Rapport. Miljøundersøkelse i sjøområdene utenfor Norske Skog Skogn AS, Levanger kommune. F27592 Fortrolig

Transkript

1 F27592 Fortrolig Rapport Miljøundersøkelse i sjøområdene utenfor Norske Skog Skogn AS, Levanger kommune. Forfatter(e) Kristine Braaten Steinhovden Johanne Arff Stine Wiborg Dahle SINTEF Fiskeri og havbruk AS Yngel og planktonteknologi

2

3 Historikk VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 2 av 34

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Om Norske Skog Skogn AS Resipientbeskrivelse Materiale og metoder Vannkvalitet Fjæresamfunn Miljøgifter i organismer Bløtbunnsfauna med støtteparametere Miljøgifter i sedimenter Resultater og diskusjon Vannkvalitet Strandsoneundersøkelse hardbunn Miljøgifter i organismer Bløtbunnsfauna med støtteparametre Miljøgifter i sediment Oppsummering og konklusjoner Litteratur BILAG/VEDLEGG Vedlegg A F PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 3 av 34

5 1 Innledning SINTEF Fiskeri og havbruk AS (SINTEF) har i gjennomført en miljøundersøkelse i sjøområdene utenfor Fiborgtangen, Levanger kommune, på oppdrag for Norske Skog Skogn AS. Miljøundersøkelsen dokumenterer nåtilstanden i resipienten, samt bidrar til utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner. Overvåkingsprogrammet er godkjent av Miljødirektoratet og er utarbeidet i tråd med Vannforskriften basert på de to veilederene "Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann" og "Veileder 02:2009 Overvåking av miljøtilstand i vann". 1.1 Om Norske Skog Skogn AS Norske Skog Skogn AS er lokalisert på Fiborgtangen i Levanger kommune, under er det gitt en oppsummering av utbygging og videreutvikling av fabrikkanlegget fra oppstart i 1966 frem til i dag (Tabell 1). Tabell 1 Tidslinje for utbygging og videreutvikling av Norske Skog Skogn AS. År Tonn Tonn Kommentarer Produksjon TSS/d COD/d ,5 PM1 i drift t/år Sliperi og innkjøpt cellulose. Alt tømmer ble lagret i sjøen PM2 i drift. Utslipp i strandsonen, bark etc samlet opp med not t/år Resipientundersøkelser viste: Tilstandsklasse: 1-4 i 20mdyp 3-5 i 50m dyp 2 i 100m dyp Molo bygd for å avskjerme barkhauger og tømmerlager fra resipienten >100 Første intern mekanisk vannrensing, siling PM3 i drift, sedimenteringsbasseng og dyputslipp på 20m med diffusor Resipientundersøkelser viste: Tilstandsklasse: 1-2 i 20m dyp 1-2 i 50 mdyp t/år Investeringsprogram med utfasing av sliperi som ble erstattet av TMP t/år Tømmerlagring på land Effektiviseringsprogram t/år Biologisk rensing i drift 2000 <1 5 Returpapiranlegg i drift, reduserer andelen TMP med ca 30% Utfasing av cellulose Fyllstoffanlegg i drift, reduserer andel TMP ytterligere ca 6%. Mer intern rensing og splitting av bakvannsystemer. Redusert produksjon pga sviktende markeder t/år I følge utslippstillatelsen fra Miljødirektoratet, datert , skal prosessavløpet fra Norske Skog Skogn AS føres ut i resipienten gjennom diffusor 230 m fra land til minst 20 m dyp. Under gis det i tabellform oversikt over utslippsbegrensinger for utslipp til vann fra Norske Skog Skogn AS (Tabell 2), samt utslipp av fosfor, nitrogen, suspendert stoff og kjemiske oksygenforbruk til resipienten i perioden (Tabell 3). Videre er det gitt en oversikt over årlig utslipp av tungmetaller fra Norske Skog Skogn AS (Tabell 4). PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 4 av 34

6 Tabell 2 Utslipp til vann, utslippsbegrensninger hentet fra «Tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for Norske Skog Skogn AS» (norskeutslipp.no, ). Tabell 3 Utslipp til vann fra Norske Skog Skogn AS. Totalt fosfor (Tot-P), totalt nitrogen (Tot- N), suspendert organisk stoff (SS) og kjemisk oksygenforbruk. Data er innhentet fra Norske Skog, Skogn AS År Tot-P (tonn år -1 ) Tot-N (tonn år -1 ) SS (tonn år -1 ) KOF (tonn år -1 ) ,40 76,60 375, , ,34 86,34 426, , ,80 76,00 239, , ,80 59,00 292, , ,00 67,00 149, , ,00 62,00 263, , ,30 56,00 216, , ,00 51,50 210, , ,00 57,00 263, , ,00 52,00 294, , ,00 62, ,00 Tabell 4 Årlig utslipp av tungmetaller fra Norske Skog Skogn AS til utslipp vann. Tall fra Norske Skog Skogn AS. Element kons benevning Volum, m 3 Årlig utslipp, kg år 1 Måleusikkerhet +/ Cd 0,05 μg/liter * ,4 0,02 Pb 0,16 μg/liter ,2 0,02 Hg 10 ng/liter * ,1 12 Ni 5,2 μg/liter ,8 As 0,5 μg/liter * ,2 Cr 4,2 μg/liter ,8 Cu 4,7 μg/liter ,71 Zn 23,8 μg/liter Ba 180 μg/liter Mn 895 μg/liter Cb 3,7 μg/liter ,6 Analysert på ufiltrert prøve */under deteksjonsgrense, 50% av deteksjonsgrensen er benyttet PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 5 av 34

7 1.2 Resipientbeskrivelse Norske Skog Skogn AS fabrikkanlegg på Fiborgtangen ligger på sørsiden av den indre delen av Trondheimsfjorden. Trondheimsfjorden er lokalisert i økoregion Norskehavet sør. Mellom Fiborgtangen og det mer enn 400 m dype hovedløpet av Trondheimsfjorden er det et 2 3 km bredt og 10 km langt gruntområde der dybden er mindre enn 50 m. Overflatestrømmen i området mellom Ytterøya og Fiborgtangen har en NØ retning ved stigende sjø (Figur 1B). Ved fallende sjø er strømbildet mer komplisert da inngående strøm snur og går over mot Ytterøya og blander seg med utgående strøm (Bakken og medarb. 2000). I tillegg karakteriseres dette området av virveldannelser nord for Strandholmen, samt i Holsandbukta mellom Fiborgtangen og Nesset ved fallende sjø (Figur 1C). Resipienten har typiske fjordkarakterer med et markert brakkvannslag gjennom store deler av året og betydelige korttidsvariasjoner som blant annet har sammenheng med ferskvannstilførsel til fjorden. Ut fra topografiske forhold og vanntransport i gruntområdet vil det være naturlig å oppfatte arealet mellom Strandholmen i vest, Alnesholmen i øst og Hestøya i nordvest som influensområdet for utslipp til sjø. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 6 av 34

8 Figur 1 Trondheimsfjorden med dybdeprofil A, angivelse av tersklene (a, b, c), samt overflatestrømretning på stigende (B) og fallende sjø (C). Røde rektangler viser strømbildet mellom Ytterøya og Fiborgtangen. Illustrasjonen er hentet fra Zsolt og medarb Trondheimsfjorden er inndelt i flere vannforekomster, og fabrikkanlegget på Fiborgtangen har utslipp på 20 m dyp til vannforekomst C Haugsandgrunnen Hestøygrunnen (Figur 2), vanntype beskyttet kyst/fjord. Denne vannforekomsten er klassifisert med Moderat økologisk tilstand i Vann-nett, klassifiseringen er basert på undersøkelser utført i Kjemisk tilstand i vannforekomsten er ikke klassifisert og er oppgitt som udefinert i Vann-nett. Tilgrensende vannforekomst er C Trondheimsfjorden Levanger; denne vannforekomsten har God økologisk tilstand, mens kjemisk tilstand er udefinert (Vann-nett.no). Figur 2 Vannforekomst C Haugasandgrunnen Hestøygrunnen, hentet fra Vannnett.no den I tillegg til Norske Skog Skogn AS har de to kommunale avløpsrenseanleggene Holsand/Skogn og Ekne utslipp til vannforekomst C Haugsandgrunnen Hestøygrunnen (Tabell 5). Holsand mottar avløp fra cirka 3100 p.e. (person ekvivalenter) og er utstyrt med mekanisk rensing, mens silanlegget på Ekne betjener 300 p.e. Det gjøres oppmerksom på at siste data er fra Videre har Hotranelva, som er et leirpåvirket vassdrag i et landbruksintensivt nedbørsfelt, sitt utløp i vannforekomst C Haugsandgrunnen Hestøygrunnen sørvest for Fiborgtangen. Hotranelva overvåkes i forbindelse med JOVA-programmet (Program for jord- og vannovervåking i landbruket); Tabell 6. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 7 av 34

9 Tabell 5. Utslipp til vannforekomst C fra kommunale renseanlegg i Levanger kommune. Suspendert organisk stoff (SS), kjemisk oksygenforbruk (KOF), biologisk oksygenforbruk (BOF5), totalt fosfor (Tot-P), utslippsdata ikke tilgjengelig (n.a.). Grå felt indikerer at opplysningene er hentet fra Holsand renseanlegg. Opplysninger om utslipp til vann er hentet fra norskeutslipp.no den EKNE RA HOLSAND/SKOGN RA År SS (tonn år -1 ) SS (tonn år -1 ) KOF (tonn år -1 ) BOF5 (tonn år -1 ) Tot-P (tonn år -1 ) 2004 n.a. n.a. n.a. n.a. n.a n.a. n.a. n.a. n.a. 1, n.a. n.a. n.a. n.a. 1, , , ,704 n.a. 1, , , ,577 n.a. 2, ,271 86, ,835 37,447 4, ,779 80, ,608 37,528 4, ,809 98,396 n.a. n.a. n.a ,983 91,430 n.a. n.a. n.a , ,107 n.a. n.a. n.a. Tabell 6. Tilførsler fra Hotran nedbørsfelt; middel årlig avrenning og årlige vannføringsveide gjennomsnittskonsentrasjoner for perioden , målinger av fosfat startet opp først i Suspendert organisk stoff (SS), totalt fosfor (Tot-P), fosfat (PO4-P), totalt nitrogen (Tot-N), samt nitrat (NO3-N). Opplysningene er hentet fra Bechmann og medarb Avrenning (mm) SS (mg L -1 ) Tot-P (µg L -1 ) PO4-P (µg L -1 ) Tot-N (µg L -1 ) NO3-N (µg L -1 ) ,4 3,3 2 Materiale og metoder All prøveinnsamling i undersøkelsen ble enten utført fra M/S Levanger, interkommunalt brannvernskip med fast lokalisering ved Fiborgtangen, eller lettbåt som tilhører Norske Skog Skogn AS. Lettbåt ble benyttet i forbindelse med vannkvalitetstoktet i august da det var problemer med M/S Levanger. Lettbåt ble også benyttet for ankomst til fjæreundersøkelser og innsamling av skjell/snegl for bestemmelse av miljøgifter. Alle metoder er standard feltinnsamlingsmetoder fra "Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann". 2.1 Vannkvalitet Vannkvalitet ble undersøkt på de to overvåkingsstasjonene, Fi8 og Fi3 (ny), i influensområdet til Norske Skog Skogn AS som ligger i vannforekomst C Haugsandgrunnen Hestøygrunnen (Tabell 3; Figur 3). Det er gjennomført seks prøveinnsamlinger fordelt på sommer- og vintersituasjon med tre innsamlinger per sesong. Undersøkelsesprogrammet (Tabell 9) inkluderte næringssalter (totalt nitrogen, nitrat, nitritt, ammonium, totalt fosfor, ortofosfat) og klorofyll a i overflatelaget, hydrografiske målinger i vannsøylen (temperatur, saltholdighet, beregnet tetthet), oppløst oksygen i bunnvannet, samt turbiditet (siktedyp). PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 8 av 34

10 Kjemiske analyser ble utført ved Analysesenteret i Trondheim etter akkrediterte metoder. Når det gjelder nitrat (NO3-N) benytter Analysesenteret en metode der nedre deteksjonsgrense er 15 µg N/L, mens Veileder 02:2013 Revidert 2015 opererer med 12 µg N/L som grenseverdi mellom Tilstandsklasse I og II. I etterkant av feltarbeidet utført i desember ble det oppdaget at det var et lite hull på tappeslangen på vannhenteren, dette kan ha medført oksygenering av bunnvannet ved tapping på Winkler-flasker.Ved uttak av bunnvannsprøver i januar og februar ble det bruke en annen vannhenter med mye bredere tappesystem, noe som gjorde det vanskelig å tappe vannet over på Winkler-flasker uten fare for oksygenering av vannet. Det er dermed knyttet usikkerhet til resultatene av oksygenanalyser fra bunnvannsprøvene for vintersesongen. Instrumentfeil på CTDen førte til at hydrografiske data ikke ble logget for stasjon Fi8 Alnesholmen i desember og Fi3 i februar. Tabell 7 Stasjoner inkludert i undersøkelsen av vannkvalitet Stasjon Type Posisjon Dyp (m) Tidligere undersøkt Fi3 Overvåking N Ø 40 Ny, erstatter Fi13 Fi8 Alnesholmen Overvåking N Ø , , 2012 Tabell 8 Kvalitetselement inkludert i undersøkelsen av vannkvalitet Kvalitetselement Prøvedyp (m) Laboratorium Metode Planktonalger: Klorofyll a 5 Analysesenteret NS 4767 Næringssalter: Totalt nitrogen (Tot-N) Analysesenteret Intern metode Nitrat (NO3-N) Analysesenteret NS-EN ISO Nitritt (NO2-N) Analysesenteret NS-EN ISO Ammonium (NH4-N) Analysesenteret NS 4746 Totalt fosfor (Tot-P) Analysesenteret Intern metode Ortofosfat (PO4-P) Analysesenteret Intern metode Fysiske: Siktedyp Observasjon I felt Sikteskive Temperatur, saltholdighet, tetthet 0-40 / 0-55 I felt CTD (SD204) Oksygen: Oksygen Ca 45 / 50 Analysesenteret NS ISO Fjæresamfunn Semikvantitativ kartlegging i fjæresonen i henhold til fjæreindeks RSLA3 (Veileder 02:2013, Vedlegg 8) ble utført Undersøkelsene ble utført på hardbunn og stasjonene som ble undersøkt ble foreslått med bakgrunn i at de er undersøkt tidligere og at kyststrekningen i nærområdet til Fiborgtangen karakteriseres i hovedsak av rullesteinstrand (Tangen og medarb. 2000), slik at det således var vanskelig å finne andre områder som er egnet for undersøkelse av makroalger. Utbredelsen til hver enkelt stasjon er definert som et 10 m bredt belte som strekker seg fra øvre til nedre tidevannsnivå. Undersøkelsen ble gjennomført på lavvann når det var spring-tidevann. På de enkelte stasjonene ble alle synlige arter av fastsittende alger og dyr, samt lite mobile dyr (snegler o.l.) registrert og dekningsgraden bestemt i henhold til den semi-kvantitative skalaen "Ny2011" angitt i Veileder 02:2013. Alger som var vanskelige å bestemme til art i felt ble samlet inn og brakt til SINTEF SeaLab for artsbestemmelse. I tillegg ble de enkelte stasjonene dokumentert ved digital fotografering. Resultatene ble deretter benyttet til å beregne EQR for fjæresamfunnene. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 9 av 34

11 Tabell 9 Stasjoner for undersøkelse av fjæresamfunn. Koordinater er hentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy og gitt som EPSG Y/X ( Stasjon Type Posisjon Tidligere undersøkt F1 Valøya Overvåking N: Ø: , 1999 F2 Alnesholmen Overvåking N: Ø: , 1999 Figur 3 Stasjonsoversikt for undersøkelse av: 1) Vannkvalitet (Fi3, Fi8); 2) Fjæresamfunn (F1, F2,); Miljøgifter i blåskjell (F1, St 1, St 3, St 8) i Utslippsledning (rød linje) med utslippspunkt (rødt kryss). Kote nærmest land tilsvarer 50 m. Skala er angitt i nedre venstre hjørne. Kartet er produsert i Fiskeridirektoratets kartverktøy (kart.fiskeri.no). For kart over stasjonene brukt i 2012 se Arff Miljøgifter i organismer Samtidig med undersøkelsen av fjæresamfunn ble det samlet inn organismer til miljøgiftanalyse. De fire stasjonene inkludert er vist i Tabell 10 og Figur 3. Organismer samlet inn inkluderer blåskjell (Mytilus edulis), strandsnegl (Littorina spp.), og albuesnegl (Patella sp.). Blåskjell er den foretrukne arten, men ble kun funnet på to av stasjonene. Strandsnegl ble brukt der denne ble funnet, og da det ikke ble funnet verken blåskjell eller strandsnegl på stasjon St 1. ble det på denne samlet inn albueskjell (jfr. tidligere undersøkelser har det også vært vanskelig å samle inn nok blåskjell). I henhold til årlig utslipp av metaller til vann fra Norske Skog Skogn AS (Tabell 4), samt metaller som det er etablert vurderingskriterier for (jfr. henvising i Veileder 02:2013 til SFT97:03) ble nivået av følgende metaller arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink i blåskjell analysert. Analysene ble foretatt av Analysesenteret. Det er ny veileder på vei, men resultatene i rapporten er presentert og vurdert etter veileder SFT97:03 grunnet usikkerhet rundt nye grenseverdier. Stasjon 4 Låtra som ble brukt i de tidligere undersøkelsene var utilgjengelig/fylt igjen ved PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 10 av 34

12 denne undersøkelsen og er derfor erstattet av en stasjon lenger ute, men fortsatt på innsiden av moloen (St 3 Utløp Hotran). Tabell 10 Stasjoner for innsamling av marine organismer for analyse av utvalgte metaller. Koordinater er hentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy og gitt som EPSG Y/X ( Stasjon Type Art Posisjon F1 Valøya Overvåking Mytilus edulis N: Ø: Tidligere undersøkt , 1999, 2002 St 1 Molo Overvåking Patella vulgata N: Ø: , 2009, 2011 St 3 Utløp Hotran Overvåking Mytilus edulis N: Ø: , 2009, 2011 St 8 Laberget Overvåking Littorina littorea N: Ø: Bløtbunnsfauna med støtteparametere Bløtbunnsfauna og støtteparametere ble undersøkt i på fire stasjoner 2012 (figur 4) og resultatene fra denne undersøkelsen ble benyttet til å oppdatere beregnede indekser i henhold til Veileder 02:2013. I tillegg ble neqr (normalised ecological quality ratio) beregnet. Ansvarlige for denne delen av undersøkelsen var Havbrukstjenesten AS. 2.5 Miljøgifter i sedimenter I 2012 ble det samlet inn sedimentprøver til analyse av tinnforbindelser, dioksiner, fett- og harpikssyrer, samt metaller (arsen, kadmium, krom, kvikksølv, nikkel, bly, sink, samt sølv). Resultatene fra denne undersøkelsen er rapportert inn i Vannmiljø. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 11 av 34

13 Figur 4 Stasjonsoversikt 2012 for undersøkelse av: 1) bløtbunnsfauna med støtteparametere (Fi3, Fi8, Fi13 og Fi15); og 2) miljøgifter sedimenter (Deponi4, Fi3, Fi8, Fi13 og Fi15). Fi15 var benyttet som referansestasjon, mens de øvrige var overvåkingsstasjoner. Kote nærmest land tilsvarer 50 m. Skala er angitt i nedre høyre hjørne. Kart fra Kystverkets kartverktøy ( 3 Resultater og diskusjon 3.1 Vannkvalitet Resultatene i undersøkelsen av vannkvalitetselementene er vurdert i henhold Veileder 02:2013 revidert 2015, samt tidligere miljøundersøkelser utført i samme område (Stokland og medarb. 1993, Tangen og medarb. 2000, Arff og medarb. 2003, Arff 2004, og Arff 2012) Ferskvannstilførsel Undersøkelsesperioden juni 2015 til og med februar 2016 var preget av perioder med til dels store nedbørsmengder, spesielt om sommeren 2015 da det var flere tilfeller med høy nedbør i forkant av feltarbeid (Figur 5). Generelt var det lav vannføring i Hotranvassdraget i undersøkelsesperioden (Figur 6), og døgnmidlet vannføring oversteg ikke 15 m 3 s -1 i perioden fra juni 2015 til medio januar Fra den 23. januar 2016 til den 12. februar 2016 er det imidlertid svært høy vannføring, med døgnmiddel på oppimot 70 m 3 s -1 på det meste. I denne perioden falt nedbør som både regn og snø, og i forbindelse med feltarbeidet i PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 12 av 34

14 januar var bakken dekket av is, noe som vil fremme avrenning fra land og som således kan være med på å forklare hvorfor vannføringen var såpass høy Døgnnedbør (mm) Dato Nedbør Feltarbeid Figur 5. Nedbør i Levanger kommune (Buran meteorologiske stasjon) i løpet av undersøkelsesprogrammet (juni 2015 februar 2016). Data fra eklima.no. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 13 av 34

15 Vannføring, døgnmiddel (m3 pr s) Dato Vannføring Feltarbeid Figur 6. Vannføring i Hotranvassdraget (oppskalert til Hotran nedbørsfelt basert på Engstad målestasjon) i Levanger kommune i løpet av undersøkelsesprogrammet (juni 2015 februar 2016). Data fra NVE. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 14 av 34

16 3.1.2 Hydrografi og oppløst oksygen I perioden juni august var sjøtemperaturen på mellom 13 og 15 C i overflaten på begge stasjonene. Fra 25 m dyp og nedover i vannsøylen var temperaturen på mellom 7 og 9 C på alle stasjonene i sommermånedene. Høyeste temperatur ble målt ved Fi8 Alnesholmen i juli hvor temperaturen var 14,8 C i overflatelaget, men hvorpå temperaturen droppet etter 5 m dyp. I perioden desember 2015 og februar 2016 ligger temperaturen på mellom 4,1 og 7,6 C. Høyest temperatur registrert i januar på begge stasjonene med over 7 C. De høye temperaturene kan skyldes kraftig omrøring i forkant av feltarbeidet i januar. På de to overvåkingsstasjonene ble det registrert en termoklin mellom 5 og 10 m dyp i juni og juli. En svak sjiktning kan observeres i januar fra m ved Fi3. Figur 7. Temperaturfordeling på stasjon Fi3 i undersøkelsesperioden. 1=januar (2016), 6=juni (2015), 7=juli (2015), 8=august (2015), 12=desember (2015). Figur 8. Temperaturfordeling på stasjon Fi8 Alnesholmen i undersøkelsesperioden. 1=januar (2016), 2=februar (2016), 6=juni (2015), 7=juli (2015), 8=august (2015). PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 15 av 34

17 Saltholdigheten varierte mellom 22 og 28 i overflaten på begge stasjoner i sommermånedene med lavest saltholdighet i juni. I vintermånedene varierer saltholdigheten mellom 27 og 32, med laveste verdi målt i desember. Som for temperatur ble det registrert et tydelig sprangsjikt i juni og juli mellom 5 og 10m for begge stasjonene. Figur 9. Saltholdighet for Fi3 i undersøkelsesperioden. 1=januar (2016), 6=juni (2015), 7=juli (2015), 8=august (2015), 12=desember (2015). Figur 10. Saltholdighet for Fi8 Alnesholmen i undersøkelsesperioden. 1=januar (2016), 2=februar (2016), 6=juni (2015), 7=juli (2015), 8=august (2015). PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 16 av 34

18 Beregnet tetthet viser at vannmassene er gjennomblandet i januar og februar som forventet om vinteren, mens det i desember fortsatt er litt lagdelt. I alle tre sommermånedene er lagdelingen forholdsvis tydelig på begge stasjoner med sprangsjikt mellom 5 og 10 m dyp. Beregnet tetthet viser sammen med profilene for saltholdighet og temperatur at ferskvannstilførsel er viktigere enn temperatur for etablering av lagdelte vannmasser i Trondheimsfjorden. Dette bekreftes av andre studier av Trondheimsfjorden (Sakshaug og Sneli 2000, Ellingsen 2004, Arff og Tangen 2012) og av nedbørsdata fra Levanger kommune (Figur 3) og vannføringsdata fra Hotranelva (Figur 5) i Figur 11. Tetthet for stasjon Fi3 i undersøkelsesperioden. 1=januar (2016), 6=juni (2015), 7=juli (2015), 8=august (2015), 12=desember (2015). Figur 12. Tetthet for stasjon Fi8 Alnesholmen i undersøkelsesperioden. 1=januar (2016), 2=februar (2016), 6=juni (2015), 7=juli (2015), 8=august (2015). PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 17 av 34

19 3.1.3 Vannkjemi Gjennomsnittlig (median) konsentrasjon av næringssalter for denne og tidligere undersøkelser er presentert i tabell Tabell 11 og Tabell 12 for henholdsvis sommer- og vintersituasjon. For sommersituasjon er også klorofyll a (representert ved 90-persentil) og siktedyp (median) presentert i Tabell 11. Minimumsverdeien for oppløst oksygen i bunnvann er oppgitt i ml O2/L. Resultater for enkeltmålinger er gitt i vedlegg B, mens Miljødirektoratets Tilstandsklasser er å finne i vedlegg A Sommersituasjon Basert på hydrografimålingene, som viser at sprangsjiktet ligger på mellom 5 og 10 m dyp, har vi valgt å definere overflatelaget som vannmassene over sprangsjiktet. Følgelig er kun resultatene fra prøveinnsamlinger i 0, 2 og 5 m dyp vurdert i henhold til Tilstandsklassene oppgitt i Veileder 02:2013 revidert 2015 (Tabell 11) ettersom et stabilt sprangsjikt hindrer innblanding av næringsrikt dypvann. I det oppdaterte klassifiseringssystemet for klorofyll a legges 90-percentilen til grunn for tilstandsvurdering, og det anbefales at data fra prøvetaking som foregår fra mars til september, med prøvetaking hver 14. dag de to første månedene og månedlig etter dette, i minimum 3 år (helst 6 år) inngår i denne beregningen. Da denne prøvetakingsmetodikken ikke var mulig grunnet varighet av undersøkelsen og da innsamlingsdypet er dypere (5 m) i denne undersøkelsen enn ved de foregående (0,5 m) er det ikke mulig å benytte samtlige målinger til beregning av 90-percentil for klorofyll a (Tabell 11) som anbefalt i Veileder 02: percentilen for de presenterte dataene (n=3) gir derfor en foreløpig indikasjon på kvalitetselement planktonalger og bildet kan endres etter at det er gjennomført flere analyser av klorofyll a i samme dyp over lenger tid. Basert på de få klorofyll a-målingene som nå foreligger er det registrert en 90-percentil på 2,8 og 3,1 µg KLa/L for henholdsvis stasjon Fi3 og Fi8 Alnesholmen, dette tilsvarer nest beste tilstandsklasse (Klasse II God) i Veileder 02:2013 revidert Innholdet av totalt nitrogen (Tot-N) varierer mellom 140 (2 m dyp) og 210 (15 m dyp) µg N/L på stasjon Fi8 Alnesholmen, for stasjon Fi3 er tilsvarende måleverdier 130 (5 m dyp) til 200 (10 15 m dyp) µg N/L. De laveste verdiene registreres over sprangsjiktet, det vil si 0, 2 og 5 m dyp. For Tot-N er samtlige måleverdier godt innenfor beste Tilstandsklasse I Meget god på begge stasjonene. Konsentrasjonen av nitrat (NO3-N) er lav over sprangsjiktet (5-10 m dyp) med <15 µg N/L, noe som tilsvarer nest beste tilstandsklasse «God» (Klasse II). Laboratoriet, Analysesenteret, rapporterer at de benytter en metode der nedre deteksjonsgrense for NO3-N er 15 µg N/L, mens grenseverdien mellom Tilstandsklasse I «Meget god» og Tilstandsklasse II «God» er 12 µg N/L i Veileder 02:2013 revidert Dette betyr at det ikke vil være mulig å avdekke hvorvidt NO3-N i de øverste 5 m er innenfor Klasse I eller ikke. Under sprangsjiktet registreres det høyere konsentrasjoner av NO3-N enn over sprangsjiktet med henholdsvis 69 og 135 µg N/L i 10 og 15 m dyp på stasjon Fi8 Alnesholmen, samt 96 og120 µg N/L i henholdsvis 10 og 15 m dyp på stasjon Fi3. Dette er verdier som tilsvarer normale vinterverdier (Tilstandsklasse I II), basert på Tilstandsklasser for sommersituasjon vil dette imidlertid tilsvare nedre del av Klasse IV Dårlig ( µg N/L). Hydrografimålingene viser at sprangsjiktet ligger mellom 5 og 10 m og det er derfor ikke er uventet at de registrerte nitratkonsentrasjonene i 10 og 15 m dyp tilsvarer normale vinterverdier. Det registreres lave verdier av ammonium (NH4-N; < 11 µg N/L) i samtlige dyp på begge de undersøkte stasjonene, noe som tilsvarer beste tilstandsklasse «Meget god» (øvre grenseverdi Klasse I < 19 µg N/L). I PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 18 av 34

20 tillegg er også innholdet av nitritt (NO2-N) undersøkt, og analyseresultatene viser at konsentrasjonen er lavere enn deteksjonsgrensen (<10 µg N/L) i samtlige prøver. Det foreligger per i dag ingen klassegrenser for tilstandsvurdering av dette næringssaltet. Innholdet av totalt fosfor (Tot-P) over sprangsjiktet varierer mellom 7,5 til 8,7 µg P/L, med høyeste verdi i overflaten og lavest i 5 m dyp på Fi8 Alnesholmen. For stasjon Fi3 er tilsvarende måleverdier 7,1 (2 m) og 8,3 (5 m) µg P/L. I 10 m dyp er konsentrasjonen av Tot-P 14 og 15,1 µg P/L på henholdsvis Fi8 Alnesholmen og Fi3, tilsvarende er konsentrasjonen 19,5 og 19,6 µg P/L i 20 m dyp på henholdsvis stasjon Fi3 og Fi8 Alnesholmen. Konsentrasjonene av Tot-P i 10 og 15 m dyp tilsvarer normale vinterverdier i Tilstandsklasse II «God», mens de tilsvarer Tilstandsklasse II God i 10 m dyp og Tilstandsklasse III Moderat (16 29 µg P/L) i 20 m dyp for sommersituasjon. Også her er det på grunn av sprangsjiktets beliggenhet (5 10 m) samlet inn prøver fra vannmasser som ventes å ha en konsentrasjon av Tot-P som tilsvarer vintersituasjon. Ortofosfat (PO4-P) følger samme bilde som de øvrige næringssaltene med lave konsentrasjoner i de tre øvre måledypene og høyere konsentrasjoner på de to dypeste målepunktene. På stasjon Fi8 Alnesholmen varierer konsentrasjonen mellom 2,3 og 3 µg P/L i 0 til 5 m dyp, noe som er godt innenfor øvre grenseverdi for tilstandsklasse I «Meget god» (< 3,5 µg P/L). På henholdsvis 10 og 20 m dyp på stasjon Fi8 Alnesholmen er konsentrasjonen av PO4-P 11,2 og 17,6 µg P/L. Tilsvarende måleverdier er 2,3 2,5 µg P/L i vannsøylen fra 0 til 5 m dyp (Klasse I Meget god), og 11,1 og 17,5 µg P/L i henholdsvis 10 og 15 m på stasjon Fi3. Dersom Tilstandsklasser for sommersituasjon benyttes til klassifisering av målte konsentrasjoner av PO4-P i 10 og 15 m dyp vil disse dypene klassifiseres i enten Tilstandsklasse III Moderat (7 16 µg P/L) eller Tilstandsklasse Dårlig (16 50 µg P/L). Men siden disse prøveinnsamlingsdypene ligger under et svært stabilt sprangsjikt (5-10 m dyp) indikerer dette at konsentrasjonen av PO4-P i 10 og 15 m dyp tilsvarer normale vinterverdier. Gjennomsnittlig (median) siktedyp var 4,5 m på begge stasjonene sommeren 2015, og ligger således på grensen mellom Tilstandsklasse III Moderat (6 4,5 m) og Tilstandsklasse IV Dårlig (4,5 2,5 m). Dersom siktedypet relateres til klorofyll a-konsentrasjon, som klassifiseres i Klasse II God, er det ingen tegn til at registrert siktedyp skyldes høy biomasse av planktonalger. Hydrografimålingene, med lav saltholdighet i overflatelaget (Figur 9 og Figur 10) viser at sjøområdene utenfor Norske Skog Skogn AS fabrikkanlegg på Fiborgtangen er påvirket av ferskvannsavrenning. Elvene som har utløp i Trondheimsfjorden transporterer alle betydelige mengder leirpartikler til fjorden, noe som er hovedårsaken til den observerte nedsettelsen av siktedypet i det undersøkte sjøområdet. Dette bildet bekreftes også av andre miljøundersøkelser utført i Trondheimsfjorden de siste 15 årene (se blant annet Arff og Tangen 2012, Tangen og Arff 2003, Arff og medarb. 2003). PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 19 av 34

21 Tabell 11. Konsentrasjon av klorofyll a (90-percentil), gjennomsnittlig (median) konsentrasjon av næringssalter i overflatelaget, samt gjennomsnittlig (median) siktedyp om sommeren I tillegg er tilsvarende data fra undersøkelsene i 2012 (Arff 2012), (Arff og medarb. 2003), (Tangen og medarbeidere), samt 1993 (Stokland og medarb. 1993) presentert. Dyp Kla Tot-N NO3-N NO2-N NH4-N Tot-P PO4-P Siktedyp SOMMERSITUASJON År n (m) (µg KLa/L) (µg N/L) (µg N/L) (µg N/L) (µg N/L) (µg P/L) (µg P/L) (m) Fi8 Alnesholmen <15 <10 <10 8,7 3 4, <15 <10 <10 8,6 2, ,1 160 <15 <10 <11 7,5 2, <10 < , <10 <11 19,6 17, ,5 145 <15 - <10,5 14,2 1, ,5 <1,8 150 < ,4 3, ,5 <2, ,5-8 12,2 s ,5-169 <6, ,6 2,8 8,8 Fi3 (ny) <15 <10 <11 7,5 2,5 4, <15 <10 <11 7,1 2, ,8 130 <15 <10 <11 8,3 2, <10 <11 15,1 11, <10 <11 19,5 17,5 Tilstandsklasse II - God 2, n.a ,5-16 3,5-7 7,5-6 Det er ingen tegn til forhøyede konsentrasjoner av næringssalter eller planktonalger (Klorofyll a) i sjøområdene utenfor Norske Skog Skogn AS fabrikkanlegg på Fiborgtangen. Sprangsjiktet som i denne undersøkelsen ligger på mellom 5 og 10 m dyp hindrer at næringsrikt dypvann blandes inn i det biologisk produktive overflatelaget. Dette betyr at konsentrasjonen av næringssalter i prøver fra 10 og 15 m dyp tilsvarer normale vinterkonsentrasjoner. Videre bidrar ferskvannstilførselen til at avløpsvannet fra Norske Skog Skogn AS mest sannsynlig innlagres under sprangsjiktet i store deler av sommerperioden Vintersituasjon Klorofyll a er ikke tilstandsvurdert for vintersituasjon da det ikke gir noen informasjon om resipienten grunnet algeminimum på denne årstiden. Innholdet av totalt nitrogen (Tot-N) varierer mellom 270 (2 m dyp) og 230 (15 m dyp) µg N/L på stasjon Fi8 Alnesholmen, for stasjon Fi3 er tilsvarende måleverdier 410 (overflaten i februar) til 210 (10 15 m dyp) µg N/L (Tabell 12). Det er relativt stabile mengder for tot-n bortsett fra for stasjon Fi3 i februar. I det nevnte tidsrom er konsentrasjonene for alle dyp høyere enn i de resterende vintermånedene. Det samme ser ikke ut til å gjelde for stasjon Fi8 Alnesholmen, hvor verdiene følger den forventede trenden for vannområdet i vintermånedene. Median verdi for Tot-N er likevel godt innenfor beste Tilstandsklasse I "Meget god" både på Fi8 Alnesholmen og på Fi3. Konsentrasjonen av nitrat (NO3-N) er generelt noe høy på begge stasjoner i vintermånedene. Verdiene varierer fra µg N/L i på Fi8 Alnesholmen, til mellom µg N/L ved Fi3. Også for nitrat er høyeste verdi noe høyere i februar enn de andre månedene. Verdiene tilsvarer tilstandsklasse III "Moderat" i veileder 02:2013 revidert For vintersituasjon har det imidlertid vært utført flere EIA studier hvor median vinternivåer av NO3-N i henhold til klassifiseringssystemet for næringssalter i Veileder 97:03 har korrespondert med "Moderat" (Tilstandsklasse III) i Trondheimsfjorden. Separate studier i Orkdalsfjorden 2003 (Arff, Mørk, Larsen og Stokland 2003), og i (Brekke og Eilertsen 2009), samt tidligere studier fra samme lokaliteter som dette (Arff, Tangen og Stokland 2003; Arff 2004). Enda tidligere studier viser også samme resultater (sammendrag fra Sakshaug og Tangen 2000). Det kan derfor diskuteres at PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 20 av 34

22 Trondheimsfjorden naturlig har høyere vinterkonsentrasjoner av NO3-N, enn forventet pga høy årlig vanntilførsel fra elver, samt innblanding av næringsrikt vann fra Atlanterhavet i vintermånedene (Arff og Tangen 2012). Det registreres gjennomgående lave verdier av ammonium (NH4-N; <10-25 µg N/L) i samtlige dyp på begge de undersøkte stasjonene, med unntak av en måling i februar som viser 40 µg N/L ved 2 m på Fi8 Alnesholmen. Generelt er tallene derimot lave og tilsvarer beste tilstandsklasse «Meget god» (Klasse I). I tillegg er også innholdet av nitritt (NO2-N) undersøkt, og analyseresultatene viser at konsentrasjonen er lavere enn deteksjonsgrensen (<10 µg N/L) i samtlige prøver også for vintersituasjonen. Det foreligger per i dag ingen klassegrenser for tilstandsvurdering av dette næringssaltet. Innholdet av totalt fosfor (Tot-P) i vinterhalvåret varierer mellom 14,9 µg P/L i overflaten til 38,7 µg P/L i overflaten i februar for Fi8 Alnesholmen, og fra 14,3 til 78 µg P/L i overflaten i samme tidsperiode for Fi3. Grunnet større variasjoner havner de forskjellige dybdene innenfor forskjellige tilstandsklasser også for vintersituasjonen for fosfor (TOT-P). For Fi8 Alnesholmen tilsvarer medianverdien for 0m (29,2 µg P/L), og 5 m (26,5 µg P/L) Tilstandsklasse III "Moderat"(grenseverdier µg P/L), mens den for 2m 10m og 15m (23,2 24,2 µg P/L) tilsvarer Tilstandsklasse II "God" (20 25 µg P/L). For Fi3 tilsvarer medianverdien for 2m (25,8 µg P/L) Tilstandsklasse III "Moderat", mens den for 0m og 5-15m (22,4 23,3 µg P/L) tilsvarer Tilstandsklasse II "God". Det er små forskjeller mellom tallene men de havner akkurat på hver sin side av tilstandsklassene. Ortofosfat (PO4-P) målingene for vinterhalvåret viser at de fleste faller innenfor Tilstandsklasse III "Moderat", og varierer mellom 21,2 23,6 µg P/L. Her er de fleste verdiene bare såvidt over grensen for tilstandsklasse II, noe som kan nyansere bildet mtp belastning for resipienten. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 21 av 34

23 Tabell 12. Gjennomsnittlig (median) konsentrasjon av næringssalter i overflatelaget for vinter Konsentrasjon av klorofyll a (90-percentil) og gjennomsnittlig (median) siktedyp er ikke presentert for vintersituasjon. I tillegg er tilsvarende data fra undersøkelsene i 2012 (Arff 2012), (Arff og medarb. 2003), (Tangen og medarbeidere), samt 1993 (Stokland og medarb. 1993) presentert. Dyp Kla Tot-N NO3-N NO2-N NH4-N Tot-P PO4-P Siktedyp VINTERSITUASJON År n (m) (µg KLa/L) (µg N/L) (µg N/L) (µg N/L) (µg N/L) (µg P/L) (µg P/L) (m) Fi8 Alnesholmen < ,2 25, < ,1 22, < ,5 24, < ,2 21, <10 <12 24,2 22, , <10 25,3 23, , ,3 21, , , ,5 20,6 18,1 Fi3 (ny) <10 <11 23,1 21, <10 <11 25,8 23, <10 <11 23,3 21, <10 <11 23,0 21, <10 <11 22,4 21,4 Tilstandsklasse II - God n.a n.a ,5-21 n.a. Det er ingen tegn til at Norske Skog Skogns fabrikkanlegg på Fiborgtangen forringer miljøkvaliteten i overflatelaget om vinteren basert på de foretatte målinger. Høye verdier av næringssalter i overflatelaget om vinteren ser i stedet ut å skyldes at Trondheimsfjorden er ferskvannspåvirket i tillegg til de årlige tilførslene av næringsrikt Atlanterhavsvann. Oksygenmålinger skal foretas i den perioden på året hvor det er forventet lav konsentrasjon, som normalt sett vil være i perioden september april. I denne studien ble oksygenmålinger foretatt under hvert felt-tokt, men grunnet feil og utfordringer med prøvetakingsutstyret er det knyttet stor usikkerhet til vintermålingene. Det innebærer at minimumskonsentrasjon av oksygen i bunnvannet er funnet i juli ved Fi8 Alnesholmen, og august ved Fi3. Det er sistnevnte som har den laveste konsentrasjonen på 4,9 ml O2/L. Resultatene i vinterhalvåret ligger mellom 5,8 6,1ml O2/L med minimal variasjon mellom stasjoner og måneder. Dette antas å være høyt for stasjonen og årstiden, dersom man ser på resultatene fra tidligere undersøkelser. Tilstandsklassen vurderes likevel som "Meget god" (Tilstandsklasse I), men resultatene må sees i sammenheng med resultatene fra bløtbunnsfauna (kap. 3.4) PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 22 av 34

24 Tabell 13. Minimumskonsentrasjon av oppløst oksygen i dypvann i , 2012 (Arff 2012), (Arff 2004) og 1993 (Stokland og medarb. 1993), klassifisering i henhold til SFT97:03 1, og veileder 02:2013 rev "-" data mangler. DO År n (ml O2/L) Fi8 Alnesholmen , , , ,8 Fi3 (Ny) ,9 Fi13 Valøya , , ,7 Klasse II - God (SFT97:03) 4,5-3,5 Oksygenforholdene i dypvann klassifiseres som meget god (Tilstandsklasse I) i sommermånedene Det må imidlertid påpekes det knyttes usikkerhet til vintermålingene, noe som påvirker resultatets pålitelighet siden oksygenminimum er forventet å inntre på denne tiden av året. 3.2 Strandsoneundersøkelse hardbunn. Undersøkelser av strandsonene på stasjon F1 Valøya (Fiborgtangen) og F2 Alnesholmen viste at det var god til meget god tilstand på stasjonene. Dette viser at det ikke er tegn til negtiv endringer fra da stasjonene var undersøkt sist i 1999, men direkte sammenligning er ikke mulig da metoden for denne studien er en annen enn tidligere brukt. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder ikke på at fjæresamfunnet i vannforekomsten er negativt påvirket av utslippet fra Norske Skog Skogn AS. Resultatet er uttrykt som en multimetrisk indeks basert på artssammensetningen i fjæresonen. Indeksen inneholder informasjon om antall arter som forekommer i fjæra, forhold mellom grupper og typer av arter, i tillegg til justering for en verdisetting av de fysiske forholdene i fjæra. Beregningen av indeksen er basert på en redusert artsliste som er valgt ut på bakgrunn av artens naturlige forekomst i denne vanntypen, RSLA3. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 23 av 34

25 Tabell 14. Oversikt over stasjoner inkludert i strandsoneundersøkelsen med oppdaterte GPSkooridinater, og årstallsoversikt over tidligere undersøkelser. Koordinater er hentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy og gitt som EPSG Y/X ( Stasjon Type Posisjon Tidligere undersøkt F1 Valøya Overvåking N: Ø: , 1999 F2 Alnesholmen Overvåking N: Ø: , 1999 F1 Valøya Figur 13. Bildet viser Stasjonen F1 Valøya fra sjøsiden. Stasjonen er i dag borte grunnet utbygging på området. Stasjonen F1 Valøya er lokalisert på bratt berg, med noe ferskvannsavrenning fra oversiden av stasjonen. Den var på befaringsdato preget av arbeid på oversiden og sprenging pågikk i dagene føre og etter befaring. Stasjonen inngår i område som er under ombygging. Stasjonen bestod i hovedsak av brede belter av brunalger (Pelvetia canaliculata, Fucus spiralis, Ascophyllum nodosum og Fucus serratus), med rødalger innimellom i nedre del av fjæra. I områdene med ferskvannspåvirkning fantes det noe grønnalger (Ulva spp.). Fjærerur (Balanus balanoides) med spredte forekomster av albueskjell (Patella vulgata). Det var i tillegg store mengder blåskjelllyngel (Mytilus edulis) ca 1-2 mm store på lokaliteten. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 24 av 34

26 Figur 14. Nærbilder av stasjonen Valøya. Tabell 15. Viser tilstandsgrad og omregnede faktorer basert på Veileder 02:2013, for stasjon F1 Valøya. F1 Valøya Verdi Tilstandsgrad Normalisert artsantall 21,93 God % antall grønnalger 23,5 God % antall rødalger 47,1 Meget god ESG1/ESG2 1,125 Meget god % andel opportunister 23,5 Meget god Sum forekomst grønnalger 15,54 God Sum forekomst brunalger 62,34 God % antall brunalger 29,4 Moderat EQR 0,72 God Resultatet for utregnet EQR verdi viser totaltilstanden på lokaliteten, og denne er beregnet til å falle innenfor tilstanden "God", noe som gjenspeiler at det er ubetydelige negative påvirkninger fra vannområdet på fjæresonen. Prosent antall brunalger er gitt tilstandsklassen "Moderat", noe som vurderes å mulig være grunnet av ferskvannspåvirkning fra avrenning på lokaliteten. Denne kan være midlertidig pga arbeidet som pågår. Komplette artslister finnes i vedlegg C og D. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 25 av 34

27 F2 Alnesholmen Figur 15. Stasjon F2 Alnesholmen fra sjøsiden. Stasjonen er en del av et naturreservat. Stasjonen F2 Alnesholmen er lokalisert på bratt berg og er ikke påvirket av lokal ferskvannsavrenning Beltene er ikke like tydelige som på stasjon F1. Stasjonen bestod i hovedsak av tynne belter av brunalger (Pelvetia canaliculata, Fucus spiralis, Ascophyllum nodosum og Fucus serratus), med rødalger innimellom i nedre del av fjæra, og kun spredte grønnalgeforekomster (Ulva spp.). Fjærerur (Balanus balanoides) med spredte forekomster av albueskjell (Patella vulgata) dominerte blant dyrene. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 26 av 34

28 Figur 16. Nærbilde fra stasjon F2 Askerholmen. Tabell 16. Viser tilstandsgrad og omregnede faktorer basert på Veileder 02:2013, for stasjon F2 Alnesholmen. F2 Alnesholmen Verdi Tilstandsgrad Normalisert artsantall 25,8 God % antall grønnalger 15 Meget god % antall rødalger 55 Meget god ESG1/ESG2 1 Meget god % andel opportunister 15 Meget god Sum forekomst grønnalger 8,15 Meget god Sum forekomst brunalger 60,39 God % antall brunalger 30 God EQR 0,80 Meget god Utregnet EQR verdi for stasjonen viser at tilstanden på stasjonen akkurat er innenfor grensen til tilstandsgrad "Meget god". Dette er den høyeste tilstandsklassen i Veileder 02:2013, og tyder på at fjæresamfunnet i vannområdet ikke er negativt påvirket av utslipp fra Norske Skog Skogn AS. Komplett artsliste for stasjonen i vedlegg C og D. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 27 av 34

29 3.3 Miljøgifter i organismer. Tabell 17 viser utvalgte stasjoner for uttak av organismer, hvilke organismer det ble utført analyser på fra de forskjellige stasjonene, oppdaterte GPS- koordinater og tidligere undersøkelser. Koordinater er hentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy og gitt som EPSG Y/X ( Stasjon Type Art Posisjon Tidligere undersøkt F1 Valøya Overvåking Mytilus edulis N: Ø: , 1999, 2002 St 1 Molo Overvåking Patella vulgata N: Ø: , 2009, 2011 St 3 Utløp Hotran Overvåking Mytilus edulis N: Ø: , 2009, 2011 St 8 Laberget Overvåking Littorina littorea N: Ø: PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 28 av 34

30 Tabell 18. Resultater for analyser av metaller i marine organismer. Denne viser stasjon, art analysert på, parameter, verdi, enhet og tilstandsgrad etter standarden i TA For albueskjell (Patella vulgata) er tilstandsgrad diskutert i teksten. StasjonsnummerStasjonsnavn Art Parameter Verdi Enhet Tilstandsgrad F1 Valøya Mytilus edulis AS 10,5 mg/kg TS Moderat forurenset F1 Valøya Mytilus edulis PB 0,58 mg/kg TS Ubetydelig F1 Valøya Mytilus edulis CD 0,808 mg/kg TS Ubetydelig F1 Valøya Mytilus edulis CU 7,56 mg/kg TS Ubetydelig F1 Valøya Mytilus edulis CR 1,14 mg/kg TS Ubetydelig F1 Valøya Mytilus edulis HG 0,045 mg/kg TS Ubetydelig F1 Valøya Mytilus edulis NI 1,39 mg/kg TS Ubetydelig F1 Valøya Mytilus edulis ZN 89,8 mg/kg TS Ubetydelig St 1 Molo Patella vulgata AS 18,7 mg/kg TS St 1 Molo Patella vulgata PB 0,314 mg/kg TS St 1 Molo Patella vulgata CD 5,30 mg/kg TS St 1 Molo Patella vulgata CU 11,1 mg/kg TS St 1 Molo Patella vulgata CR 2,25 mg/kg TS St 1 Molo Patella vulgata HG 0,048 mg/kg TS St 1 Molo Patella vulgata NI 1,94 mg/kg TS St 1 Molo Patella vulgata ZN 101 mg/kg TS St 3 Utløp Hotran Mytilus edulis AS 9,16 mg/kg TS Ubetydelig St 3 Utløp Hotran Mytilus edulis PB 0,738 mg/kg TS Ubetydelig St 3 Utløp Hotran Mytilus edulis CD 0,581 mg/kg TS Ubetydelig St 3 Utløp Hotran Mytilus edulis CU 9,16 mg/kg TS Ubetydelig St 3 Utløp Hotran Mytilus edulis CR 1,44 mg/kg TS Ubetydelig St 3 Utløp Hotran Mytilus edulis HG 0,054 mg/kg TS Ubetydelig St 3 Utløp Hotran Mytilus edulis NI 1,07 mg/kg TS Ubetydelig St 3 Utløp Hotran Mytilus edulis ZN 62 mg/kg TS Ubetydelig St 8 Laberget Littorina littorea AS 20,0 mg/kg TS Ubetydelig St 8 Laberget Littorina littorea PB 0,363 mg/kg TS Ubetydelig St 8 Laberget Littorina littorea CD 1,18 mg/kg TS Ubetydelig St 8 Laberget Littorina littorea CU 76,6 mg/kg TS Ubetydelig St 8 Laberget Littorina littorea CR 8,78 mg/kg TS Moderat forurenset St 8 Laberget Littorina littorea HG 0,044 mg/kg TS Ubetydelig St 8 Laberget Littorina littorea NI 7,33 mg/kg TS Ubetydelig St 8 Laberget Littorina littorea ZN 67,5 mg/kg TS Ubetydelig Det er lave verdier av alle analyserte metaller i organismene på alle stasjoner. I følge tilstandsklassene oppgitt i TA-1467 er det kun påvist moderat forurensning av Arsen (As) på stasjon F1 Valøya (tilstandsklasse 2) og moderat forurensning av krom (Cr) på stasjon St 8 Laberget (tilstandsklasse 2). For albueskjell er det ikke utformet noen klassegrenser i TA-1467, men sammenliknet med bakgrunnsverdier (Knutzen, 1986) for alle verdier utenom Hg (som ikke er omtalt i denne) ser verdiene ut til å være i samsvar med undersøkte bakgrunnsverdier i organismen, og dermed vurderes den ubetydelig påvirket av utslipp fra Norske Skog Skogn AS. Nye tilstandsvurderinger er på vei for dette temaet, men tilstandsklasser for noen av organismene er ikke kjent, derfor er resultatene i denne rapporten diskutert utifra tørrvekt, mens verdier rapportert til vannmiljø (revidert utgave) for stasjonene er rapportert inn som våtvekt. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 29 av 34

31 Det er ubetydelige endringer i konsentrasjon av de utvalgte stoffene siden tidligere studier fra 1999 og 2002 (Arff et. al 2003). 3.4 Bløtbunnsfauna med støtteparametre Bløtbunnsfauna med støtteparametere (totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling) er undersøkt i sjøområdene utenfor Fiborgtangen på 70-, 80-, og 90-tallet, samt to ganger etter årtusenskiftet. Vi velger her å referere til resultatene presentert i den siste undersøkelsen i 2012 (Arff 2012) som er basert på indeksene i den nå utgåtte Veileder 01:2009 (erstattet av Veileder 02:2013). Under er det presentert en enkel tabell som viser neqr samlet verdi, og denne faller innenfor tilstandsklasse II, "God". Se vedlegg F for full rapport. Tabell 19 Viser samlet verdi av neqr per stasjon undersøkt (Fi3 og Fi8, Fi15 er referansestasjon). Se vedlegg F og Arff 2012 for mer informasjon. Stasjonsnummer neqr samlet verdi Fi3 0,716 Fi8 0,709 Fi15 0, Miljøgifter i sediment Resultatene fra dette kapittelet er publisert i Arff 2012, og det er ingen nye grenseverdier siden denne studien. Resultatene fra denne er rapportert inn i vannmiljø. 4 Oppsummering og konklusjoner SINTEF Fiskeri og havbruk AS har utført en miljøundersøkelse i fjordområdene utenfor Fiborgtangen, Levanger kommune, på oppdrag for Norske Skog Skogn. Undersøkelsen dokumenterer miljøtilstanden i som vannkvalitet i overflatelaget og oksygen i dypvannet på to overvåkingsstasjoner, samt miljøtilstanden i fjæresonen på to overvåkingsstasjoner, og miljøgifter i organismer fra fjæresonen på 4 stasjoner. I tillegg presenteres resultater fra 2012 for miljøgifter i sedimenter og bløtbunnsfauna på henholdsvis fire og tre overvåkingsstasjoner og en referansestasjon. Sistnevnte er omregnet til nye verdier for tilstandsvurdering (der nye tilstandsvurdering foreligger), samt rapportert inn i vannmiljø. Det er påvist noe forhøyede konsentrasjoner av fosfor om vinteren (tilstandsklasse III) i nærområdet til Fiborgtangen. Enkeltmålinger av fosfor viser sammen med vannføringsdata fra Hotranvassdraget at høye verdier samsvarer med flomtopper. Også for nitrat ble det påvist forhøyede konsentrasjoner på begge undersøkte stasjoner i vinterhalvåret. Dette tilsvarer vinternivå av nitrat påvist i tidligere miljøundersøkelser i både dette området og andre deler av Trondheimsfjorden, og antas å skyldes at fjorden tilføres næringssalter fra store elver og i tillegg har en regelmessig innblanding av næringsrikt Atlanterhavsvann. For sommerhalvåret er det ingen tegn til forhøyede konsentrasjoner av næringssalter eller planktonalger (Klorofyll a) i sjøområdene utenfor Norske Skog Skogn AS fabrikkanlegg på Fiborgtangen. Sprangsjiktet PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 30 av 34

32 som i denne undersøkelsen ligger på mellom 5 og 10 m dyp hindrer at næringsrikt dypvann blandes inn i det biologisk produktive overflatelaget. Dette betyr at konsentrasjonen av næringssalter i prøver fra 10 og 15 m dyp tilsvarer normale vinterkonsentrasjoner. Videre bidrar ferskvannstilførselen til at avløpsvannet fra Norske Skog Skogn AS mest sannsynlig innlagres under sprangsjiktet i store deler av sommerperioden. Målingene av oppløst oksygen i bunnvann indikerer at det er gode forhold (tilstandsklasse I) på de undersøkte lokalitetene i perioden juni august. Det må imidlertid påpekes det knyttes usikkerhet til vintermålingene, noe som påvirker resultatets pålitelighet siden oksygenminimum er forventet å inntre på denne tiden av året. Fjæreundersøkelsene viser at det er gode forhold med tilstandsklasse I-II, meget god-god på begge undersøkte stasjoner. Stasjonen F1 (tilstandsklasse II) er den nærmeste utslippene, men var utsatt for byggeaktivitet på undersøkelsestidspunktet, og det ble observert noe ferkvannspåvirkning gjennom avrennning fra land i overkant av stasjonen. Dette kan ha påvirket antall grønnalger på stasjonen. Stasjonen var imidlertid sprengt bort noen uker etter befaring grunnet utbygging på området. Resultatene indikerer at fjæresamfunnene i områdene rundt Norske Skog Skogns fabrikkanlegg på Fiborgtangen ikke påvirkes negativt av utslipp fra fabrikken. Analysene av miljøgifter i organismer viste tilstandsklasse I-II, ubetydelig-moderat forurenset, for analyserte stoffer på alle 4 stasjoner. Dette samsvarer med tidligere undersøkelser og viser at organismene på stasjonen ikke er påvirket av Norske Skog Skogns fabrikkanlegg på Fiborgtangen. Bunnsedimentene utenfor Norske Skog Skogns fabrikkanlegg på Fiborgtangen kan basert på undersøkelsen i 2012 med unntak av stasjon Fi13 og til dels Fi3 beskrives som lite forurenset med klassifisering i tilstandsklasse I-II for samtlige undersøkte kvalitetselement (TOC, ekstraktivstoffer, metaller, dioksiner, TBT). Stasjon Fi3 har et forhøyet innhold av TOC (tilstandsklasse III), mens Fi13 har et forhøyet innhold av TOC (tilstandsklasse V) og TBT (tilstandsklasse III). I tillegg er det påvist et langt høyere innhold av fettog harpikssyrer på stasjon Fi13 enn de øvrige stasjonene i overvåkingsprogrammet, dette knyttes til at det er påvist trefiber i sedimentene på denne stasjonen. Se vedlegg F. Bløtbunnsfaunasamfunnene på stasjonene Fi3, Fi 8 og Fi15 klassifiseres i tilstandsklasse II og har således en god tilstand. De undersøkte kvalitetselementene viser at miljøtilstanden i vannforekomst C Haugsandgrunnen Hestøygrunnen med få unntak kan klassifiseres som god. Enkelte kvalitetselement som klassifiseres i tilstandsklasse III eller dårligere, det vil si fosfor i overflatelaget, vinterverdier av nitrat i overflatelaget, samt siktedyp på begge de undersøkte vannkvalitetsstasjonene, knyttes til naturforhold som ferskvannstilførsel (Hotranelva) og/eller tilførsler av næringsrikt Atlanterhavsvann/omrøring i vinterhalvåret. Det er også registrert tilstandsklasse III eller dårligere ved undersøkelse av bløtbunnsfauna, samt TOC og miljøgifter i sedimenter på enkelte stasjoner i Når det gjelder harpikssyrer, TOC og bløtbunnsfauna på stasjon Fi3 og Fi13, som ligger nærmest Fiborgtangen, antas dette å skyldes tidligere aktiviteter ved Norske Skog Skogn AS (lagring av tømmer i sjø, manglende skjerming mellom tømmer og barklager; se Tabell 1 for tidslinje). I 2012 ble det også registrert forhøyede verdier av TBT på Fi13, dette skyldes tidligere bruk av TBT som bunnbehandling på skip og kan derfor ikke direkte knyttes opp til Norske Skog Skogn AS. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 31 av 34

33 4.1 Vurdering av videre undersøkelser Miljøforholdene i Trondheimsfjorden er godt dokumentert gjennom flere til dels omfattende undersøkelser fra 1970-tallet og frem til i dag. Dette gjelder også vannforekomst C Haugsandgrunnen Hestøygrunnen, i senere tid er det utført miljøundersøkelser i denne vannforekomsten på oppdrag for Norske Skog Skogn AS i , , , 2012, samt i Samtlige av disse undersøkelsene viser at miljøforholdene utenfor Fiborgtangen varierer lite over tid med svært sammenfallende resultat for de undersøkte kvalitetselementene over år. Basert på dette foreslår vi at det gjennomføres en oppfølgende miljøundersøkelse om åtte til ti år. Dersom det oppstår utilsiktede hendelser i mellomperioden som antas å kunne påvirke miljøforholdene i området negativt kan det være nødvendig å fremskynde gjennomføring av neste planlagte miljøundersøkelse. Det er planer om etablering av en industripark på arealer i tilknytning til Norske Skog Skogn AS fabrikkanlegg på Fiborgtangen, inkludert påbegynt arbeid med etablering av biogassanlegg (Biokraft AS). Det vil derfor være hensiktsmessig at all industri med utslipp til sjø i vannforekomst C Haugsandgrunnen Hestøygrunnen går sammen om å gjennomføre miljøundersøkelser i sjøområdene utenfor Fiborgtangen. 4.2 Vurdering av mulige tiltak Det er per i dag ingen tegn til at utslippene fra Norske Skog Skogn AS fabrikkanlegg på Fiborgtangen påvirker miljøforholdene i en slik retning at det er nødvendig å sette inn tiltak for å oppnå økologisk god tilstand. I 2012 ble det påvist reduserte miljøforhold på enkelte bløtbunnstasjoner som antas å skyldes tidligere tilførsler av vanskelig nedbrytbart trefiber/bark fra fabrikkområdet. Dette er et begrenset område og vurderes å ikke ha betydning for vannforekomst C Haugsandgrunnen Hestøygrunnen som helhet. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 32 av 34

34 5 Litteratur Arff, J Miljøundersøkelse i sjøområdene utenfor Norske Skog Skogn. SINTEF rapport SFH80 F s. Arff, J., Tangen, K EIA Study in the receiving waters for waste water treatment plants in Trondheim. Summary report. SINTEF rapport SFH80 F s Arff, J Miljøundersøkelse i sjøen utenfor Norske Skog Skogn vinteren OCEANOR rapport OCN R s. Arff, J., Tangen, K., Stokland, Ø Miljøundersøkelse ved Fiborgtangen, Levanger kommune, OCEANOR rapport OCN R s. Bakken, T., Holthe, T, Sneli, J.A Strøm, vannutveksling og tidevann. I: Sakshaug, E., Sneli, J.A. (red). Trondheimsfjorden. Tapir forlag, Trondheim. s Bechmann, M., Stenrød, M., Pengerud, A., Grønsten, H.A., Deelstra, J., Eggestad, H.O. og Hauken, M Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt. Sammendragsrapport fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for Bioforsk rapport Vol. 9 Nr s. Guldberg, M Prosjekt nivå og utvikling av tungmetaller i strandsone. Samlerapport LabNett rapport. Knutzen, J. 1986, "Bakgrunnsnivåer" av metall i strandsnegl (Littorina spp.), albueskjell (Patella vulgata) og purpursnegl (Nucella lapillus). SFT97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT TA s. Stokland, Ø, Dragsund, E., Sørås, P.E, Tangen, K., Thendrup, A, Volent, Z Resipientundersøkelse utenfor Fiborgtangen, Levanger kommune, Nord-Trøndelag. OCEANOR rapport OCN R s. Tangen, K., Arff, J Høvringen waste water plant and the environmental quality of the Trondheimsfjord. OCEANOR rapport OCN R s. Tangen K., Mørk, G., Larsen, J.F., Stokland Ø Resipientundersøkelse ved Fiborgtangen, Levanger kommune, OCEANOR rapport OCN R s. Veileder 02:2013 revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2009. Overvåking av miljøtilstand i vann. Veileder i hht. kravene i Vannforskriften. PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 33 av 34

35 Zsolt, V., Johnsen, G., Hovland, E.K., Folkestad, A., Olsen, L.M., Tangen, K., Sørensen, K Timeseries of operational remote sensing of algal blooms in a Norwegian fjord integrated with HPLC pigment analysis, Ferrybox and coastal observation network. J. Appl. Remote Sens. 5(1), PROSJEKTNR RAPPORTNR F27592 VERSJON 2 34 av 34

36 Vedlegg A:

37 VEDLEGG A: Tilstandsklasser fysisk kjemiske støtteparametre fra Veileder 02:2013 revidert Fargekoder og tilstandsklasser i Veileder 02:2013 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig V Meget dårlig

38 Tilstandsklasser for hardbunnsubstrat av en viss karakter, med beregnede EQR verdier. Veileder 02:2013.

39 TA 1467 og viser tilstandsklasser av miljøgifter i organismene blåskjell (Mytilus edulis) og vanlig strandsnegl (Littorina littorea). For Patella vulgata (albueskjell) se Knutzen 1986.

40 Vedlegg B:

41 VEDLEGG B: Sammenstilling av enkeltmålinger av fysisk-kjemiske støtteparametre: Fi3

42

43 Fi8 Alnesholmen

44

45 Test 028 Sintef Fiskeri og Havbruk AS Postboks 4762 Sluppen 7465 TRONDHEIM v/johanne Arff Gjelder: FI8-Alfneshl Dato: Prøve: ver 1 ANALYSERESULTATER Prosjekt: Norske Skog - Fiborgtangen De konserverte prøvene var svært forskjellige mht syrestyrke. Det medførte at nøytraliseringen til ammonium ble forskjellig. Derav forskjellig kvantifiseringsgrense da en må ta hensyn til fortynningen. Prøvemottak: Analyseperiode: Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi8 Alnesholmen, 0m Fosfor, totalt Intern metode 8,7 µg P/L Fosfat Intern metode 3,4 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 200 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi8 Alnesholmen, 2m Fosfor, totalt Intern metode 8,4 µg P/L Fosfat Intern metode 2,5 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 140 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi8 Alnesholmen, 5m Fosfor, totalt Intern metode 7,5 µg P/L Fosfat Intern metode 2,3 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 160 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L Klorofyll a NS ,1 µg Kla/L Filtrering, GF/C klorofyll ok Side 1 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

46 Test 028 Dato: Prøve: Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi8 Alnesholmen, 10m Fosfor, totalt Intern metode 8,1 µg P/L Fosfat Intern metode 2,5 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 150 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi8 Alnesholmen, 15m Fosfor, totalt Intern metode 7,8 µg P/L Fosfat Intern metode 2,7 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 150 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi8 Alnesholmen, Bunnprøve Oksygen (titrering) NS ISO ,6 mg/l Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi3 Fiborgtangen, 0m Fosfor, totalt Intern metode 7,5 µg P/L Fosfat Intern metode 2,5 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 150 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi3 Fiborgtangen, 2m Fosfor, totalt Intern metode 6,7 µg P/L Fosfat Intern metode 2,3 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 140 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L ver 1 Side 2 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

47 Test 028 Dato: Prøve: Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi3 Fiborgtangen, 5m Fosfor, totalt Intern metode 7,5 µg P/L Fosfat Intern metode 2,4 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 150 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L Klorofyll a NS ,8 µg Kla/L Filtrering, GF/C klorofyll ok Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi3 Fiborgtangen, 10m Fosfor, totalt Intern metode 23,4 µg P/L Fosfat Intern metode 19,5 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 210 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi3 Fiborgtangen, 15m Fosfor, totalt Intern metode 19,5 µg P/L Fosfat Intern metode 17,5 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 200 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi3 Fiborgtangen, Bunnprøve Oksygen (titrering) NS ISO ,1 mg/l ver 1 Måleusikkerhet: Vi henviser til eller ved henvendelse til laboratoriet. Resultatene gjelder bare for prøvene i rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig tillatelse. Med hilsen Arne Magnus Jensen Fagleder Camilla Moen Ingeniør Side 3 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

48 Test 028 Kopi til Sintef Fiskeri og Havbruk AS, Johanne Arff, v/johanne Arff ( ) Dato: Prøve: ver 1 Side 4 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

49 Test 028 Sintef Fiskeri og Havbruk AS Postboks 4762 Sluppen 7465 TRONDHEIM v/johanne Arff Gjelder: FI8-Alfneshl Dato: Prøve: ver 1 ANALYSERESULTATER Prosjekt: Norske Skog - Fiborgtangen Prøvemottak: Analyseperiode: Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi8 Alfneshl, 0m Fosfor, totalt Intern metode 11,0 µg P/L Fosfat Intern metode 2,3 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 160 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi8 Alfneshl, 2m Fosfor, totalt Intern metode 9,9 µg P/L Fosfat Intern metode 2,3 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 150 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi8 Alfneshl, 5m Fosfor, totalt Intern metode 7,3 µg P/L Fosfat Intern metode 1,9 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 140 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Klorofyll a NS ,8 µg Kla/L Filtrering, GF/C klorofyll ok Side 1 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

50 Test 028 Dato: Prøve: Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi8 Alfneshl, 10m Fosfor, totalt Intern metode 15,9 µg P/L Fosfat Intern metode 11,9 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 210 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi8 Alfneshl, 15m Fosfor, totalt Intern metode 19,7 µg P/L Fosfat Intern metode 17,6 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 230 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi8 Alfneshl, Bunnprøve Oksygen (titrering) NS ISO ,4 mg/l Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi3 Fiborgtangen, 0m Fosfor, totalt Intern metode 8,6 µg P/L Fosfat Intern metode 2,9 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 150 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi3 Fiborgtangen, 2m Fosfor, totalt Intern metode 8,7 µg P/L Fosfat Intern metode 2,5 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 140 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L ver 1 Side 2 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

51 Test 028 Dato: Prøve: Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi3 Fiborgtangen, 5m Fosfor, totalt Intern metode 8,3 µg P/L Fosfat Intern metode 2,2 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 130 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Klorofyll a NS ,7 µg Kla/L Filtrering, GF/C klorofyll ok Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi3 Fiborgtangen, 10m Fosfor, totalt Intern metode 15,1 µg P/L Fosfat Intern metode 11,1 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 200 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi3 Fiborgtangen, 15m Fosfor, totalt Intern metode 19,7 µg P/L Fosfat Intern metode 17,5 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 230 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Sintefprosj: Kundemerking: Fi3 Fiborgtangen, Bunnprøve Oksygen (titrering) NS ISO ,6 mg/l ver 1 Måleusikkerhet: Vi henviser til eller ved henvendelse til laboratoriet. Resultatene gjelder bare for prøvene i rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig tillatelse. Med hilsen Arne Magnus Jensen Fagleder Kjell Morten Denstad Assisterende Fagleder Side 3 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

52 Test 028 Kopi til Sintef Fiskeri og Havbruk AS, Johanne Arff, v/johanne Arff ( ) Dato: Prøve: ver 1 Side 4 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

53 Test 028 Sintef Fiskeri og Havbruk AS Postboks 4762 Sluppen 7465 TRONDHEIM v/johanne Arff Gjelder: FI8-Alfneshl Dato: Prøve: ver 1 ANALYSERESULTATER Prosjekt: Norske Skog - Fiborgtangen Prøvemottak: Analyseperiode: Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: SINTEF prosj Kundemerking: Fi8 Alfneshl 0m Fosfor, totalt Intern metode 6,6 µg P/L Fosfat Intern metode 3,0 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 140 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: SINTEF prosj Kundemerking: Fi8 Alfneshl 2m Fosfor, totalt Intern metode 8,6 µg P/L Fosfat Intern metode 2,5 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 140 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: SINTEF prosj Kundemerking: Fi8 Alfneshl 5m Fosfor, totalt Intern metode 17,7 µg P/L Fosfat Intern metode 12,8 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 190 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Klorofyll a NS ,4 µg Kla/L Filtrering, GF/C klorofyll ok Side 1 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

54 Test 028 Dato: Prøve: Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: SINTEF prosj Kundemerking: Fi8 Alfneshl 10m Fosfor, totalt Intern metode 14,0 µg P/L Fosfat Intern metode 11,2 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 170 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: SINTEF prosj Kundemerking: Fi8 Alfneshl 15m Fosfor, totalt Intern metode 19,6 µg P/L Fosfat Intern metode 18,4 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 210 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: SINTEF prosj Kundemerking: Fi8 Alfneshl Bunnprøve Oksygen (titrering) NS ISO ,3 mg/l Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: SINTEF prosj Kundemerking: Fi3 Fiborgtangen 0m Fosfor, totalt Intern metode 4,1 µg P/L Fosfat Intern metode 1,8 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 120 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: SINTEF prosj Kundemerking: Fi8 Fiborgtangen 2m Fosfor, totalt Intern metode 7,1 µg P/L Fosfat Intern metode 1,8 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 120 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L ver 1 Side 2 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

55 Test 028 Dato: Prøve: Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: SINTEF prosj Kundemerking: Fi8 Fiborgtangen 5m Fosfor, totalt Intern metode 8,6 µg P/L Fosfat Intern metode 3,2 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 130 µg N/L Nitrat NS-EN ISO <15 µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L Klorofyll a NS ,5 µg Kla/L Filtrering, GF/C klorofyll ok Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: SINTEF prosj Kundemerking: Fi8 Fiborgtangen 10m Fosfor, totalt Intern metode 13,9 µg P/L Fosfat Intern metode 10,0 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 170 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <11 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: SINTEF prosj Kundemerking: Fi8 Fiborgtangen15m Fosfor, totalt Intern metode 16,2 µg P/L Fosfat Intern metode 13,7 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 180 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: SINTEF prosj Kundemerking: Fi8 Fiborgtangen Bunnprøve Oksygen (titrering) NS ISO ,0 mg/l ver 1 Måleusikkerhet: Vi henviser til eller ved henvendelse til laboratoriet. Resultatene gjelder bare for prøvene i rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig tillatelse. Med hilsen Arne Magnus Jensen Fagleder Camilla Moen Ingeniør Side 3 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

56 Test 028 Kopi til Sintef Fiskeri og Havbruk AS, Johanne Arff, v/johanne Arff ( ) Dato: Prøve: ver 1 Side 4 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

57 Test 028 Sintef Fiskeri og Havbruk AS Postboks 4762 Sluppen 7465 TRONDHEIM v/johanne Arff Gjelder: FI8-Alfneshl Dato: Prøve: ver 1 ANALYSERESULTATER Prosjekt: Norske Skog - Fiborgtangen Prøvene er konservert av kunden. Prøvemottak: Analyseperiode: Sjøvann Tatt ut: Kundemerking: 0 meter Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Norske Skog Skogn as Fosfor, totalt Intern metode 14,9 µg P/L Fosfat Intern metode 13,4 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 280 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Sjøvann Tatt ut: Kundemerking: 2 meter Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Norske Skog Skogn as Fosfor, totalt Intern metode 15,4 µg P/L Fosfat Intern metode 14,4 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 270 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Kundemerking: 5 meter Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Norske Skog Skogn as Fosfor, totalt Intern metode 15,8 µg P/L Fosfat Intern metode 16,0 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 260 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Klorofyll a NS ,1 µg Kla/L Filtrering, GF/C klorofyll ok Side 1 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

58 Test Sjøvann Tatt ut: Kundemerking: 10 meter Dato: Prøve: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Norske Skog Skogn as Fosfor, totalt Intern metode 15,4 µg P/L Fosfat Intern metode 14,9 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 230 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Kundemerking: 15 meter Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Norske Skog Skogn as Fosfor, totalt Intern metode 16,0 µg P/L Fosfat Intern metode 15,4 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 250 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Kundemerking: Bunn Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Norske Skog Skogn as Oksygen (titrering) NS ISO ,3 mg/l Sjøvann Tatt ut: Kundemerking: 0 meter Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Norske Skog Skogn as Fosfor, totalt Intern metode 15,7 µg P/L Fosfat Intern metode 14,6 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 240 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Kundemerking: 2 meter Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Norske Skog Skogn as Fosfor, totalt Intern metode 15,3 µg P/L Fosfat Intern metode 14,5 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 230 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L ver 1 Side 2 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

59 Test Sjøvann Tatt ut: Kundemerking: 5 meter Dato: Prøve: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Norske Skog Skogn as Fosfor, totalt Intern metode 16,6 µg P/L Fosfat Intern metode 15,2 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 230 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Klorofyll a NS ,1 µg Kla/L Filtrering, GF/C klorofyll ok Sjøvann Tatt ut: Kundemerking: 10 meter Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Norske Skog Skogn as Fosfor, totalt Intern metode 16,3 µg P/L Fosfat Intern metode 15,3 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 220 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Kundemerking: 15 meter Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Norske Skog Skogn as Fosfor, totalt Intern metode 15,9 µg P/L Fosfat Intern metode 15,8 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 210 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Kundemerking: Bunn Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Referansenr: Norske Skog Skogn as Oksygen (titrering) NS ISO ,3 mg/l ver 1 Måleusikkerhet: Vi henviser til eller ved henvendelse til laboratoriet. Resultatene gjelder bare for prøvene i rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig tillatelse. Med hilsen Arne Magnus Jensen Fagleder Kjell Morten Denstad Assisterende Fagleder Side 3 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

60 Test 028 Kopi til Sintef Fiskeri og Havbruk AS, Kristine B. Steinhovd, v/johanne Arff ( ) Sintef Fiskeri og Havbruk AS, Johanne Arff, v/johanne Arff ( ) Dato: Prøve: ver 1 Side 4 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

61 Test 028 Sintef Fiskeri og Havbruk AS Postboks 4762 Sluppen 7465 TRONDHEIM v/kristine B.Steinhovden Gjelder: FI8-Alfneshl Dato: Prøve: ver 1 ANALYSERESULTATER Prosjekt: Norske Skog - Fiborgtangen Prøvemottak: Analyseperiode: Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 0 m Fosfor, totalt Intern metode 29,2 µg P/L Fosfat Intern metode 25,9 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 280 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 2 m Fosfor, totalt Intern metode 24,1 µg P/L Fosfat Intern metode 22,6 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 210 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 5 m Fosfor, totalt Intern metode 26,5 µg P/L Fosfat Intern metode 24,6 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 240 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Klorofyll a NS 4767 <0,1 µg Kla/L Filtrering, GF/C klorofyll ok Side 1 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

62 Test Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 10 m Fosfor, totalt Intern metode 23,2 µg P/L Fosfat Intern metode 21,6 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 220 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 15 m Fosfor, totalt Intern metode 24,2 µg P/L Fosfat Intern metode 22,2 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 250 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: Bunn Oksygen (titrering) NS ISO ,7 mg/l Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 0 m Fosfor, totalt Intern metode 23,1 µg P/L Fosfat Intern metode 21,7 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 220 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 2 m Fosfor, totalt Intern metode 25,8 µg P/L Fosfat Intern metode 23,6 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 280 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Dato: Prøve: ver 1 Side 2 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

63 Test Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 5 m Fosfor, totalt Intern metode 23,3 µg P/L Fosfat Intern metode 21,8 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 220 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Klorofyll a NS 4767 <0,1 µg Kla/L Filtrering, GF/C klorofyll ok Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 10 m Fosfor, totalt Intern metode 23,0 µg P/L Fosfat Intern metode 21,2 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 210 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <10 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 15 m Fosfor, totalt Intern metode 22,4 µg P/L Fosfat Intern metode 21,4 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 210 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: Bunn Oksygen (titrering) NS ISO ,6 mg/l Dato: Prøve: ver 1 Måleusikkerhet: Vi henviser til eller ved henvendelse til laboratoriet. Resultatene gjelder bare for prøvene i rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig tillatelse. Med hilsen Arne Magnus Jensen Fagleder Kjell Morten Denstad Assisterende Fagleder Side 3 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

64 Test 028 Kopi til Sintef Fiskeri og Havbruk AS, Kristine B.Steinhovden, v/kristine B.Steinhovden ( ) Dato: Prøve: ver 1 Side 4 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

65 Test 028 Sintef Fiskeri og Havbruk AS Postboks 4762 Sluppen 7465 TRONDHEIM v/kristine B.Steinhovden Gjelder: FI3-Fiborgtangen Dato: Prøve: ver 1 ANALYSERESULTATER Prosjekt: Norske Skog - Fiborgtangen Prøvemottak: Analyseperiode: Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 0 m Fosfor, totalt Intern metode 78 µg P/L Fosfat Intern metode 66 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 410 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 2 m Fosfor, totalt Intern metode 41,6 µg P/L Fosfat Intern metode 34,6 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 310 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 5 m Fosfor, totalt Intern metode 40,1 µg P/L Fosfat Intern metode 28,4 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 290 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Klorofyll a NS ,2 µg Kla/L Filtrering, GF/C klorofyll ok Side 1 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

66 Test Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 10 m Fosfor, totalt Intern metode 40,2 µg P/L Fosfat Intern metode 32,6 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 340 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 20 m Fosfor, totalt Intern metode 50 µg P/L Fosfat Intern metode 40,0 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 350 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI3-Fiborgtang, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: Bunn Oksygen (titrering) NS ISO ,6 mg/l Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 0 m Fosfor, totalt Intern metode 38,7 µg P/L Fosfat Intern metode 28,8 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 240 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 2 m Fosfor, totalt Intern metode 34,9 µg P/L Fosfat Intern metode 30,0 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 270 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Dato: Prøve: ver 1 Side 2 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

67 Test Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 5 m Fosfor, totalt Intern metode 36,8 µg P/L Fosfat Intern metode 31,6 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 260 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Klorofyll a NS ,4 µg Kla/L Filtrering, GF/C klorofyll ok Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 10 m Fosfor, totalt Intern metode 34,8 µg P/L Fosfat Intern metode 28,2 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 260 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: 20 m Fosfor, totalt Intern metode 33,4 µg P/L Fosfat Intern metode 28,0 µg P/L Nitrogen, total Intern metode 230 µg N/L Nitrat NS-EN ISO µg N/L Ammonium, manuell metode, vann NS 4746 <12 µg N/L Sjøvann Tatt ut: Sted: FI8-Alfneshl, Norske Skog-Sintef 2015 Kundemerking: Bunn Oksygen (titrering) NS ISO ,5 mg/l Dato: Prøve: ver 1 Måleusikkerhet: Vi henviser til eller ved henvendelse til laboratoriet. Resultatene gjelder bare for prøvene i rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig tillatelse. Med hilsen Arne Magnus Jensen Fagleder Camilla Moen Ingeniør Side 3 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

68 Test 028 Kopi til Sintef Fiskeri og Havbruk AS, Kristine B.Steinhovden, v/kristine B.Steinhovden ( ) Dato: Prøve: ver 1 Side 4 av 4 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

69 Vedlegg C:

70 Vedlegg C Redusert artsliste til bruk for indeksen RSLA3 A) Fiborgtangen Arter Algeklasse Opportunister ESG klasse Grønnalger Fiborgtangen Skala 1-4 Opportunist ESG1 ESG2 Skala 1-4 e x Acrosiphonia/Spongomorpha sp. G 2 x 1 1 2,72 Blidingia sp. G 1 2 Chaetomorpha/Rhizoclonium G 1 2 Chaetomorpha melagonium G 2 Cladophora rupestris G 2 x 1 1 2,72 Cladophora sp. G 1 2 Codium fragile G 1 Ulva sp. G 1 2 x ,39 Ulothrix/Urospora G 1 2 Ulva lactuca G 1 2 x ,72 Antall grønnalger ,54 Arter Algeklasse Opportunister ESG klasse Brunalger Fiborgtangen Skala 1-4 Opportunist ESG1 ESG2 Skala 1-4 e x Ascophyllum nodosum B 1 x ,09 Chorda filum B 1 Chordaria flagelliformis B 1 Dictyosiphon foeniculaceus B 2 Dictyota dichotoma B 1 Ectocarpus sp. B 1 2 Elachista fucicola B 2 Fucus ceranoides B 1 Fucus serratus B 1 x ,09 Fucus spiralis B 1 x 2 1 7,39 Fucus vesiculosus B 1 x 2 1 7,39 Laminaria digitata B 1 Laminaria hyperborea B 1 Leathseia difformis B 1 Mesogloia vermiculata B 2 Pelvetia canaliculata B 1 x 2 1 7,39 Pilayella littoralis B 1 2 Ralfsia sp. B 1 Saccharina latissima B 1 Scytosiphon lomentaria B 2 Sphacelaria cirrosa B 2 Sphacelaria sp. B 2 Spongonema tomentosum B 1 2 Antall brunalger ,34

71 Vedlegg C Arter Algeklasse Opportunister ESG klasse Rødalger Aglaothamnion/Callithamnion R 2 Ahnfeltia plicata R 1 Audionella purpurea R 2 Audionella sp. R 2 Fiborgtangen Skala 1-4 Opportunist ESG1 ESG2 Skala 1-4 e x Skorpeformete kalkalger R 1 x 1 1 2,72 Ceramium nodolosum R 2 Ceramium shuttleworthanium R 2 Ceramium sp. R 1 2 x ,728 Chondrus crispus R 1 x 2 1 7,39 Corallina officinalis R 1 Cystoclonium purpureum R 2 Dumontia contorta R 2 Furcellaria lumbricalis R 1 x 2 1 7,39 Gloeosiphonia capillata R 2 Heterosiphonia plumosa R 2 Hildenbrandia rubra R 1 x 2 1 7,39 Lomentaria clavellosa R 2 Mastocarpus stellatus R 1 Melobesia membranacea R 2 Membranoptera alata R 2 x 1 1 2,72 Nemalion helminthoides R 2 Osmunda sp. R 1 Palmaria palmata R 2 Phyllophora sp. R 1 Plocamium cartilagineum R 2 Plumaria plumosa R 2 Polysiphonia fucoides R 2 Polysiphonia lanosa R 2 x 1 1 2,72 Polysiphonia sp. R 2 Porphyra sp. R 1 2 x ,39 Ptilota gunneri R 2 Rhodomela confervoides R 2 Antall rødalger ,43 TOTALT ANTALL ALGER B) Alnesholmen Arter Algeklasse Opportunister ESG klasse Grønnalger Fiborgtangen Acrosiphonia/Spongomorpha sp. G 2 x 1 Blidingia sp. G 1 2 Skala 1-4 Opportunist ESG1 ESG2 Skala 1-4 e x 2,72

72 Vedlegg C Chaetomorpha/Rhizoclonium G 1 2 Chaetomorpha melagonium G 2 Cladophora rupestris G 2 x 1 Cladophora sp. G 1 2 Codium fragile G 1 Ulva sp. G 1 2 x 1 1 Ulothrix/Urospora G 1 2 Ulva lactuca G 1 2 Antall grønnalger ,15 Arter Algeklasse Opportunister ESG klasse Brunalger Fiborgtangen Skala 1-4 2,72 2,72 Opportunist ESG1 ESG2 Skala 1-4 e x Ascophyllum nodosum B 1 x 3 1 Chorda filum B 1 Chordaria flagelliformis B 1 Dictyosiphon foeniculaceus B 2 Dictyota dichotoma B 1 Ectocarpus sp. B 1 2 Elachista fucicola B 2 x 1 Fucus ceranoides B 1 Fucus serratus B 1 x 3 1 Fucus spiralis B 1 x 2 1 Fucus vesiculosus B 1 Laminaria digitata B 1 x 1 1 Laminaria hyperborea B 1 Leathseia difformis B 1 Mesogloia vermiculata B 2 Pelvetia canaliculata B 1 x 2 1 Pilayella littoralis B 1 2 Ralfsia sp. B 1 Saccharina latissima B 1 Scytosiphon lomentaria B 2 Sphacelaria cirrosa B 2 Sphacelaria sp. B 2 Spongonema tomentosum B 1 2 Antall brunalger Ascophyllum nodosum B 1 x ,09 2,79 20,09 7,39 2,72 7,39 60,39

73 Vedlegg D:

74 Vedlegg D Tabell x. Artsliste for Fi8 Alnesholmen, i alfabetisk rekkefølge. Latinsk artsnavn Actinia equina Alcyonium digitatum Asteria rubens Balanus balanus Carcinus maenas Clava multicornis Echinus esculentus Electra pilosa Gammarus locusta Lepeta caeca Littorina littorea Littorina obtusata Melarhaphe neritoides Membranipora membranaceae Mytilus edulis Nucella lapillus Nudibranchia sp. Obelia geniculata Pagurus bernhardus Patella vulgata Polyplacophora sp. Pomatoceros triqueter Semibalanus balanoides Tectura testudinalis Tabell x. Artsliste for Fi3, i alfabetisk rekkefølge. Latinsk artsnavn Actinia equina Asteria rubens Balanus balanus Carcinus maenas Echinus esculentus Electra pilosa Gammarus locusta Littorina littorea Littorina obtusata Membranipora membranaceae Mytilus edulis Nucella lapillus Ophiocomina nigra Patella vulgata

75 Vedlegg D Pomatoceros triqueter Semibalanus balanoides

76 Vedlegg E:

77 Test 028 Sintef Fiskeri og Havbruk AS Postboks 4762 Sluppen 7465 TRONDHEIM v/johanne Arff Dato: Prøve: ver 1 ANALYSERESULTATER Det er lagt inn timepris for diverse forarbeid før homogenisering. Prisen er fordelt på alle prøvene med hovedvekt på sneglene som tok lang tid. Totalt blir det 2,5 timer. Prøvemottak: Analyseperiode: Skalldyr Tatt ut: Kundemerking: Stasjon 1. Albueskjell Homogenisering biolog. matr. ok Tørrstoff i fast stoff NS ,1 g/100g Kadmium ICP-MS Fast stoff Intern metode 5,30 mg Cd/kgTS Bly ICP-MS Fast stoff Intern metode 0,314 mg Pb/kgTS Arsen Intern metode 18,7 mg As/kgTS Krom ICP-MS Fast stoff Intern metode 2,25 mg Cr/kgTS Kobber ICP-MS Fast stoff Intern metode 11,1 mg Cu/kgTS Nikkel ICP-MS Fast stoff Intern metode 1,94 mg Ni/kgTS Sink ICP-MS Fast stoff Intern metode 101 mg Zn/kgTS ICP-7 ICP-MS ok Oppslutning med salpetersyre ok Kvikksølv Fast stoff Intern metode 0,048 mg Hg/kgTS Blåskjell ferske Tatt ut: Kundemerking: Stasjon 3. Blåskjell Homogenisering biolog. matr. ok Tørrstoff i fast stoff NS ,8 g/100g Kadmium ICP-MS Fast stoff Intern metode 0,581 mg Cd/kgTS Bly ICP-MS Fast stoff Intern metode 0,738 mg Pb/kgTS Arsen Intern metode 9,17 mg As/kgTS Krom ICP-MS Fast stoff Intern metode 1,44 mg Cr/kgTS Kobber ICP-MS Fast stoff Intern metode 9,16 mg Cu/kgTS Nikkel ICP-MS Fast stoff Intern metode 1,07 mg Ni/kgTS Sink ICP-MS Fast stoff Intern metode 62,0 mg Zn/kgTS ICP-7 ICP-MS ok Oppslutning med salpetersyre ok Kvikksølv Fast stoff Intern metode 0,054 mg Hg/kgTS Side 1 av 2 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

78 Test Strandsnegler Tatt ut: Kundemerking: Stasjon 8. Strandsnegl Homogenisering biolog. matr. ok Tørrstoff i fast stoff NS ,0 g/100g Kadmium ICP-MS Fast stoff Intern metode 1,18 mg Cd/kgTS Bly ICP-MS Fast stoff Intern metode 0,363 mg Pb/kgTS Arsen Intern metode 20,0 mg As/kgTS Krom ICP-MS Fast stoff Intern metode 8,78 mg Cr/kgTS Kobber ICP-MS Fast stoff Intern metode 76,6 mg Cu/kgTS Nikkel ICP-MS Fast stoff Intern metode 7,33 mg Ni/kgTS Sink ICP-MS Fast stoff Intern metode 67,5 mg Zn/kgTS ICP-7 ICP-MS ok Oppslutning med salpetersyre ok Kvikksølv Fast stoff Intern metode 0,044 mg Hg/kgTS Blåskjell ferske Tatt ut: Kundemerking: Stasjon F1. Blåskjell Homogenisering biolog. matr. ok Tørrstoff i fast stoff NS ,7 g/100g Kadmium ICP-MS Fast stoff Intern metode 0,808 mg Cd/kgTS Bly ICP-MS Fast stoff Intern metode 0,580 mg Pb/kgTS Arsen Intern metode 10,5 mg As/kgTS Krom ICP-MS Fast stoff Intern metode 1,14 mg Cr/kgTS Kobber ICP-MS Fast stoff Intern metode 7,56 mg Cu/kgTS Nikkel ICP-MS Fast stoff Intern metode 1,39 mg Ni/kgTS Sink ICP-MS Fast stoff Intern metode 89,8 mg Zn/kgTS ICP-7 ICP-MS ok Oppslutning med salpetersyre ok Kvikksølv Fast stoff Intern metode 0,045 mg Hg/kgTS Dato: Prøve: ver 1 Måleusikkerhet: Vi henviser til eller ved henvendelse til laboratoriet. Resultatene gjelder bare for prøvene i rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig tillatelse. Med hilsen Arne Magnus Jensen Fagleder Camilla Moen Ingeniør Kopi til Sintef Fiskeri og Havbruk AS, Johanne Arff, v/johanne Arff ( ) Side 2 av 2 Postadresse NO-7004 Trondheim analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no Leder Erik Lunde Telefon Telefon Telefaks Telefon Mikrobiologisk lab: Telefon Kjemisk lab:

79 Vedlegg F:

80 Bløtbunnsfaunaundersøkelse ved Fiborgtangen, Skogn i Levanger kommune, Nord-Trøndelag - Reviderte indeksberegninger jmf. «Klassifisering av miljøtilstand i vann, Veileder 02:2013» Anapagurus laevis

81 Indekser Skogn 2012 beregnet fra veileder 02:2013 Havbrukstjenesten AS Rapport Tittel Rapportnr. Bløtbunnsfaunaundersøkelse ved Fiborgtangen, Skogn i Levanger kommune, Nord-Trøndelag. Reviderte indeksberegninger jmf. «Klassifisering av miljøtilstand i vann, Veileder 02:2013» BBU-M Skogn-1015 Rapportdato Lokalitet Oppdragsgiver Skogn, Nord-Trøndelag Selskap Kontakt person Oppdragsansvarlig Selskap Forfatter og rapportansvarlig Godkjent av Sintef AS Johanne Arff Johanne.Arff@sintef.no Tlf.: Havbrukstjenesten AS Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Ingrid Kjerstad ingrid@havbrukstjenesten.no Tlf.: Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Tlf.: Side 2 av 12

82 Indekser Skogn 2012 beregnet fra veileder 02:2013 Havbrukstjenesten AS Innholdsfortegnelse Bakgrunn...4 Resultater...5 Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser...9 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Side 3 av 12

83 Indekser Skogn 2012 beregnet fra veileder 02:2013 Havbrukstjenesten AS Bakgrunn Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt ut reviderte retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Veileder 02:2013), på bakgrunn av ny kunnskap, nye metoder og nye indekser. Resultatene publisert i rapporten «Bløtbunnsfaunaundersøkelse ved Fiborgtangen, Skogn i Levanger kommune, Nord-Trøndelag» av Øystein Stokland i 2012 er derfor revidert og klassifisert ut i fra de nye retningslinjene publisert i gjeldende veileder. Oppdaterte indeksberegninger er presentert i Tabell 2-4. Indeksbeskrivelser og formler er lagt i Vedlegg 1 og referansetilstander er gjengitt i Vedlegg 2. Side 4 av 12

84 Indekser Skogn 2012 beregnet fra veileder 02:2013 Havbrukstjenesten AS Resultater De oppdaterte beregningene for resultatene fra bunnfaunaregistreringene publisert i rapporten «Bløtbunnsfaunaundersøkelse ved Fiborgtangen, Skogn i Levanger kommune, Nord-Trøndelag» av Øystein Stokland i 2012 er presentert i Tabell 2-4. Indeksbeskrivelser og formler er lagt i Vedlegg 1 og referansetilstander er gjengitt i Vedlegg 2. Grunnet oppdatering av programvaren AMBI (siste tilgjengelige versjon: versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia) ble det registrert noe avvik mellom beregningene av NQI1 i rapporten fra 2012 og nye beregninger i Forskjellene var ytterst små og ikke utslagsgivende for klassifiseringen. Mellom stasjonsverdiene for NQI1 i 2012 og NQI1 i 2015 var forskjellene på hundredelsnivå, henholdsvis 0,016 for Fi3 og 0,03 for både Fi8 og Fi15, samt 0,002 (Fi3), 0,006 (Fi8) og 0,001 (Fi15) for gjennomsnittsverdiene. Til informasjon har også flere av de identifiserte bunndyrene i endret navn. Dette har for øvrig ingen praktisk betydninger for beregning av nye indekser. De aktuelle artene som har endret navn er oppdatert ifølge «The World register of Marine Species» - Worms og presentert i Tabell 1. Artslisten med oppdaterte navn ble lastet opp i vannmiljø i uke 38. Grunnet nye prosedyrer i vannmiljø iverksatt i uke 39/40 med automatisk beregning av indekser (NQI1, Shannon-Wiener, ISI2012, NSI, DI neqr Ḡ, neqr Ṧ, neqr) blir disse nå direkte beregnet av vannmiljø på bakgrunn av opplastet artsliste. Havbrukstjenestens beregnede indekser er derfor ikke lastet opp, med unntak av Hurlberts indeks (ES100) som per dags dato ikke blir automatisk beregnet i vannmiljø. Side 5 av 12

85 Indekser Skogn 2012 beregnet fra veileder 02:2013 Havbrukstjenesten AS Tabell 1 Navneendringer for bunnfauna publisert i Stokland Ø.,2012, jmf. The World register of Marine Species» - Worms. Navn publisert i 2012 Ophiodromus flexuosus Myriochele oculata Pectinaria auricoma Phascolion strombi Leucon nasica Acidostoma sarsi Montacuta ferruginosa Ophiura carnea Trachythyone elongata Navn endret til Oxydromus flexuosus Galathowenia oculata Amphictene auricoma Phascolion (Phascolion) strombus strombus Leucon (Leucon) nasica Acidostoma nodiferum Tellimya ferruginosa Ophiura (Dictenophiura) carnea Leptopentacta elongata Side 6 av 12

86 Indekser Skogn 2012 beregnet fra veileder 02:2013 Havbrukstjenesten AS Tabell 2 - Resultater fra stasjonen Fi 3 fra grabb 1, 2, 4 og 5. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er basert på gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». ES100 er ikke beregnet når N 100. Fi 3 Grabb 1 Grabb 2 Grabb 4 Grabb 5 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 57 N ,8 415 NQI1 0,718 0,683 0,735 0,646 0,695 0,713 0,669 0,688 H' 3,750 3,960 3,954 3,217 3,720 3,987 0,680 0,710 J 0,780 0,824 0,823 0,669 0,774 0,684 H'max 4,807 4,807 4,807 4,807 4,807 5,833 ES ,070-28,640-0,737 ISI_2012 7,879 8,000 7,946 7,594 7,855 8,278 0,634 0,674 NSI 22,328 22,140 23,282 21,258 22,252 21,954 0,690 0,678 DI 0,116 0,258 0,205 0,244 0,206 0,206 0,863 0,863 neqr Samlet verdi 0,716 0,707 0,725 Tabell 3 - Resultater fra stasjonen Fi 8 fra grabb 1-5. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er basert på gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». ES100 er ikke beregnet når N 100. Fi 8 Grabb 1 Grabb 2 Grabb 3 Grabb 4 Grabb 5 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 47 N ,0 530 NQI1 0,723 0,667 0,703 0,731 0,713 0,707 0,739 0,682 0,714 H' 3,589 3,357 3,562 3,497 3,351 3,471 3,786 0,652 0,687 J 0,755 0,805 0,777 0,753 0,838 0,786 0,682 H'max 4,755 4,170 4,585 4,644 4,000 4,431 5,555 ES100 24,000-21,400 20,710-22,037 22,620 0,659 0,666 ISI_2012 7,818 6,703 7,110 6,634 7,832 7,219 7,828 0,557 0,631 NSI 23,073 22,252 22,769 23,474 24,423 23,198 23,134 0,728 0,725 DI 0,043 0,164 0,043 0,132 0,326 0,142 0,142 0,906 0,906 neqr Samlet verdi 0,709 0,697 0,722 Side 7 av 12

87 Indekser Skogn 2012 beregnet fra veileder 02:2013 Havbrukstjenesten AS Tabell 4 - Resultater fra stasjonen Fi 15 fra grabb 1-3. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er basert på gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». ES100 er ikke beregnet når N 100. Fi 15 Grabb 1 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI1 0,740 0,765 0,760 0,755 0,785 0,73 0,76 H' 4,398 4,083 4,347 4,276 5,072 0,742 0,860 J 0,851 0,890 0,904 0,882 0,866 H'max 5,170 4,585 4,807 4,854 5,858 ES100 34, ,040-0,851 ISI_2012 8,502 7,495 8,109 8,035 8,539 0,651 0,699 NSI 23,297 25,095 25,047 24,480 24,323 0,779 0,773 DI 0,025 0,237 0,152 0,138 0,138 0,908 0,908 neqr Samlet verdi 0,786 0,762 0,809 Side 8 av 12

88 Indekser Skogn 2012 beregnet fra veileder 02:2013 Havbrukstjenesten AS Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Alle indekser er beregnet i Microsoft Excell 2010, foruten Hurlberts indeks (ES100) og AMBI som er beregnet i statistikkprogrammet PRIMER (6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England) og programpakken AMBI (versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia), respektivt. Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Wiever 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i log 2 p i i=l hvor p i = N i/n, N i = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H' max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H' max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H' max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Side 9 av 12

89 Indekser Skogn 2012 beregnet fra veileder 02:2013 Havbrukstjenesten AS V.1.2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG- I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og N AMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. AMBI beregnes med programvaren AMBI (versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia), med siste oppdaterte artsliste november For de arter med ikke angitt AMBI-verdi ble slektsverdi, om tilgjengelig, tildelt disse ved beregning. Side 10 av 12

90 Indekser Skogn 2012 beregnet fra veileder 02:2013 Havbrukstjenesten AS DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n 0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N 0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstansklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqrverdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqrverdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V2.1-V2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 02:2013 ved fjernstasjonen og ut i fra NS 9410:2007 ved nær- og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V2.4. Tabell V2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Side 11 av 12

91 Indekser Skogn 2012 beregnet fra veileder 02:2013 Havbrukstjenesten AS NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V2.2. Hver tilstandsklasses neqr-basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Side 12 av 12

92 Vedlegg E: Bekreftelse Vannmiljø Bekreftelse via e post på innsendte data til Vannmiljø 1. Vannmiljø Fi8 Alnesholmen vannkjemi 2. Vannmiljø Fi3 vannkjemi 3. Vannmiljø hardbunn Alnesholmen 4. Vannmiljø hardbunn Fiborgtangen