Regionreform konsekvensar for planlegging. Fylkesdirektør regional utvikling Bård Sandal

Transkript

1 Regionreform konsekvensar for planlegging Fylkesdirektør regional utvikling Bård Sandal

2 Vi lever i eit komplekst samfunn prega av utfordringar som ingen aktør, sektor eller forvaltningsnivå kan løyse aleine. Utfordringsbildet

3 Sektorovergripende løysningar Auka offentleg ambisjonar om å løyse komplekse, samansette samfunns- og planutfordringar. Auka geografisk kompleksitet Ikkje tilstekkeleg harmonisert lovverk. Ansvar for fleire sektorovergripande og overlappande oppgåver. > Feks. Klimatilpasning, folkehelse, lavutsleppssamfunnet, fråfall fra vgs mv. Krev samordna innsats i ein vertikalt organisert sektorforvaltning Krev tverrsektorielt samarbeid og nettverk gjerne på tvers av forvaltningsnivå Problem med uheldig policy-mix - virkemidler slår hverandre i hjel. Brei og samordna strategiutvikling og samordna virkemiddelbruk nødvendig

4 Fragmentert virkemiddelapparat med ulik geografisk inndeling (Hentet fra Stigen 2011)

5 (Hentet fra Winge 2015)

6 Regjeringa sine forventningar

7 Kvifor større regionar?

8 Stortinget seier følgande om FK si samfunnsutviklarrolle: 8

9

10 I meldinga vert det peika på fleire viktige områder der departementet vil starte opp arbeider:

11 I meldinga vert det peika på fleire viktige områder der departementet vil starte opp arbeider: Departementet vil vurdere korleis regional planlegging kan gjerast meir forpliktande for regionalt folkevalgt nivå, for kommunane og for dei regionale statlege aktørane som deltek i prosessane. Målet er auka effektivitet i den samla planleggingsinnsatsen

12 I meldinga vert det peika på fleire viktige områder der departementet vil starte opp arbeider: Departementet vil vurdere hvordan regional planlegging kan gjøres mer forpliktende for regionalt folkevalgt nivå, for kommunene og for de regionale statlige aktørene som deltar i prosessene. Dette forutsetter større og færre regioner. Målet er økt effektivitet i den samlede planleggingsinnsatsen. Departementene vil pålegge sine underliggande etatar aktiv og forpliktande deltaking i regionale planprosessar, og at dei deltek som aktive partnarar ved oppfølging av planane, og gjennom avtalar

13 I meldinga vert det peika på fleire viktige områder der departementet vil starte opp arbeider:

14 I meldinga vert det peika på fleire viktige områder der departementet vil starte opp arbeider: Departementet vil legge til rette for regelmessige møter mellom regionalt folkevalgt nivå, berørte departementer og relevante underliggande etatar i førebuinga av dei regionale planstrategiane. Dette for å sikre at ulike mål og interesser vert avstemt tidleg i dei regionale planprosessane og sikre statleg involvering

15 I meldinga vert det peika på fleire viktige områder der departementet vil starte opp arbeider: Departementet vil legge til rette for regelmessige møter mellom regionalt folkevalgt nivå, berørte departementer og relevante underliggende etater i forberedelsen av de regionale planstrategiene. Dette for å sikre at ulike mål og interesser avstemmes tidlig i de regionale planprosessene og sikre statlig involvering. Departementet vil, etter å ha hausta noko erfaring med byvekstavtalar, vurdere å åpne for at rammeverket for slike avtalar og kan anvendast for å sikre meir forpliktande oppfølging av regionale planar og på andre samfunnsområder og utanfor dei største byane

16 I meldinga vert det peika på fleire viktige områder der departementet vil starte opp arbeider:

17 I meldinga vert det peika på fleire viktige områder der departementet vil starte opp arbeider: Departementet vil, i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, vurdere korleis regional plan kan gje lokale og regionale avklaringar for KVU-arbeidet og planlegging av store statlege infrastrukturtiltak

18 Planlegging og innsats må byggje på og ikkje underminere kvarandre. Aktørar på alle nivå må koordinere innsatsen sin for å oppnå best moglege resultat. Dette er bakteppet for regionreforma

19

20

21 21

22 22

23 Kvalitet i dei bygde omgjevnadene Byane og tettstadene må sikre samspel mellom fleire faktorar: Effektiv arealbruk Urbane kvalitetar, attraktive byrom Bustad og bygningsmiljø med god arkitektur Kulturarven og andre miljøgode skal nyttas som ein ressurs Klimatilpassing, naudsynt men også som premiss for gode arkitektoniske løysingar

24 Regjeringa legg SPR-BATP til grunn for politikkutviklinga i Meld. St. 18, og vil vere «ein aktiv partnar for ei framtidsretta og klimavenleg byog tettstadutvikling i heile landet, der ein prioriterer høg arealutnytting i senter og nær kollektivknutepunkt». 4.1 Ei styrkt knutepunktutvikling 4.2 Bustadbygging i pressområda 4.3 Meir vekt på regionale løysingar

25

26

27 Prosessen videre Stortingsmelding struktur, påsken 17 Administrativ forslag til fremdriftsplan, våren -17 Stortinget, strukturvedtak, juni -17 Fellesnemd etablering, 3. kvartal - 17 Partssammensatte etablering arbeidsgrupper, høsten -17 Fellesnemd - vedtak politisk og administrativ struktur, 4. kvartal -17 Fellesnemda ansettelse ny administrasjonssjef, våren -18 Administrasjonssjef ansettelse toppledelse, høsten -18 Fellesnemda rapportere budsjett og økonomiplan 2018 og 2019 til KMD Fellesnemda fremlegge budsjett for ny region, 4. kvartal

28 Takk for meg