Sveinung Parr Dimmen - Anne Mette Nerbøberg. FM embetsoppdrag Betre oppvekst - Barnebyks

Transkript

1 Sveinung Parr Dimmen - Anne Mette Nerbøberg FM embetsoppdrag Betre oppvekst - Barnebyks Plannettverksamlingar våren 2017

2

3 Fylkesmannen sine roller og oppgåver Fylkesmannen er Kongen og Regjeringa sin fremste representant i fylket og utfører mange og allsidige forvaltningsoppgåver. Hovudoppgåver: Formidle og iverksette statleg politikk og forventningar til kommunane. Samordne og medverke til samarbeid mellom kommunar, statsetatar og regionale aktørar. Fremje rettstryggleik for einskildmenneske og fellesskap. Fylkesmannen har ulike roller som sektormyndigheit samordningsinstans rettstyggleiksinstans initiativtakar og informasjonsknutepunkt Stortinget Regjeringa/ departement Direktorat Fylkesmannen

4

5 FM tildelingsbrev 2017 utdrag Kap 2.1 Overordnede utfordringer og prioriteringer 2.1 Tverrsektorielle utfordringer og prioriteringer Det er flere områder i fylkesmannsembetenes portefølje hvor god måloppnåelse er avhengig av samordning og samarbeid mellom flere departementer. Dette gjelder spesielt arealforvaltning, og by- og samfunnsutvikling hvor landet står overfor utfordringer knyttet til klimaendringer, samt miljø, urbanisering og befolkningsvekst. For å møte disse utfordringene, er det viktig å ivareta helhet og effektivitet i areal- og samfunnsplanleggingen gjennom samarbeid på tvers av flere sektorer. I 2017 er det viktig at fylkesmannen bidrar til å identifisere tiltak for mer effektive planprosesser og bedre plankvalitet. Det er høy erkjennelse innenfor de ulike sektorene om at det er viktig og nødvendig å samhandle mer helhetlig om barn og unges utvikling og læring. Det gjelder særlig i tilfeller der det er behov for innsats fra flere faginstanser samtidig og over lengre perioder. Samhandling er også svært viktig i et generelt forebyggende perspektiv. Fylkesmannen har en viktig rolle som samordningsorgan og skal være pådriver for at kommunene utvikler et helhetlig og samordnet tilbud til barn og unge og deres familier.

6 Plantypar og planoppgåver etter plannivå Nivå Retningsgivende planer Midlertidig båndlegging Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Bindende arealplaner Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regionale planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Inngår i bindende planer Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan

7 Fylkesmannens rolle i kommunal planlegging formidle nasjonal politikk innanfor viktige fagområde, der arealpolitikk og miljøvern, landbruk, helse, oppvekst og samfunnstryggleik står sentralt sjå til at nasjonale og regionale omsyn blir ivaretatt i planarbeidet, og elles også sikre at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldande lovverk ansvar for behandling av klager på kommunale vedtak i plan- og byggesaker meklar i plansaker der det ligg føre motsegn

8 Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Søkelys på tre hovudtema Gode og effektive planprosessar Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive by- og tettstadområde mål, oppgåver og interesser som regjeringa meiner det er viktig at fylkeskommunane og kommunane legg vekt på i si planlegging etter pbl i den komande 4-årsperioden

9 Aktuelle «sjekkliste-punkt» knytt til kommunal planlegging Planfaglege merknader; prosess og produkt Natur- og miljøvern; landskap, friluftsliv, strandsone, naturmangfald, grønstruktur Landbruk; jordvern, skogbruk, aktivt landbruk Samfunnstryggleik; ROS-analyse, klima Universell utforming; tilrettelegging, inkludering, deltaking Barn og unge; Oppvekstmiljø, leikeplassar, trafikksikring Folkehelse; levekår, nærmiljø

10 Barn og unge i plan - utfordringar for kommunane og vegen vidare Frå prat til praksis nokre kritiske faktorar Kunnskapsgrunnlag Kompetanse Kapasitet Økonomi Interesse- og verdikonflikter Avklaring og prioritering Samarbeid og samhandling Tverrfagleg og tverrsektoriell tilnærming Langsiktig tenking Bruke lov- og regelverket Organisering Ta barn og unge på alvor viktig både å bli sett og høyrt

11 Strategiplan versjon

12 Organisasjonskart FMMR

13 FMMR tverrfaglege satsingsområde Betre oppvekst - Søkelys på barn og unge sine oppvekstvilkår i M&R; omfattar aldersgruppa 0 20 år - Med referanse til FNs barnekonvensjon og Sjumilssteget - Delta i samarbeidsordningar/tiltak/prosjekt - Utvida til å omfatte Nasjonalt program for barn og unge 0-24 Kommunereforma Ny kommune Medverke til samarbeid og drøftingar med kommunane i M&R rundt arbeidet med ny kommunestruktur - Utarbeide tilråding til ny kommunestruktur i M&R - Medverke til omstilling og utvikling av nye kommunar Forsøk med samordning av statlege motsegner til kommunale planar - Delta i forsøksordning med utvida oppgåver for FM knytt til samordning av motsegner fremma av statlege myndigheiter - Medverke til betre samarbeid mellom kommunane og statlege myndigheiter m søkelys på opne og ryddige planprosessar

14 Betre oppvekst for barn og unge Barn og unge sine oppvekstvilkår skal vurderast i alle beslutningar og all aktivitet Ref. til FNs barnekonvensjon Strategimål Medvirkning Fysisk oppvekstmiljø Psykososialt oppvekstmiljø Redusere sosiale ulikheter

15 Barnekonvensjonen

16 Kommunekartlegginga 2016 Fellesprosjekt mellom FMMR og MRfk for kartlegging av barn og unge sine oppvekstvikår; jf. samarbeidsavtale Kommunevis kartlegging og analyse; oppstart mai 2015 sluttrapport aug 2016 Viktig ramme/bakteppe: FNs barnekonvensjon FM Troms m.fl. Sjumilssteget FMMR Betre oppvekst MRfk Fylkesplan Viktige mål i kartleggingsarbeidet Barnekonvensjonen i praksis Heilskapleg tenking Spørjeskjema - prosess Kommunane si eigen vurdering

17 Utfordringer Samhandling Medverknad Fysisk planlegging Bygningar og arbeidsmiljø Inkludering Helsetilbod Barn som pårørande Krenkande åtferd Foreldrerettleiing Frivillig arbeid september 2016

18 Medverknad Medverknad på ulike nivå Opplæring, ordningar og tiltak Plansaker etter planog bygningslova Reell medverknad Ressursbruk Einskildvedtak

19 Barnekonvensjonen artikkel Partane skal sikre eit barn som er i stand til å danne seg sine eigne sjølvstendige meiningar, retten til fritt å gi uttrykk for desse synspunkta i alle forhold som gjeld barnet, og leggje tilbørleg vekt på desse synspunkta i samsvar med alderen og modninga hans eller hennar. 2. For dette formålet skal barnet særleg få høve til å bli høyrt i all rettsleg og administrativ saksbehandling som gjeld barnet sjølv, anten direkte eller gjennom ein representant eller eit eigna organ, på ein måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

20 Medverknadsaspektet i kommunekartlegginga retta mot barn og unge sine oppvekstvilkår ANNE GRETE KLEVEN MASTERSTUDENT VED HØGSKOLEN I LILLEHAMMER