Stabsenhet for byutvikling. Hvor mye bør vi rense avløpsvannet når resipienten er god?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Stabsenhet for byutvikling. Hvor mye bør vi rense avløpsvannet når resipienten er god?"

Krister Thorstensen
8 år siden
Visninger:

1 Stabsenhet for byutvikling Hvor mye bør vi rense avløpsvannet når resipienten er god? Desember 2008

3 Høvringen rensedistrikt

4 Trondheimsfjorden - Bunntopografi Mørkere blåfarge mot økende dyp

5 Trondheimsfjorden Tredje lengste i Norge, ca. 130 km Syvende dypeste Største dyp 617 m, gjennomsnittsdybde 165 m Volum 235 km 3 Årlig tilførsel 22 km 3 Mange elver fra syd-øst til fjorden Hovedstrøm innover (60 dager) Høy fiskeproduksjon/naturlig organismesamfunn

m Volum 235 km 3 Årlig tilførsel 22 km 3 Mange elver fra syd-øst

6 Hvorfor søke om unntak/redusert rensing? Utvidet rensing har ingen vesentlig miljønytte Har store oppgaver på ledningsnett som må løses Unngå transport av store mengder kjemikalier

7 Støtte for lavere rensegrad Stort engasjement fra kommunepolitikere, enstemmige vedtak i formannskap. Stort engasjement fra samlet marinbiologisk miljø i Trondheim (NTNU Biologisk stasjon m.fl.), som kjenner fjorden inngående.

Stort engasjement fra samlet marinbiologisk miljø i

8 Avløpsdirektivet åpner for unntak fra sekundærrensing Må vise at: Særlige forhold er tilstede som tilsier at unntak kan gis. Tilstanden i resipienten er god. Ytterligere rensing gir ingen vesentlig miljøgevinst.

9 Trondheimsfjord-undersøkelsen Oppdraget gitt til Oceanor A/S etter anbud, bl.a. med NIVA og SINTEF som samarbeidspartnere. Kostnadsramme ca. 10 mill. kr. Utført i perioden Tilleggsundersøkelse vedrørende tungmetaller/miljøgifter,og modellstudie av oksygenforhold med mer.

10 mill. kr. Utført i perioden 2000 2002.

10 Innhold i resipientundersøkelsen Gjennomgang av tidligere undersøkelser Miljøtilstanden i fjorden er godt kjent bl.a.fra tilsvarende undersøkelser i Gjennomgang av tilførsler fra Trondheim Næringsalter tilføres fra kommunale avløp, men også fra elver (Nidelva, Gaula med flere).

Gjennomgang av tilførsler fra Trondheim Næringsalter tilføres fra

Hydrografi og dypinnlagring av avløpsvann Kontinuerlige målinger i over 2 år (mars 2000

Spredningsmønster Registrert ved utslipp av rhodamin i utløpet.

11 Hydrografi og dypinnlagring av avløpsvann Kontinuerlige målinger i over 2 år (mars juli 2002) viser markant brakkvannslag utenfor Høvringen som gir god dypinnlagring. Spredningsmønster Registrert ved utslipp av rhodamin i utløpet. Viser god innlagring typisk på m dyp, og spredning utover (nordover) i fjorden. Avbøyes av Munkholmterskelen.

12 Oksygenforhold Meget gode oksygenforhold ( % metning) i alle målepunkter

13 Tilstandsklasse I Meget god Tilstandsklasse II God Vannkjemi Vannmassene har ikke preg av eutrofiering Tilstandsklasse III Mindre god Tilstandsklasse IV Dårlig Tilstandsklasse V Meget dårlig F Planktonalger Normal artsdiversitet Forekomsten av kiselalger (dominert av Pseudo-nitzschia pseudodelicatissima) i oktober Den største søylen (St 21) tilsvarer 2,2 mill celler/l F

38 43 Planktonalger Normal artsdiversitet Forekomsten av kiselalger (dominert av Pseudo-nitzschia

14 Bløtbunnsfauna (artsdiversitet) Utslippene fra Trondheim har ikke uheldig innvirkning på bløtbunnsfaunaen. Tilstand god rett utenfor Høvringen, ellers meget god. Bedring siden grunnet utførte saneringstiltak. Bløtbunnsfaunaundersøkelsen 1987 Tilstandsklasse I Meget god Bløtbunnsfaunaundersøkelsen 2001 Tilstandsklasse I Meget god HØ4 HØ1 HØ3 HØ2 SF3 LH3 LH2 LH1 RO2 RO1 RA1 SF1 RA2 SF2 HØ4 HØ1 HØ3 HØ2 SF3 LH3 LH2 LH1 RO2 RO1 RA1 SF1 RA2 SF2

Bløtbunnsfaunaundersøkelsen 1987 Tilstandsklasse I Meget god Bløtbunnsfaunaundersøkelsen 2001 Tilstandsklasse I

15 Bunnsedimenter Ingen tegn til nedslamming av bunnen. Flora og fauna Gode forhold mhp. tang og vegetasjon. Tarmbakterier Stort sett gode forhold på badeplassene. Overløpsutslipp på avløpsnettet i regnvær gir noe påvirkning.

Tarmbakterier Stort sett gode forhold på badeplassene.

16 Miljøgifter Forurensing i Trondheim havn pga. tidligere industri og skipstrafikk. Ingen grunn til å tilskrive utslipp fra Høvringen RA.

17 Konklusjoner Undersøkelser viser at miljøtilstanden i fjæresonen, på bunnen og i vannmassene tilsvarer normale forhold, med artsrike organismesamfunn og normale årstidsvekslinger også i nærsonen til Trondheim. Oksygenforholdene er gode i hele vannsøylen gjennom hele året, som en følge av god vannutskifting og regelmessig tilførsel av oksygenrikt atlanterhavsvann til dypområdene.

18 Konklusjoner forts. Det er ikke observert tegn til nedslamming av bunnen eller belastning av tarmbakterier på badeplassene som kan skyldes utslippet fra Høvringen. Miljøgifter i fjæreorganismer og i fisk på noen av målepunktene, skyldes kjente kilder i og ved Trondheim havn. Det er ingen grunn til å vente at ytterligere rensing ut over primærrensing vil være en fordel for naturmiljøet i fjorden.

badeplassene som kan skyldes utslippet fra Høvringen.

19 Saksgang, Høvringen utslipp Søknad innsendt til Brüssel og ESA. Besøk fra ESA. ESA-vedtak (dom) med delvis i møtekommelse (engelsk versjon). Endelig utslippstillatelse fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag basert på ESA-vedtak.

20 Utslippstillatelsen fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag ( ) TILTAK VILKÅR FRIST Rensekrav Strategiplan tungmetaller og miljøgifter Krav til rensing skal være oppfylt. 80% reduksjon av SS, 20% reduksjon av BOF Utarbeidet strategiplan skal oversendes FM Avløpsnettet Beregne driftstid for utslipp fra overløp (jf. 14-5) Rapportering resipientovervåkning Resultatet fra resipientovervåkningen skal rapporteres til MD/ESA via FM Hvert 4. år fom juni 2012 Rapportering KOSTRA Rapportering av avløpsdata til SSB/SFT (KOSTRA) Innen hvert år Rapportering utslippsdata til ESA Rapportering kildekartlegging og overvåkning Resultatene fra overvåkning av utslippet fra renseanlegget iht. vilkår 2.2 skal rapporteres til MD/ESA via FM Rapportering fra kildekartlegging og gjennomførte tiltak samt resipientovervåkning iht vilkår 3 og 10 til MD/ESA via FM Hvert 2. år fom Hvert 4. år fom Internkontroll Varsling avvik fra rensekrav til FM Snarest Internkontrollsystem (HMS-system) Fra dd

år fom juni 2012 Rapportering KOSTRA Rapportering av avløpsdata til SSB/SFT (KOSTRA) Innen 15.

21 Oppfølging av utslippstillatelsen Utslippstillatelsen tas til etterretning. Vi bygger polymeranlegg i år. I drift ca Anlegget forberedes i tillegg for kjemisk rensing i Søker fylkesmannen om konsentrasjonskrav for utløp (45 mg SS/l) som alternativ/tillegg til prosentkrav (80% SS-red) for bruk ved tynt innløpsvann.

22 Kostnader for utvidelse av Høvringen RA med polymeranlegg/kjemisk rensing Polymeranlegg Kjemisk Sum Investering 4 mill. 31 mill. 35 mill/år Drift og vedlikehold inkl. slamdisponering Drift og vedlikehold for eksisterende anlegg Sum drift og vedlikehold 5 mill. 3 7 mill mill/år 14 mill/år mill/år

24 Innhold i resipientundersøkelsen: Hydrografi (strøm, salt, temperatur og tetthet) Beregning av innlagring og fortynning Måling av vannkvalitet (næringssalter og oksygen) Måling av algebiomasse og bakterieforhold på badeplasser Undersøkelse av fjæresone og bløtbunnfauna Miljøgifter i sedimenter og organismer

25 Historikk Trondheimsfjordundersøkelsen Høvringen RA og tunnel satt i drift med forbehandling (15mm rist, sand/fettfang) og utslipp kote 50 m Utslippstillatelse med krav om resipientundersøkelse Ny resipientundersøkelse Utslippstillatelse med krav om kjemisk rensing, 85% SS for LARA og HØRA HØRA utvidet med 1mm sil, (foreløpig løsning) LARA utbygd med forbehandling og dyputslipp m/diffusor LARA utbygd med kjemisk rensing og slambehandling.

26 Historikk, forts Ny utslippstillatelse for Høvringen, basert på EU s avløpsdirektiv Ny resipientundersøkelse for å begrunne unntak Befaring/møter i Brüssel (ESA m.fl.) og Estorill HØRA utbygd med primærrensing (vertikale sedimenteringsbasseng) og dyputslipp Søknad innsendt om unntak fra sekundærrensing ESA-vedtak (dom) med delvis imøtekommelse. Krav: 80% SS reduksjon (mot 90% for sekundærrensing) Utslippstillatelse fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag basert på ESA`s vedtak.

27 Saksgang, Høvringen utslipp Ny utslippstillatelse for Høvringen, basert på EU s avløpsdirektiv. Ny resipientundersøkelse for å begrunne unntak. Møter med fylkesmann, SFT og Miljøverndepartementet. Befaringsmøter i Brüssel (ESA m.fl.) og Estorill.

Like dokumenter

Unntak fra EUs sekundærrensekrav

Kommunalteknikk Unntak fra EUs sekundærrensekrav KS: Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis, Rica Nidelven Hotel, 23. januar 2013, sjefsingeniør Andreas Ellingsson Trondheim kommune benytter