M ØKOKYST delprogram Norskehavet Nord (II) Årsrapport 2017

Transkript

1 M ØKOKYST delprogram Norskehavet Nord (II) Årsrapport 2017 UTARBEIDET AV: Akvaplan-niva

2 ØKOKYST delprogram Norskehavet Nord (II) Årsrapport 2017 M-1013 KOLOFON Utførende institusjon (institusjonen er ansvarlig for rapportens innhold): Akvaplan-niva AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Roger Velvin Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Inge Synsfjell M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Roger Velvin, Guttorm Christensen, Hans-Petter Mannvik, Camilla With Fagerli, Wenche Eikrem, Anette Engesmo, August Tobiesen og Gunnar Larsen Tittel norsk og engelsk ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (II), Årsrapport 2017 ØKOKYST Sub-program Norwegian Sea North (II), Annual report 2017 Sammendrag summary ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (II) omfatter stasjoner i Skjerstadfjorden og Saltdalsfjorden. I 2017 ble det undersøkt fire hardbunnstasjoner (makroalger), to hydrografistasjoner (klorofyll a og støtteparametere) og to bløtbunnstasjoner. Den samlede tilstanden for de to vannforekomstene ble satt til "Moderat". Det foreligger ikke tidligere data fra noen av stasjonene i delprogrammet så den foreløpige klassifiseringen har ikke et tilstrekkelig datagrunnlag i henhold til veileder. ØKOKYST Sub-program The Norwegian Sea North (II) includes stations in Skjerstadfjord and Saltdalsfjord. In 2017 a full sampling program was undertaken consisting of four hard bottom fauna stations (macro algae), two hydrographic stations (chlorophyll a and supporting parameters) and two soft bottom stations The overall condition of the two water bodies was evaluated as "Moderate". There are however no previous data from any of the stations in this sub-program, so additional studies have to be carried out in order to classify the water bodies according to the guidelines in the Water Framework Directive 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, biomangfold Water Framework Directive, environmental state, nutrients, biodiversity Forsidefoto Trond Ivarjord, Akvaplan-niva

3 Forord ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (II) er en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" som gjennomføres i regi av Miljødirektoratet. Programmet har som mål å overvåke økosystemer i kyst og fjordområder, og skal avdekke hvordan disse påvirkes av tilførsler av næringssalter og organisk materiale, samt langsiktige klimaendringer. Vannforskriften med tilhørende veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann er premissleverandør for dette overvåkingsprogrammet. ØKOKYST dekker inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til Vannforskriften og danner grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under Vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: Kystovervåkingsprogrammet (KYO) ( ) og Overvåking av sukkertare langs norskekysten (KYS) ( ). ØKOKYST er utvidet etter den første programperioden ( ) og har nå i ny programperiode ( ) et større geografisk omfang og noen flere parametere med i programmet. Programmet ØKOKYST omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn og pelagisk planteplankton) og støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, TOC og kornfordeling). Støtteparameterne overvåkes ved et nettverk av stasjoner som er knyttet til den biologiske overvåkningen. Overvåkningen er rullerende, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3. år. Delprogram Norskehavet Nord (II), som består av områdene Skjerstadfjorden og Saltdalsfjorden i Fauske og Bodø kommune i Nordland, startet opp i 2017 og avsluttes i I 2017 ble det det gjennomført fullt prøvetakingsprogram som omfattet pelagisk planteplankton og biologiske undersøkelser av hardbunn og bløtbunn, inkludert alle støtteparametere knyttet til hver type overvåking. Prosjektet ledes av Akvaplan-niva med NIVA som underleverandør. Alle feltinnsamlingene er utført av personell ved begge institusjonene. SNO (Statens Naturoppsyn) har bistått med båt og personell i feltarbeidet. Tromsø, Roger Velvin / Akvaplan-niva i

4 ii

5 Innhold 1. Om Økokyst Sammendrag... 3 Summary Områdebeskrivelse Metodikk Biologiske kvalitetselementer (BKE) Makroalger Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Forekomst av alger og dyr Droppkameraundersøkelser Bløtbunnfauna Innledning Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Geometriske klasser og artssammensetning TOC Konklusjon bløtbunn Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Støtteparametere Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Årstidsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Total suspendert materiale (TSM) Fremmede arter iii

6 8. Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg Makroalger Tabeller med klassegrenser Bløtbunnsfauna Støtteparametere Hydrografi/kjemi/plankton iv

7 1. Om Økokyst Overvåkningsprogrammet "Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST)" har som mål å overvåke økosystemer i kyst og fjordområder, og skal avdekke hvordan disse påvirkes av tilførsler av næringssalter og organisk materiale, og langsiktige klimaendringer. Vannforskriften med tilhørende veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann er premissleverandør for dette overvåkingsprogrammet. ØKOKYST består av ni delprogrammer (DP) som alle er inndelt etter økoregioner, mens et nytt DP "Norskehavet Nord (III)" blir det tiende delprogrammet med oppstart i Overvåking har i de fleste av de ni DP'ene pågått siden 2013, og i enkelte DP'er har det pågått overvåking helt siden 1990 (mer informasjon om ØKOKYST finnes her). I alle delprogrammer inngår undersøkelser på hardbunn, bløtbunn og i vannmassene. I noen av delprogrammene gjøres det i tillegg undersøkelser av ålegress og plante- og dyreplankton (artssammensetning). Undersøkelsene på hardbunn og bløtbunn rullerer oftest med prøvetaking hvert tredje år. Hydrografistasjonene har vanligvis årlige gjentak. Alle delprogrammene er oppgitt i Tabell 1 1

8 Tabell 1. ØKOKYST. Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. X= undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroalger (MSMDI) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Klima Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / X X / X X / X X / X Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroalger (MSMDI) X X X Ålegress X (X) (X) (X) Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Nordsjøen Sør Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Nordsjøen Nord Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Norskehavet Sør (I) Hydrografi/kjemi X X X X Norskehavet Sør (II) Norskehavet Nord (I) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X X Nord (II) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X Nord (III) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - Norskehavet Nord II Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroevertebrater (bløtbunn) X X X 2

9 2. Sammendrag ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (II) omfatter stasjoner i Skjerstadfjorden og Saltdalsfjorden. Begge områdene ligger i region G "Norskehavet Nord" med vanntype 3 "beskyttet kyst/fjord". Stasjonene betegnes da med vanntype G3. I 2017 ble det samlet inn fullt program på fire hardbunnstasjoner (makroalger), to hydrografistasjoner (klorofyll a og støtteparametere) og to bløtbunnstasjoner (Tabell 2 og Figur 1). Den samlede tilstanden for de to vannforekomstene ble satt til "Moderat". Årsaken til dette var nivåene av klorofyll a for begge stasjoner og at enkelte av støtteparameterne i VT82 Setså kom i tilstandsklasse "Moderat" som følge av nitrat og siktedyp. Bløtbunnundersøkelsen viste at ingen av sedimentene var belastet med organisk karbon, og lå i tilstandsklasse I og II. Det ble ikke funnet belastningseffekter i bløtbunnsamfunnene. Økologisk tilstandsklassifisering ga klasse II "God" for BT140 Alvenes og klasse I "Svært god" for BT141 Setså. Hardbunnundersøkelser av fjæresonen og sjøsonen viste friske fjæresamfunn og fjæreindeksen viste "God" tilstand ved alle stasjonene. Forhøyet forekomst av grønnalger ga negativt utslag for delparameterene "sum forekomst grønnalger" som viste "Moderat" tilstand ved tre av stasjonene (HT188, HT191 og HT190). Forhøyet forekomst av grønnalger kan i noen tilfeller antyde et overskudd av næringssalter, men sett i sammenheng med de andre parameterverdiene, tyder det ikke på at næringskonsentrasjonen på stasjonene er over det normale. Per i dag finnes det ikke gyldige klassegrenser for RSLA/RSL i økoregion Norskehavet Nord og resultatene må derfor betraktes som indikerende. Det foreligger ikke tidligere data fra noen av stasjonene i delprogram Norskehavet Nord (II) så den foreløpige klassifiseringen har ikke et tilstrekkelig datagrunnlag i henhold til veileder. 3

10 Summary ØKOKYST sub-program The Norwegian Sea North (II) includes stations in Skjerstadfjord and Saltdalsfjord, both areas are in region G with water type 3, "protected coast/fjord". The stations cover water type G3. In 2017 a full sampling program was undertaken consisting of four hard bottom fauna stations (macro algae), two hydrographic stations (chlorophyll a and supporting parameters) and two soft bottom stations (Tabell 2 and Figur 1). The overall condition of the two water bodies was evaluated as "Moderate" The reasons for this were the elevated levels of chlorophyll a for both stations, and that some of the supporting parameters such as nitrate and secci depth at the VT82 Setså station, corresponded to "Moderate" class. The soft bottom study showed that none of the sediments had elevated levels of organic carbon and were in classes I or II. The soft bottom fauna did not show any sign of being effected by nutrients. The ecological classification of the soft bottom fauna was class II "Good" for BT140 Alvenes, and class I "Very good" for BT141 Setså. Intertidal hard bottom surveys indicated "Good" conditions at all stations. The occurrence of elevated levels of green algae negatively affected the sub-parameter 'sum incidence green algae'. This showed "Moderate" state at three of the stations (HT188, HT191 and HT190). Increased occurrence of green algae may, in some cases, indicate elevated levels of nutrients. However, in relation to the values of the other parameters, there was no indication that the nutritional concentration at the stations is above normal. As of today, there are no valid class limits for RSLA/RSL in the island region North Sea North, and the results must therefore be considered as indicative. The preliminary conclusion is that the conditions in the water bodies that were examined can be considered as "Moderate". There are however no previous data from any of the stations in the Norwegian Sea North II sub-program, so additional studies have to be carried out in order to classify the water bodies according to the guidelines in the Water Framework Directive. Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Norskehavet Nord II. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqrverdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering eller at grenseverdier mangler for området og /eller vanntypen. Vannforekomst Vanntype Samlet tilstand Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement Tilstandsklasser Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparametere I. Svært god MSMDI/RSLA/RSL neqr) Chl a II. God Skjærstadfjorden G3 III HT188, HT189 BT140 VT81 VT81 III. Moderat Saltdalsfjorden G3 III HT190, HT191 BT141 VT82 VT82 IV. Dårlig V. Svært dårlig 4

11 Figur 1. Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere per stasjon i delprogram Norskehavet Nord II.. Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere per stasjon i delprogram XX. Skraverte symboler betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. 5

12 3. Områdebeskrivelse ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (II) omfatter stasjoner i Skjerstadfjorden og Saltdalsfjorden. Begge områdene ligger i region G med vanntype 3 "beskyttet kyst/fjord" (Figur 2 ). Stasjonene betegnes da med vanntype G3 (Tabell 3). En oversikt over stasjonene med koordinater, dyp og type undersøkelse er gitt Tabell 4. Vannområde Skjerstadfjorden omfatter et landareal på totalt 7896 km 2. Av registrerte vannforekomster utgjør elver og bekkefelt ca km, innsjøer ca. 185 km 2, grunnvann ca. 17,5 km 2 og Kystvann ca. 815 km 2. Vannområdet berører kommunene Bodø, Fauske og Saltdal. Området strekker seg fra Saltfjellet og Junkerdalen i sør til Kjerringøy i nord, Sulitjelma i øst og Bodø og Bliksvær i vest. Dette vannområdet omfatter vassdrag som har sitt utløp i Skjerstadjorden og Mistfjorden. Figur 2. Oversikt over økoregioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2013 rev 15: Klassifisering av miljøtilstand i vann). 6

13 Tabell 3. Vanntyper i økoregion Norskehavet Nord. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10 m av vannsøylen. (Kilde: Tabell 3.9 i Veileder 02:2013-rev15: Klassifisering av miljøtilstand i vann). Vanntyper Tidevann (m) Dyp (m) Saltholdighet (øvre 10m) Bølgeeksponering Vertikal miksing Oppholdstid i bunnvann Strømhastighet (knop) G1- Åpen eksponert kyst < 1 > 30 > 30 Høy Blandet Dager 1-3 G2- Moderat eksponert < 1 > 30 > 30 Moderat Blandet Dager 1-3 G3- Beskyttet kyst/fjord < 1 > 30 > 30 Beskyttet Delvis blandet Dager til uker < 1-3 G4- Ferskvannspåvirket beskyttet fjord < 1 > Beskyttet Delvis blandet Dager til uker < 1-3 G5- Sterkt ferskvannspåvirket < 1 > < Beskyttet Lagdelt Dager til uker < 1-3 G6- Naturlig oksygenfattig fjord < 1 > < 30 Ubestemt Beskyttet Lagdelt Måneder til år < 1 G7- Strømrike sund < 1 > < 30 Ubestemt Ubestemt Blandet < Dag > 3 G8- Særegne vannforekomster < 1 > < 30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Tabell 4. Stasjoner i ØKOKYST delprogram Norskehavet Nord (II). Frekvens viser antall prøvetakinger i 2017-programmet. St nr Stasjonsnavn Område Vanntype Prøvedyp/ stasjonsdyp (m) Frekvens POS: N (WGS84) POS: Ø (WGS84) HT188 Skomakerodden Skjærstadfjorden G3 Hardbunn- 1 67, ,0230 HT189 Alvnestangen Skjærstadfjorden G3 Hardbunn- 1 67, ,0374 HT190 Stamnesskjeret Saltdalsfjorden G3 Hardbunn- 1 67, ,4434 HT191 Stornesodden Saltdalsfjorden G3 Hardbunn- 1 67, ,3951 BT140 Alvenes Skjærstadfjorden G , ,9770 BT141 Setså Saltdalsfjorden G , ,4461 VT81 Alvenes Skjærstadfjorden G (jannov) 67, ,9770 VT82 Setså Saltdalsfjorden G (jannov) 67, ,4461 7

14 4. Metodikk Bløtbunnanalysene (fauna, TOC og kornfordeling) er utført ved Akvaplan-nivas akkrediterte laboratorium etter nasjonale og internasjonale standarder. Analyser av næringssalter, klorofyll a, planteplankton og hardbunn er gjennomført ved NIVAs akkrediterte laboratorium. En oversikt over metodene som er benyttet i ØKOKYST 2017 er gitt i Tabell 5. Tabell 5. Metodikk og parametere som inngår for biologiske kvalitetselement (hardbunn og bløtbunn) i programmet. Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk prøvetaking Makroalger Fjæreindeks med mengde Taxa: % NS-EN ISO (RSLA) og uten mengde (RSL), dekning 2007 inkl droppkamera. Veileder 02:2013 revidert 2015 Metodikk analyser Frekvens Matriks (per prøvetak ingsår) Veileder 02: Fjæresone revidert 2015 Komboindeks: Nedre meter M-788, samt M-788, samt 1 Hardbunn 0- voksegrense og kvantifisering dokument fra dokument fra 30m av trådformede påvekstalger MDir MDir med droppkamera Nedre Voksegrense MSMDI meter NS-EN ISO Metodikk analyser (dykking) + sedimentdekning (utvalgte 2007 arter) Veileder 02:2013 % dekning revidert 2015 Transekt 0- sediment M m Bløtbunnfauna Faunaindekser og Taxa NS-EN ISO Veileder 02:2013 Bløtbunn Artssammensetning 16665:2014 revidert x 0,1m 2 Støtteparametre (bløtbunnfauna) 1 Individtetthet Individer Jowett ,1 og 0,4 m 2-1 Kornstørrelse / andel pelitt (% <63µm) - TOC innhold mg/g Veileder 02:2013 revidert

15 Makroalger Fire hardbunnstasjoner ble undersøkt i august På stasjonene ble det foretatt registrering av makroskopiske (>1 mm) alger og dyr i fjæresonen og ned til øvre del av sjøsonen i henhold til retningslinjer beskrevet i Veilederen (02: rev 2015). Undersøkelsen ble utført ved snorkling. Ved hver stasjon ble 10 meter av strandlinjen undersøkt. Fastsittende makroalger og fastsittende/langsomt bevegelige dyr ble mengdebestemt etter en semikvantitativ 6-delt skala basert på organismenes forekomst/prosentvise dekningsgrad: 1 = enkeltfunn 2 = spredt forekomst (>0 10 %) 3 = frekvent forekomst (10 25 %) 4 = vanlig forekomst (25 50 %) 5 = betydelig forekomst (50 75 %) 6 = dominerende forekomst ( %) De organismene som ikke kunne identifiseres i felt ble senere undersøkt under lupe/mikroskop. Stasjonenes fysiske karakteristika (habitattyper og nøkkelarter med f. eks stor utbredelse eller beiteeffekt) ble registrert på et skjema for verdisetting av fjæra iht. Veileder 02: rev Det ble tatt oversiktsbilder av alle stasjoner og i tillegg ble karakteristiske trekk ved fjæresonen dokumentert med undervannsfoto. Det kan forekomme misforhold mellom den økologiske tilstanden i fjæresonen og de biologiske forholdene dypere i sjøsonen som ikke fremkommer av fjæresoneundersøkelser. En ny todelt kombinasjonsindeks for makroalger er derfor under utvikling hvor droppkameraundersøkelser av sjøsonen benyttes som et supplement til fjæresoneundersøkelser (RSL/RSLA) for å kunne avdekke biologiske forhold og eventuelle tilstandsendringer nedenfor fjæresonen. Undersøkelsesmetoden ble testet ut på hardbunnstasjonene under årets ØKOKYST-program. Ved hver stasjon ble det utført registreringer langs droppkameratransekter innenfor en 200 meter radius av fjæresonestasjonen. Droppkameraundersøkelsene ble utført med tre replikate transekter på hver stasjon. Startpunktet for transektene ble lagt til et dyp større enn nedre voksegrense for opprette rødalger (>30 meter) gitt at det var tilstrekkelig dyp i nærheten av fjæresonestasjonen. I transektene ble følgende 3 parametere undersøkt: 1. Nedre voksedyp for stortare 2. Nedre voksedyp for opprette rødalger 3. Dybdeutbredelse av masseforekomster (> 50 % dekning) av trådformede alger Det ble tatt GPS-posisjon i start- og stopp-punkt for hvert transekt og ved observasjoner som ble registrert underveis. Bunnsubstrat, helningsgrad og dominerende organismegrupper ble notert underveis i transektet i den grad forholdene tillot det. Opptak fra transektene ble lagret for dokumentasjon, som grunnlag for klassifisering og videreutvikling av kombinasjonsindeksen. Bløtbunnfauna Det ble tatt bløtbunnprøver fra en stasjon i Skjærstadfjorden og en stasjon i Saltdalsfjorden. Prøvetakingen ble gjennomfør 20. juni Ingen av disse stasjonene er undersøkt tidligere. Det ble samlet inn fire prøver per stasjon for faunaanalyser og en prøve for analyser av TOC og kornfordeling. Prøvene ble tatt med grabb av typen van Veen (0,1 m 2 ) og siktet gjennom 1 mm sikt i felt. Restmaterialet 9

16 ble lagt i plastbøtter og konservert med formalin. Prøvene ble opparbeidet og analysert iht. til akkrediterte metoder hos Akvaplan-niva. Vannkvalitet Det ble gjennomført månedlig prøvetaking i perioden februar til desember for analyser av planteplankton, klorofyll a og næringssalter på en stasjon i vannområde Skjærstadfjorden (VT81 Alvenes) og en stasjon i vannområde Saltdalsfjorden (VT82 Setså). Det ble i tillegg gjennomført en ekstra prøvetakingsrunde i april. Prøvetakingen ble lagt opp slik tidsintervallene ble mest mulig jevnt fordelt. Analyseparametere, innsamlingsdyp og innsamlingsmetode er beskrevet i Tabell 6. Vannprøvene ble samlet inn med en 5 liter Ruttner håndholdt vannhenter montert på 6 mm nylontråd. Vannprøvetakeren ble senket kontrollert vertikalt ned til ønsket dyp og slipplodd ble så sluppet for å utløse vannhenteren. Prøvene ble fordelt på de ulike flaskene om bord i båten eller straks etter ankomst land og konservert umiddelbart. Det ble benyttet CTDO sonde fra SAIV AS modell SD204 påmontert Rinko oksygensensor. Sonden ble senket sakte ned til bunnen for så å bli halt opp med en hastighet på omlag en meter per sekund. Sonden ble lest ut etter endt feltarbeid og dataene lagret i Akvaplan-niva sin database. Siktedyp ble målt med en Secci-skive med en diameter på 25 cm. Maks siktedyp ble notert samt farge ved halve siktedyp. 1 til 2 liter vann ble filtrert til klorofyll a på GFF-filter. Filtrene ble pakket i folie og så i strip-pose for straks å bli frosset ned. Stasjonsnummer og vannvolum ble notert både på filterskjema og direkte på prøveemballasjen. Planteplanktonanalysene har blitt gjort på håvtrekk (maskevidde 10 µm) og vannprøver fiksert i Lugols løsning. Vannprøvene er samlet på 5 m og håvtrekket er et vertikalt trekk fra 30-0 meters dyp. Artene har blitt identifisert i lysmikroskop (Throndsen et al. 2003, Tomas 1996, Jensen & Moestrup 1998, Thomsen 1992, Berard-Terriault et al. 1999, Hoppenrath et al. 2009) og kvantifisert i henhold til Utermöhls metode (Utermöhl 1958), som beskrevet i NS-EN 15972:2011. Biovolum for hver art ble beregnet i henhold til HELCOM 2006 (Olenina et al. 2006) og omregnet til karbonverdier i henhold til Menden-Deuer & Lessards metode. (Menden-Deuer & Lessards 2000). Det gir en beregnet algekarbonbiomasse for hvert takson som identifiseres. Som taksonomisk referanse er brukt. Vannprøver ble sendt til NIVA straks etter endt feltarbeid. Filter ble sendt med ekspress over natt pakket inn i frosne kjøleelementer. Analyser av de vannkjemiske parameterne og klorofyll a ble gjennomført av NIVA etter metodikk beskrevet i Tabell 7. 10

17 Tabell 6. Analyseparametere, innsamlingsdyp og innsamlingsmetode for prøver for planteplankton, hydrografi og støtteparametere i programmet. Analyseparametere: Dybde Metode Temperaturforhold Bunn til overflate CTDO Salinitet Bunn til overflate CTDO Oppløst oksygen Bunn til overflate CTDO Siktedyp Største dyp Secchi-skive Næringssaltforhold Total fosfor (Tot-P) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Fosfat (PO4-P) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Total nitrogen (Tot-N) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Nitrat + Nitritt (NO3+NO2-N) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Ammonium (NH4-N) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Silikat 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter (SiO3-Si) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Turbiditet 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Planteplankton Klorofyll a 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Artssammensetning 5 meter og vertikaltrekk håv Vannhenter og håv 11

18 Tabell 7. Metodikk og parametere som inngår for undersøkelser i vannmassene, hydrografi og støtteparametere i programmet. Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Metodikk Frekvens (per Måletids- Matriks prøvetaking analyser prøvetakingsår)* punkt Temperaturforhold Temperatur C In situ NS Månedlig Salinitet Salinitet In situ NS Månedlig Oksygenforhold Næringssaltforhold Oppløst NS-ISO 5813/ evt. ml O2/l In situ 12 Månedlig oksygen sensor Total fosfor (Tot-P) Fosfat (PO4- P) Total nitrogen (Tot-N) Nitrat + Nitritt (NO3+NO2-N) Ammonium (NH4-N) Silikat (SiO3-Si) µg P/l µg P/l OSPAR (JAMP guidelines) NS-EN ISO 6878 NS-EN ISO Månedlig Månedlig µg N/l NS-EN ISO Månedlig µg N/l / NS-ISO :1992 NS-EN ISO Månedlig NS-EN ISO µg N/l Månedlig Jamp Eutrophication µg Si/l Monitoring 12 Månedlig Guidelines: Nutrients Siktedyp Siktedyp Meter Sikteskive 12 Månedlig Vannmasse: ICES standarddyp (se kapitel 6) Turbiditet TSM In situ NS-EN ISO Månedlig FluorometriskJa mp Eutrophication Planktonalger Klorofyll a µg/l eller mg/m3 Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in 12 Månedlig 0, 5, 10, 20 og 30 m water, NS4766,NS4767, ISO10260:1992 Artssammen- setning Taxa NS-EN 15972:2011 NS-EN 15972: Månedlig 1 dyp (5m) 12

19 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) 5.1 Makroalger Makroalger er synlige, fastsittende alger som vokser på fast substrat eller på andre alger eller dyr. De har ikke mulighet for å forflytte seg dersom tilstanden skulle bli dårligere og er derfor gode indikatorer på forholdene de lever under. Fastsittende alger vokser på steder hvor miljøforholdene tillater det og der de klarer seg i konkurranse med andre arter. De finnes i soner fra øvre del av fjæresonen og ned til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, bølgeeksponering, strøm og næringstilgang. Økning i konsentrasjonen av næringssaltene nitrat, nitritt og fosfor påvirker algeveksten og artssammensetning i fjordens algesamfunn. En situasjon med overgjødsling kan dermed føre til at hurtigvoksende trådformede alger, som raskt kan ta opp og utnytte næringssalter til vekst, får større utbredelse på bekostning av flerårige alger (Moy & Christie 2012). Økt mengde partikler i vannet gjør dessuten lysforholdene dårligere slik at alger ikke kan vokse like dypt som i klart vann. Høy tilførsel av organisk materiale og partikler som sedimenterer på bunnen vil hindre alger i å bunnslå og spire. Miljøforholdene ligger til grunn for beregningen av indekser og for å klassifisere økologisk tilstand (Veileder 02:2013 rev 2015). For makroalger har vi per i dag to indekser (Fjæresamfunn RSLA/RSL og Nedre voksegrenseindeksen MSMDI) som benyttes i forskjellige regioner og vanntyper (Veileder 02:2013 rev 2015) samt kombinasjonsindeksen (komboindeksen) som per i dag er under utvikling og ikke er tatt inn i klassifiseringen av tilstand. Nedre voksegrense indeksen er foreløpig kun godkjent i Skagerrak, mens fjæreindeksen er godkjent i enkelte vanntyper fra Korsfjorden ved Bergen til Polarsirkelen i Nordland. Det pågår arbeid med utvikling av artslister og klassegrenser for økoregion Norskehavet Nord men per i dag finnes ikke godkjente klassegrenser for RSL/RSLA. Vi har beregnet indeksverdier for fjæresamfunn ved å benytte klassegrenser godkjent for økoregion Norskehavet Sør. Resultatene blir indikerende og det kan ikke trekkes konklusjoner om tilstand basert på klassegrenser for andre økoregioner Klassegrenser og EQR-verdier Fjæreindeksen, RSLA/RSL (Reduced Species List with Abundance/Reduced Species List), baseres på en multimetrisk indeks som inneholder informasjon om antall arter som forekommer i fjæra, forhold mellom grupper og typer av arter, samt en normalisering av artsrikheten mot fjæras fysiske egenskaper ved hjelp av en normaliseringfaktor (fjærepotensialet). Normaliseringen gjøres ut fra kunnskapen om at det på stasjoner med glatt fjell kan forventes å finne få arter, mens det på stasjoner med f.eks. oppsprukket fjell, store steiner osv. er et høyere habitatmangfold og kan forventes et høyt artsantall (Veileder 02: rev 2015). Det er utviklet forskjellige klassegrenser for indeksene avhengig av vanntype. For RSLA er det utarbeidet klassegrenser og artslister for bruk i vanntypene 1 (Åpen eksponert kyst), 2 (Moderat eksponert kyst/fjord) og 3 (Beskyttet kyst/fjord). Her inngår også abundans, som defineres som prosent dekningsgrad eller forekomst etter en semikvantitativ skala. I ferskvannspåvirkete fjorder gjelder foreløpig en eldre indeks, RSL, med noen andre klassegrenser og artslister i vanntypene 4 (Ferskvannspåvirket beskyttet fjord) og 5 (Sterkt ferskvannspåvirket fjord). Artenes dekningsgrad inngår ikke som parameter i RSL indeksen. (Veileder 02: rev 2015). Prosedyren for å beregne tilstand på en stasjon går ut på å beregne EQR (Ecological Quality Ratio) for flere parametere, som til slutt går inn i en samlet neqr (normalised Ecological Quality Ratio) for 13

20 stasjonen. EQR og neqr-verdier beregnes etter en gitt metode og varierer fra 0 (svært dårlig) til 1 (svært god). For å tilfredsstille kravene i vannforskriften må det oppnås en neqr over 0,6 (grenseverdien mellom god og moderat tilstand) Klassifiserte resultater Stasjonene i Skjerstad- og Saltdalfjorden har ikke inngått i tidligere ØKOKYST-program og ble første gang undersøkt i Fjæreindeksen for fire hardbunnsstasjoner (HT189 Alvnestangen, HT188 Skomakerodden, HT191 Stornesodden og HT190 Stamnesskjeret) viste alle "God" tilstand (Tabell 8). HT189 Alvnestangen Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,77 som tilsier «God» tilstand på stasjonen (Tabell 8). EQR-verdien for alle parameterne tilsier "God" eller "Svært god" tilstand. HT188 Skomakerodden Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,69 som tilsier "God" tilstand på stasjonen (Tabell 8). EQR-verdien for de fleste parameterne tilsier "God" eller "Svært god" tilstand. Det ble registrert få rødalger (3 arter), men EQR-verdien for prosentandel rødalger var 0,74 som tilsier "God" tilstand. Parameteren "sum antall alger" hadde en EQR-verdi på 0,55, som tilsier "Moderat" tilstand. Parameterne "prosentandel grønnalger" og "sum forekomst grønnalger" hadde EQR-verdier på hhv. 0,46 og 0,58, som tilsier "Moderat" tilstand. HT191 Stornesodden Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,73 som tilsier "God" tilstand på stasjonen (Tabell 8). EQR-verdien for de fleste parameterne tilsier "God" eller "Svært god" tilstand. Det ble registrert relativt få rødalgearter (5 arter) og EQR-verdien for parameteren prosentandel rødalger var 0,52, som tilsier "Moderat" tilstand. Det ble registrert vanlige forekomster av grønnalgene vanlig tarmgrønske (Ulva intestinalis) og stor grønndott (Acrosiphonia arcta). EQR-verdien for parameteren «sum forekomst grønnalger» var 0,46, som tilsier "Moderat" tilstand. HT190 Stamnesskjeret Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,74 som tilsier "God" tilstand på stasjonen (Tabell 8). EQR-verdien for de fleste parameterne tilsier "God" eller "Svært god" tilstand. Det ble registrert betydelig forekomst av vanlig grønndusk (Cladophora rupestris) og frekvent forekomst av vanlig tarmgrønske (U. intestinalis). EQR-verdien for parameteren "sum forekomst grønnalger" var 0,52, som tilsier "Moderat" tilstand. 14

21 Tabell 8. RSLA/RSL-indeks for makroalger i fjæresonen i 2017 (veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann). Det finnes per i dag (mars 2018) ingen godkjente klassegrenser for RSLA/RSL i økoregion Norskehavet Nord. Det er her benyttet klassegrensene for økoregion Norskehavet Sør for beregning av RSLA/RSL, resultatene blir derfor indikerende og neqr-verdier er derfor skravert. Stasjonsnummer og navn År Sum antall alger EQR % andel sum sum % andel forhold % andel % andel opportuni forekomst forekomst rødalger ESG1/EGS2 grønnalger brunalger ster grønlager brunalger neqr HT189 I. Svært ,61 0,71 0,85 0,82 0,81 0,68 0,86 0,82 0,77 Alvnestangen god HT188 Skomakerodden ,55 0,74 0,80 0,46 0,70 0,58 0,84 0,83 0,69 II. God HT191 Stornesodden ,66 0,52 0,73 0,89 0,87 0,46 0,85 0,88 0,73 III. Moderat HT190 Stamnesskjeret ,64 0,78 0,80 0,83 0,72 0,52 0,83 0,81 0,74 IV. Dårlig Tilstandsklasser V. Svært dårlig Forekomst av alger og dyr Det ble registrert totalt 36 taxa makroalger (10 rød-, 20 brun- og 6 grønnalger) og 19 taxa dyr på de fire undersøkte fjæresonestasjonene i Skjerstad- og Saltdalfjorden (Figur 3). Registreringer av juvenile former av arter, hvor voksne individer også ble observert, er ikke regnet som eget taxa (f. eks Fucus sp. juvenil). Eggmasser er ikke registrert som eget taxa. Det ble registrert flest algetaxa (25 taxa) på stasjon HT191, som er stasjonen som ligger ytterst i Saltdalfjorden/innerst i Skjerstadfjorden. Det ble registrert færrest algetaxa (16 taxa) på stasjon HT188, som ligger ytterst, på sørsiden, av Skjerstadfjorden. Det ble registrert flest dyretaxa (13 taxa) på stasjon HT188. Det ble registrert færrest dyretaxa (3 taxa) på stasjon HT190, den innerste stasjonen i Saltdalfjorden. En fullstendig artsliste er gitt i vedlegg (Tabell 20). 15

22 Figur 3. Forekomst av makroalger og bentiske dyr på fjæresonestasjonene undersøkt i Skjerstad- og Saltdalfjorden i Stolpene er delt opp i rødalger (rød), brunalger (brun), grønnalger (grønn) og dyr (grå). Tallene i midten av stolpene viser antall arter/taxa registrert innen hver gruppe. Videre følger en kort beskrivelse av de fire stasjonene som ble undersøkt i HT189 Alvnestangen Stasjonen er vest-sørvestvendt, ligger like utenfor Klungsetvika i vanntype «G3 Beskyttet kyst/fjord». Stasjonen består av oppsprukket fjell på skrånende bunn (Figur 4 a). Totalt ble det registrert 19 algetaxa (7 rød-, 9 brun- og 3 grønnalger) og 12 dyretaxa på stasjonen. I sprutsonen var det vanlig forekomst av sauetang (Pelvetia canaliculata). I øvrig fjære ble det registrert dominerende forekomst av grisetang (Ascophyllum nodosum) og spiraltang (Fucus spiralis) og vanlig forekomst av blæretang (Fucus vesiculosus). Det ble registrert et enkeltfunn av stortare (Laminaria hyperborea) nederst i fjæresonen. Det var dominerende forekomster av blåskjell (Mytilus edulis) og vanlige forekomster av fjærerur (Semibalanus balanoides) (Figur 4 b) HT188 Skomakerodden Stasjonen er nordvendt, ligger like utenfor Misværfjorden i vanntype «G3 Beskyttet kyst/fjord». Stasjonen består av glatt skrånende fjell (Figur 4 c). Totalt ble det registrert 16 algetaxa (3 rød-, 9 brun- og 4 grønnalger) og 13 dyretaxa på stasjonen. Det var dominerende med grisetang (A. nodosum) og sagtang (Fucus serratus), vanlige forekomster av spiraltang (F. spiralis) og frekvent forekomst av blæretang (F. vesiculosus) på stasjonen. Det var også frekvente forekomster av perlesli (Pylaiella littoralis). Det ble registrert betydelige forekomster av blåskjell (M. edulis) og vanlig forekomster av fjærerur (S. balanoides) (Figur 4 d). 16

23 Figur 4. a. Oversiktsbilde av stasjon HT189 Alvnestangen. b. Grisetang (A. nodosum) (grønn pil), sagtang (F. serratus) (blå pil), blåskjell (M. edulis) (gul pil) og vanlig tarmgrønske (U. intestinalis) (rød pil) i fjæresonen på stasjon HT189. c. Oversiktsbilde av stasjon HT188 Skomakerodden. d. Grisetang (A. nodosum) (grønn pil), blåskjell (M. edulis) (rød pil), purpursnegl (Nucella lapillus) (blå pil), stor grønndott (A. arcta) (svart pil) og perlesli (P. littoralis) (gul pil) i fjæresonen på stasjon HT188. HT191 Stornesodden Stasjonen er sørvestvendt, ligger innerst, på nordsiden, av Skjerstadfjorden i vanntype «G3 Beskyttet kyst/fjord». Stasjonen består av oppsprukket, skrånende fjell (Figur 5 a). Totalt ble det registrert 25 algetaxa (5 rød-, 17 brun- og 3 grønnalger) og 7 dyretaxa på stasjonen. I sprutsonen var det frekvente forekomster av sauetang. I resten av fjæra var det dominerende med grisetang og frekvente forekomster av spiraltang, blæretang og sagtang. Det ble også registrert vanlig forekomst av juvenil tang (Fucus sp.); juvenil tang ble ikke regnet som eget taxa i beregning av antall taxa på stasjonen. Juvenil sukkertare (Saccharina latissima) ble registrert i spredte forekomster. Det var vanlig forekomster av brune trådformete alger som sli (Ectocarpus sp.) og perlesli (P. littoralis), den bladformete rødalgen søl (Palmaria palmata) og grønnalgene vanlig tarmgrønske (U. intestinalis) og stor grønndott (A. arcta) (Figur 5 b). Blåskjell (M. edulis) ble registrert i dominerende forekomster (Figur 5 b). 17

24 HT190 Stamnesskjeret Stasjonen er vestvendt, ligger på østsiden av Saltdalsfjorden i vanntype "G3 Beskyttet kyst/fjord». Stasjonen består av bratt skrånende oppsprukket fjell (c). Totalt ble det registrert 19 algetaxa (7 rød-, 9 brun- og 3 grønnalger) og 3 dyretaxa på stasjonen. I sprutsonen var det vanlige forekomster av sauetang (P. canaliculata). I øvrig fjære dominerende forekomster av grisetang (A. nodosum), betydelig forekomst av spiraltang (F. spiralis) og vanlig forekomst av blæretang (F. vesiculosus). Det ble også registrert betydelig forekomst av vanlig grønndusk (C. rupestris) og frekvent forekomst av vanlig tarmgrønske (U. intestinalis) ((Figur 5 d). Blåskjell (M. edulis) ble registrert i dominerende forekomster ((Figur 5 e). Figur 5. a. Oversiktsbilde av stasjon HT191 Stornesodden. Statens Naturoppsyn sin båt i bakgrunnen. b. Grisetang (A. nodosum) (grønn pil), sagtang (F. serratus) (rød pil), stor grønndott (A. arcta) (gul pil) og blåskjell (M. edulis) (blå pil) i fjæresonen på stasjon HT191. c. Oversiktsbilde av stasjon HT190 Stamnesskjeret. Statens Naturoppsyn sin båt i bakgrunnen. d. Vanlig grønndusk (C. rupestris) og liten grønndott (S. aeruginosa) (blå pil), krusflik (Chondrus crispus) (rød pil) og vanlig tarmgrønske (U. intestinalis) (gul pil) i fjæresonen på stasjon HT190. e. Blåskjell i (M. edulis) fjæresonen på stasjon HT Droppkameraundersøkelser Undersøkelser hvor tilstandsklassifisering av lokaliteter gjøres på bakgrunn av fjæresoneundersøkelser (RSL/RSLA) har vist at indeksen kan klassifisere bedre tilstand på lokaliteten enn de biologiske forholdene litt dypere i sjøsonen tilsier. I 2017 ble det lansert ett forslag om en ny klassifiseringsindeks for makroalger, komboindeksen, (beskrevet i rapport M-788). Komboindeksen gjelder for påvirkningstypen eutrofi, og baserer seg på registreringer i fjæresonen i kombinasjon med enkle registreringer i sjøsonen 18

25 med droppkamera. Siden dette er en ny indeks som ikke er utprøvd i stor grad ennå, er det besluttet at den ikke skal tas inn i klassifiseringssystemet, men først prøves ut gjennom Miljødirektoratets overvåkingsprogram ØKOKYST. Under årets overvåking ble feltmetodikken med droppkameraregistreringer utprøvd og vurdert på bakgrunn av resultatene feltobservasjonene gav. Komboindeksen er ikke beregnet og det er ikke foretatt tilstandsvurderinger basert på den foreslåtte indeksen. Droppkameraundersøkelser ble gjennomført ved delprogrammets hardbunnstasjoner og det ble foretatt tre replikate transektregistreringer i tilknytning til hver enkelt stasjon. Transektene ble etablert innenfor 200 meter radius fra stasjonskoordinatet. En oppsummering av feltobservasjoner og vurdering av feltmetodikken er gitt nedenfor samt betraktninger om tilstanden i sjøsonen på stasjonene basert på observasjonene som ble gjort, uavhengig av indekser. Data/registreringer som presenteres i rapporten baseres på observasjoner og registreringer foretatt i felt. Feltobservasjoner er oppsummert i vedlegg. Feltmetodikk for komboindeksen er beskrevet her: Feltmetodikken for komboindeksen sier at følgende tre parametere fra sjøsonen skal registreres i den grad de er synlige/tilstede i transektene: 1. nedre voksedyp for stortare (Laminaria hyperborea) 2. nedre voksedyp for opprette rødalger 3. dybdeutstrekning/dybdeomfang av eventuelle masseforekomster av trådformete alger. Stortare er relativ enkel å bestemme fra videotransekter da plantene er store og skiller seg fra sukkertare både i bladstruktur og med en opprett vokseform. Det ble kun gjort en enkelt observasjon av stortare fra droppkameraundersøkelsene i undersøkelsesområdet på 1 meters dyp (stasjon HT191 Stornesodden). Fravær av stortare kan skyldes naturgitte forhold på stasjonen. De fire stasjonene som inngår i delprogrammet Norskehavet Nord II er alle lokalisert i vanntype "G3 - Beskyttet kyst/fjord" mens stortare er best tilpasset, og har størst utbredelse, på moderat eksponert til åpen eksponert kyst. Opprette rødalger kan være utfordrende å identifisere fra droppkamera-registreringer. Det kan være vanskelig å skille rødalger fra hydroider og det kan også være vanskelig å skille fastsittende alger fra løstliggende materiale. Lokalitetenes fysiske egenskaper har betydning for stedets egnethet for makroalgevegetasjon og dermed algenes nedre voksedyp og forekomst. Substrat og helningsgrad er elementer som kan regulere algevekst. I metodebeskrivelsen for komboindeksen presiseres det at stasjonene bør skråne jevnt ned til (og forbi) nedre mulige voksegrense for alger (minimum 30 m). Dersom undersøkelseslokaliteten består av bratte fjellvegger med overheng vil lysforholdene være dårlige og tilgjengelig substrat vil gjerne koloniseres av fastsittende fauna som er bedre tilpasset forholdene og utkonkurrerer algene. I slike tilfeller vil ikke makroalgenes ekte voksegrenser kunne registreres og dataene vil således være upålitelige. Erfaringsmessig er det også praktisk vanskelig å styre droppkameraet og få gode videotransekt langs bratte fjellvegger. Det er særlig stasjonene HT188 Skomakerodden, HT191 Stornesodden og HT190 Stamnesskjæret som er spesielt bratte i undersøkelsesområdet. Helningen langs transektene på disse tre stasjonene varierer fra grader. Det lot seg imidlertid gjøre å registrere nedre voksegrense for opprette rødalger ved alle de fire stasjonene og nedre voksedyp for rødalgene utgjorde minst 30 meter på lokalitetene (Vedlegg Tabell 21). 19

26 Den siste parameteren som inngår i komboindeksen refererer til dybdeomfang av masseforekomster av trådformete alger. I rapport M-788 (Gundersen m. fl. 2017) defineres masseforekomst av trådalger som forekomster der dekningsgraden av trådformede alger utgjør >50%. Her vil subjektive vurderinger ligge til grunn, både med hensyn til forekomst og med hensyn til hvilke alger som faller inn under kategorien trådformede alger. Det kan være vanskelig å skille de typiske opportunistene (grønn- og brunalger) fra enkelte rødalger som kan opptre i høye forekomster. Rødalgen Ceramium spp. karakteriseres for eksempel ikke som en opportunist i fjæreindeksen, men finnes ofte i masseforekomster. Betydelige masseforekomster av trådalger ble kun observert ved stasjon HT188 Skomakerodden og utbredelsen av trådalgene var begrenset til dybdeintervallet mellom 4 og 1 meters dyp. Det ble tatt videoopptak under droppkameraregistreringene. For å kvalitetssikre dataregistreringer samt registrere parametere som av ulike årsaker ikke lar seg avlese i felt, bør opptak gjennomgås i etterkant. Behov for gjennomgang av videomateriale vil variere mellom stasjoner og transekter, men erfaring fra årets feltarbeid tilsier at med flere oppgaver som håndteres underveis i registreringene (slik som føring av båt og kamera, GPS-registrering og notering av observasjoner) vil det være nødvendig å kvalitetssikre observasjonene i etterkant før komboindeksen beregnes. Under avspilling av opptakene har man fordelen av å kunne stoppe filmen, evt. gå tilbake for å notere det man ikke får med seg i felt og man kan fryse bildet og dvele lengre ved organismer man ikke umiddelbart klarer å bestemme. Droppkameraundersøkelsene som ble utført i 2017 ble gjennomført under gode vær- og bølgeforhold. Forhold som bølger, regn eller sterk sol under undersøkelsene kan imidlertid vanskeliggjøre videoobservasjoner i felt og gi økt behov for etterarbeid med videomaterialet. 20

27 5.2 Bløtbunnfauna Innledning Bløtbunnfauna er i denne sammenheng marine makroevertebrater (virvelløse dyr) større enn 1 mm, som lever på eller i sedimentet på havbunnen. Bløtbunnfaunaen er relativ stasjonær og gjenspeiler de forhold som finnes i sedimenter og vannet like over havbunnen. Artsmangfold, individtetthet og forekomst av ømfintlige og tolerante bløtbunnarter gir til sammen informasjon om økologisk tilstand. Bløtbunnfauna brukes derfor som et økologisk kvalitetselement for å beskrive tilstanden i norske kystvannsforekomster Abiotiske faktorer som temperatur, salinitet og kornstørrelse påvirker artssammensetning og individtetthet. Faunaen er også følsom for endringer i oksygenforhold og sedimentasjon av organiske partikler, som kan føre til økologisk ubalanse og redusert artsmangfold. Ved økte miljøbelastninger kan både individmengden og artstallet ble sterkt endret, noe som gir utslag i beregningen av den økologiske tilstanden i et område. Ved høy organisk belastning kan for eksempel individtettheten av opportunister og forurensningsindikatorer bli høy, mens diversiteten blir lavere Klassegrenser og EQR-verdier Bløtbunnfaunaen klassifiseres i Norge etter Vannforskriften ved bruk av fem ulike indekser. I de tidligere ØKOKYST rapporteringene er det benyttet samme klassegrenser for økologisk klassifisering basert på faunaindeksene (Veileder 02:2013- rev 2015), for alle seks økoregionene langs Norskekysten. I foreliggende rapport ønsker MD at det skal benyttes nye klassegrenser basert på regioner og vanntyper (se M-633). Dette klassifiseringssystemet skal implementeres til veilederen i løpet av året På alle stasjonene ble det innsamlet fire prøver (replikater). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES 100 ) - forventet antall arter pr. 100 individer Ømfintlighetsindeks (ISI 2012 ), uegnet ved lavt individ/artstall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Indeksene er beregnet som snitt av fire replikater Klassifiserte resultater Resultatene fra økologisk tilstandsklassifisering basert på faunaindeksene iht. Veileder 02:2013 rev 2015 og M-633 er presentert i Tabell 9. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Verdiene av indeksene er vist for grabbverdi. PÅ BT140 Alvenes var det 1897 individer fordelt på 64 arter. Stasjonen oppnådde økologisk tilstand "God". Den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis var mest tallrik med 30 % av individmengden På BT141 Setså var det 603 individer og 65 arter. Stasjonen oppnådde økologisk tilstand "Svært god". Den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii var mest tallrik med 20 % av individene. 21

28 Tabell 9. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnfauna for hver stasjon. Antall arter (S) og antall individ (N) er vist på stasjonsnivå. Indeksene er beregnet som snitt av grabbene. Tilhørende neqr verdi er beregnet ut fra disse. St. nr. og navn Grabb/stasjo n Antall arter (S) Antall individ (N) NQI1 H ES100 NSI ISI2012 Gj.snitt EQR (u/di) Tilstandsklasser BT140 Alvenes BT141 Setså Indeks ,67 3,62 22,0 20,96 9,12 I Svært god neqr (grabb) 0,674 0,779 0,771 0,638 0,818 0,736 II God Indeks ,71 3,85 43,4 22,10 9,64 III Moderat neqr (grabb) 0,757 0,817 0,977 0,684 0,840 0,815 IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser og artssammensetning For å beskrive bløtbunnsamfunnenes sammensetning er følgende metoder benyttet: Geometriske klasser - antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Artssammensetning - de ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-ti) Geometriske klasser Figur 6 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Begge kurvene hadde naturlig høye startpunkter. Kurven for BT140 strakk seg lengst ut mot høyere klasser, men ingen av kurveforløpene ga klare indikasjoner på faunaforstyrrelse Ant. arter ,3 Stasjon Ant. ind. 4-7 Figur 6. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene i DP Norskehavet Nord (II), 2017 (pr. 0,4 m 2 ). 22

29 Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 10. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På BT140 var den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis mest tallrik med 30 % av individmengden. De fleste andre blant topp-10 var tolerante taksa. På BT141 lå den tolerante børstemarken Paramphinome jefreysii øverst med 20 % av individene. Her var det ellers flest andre tolerante, men også to sensitive taksa og en opportunist (H. filiformis). Det var ingen forurensingsindikatorer (EG = V; Rygg og Norling, 2013) blant de ti mest dominerende taksa på noen av stasjonene. Tabell 10. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. DP Norskehavet Nord (II), BT140 Alvenes Ant. Kum. EG BT141 Setså Ant. Kum. EG Heteromastus filiformis % IV Paramphinome jeffreysii % III Paramphinome jeffreysii % III Thyasira equalis % III Thyasira equalis % III Galathowenia oculata % III Yoldiella nana % III Heteromastus filiformis % IV Galathowenia oculata % III Golfingiidae indet % ik Nucula tumidula % II Mendicula ferruginosa % ik Mendicula ferruginosa % ik Paraonides sp % ik Spiochaetopterus typicus % IV Euclymeninae indet % I Labidoplax buskii % II Yoldiella nana % III Harpinia sp % III Ampharete sp % I *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe TOC Som støtteparametere ved undersøkelser av bløtbunnfauna benyttes sedimentparameterne TOC (organisk karbon) og kornfordeling (andel av finmateriale < 63 µm). Resultatene er gitt i Tabell 11. TOC-nivåene var generelt lave i sedimentene, med tilstandsklasse I "Svært god" på BT141 og II "God" på BT140. Sedimentene var finkornet med pelittandel på 67,8 % på BT140 og 94,6 % på BT

30 Tabell 11. Innhold av finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon på stasjon xx og xx. Stasjonsnummer og navn BT140 Alvenes BT141 Setså Tilstandsklasser Dyp, m I. Svært god %<0,063mm 67,8 94,6 II. God TOC (mg/g) 16,9 10,8 III. Moderat Norm TOC (mg/g) 22,7 11,8 IV. Dårlig V. Svært dårlig Konklusjon bløtbunn Resultatene fra miljøovervåkingen av bløtbunnstasjonene i DP Norskehavet Nord (II), Skjærstadfjorden og Saltdalsfjorden, i 2017 viste at ingen av sedimentene var belastet med organisk karbon. Sedimentene lå i tilstandsklasse I og II. Det ble ikke funnet belastningseffekter i bløtbunnsamfunnene. Økologisk klassifisering ga økologisk tilstandsklasse II "God" for BT140 Alvenes og klasse I "Svært god" for BT141 Setså. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant de ti mest forekommende artene på noen av stasjonene. 5.3 Planteplankton Planteplanktonanalysene har blitt gjort på håvtrekk (maskevidde 10 µm) og vannprøver fiksert i Lugols løsning. Vannprøvene er samlet på 5 m og håvtrekket er et vertikalt trekk fra 20 til 0 m. Artene har blitt identifisert i lysmikroskop (Throndsen et al. 2003, Tomas 1996, Jensen & Moestrup 1998, Thomsen 1992, Berard-Terriault et al. 1999, Hoppenrath et al. 2009) og kvantifisert i henhold til Utermöhls metode (Utermöhl 1958), som beskrevet i NS-EN 15972:2011. Biovolum for hver art ble beregnet i henhold til HELCOM 2006 (Olenina et al. 2006) og omregnet til karbonverdier i henhold til Menden-Deuer & Lessards metode. (Menden-Deuer & Lessards 2000). Det gir oss en beregnet algekarbonbiomasse for hvert takson som identifiseres. Vi bruker som taksonomisk referanse. Tradisjonelt har målingen av algebiomassen vært knyttet til kvantifiseringen av pigmentet klorofyll a. Metoden er basert på en kjemisk analyse (NS 4767) og er en indirekte metode for angivelse av algebiomasse samtidig som at den kun gir oss en totalverdi for biomassen av fotosyntetiske organismer. Klorofyll a mengden i algecellene påvirkes av miljøfaktorer som lysmengde, tilgang på næringssalter samt temperatur og saltholdighet (f. eks Sakshaug 1977) og kan variere med en faktor på 10 innen en art. Mengden klorofyll a i cellen varierer også mellom arter (0,1-9,7 % av våtvekt, Boyer et al 2009). Dette gjør det vanskelig å beregne en omregningsfaktor fra algekarbonbiomasse til klorofyll a biomasse. Samtidig betyr det at det kan være store forskjeller i beregnet algekarbonbiomasse (µg C/L) og klorofyll a biomasse (µg Chl a/l). Mye av mikroplanktonet kan identifiseres til slekt og art i lysmikroskop, men det har begrensninger. Mange morfologiske detaljer som er viktige for artsbestemmelse kan ikke observeres fordi lysmikroskopet har for dårlig oppløsning. I tillegg er det noen arter som har få morfologiske karakter og kan vanskelig identifiseres i mikroskop i det hele tatt, men krever molekylær biologiske metoder. Samtidig gjøres det nye undesøkelser av etablerte arter som påvirker identifikasjon og artsavgrensninger. Det oppdages og beskrives nye mikroalger hele tiden og den overordnede taksonomien endrer seg også. Sist, men ikke minst er erfaringen til den som gjør mikroskopanalysene viktig. Til sammen gjør dette artsidentifikasjon komplisert og i blant usikkert. 24

31 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier Klassifisering av klorofyll a i ØKOKYST-programmet skal gjøres etter Veilederen 02:2013-rev Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med miljøforholdene. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Tabell 12). Datagrunnlaget for de nordlige økoregionene er noe mangelfullt og det er derfor ikke utarbeidet klassegrenser for alle vanntyper i disse regionene. I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet for prøver samlet inn på 5 meters dyp. I Nord-Norge (fra Stadt) skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med mars til og med september. I forbindelse med klassifiseringen skal man foreta vurderinger basert på minimum 3 års samlede data (helst 6 år) for at den naturlige variasjonen skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m) Klassifiserte resultater I delprogram Norskehavet Nord II ble det i 2017 tatt prøver fra to stasjoner i henholdsvis vannforekomst Skjærstadfjorden (VT81) og Saltdalsfjorden (VT82). Begge stasjonene tilhøre vanntype "Beskyttet kyst/fjord" (G3). Det foreligger ikke data fra disse stasjonene fra tidligere år og det er derfor ikke mulig å klassifisere i henhold til Veilederen 02:2013-rev I Tabell 12 er vist maks verdien for klorofyll a gjennom sesongen 2017 som gir tilstandsklasse "Moderat" for begge stasjoner. Tabell 12. Klassifisering av miljøtilstand for biologisk kvalitetselement planteplankton klorofyll a og normalisert EQR verdi basert på ett års data for hele vekstsesongen. Klorofyll a verdiene (ug/l) er 90-persentiler beregnet over hele vekstperioden. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn 90- persentil hele vekstsesongen År Chl a (µg/l) neqr Tilstands-klasser VT81 Alvenes ,10 0,58 I. Svært god VT82 Setså ,90 0,52 II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Utvikling over tid I denne delen av Norge finner den årlige våroppblomstringen vanligvis sted i tidsrommet midten av mars til siste halvdel av april. Den er dominert av kiselalger og slekten Chaetoceros er viktig. Phaeocystis pouchetti er også vanlig i dette området. Utover sommeren og høsten kan fureflagellater som f. eks. Tripos muelleri bli vanlige. Særlig om sommeren kan vi se oppblomstringer av andre arter fra andre algegrupper som f. eks. kalkflagellaten Emiliania huxleyi. Om vinteren når det er lite lys er det generelt lite planktonalger Utviklingen av planteplanktonet over året kan variere en del mellom ulike lokaliteter og det er også til dels andre arter som dominerer i nord sammenlignet med sør i Norge. Det som er observert i 2017 regnes som innenfor normalen for begge stasjonene både med hensyn til mengder av planteplankton samt suksesjon og forekomst av arter. 25

32 Alvenes VT81 Kiselalgene dominerte planteplanktonet frem til mai og selv om det ble registrert en liten topp i mars så ser det ut som den tradisjonelle våroppblomstringen ikke har blitt fanget opp av prøvetakningen (Figur 7). Marstoppen var dominert av slektene Chaetoceros og Fragilariopsis, men mange andre slekter ble registrert i mindre mengder. Fra mai og ut prøvetakningsperioden utgjorde fureflagellatene en betydelig andel av algekarbonbiomassen, på tross av at kiselalgene dominerte hele perioden tallmessig. Den høyeste algekonsentrasjonen ble registrert i juni, da det var en oppblomstring av kiselalgen Skeletonema spp., samt at det ble registrert store mengder av små, ubestemte monader. Fra juli og ut perioden sank algekonsentrasjonen jevnt. De høyeste konsentrasjonene av fureflagellater var i august og september, cf. Karlodinium veneficum var den mest tallrike, mens arter av slekten Tripos utgjorde det største bidraget til algekarbonbiomassen. 26

33 Celler/L µg C/L Klorofyll a (µg/l) Alvenes VT Alvenes VT81 Karbon Dinoflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Alvenes VT81 Celler/L Dinoflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Figur 7. Øverst vises klorofyll a målt på 5 m på stasjon VT81 Alvenes. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. 27

34 Setså VT82 Kiselalgene dominerte planteplanktonet frem til mai (Figur 8). Det var særlig forskjellige arter av slekten Chaetoceros som var tallrike, men også Fragilariopsis, Navicula, Skeletonema, Thalassiosira og Thalassionema. Maiprøven var helt dominert av den potensielt giftige fureflagellaten cf. Alexandrium tamarense. Denne ble registrert med en konsentrasjon på over celler/l, noe som er mye for arten og det utgjorde den høyeste algekarbonkonsentrasjonen registrert i dette programmet. I juni ble det registrert lite planteplankton, men i juli var det en ny kiselalgeoppblomstring, dominert av Skeletonema spp. August-planktonet var variert og de fleste grupper var representert, men det ble dominert av høye konsentrasjoner av kalkflagellaten Emiliania huxleyi og denne vedvarte i planktonet ut prøvetakningsperioden. Fureflagellatene dominerte algekarbonkonsentrasjonen resten av prøvetakningsperioden, særlig grunnet arter av slekten Tripos. 28

35 Celler/L µg C/L Klorofyll a (µg/l) Setså VT Setså VT82 Karbon Dinoflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Setså VT82 Celler/L Dinoflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Figur 8. Øverst vises klorofyll a målt på 5 m på stasjon VT82 Setså. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. 29

36 Giftige arter Den PSP produserende Alexandrium cf. tamarense (samt andre Alexandrium-arter og celler kun identifisert til slekt) ble observert på stasjon Alvenes VT81 i februar, april til juli og september. Den høyeste registrerte konsentrasjonen var 2800 celler/l av Alexandrium spp. i juni og det var en registrering av Alexandrium minutum i håvtrekket for september. På stasjon Setså VT82 var det færre Alexandriumregistreringer i februar, april, mai og juni. På denne stasjonen ble det registret celler/l av Alexandrium cf. tamarense i mai, noe som er høyt for arten. Det har blitt vist at Alexandrium tamarense ikke er giftig. Langs norskekysten finnes det Alexandrium-arter som er giftige og som vanskelig kan skilles fra A. tamarense i lysmikroskop. Registreringene av Alexandrium cf. tamarense kan derfor omfatte både giftige og ikke-giftige arter. DSP-produserende Dinophysis-arter ble registret i håvtrekkene fra begge stasjoner de fleste måneder, men aldri i høye konsentrasjoner. Den høyeste registreringen av slekten kom fra Setså i juni, med 2400 celler/l av Dinophysis acuminata. Fureflagellatslekten Azadinium (som produserer azaspirasider) ble ikke registrert på noen av stasjonene. Den ASP-produserende kiselalgeslekten Pseudo-nitzschia ble registrert på våren ved begge stasjoner, men i meget lave konsentrasjoner. De to fiskegiftige dinoflagellatene Karenia mikimotoi og Karlodinium veneficum ble begge registrert på begge stasjoner i høstmånedene, men i lave konsentrasjoner. Det bør nevnes at mange fiskegiftige arter (f.eks. Karlodinium veneficum, Karenia mikimotoi, Heterosigma akashiwo, Prymnesium parvum og P. polylepis) er vanskelige å identifisere med sikkerhet i lysmikroskop. Dette er fordi de er små (ofte <20 µm) og skjøre, uten harde bestanddeler som beskytter morfologien til cellene når de preserveres. Derfor er det sannsynlig at de ofte blir registrert i samlekategorier som f. eks. atekate fureflagellater < 20 µm (K. veneficum) og flagellater µm (H. akashiwo) og ikke identifisert til art. 6. Støtteparametere Fysiske og kjemiske kvalitetselementer som siktedyp, temperatur, salinitet, oksygen og næringssalter (nitrat+nitritt, fosfat, total fosfor, total nitrogen og ammonium) er viktige støtteparametere som benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske kvalitetselementene. Disse parameterne gir også viktig informasjon i seg selv med hensyn til for eksempel graden av organisk belastning og evt. oksygensvinn i bunnvannet. I klassifiseringssystemet benyttes konsentrasjonen av næringssaltene fosfor og nitrogen, samt oksygen og siktedyp, ettersom det er disse som gir informasjon om miljøtilstanden. I tillegg måles temperatur og salinitet for å få informasjon om temperaturutvikling og fordeling av vannmasser. Salinitet benyttes også for fastsettelse av vanntype og for valg av tilstandsklassegrenser ved klassifisering av næringssalter. Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling (sedimentfraksjon) benyttes som støtteparametere for å kunne forklare bunndyrsfaunaen i sedimenter. Det foreligger kun data fra 2017 for stasjonene VT81 Alvenes og VT82 Setså noe som gjør at klassifiseringen er usikker (Tabell 13). En samlet vurdering av støtteparameterne viser at VT 81 kommer i tilstandsklasse "God" og det er fosfat, tot P, nitrat, ammonium og siktedyp som er de utslagsgivende 30

37 støtteparameterne. VT82 Setså kommer i tilstandsklasse "Moderat" og det er nitrat og siktedyp som er de utslagsgivende støtteparameterne. Tabell 13. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike vannforekomstene er gitt. Data for februar til desember 2017 er benyttet. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn År Tilstandsklasse Utslagsgivende parameter Tilstands-klasser VT81 Alvenes 2017 II Fosfat, Tot P, Nitrat, Ammonium, siktedyp VT82 Setså 2017 III Nitrat, siktedyp I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 31

38 6.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifisering av klorofyll a i ØKOKYST-programmet skal gjøres etter Veilederen 02:2013-rev Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med miljøforholdene. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Tabell 3 og Figur 2) Datagrunnlaget for de nordlige økoregionene er noe mangelfullt og det er derfor ikke utarbeidet klassegrenser for ale vanntyper i disse regionene. I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet for prøver samlet inn på 5 meters dyp. I Nord-Norge (fra Stadt) skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med mars til og med september. I forbindelse med klassifiseringen skal man foreta vurderinger basert på minimum 3 års samlede data (helst 6 år) for at den naturlige variasjonen skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10 m) Klassifiserte resultater Veilederen 02:2013-rev 2015 forutsetter at tilstandens skal vurderes ut fra minimum 3 års samlede kjemiske data for å kunne fange opp naturlig variasjon. For stasjonene i dette delprogrammet foreligger det kun data fra 2017 så derfor er ikke datagrunnlaget tilstrekkelig for å kunne gjøre en tilstandsklassifisering i henhold til veilederen. Resultatene fra stasjonene VT81 Alvenes og VT82 Setså viser at de kjemiske støtteparameterne i hovedsak ligger i tilstandsklasse "Svært god" eller "God" både for vintersituasjonen og sommersituasjonen (Tabell 14 og Tabell 15). På VT82 Setså er nitrat konsentrasjonene i tilstandsklasse "Moderat" i vinterperioden. Tabell 14. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på vinterverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn Klassifisering sommerverdier (des-feb) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si Tilstands-klasser VT81 Alvenes ,0 17,7 110 < I. Svært god VT82 Setså ,7 17,3 131 < II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Tabell 15. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på sommerverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn Klassifisering sommerverdier (juni-august) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si Tilstands-klasser VT81 Alvenes ,00 14,2 7,66 34, I. Svært god VT82 Setså ,11 11,1 3,00 47, II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 32

39 6.2 Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Siktedyp gir informasjon om vannets klarhet. Siktedypet vil kunne påvirkes av flere faktorer som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og eventuelt partikkelavrenning fra land. Redusert siktedyp gir mindre lys til både planktoniske og fastsittende alger og dermed redusert algevekst. Siktedyp måles i sommerperioden juni-august. Klassegrensene for siktedyp er angitt i Veileder 02:2013-rev 2015 (Tabell 32). Som for alle støtteparametere skal man foreta en klassifisering basert på minimum 3 år med data for å fange opp de naturlige variasjonene Klassifiserte resultater Siktedyp klassifiseres etter målinger gjennomført i sommerperioden juni til og med august. For stasjonene i dette delprogrammet foreligger det kun data for 2017 og datagrunnlaget der derfor ikke tilstrekkelig til å kunne gjennomføre en klassifisering i henhold til veilederen. Resultatene fra 2017 (Tabell 16) viser at siktedypet på VT87 Alvenes hadde et gjennomsnitt på 6,7 meter noe som tilsvarer tilstandsklasse "God". På stasjon VT82 Setså var siktedypet i gjennomsnitt i sommerperioden på 4,5 meter noe som tilsvarer tilstandsklasse "Moderat". I juni periode var Saltdalsfjorden sterkt påvirket av avrenning fra elvene i forbindelse med snøsmelting noe som medførte redusert siktedyp. Tabell 16. Tilstandsvurdering basert på siktedyp (m) på stasjon VT81 Alvenes og VT82 Setså. (sommerverdier: juni-august). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn År Sikt (m) Tilstands-klasser VT81 Alvenes ,7 VT82 Setså ,5 I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.3 Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Oksygenkonsentrasjoner i dypvannet over tid gir informasjon om oksygenforbruket og den organiske belastningen. Resultatene må sammenholdes med kunnskap om topografien i området, dvs. informasjon om tersker og vannets oppholdstid. Klassifiseringen baserer seg på perioden med forventet lavest konsentrasjon, og for å fange opp den naturlige variasjonen skal data fra minst tre år inngå i vurderingen. Klassegrensene for oksygen er gitt i vedlegg (Tabell 32) Klassifiserte resultater Resultater av målinger av oksygen i dypvannet viser god oksygenmetning (både ml/l og %) på alle stasjonene med nivåer tilsvarende tilstandsklasse "Svært god" (Tabell 17). 33

40 Tabell 17. Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i dypvann (µg/l og %-metning). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn År Oksygen (ml O2/l) %-metning O2 Tilstandsklasser VT81 Alvenes ,39 77,4 I.Svært god VT82 Setså ,43 74,1 II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.4 Årstidsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Det foreligger kun data for I tillegg til å vise årstidsvariasjonene i overflatelaget (0 10 meter) er det også vist vertikale profiler av temperatur, salinitet og oksygen gjennom sesongen for de ulike stasjonene. Dette vil gi ytterligere informasjon om hvilke forhold man har i hele vannsøylen. Fysiske forhold Hydrografidata som temperatur, salinitet og oksygen påvirkes av årstidsvariasjonene. Om vinteren synker temperaturen i overflatevannet og vannet blir tyngre. Vær, vind og bølger gjør at de øvre vannmassene blander seg ned mot større dyp noe som blant annet fører til at nivåene av næringssalter er mer lik i vannsøylen enn på sommeren. 34

41 Temperaturutviklingen i overflatelaget (0 10 meter) på VT81 Alvenes gjennoms sesonger viser en jevn utvikling med høyeste temperatur i august (11,2 ºC) (Figur 9). Den laveste temperaturen i overflatelaget ble registrert i februar med noe under 4 ºC. Temperaturprofilen gjennom sesongen viser relativt homogene vannmasser frem til juni hvor det så skjer en oppvarming av det øvre vannlaget (Figur 10). I september og oktober er det noe varmer vann fra overflaten og ned mot 100 med temperaturer rundt 10 ºC. I november starter nedkjølingen av vannmassene og det er omtrent lik vanntemperatur i hele vannsøylen ved årsskifte. Figur 9. Temperatur i overflaten på stasjon VT81 Alvenes. Rød heltrukket linje angir måleverdi for Figur 10. Temperaturprofil fra overflaten til bunn på stasjon VT81 Alvenes. 35

42 Temperaturutviklingen i overflatelaget (0 10 meter) på VT82 Setså har relativt lik utvikling som på VT81 Alvenes ved at temperaturen stiger ut gjennom sesongen med høyeste temperatur i august (10,9 ºC) (Figur 11). Den laveste temperaturen i overflatelaget ble registrert i februar med noe over 3,5ºC. Temperaturprofilen gjennom sesongen viser som for VT81 Alvenes relativt homogene vannmasser frem til juni/juli hvor det så skjer en oppvarming av det øvre vannlaget (Figur 12). I september og oktober er det noe varmer vann fra overflaten og ned mot 100 med temperaturer rundt 10ºC. I november starter nedkjølingen av vannmassene og det er omtrent lik vanntemperatur i hele vannsøylen ved årsskifte. Figur 11. Temperatur i overflaten på stasjon VT82 Setså. Rød heltrukket linje angir måleverdi for Figur 12.Temperaturprofil fra overflaten til bunn på stasjon VT82 Setså. 36

43 Saliniteten i overflatevannet (0 10 meter) har en relativt lik utvikling på de to stasjonene (Figur 13 og Figur 15). Den laveste saliniteten ble registrert i juli på begge stasjoner noe som trolig skyldes avrenning av smeltevann. Vannet hadde noe lavere (18 PSU) salinitet på VT82 Setså. De høyeste salinitetsmålingene ble registrert i vinter og vår månedene (februar mai og oktober-november) med en saltholdighet på rundt 32PSU. Salinitetsprofilen gjennom sesongen viser at det var noe mindre saltholdighet i juli til september/oktober (Figur 14 og Figur 16). Den noe lavere saltholdigheten gikk mer enn 50 meter ned i vannsøylen. Saltholdigheten på VT82 Setså var generelt noe lavere enn ved VT81 Alvenes og strakk seg lengere utover i sesongen. Figur 13. Salinitet i overflaten på stasjon VT81 Alvenes. Rød heltrukket linje angir måleverdi for Figur 14. Salinitetsprofil fra overflaten til bunn på stasjon VT81 Alvenes. 37

44 Figur 15. Saliniteti overflaten på stasjon VT82 Setså. Rød heltrukket linje angir måleverdi for Figur 16. Salinitetsprofil fra overflaten til bunn på stasjon VT82 Setså. 38

45 Oksygenprofilen for VT81 Alvenes og VT82 Setså viser gode oksygennivåer (>75% metning) gjennom hele vannsøylen hele året (Figur 17 og Figur 18). Figur 17. Oksygenprofil fra overflaten til bunn på stasjon VT81 Alvenes. Figur 18. Oksygenprofil fra overflaten til bunn på stasjon VT82 Setså. 39

46 Næringssalter Konsentrasjonene av næringssalter som nitrat, nitritt, nitrogen, fosfat og nitrogen varier gjennom året med generelt høyere nivåer på vinteren grunnet lavere biologisk aktivitet og dermed mindre forbruk (Figur 19, Figur 20 og Figur 21). Nitrit+nitrat Målingene av Nitrit + nitrat på VT81 Alvenes og VT82 Setså viser samme sesongmønster og med like nivåer (Figur 19). De høyeste nivåene ble registrert i februar 2017, mens det var lave nivåer i hele perioden fra april til september. Nitrogen Sesongutviklingen for nitrogen på VT81 Alvenes og VT82 Setså følger i hovedsak et forventet mønster med høyere nivåer i vinterdelen av året (Figur 20). Enkelte målinger avviker noe fra mønsteret noe som indikerer at det er svært viktig å ha målinger over flere år for å fange opp naturlige variasjoner i miljøet. Fosfat Sesongutviklingen for 2017 av fosfat på VT81 Alvenes og VT82 Setså følger i hovedsak en forventet utvikling, men også her er det enkelte målinger som avviker noe fra det som er forventet (Figur 21). De laveste nivåene ble registrert i juli august med nivåer under 4 µg/l på begge stasjoner. De høyeste nivåene ble målt i februar og november med nivåer over 14 µg/l. Silikat Sesongutviklingen for 2017 for silikat på VT81 Alvenes og VT82 Setså viser en klar topp i juni med nivåer på henholdsvis 1,4 mg/l og 0,9 mg/l (Figur 22). I resten av sesongen er nivåene betydelig lavere og holder seg under 0,4 mg/l Ammonium Sesongutviklingen for ammonium VT81 Alvenes og VT82 Setså følger samme utvikling gjennom sesongen med en klar topp i juli med nivåer på henholdsvis 60µg/l og 75µg/l (Figur 23). 40

47 Figur 19: Nitrat og nitritt (µg/l) i overflaten ved stasjon VT81 Alvenes og VT82 Setså. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi for de tre målingene. Måletidspunktene er angitt på x-aksen. 41

48 Figur 20: Total nitrogen (µg/l) i overflaten ved stasjon VT81 Alvenes og VT82 Setså. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi for de tre målingene. Måletidspunktene er angitt på x-aksen. 42

49 Figur 21:Fosfat (µg/l) i overflaten ved stasjon VT81 Alvenes og VT82 Setså. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi for de tre målingene. Måletidspunktene er angitt på x-aksen. 43

50 Figur 22: Silikat (mg/l) i overflaten ved stasjon VT81 Alvenes og VT82 Setså. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi for de tre målingene. Måletidspunktene er angitt på x-aksen. 44

51 Figur 23: Ammonium (µg/l) i overflaten ved stasjon VT81 Alvenes og VT82 Setså. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi for de tre målingene. Måletidspunktene er angitt på x-aksen. 45

52 6.5 Total suspendert materiale (TSM) Totalt suspendert materiale (TSM) eller turbiditet kan påvirkes av flere faktorer som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og eventuelt partikkelavrenning fra land. Den generelle trenden for begge stasjonene er relativ lik gjennom sesongen med noe lavere TSM i vintermånedene og med en klar topp i juni (Figur 24 ). Dette er trolig på grunn av avrenning fra elver. Siktedypet i denne perioden var også lavere enn resten av perioden. I denne perioden var TSM på noe over 2 mg/l på begge stasjoner. Resten av måleperioden var TSM på under 1 mg/l. Figur 24. TSM (mg/l) i overflaten ved stasjon VT81 Alvenes og VT82 Setså. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og den røde kurven viser gjennomsnittsverdi og de tre målingene. Måletidspunktene er angitt på x-aksen. 46

53 7. Fremmede arter Artslistene for bløtbunnfaunaen er sammenlignet med Akvaplans-nivas egen database for evertebrater, og kjørt opp mot Artsdatabankens liste over fremmede arter Det ble ikke funnet arter eller taksa på bløtbunnstasjonene i Skjerstadfjorden og Saltdalsfjorden, som ikke inngår naturlig i våre nord-norske bløtbunnsamfunn. Det ble ikke påvist fremmede arter under analysene av innsamlet bløtbunnmateriale, planteplankton eller makroalger fra 2017 i Delprogram Norskehavet Nord II. 8. Konklusjon og samlet vurdering ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (II) omfatter stasjoner i Skjerstadfjorden og Saltdalsfjorden. Begge områdene ligger i region G "Norskehavet Nord" med vanntype 3 "Beskyttet kyst/fjord" (Figur 2). Stasjonene betegnes da med vanntype G3 (Tabell 3). En oversikt over stasjonene med koordinater, dyp og type undersøkelse er gitt Tabell 4. I 2017 ble det samlet inn fullt program som bestod av fire hardbunnstasjoner (makroalger), to hydrografistasjoner (klorofyll a og støtteparametere) og to bløtbunnstasjoner ( Figur 1 og Tabell 2). Den samlede tilstanden for de to vannforekomstene ble satt til "Moderat" (Tabell 18 og Tabell 19). Årsaken til dette var nivåene av klorofyll a for begge stasjoner samt at enkelte av støtteparameterne i VT82 Setså kom i tilstandsklasse "Moderat" som følge av nitrat og siktedyp. Resultatene fra bløtbunnundersøkelsene viste at ingen av sedimentene var belastet med organisk karbon, og lå i tilstandsklasse I og II. Det ble ikke funnet belastningseffekter i bløtbunnsamfunnene. Økologisk klassifisering ga klasse II "God" for begge stasjonene. Det foreligger ikke tidligere data fra noen av stasjonene i delprogram Norskehavet Nord (II) så den foreløpige klassifiseringen har ikke et tilstrekkelig datagrunnlag i henhold til veileder. Det ble foretatt hardbunnundersøkelser av fjæresonen og sjøsonen ved fire stasjoner i Stasjonene hadde friske fjæresamfunn og fjæreindeksen viste "God" tilstand ved alle stasjonene. Forhøyet forekomst av grønnalger ga negativt utslag for delparametrene "sum forekomst grønnalger" som viste "Moderat" tilstand ved tre av stasjonene (HT188, HT191 og HT190). Forhøyet forekomst av grønnalger kan i noen tilfeller antyde et overskudd av næringssalter men sett i sammenheng med de andre parameterverdiene, tyder det ikke på at næringskonsentrasjonen på stasjonene er over det normale. Per i dag finnes det ikke gyldige klassegrenser for RSLA/RSL i økoregion Norskehavet Nord, resultatene må derfor betraktes som indikerende. Det foreløpige konklusjonen er at tilstanden i de undersøkte vannforekomstene i delprogram Norskehavet Nord II er "Moderat" for de klorofyll a, mens tilstanden for makroalger er i tilstandsklasse "God" og bløtbunnsfauna i klasse "God" og "Svært god" (Tabell 18 og Tabell 19). Klorofyll a er trolig den av de økologiske kvalitetselementene som vil kunne variere mest mellom sesonger så det er svært viktig at konklusjonene etter hvert blir basert på krav som settes i Veilederen ved at man må minimum ha tre år 47

54 med data. Støtteparameterne for de to stasjonene ligger i henholdsvis tilstandsklasse "God" for VT81 Alvenes og "Moderat" for VT82 Setså. For Alvenes er det Fosfat, nitrat, tot P, ammonium og siktedyp som medfører at stasjonen kommer i denne tilstandsklassen, men det for Setså er nitrat og siktedyp som er de utslagsgivende parameterne. Det må påpekes at det ikke foreligger data fra annet enn i 2017 fra noen av stasjonene i delprogram Norskehavet Nord II så den foreløpige klassifiseringen har for de fleste kvalitetselementene ikke et tilstrekkelig datagrunnlag i henhold til veileder. Tabell 18. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Norskehavet Nord II. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqrverdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering eller at grenseverdier mangler for området og /eller vanntypen. Vannforekomst Vanntype Samlet tilstand Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement Tilstandsklasser Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparametere I. Svært god MSMDI/RSLA/RSL neqr Chl a II. God Skjærstadfjorden G3 III HT188, HT189 BT140 VT81 VT81 III. Moderat Saltdalsfjorden G3 III HT190, HT191 BT141 VT82 VT82 IV. Dårlig V. Svært dårlig Tabell 19. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike vannforekomstene er gitt. Data for perioden februar til desember 2017 er benyttet. Stasjonsnummer og navn VT81 Alvenes År Tilstands klasse 2017 II Utslagsgivende parameter Fosfat, nitrat, tot P, Ammonium, siktedyp Tilstandsklasser VT82 Setså 2017 III Nitrat, siktedyp I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 48

55 9. Referanser Bérard-Therriault L., Poulin M. & Bossé L Guide d'identification du phytoplancton marin de l'estuaire et du golfe du Saint-Laurent incluant e galement certains protozoaires. Canadian special publication of fisheries and aquatic sciences. 128: 387 pp. Boyer, J.N., C.R. Kelble, P.B. Ortner & D.T. Rudnick Phytoplankton bloom status: Chlorophyll a biomass as an indicator of water quality condition in the southern estuaries of Florida, USA. Ecological Indicators 9S:S56-S67. Gundersen, H., Walday, M. G., Gitmark, J., Bekkby, T., Rinde, E., Syverud, T. H., Fagerli, C. W., Vedal, J., Tveiten, L. A., Christie, H., Moy, F. E Nye klassegrenser for ålegress og makroalger i vannforskriften. Miljødirektoratet M-788. Hoppenrath M, Elbrächter M. & Drebes G Marine Phytoplankton. E. Schweizerbart'sche Verlagsbuchhandlung. Stuttgart. 264pp. Jensen KG & Moestrup Ø The genus Chaetoceros (Bacillariophyceae) in inner Danish coastal waters. Nordic Journal of Botany 18:88 pp. M-633. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet Bløtbunnsfauna som indikator for miljøtilstand i kystvann. Ekspertvurderinger og forslag til nye klassegrenser og metodikk. 59 s. M-788. Miljødirektoratet Nye forskrifter for ålegress og makroalger i vannforskriften. 77 s. Menden-Deuer, S. & Lessard, E.J Carbon to volume relationships for dinoflagellates,diatoms, and other protist plankton. Limnology and Oceanography, 45, Moy, F. and Christie, H Large-scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway Marine Biology Research, 8:4, NS Vannundersøkelse Bestemmelse av klorofyll a, spektrofotometrisk måling i metanolekstrakt. Norsk standard. NS Oseanografi Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard. NS-EN 15972:2011. Water quality - Guidance on quantitative and qualitative investigations of marine phytoplankton. Norsk Standard. NS-EN ISO 11732:2005. Water quality - Determination of ammonium nitrogen - Method by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 11732:2005). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with peroxodisulfate (ISO :1997). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrite nitrogen and nitrate nitrogen and the sum of both by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 13395:1996). Norsk Standard. NS-EN ISO 19493:2007. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn (ISO 19493:2007). NS-EN ISO Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method (ISO 6878:2004). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of turbidity (ISO 7027:1999). Norsk Standard. NS-ISO Water quality - Determination of dissolved oxygen - Iodometric method - (= EN 25813:1993) (ISO 5813:1983). Norsk Standard. Olenina, I. (2006). Biovolumes and size-classes of phytoplankton in the Baltic Sea. HELCOM Baltic Sea Environment Proceedings, 106, 144pp Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO s. Sakshaug, E Limiting nutrients and maximum growth rates for diatoms in Narragansett Bay. J. exp. mar. Biol. Ecol. 28:

56 Thomsen HA (ed) Plankton i de indre danske farvande. Havforskning fra Miljøstyrelsen. 11: 330 pp Throndsen J, Hasle GR, Tangen K Norsk kystplanktonflora. Almater, Oslo. 341 pp. Tomas C (Ed) Identifying Marin Phytoplankton. Academic Press. New York. 570 pp. Utermöhl, H., Zur Vervollkommung der quantitativen Phytoplankton-Methodik. Mitt. int. Verein. theor. angew. Limnol. 9, Veileder 02: rev Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 50

57 10. Vedlegg 10.1 Makroalger Tabell 20. Arts/taxaliste for dyr og alger i fjæresonen på 4 stasjoner undersøkt i Skjerstad-og Saltdalfjorden i = enkeltfunn, 2 = spredt forekomst (0-10 %), 3 = frekvent forekomst (10-25 %), 4 = vanlig forekomst (25 50 %), 5 = betydelig forekomst (50 75 %), 6 = dominerende forekomst ( %). For fjærepotensiale er kun de fjæretypene som er tilstede på stasjonene inkludert; tilstedeværelse er merket med 1. Stasjonskode HT188 HT189 HT190 HT191 Stasjonsnavn Skomakerodden Alvnestangen Stamnesskjeret Stornesodden Dato Tidspkt 17:15 17:49 13:17 12:20 Fjærepotensiale Oppsprukket fjell Uspesifisert hardt substrat/glatt fjell 1 Sum poeng Fjærepotensiale 1,29 1,21 1,21 1,21 Navn Acmaea sp. 2 Alcyonidium gelatinosum 2 Alcyonidium hirsutum 2 2 Alcyonidium parasiticum 2 Asterias rubens 2 Bryozoa indet. encrusting 2 2 Carcinus maenas 2 2 Dynamena pumila Electra pilosa 2 4 Nucella lapillus: eggmass 2 Nucella lapillus 3 Lacuna vincta 2 Littorina littorea Littorina obtusata 2 Mytilus edulis Nucella lapillus 3 Patella sp. 2 Pomatoceros triqueter 2 2 Semibalanus balanoides Spirorbis spirillum 2 Spirorbis sp. 2 51

58 Stasjonskode HT188 HT189 HT190 HT191 Stasjonsnavn Skomakerodden Alvnestangen Stamnesskjeret Stornesodden Dato Tidspkt 17:15 17:49 13:17 12:20 Navn Acrosiphonia arcta 2 4 cf. Acrothrix gracilis 2 Ascophyllum nodosum Audouinella sp. 2 4 Blidingia minima 2 Brun skorpeformet alge Chondrus crispus Cladophora rupestris Cladostephus spongiosus 2 Rød skorpeformet kalkalge Cruoria pellita 1 Desmarestia viridis 2 Dictyosiphon foeniculaceus 2 Dumontia contorta 2 2 Ectocarpus fasciculatus 3 4 Ectocarpus sp. 4 Elachista fucicola Fucus serratus 6 3 Fucus spiralis Fucus sp. juvenil 4 Fucus vesiculosus Hildenbrandia rubra Laminaria hyperborea 1 Mesogloia vermiculata 2 Palmaria palmata Pelvetia canaliculata Pylaiella littoralis Polysiphonia stricta 2 Porphyra linearis 2 Porphyra cf. linearis 2 Protohalopteris radicans 2 Rhodomela confervoides 3 Saccharina latissima juvenil 2 Sphacelaria plumosa 2 Spongomorpha aeruginosa Spongonema tomentosum Ulva sp. 2 Ulva intestinalis

59 Tabell 21. Observasjoner fra droppkameratransekter ved fire stasjoner i undersøkelsesområdet i Tallverdiene referer til dypet og antall transekter hvor parameteren ble observert. Det ble totalt foretatt tre droppkameratransekter på hver stasjon. Semikvantitative forekomster av kråkeboller og sediment er oppgitt som S = Spredt, V = Vanlig og D = Dominerende. Stasjon HT189 HT188 HT191 HT190 Alvnestangen Skomakerodden Stornesodden Stamnesskjeret Nedre voksedyp opprette rødalger (dyp / ant. transekter) 30m / 3 34m / 3 34,5m / 3 31m / 2 >25% dekke opprette rødalger (dyp / ant. transekter) 24m / 2 24m / 1 13m / 1 - Nedre voksedyp stortare (dyp / ant. transekter) - - 1m / 1 - Masseforekomst trådalger (dyp / ant. transekter) - 4-1m / 3 5-3,5m / 1 - Forekomst kråkeboller D (<5 m) S (<5m) Dekningsgrad sediment S - V S - V D Dominerende substrattype >20 m dyp Fjell/stein Fjell Fjell Fjell Dominerende helningsgrad ( helning) Tabeller med klassegrenser RSL 5 Normalisert rikhet (ant arter*f) % andel arter grønnalger (%grønn/tot) % andel arter rødalger (%rød/tot) ESG1/ESG2 % andel arter opportunister (%opp/tot) *Avrundete verdier Statusklasse Øvre EQR Nedre EQR EQR Øvre Nedre klassegrense klassegrense klassebredde* klassegrense klassegrense Klassebredde* Svært god 1 >0,8 0,2 30 >18 12 God 0,8 >0,6 0,2 18 >9 9 Moderat 0,6 >0,4 0,2 9 >5 4 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 5 >3 2 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 0 <30 30 God 0,8 >0,6 0,2 30 <36 6 Moderat 0,6 >0,4 0,2 36 <44 8 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 44 <60 16 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 100 >29 71 God 0,8 >0,6 0,2 29 >20 9 Moderat 0,6 >0,4 0,2 20 >15 5 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 15 >9 6 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 1 >0,65 0,35 God 0,8 >0,6 0,2 0,65 >0,5 0,15 Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,5 >0,35 0,15 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,35 >0,1 0,25 Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,1 0 0,1 Svært god 1 >0,8 0,2 0 <16 16 God 0,8 >0,6 0,2 16 <23 7 Moderat 0,6 >0,4 0,2 23 <36 13 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 36 <41 5 Svært dårlig 0,2 0 0,

60 Sjøsonen: Tabell 22. Referanseverdier og klassegrenser for stortare (gitt i meter). Klassegrensene er basert på statistisk analyse. 1=åpen eksponert kyst, 2=moderat eksponert kyst/fjord, 3=beskyttet kyst/fjord, 4=ferskvannspåvirket fjord Stortare Økoregion Vanntype* Ref Poeng hvis dyp >x Skagerrak Nordsjøen sør og nord 1, 2, Nordsjøen sør og nord Norskehavet sør og nord * For stasjoner i vanntype 6 (oksygenfattig fjord) kan det benyttes klassegrensene til en annen vanntype (1-5) med lignende eksponering og salinitet. Tabell 23. Referanseverdier og klassegrenser for opprette rødalger (gitt I meter). Klassegrensene er basert på statistisk analyse. 1=åpen eksponert kyst, 2=moderat eksponert kyst/fjord, 3=beskyttet kyst/fjord, 4=ferskvannspåvirket fjord Opprette rødalger Økoregion Vanntype* Ref. Poeng hvis dyp >x Skagerrak Skagerrak Skagerrak Nordsjøen sør 1, 2, Nordsjøen nord 1, 2, Norskehavet sør 1, 2, Norskehavet nord 1, 2, Norskehavet Nord II 1, 2, * For stasjoner i vanntype 6 (oksygenfattig fjord) kan det benyttes klassegrensene til en annen vanntype (1-5) med lignende eksponering og salinitet. 54

61 Tabell 24. Referanseverdier og klassegrenser for dybdeutbredelse til masseforekomster av trådformede alger (gitt i meter). Klassegrensene er differensiert mellom eksponerte (1-2) og beskyttede (3-5) vanntyper. Benyttes i alle økoregionene. 1=åpen eksponert kyst, 2=moderat eksponert kyst/fjord, 3=beskyttet kyst/fjord, 4=ferskvannspåvirket fjord, 5=sterkt ferksvannspåvirket fjord Trådformete alger Ref. Vanntype / Poeng Vanntype >0-1 >1-4 >4-6 >6 Vanntype >0-2 >2-4 >4-6 >6-10 >10 Tabell 25. Klassegrensene for EQR og neqr verdiene er: EQR/nEQR verdi Tilstand 1,00 0,81 Svært god 0,80 0,61 God 0,60 0,41 Moderat 0,40 0,21 Dårlig 0,20 0,00 Svært dårlig 55

62 10.2 Bløtbunnsfauna Tabell 26. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr) Grenseverdier, inkl interkalibrerte klassegrenser for bløtbunnsfauna i ulike regiongrupper. Øvre grenseverdi i klasse «Svært god» representerer referanseverdien for indeksene i gruppen. Grenseverdiene gjelder for grabbgjennomsnittet (gjennomsnitt av grabbverdier). Indeks Vanntype S 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI Indeks Vanntype S5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,86-0,69 0,69-0,6 0,6-0,47 0,47-0,3 0,3-0 H' ,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 11,8-7,6 7,6-6,8 6,8-5,6 5,6-4,1 4,1-0 NSI Indeks Vanntype N 1-2 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,94-0,75 0,75-0,66 0,66-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI

63 Tabell 26 forts Indeks Vanntype N 3-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,9-3,9 3,9-3,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,1-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,5 4,5-0 NSI Indeks Vanntype M 1-2 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI Indeks Vanntype M 3-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,9-3,9 3,9-3,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,1-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,5 4,5-0 NSI Indeks Vanntype G 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype G 4-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,73 0,73-0,64 0,64-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype H 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI

64 Tabell 26 forts Indeks Vanntype H 4-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,73 0,73-0,64 0,64-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype B 1-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 4,8-3,2 3,2-2,5 2,5-1,6 1,6-0,8 0,8-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,5-8,7 8,7-7,8 7,8-6,5 6,5-4,7 4,7-0 NSI Tabell 27. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC) (veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann). Parameter Tilstandsklasser I II III IV V Svært God God Moderat Dårlig Svært Dårlig TOC Organisk karbon (mg/g)

65 Tabell 28. Resultater fra TOC og kornstørrelsesanalyse 59

66 Tabell 29. Resultater på grabbvise faunadata (resultat på indekser, antall arter og antall individ pr grabb) Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. BT140 BT141 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. BT140_01 BT140_02 BT140_03 BT140_04 BT141_01 BT141_02 BT141_03 BT141_04 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 3,8 3,6 3,6 3,5 3,5 3,7 4,1 4,1 Pielou 0,70 0,69 0,68 0,67 0,79 0,74 0,83 0,77 ES SN 2,06 2,00 2,02 1,98 2,10 2,11 2,08 2,25 ISI ,43 8,51 9,35 9,20 9,76 9,80 8,76 10,23 AMBI 2,705 2,752 2,821 2,706 2,396 2,707 2,204 2,231 NQI1 0,68 0,67 0,67 0,67 0,69 0,69 0,72 0,74 NSI 21,4 20,7 20,8 20,9 22,1 21,4 22,3 22,6 DI 0,682 0,555 0,648 0,591 0,158 0,120 0,253 0,196 Faunaindekser,gjennomsnitt per st.nr. BT140 BT141 Shannon-Wiener: 3,62 3,85 Pielou 0,68 0,78 ES100 22,0 43,4 SN 2,02 2,13 ISI ,12 9,64 AMBI 2,746 2,385 NQI1 0,67 0,71 NSI 20,96 22,10 DI 0,62 0,18 Normalisert EQR BT140 BT141 Shannon-Wiener: 0,779 0,817 ES100 0,771 0,977 ISI ,818 0,840 NQI1 0,674 0,757 NSI 0,638 0,684 DI *) Tilstandsklasse neqr *) 0,736 0,815 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI 60

67 Geometriske klasser int. BT140 BT , Tabell 30, Replikatvise artslister 61

68 Artsliste Økokyst Norskehavet Nord II Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: BT140 FORAMINIFERA CNIDARIA Anthozoa Foraminifera indet Edwardsia sp NEMERTINI Cerianthus lloydii NEMATODA Nemertea indet SIPUNCULIDA Nematoda indet Golfingiidae indet Phascolion strombus 1 1 Sipunculida indet. juv ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Phylo norvegicus Paraonides sp Spionida Spiochaetopterus typicus Capitellida Heteromastus filiformis Notomastus latericeus Praxillella gracilis Opheliida Ophelina sp Polyphysia baffinensis Scalibregma inflatum 1 1 Phyllodocida Laetmonice filicornis 1 1 Pholoe assimilis 1 1 Dysponetus pygmaeus 1 1 Ceratocephale loveni Amphinomida 62

69 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Paramphinome jeffreysii Eunicida Scoletoma sp. 1 1 Oweniida Galathowenia fragilis 1 1 Galathowenia oculata Myriochele olgae Flabelligerida Brada villosa 1 1 Terebellida Amage auricula Ampharete sp Melinna cristata 4 4 Sabellida Euchone analis 1 1 CRUSTACEA Ostracoda Ostracoda indet Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Cumacea Diastylis rathkei Amphipoda Ampelisca sp. 1 1 Haploops sp. 2 2 Lysianassidae indet Synchelidium sp. 1 1 Oedicerotidae indet. 1 1 Harpinia sp Leptophoxus falcatus 1 1 Paraphoxus oculatus MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet Prosobranchia Heterogastropoda Haliella stenostoma Neogastropoda Taranis moerchii 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp. 1 1 Cylichna alba 1 1 Cylichna occulta

70 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Bivalvia Nuculoida Nucula tumidula Yoldiella lucida Yoldiella nana Mytiloida Mytilus edulis 1 1 Arcoida Bathyarca pectunculoides 1 1 Ostreoidea Cyclopecten hoskynsi 1 1 Delectopecten vitreus 4 4 Palliolum tigerinum 1 1 Veneroida Mendicula ferruginosa Thyasira dunbari Thyasira equalis Parvicardium minimum Abra nitida Kelliella miliaris Pholadomyoida Cuspidaria obesa Scaphopoda Gadilida Siphonodentalium lobatum Pulsellum lofotense ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiocten sp Holothuroidea Apodida Ophiuroidea indet. juv. 1 1 Labidoplax buskii Myriotrochus vitreus Maks: Antall: Sum:

71 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: BT141 FORAMINIFERA CNIDARIA Anthozoa Foraminifera indet NEMERTINI Cerianthus lloydii 1 1 NEMATODA Nemertea indet SIPUNCULIDA Nematoda indet Golfingiidae indet Phascolion strombus 1 1 Sipunculida indet. 1 1 Sipunculida indet. juv ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Phylo norvegicus 1 1 Scoloplos sp. 4 4 Aricidea sp. 3 3 Paraonides sp Spionida Spiochaetopterus typicus 4 4 Aphelochaeta sp Chaetozone sp Capitellida Heteromastus filiformis Notomastus latericeus Lumbriclymene minor 2 2 Clymenura borealis Praxillella gracilis 1 1 Euclymeninae indet Opheliida Ophelina sp Scalibregma inflatum 1 1 Phyllodocida Parasthenelais hibernica 1 1 Exogone verugera Sphaerodorum gracilis 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii

72 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Eunicida Lumbrineris sp Oweniida Galathowenia oculata Myriochele olgae 2 2 Terebellida Amage auricula Ampharete sp Amythasides macroglossus 1 1 Melinna cristata 2 2 Melinna elisabethae Terebellides sp Sabellida Chone sp. 2 2 Euchone analis 1 1 Siboglinum sp CRUSTACEA Ostracoda Ostracoda indet Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Tanaidacea Tanaidacea indet. 1 1 Amphipoda Ampelisca sp. 5 5 Liljeborgia fissicornis 1 1 Eriopisa elongata Harpinia sp Urothoe elegans 2 2 Gammaridea indet. 1 1 Isopoda Munnopsis typica 1 1 Asellota indet. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet Prosobranchia Heterogastropoda Haliella stenostoma 1 1 Bivalvia Nuculoida Nucula tumidula 1 1 Yoldiella lucida Yoldiella nana

73 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Mytiloida Dacrydium vitreum 2 2 Ostreoidea Heteranomia squamula 1 1 Veneroida Mendicula ferruginosa Thyasira dunbari Thyasira equalis Abra nitida Kelliella miliaris 1 1 Pholadomyoida Cuspidaria obesa 2 2 Scaphopoda Gadilida Siphonodentalium lobatum Pulsellum lofotense ECHINODERMATA Asteroidea Paxillosida Ctenodiscus crispatus 1 1 Ophiuroidea Ophiurida Ophiocten sp. 1 1 Ophiuroidea indet. juv. 1 1 Echinoidea Spartangoida Brisaster fragilis 1 1 TUNICATA Ascidiacea Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: Antall: Sum: 626 TOTAL: Maks: 564 Sum:

74 10.3 Støtteparametere Tabell næringssalter for gjeldende år er lagt inn i Tabell 14 og Tabell 15 i rapporten. Det er ikke samlet inn data fra andre år enn i Hydrografi/kjemi/plankton Tabell 31. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen sterkt ferskvannspåvirket inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. Region Skagerrak Region fork. Vanntype nr. Vanntype Salinitet Referanse tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1 Eksponert >25 2,57 <3,53 3,53-5,26 5, >20 2 Moderat eksponert >25 3,13 <3,95 3,95-5,53 5, >18 3 Beskyttet >25 2,98 <3,92 3,92-6,9 6, >18 5* Sterk ferskvanns påvirket } 1 Eksponert >30 2 < >14 Nordsjøen sør N 2 Moderat eksponert >30 1,7 <2,5 2, >16 Nordsjøen nord M 3 Beskyttet >30 1,7 <2,5 2, >16 Norskehavet sør H 4 Ferskvanns påvirket 18-<30 2 <2,6 2, >12 Norskehavet nord G 5* Sterk ferskvanns påvirket 1 Eksponert >30 1,9 <2,8 2,8-5,5 5, >12 Barentshavet S B 2** Moderat eksponert > Beskyttet >30 1 <1,5 1, >10 4 Ferskvanns påvirket ,9 <1,2 1, >6 5* Sterk ferskvanns påvirket Tabell 32. Klassegrenser for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet mellom over18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02: rev 2015: Klassifisering av miljøtilstand i vann. 68

75 69