Regional jordvernkonferanse Kva stilling har jordvern hos politikarane og kommunane i Rogaland og Hordaland?

Transkript

1 Regional jordvernkonferanse Kva stilling har jordvern hos politikarane og kommunane i Rogaland og Hordaland? Bymiljøavtale og Fylkesmannen sin rolle i byvekstavtale Egil Hauge fagdirektør Fylkesmannen i Hordaland

2 Det «nye,» planfagleg sett er: Ambisiøse klimamål og eit meir verkemiddel for å nå dei; Byvekstavtalar (Miljøløftet) der kommunar og fylkeskommunar saman med staten forpliktar seg til å sikre at veksten i persontransport skal takast med kollektivtransport, sykkel og gange. Kjem tilbake til dette men kva har det med jordvern å gjere..?

3 Der ligg byen.. Eller..?

4

5

6

7

8 Påstand: I større grad enn tidlegare må ein løyse dette gjennom planlegging. Fordi:

9 9

10 Dispensasjon kan ikkje gjevast dersom nokre sitat «Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Ved vurderinga: «Skal det legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig myndighet har uttalt seg negativt». Meir er det ikkje å sei om den saka.. (Om vi ser bort frå det lokale sjølvstyret)

11 Statleg politikk og planretningsliner for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging Dei viktigaste måla med den statlege bustad- og arealpolitikken er bla.: Redusert klimaavtrykk. Betre folkehelse. Samfunnstryggleik i planlegginga. Arealøkonomisering. Balanserast mot jord- og naturvern nytt jordvernmål, fokus på bruk av naturmangfaldlova m.m.. Korleis nå desse måla samstundes? Ein vktig del av svaret er: Fortetting med kvalitet. (5-minuttars byen og regionsenteret).

12 Korleis blir dette tolka inn i Hordaland? Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet (RATP) Disse gir god statusoversyn og har mange gode råd og vink når det gjeld fremtidig senterutvikling, fortetting og bustadbygging. (FM har vore noko kritisk til sistnevnte plan når det gjeld rammer for kommunane si areal- og transportplanlegging, sett i lys av nasjonale mål).

13 Nokre sentrale «funn» i Regional areal og transportplan: «I Bergensområdet er det generelt ei auke i tal på busette med aukande avstand frå sentrumsområde. Dette er lite gunstig med tanke på å leggje til rette for bærekraftige og attraktive sentrumsområde med gang- og sykkelavstand til funksjonar og tenester.»

14 Og vidare heiter det i den regionale planen: «I dei fleste kommunane har bustadbygginga dei siste åra i stor grad kome i område utanfor senter (lenger unna enn 1000 m frå senterpunkt), og i stor grad på tidlegare ubebygd areal. Det er likevel ein svak tendens å spore til at det blir bygd meir sentrumsnært. I Bergen kommune er denne tendensen tydeleg.»

15 Det vert vist korleis byutforminga påverkar reisemåte

16 Og ikkje minst - RATP viser: Berekna fortettingspotensiale i senter, Bergensområdet Potensial i Kommuneplan Potensial gjennom transformasjon Potensial i ubebygd areal SUM potensial Senter Hva betyr dette i et jordvernperspektiv? Fylkessenter Bydelssenter Lokalsenter i Bergen Regionsenter Totalt

17 Kven føl opp planane? Fylkeskommunen vegrer seg ofte å vere overkommune. Statsetatene, kanskje særleg FM får då et tyngre ansvar. Vi ser at Statens vegvesen nå av og til fremjer motsegn forankra i BATP.

18 Og dersom det er mogeleg: Vi prøver å balansere.. Minne om at gjennom utbyggingsavtalar og rekkefølgjekrav, kan kommunane sikre mot at kommunen både tar for stor risiko når det gjeld tilrettelegging for fremtidig boligutbygging og samstundes handterer jordverntemaet betre. Peikar òg på kommunane sitt ansvar for å sikre verdifulle grønne lunger som ofte blir sett under press av private utbyggjarar. For å sikre at dei ulike grunneigarinteressene blir nokonlunde likeverdig behandla, bør kommunane oftare ta initiativ til urbant jordskifte.

19 Videre ser ein at: Trenden i seinere tid i Oslo og Bergen er faktisk at veksten flatar ut. I Osloområdet blir det diskutert om boligprisane no er så høge at det i seg sjølv stoppar folketalsveksten, og om denne i staden går til omegnskommunane. Skjer det same hjå oss? Særleg Bergen kommune uttrykkjer ofte uro for at stramare arealplanlegging i kommunen fører til «lekkasje» til omegnskommunane, der tilgangen på store, attraktive og billige tomter er (for) stor. For vår eigen del: Vi møter nokså ofte argumentet om at «vi må få lov å vekse på våre fortrinn,» sjølv om det skulle gå ut over strandsone eller jordbruksareal i LNF-områda..)

20

21 Byvekstavtale Bergen den første i landet. «Byvekstavtalen er viktig for å sikre at staten og kommunene samarbeider om planleggingen av byen og byveksten. Vi ser frem til å samarbeide videre om må se sammenhengen i planleggingen av areal, transport og utviklingen av gode bymiljøer.» Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

22 6 milliardar kroner i statlege midlar Staten forpliktar seg til å dekke halvparten av kostnadane for Bybanen til Fyllingsdalen. Det statlege bidraget er anslått til 3,1 milliardar kroner i avtaleperioden. Staten vil òg bidra med 1,5 milliardar kroner til tiltak for kollektivtransport-, sykkel og gange langs riksveg og med 1,4 milliardar kroner i belønningsmidlar i avtaleperioden.

23 Blir omtala som «ein start..» Omegnskommunane kjem med frå 2018

24 For å oppsummere Statlege forventningar og planretningsliner tilseier energieffektive, klimavenlege og arealeffektive framtidsløysingar. Regionale planar stør no opp om desse måla. Byvekstavtalar Miljøløftet forpliktar dei sentrale partane i planlegginga. Kommuneplanar for sentrale byområder føl opp, ser det ut til.. Gamle planar må sjåast i nytt lys (jf. Bergen). No står omegnskommunane for tur. I sum kan/ vil dette støtte opp under jordvernmåla, men også legge nytt press på sentrumsnære landbruksareal. FM sin medverknad i planarbeidet vil ta utgangspunkt i desse endringene/ måla.

25 Takk for merksemda!