EFFEKTIVE OG KOMPLEKSE PLANPROSESSER STATEN SOM PLANLEGGER. Avd.dir. Jo Ulltveit-Moe Strategi og utvikling, PLAN

Transkript

1 EFFEKTIVE OG KOMPLEKSE PLANPROSESSER STATEN SOM PLANLEGGER Avd.dir. Jo Ulltveit-Moe Strategi og utvikling, PLAN

2 JEG SKAL IKKE SNAKKE OM:

3 JEG SKAL IKKE SNAKKE OM: Faglig råd for bærekraftig bypolitikk De skal gi råd og innspill om hvordan en bærekraftig bypolitikk bør utformes, samt bidra til den bypolitiske debatten Fagrådet har levert sin midtveisrapport, som til dels er gjengitt her, og leverer sin sluttrapport ved utgangen av 2013.

4 JEG SKAL IKKE SNAKKE OM:

5 JEG SKAL IKKE SNAKKE OM:

6 JEG SKAL SNAKKE OM: Staten som planlegger gjennom Statsbygg - Vår rolle - Virkemidler - Lokalisering - Eksempler

7 ULIKE ROLLER Innenfor vår (alle) sektorer: Staten er Politikkutformer, bl.a. arealpolitikk og klimapolitikk Eier, oppdragsgiver og finansierende for store statlige prosjekter Planmyndighet ved statlig plan. Forslagsstiller for reguleringsplaner som vedtas i kommunene.

8 STATSBYGG ER Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbyggs oppgave er å tilby gode og funksjonelle lokaler til statlige virksomheter, og å realisere vedtatte samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur, statlige planinteresser, kulturminnevern og miljø. Statsbygg skal gi råd ved kjøp og leie av lokaler, være byggherre på vegne av staten, sørge for god forvaltning av eiendommene som er knyttet til den statlige husleieordningen. Statsbygg skal også sikre statlige interesser i større eiendomsutviklingsprosjekter. Statsbygg organiserer, planlegger og gjennomfører om lag 160 prosjekter - større og mindre, til enhver tid, hvorav større prosjekter blir ferdigstilt hvert år. Statsbygg har 845 ansatte. Hovedkontor er i Oslo og regionkontorene i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø

9 STATSBYGG GJØR - VIRKEMIDLER 1. Bidrar med å utarbeide statlige retningslinjer og veiledere 2. Rådgir i tidligfase i statlige byggeprosjekter 3. Bygger statlige bygg, inkludert reguleringsplaner 4. Eier og forvalter statlige bygg og eiendommer. Innsigelsesrett 5. Gir råd om lokaler til statlige etater

10 Hensikten med god planlegging tidlig - Bedre og tydeligere måloppnåelse - Beste løsninger/konsepter for stat og samfunn - Raskere og mer effektiv prosjektgjennomføring Hensikten med reguleringsplan - Lovpålagt for å få bygge Hensikten med eiendomsutvikling - Ivareta og utvikle våre eierinteresser - Verdioptimalisere eiendommer

11 STATSBYGGS PORTEFØLJE Politihus Kulturbygg/museer Universiteter og høgskoler Bygg for domstoler Fengsler Barnevernsinstitusjoner Bygg for regjering, storting og sameting Trafikkstasjoner, tollstasjoner Kongelige eiendommer Ambassader, konsulater M.fl.

12 TIDLIGFASE I STATLIGE BYGGEPROSJEKTER Statsbyggs som planlegger: - Rådgir departementer og/eller statlige instanser. Tilrettelegger for politiske beslutninger om tiltak/prosjekt - Hvis statlig investering over NOK 750 mill; KVU/KS1 - Hvis under NOK 750 mill hva da..?

13 TIDLIGFASE I STATLIGE BYGGEPROSJEKTER Hvis statlig investering over NOK 750 mill; KVU/KS1:

14 KONSEPTVALGUTREDNINGENS INNHOLD IVARETAR STATENS OG SAMFUNNETS INTERESSER

15 PROSJEKTER UNDER 750 MILL. HVA MED DEM? Hvis gråsone mht investeringer, FIN avgjør. Hvis under; Jobber ofte direkte mot brukere/underliggende etater. Kan vær interessekonflikt mellom brukere, nasjonale føringer og statens interesser. Statsbygg har utarbeide mindre omfattende KVU, konseptvalgnotat (KVN). Sørge for at statens og samfunnets interesser blir belyst!

16 EKSEMPLER PÅ KVU ARBEID SB HAR DELTATT I: - Odontologi, Universitetet i Oslo - Brønnøysundregistrene - Arkivverket - Kulturhistorisk museum - Folkehelseinstituttet - Nytt UD - Nationalmuseet - Regjeringskvartalet - Nationaltheatret - Nasjonal politi operativ sentral

17 TIDLIGFASE I STATLIGE BYGGEPROSJEKTER Statlig investering over NOK 750 mill. 2 utfordringer: 1. Nivå på regjeringsbeslutning er ikke tydelig nok. Mye planlegging etterpå. F.eks. beslutning om lokalisering. 2. Overgang fra «FIN regimet» til «PBL regimet»

18 TIDLIGFASE I STATLIGE BYGGEPROSJEKTER FIN = prosjektmodell - Metode med faste temaer. - Relativt lukket prosess. - Ikke lovhjemlet. PBL = prosess og medvirkning - Planprogram - Lovpålagt prosess - Offentlige høringer - Formelle roller

19 CASE: LOKALISERING BRØNNØYSUNDREGISTRENE Prosess 1. KVU/KS1: Ikke rehabiliter, bygg nytt. 2. Bestilling fra NHD: Nytt bygg et sted i Brønnøysund. 3. Lokaliseringsrapport: Tomtesøk; Grovsiling av 19 (20) tomter Finsiling av 6 (7) tomter Anbefaling av 1 tomt 4. Beslutning NHD 5. Plansak, reguleringsplan med KU 6. KS2 - Byggesak

20 CASE: LOKALISERING BRØNNØYSUNDREGISTRENE Tema som er vurdert og vektet 1. TRANSPORT 2. AREALBRUK OG ØKOLOGI 3. BYMILJØ OG STEDSUTVIKLING 4. REGULERINGSRISIKO 5. SIKKERHET OG BEREDSKAP 6. KOSTNADER 7. STATENS LANGSIKTIGE EIERPERSPEKTIV

21 CASE: LOKALISERING BRØNNØYSUNDREGISTRENE Føringer fra: 1.Rammer fra NHD 2.Nasjonale retningslinjer og veiledere 3.Fylkeskommunale føringer 4.Kommunale føringer 5.Statsbygg sine føringer 6.Bruker sine føringer og ønsker

22 CASE: LOKALISERING BRØNNØYSUNDREGISTRENE

23 TIDLIGFASE I STATLIGE BYGGEPROSJEKTER KVU/KS1 er bra! Får forankret behov, valg av konsept og mål Trenger tydeligere (eller «riktige») regjeringsbeslutninger. Trenger bedre rutiner for overgangen til PBL

24 CASE: NYTT REGJERINGSKVARTAL Statsbygg leverte i desember 2011 en rapport til FAD; «Regjeringskvartalet føringer for videre arbeid.» Grunnlag for første Regjeringsbeslutning; Hovedtyngden av dep. ligge i Rkv Unntatt offentligheten, men regjeringskvartalet/gjenreising.html?id=712726

25 CASE: NYTT REGJERINGSKVARTAL KVU lagt fram 27.juni.

26 CASE: NYTT REGJERINGSKVARTAL Konseptvalgsutredningen skal kvalitetssikres eksternt gjennom KS1. Antas ferdig tidlig Regjeringsbeslutning Det skal utarbeides en statlig reguleringsplan for gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet, Planprogram, Reguleringsplan med KU. MD (KMD) er planmyndighet

27 PBL. 6 4 STATLIG AREALPLAN Når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12. På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og vedta slik plan. Departementet trer da inn i myndigheten til kommunestyret. Vedkommende kommune plikter å gi departementet nødvendig bistand i arbeidet.

28 STATLIGE REGULERINGSPLANER PER. JUNI 2012 Statlige reguleringsplaner: 9 gjelder Gardermoen hovedflyplass og tilhørende samferdselsanlegg 5 gjelder veianlegg (Rv 23 Oslofjordforbindelsen, Rv 35 i Lunner, Bomstasjon på E6 i Moss, E10 Lofast 5 gjelder tranformatorstasjon eller kraftlinjer 1 atomavfallsanlegg 1 Rikshospitalet i Oslo 1 Akerselva miljøpark 1 kulturlandskapet Småsetran på Røros 9 av planene kom i perioden Lite brukt de senere år.

29 STATLIGE REGULERINGSPLANER SOM DRIVES AV STATSBYGG Regjeringskvartalet Beredskapssenteret på Alnabru

30 LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER Mangel på retningslinjer men nå: - Statlige planretningslinjer: «Handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og i samsvar med regionale planer, og støtte opp om utvikling av levende by- og tettstedssentra. Dette gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter, institusjoner og foretak.» - Rådet for bypolitikk, midtveisrapport: «Råd 4: Offentlige bygg og institusjoner skal bygges i byen og bidra til byutvikling. Forslag til tiltak: Statens egne institusjoner må legges slik at de forsterker de eksisterende bystrukturer.» - OG STATSBYGG GJØR GANSKE MYE SELV.

31 MÅL 4: VI ER MILJØLEDENDE Hovedstrategi: Vi skal arbeide for Redusert energibruk Miljøvennlig materialbruk Miljøvennlig lokalisering av bygg og stedsutvikling Systematisk og tydelig intern satsing på miljø

32 DET HJELPER LITE Å BYGGE ET 0-ENERGIBYGG, HVIS LOKALISERINGEN GIR TRANSPORT MED HØY ENERGIBRUK OG HØYE UTSLIPP

33

34 tilgjengelighet med kollektivtransport RETT VIRKSOMHET PÅ RETT STED Tilgjengelighetsprofil for områder Mobilitetsprofil for virksomheter høy A Virksomheter med mange ansatte og/eller besøkende B C Virksomheter med få ansatte og besøkende eller virksomheter med stor bilavhengighet lav tilgjengelighet med bil høy

35 HVORDAN BØR ULIKE FUNKSJONER VÆRE LOKALISERT? Type bygg Universiteter og høgskoler Publikumsintensit et funksjoner for publikum Arbeidsplasser Mye varetransport Høy Mange Nei X (X) Anbefalt lokalisering Sentralt Mellom Usentralt OK Fengsler Lav Middels Nei X (X) Politi- /tinghus Middels Mange Nei X (X) Barnevernsinstitusjoner Lav Lav Nei (X) X Statlige kontorbygg Lav/middels Mange Nei X

36 BYER OG TETTSTEDER SKAL UTVIKLES MED ARKITEKTUR AV GOD KVALITET Statsbygg utarbeidet i 2009 sammen med Miljøverndepartementet: «Statlig lokalisering og god by- og stedsutvikling. Gode eksempler». Anbefaling: Det må arbeides aktivt for å integrere bevissthet om de nasjonale mål for by- og tettstedsutvikling/klimamål i statens virksomheter

37 HVORFOR BLIR IKKE ALLTID KOMPLEKSE PLANPROSESSER EFFEKTIVE OG BRA? Manglende overordnede føringer for statlige lokaliseringer Hvem bestemmer lokaliseringen? For mindre prosjekter: Bruker For større prosjekter med bevilgning fra Stortinget: Departement, minister, ev. Stortinget Idealer endres -eksisterende bygg/campus legger føringer for nye bygg Relokalisering kan være dyrere hvor går smertegrensen? Hvor mye er vi villig til å betale for klimavennlig og ønsket lokalisering? Hvordan skaffe tomt? Hva bruke det gjenstående bygg til? Politiske føringer og endringer i «eierskap».

38 HVA SKAL TIL? Gode, grundige og ryddige prosesser Rett beslutning til rett tid Avklarte roller og ansvar