MARIN PROBLEMKART- LEGGING I ROGALAND

Transkript

1 Beregnet til Fylkesmannen i Rogaland Dokument type Miljørapport Dato November, 2013 MARIN PROBLEMKART- LEGGING I ROGALAND

2 MARIN PROBLEMKARTLEGGING I ROGALAND Revisjon 001 Dato 2013/11/15 Utført av Hans Olav O. Sømme og Maria Mæhle Kaurin Kontrollert av Harriet de Ruiter Godkjent av Tom Jahren Beskrivelse Marin problemkartlegging Sammendrag: I forbindelse med økologisk tilstandsklassifisering av Ryfylke og Haugalandet vannområde i Rogaland har det blitt kartlagt bløtbunnsfauna og fysisk-kjemiske miljøparametere ved 18 vannforekomster. Arbeidet har vært en del av arbeidet med klassifisering av kystvann etter Forskrift om rammer for vannforvaltningen av Resultatene fra undersøkelsen vil gå inn i den endelige klassifiseringen av vannforekomstene. I juli 2013 ble det ved 19 stasjoner tatt sedimentprøver for analysering av bløtbunnsfauna, sedimentkornstørrelse og organisk karbon. Det ble i tillegg målt oksygen, temperatur, salinitet, konduktivitet og siktedyp. Basert på resultater fra taksonomiske og kjemiske analyser ble det for hver stasjon regnet ut økologiske tilstandsklasser. For organisk karbon, siktedyp og bløtbunnsfauna var det god samsvar mellom de økologiske tilstandsklassene. Oksygen skilte seg ut ved at konsentrasjonene ved 12 stasjoner tilsvarte tilstandsklasse «svært dårlig». Det mistenkes at oksygenkonsentrasjonene er urealistisk lave og det anbefales at det ved fremtidige undersøkelser tas supplerende oksygenprøver over lengre perioder. Samlet vurdering antyder at vannforekomstene i Ryfylke har god økologisk status, mens vannforekomstene i Haugalandet har god, moderat og dårlig økologisk status. Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T

3 Forord Rambøll har på oppdrag fra Fylkesmannen i Rogaland utført marin problemkartlegging i Ryfylke og Haugalandet vannområde. Hensikten har vært å få informasjon om den økologiske tilstanden. All feltinnsamling ble utført av Hans Olav O. Sømme og Maria Mæhle Kaurin, begge Rambøll. Feltarbeidet ble utført fra fartøyet «Scallop» fra Kvitsøy Sjøtjenester med Petter Aanonsen som mannskap. Analysering av bløtbunnsfauna ble utført av Øystein Stokland fra Marine Bunndyr AS. Analysering av sedimentkarakteristika ble utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Resterende analyser ble utført av Rambøll Hans Olav O. Sømme

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn og formål Klassifisering av økologisk tilstand Vannforekomster 3 2. Materiale og metode Områdebeskrivelse Haugalandet vannområde Ryfylke vannområde Analyser Siktedyp og hydrografi Siktedyp Oksygen Sediment Organisk innhold Bløtbunnsfauna Prøvetakingsstrategi Hydrografi og siktedyp Bløtbunn Resultater og vurderinger Siktedyp og hydrografi Siktedyp Haugalandet vannområde Ryfylke vannområde Oksygen Temperatur og salinitet Haugalandet vannområde Ryfylke vannområde Sediment Organisk innhold i sediment Bløtbunnsfauna Haugalandet vannområde Ryfylke vannområde Samlet vurdering Anbefalinger ved fremtidige undersøkelser Referanser 34 FIGURER Figur 1. Illustrasjon av tilstandsklasser benyttet ved økologisk klassifisering i henhold til vanndirektivet Figur 2. Oversiktskart over fjordsystemene i Haugalandet og Ryfylke vannområde med innsatt terskeldyp... 5 Figur 3. Båtfører Petter Aanonsen tar imot CTD-måleren Figur 4. Øverst til venstre: van Veen grabb på vei opp med sedimentprøve, øverst til høyre: godkjent sedimentprøve legges på skyllebord, nederst til

5 venstre: sedimentprøve skylles på skyllebord, nederst til høyre: skyllebord med sikter på 5 mm og 1 mm Figur 5. CTD-profil som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonen ved Boknaflæet Figur 6. CTD-profiler som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonene ved Grindefjorden (venstre) og Skjoldafjorden indre (høyre) Figur 7. CTD-profiler som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonene ved Skjoldafjorden ytre nord (venstre) og Skjoldafjorden ytre sør (høyre) Figur 8. CTD-profil som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonen ved Hervikfjorden Figur 9. CTD-profiler som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonene ved Yrkesfjorden (venstre) og Sandeidfjorden (høyre) Figur 10. CTD-profiler som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonene ved Saudafjorden (venstre) og Hylsfjorden (høyre) Figur 11. CTD-profiler som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonene ved Sandsfjorden (venstre) og Kalvikhavet (høyre) Figur 12. CTD-profiler som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonene ved Garsundet (venstre) og Randøy vest (høyre) Figur 13. CTD-profil som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonen ved Finnøyfjorden Figur 14. CTD-profil som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonen ved Talgjefjorden Figur 15. CTD-profil som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonen ved Mastrafjorden Figur 16. CTD-profil som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonen ved Idsefjorden VEDLEGG Vedlegg 1. Kart over vannforekomster med stasjonsplassering Vedlegg 2. Laboratorierapport for TOC og kornstørrelse Vedlegg 3. Artslister... 49

6 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsene har vært å tilstandsklassifisere et utvalg vannforekomster og identifisere vannforekomster som per dags dato ikke oppfyller kravene til god økologisk tilstand. I denne omgangen har det blitt valgt å fokusere på bløtbunnsfauna. Undersøkelsen skal inngå i klassifiseringen av kystvann i Norge etter Forskrift om rammer for vannforvaltningen av (heretter vannforskriften). Ryfylke vannområde er det største vannområdet i vannregion Rogaland. Det omfatter et areal på om lag 6518 km 2 og strekker seg fra Sauda og sørlige deler av Odda i nord til de nordlige delene av Gjesdal i sør. Kvitsøy, Rennesøy og Finnøy inngår også i vannområdet. I østre del av Ryfylke er landskapet dominert av dype daler med bratte fjordsider. Flere av vassdragene i Ryfylke har stor vannføring noe som medfører at forurensningene blir fortynnet og raskt ført ut i fjordene [10]. Haugalandet vannområde omfatter et areal på om lag 2596 km 2 og strekker seg fra Karmøy og Bokn i sør til Sveio og Etne i nord og til Suldal i øst. Utsira med tilhørende kystarealer er også inkludert i vannområdet. I Haugalandet vannområde finnes stort sett små og mellomstore vassdrag. Det finnes både relativt uberørte områder og mer tettstedsnære og landbrukspregete områder innen Haugalandet vannområde [10]. Alle de undersøkte vannforekomstene ligger i tilknytting til Boknafjordsystemet. Dette fjordsystemet ligger åpent mot havet, og avgrenses i nord av Karmøy og i sør av Tungeneset helt nord på Jæren. Sirkulasjonen styres av kyststrømmen, samt vindretning og stryke. Flere av fjordarmene i dette systemet er preget av grunne terskler ved utløpet av fjordene og til dels store dyp og volum i bassengene innenfor tersklene. I fjordene lengst inne i Ryfylkesystemet har tilførsel av ferskvann mye å si for sirkulasjonen og vannutskiftningen ettersom det ferskere vannet kan legge seg som et lokk over det salte bunnvannet og hindre en effektiv vannutskiftning. Vannkvaliteten i både i Ryfylke og Haugalandet vannområde er flere steder påvirket av landbruk, industri, kloakk og oppdrettsnæring. Det gjelder særlig trange viker og fjordarmer med dårlig vannutskifting, som terskelfjorder. Disse områdene er svært sårbare for tilførsler av organisk materiale og næringssalter. I Skjoldafjorden har det blitt observert oksygenfritt bunnvann av varierende tykkelse helt siden målingene startet i Ellers er vannutskiftningen, og dermed resipientenes tålegrense, meget god for det meste av Boknafjordsystemet. 1.2 Klassifisering av økologisk tilstand EUs vanndirektiv ble innført i Norge i 2006, med det formål å sikre en samlet og bærekraftig forvaltning av kystvann, ferskvann og grunnvann. Dette medfører at alle vannforekomster i landet skal tilstandsklassifiseres. For overflatevann er direktivets hovedmål at alle vannforekomster skal oppnå minst «God økologisk og kjemisk tilstand». Ved økologisk tilstandsklassifisering skal en vannforekomst plasseres i en av 5 tilstandsklasser, svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig. Klassifiseringen skal reflektere vannforekomstens avvik fra naturtilstanden, det vil si den opprinnelige tilstanden før menneskelig påvirkning. For kjemisk tilstand bestemmes det kun om denne er god eller dårlig. Om god tilstand ikke oppnås i en vannforekomst skal det settes inn tiltak for å forbedre tilstanden.

7 2 Figur 1. Illustrasjon av tilstandsklasser benyttet ved økologisk klassifisering i henhold til vanndirektivet. Økologisk tilstand bestemmes på bakgrunn av biologiske kvalitetselement (bunnfauna, planteplankton og makroalger) og fysisk-kjemiske kvalitetselement (næringssaltinnhold, siktedyp og oksygenkonsentrasjon i bunnvannet). Kjemisk tilstand settes på bakgrunn av observerte nivå av 33 prioriterte stoffer + 8 miljøgifter. Denne rapporten fokuserer på bløtbunnsfauna. For hvert kvalitetselement bestemmes EQR. EQR står for Ecological Quality Ratio og er forholdstallet mellom nåværende tilstand og referansetilstanden (naturtilstanden). Denne verdien ligger i intervallet 0-1 med svært god tilstand representert av tallet 1 og svært dårlig tilstand representert av tallet 0 [5]. Samlet klassifisering av en vannforekomst gjøres ved å kombinere de biologiske kvalitetselementene og de fysisk-kjemiske kvalitetselementene. Ettersom denne rapporten ikke inkluderer makroalger, planteplankton og miljøgifter er det ikke mulig å gi en samlet klassifisering av vannforekomsten. En slik fullstendig klassifisering er heller ikke hensikten med undersøkelsene. I denne problemkartleggingen har det biologiske kvalitetselementet bunnfauna blitt benyttet. Det er i tillegg målt siktedyp, oksygenkonsentrasjon, temperatur, tetthet og saltholdighet i vannsøylen på alle stasjoner. Bunnfauna har vist seg å være et egnet kvalitetselement for å overvåke og fastsette økologisk tilstand, ettersom denne typen fauna er sensitiv ovenfor ulike typer av miljøpåvirkning. Bløtbunnsfaunaen består av arter som har ulik toleranse ovenfor forurensning noe som medfører at artssammensetting i et område vil endre seg med økende grad av belastning. Faunaen viser en kraftig respons både på økt organisk tilførsel og lave oksygenkonsentrasjoner [11]. Dette gjør bunnfauna til et egnet kvalitetselement ved undersøkelser av områder hvor det lett oppstår oksygensvinn i bunnvannet og dette ikke er naturlig. Det er generelt en høy grad av samsvar mellom siktedyp og mengden klorofyll i vannsøylen og siktedypet kan derfor i mange områder gi et godt bilde av biomassen i overflatelaget. Et redusert siktedyp kan også være forårsaket av høye nivåer av humus og partikulært materiale fra land og bør derfor anvendes med forsiktighet i områder med sterk ferskvannspåvirkning [11]. Både siktedyp og oksygeninnholdet i bunnvannet er nyttige støtteparametere for å fastsette tilstanden i en vannforekomst. I denne undersøkelsen er målinger kun utført ved ett tidspunkt.

8 3 Dette er ikke tilstrekkelig for en tilstandsklassifisering, men vi likevel gi nyttig informasjon for å identifisere vannforekomster som står i fare for å ikke nå miljømålet om god økologisk tilstand. 1.3 Vannforekomster Fylkesmannen i Rogaland har valgt ut 19 stasjoner fra de 18 vannforekomstene. Disse stasjonene har blitt undersøkt i denne problemkartleggingen. Vannforekomstene er plukket ut fordi det er mistanke om at de ikke vil oppnå miljømålet om god økologisk tilstand. Vannforekomstene var i henhold til veileder 01:2009 stort sett av typen «Fjord-Beskyttet», men noen var også fra typen «Fjord-Ferskvannspåvirket». I Vann-nett er det inndelt i noen flere vanntyper. Disse er også listet i Tabell 1 ettersom de gir et noe mer nyansert bilde av vannforekomstene. En oversikt over registrerte påvirkninger er for hver vannforekomst gitt i Kap og Tabell 1. Tabellen viser de undersøkte vannforekomstenes inndeling i vanntype etter Vann-nett og etter veileder 01:2009. Vanntype Vann-nett Vanntype veileder 01:2009 Beskyttet fjord/kyst Fjord-Beskyttet Idsesjorden, Boknaflæet, Skjoldafjorden ytre, Hervikfjorden; Vatsfjorden,Yrkefjorden, Sandeidfjorden, Garsundet; Randøy vest, Finnøyfjorden, Talgjefjorden og Mastrafjorden Oksygenfattig fjord Fjord-Ferskvannspåvirket Grindefjorden og Skjoldafjorden indre, Sterkt ferskvannspåvirket Fjord- Ferskvannspåvirket Saudafjorden og Hylsfjorden Ferskvannspåvirket Fjord-Ferskvannspåvirket Sandsfjorden og Kalvikhavet

9 4 2. MATERIALE OG METODE 2.1 Områdebeskrivelse Valg av stasjoner for bløtbunnsprøvetaking ble gjort i samarbeid med Fylkesmannen i Rogaland. Fra kravspesifikasjonen var det ønskelig at stasjonene generelt ble lagt til det dypeste punktet i vannforekomsten, eller i tilknytning til dette. En oversikt over prøvetatte stasjoner er vist i Tabell 2 og Figur 1. Vannområdene består av fjordsystemer med varierende bunntopografi. Alle fjordene er en del av Boknafjordsystemet. Tabell 2. Oversikt over prøvetatte stasjoner i Haugalandet og Ryfylke vannområder i juli Vannområde Vannforekomst Stasjonsnavn Koordinater WGS84 UTM sone 33 Nord Øst Prøvedato Boknaflæet Bokna Grindefjorden Grinde Skjoldafjorden indre Skjolda I Skjoldafjorden ytre nord Skjolda Y N Haugalandet Skjoldafjorden ytre sør Skjolda Y S Hervikfjorden Hervik Vatsfjorden Vats Yrkesfjorden Yrke Sandeidfjorden Sandeid Saudafjorden Sauda Hylsfjorden Hyls Sandsfjorden Sand Kalvikhavet Kalvik Ryfylke Garsundet Gar Randøy vest Randøy Finnøyfjorden Finnøy Talgjefjorden Talgje Mastrafjorden Mastra Idsefjorden Idse

10 Figur 2. Oversiktskart over fjordsystemene i Haugalandet og Ryfylke vannområde med innsatt terskeldyp. 5

11 Haugalandet vannområde Boknaflæet Stasjonen i Boknaflæet (Vedlegg 1, Kart 1) vannområde er plassert i sjøområdet Austdjupet som ligger mellom Karmøy, Fosen, Høvring og Vestre Bokn. Det er et titalls mindre øyer og holmer i området. Vest for Austdjupet ligger Karmsundet som går fra Boknafjorden til Haugesund. Karmsundet antas å gi god vanntilførsel til Austdjupet i områder grunnere enn terskeldypet som ligger på ca. 130 m dybde. Et mindre område ligger dypere enn terskeldypet hvor vannutskiftningen kan være begrenset. Dypeste punkt er 175 m. Forurensningskilder er fiskeoppdrett, industri og utslipp fra renseanlegg [5]. Undersøkelsene ble gjort ved det dypeste punktet i området. Grindefjorden Grindefjorden (Vedlegg 1, Kart 2) er ca. 10 km lang og m bred. Grindefjorden ligger innerst i Skjoldafjorden og er en vestlig sidefjord til denne. Som et resultat av de grunne tersklene i Skjoldafjorden er Grindefjorden en meget innestengt resipient. Grindefjorden har én terskel på 60 meter. Terskelen danner et basseng med maksimaldyp på 102 meter. Området har hatt oksygenfritt bunnvann siden målingene startet i 1932 og forholdene blir beskrevet som ikke å være i naturlig tilstand. Forurensningskilder er kloakk og jordbruk [5]. Undersøkelsene ble gjort i bassenget innenfor terskelen ved 95 meters dyp. Dybden gjenspeiler den generelle dybden i bassenget og anses derfor som representativ for området. Skjoldafjorden Skjoldafjorden er ca. 20 km lang og m bred. Skjoldafjorden består av Skjoldafjorden indre/grindefjorden (Vedlegg 1, Kart 3) og Skjoldafjorden ytre (Vedlegg 1, Kart 4). De to avsnittene er topografisk adskilt. Skjoldafjorden ytre skråner ytterst mot Hervikfjorden. Borgøya ligger midt i fjorden og danner to smale sund. Nord for Borgøya er fjorden smal og bunntopografien er variert og har flere terskler. Grunneste terskel ligger på 2,3 m dyp og skiller Skjoldafjorden ytre fra Skjoldafjorden indre. Vannutskiftningen mellom Grindefjorden/Skjoldafjorden indre er minimal. Området er preget av høy organisk belastning og tidligere undersøkelser har vist at bunnforholdene er dårlige med belastet bunndyrfauna. De dårlige forholdene i Skjoldafjorden indre skyldes de grunne tersklene og utslipp av kloakk og fra jordbruk [3, 5]. Det ble tatt prøver fra én lokalitet i Skjoldafjorden indre og fra to lokaliteter i Skjoldafjorden ytre (nord og sør). Flere terskler skiller Skjoldafjorden ytre nord fra Skjoldafjorden ytre sør hvor den grunneste terskelen ligger på 26 m dyp. I alle tilfeller ble prøvene tatt ved det dypeste punktet i området. Hervikfjorden Hervikfjorden (Vedlegg 1, Kart 5) er ca. 7 km lang og m bred. Hervikfjorden starter nord i Boknafjorden og går ved Spissøyna i nord over til Skjoldafjorden. Det er ingen terskler som adskiller Hervikfjorden fra Boknafjorden og vannutskiftningen er antatt å være god. Forurensningskilder er utslipp fra fiskeoppdrett og renseanlegg [5]. Undersøkelsene ble gjort ved det dypeste punktet i området. Yrkesfjorden Yrkesfjorden (Vedlegg 1, Kart 6) er en sidefjord til Krossfjorden og er ca. 12 km lang og m bred. Det er ingen terskler i fjorden og maksimaldypet er ca. 460 m. Forurensningskilder er oppdrettsanlegg og utslipp fra renseanlegg og industri [5]. Undersøkelsene ble gjort ved 363 m dyp og anses som å være representativ for området. Vatsfjorden Vatsfjorden (Vedlegg 1, Kart 7) er en sidefjord til Yrkesfjorden. Fjorden er ca. 5 km lang og ca m bred. Fjorden har to bassenger. Det ene ligger sør for Eikanes og har et maksimaldyp på 42 m. Det andre, og større bassenget har et maksimaldyp på 47 m. De to bassengene er adskilt av en terskel på 36 m. De to bassengene er adskilt fra ytre Vatsfjorden av en terskel på 30. Sør for terskelen skrår bunnen ned mot Yrkesfjorden hvor det er nærmere 400 m dypt. Forurensningskilder er avrenning fra landbruk og utslipp fra industri [5]. Undersøkelsene ble gjort i det indre bassenget på ca. 40 m dyp.

12 7 Sandeidfjorden Sandeidfjorden (Vedlegg 1, Kart 8) er ca. 8 km lang og 1,7-2,7 km bred. Fjorden har et indre basseng med et maksimaldyp på ca. 390 m som er adskilt av en terskel på 215 m dyp som går tvers over fjorden fra Sønnanåneset, ytterst i fjorden. Sør for terskelen skråner fjorden ned mot ca. 700 m i Korsfjorden. Forurensningskilder er avrenning fra bebyggelse, utslipp fra fiskeoppdrett og renseanlegg [5]. Undersøkelsene ble gjort ved det dypeste punktet i fjordbassenget Ryfylke vannområde Saudafjorden Saudafjorden (Vedlegg 1, Kart 9) er en 16 km lang og m bredfjordarm uten terskler. Største dyp er nesten 400 meter. I fjordbunnen renner Storelva (Saudavassdraget) ut. Her ligger også Sauda Smelteverk hvor det frem til slutten av 1980-tallet forgikk en betydelig dumping av tungmetaller og tjærestoffer (PAH). Frem til 1970-tallet ble fjorden også benyttet som søppelfylling. Dette har medført en betydelig forurensing av fjorden. Det har de siste 20 årene vært igangsatt betydelige tiltak for å rense opp i fjorden og fjorden har i løpet av denne perioden blitt betraktelig renere. Det foreligger kostholdsråd for blåskjell fra den indre delen av fjorden [3, 5]. Undersøkelsene ble gjort ved det dypeste punktet i fjordbassenget. Hylsfjorden Hylsfjorden (Vedlegg 1, Kart 10) er en østgående fjord og starter i sør ved Sandsjordene og ender i øst ved Hylen. Innerst er fjorden smal, mens den lengre ute er bredere og omkranset av jord- og skogbrukslandskap. Fjorden er ca. 20 km og m bred. Hylsfjorden har en relativt flat bunn med en dybde på ca. 490 meter og det er ingen grunne terskler som skiller denne fra Sandsfjorden. Fjorden er naturlig utsatt for oppblomstring av planteplankton. Dette problemet har økt med kraftutbygging i området som har medført at store mengder ferskvann tidvis renner ut i fjorden. I tillegg er fjorden påvirket av næringssalter fra oppdrett [3, 5]. Undersøkelsene ble gjort ved det dypeste punktet i fjordbassenget. Sandsfjorden Sandsfjorden (Vedlegg 1, Kart 11) starter ved Kalvikhavet i sør og deler seg etter ca. 12 km til Saudafjorden og Hylsfjorden. Sandsfjorden er mellom 1,5 og 2,5 km bred. Sandsfjorden har et dypbassenget som er delt i to av en terskel på ca. 300 m dyp. Nord for denne terskelen øker dypet gradvis innover mot Hylsfjorden. Det største dypet i Sandsfjorden ligger på 420 m. Kilder til forurensning i fjorden inkluderer sigevann fra fyllplass, landbruk, oppdrett og kloakk. Oppblomstring av giftige alger i forbindelse med kraftutbygging er også et problem i fjorden [3, 5]. Undersøkelsene ble gjort ved det dypeste punktet i fjordbassenget. Kalvikhavet Kalvikhavet (Vedlegg 1, Kart 12) danner sammen med Sandsfjorden, Saudafjorden og Hylsfjorden «Sandsfjordsystemet». Terskelen til Sandsfjordsystemet ligger mellom Kvitholmen og Kjelsvik på ca. 100 m. På det smaleste er innløpet kun 250 meter bredt. Hele «Sandsfjordssystemet» er preget av et markant ferskvannslag (2-5 m tykt). Kalvikhavet består av to dypere basseng som er i overkant av 200 m dype. Disse skilles av et grunnere område på omtrent 100 m dyp. Tidligere undersøkelser har vist at bunndyrsamfunnet nær steinknuseverket Norsk stein var påvirket av utslipp fra dette, men at dette ikke var tilfellet lenger ut i fjorden [12]. Undersøkelsene ble gjort ved det dypeste punktet i fjordbassenget. Garsundet Garsundet (Vedlegg 1, Kart 13) ligger mellom Randøy og Ombo og er ca. 9 km lang og 1-2,5 km bred. Dybden ligger ganske jevnt på 300 m gjennom hele sundet. Det er ingen terskler som hindrer vannutskiftningen til området. Mulige påvirkninger på resipienten er fiskeoppdrett [5]. Undersøkelsene ble gjort ved det dypeste punktet i området. Randøy vest Vannforekomsten Randøy vest (Vedlegg 1, Kart 14) ligger mellom Randøy og Halsøya og er ca. 3,5 km lang og 2,5 km bred. Området er åpent uten terskel mot Gardsundet, mens det er ligger et grunnere område på andre siden mot Børøy. Maksdypet ligger på rundt 127 m. Påvirkninger i

13 8 området er utslipp fra spredt avløp [5]. Undersøkelsene ble gjort ved det dypeste punktet i området. Finnøyfjorden Finnøyfjorden (Vedlegg 1, Kart 15) ligger mellom øyene Finnøya, Halsnøya, Bokn og Fogn og er ca. 8 km lang og 2 km bred. Det er ingen grunne terskler ved innløp eller utløp av Finnøyfjorden, men terskler lenger ut i fjordsystemet fører til at vannutskiftningen i fjorden er relativt dårlig. Området påvirket av diffuse utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett, samt avrenning fra jordbruk [5]. Undersøkelsene ble gjort ved det dypeste punktet i fjordbassenget. Talgjefjorden Talgjefjorden (Vedlegg 1, Kart 16) ligger mellom Finnøya, Talgje og Rennesøy og er ca. 8 km lang og 3 km bred. Fjorden er delt i to dypere bassenger avskilt av at et grunnere område. Det største dypet i fjorden er i overkant av 220 m. Kjente påvirkninger på fjorden er utslipp fra renseanlegg og fiskeoppdrett [5]. Undersøkelsene ble gjort ved det dypeste punktet i fjordbassenget. Mastrafjorden Mastrafjorden (Vedlegg 1, Kart 17) ligger mellom Rennesøy i nord og Mosterøy i sør og er en relativt grunn fjordarm av Boknafjorden. Fjorden er ca. 14 km lang og 1-2 km bred. Dypet er i stor grad 50 m eller grunnere. Det er ingen terskler som hindrer vannutskiftning i fjorden. Mulige påvirkninger på Mastrafjorden er fiskeoppdrett og utslipp fra renseanlegg [5]. Undersøkelsene ble gjort ved det dypeste punktet i fjordbassenget. Idsefjorden Idsefjorden (Vedlegg 1, Kart 18) er en 8,5 km lang og km 3-3,5 km bred fjordarm av Boknafjorden. Fjorden ligger øst for Idsfjorden og starter sør for Tau ved holmen Heng og ender ved Jørpeland i øst. Det ligger et grunnere område sør Heng ved innløpet til fjorden, mens en dypere renne på nordsiden sørger for relativt god vannutskiftning. Maksdypet i fjorden ligger på ca. 200 m. Det finnes to større tettsteder langs fjorden (Jørpeland og Tau). Påvirkninger på fjordene inkluderer kloakk, sentralvaskeri og mekaniskindustri [5]. Undersøkelsene ble gjort ved det dypeste punktet i fjordbassenget. 2.2 Analyser Siktedyp og hydrografi Siktedyp For klassifisering av tilstand for siktedyp benyttes klassifiseringsveilederen 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [1]. Veilederen anbefaler siktedyp måles minst 10 ganger gjennom hele sommerperioden, og helst fordelt over to år. I denne undersøkelsen ble siktedyp kun målt én gang for hver vannforekomst. Tabell 3. Tilstandsklasser for siktedyp i sjøvann. Grenseverdier hentet fra SFTs Veileder 97:03 [1]. Parameter Tilstandsklasser basert på siktedyp Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Siktedyp (m) >7,5 7, ,5 4,5-2,5 <2, Oksygen Oksygen i bunnvann er et fysisk/kjemisk kvalitetselement og inngår i klassifiseringsveilederen. Nedbryting av organisk materiale er en oksygenkrevende prosess. Økt utslipp av organisk materiale fører til økt oksygenforbruk og kan medføre oksygensvinn i vannsøylen, da særlig i bunnvannet. Ifølge veileder 97:03 [1] skal oksygen måles i bunnvannet. Det er også av interesse å vite oksygeninnholdet i ovenstående vannmasser. Av ukjente årsaker ble det ikke samlet inn CTD-data, inkludert oksygenmålinger, i Vatsfjorden. Oksygen i bunnvann ble klassifisert etter grenseverdiene gitt i veileder 97:03 [1] (Tabell 4).

14 9 Tabell 4. Tilstandsklasser for oksygenkonsentrasjon i bunnvann ved saltholdighet over 20 promille. Grenseverdier hentet fra SFTs Veileder 97:03 [1]. Parameter Tilstandsklasser basert på oksygenkonsentrasjon Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Oksygen (ml O 2 /l) >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen (mg O 2 /l)* >6,4 6,4-5,0 5,0-3,6 3,6-2,1 <2,1 * Omregningsfaktor til mg O 2 /l er 1, Sediment Organisk innhold Sedimentenes kornfordeling og innhold av TOC ble analysert av ALS som er akkreditert for denne typen analyser. Klassifisering av sediment på bakgrunn av innhold av TOC er omtales ikke i veileder 2009:01 men er gitt i Klifs veileder 97:03 [1]. Her er klassifisering basert på grad av finkornet sediment (silt og leire). I følge veilederen skal sedimentprøvenes TOC-innhold normaliseres før klassifisering. Normalisering gjøres etter formelen: Hvor F er andelen finstoff (< 63 µm). Klassegrensene er gitt i Tabell 5. Denne klassifiseringen benyttes ikke i den endelige tilstandsklassifiseringen av stasjonene, men er her benyttet som en orientering. Tabell 5. Klassifisering av tilstand for organisk innhold i sediment. Grenseverdier hentet fra SFTs Veileder 97:03 [1]. Parameter Organisk karbon (mg/g) Tilstandsklasser basert på organisk karbon Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god > < Bløtbunnsfauna Alle prøver ble sendt til Marine Bunndyr AS for sortering og artsidentifisering. Alle dyr ble sortert ut fra øvrig restmateriale og sortert til følgende grupper: polychaeta, mollusca, crustacea, echinodermata og varia. Dyrene ble lagt på sprit og artsbestemt av spesialister. Sortering og identifisering ble gjort i henhold til NS-EN ISO [8]. På grunnlag av artslister og individtall ble indekser for artsmangfold og ømfintlighet beregnet. Indeksverdiene ble regnet ut for hver grabb, og gjennomsnittet av grabbverdiene ble brukt til å klassifisere den økologiske tilstanden på stasjonen. Følgende indekser ble benyttet: Artsmangfold ved indeksene H (Shannon-Wieners diversitetsindeks) og ES 100 (Hurlberts diversitetsindeks) Ømfintlighet ved indeksene ISI (Indicator Species Index) og AMBI (AZTI Marine Biotic Index) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet Shannons-Wieners diversitetsindeks beregnes slik: Hvor p i er andelen individer i prøven som tilhører arten i.

15 10 Hurlberts diversitetsindeks beregnes slik: [ ] [ ] Hvor N er totalt antall individer, S er antall arter, og N i er antall individer av art i. Ømfintlighet beregnes ved indeksene ISI og AMBI og tar hensyn til artssammensetningen og artenes ømfintlighet og toleranse for ulike påvirkninger. ISI er beskrevet i Rygg 2002 [4]. ISI indeksen er et gjennomsnitt av artenes sensitivitetsverdier og gir en lavere verdi til tolerante og opportunistiske arter. AMBI-indeksen tilegner artene ømfintlighetsklasser (Ecological group, EG) hvor EG I er sensitive arter, EG II er indifferente, EG III er tolerante, EG IV er opportunistiske og EG V er forurensningsindikerende arter. De sammensatte indeksene NQI1 og NQI2 tar hensyn til både artsmangfold og ømfintlighet og beregnes slik: [ ( ) ( ) ( ) ] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, SN er diversitetsmål og N er antall individer i prøven. [ ( ) ] Normalisert EQR for NQI1 beregnes ved: Klassegrensene for de ulike bløtbunnsindeksene er vist i Tabell 6 og gitt i veileder 01:09 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver [2] og samsvarer med de økologiske tilstandsklassene gitt i EUs vanndirektiv. Klassegrensene går fra klasse I meget god til klasse V svært dårlig og samsvarer med de økologiske tilstandsklassene angitt i vanndirektivet. Tabell 6. Klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene som benyttes til klassifisering av bløtbunnsfauna. Grenseverider hentet fra veileder 01:2009 [2]. Parameter Økologiske tilstandsklasser basert på bunnfauna Referanseverdi Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,78 >0,72 0,63-0,72 0,49-0,63 0,31.0,49 <0,31 NQI2 0,73 >0,65 0,54-0,65 0,38-0,54 0,20.0,38 <0,20 H 4,4 >3,8 3,0-3,8 1,9-3,0 0,9-1,9 <0,9 ES > <5 ISI 9,0 >8,4 7,5-8,4 6,1-7,5 4,2-6,1 <4,2 2.3 Prøvetakingsstrategi Feltarbeidet ble gjennomført juli Tidspunkt for prøvetaking var i henhold til klassifiseringsveilederen 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [1]. For hver lokalitet ble det utført prøvetaking av bløtbunnsfauna, TOC og sedimentkornstørrelse, samt målt temperatur, salinitet, konduktivitet og siktedyp. All prøvetaking ble utført ved samme posisjon for hver lokalitet Hydrografi og siktedyp Innsamling av hydrografiske data ble gjort samtidig som bløtbunnsprøvetakingen og ved de samme stasjonene. For måling av temperatur, saltinnhold og oksygen ble det benyttet en CTD-

16 11 måler av type SAIV CTD/STD-model SD204. CTDen var påmontert en oksygensensor. Dybde, temperatur, saltinnhold og oksygen ble logget én gang hvert sekund, mens den ble senket ned til sjøbunnen gjennom hele vannsøylen. Dataene ble lagret i et internt dataminne. Prøvetakingen ble utført i henhold til NS [6]. Siktedyp ble målt med en Secchiskive i henhold til standarden NS-EN 7027 [7]. Figur 3. Båtfører Petter Aanonsen tar imot CTD-måleren Bløtbunn Prøver for analysering av bløtbunnsfauna og TOC (totalt organisk karbon) ble innsamlet med en 0,1 m 2 van Veen grabb. For hver stasjon ble det tatt tre grabbprøver. For godkjenning av prøver ble hver grabbprøve kontrollert gjennom grabbens toppluke. Prøver med forstyrret sedimentoverflate ble ikke godkjent. Dersom prøven ble godkjent ble sedimentvolumet målt med en meterstokk. Sedimentets lukt, farge og konsistens, samt eventuelle andre observasjoner ble notert. Sedimentet ble deretter siktet gjennom sikter med 5 mm og 1 mm hull. Sikteresten ble deretter fiksert i 4 % bufret formaldehyd. Prøvene ble etter feltarbeid sendt til Marine Bunndyr AS for artsidentifisering. Ved hver stasjon ble det tatt en separat sedimentprøve for måling av TOC og kornstørrelse (> 63 µm, 63-2 µm og < 2 µm). Prøvetaking var i henhold til standardene NS-EN ISO [8] og NS ISO [9].

17 Figur 4. Øverst til venstre: van Veen grabb på vei opp med sedimentprøve, øverst til høyre: godkjent sedimentprøve legges på skyllebord, nederst til venstre: sedimentprøve skylles på skyllebord, nederst til høyre: skyllebord med sikter på 5 mm og 1 mm. 12

18 13 3. RESULTATER OG VURDERINGER 3.1 Siktedyp og hydrografi I nedenstående avsnitt er resultater fra siktedyp- og CTD-målinger presentert. Av ukjente årsaker har CTD-måleren ikke registrert data fra Vatsfjorden. Det lyktes derfor ikke å klassifisere oksygeninnhold og produsere CTD-profiler for denne vannforekomsten Siktedyp Siktedyp ble målt juli Resultater fra vannforekomstene i Haugalandet vannområde er presentert i Tabell 7 og resultater fra Ryfylke vannområde er presentert i Tabell Haugalandet vannområde Siktedypet ble klassifisert til tilstandsklassen dårlig i Skjoldafjorden indre og i Grindefjorden som er en sidefjord til Skjoldafjorden. De to stasjonene, nord og sør, i Skjoldafjorden ytre ble klassifisert til henholdsvis moderat og svært god. De resterende vannforekomstene ble klassifisert til tilstandsklasse god og svært god Ryfylke vannområde Siktedypet i Saudafjorden og Hylsfjorden tilsvarte tilstandsklasse moderat. Resterende vannforekomster ble klassifisert til tilstandsklasse god og svært god. Tabell 7. Klassifisering av siktedyp fra Boknaflæet, Grindefjorden, Skjoldafjorden indre, Skjoldafjorden ytre nord, Skjoldafjorden ytre sør, Hervikfjorden, Vatsfjorden, Yrkesfjorden og Sandeidfjorden i Haugalandet vannområde. Målt 2. og 4. juli Fargene indikerer klassifisering i følge SFTs veileder 97:03 [1]. Stasjon Bokna Grinde Siktedyp (m) Skjolda I Skjolda Y N Skjolda Y S Hervik Vats Yrke Sandeid 10,5 3,5 3,5 5, ,5 7,5 7 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Tabell 8. Siktedyp fra Saudafjorden, Hylsfjorden, Sandsfjorden, Kalvikhavet Garsundet, Randøy vest, Finnøyfjorden, Talgjefjorden, Mastrafjorden og Idsefjorden i Ryfylke vannområde. Målt 1., 3., 4. og 5. juli Fargene indikerer klassifisering i følge SFTs veileder 97:03 [1]. Stasjon Sauda Hyls Sand Kalvik Gar Randøy Finnøy Talgje Mastra Idse Siktedyp (m) 5,5 5, ,5 7 6 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Oksygen Klassifisering av oksygen i bunnvann og ovenstående vannsøyle er for Haugalandet vannområde vist i Tabell 9 og for Ryfylke vannområde i Tabell 10. For mange av vannforekomstene er oksygeninnholdet svært lavt. I seks vannforekomster i Haugalandet vannområdet og i fire vannforekomster i Ryfylke vannområdet klassifiserer oksygeninnholdet i hele vannsøyla til tilstandsklasse svært dårlig. I Yrkesfjorden, Mastrafjorden og Idsefjorden er det et markert skille mellom 25 og 50 meter hvor oksygeninnholdet i de øvre vannmassene klassifiserer til god eller svært god, mens bunnvannet klassifiserer til «dårlig eller svært dårlig. Randøy vest, Finnøyfjorden og Talgjefjorden har oksygeninnhold som klassifiserer til svært god tilstand i hele vannsøyla. Flere av de undersøkte lokalitetene er upåvirket av terskler og ligger åpent til i Boknafjorden. Ved slike lokaliteter skulle man forvente jevnlig utskifting av bunnvann og et høyere oksygeninnhold enn hva som ble målt. Det er derfor lite trolig at de foretatte oksygenmålingene gir et realistisk inntrykk av de faktiske oksygenforholdene ved de undersøkte lokalitetene. Det presiseres at oksygenmålingene ikke tilfredsstiller kravene i veilederen når det gjelder målefrekvens. Dette innebærer at oksygenkonsentrasjonen kan være dårligere eller bedre enn hva som ble målt ved et annet tidspunkt på året.

19 14 Tabell 9. Oksygen (mg O 2/l) i bunnvann fra Boknaflæet, Grindefjorden, Skjoldafjorden indre, Skjoldafjorden ytre nord, Skjoldafjorden ytre sør, Hervikfjorden, Vatsfjorden, Yrkesfjorden og Sandeidfjorden i Haugalandet vannområde. Målt 2. og 4. juli Fargene indikerer klassifisering i følge SFTs veileder 97:03 [1]. Dyp (m) Bokna Grinde Skjolda Skjolda Skjolda I Y N Y S Hervik Vats Yrke Sandeid 2 1,0 0,2 0,7 0,3 0,1 0,1-5,9 4,3 5 1,0 0,1 0,3 0,2 0,1 0,1-6,2 4,9 10 1,3 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1-6,4 4,8 25 1,8 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1-7,7 4,9 50 1,7 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1-0,1 4,1 60 0,7 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1-0,1 1,9 70 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1-0,1 2,4 80 0,1 0,1 0,1 0,1-0,1 2,3 90 0,1 0,1 0,1 0,1-0,0 2, ,1 0,1 0,1-1,4 2, ,1 0,1-1,6 2, ,1 0,1-1,6 2, , ,1-2,5 3, ,1-3,0 3, ,1-3,0 3, ,8 3, ,8 2, ,6 3, ,5 3, ,6 3, ,5 3,5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Tabell 10. Oksygen (mg O 2/l) i bunnvann fra Saudafjorden, Hylsfjorden, Sandsfjorden, Kalvikhavet Garsundet, Randøy vest, Finnøyfjorden, Talgjefjorden, Mastrafjorden og Idsefjorden i Ryfylke vannområde. Målt 1., 3., 4. og 5. juli Fargene indikerer klassifisering i følge SFTs veileder 97:03 [1]. Dyp (m) Sauda Hyls Sand Kalvik Gar Randøy Finnøy Talgje Mastra Idse 2 0,1 0,1 0,1 0,1 6,3 8,8 8,8 8,5 5,0 5,8 5 0,1 0,1 0,1 0,1 6,4 9,1 8,9 8,5 5,0 5,8 10 0,2 0,1 0,1 0,1 6,8 9,8 9,4 8,8 5,0 5,8 25 0,1 0,1 0,1 0,1 6,9 10,1 9,6 9,5 5,1 5,5 50 0,1 0,1 0,1 0,1 6,0 9,9 9,1 8,9 2,6 0,1 60 0,1 0,1 0,1 4,9 8,2 7,9 8,5 0,8 0,1 70 0,1 0,1 0,1 4,6 7,7 7,4 7,7 0,1 80 0,1 0,1 0,1 4,8 7,6 7,2 7,4 0,1 90 0,1 0,1 0,1 5,2 7,6 7,0 7,4 0, ,1 0,1 0,1 6,6 7,4 6,9 7,3 0, ,1 0,1 6,9 6,5 6,6 7,4 0, ,1 0,1 6,4 6,7 7,5 0, ,1 0, ,1 0,1 6,6 6,8 7,4 0, ,1 0,1 4,0 6,7 7, ,1 0,1 7, ,1 7, ,1 7, ,1 7, ,1 7, ,1 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

20 Temperatur og salinitet Haugalandet vannområde CTD-profilen for Boknaflæet er vist i Figur 5. Boknaflæet ligger relativt åpent til ytterst i Boknafjorden. Saliniteten ligger på ca. 30 i overflaten og stiger jevnt mot 35 ved økende dyp. Dette tyder på at overflatelaget er lite ferskvannpåvirket. Spranget i temperatur og salinitet er mellom 0 og 60 m. Begge jevnes gradvis ut ned mot 110 m dyp. Siktedypet ved Boknaflæet ble klassifisert som svært god (Tabell 7) m Temp 35.0 Sal Down-cast selected Figur 5. CTD-profil som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonen ved Boknaflæet. CTD-profilene for Grindefjorden og Skjoldafjorden indre er vist i Figur 6. Grindefjorden ligger innerst i Skjoldafjorden i vannforekomsten Skjoldafjorden indre. De to vannforekomstene er adskilt fra de ytre delene av Skjoldafjorden av flere terskler hvor den grunneste ligger på 2,3 m dyp. Profilene viser at spranget i temperatur og salinitet for begge vannforekomstene ligger mellom 0 og 15 m dyp. Overflatelaget (<2-3 m) har lav salinitet og viser at disse områdene er sterkt ferskvannpåvirket. Dette skyldes de grunne tersklene som hindrer utskifting av dypereliggende og saltere vann. Siktedypet i Grindefjorden og Skjoldafjorden indre ble klassifisert som «dårlig» m Temp Sal. 0 m Temp Sal Down-cast selected Down-cast selected Figur 6. CTD-profiler som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonene ved Grindefjorden (venstre) og Skjoldafjorden indre (høyre). CTD-profilene fra Skjoldafjorden ytre nord og Skjoldafjorden ytre sør er vist i Figur 7. I Skjoldafjorden ytre nord ligger temperatur- og salinitetspranget mellom 0 og 28 m. Dette spranget skyl-

21 16 les sannsynligvis den grunne terskelen på 26 m dyp som skiller de to stasjonene. Skjoldafjorden ytre sør ligger åpnet til mot Hervikfjorden og spranget i temperatur og salinitet er mindre tydelig. Her avtar temperaturen og saliniteten øker jevnt ned til ca. 60 m. Siktedypet i Skjoldafjorden ytre nord ble klassifisert som «moderat», mens det i Skjoldafjorden ytre sør ble klassifsert som «svært god». Sammen med Grindefjorden og Skjoldafjorden indre viser CTD-profiler og siktedyp en tydelig forbedring i vannkvalitet fra innerst i Grindefjorden og ut mot Skjoldafjorden ytre. Forskjellene skyldes høyst sannsynlig de grunne tersklene som begrenser vanngjennomstrømning og utskiftning av bunnvann i de innerste delene av fjordsystemet. 0 m Temp 34.0 Sal. 0 m Temp Sal Down-cast selected 75 Down-cast selected Figur 7. CTD-profiler som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonene ved Skjoldafjorden ytre nord (venstre) og Skjoldafjorden ytre sør (høyre). CTD-profilen fra Hervikfjorden (Figur 8) viser at dette området er mer eksponert enn forekomstene i Skjoldafjorden. Saliniteten i overflatelaget er mellom 30 og 31 og er mindre ferskvannspåvirket enn forekomstene i Skjoldafjorden. Spranget i temperatur og salinitet er mellom 0 og 55 m dyp. Siktedypet i Hervikfjorden ble klassifisert som svært «god» m Down-cast selected Temp 35.0 Sal. Figur 8. CTD-profil som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonen ved Hervikfjorden. CTD-profilene fra Yrkesfjorden og Sandeidfjorden er vist i Figur 9. Det er ingen grunne terskler som hindrer vannutskiftning fra Yrkesfjorden og den «uryddige» profilen mellom 0 og 40 m skyldes sannsynligvis et ferskvannslag som har oppstått som et resultat av elvetilførselen til fjorden. Ved utpregede sjiktninger som dette oppstår gjerne slike profiler. Ved dyp over 40 m er temperaturen og saliniteten stabil ned til sjøbunnen. Spranget i Sandeidfjorden ligger mellom 0 og 60 m. Undersøkelseslokaliteten er adskilt av en terskel på 215 m dyp. Ved dette dypet jevnes tempera-

22 17 turen ut noe som kan skyldes nevnte terskel. Siktedypet ble i begge tilfeller klassifisert som «god» m Temp 35.0 Sal m Temp Sal Down-cast selected 380 Down-cast selected Figur 9. CTD-profiler som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonene ved Yrkesfjorden (venstre) og Sandeidfjorden (høyre) Ryfylke vannområde CTD-profilene for Saudafjorden og Hylsfjorden er vist i Figur 10. Hele Sandsfjordsystemet påvirkes av terskelen på 100 m dyp ved Kalvikhavet. Det finnes ingen grunnere terskler innenfor denne. Spranget i Saudafjorden er mellom 0 og 35 m. Ovenfor dette spranget er saliniteten lav og tydelig ferskvannpåvirket. Profilen for Hylsfjorden viser at temperaturen avtar jevnt fra 0 m ned til ca. 90 m dyp. Salinitetprofilen i overflaten er ca. 35 og viser at dette området er mindre ferskvannpåvirket enn Saudafjorden. Saliniteten gjør et stort sprang mellom 160 og 170 m. Hva dette skyldes vites ikke m Down-cast selected Temp Sal. 0 m Down-cast selected Temp Sal. Figur 10. CTD-profiler som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonene ved Saudafjorden (venstre) og Hylsfjorden (høyre). CTD-profilene for Sandsfjorden og Kalvikhavet er vist i Figur 11. Ved begge lokalitetene er salinitetprofilen svært jevn (ca. 35 ) fra overflaten ned til sjøbunnen og viser at et eventuelt ferskvannslag er svært tynt. Også temperaturprofilene er like og viser at temperaturen avtar ned mot sjøbunnen. Siktedypet ble i begge vannforekomstene ble klassifisert som «god».

23 m Down-cast selected Temp Sal m Down-cast selected Temp 35.0 Sal. Figur 11. CTD-profiler som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonene ved Sandsfjorden (venstre) og Kalvikhavet (høyre). CTD-profilene fra vannforekomstene Garsundet og Randøy vest er presenter i Figur 12. Figurene viser at det er et ferskvannpåvirket overflatelag ved Randøy vest som ikke finnes ved Garsundet. Saliniteten ved Randøy vest øker ved ca. 5 m dyp og viser et markant sprang ned til m dyp. Ferskvannslaget ved Garsundet er tynnere og det største spranget i temperatur og salinitet er mellom 0 og 10 m dyp. Temperatur og salinitet jevnes ved begge lokalitetene ut ved ca. 50 m dyp. Siktedypet ble ved begge lokalitetene klassifisert som svært «god». 0 m Temp 35.0 Sal. 0 m Temp Sal. Down-cast selected Down-cast selected Figur 12. CTD-profiler som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonene ved Garsundet (venstre) og Randøy vest (høyre). CTD-profilen for Finnøyfjorden er vist i Figur 13. Spranget i salinitet og temperatur er mellom 0 og 60 m dyp. Under dette sjiktet er temperaturen og saliniteten stabil ned til sjøbunnen. Siktedypet i Finnøyfjorden ble klassifisert som «god».

24 19 0 m Temp Sal Down-cast selected Figur 13. CTD-profil som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonen ved Finnøyfjorden. CTD-profilen for Talgjefjorden er vist i Figur 14. Profilen er svært lik den for Finnøyfjorden og spranget i temperatur og salinitet ligger mellom 0 til 70 m. Overflatelaget har lite ferskvannpåvirkning og siktedypet ble klassifisert som «svært god» Temp m Sal Down-cast selected Figur 14. CTD-profil som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonen ved Talgjefjorden. CTD-profilen for Mastrafjorden er vist i Figur 15. Profilen gjenspeiler de for Finnøyfjorden og Talgjefjorden og viser at det øvre laget er mindre ferskvannspåvirket enn hva gjelder lokalitetene som ligger i mer innelukkede fjorder. Spranget er fra 3-4 m til 50 m. Under spranget jevnes temperatur og salinitet ut. Som med andre lokaliteter som ikke ligger i innelukkede fjorder mottar Mastrafjorden friskt vann fra Boknafjorden og den utenforliggende Nordsjøen. Siktedypet for Mastrafjorden ble klassifisert som «god».

25 20 0 m Temp Sal Down-cast selected Figur 15. CTD-profil som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonen ved Mastrafjorden. CTD-profilen for Idsefjorden er presentert i Figur 16. Fra profilen kan det se ut som at målesonden har blitt forstyrret og er derfor vanskelig å tolke. Det kan se ut som at profilen kan sammenliknes med Mastrafjorden ved at temperatur og salinitet gjør et byks ved ca. 50 m. Det er ingen grunne terskler som hindrer vannutskiftningen til fjorden. Siktedypet ble klassifisert som «god». 0 m Temp 34.0 Sal Down-cast selected Figur 16. CTD-profil som viser temperatur, salinitet og vanndyp ved stasjonen ved Idsefjorden. 3.2 Sediment Beskrivelse av sediment og prøvedyp er gitt for hver stasjon i Tabell 11. Det lyktes å få opp tre replikate prøver fra hver lokalitet. På grunn av bløtt sediment var grabbene flere steder fulle.

26 21 Tabell 11. Beskrivelse av sediment fra de prøvetatte stasjonene i juli For hver stasjone ble det tatt tre repliakte sedimentprøver for bløtbunnsfauna. Stasjon/vannforekomst Dyp (m) Sedimentbeskrivelse Boknaflæet 169 Brun overflate. Bløt silt ned til 1 cm. Fra 1 cm: grå silt/sand. Noe skjellfragmenter og småstein. Ingen lukt. Rep 1: 15 cm sediment, rep 2 og 3: full grabb. Grindefjorden 95 Skjoldafjorden indre 112 Fulle grabber. Koksgrå, bløt organisk rik silt/sand. Noe kvist i sedimentet. Lett å vaske ut. Rep 1 og 2: ingen lukt, rep 3: H2S. Det ligger en campingplass i nærheten. Koksgrå, organisk rik silt. Sterk H2S lukt. Ingen synlige dyr. Sedimentene likner på de fra Grindafjorden. Rep 1 og 3: full grabb, rep 2: 14 cm sediment. Skjoldafjorden ytre nord 60 Fulle grabber. Bløt, mørke brun organisk rik silt/sand. H2S. Ingen synlige dyr. Ingen H2S-lukt i rep 3. Skjoldafjorden ytre sør 80 Hervikfjorden 242 Vatsfjorden 40 Yrkesfjorden 363 Sandeidfjorden 375 Saudafjorden 370 Hylsfjorden 500 Sandsfjorden 377 Kalvikhavet 210 Garsundet 343 Randøy vest 125 Finnøyfjorden 201 Talgjefjorden 220 Mastrafjorden 65 Idsefjorden 200 Bløt, brun overflate. Grå, fast sand/silt. Medium fast fra ca 7 cm. Rep 1: 14 cm, rep 2: 10 cm, rep 3: 9 cm sediment. Gråbrun bløt overflate. Med bløt grå silt/sand. Ingen lukt. Rep 1: 14 cm, rep 2: full grabb, rep 3: 15 cm sediment. Fulle grabber. Brun overflate. Myk, mørk grå silt/sand i toppen. Gradvis fastere nedover i grabben. Fast i bunn. Svak H2S-lukt. Noe skjellfragmenter. AF Decom ligger i nærheten. Fulle grabber. Brun overflate. Bløt, grå silt fra 1-14 cm. Fast, grå silt fra 14 cm til bunn. Ingen lukt. Fulle grabber. Bløt, brun overflate. Bløt, grå silt/fin sand i toppen. Gradvis fastere nedover. med fast-fast i bunn. Ingen lukt. Rep 1: 13 cm sediment. Bløt, brun, siltig overflate cm: grå sand/silt. Bløt til med bløt. Ingen lukt. Rep 2: Full grabb. Brun, bløt overflate. Grå, bløt silt ned til ca 8 cm cm: Fast, grå sand. Fra 15 cm: Myk, grå silt. Ingen lukt. Rep 3: Full grabb. Brungrå silt ned til ca. 4 cm. Fra 4 cm: grå sand/silt. Ferskvannspåvirket, 2 synlige fosser i området. Fulle grabber. Brun overflate. Bløt, grå silt. Med bløt i et 2 cm tykt lag halvveis ned i grabben. Ingen lukt. Fulle grabber. Bløt, brun overflate. Bløt silt/sand fra 0-5 cm, fastere nedover. Fast i bunn. Ingen lukt. Amphipode. Bløt, brun overflate. Silt cm: med fast-fast grå silt/sand. Ingen lukt. Rep 1: 15 cm, rep 2 og: 14 cm sediment. Fulle grabber. Mørk brun overflate. Grå/grønn silt i hele grabben. Bløt i overflaten, med fast i bunn. Ingen lukt Fulle grabber. Brun overflate. Silt. Bløt i overflaten, fastere nedover. Ingen lukt. Noen mollusker i sedimentoverflaten. Ifølge kapteinen lå det inntil i fjor et oppdrettsanlegg ved denne posisjonen. Er nå flyttet lengre nord. Fulle grabber. Grønn/grå/brun sedimentoverflate, bløt ned til 4 cm. Fra 4 cm: grå siltig fin sand. Ingen lukt. Siltig brungrønn sedimentoverflate. Bløt silt ned til 2 cm, gradvis fastere nedover. Grå silt i bunn. Ingen lukt. Ingen synlige dyr. Rep 1 og 3: full grabb, rep 2: 7 cm sediment. Bløt, brun silt/sand i overflaten cm: fast, mørkegrå sand. Ingen lukt. Noe skjellfragmenter. Rep 1: 11 cm, rep 2 og 3: 12 cm. Fulle grabber: Bløt, brun overflate. Bløt-med bløt, grå silt. Svak H2S-lukt.

27 Organisk innhold i sediment Tabell 12 og Tabell 13 gir en klassifisering av sedimentene basert på innhold av organisk karbon for henholdsvis Haugalandet og Ryfylke vannområder. I tabellen er organisk karbon er normaliset jfr Kap Tabell 12 og Tabell 13 gir også sedimentenes kornstørrelse og innhold av totalt organisk karbon. Basert på mengde TOC viste stasjonen Grindefjorden sværd dårlig tilstand. Sedimentene i Skjoldafjorden indre og Skjoldafjorden ytre nord ble klassifisert som «dårlig». Det bør nevnes as klassifiseringssystemet for TOC er beregnet for områder som er lite påvirket av organisk tilførsel fra land eller fra bentisk flora. Resterende stasjoner i vannområde Haugalandet ble klassifisert som «god» eller «svært god». I vannområde Ryfylke ble sedimentene fra samtlige stasjoner klassifisert til enten «god» eller «svært god» tilstand basert på organisk karbon. Tabell 12. Totalt organisk karbon, normalisert totalt organisk karbon og kornstørrelse i bunnsedimenter fra Boknaflæet, Grindefjorden, Skjoldafjorden indre, Skjoldafjorden ytre nord, Skjoldafjorden ytre sør, Hervikfjorden, Vatsfjorden, Yrkesfjorden og Sandeidfjorden i Haugalandet vannområde. Fargene indikerer klassifisering i følge SFTs veileder 97:03 [1]. Stasjon Bokna Grinde Norm TOC mg/g TOC mg/g Korn % >63µm Korn % 63-2µm Korn % <2µm Skjolda I Skjolda Y N Skjolda Y S Hervik Vats Yrke Sandeid ,6 54,8 38,7 39,2 10,8 12,2 24,8 17,5 14,9 56,9 13,8 11,4 8,3 67,2 5,3 7,5 4,7 14,3 39,7 84, ,4 31,5 87,3 90,5 88,3 81,7 3,4 1,8 1,5 2,3 1,3 7,4 1,9 7 3,9 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Tabell 13 Totalt organisk karbon, normalisert totalt organisk karbon og kornstørrelse i bunnsedimenter fra Saudafjorden, Hylsfjorden, Sandsfjorden, Kalvikhavet Garsundet, Randøy vest, Finnøyfjorden, Talgjefjorden, Mastrafjorden og Idsefjorden i Ryfylke vannområde. Fargene indikerer klassifisering i følge SFTs veileder 97:03 [1]. Stasjon Sauda Hyls Sand Kalvik Gar Randøy Finnøy Talgje Mastra Idse TOC mg/g TOC mg/g 14,8 9,65 10,6 11,2 12,2 11,5 17,2 20,4 9,17 24,7 Korn % >63µm 53 5,2 11,5 41,1 1,6 6,2 5,7 9,2 65,4 1,6 Korn % 63-2µm 45,2 89,2 82,7 55,4 90,9 89,6 88,5 84,8 33,5 92,6 Korn % <2µm 1,8 5,6 5,8 3,5 7,5 4,2 5,8 6 1,1 5,8 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

28 Bløtbunnsfauna Komplette artslister for alle stasjoner er gitt i Vedlegg Haugalandet vannområde I Tabell 14 er ideksenes middelverdi for samtlige undersøkte stasjoner i Haugalandet vannområde presentert. Under presenteres resultatene fra bunnfaunaundersøkelsene sammen med en vurdering av hver lokalitet. Boknaflæet Artsantallene i de tre grabbene var høyt for denne undersøkelsen med verdier mellom 43 og 53 for enkeltgrabbene. Samlet verdi lå på 71. Individantallene var høye for denne undersøkelsen med verdier mellom 362 og 455 i enkeltgrabbene. Samlet individantall var Verdiene for artsmangfold lå i tilstandsklasse «svært god» for både enkeltgrabber og samlet for begge indekser bortsett fra Hurlberts indeks i grabb 2 som lå i klasse «god», men nær «svært god». ISI-indeksen hadde verdier innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabber og samlet. Verdiene for NQI1-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «god» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdien for grabb 1 lå nær klasse «svært god». Verdiene for NQI2-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «god» for grabb 2 og 3 samt samlet. Verdien for grabb 1 lå i klasse «svært god». Lokaliteten Boknaflæet var per juli 2013 en lokalitet med relativt høye arts- og individantall, artsmangfold og ISI-indeks stort sett i tilstandsklasse «svært god» samt NQI- og NQI2- indeksverdier stort sett i klasse «god». Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse «god», men likevel liggende nær klasse «svært god». Grindefjorden Arts- og individantall på lokaliteten var svært lave. Grabb 2 var uten høyere fauna, mens grabb 1 hadde seks arter fordelt på sju individer. Grabb 3 hadde kun ett individ. Verdiene for artsmangfold ved Shannon-Wieners indeks lå innenfor tilstandsklasse «svært dårlig» for grabb 2, grabb 3 og samlet. Verdien for grabb 1 lå i klasse «moderat». Verdiene for ISI-indeksen lå i tilstandsklasse «dårlig» for enkeltgrabbene, mens den samlede verdien lå i klasse «svært dårlig». Verdien for NQI1-indeksen lå i tilstandsklasse «moderat» for grabb 1, som også gjelder som samlet verdi på grunn av at indeksen ikke kan defineres for grabb 2 og 3. Verdiene for NQI2-indeksen lå i tilstandsklasse mmoderat» for grabb 1 og 3, mens den samlede verdien lå i klasse «dårlig». Resultatene for de tre grabbene på stasjonen var relativt heterogene. Tilstanden på stasjonen er forenlig med permanent eller tidvis lite oksygen i vannmassene. Lokaliteten Grindefjorden var per juli 2013 en lokalitet med svært lave arts- og individantall, enkeltgrabber uten høyere fauna, samlet artsmangfold og ISI-indeksverdi i tilstandsklasse «svært dårlig», NQI1-indeks klassifisert som «moderat» og NQI2-indeks i klasse «dårlig».

29 24 Totalt sett synes lokaliteten samlet best karakterisert med tilstandsklasse svært dårlig, men lokalteten er sammensatt av partier med fattig fauna med karakteristikk innenfor klassene «moderat» eller «dårlig» i kombinasjon med partier uten høyere fauna. Lave verdier for arts- og individantall er forenlig med permanent eller tidvis nedsatt oksygeninnhold i vannmassene på lokaliteten. Skjoldafjorden Indre Det ble ikke registrert høyere fauna på lokaliteten bortsett fra planktonorganismer fra vannmassene. Både artsmangfoldsindekser, ISI-indeks samt NQI1- og NQI2-indeksene hadde verdier i tilstandsklasse «svært dårlig». Karakteristikken svært dårlig er dekkende for resipientsituasjonen på prøvestasjonen i Skjoldafjorden Indre per juli Det er grunn til å tro at tilstanden har sammenheng med lavt oksygeninnhold i vannmassene på lokaliteten, eventuelt anoksiske forhold. Skjoldafjorden Ytre Nord Bløtbunnsfaunasamfunnet på lokaliteten hadde lave verdier for artsantall med verdier på 8 i grabb 1 til 11 i grabb 3. Samlet artsantall var 17. Verdiene for individantall var lave, og lå fra 37 i grabb 2 til 91 i grabb 3. Samlet individantall var 181. Verdiene for Shannon-Wieners artsmangfoldsindeks lå innenfor tilstandsklasse «moderat» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdiene for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «moderat» for grabb 2 og 3 samt samlet. For grabb 1 lå verdien i klasse «dårlig». Verdiene for NQI1- og NQI2-indeksene hadde verdier innenfor tilstandsklasse «moderat» både for enkeltgrabbene og samlet. Lokaliteten Skjoldafjorden Ytre Nord var per juli 2013 en lokalitet med lave arts- og individantall, artsmangfold og NQI- og NQI2-indeksverdier i tilstandsklasse «moderat» og ISI-indeks stort sett i denne klassen. Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert med tilstandsklasse moderat. Lave verdier for arts- og individantall er forenlig med permanent eller tidvis nedsatt oksygeninnhold i vannmassene på lokaliteten. Skjoldafjorden Ytre Sør Artsantallene på lokaliteten var jevne og relativt høye med verdier mellom 39 i grabb 1 og 44 i grabb 3. Samlet verdi var også relativt høy med 73. Individantallene i grabb 1 og 2 var midlere med henholdsvis 170 og 145, mens grabb tre hadde høyere individantall med 391. Samlet individantall var 706. Verdiene for artsmangfold lå innenfor tilstandsklasse «svært god» for grabb 1 og 2 samt samlet, mens den for grabb 3 lå i klasse «god». Verdiene for ISI-indeksen låi tilstandsklasse «god» for grabb 2 og samlet, mens grabb 1 og 3 hadde verdier i klasse «svært god». Verdien for grabb 1 lå nær klasse «god». Verdiene for NQI1-indeksen lå i tilstandsklasse «svært god» for grabb 1 og 2, nær klasse «god» for grabb 1. Verdien for grabb 3 lå i klasse «moderat», mens samlet verdi lå i klasse «god» Verdiene for NQI2-indeksen lå i tilstandsklasse «svært god» for grabb 1 og 2, mens grabb 3 og samlet verdi lå innenfor klasse «god». Den samlede verdien lå nær klasse «svært god».

30 25 Resultatene for stasjonen gir et noe heterogent inntrykk med relativt like verdier for grabb 1 og 2, mens grabb 3 er noe avvikende. Lokaliteten Skjoldafjord Ytre Sør var per juli 2013 en lokalitet med relativt høyt artsantall, midlere individantall, artsmangfold stort sett i tilstandsklasse «svært god» samt ISI-indeks og NQI- og NQI2-indeksverdier i grenseområdet mellom klasse «god» og «svært god». Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse «god», men likevel liggende nær klasse «svært god». Hervikfjorden Materialet i grabb 3 var svært begrenset med hensyn til arter og individer. Artsantallet på stasjonen var varierende med fra svært lavt med fire arter i grabb 3 til midlere i denne undersøkelsen med 28 i grabb 1. Samlet artsantall var 36. Individantallene var også varierende med fra svært lavt med 16 individer i grabb 3 til midlere i denne undersøkelsen med 180 i grabb 2. Samlet individantall var 328. Verdiene for artsmangfold var spredt både på tilstandsklasse «god», «moderat» og «dårlig», henholdsvis i grabb 1, 2 og 3. De samlede verdiene lå i klasse «moderat» for Shannon-Wieners indeks og klasse «god» for Hurlberts indeks. Verdiene for ISI-indeksen lå i tilstandsklasse «svært god» for grabb 1 og 2, mens den for grabb 3 lå i klasse «dårlig». Verdiene for NQI1- og NQI2-indeksene lå i tilstandsklasse «god», «moderat» og «dårlig» for henholdsvis grabb 1, 2 og 3. Det er ut fra lokalitetens beliggenhet i et skjærgårdsområde grunn til å tro at det avvikende resultatet fra grabb 3 er mindre representativt for faunasamfunnet på lokaliteten enn de andre to. Lokaliteten Hervikfjorden var per juli 2013 en lokalitet med lave til middels arts- og individantall, samlede artsmangfoldsindekser i tilstandsklasse «moderat» eller «god», samlet ISI-indeks i klasse «god» samt samlede NQI- og NQI2-indeksverdier stort sett i klasse «moderat». Ut fra at grabb 1 og 2 trolig er de mest representative synes lokaliteten best karakterisert som relativt heterogen og liggende i tilstandsklasse «moderat», men nær «god». Vatsfjorden Verdiene for artsantall var midlere med verdier fra 22 i grabb 3 til 27 i både grabb 1 og 2. Totalt artsantall var 39. Verdiene for individantall var relativt høye for denne undersøkelsen med fra 353 i grabb 3 til 436 i grabb 2. Totalt individantall var Verdiene for artsmngfold ved Shannon-Wieners indeks lå innenfor tilstandsklasse «god» for både enkeltgrabbene og samlet, mens artsmangfold for Hurlberts indeks tilsvarende lå i klasse «moderat». For grabb 2 og 3 lå verdien for Shannon-Wieners indeks nær klasse «moderat». Verdien for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «moderat» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdiene for NQI1- og NQI2-indeksene lå innenfor tilstandsklasse «moderat» både for enkeltgrabbene og samlet.

31 26 Lokaliteten Vatsfjorden var per juli 2013 en lokalitet med midlere artsantall, relativt høyt individantall, artsmangfold dels i tilstandskasse «god» og dels i klasse «moderat» samt ISI-indeks og NQI- og NQI2-indeksverdier i tilstandsklasse «moderat». Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse moderat». Yrkesfjorden Artsantallene på lokaliteten var midlere til relativt høye med fra 25 i grabb 3 til 36 i grabb 1. Samlet artsantall var 51. Individantallene var relativt lave med fra 65 i grabb 3 til 127 i grabb 1. Verdiene for begge artsmangfoldsindekser både for enkeltgrabbene og samlet lå innenfor tilstandsklasse «svært god». Verdiene for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdiene for NQI1- og NQI2-indeksene lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Lokaliteten Yrkjefjorden var per juli 2013 en lokalitet med midlere til relativt høye artsantall, lave individantall samt artsmangfold, ISI-indeks og NQI- og NQI2-indeksverdier i tilstandsklasse «svært god». Lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse svært god» Sandeidfjorden Verdiene for artsantall var midlere til relativt høye med verdier fra 27 i grabb 1 til 35 i grabb 3. Totalt artsantall var 50. Verdiene for individantall var jevne og relativt lave for denne undersøkelsen med fra 90 i grabb 3 til 102 i grabb 1. Samlet individantall var 292. Verdiene for artsmangfold lå innenfor tilstandsklasse «svært god» for både enkeltgrabbene og samlet for begge indekser. Verdien for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdiene for NQI1- og NQI2-indeksene lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Lokaliteten Sandeidfjorden var per juli 2013 en lokalitet med midlere til relativt høyt artsantall og relativt lavt individantall samt artsmangfold, ISI-indeks og NQI- og NQI2- indeksverdier i tilstandsklasse «svært god». Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse «svært god».

32 27 Tabell 14. Gjennomsnittlige indeksverdier for den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), Shannons diversitetsindeks (H ), Hurlberts diversitetsindeks (ES 100) sammen med totalt antall arter på stasjonen (S) og individer (N) for Haugalandet vannområde. Stasjon Bokna Grinde Skjolda Skjolda Skjolda Y I Y N S Hervik Vats Yrke Sandeid NQI1 0,69 0,52-0,54 0,66 0,55 0,56 0,79 0,70 NQI2 0,63 0,31 0 0,45 0,65 0,45 0,49 0,77 0,74 H 4,00 0,84 0 2,30 4,21 2,37 3,10 4,29 4,42 ES , ,4 19, ,9 26,9 ISI 8,80 3,74 0 6,37 8,31 7,99 6,89 9,65 9,75 S N Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Ryfylke vannområde I Tabell 15 er ideksenes middelverdi for samtlige undersøkte stasjoner i Ryfylke vannområde presentert. Under presenteres resultatene fra bunnfaunaundersøkelsene sammen med en vurdering av hver lokalitet. Saudafjorden Alle tre grabber inneholdt en god del planterester fra land i form av kvist, løv etc. Verdiene for artsantall var jevne og lave med verdier fra 13 i grabb 3 til 16 i grabb 1. Totalt artsantall var 26. Verdiene for individantall var lave med verdier fra 29 i grabb 3 til 49 i grabb 2. Totalt individantall var 114. Verdiene for artsmangfold ved Shannon-Wieners indeks lå innenfor tilstandsklasse «god» for både enkeltgrabbene og samlet. Verdien for grabb 1 lå nær klasse «svært god». Verdien for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for grabb 1, grabb 2 og samlet. Verdien for grabb 3 lå i klasse «god». Verdien for NQI1-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «god» samlet og for grabb 1 og 3. Verdien for grabb 1 lå nær klasse «svært god», mens verdien for grabb 2 lå innenfor dennne klassen. Verdien for NQI2-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «svært god» for grabb 1, grabb 2 og samlet. Verdien for grabb 3 lå i klasse «god». Lokaliteten Saudafjorden var per juli 2013 en lokalitet med lavt arts- og individantall, artsmangfold stort sett i tilstandsklasse «god», ISI-indeks stort sett i klasse «svært god», NQI-indeks stort sett i klasse «god» og NQI2-indeksverdier stort sett i tilstandsklasse «svært god». Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse god», men relativt nær klasse «svært god». Hylsfjorden Verdiene for artsantall var lave med verdier fra 9 i grabb 2 til 15 i grabb 3. Totalt artsantall var 21. Verdiene for individantall var lave med verdier fra 27 i grabb 1 til 37 i grabb 2. Samlet individantall var 90.

33 28 Verdiene for artsmangfold ved shannon-wieners indeks lå innenfor tilstandsklasse «moderat» for grabb 1, grabb 2 og samlet, nær klasse «god» for samlet verdi. Verdien for grabb 3 lå i klasse «god». Verdien for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdiene for NQI1- og NQI2-indeksene samlet lå innenfor tilstandsklasse «god». Enkeltgrabbene lå både i denne klassen, samt «svært god» og «moderat» for førstnevnte indeks, NQI2-indeksens verdier lå i klasse «god» for grabb 1 og 2, mens grabb 3 hadde verdi i klasse «svært god». Lokaliteten Hylsfjorden var per juli 2013 en lokalitet med lavt arts- og individantall, artsmangfold i grenseområdet mellom tilstandsklasse «god» og «moderat», ISI-indeks i klasse «svært god» samt NQI1- og NQI2-indeksverdier samlet i tilstandsklasse «god» med en del spredning i enkeltgrabbene. Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse «god», men med en del spredning innenfor enkeltgrabbene. Sandsfjorden Verdiene for artsantall var lave med verdier fra 11 i grabb 3 til 17 i grabb 1. Totalt artsantall var 25. Verdiene for individantall var lave med fra 22 i grabb 3 til 37 i grabb 1. Verdiene for artsmangfold ved Shannon-Wieners indeks lå innenfor tilstandsklasse «god» for både enkeltgrabbene og samlet. Verdien for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdiene for NQI1- og NQI2-indeksene lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet bortsett fra for grabb 3 der verdiene lå i klasse «god» med verdien for NQI2- indeksen nær klasse «svært god». Lokaliteten Sandsfjorden var per juli 2013 en lokalitet med lavt arts- og individantall, artsmangfold i tilstandsklasse «god» samt ISI-indeks og NQI- og NQI2-indeksverdier stort sett i tilstandsklasse «svært god». Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse svært god», men relativt nær klasse «god». Kalvikhavet Verdiene for artsantall var relativt høye med verdier fra 34 i grabb 1 til 42 både i grabb 1 og 3. Totalt artsantall var 67. Verdiene for individantall var relativt lave for denne undersøkelsen med fra 137 i grabb 1 til 171 i grabb 2. Verdiene for artsmangfold lå innenfor tilstandsklasse «svært god» for både enkeltgrabbene og samlet for begge indekser. Verdien for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdiene for NQI1- og NQI2-indeksene lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet.

34 29 Lokaliteten Kalvikhavet var per juli 2013 en lokalitet med relativt høyt artsantall og relativt lavt individantall samt artsmangfold, ISI-indeks og NQI- og NQI2-indeksverdier i tilstandsklasse «svært god». Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse svært god». Garsundet Verdiene for artsantall var lave med verdier fra 16 i grabb 1 og 3 til 26 i grabb 2. Totalt artsantall var 32. Verdiene for individantall var lave med fra 47 i grabb 3 til 82 i grabb 2. Samlet verdi var på 181. Verdiene for artsmangfold ved Shannon-Wieners indeks lå innenfor tilstandsklasse «god» for grabb 1, grabb 3 og samlet. Verdien for grabb 1 lå nær klasse «moderat». Verdien for grabb 2 lå i klasse «svært god», nær klasse «god». Verdien for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdiene for NQI1-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdiene for NQI2-indeksen lå i tilstandsklasse «svært god» for grabb 2 og samlet. Verdiene for grabb1 og 3 lå i klasse «god», men nær «svært god». Randøy Vest Verdiene for artsantall var relativt høye for denne undersøkelsen med verdier fra 37 i grabb 2 til 47 i grabb 1. Totalt artsantall var 62. Verdiene for individantall var relativt høye for denne undersøkelsen med fra 369 i grabb 3 til 537 i grabb 2. Samlet individantall var Verdiene for artsmangfold ved Shannon-Wieners indeks lå innenfor tilstandsklasse «god» for grabb 2, grabb 3 og samlet. Den samlede verdien lå nær klasse «svært god». Verdien for grabb 1 lå i klasse «svært god». Verdiene for Hurlberts indeks lå i klasse «god» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdien for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «god» både for grabb 1, grabb 3 og samlet. Verdien for grabb 3 lå nær klasse «moderat». Verdien for grabb 2 lå i klasse «svært god». Verdiene for NQI1-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «god» for grabb 1, grabb 3 og samlet. Verdiene for de to sistnevnte lå nær klasse «moderat». Verdien for grabb 2 lå i klasse «moderat», men nær klasse «God». Verdiene for NQI2-indeksen lå i tilstandsklasse «god» både for enkeltgrabbene og samlet. Lokaliteten Randøy Vest var per juli 2013 en lokalitet med relativt høyt arts- og individantall, artsmangfold stort sett i tilstandsklasse «god», men nær klasse «svært god», ISI-indeks og NQI1-indeks stort sett i klasse «god», men nær klasse «moderat» og NQI2-indeksverdier i tilstandsklasse «god». Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse god», men med noe spredte verdier i både klasse «moderat» og «svært god». Finnøyfjorden Verdiene for artsantall var relativt høye for denne undersøkelsen med verdier fra 28 i grabb 2 til 36 i grabb 3. Totalt artsantall var 56.

35 30 Verdiene for individantall relativt lave med fra 82 i grabb 2 til 107 i grabb 3. Samlet individantall var 291. Verdiene for artsmangfold indeks lå innenfor tilstandsklasse «svært god» for både enkeltgrabbene og samlet for begge indekser. Verdien for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdiene for NQI1- og NQI2-indeksene lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Lokaliteten Finnøyfjorden var per juli 2013 en lokalitet med relativt høyt artsantall, relativt lavt individantall samt artsmangfold, ISI-indeks og NQI- og NQI2-indeksverdier i tilstandsklasse «svært god». Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse svært god». Talgjefjorden Verdiene for artsantall var midlere med verdier fra 21 i grabb 1 til 27 i grabb 3. Totalt artsantall var 40. Verdiene for individantall var lave til relativt lave med verdier fra 79 i grabb 1 til 141 i grabb 2. Samlet individantall var 306. Verdiene for artsmangfold ved Shannon-Wieners indeks lå innenfor tilstandsklasse «god» for grabb 1, grabb 2 og samlet, mens verdien for grabb 3 lå i klasse «svært god». Verdien for Hurlberts indeks i grabb 2 lå i klasse «god». Verdien for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdiene for NQI1- og NQI2-indeksene lå innenfor tilstandsklasse «god» for grabb 1, grabb 2 og samlet. Verdien for NQI1-indeksen i grabb 2 lå nær klasse «moderat». Verdiene for grabb 3 lå i klasse «svært god». Lokaliteten Talgjefjorden Vest var per juli 2013 en lokalitet med midlere artsantall, lavt til relativt lavt individantall, artsmangfold stort sett i tilstandsklasse «god», ISI-indeks i klasse «svært god» samt NQI1- og NQI2-indeksverdier stort sett i tilstandsklasse «god» med en del spredning i enkeltgrabbene. Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse «god», men med en del spredning innenfor enkeltgrabbene. Mastrafjorden Verdiene for artsantall var relativt høye for denne undersøkelsen med verdier fra 34 i grabb 1 til 43 i grabb 3. Totalt artsantall var 62. Verdiene for individantall var midlere for denne undersøkelsen med fra 121 i grabb 2 til 210 i grabb 1. Verdiene for artsmangfold ved shannon-wieners indeks lå innenfor tilstandsklasse «svært god» for grabb 2, grabb 3 og samlet. Verdien for grabb 1 lå innenfor klasse «god». Verdiene for Hurlberts indeks lå i klasse «svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdien for grabb 1 lå nær klasse «god». Verdien for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «god» både for grabb 2, grabb 3 og samlet. Verdien for grabb 1 lå i klasse «svært god».

36 31 Verdiene for NQI1-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «god» for grabb 1, grabb 2 og samlet. Verdien for grabb 3 lå i klasse «svært god», men nær klasse «god». Verdiene for NQI2-indeksen lå i tilstandsklasse «svært god» både for grabb 2, grabb 3 og samlet. Den samlede verdien lå nær klasse «god». Verdien for grabb 1 lå i tilstandsklasse «god». Lokaliteten Mastrafjorden var per juli 2013 en lokalitet med relativt høyt artsantall, midlere individantall, artsmangfold stort sett i tilstandsklasse «svært god», men relativt nær klasse «svært god», ISI-indeks og NQI1-indeks stort sett i klasse «god», og NQI2-indeksverdier stort sett i tilstandsklasse «svært god». Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse «god», men tilstanden ligger nær klasse «svært god». Idsefjorden Verdiene for artsantall var lave til midlere med verdier fra 10 i grabb 3 til 22 i grabb 2. Totalt artsantall var 32. Verdiene for individantall var lave med verdier fra 40 i grabb 3 til 78 i grabb 2. Samlet individantall var 171. Verdiene for artsmangfold ved shannon-wieners indeks lå innenfor tilstandsklasse «god» for grabb 1, grabb 2 og samlet, mens verdien for grabb 3 lå i klasse «moderat». Samlet verdi for ISI-indeksen lå innenfor tilstandsklasse «god», mens grabb 2 og 3 hadde verdier innenfor klasse «moderat». Verdien for grabb 1 lå i klasse «svært god». Verdiene for NQI1- og NQI2-indeksene lå innenfor tilstandsklasse «god» samlet. For enkeltgrabbene lå verdiene for grabb 1 i klasse «svært god», grabb 2 i klasse «god» og grabb 3 i klasse «moderat». Lokaliteten Idsefjorden var per juli 2013 en lokalitet med lavt til midlere artsantall, lavt individantall, artsmangfold stort sett i tilstandsklasse «god», ISI-indeks samlet i klasse «god» med spredning for enkeltgrabbene til klasse «moderat» og «svært god» samt NQI1- og NQI2- indeksverdier stort sett i tilstandsklasse «god» med en del spredning i enkeltgrabbene. Totalt sett synes lokaliteten best karakterisert ved tilstandsklasse «god», men med en del spredning til klassene «moderat» og «svært god» innenfor enkeltgrabbene. Tabell 15. Gjennomsnittlige indeksverdier for den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), Shannons diversitetsindeks (H ), Hurlberts diversitetsindeks (ES 100) sammen med totalt antall arter på stasjonen (S) og individer (N) for Ryfylke vannområde. Stasjon Sauda Hyls Sand Kalvik Gar Randøy Finnøy Talgje Mastra Idse NQI1 0,71 0,66 0,74 0,78 0,76 0,64 0,81 0,67 0,70 0,68 NQI2 0,66 0,60 0,68 0,72 0,68 0,58 0,76 0,60 0,65 0,60 H 3,43 2,98 3,44 4,20 3,39 3,76 4,37 3,59 4,31 3,12 ES ,0-21,8 34,7 21,77 32,1 - ISI 8,63 9,73 9,67 10,27 8,82 7,70 9,50 9,21 8,15 7,84 S N Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

37 32 4. SAMLET VURDERING Undersøkelsene i Ryfylke og Haugalandet vannområde har beskrevet ett biologisk og to fysiskkjemiske kvalitetselementer Ettersom det i denne undersøkelsen er fokusert på bløtbunnsfauna gir undersøkelsene utført i juli 2013 ikke grunnlag for en samlet klassifisering av vannforekomstene. For en samlet vurdering kreves det i tillegg data fra makroalgeundersøkelser samt et større datasett for fysisk-kjemiske kvalitetselementer. En fullstendig klassifisering har heller ikke vært hensikten med undersøkelsen. En oppsummering av tilstandsklassifiseringen er gitt i Tabell 16. Tabellen viser at det for hver stasjon er god overensstemmelse mellom TOC, siktedyp og bunnfauna. For hver stasjon varierer ingen av disse kvalitetselementene med mer enn én tilstandsklasse. For bløtbunn ligger verdiene hovedsakelig i tilstandsklasse «svært god» og «god». Kun to stasjoner ble klassifisert som «svært dårlig». Det fysisk-kjemiske kvalitetselementet siktedyp viser generelt «svært god» eller «god» tilstand. For fem stasjoner ble siktedypet klassifisert som «moderat» eller «dårlig». TOC inngår ikke i den endelige klassifiseringen, men ble i undersøkelsen benyttet som et støtteelement. Resultatene fra tilstandsklassifiseringen viser ta det er god samsvar mellom TOCinnhold og tilstand til bløtbunnsfauna. Der er ingen stasjoner hvor tilstandsklassene mellom de to elementene varierer med mer enn én klasse. For flere stasjoner viser oksygen tilstandsklasse «svært dårlig», mens resterende elementer ligger 2-3 tilstandsklasser høyere. Undersøkelsen ble gjennomført i juli, etter den største planktonoppblomstringen, og det kan tenkes at den lave oksygenkonsentrasjonen til dels kan skyldes høy nedbrytingsaktivitet av plankton. Det er derimot lite sannsynlig at de lave oksygenkonsentrasjonene i helhet skyldes nedbryting av plankton. For eksempel ligger vannforekomsten Hervikfjorden relativt åpent til i ytre Boknafjord og uten terskler som begrenser vannutskiftningen. Det er derfor å forvente at vannutskiftingen her er god. Likevel ble oksygenkonsentrasjonen her klassifisert til tilstandsklasse «svært dårlig». Derimot ble oksygenmåleren kalibrert før undersøkelsene startet og prøvetakingen ble gjennomført som beskrevet i standard og brukerveiledning. Det er derfor lite sannsynlig at de lave verdiene skyldes unøyaktigheter med måleren eller prøvetakingsprosedyren. Siden klassifiseringen av TOC og siktedyp er i samsvar med klassifiseringen av bunnfauna anbefales det, inntil det foreligger mer robuste oksygendata, å fokusere på disse.

38 33 Tabell 16. Oppsummering av økologisk tilstandsklassifisering basert på undersøkte kvalitetselementer i Ryfylke og Haugalandet vannområde undersøkt i juli De fysisk-kjemiske elementene omfatter kun én måling. TOC og biologisk kvalitetselement er basert på tre parallelle prøver. Samlet klassifisering av bunnfauna er basert på en helhetlig vurdering av indeksverdiene. Fysisk-kjemisk Biologisk kvalitetselement Vannområde Stasjon TOC kvalitetselement Siktedyp Oksygen Bunnfauna Bokna Grinde Skjolda I Skjolda Y N Haugalandet Skjolda Y S Hervik Vats - Yrke Sandeid Sauda Hyls Sand Kalvik Gar Ryfylke Randøy Finnøy Talgje Mastra Idse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 4.1 Anbefalinger ved fremtidige undersøkelser For å få en bedre oversikt over tilstandsstatus anbefales det å gjennomføre oksygenmålinger ved stasjonene. Det bør også vurderes om det ved fremtidige undersøkelser kan være hensiktsmessig å etterkontrollere oksygenmålinger med Winkler-metoden. Winkler-metoden er mer kostnadog tidkrevende enn oksygenmåling med sonde, men gir mer robuste data. Eventuelt kan all oksygenmåling erstattes med denne metoden.

39 34 5. REFERANSER 1. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, K.. SFTs Veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvaliteter i fjorder og kystvann. Veiledning (1997). TA- 1467/ s. 2. Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. ISBN s Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA rapport SNI s NS utgave juni Oseanografi Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. 7. NS-EN ISO 7027:1999. Vannundersøkelse - Bestemmelse av turbiditet. 8. NS-EN ISO 16665:2005. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna. 9. NS-EN ISO 17025:2005. Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. 10. Vannregionmyndigheten Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. 11. Naturvårdsverket Bilaga B till handbok 2007:4 Bedömningsgrunder för kustvatten och vatten i övergångszon s IRIS Resipientundersøkelse for Norsk Stein A/S i Sandsfjorden, Suldal kommune. s. 44

40 VEDLEGG 35

41 36 Vedlegg 1. Kart over vannforekomster med stasjonsplassering. Kart 1. Boknaflæet med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel). Kart 2. Grindefjorden med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel).

42 37 Kart 3. Skjoldafjorden indre med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel). Kart 4. Skjoldafjorden ytre med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel). Det ble gjort undersøkelser nord (vesntre kart) og sør (høyre kart) i Skjoldafjorden ytre.

43 38 Kart 5. Hervikfjorden med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel). Kart 6. Yrkesfjorden med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel).

44 Kart 7. Vatsfjorden med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel). 39

45 Kart 8. Sandeidfjorden med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel). 40

46 41 Kart 9. Saudafjorden med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel). Kart 10. Hylsfjorden med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel).

47 Kart 11. Sandsfjorden med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel). 42

48 43 Kart 12. Kalvikhavet med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel). Kart 13. Garsundet med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel).

49 Kart 14. Randøy vest med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel). 44

50 Kart 15. Finnøyfjorden med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel). 45

51 46 Kart 16. Talgjefjorden med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel). Kart 17. Mastrafjorden med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel).

52 Kart 18. Idsfjorden med dybdedata og posisjon for prøvetaking (rød sirkel). 47