Avtaler som verktøy for bærekraftig byutvikling utfordringer og muligheter

Transkript

1 Avtaler som verktøy for bærekraftig byutvikling utfordringer og muligheter Marianne Millstein

2 Grunnlag for presentasjonen: Hvilke oppgaver har statlig sektor og etater som påvirker storbyområdenes evne til å oppnå målene i SPR-BATP? Staten sin rolle i den arealpolitiske forvaltningen Hvordan statlig aktivitet og institusjoner sin arealbruk og lokalisering påvirker transportgenerering, og i hvilken grad det beslaglegger areal som kunne vært brukt mer formålstjenlig med hensyn til SPR- BATP Andre statlige aktiviteter og rammebetingelser som kan påvirke bærekraftig byutvikling

3 Avtaleinstituttet Relativt nytt verktøy i nettverks- og flernivåstyring. Bymiljø- og byutviklingsavtalene skal bidra til å realisere bærekraftig byutvikling generelt og nullvekstmålet i klimaforliket spesielt (Civitas 2014) Byutviklingsavtalene ment å følge opp arealforvaltningen som bygger opp under transportsatsingene (bymiljøavtalene), og skal følge opp tiltak i handlingsprogrammene i regional plan (KMD 2015) NIBR-rapporten ser spesielt på statens ansvar og roller, peker på noen styringsutfordringer og diskuterer hva som kan/bør tas opp i forhandlingene om (og evt. inkluderes i) byutviklingsavtalene.

4 Rammeverk Oppdrag: Hvilke oppgaver har statlig sektor og etater som påvirker storbyområdenes evne til å oppnå målene i SPR-BATP?

5 Statlig lokalisering: Noen hovedfunn SPR-BATP reflekteres sjelden i sentrale styringsdokumenter, og tillegges ofte liten vekt i møte med andre hensyn og interesser. Manglende bevissthet hos sektormyndigheter om nasjonale klimamål, og svak målbæring av SPR-BATP i sektormyndighetenes målstruktur. SPR-BATP varierende grad grunn for innsigelser. Uklare nasjonale signaler - eksempler der innsigelser ikke tas til følge, som vanskeliggjør realiseringen av regional plan. Lokaliseringsbeslutninger for store statlige virksomheter skjer før planprosess (KVU/tidligfaseveil.) Statens rolle som eiendomsforvalter er viktig i arbeidet med en bærekraftig byutvikling. Et fragmentert landskap og lite systematisk oversikt over statens eiendommer og forvaltning av disse.

6 Plansystemet og byutviklingsavtaler Muligheter: Forhandlingene kan skape gjensidig forpliktende avtaler om bærekraftig byutvikling Strukturelle utfordringer: viktige virkemidler til dels utenfor plansystemet Konseptvalgutredninger Tidligfaseveileder Helseforetakene Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og tjensteproduksjon Øker risikoen for at hensynet til bærekraftig byutvikling ikke blir godt nok i varetatt i statlige beslutningsprosesser Byutviklingsavtalene politisk forpliktende, men ikke juridisk bindende. De gir sterkere forpliktelse fra partene og større kraft til regionale planer. Partnerskapstankegangen fordrer en viss grad av autonomi og likeverdighet, gjensidige forpliktelser og ansvarliggjøring av partene

7 Noen utfordringer/spørsmål Hva og hvem bør avtalene omfatte? Forholdet mellom og koordinering av bymiljø- og byutviklingsavtaler? Hvordan sikre god samordning på tvers av forvaltningsnivåer, innenfor nivåer og sektorer? Hvordan kan aktørene ansvarliggjøres? Hvem er parter i avtalene? Statlige virksomheter og virkemiddelbruk Fylkeskommune Bykommune og omlandskommuner Dersom byutviklingsavtalene er ment å bygge opp under og bidra til å gjennomføre regionale planer, så fordrer det også at disse planene er robuste og bygger på SPR-BATP, og at de følges. Er en politisk forpliktelse tilstrekkelig, eller bør SPR-BATP og regional plan forankres sterkere/gjøres mer bindende i PBL (Hofstad og Hanssen 2016)?

8 Noen anbefalinger Kreve at statlige aktører forholder seg til de samme statlige og regionale styringssignalene som gjelder for kommunene. Ta opp mulige endringer i planpraksis og strukturelle endringer i plansystemet. Kreve at staten tar en aktiv rolle som aktør i byutviklingen (som eiendomsforvalter, arbeidsplass, tjenesteleverandør) og forholder seg til storbyens/regionens overordna planer i utøvelsen av disse Kreve at både statlige og kommunale aktører skal rapportere om måloppnåelse Mer kunnskap og data nødvendig: oversiktsdatabaser over eiendom, baselineundersøkelser om lokalisering etc.

9 Takk! Rapporten kan lastes ned på Marianne Millstein

10 Vektlegging av SPR-BATP Lite vektlagt i overordnede styringsdokumenter. F.eks svak kobling til retningslinjer for lokalisering av statlig virksomhet og tjenesteproduksjon Aktørene måles ikke på det, derfor prioriteres det heller ikke Mange statlige aktører bevisstgjøres om retningslinjene først i møte med lokale planprosesser (Statsbygg 2009). For lite kunnskap om nasjonale målsetninger om klimaforlik og SPR- BATP hos statlige virksomheter

11 Vektlegging forts. SPR-BATP ikke eksplisitt kriterium i vurdering, og/eller taper i møte med andre interesser. Lokaliseringsbeslutninger tas før planprosess. Tidligfaseveil/KVU vekter ofte andre hensyn Likevel nyere eks. der BATP og byutvikling vektes mer enn økonomiske hensyn (KVU om Tinghus Stavanger/Bergen, NTNU-samlokaliseringen) De positive casene viser at det har vært tidlig dialog mellom ulike parter, som har fått betydningen for beslutningene også før planprosess er i gang (Trondheim, Kristiansand eks).

12 Innsigelsesinstituttet SPR-BATP varierende grad brukt som grunnlag for innsigelser For vag i utformingen, for mye bør og for lite skal Statlige signaler om å unngå for mange innsigelser gir uforutsigbarhet KMD s vedtak støtter ikke opp under innsigelser som er gitt på grunnlag av SPR-BATP Uklare nasjonale signaler Gjør det vanskelig å håndheve regional plan