Personalseminar 7. september «Møre og Romsdal fylkeskommune - omstilling av organisasjonen mot 2020» og «Møre og Romsdal som region mot 2025»

Transkript

1 Personalseminar 7. september 2018 «Møre og Romsdal fylkeskommune - omstilling av organisasjonen mot 2020» og «Møre og Romsdal som region mot 2025» 1

2 Program Opning ved fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Orientering om prosjektet «Møre og Romsdal som region mot 2025» v/prosjektleiar Oddny Wiggen Pause Den økonomiske situasjonen i fylkeskommunen v/økonomisjef Willy Sægrov Orientering om prosjektet «Møre og Romsdal fylkeskommune omstilling av organisasjonen mot 2020 v/ass. fylkesrådmann Gunn Randi og personalsjef Dag Lervik Pause Hjernen? Hjertet? eller begge deler v/ Stig Roar Wigestrand Lunsj 2

3 -Ein tydeleg medspelar Møre og Romsdal som region mot 2025 Oddny Wiggen,

4 Kva vil vi oppnå? At offentleg sektor med ansvar for Møre og Romsdal både er betre samordna og ein sterkare utviklingsaktør for Møre og Romsdal

5 Bakgrunn - utfordringsbilde Nytt regionlandskap Samansette og sektorovergripande utfordringar Fagleg spesialiserte og geografisk fragmenterte statlege etatar

6 Regional stat Møre og Romsdal 16 saman med Trøndelag 10 har same grenser som fylket 3 saman med Vestlandet 1 delt fylke

7 Samfunnsutviklarrolla inneber: Gi strategisk retning for samfunnsutviklinga Mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn Samordne, koordinere offentleg innsats og virkemiddelbruk

8 Overordna mål: Møre og Romsdal er ein tydelegare og sterkare region i det nye regionlandskapet Resultatmål: 1. Offentleg sektor i Møre og Romsdal er samordna og styrka i utøvinga av samfunnsutviklarrolla. 2. Det er utvikla forpliktande samarbeid og regionale fellessatsingar som styrker Møre og Romsdal.

9 Satsingsområde

10 1. Møteplassar Regional årskonferanse statlege aktørar, fylkeskommune og kommunar utfordringar og moglegheiter for regionen Statsetatmøter Felles toppleiarmøter

11 2. Regional planlegging Regional planstrategi skal reviderast i 2019 skal identifisere regionens moglegheiter, utfordringar, og heilskaplege løysingar

12 3. Forpliktande samarbeid Strategisk samarbeid i partnarskap og gjennom samarbeidsavtalar Operasjonelle samarbeid på overlappande fagområder

13 4. Fellessatsingar, pilotar og prosjekt Pilotprosjekt på regional planlegging med KS Samordna areal- og transportplanlegging Kompetansealliansen Pilotprosjekt på samordning av tilsyn

14 Organisering Prosjekteigar: Møre og Romsdal fylkeskommune Styringsgruppe Fylkesordførar Jon Aasen (Ap), Fylkesvaraordførar Gunn Berit Gjerde (V), Kristin Sørheim (Sp), Charles Tøsse (H), Frank Sve (Frp) Prosjektansvarleg: Ole Helge Haugen Prosjektleiar: Oddny Wiggen Prosjektgruppe: Vigdis Rotlid Vestad (FM), Rune Opstad (FK), Oddny Wiggen (FK) Referansegruppe offentleg sektor Referansegruppe Partnarskap for kompetanse og verdiskaping Referansegruppe for næringsliv Referansegruppe unge

15 Referansegruppe offentleg sektor Fiskeridirektoratet, avd. Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal Husbanken Universitet / Høgskulesektor IMDI - Midt-Norge Møre og Romsdal politidistrikt NAV, Møre og Romsdal NVE region Vest-Norge Statens Vegvesen Region Midt Sunnmøre regionråd Orkide Romsdal regionråd Ålesund kommune Molde kommune Kristiansund kommune Kommunenes Sentralforbund Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeskommunen i Møre og Romsdal Regiondirektør Ståle Hansen Direktør Espen Remme Regiondirektør Georg Ole Vesterhus Rektor Johan Roppen Regiondirektør Marit Elin Eide Politimester Ingar Bøen Fylkesdirektør Stein Veland Regionsjef Brigt Samdal Regionveisjef Berit Brendskag Lied Styreleiar Jan Ove Tryggestad Ordfører Roger Osen Ordfører Torgeir Dahl Rådmann Astrid Eidsvik Rådmann Arne Sverre Dahl Rådmann Arne Ingebrigtsen Regiondirektør Gunnar Bendixen Assisterande fylkesmann Rigmor Brøste Direktør Helge Mogstad Direktør Grete Teigland Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Regional- og næringssjef Bergljot Landstad Fylkeskultursjef Heidi Iren Wedlog Olsen

16 Kva har det med oss å gjere? Generell gevinst for fylket og offentleg sektor Vi har faglege samarbeid med statsetatar og kommuner desse kan bli betre Lettare å etablere fellesprosjekt/satsingar Gode arenaer for samarbeid Vi ønskjer idear frå alle Vi skal utvikle prosjektet saman no i haust

17 Kor i prosessen?

18 Hausten 2018 Oppstart referansegrupper 6.sept: Partnerskap for kompetanse og verdiskaping 15.sept: Ungdomspanelet sept: Referansegruppe offentleg sektor Oktober/november: kunnskapsgrunnlag og samarbeid med andre regionar Før jul: prosjektplan

19 Ønske Innspel til tema for fellessatsingar eller fagleg samarbeid Innspel til innhold, målsetninger og tiltak

20 -Ein tydeleg medspelar Personalseminar status økonomi Willy Sægrov

21 Formålet med økonomistyring Å tenke forbi seg sjølv..

22 Økonomiplan med handlingsplan Endring i kommuneloven prop.46 L. Økonomiplanen skal fungere som handlingsdel til fylkesplanen sin samfunnsdel. I praksis betyr det at alle dei ulike handlingsplanene skal legges inn i eit felles plandokument (Økonomiplanen) som ein del av økonomiplanprosessen. Ved rapportering på status i forhold til budsjett, skal både kvalitet gjennom målbare tall og budsjettal tas med. Alle ledere må følgje organisasjonen sitt mål og gjere sin del om vi skal lykkast.

23 Vedtak strategisak nøkkeltal Målsetning om 1% netto driftsresultat 2019 og 2% innen % disponibelt fond Metode: Økonomistyring/ledelse

24 Metode tiltaksark benyttes til å redusere driftsutgifter

25 Tiltaksliste Ramme i fjor med må ned med 37 millioner kroner. Dette skal identifiseres med tiltak. Evt påslag/tillegg må tas gjennom tilsvarende reduksjoner.

26 10% fond er anbefalt som buffer. Fond blir fort brukt opp Samla underskudd i 2018 og ny planperiode er på 471,7 mill. kroner. Saldo på frie disposisjonsfond 401,5 mill. kroner

27 Netto driftsresultat For å unngå underskudd må vi senke driftsnivået med over 221 millioner årlig i utgangen av økonomiplanperioden. Inneværende økonomiplanperiode skal vi opp på 2% i netto driftsresultat, som tilsvarer 100 millioner i permanent redusert drift. Samlet vil vi måtte redusere driftsnivået vårt med 321 millioner kroner slik vedtak og planer foreligger i økonomiplanperioden. Anbefalt netto driftsresultat fra TBU og KS er 4 %. Dette er nullalternativet om vi skal levere like gode tjenester til neste generasjon.

28 Netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % 2,0 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % -0,7 % 0,1 % ,7 % -2,4 % -4,2 % 321 mill årlig -5,0 % Netto driftsres i % av brutto driftsinntekter Mål netto driftsresultat i prosent Netto driftsresultat - målsetjing Anbefalt netto driftsresultat fra TBU og KS er 4 %. Dette er nullalternativet om vi skal levere like gode tjenester til neste generasjon.

29 Netto driftsresultat siste 3 år Snitt netto driftsresultat blant fylkeskommuner er 4,3 % for 2017 Møre og Romsdal hadde i 2017 eit netto driftsresultat på -0,3 %

30 Utkast Forslag til priortering prioritering store investeringsprosjekt: av store investeringsprosjekt Pri. nr Sum 1 Investeringsprosjekt som er satt i gang: Fylkesveg - Nordøyvegen 693,6 706,5 720,8 779, ,9 Fylkesveg - Godøytunnelen 85,0 85,0 Fagerlia vgs - BT1 83,0 83,0 Tannhelse - kompetanseklinikk Ålesund 27,0 10,0 2,0 39,0 Sum 888,6 716,5 722,8 779, ,9 Investeringsprosjekt vi må gjennomføre ila : 2 Fylkesveg - ferjekaier, miljøtilpasning 216,5 122,0 268,6 236,0 843,1 3 Fylkeveg - Nerlandsøybrua - red. anslag 50,0 100,0 60,0 210,0 4 Spjelkavik Arena 90,0 110,0 200,0 5 Fræna vgs - utbedring/rehabiltering 40,0 40,0 6 Fylkesveg - bruer 49,7 69,4 69,7 26,7 215,5 7 Ørsta vgs 46,0 150,0 99,0 295,0 8 Opprusting og utstyr skolebygg 35,0 35,0 35,0 35,0 140,0 9 Fræna vgs marinefag 1,0 18,5 19,5 10 Ålesund Sørsida 80,0 289,0 60,0 429,0 11 Borgund vgs 5,0 65,0 25,0 95,0 12 Volda vgs - nybygg TPO base 10,0 5,0 15,0 Sum 573,2 913,9 657,3 357, ,1 Investeringsprosjekt under planlegging: 13 Fylkesveg - fornying av vegstrekningar i MR 50,0 50,0 14 Fylkesveg - sykkel og gangstier 44,5 42,5 32,5 49,0 168,5 15 Kristiansund vgs B09 5,0 5,0 5,0 16 Gjermundnes vgs 10,0 33,0 43,0 17 Tingvoll vgs 5,0 30,0 35,0 18 Atlanten vgs rehabilitering/utskifting 40,0 40,0 19 Kristiansund vgs rehabilitering/utskifting 20,0 20,0 20 Stranda vgs rehabilitering/utskifting 40,0 40,0 Avhengig av fylket sin estimerte gjeldsgrad Sum 94,5 42,5 52,5 217,0 401,5 Sum totalt 1 556, , , , ,5

31 Fordelingsnøkkel

32 Fordelingsnøkkel ut frå utgiftsnivå

33 Status gjeld og handlefrihet Over 90% lav handlefrihet, sårbar Anbefalt gjeldsgrad bør ikke overstige 75%. Kilde KS og revisjon. Obs obs 60-90% moderat handlefrihet <60% God handlefrihet, robust

34 Status gjeld øk.plan Ikkje anbefalt område.

35 Status gjeld øk.plan - Max anbefalt grense jf Kommunenes sentralforbund (KS).

36 Konsekvenser av investeringer

37 Anbefalt maks gjeldsgrad 90% Fylkeskommunen bør ikke overstige 90% gjeldsgrad. Sårbar for rentehevinger Mindre penger til skule, kultur, tannhelse, næringsutvikling og vedlikehold veg. Drift og investering henger tett sammen, renter og avdrag må tas i drift. Over 90% må låneopptak ikkje overstige avdraga.

38 Netto driftsresultat 4% og 10% fond Vi ligger nært 10% i dag i fond som er anbefalt bufferfond. Bakgrunn 4% nivå fra departementet; Fylkesveger (2010) og vedlikehold etterslep. Vi overtok eit objekt til 0 krone med ein negativ verdi på (4-5 milliarder).

39 Status for Fylket i dag og estimert status utgang øk.plan 2022 trafikklys? Netto driftsresultat Rødt Buffer/disp. fond Grønn Gjeldsgrad Gul - Rente og avdragsnivå Gul -

40 Avskrivninger Kommuneloven: Avdrag minimum dekke inn = avskrivninger. Minimumsavdrag populært begrep benyttet for å beskrive lavaste lovlige avdrag en fylkeskommune kan benytte. Forutsetter at fylkeskommunen da sparer differansen i fond. Avskrivninger, vedlikehold og avdrag. Henger sammen.

41 Konsekvens ved udekka avskrivninger 2017: 196 mill kr i avdrag vs 256 mill kr i avskrivninger = 60 mill for lave avdrag/sparing

42 Hva er formålet vårt? Bærekraftig styring forutsetter at vi ikke spiser opp såkorna for neste sesong. Neste generasjon har også rett til å bygge, ha like god kvalitet på tjenester som utdanning, tannhelse, kultur, næring etc Gjennanskaffelseevne og generasjonsprinsippet

43 Oppsummering Vi må redusere våre utgifter for å gå i balanse i åra som kjem ved både å redusere avdelingane sine driftsrammer og investeringane.

44 Møre og Romsdal fylkeskommune omstilling av organisasjonen mot 2020, Formål (frå fylkesutvalsak U-7/18): tilpasse fylkeskommunen sin tenesteproduksjon og rolla som utviklingsaktør, til dei økonomiske rammeendringane vurdere behovet for organisatoriske endringar, her også behovet for endring av gjeldande strukturar på eit eller fleire områder ta opp i seg behovet for å modernisere, effektivisere og profesjonalisere den fylkeskommunale organisasjonen «Sjå på korleis utvikling av eigen organisasjon etter regionreformen med fleire ansvarsområde og fleire offentlege/statlige arbeidsplassar kan nyttast til å skape utvikling i heile fylket.» 44

45 Organisasjonsutvikling «utvikle og ta i bruk nye arbeidsformer, ny teknologi, kompetanse og kapasitet i organisasjonen for å møte nye forventningar og krav som blir stilt til oss som organisasjon gjennom regionreforma, det lokale utviklingsprosjektet Møre og Romsdal som region mot 2025 og vår oppfølging av fylkesplan» 45

46 Møre og Romsdal fylkeskommune omstilling av organisasjonen mot

47 Prosessfaser

48 Omstillingsprosessen er inndelt i følgende 3 hovedfaser: 48

49 Fase 1 innholdselement i organisasjonsanalysen Identifisere og analysere utfordringsområder vi ser på bakgrunn av de økonomiske rammene for fylkeskommunen sin virksomhet, jf. fylkestingssak T- sak 63/2017. Identifisere og vurdere omfang av nye oppgaver og ansvarsområder, samt kompetansekrav som følge av kommune- og regionreformen (og prosjektet Møre og Romsdal mot 2025). Identifisere eventuelle andre nye større oppgaver og ansvarsområder som vil utfordre fylkeskommunen økonomisk, eller på andre måter, i årene som kommer. Samle, systematisere og analysere tilgjengelig statistikk- og datagrunnlag (fylkesstatistikk, KOSTRA og annet relevant statistikkgrunnlag) som kan ha betydning for framtidig tjenestetilbud (omfang og organisering) Kompetanseanalyse Kartlegge kompetansebeholdningen i organisasjonen opp mot gjeldende og forventede kompetansekrav Identifisere mulige kompetanse- og rekrutteringsbehov som følge av kompetanseanalysen Vurdering av psykososiale- og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer som har betydning for utvikling av organisasjonen. Data vil gjøres tilgjengelig for tilbyder som resultat av medarbeiderundersøkelse som gjennomføres av oppdragsgiver høsten

50 Allerede igangsatte OU-prosesser Vi legger til grunn at hovedprosjektet har et omfang og en kompleksitet som gjør det nødvendig å etablere egne underprosjekter for ivareta utvikling innenfor ulike sektorer og fagområder av den fylkeskommunale virksomheten. Fylkeskommunen har allerede gjennomført eller i ferd med å gjennomføre endringsprosesser innenfor flere virksomhetsområder. Det er p.t. etablert OU-prosjekter innenfor: bygg- og eiendomsforvaltningen fagskolene Ålesundsstrukturen IT-tjenestene Tannhelse De eksisterende OU-prosjektene vil være tett koblet til hovedprosjektet og rapportere til styringsgruppen og fylkesrådmannen som prosjekteier. 50

51 Nye underprosjekter som en del av omstilling 2020 Vi ser for oss underprosjekter blant annet på disse områdene: Helhetlig virksomhetsstyring og plansystem Samferdsel omfanget og kompleksiteten ved overføring av veiadministrasjon fra Statens Vegvesen og hvordan dette kan påvirke resten av organisasjonen nødvendiggjør ekstra omstillingskapasitet på dette området Videregående opplæring endringer i elevgrunnlag og desentralisert skolestruktur gjør det nødvendig å vurdere tilbuds- og skolestrukturen og organisering av utdanningssektoren Gevinstrealisering hvordan hente ut potensialet og gevinstene gjennom digitalisering/ digital transformasjon og/eller nye arbeidsformer (fokus på nye helhetlige løsninger for organisasjonen) Kultur- og identitetsbygging - på tvers og mellom nivå i organisasjonen forankret i Møre og Romsdal fylkeskommunes arbeidsgiver- og organisasjonspolitikk 51

52 Prosjektorganisasjon 52

53 Anmodningsvedtak i Stortinget 8. juni 2017 Regionreformen overføring av vegadministrasjon «Stortinget ber regjeringen sørge for at regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå»

54 54

55 Omstilling av organisasjonen mot underprosjekt samferdsel Formål: Overføring av fylkesvegadministrasjon frå Statens Vegvesen og vurdere ei heilskapleg organisering av samferdselsområdet som ein del av den samla fylkeskommunale organisasjonen. Tema til avklaring: Ny organisasjonsplan for samferdselsområdet der fylkesvegadministrasjonen inngår som ein del av ny samla organisasjonsplan Bemannings- og kompetanseplanar Prosessar for å rekruttere / overføre til ny organisasjon Konsekvensar for andre delar av organisasjonen (stabsfunksjonar, IT-området m.v.) Merksemd på å ivareta drift- og utviklingsoppgåver både under vegs i prosessen og etter overføring (både i MRFK og SVV) Lokalisering av arbeidsplassar Stort miljø SVV i Ålesund og ser difor føre oss at vi fortsatt vil ha eit godt fagmiljø der Vil framleis ha mange arbeidsplassar i Molde I samband med mellom anna Campus-satsinga i Kristiansund vil ein kunne pårekne fleire fylkeskommunale arbeidsplassar i Kristiansund Lokaliseringsspørsmålet vil naturleg nok bli tema i samband med samferdselsprosjektet, men dette vil vere ei generell problemstilling som det samla omstillingsprosjektet vil ta opp i seg. 55

56 Prosjektorganisasjon underprosjekt samferdsel 56

57 Underprosjekt samferdsel Prosjektgruppa: Prosjektleiar Magne Arild Vinje, ass. samferdselssjef Prosjektmedarbeidar Knut Nauste (60% stilling) Prosjekt- og utredningsstøtte - Agenda Kaupang (også sekretariatsfunksjon) Ole Jan Tønnesen, avdelingsdirektør for vegavdeling Møre og Romsdal Prosjektmedarbeidar frå regionalt nivå SVV Per Ove Nydal, seksjonsleiar for infrastruktur ved samferdselsavdelinga Rådgivar frå personalseksjonen (HR) 57

58 Viktige milepælar for vidare prosess: Stortingets behandling av oppgåveoverføring vil venteleg skje hausten 2018 i samband med framlegg til statsbudsjett for 2019 Proposisjon om nye oppgåver forventa lagt fram Lovproposisjonar våren 2019 (uavklart) Om nye oppgåver som krev lovendringar Endringar i vallova og kommunelova som følgje av ny regionstruktur (mellom anna regler for regiontingvalet 2019) Eventuelle endringar i andre særlover som følgje av oppgåveoverføring Val til nye fylkesting hausten 2019/start

59 Status per 7.sept. 2018: Valgt ekstern leverandør: Agenda kaupang Personalseminar sentraladm Oppstartsmøte med ekstern konsulent Satt av i budsjett 2018: 3 mill. kroner

60 Spørsmål frå salen? 60