FROKOSTMØTE OM STATLIGE LOKALISERINGER. Nina Ødegaard & Morten Dybesland Statsbygg Oslo

Transkript

1 FROKOSTMØTE OM STATLIGE LOKALISERINGER Nina Ødegaard & Morten Dybesland Statsbygg Oslo

2 Side Illustrasjon: Vilde Selvig

3 BYGGING EIENDOMS- FORVALTNING RÅDGIVNING

4 «FRA ANEKDOTER TIL FAKTA» Rapporten ligger på Side

5 Statlig lokalisering hvor og hvorfor? Aud Tennøy, Marianne Knapskog, Frants Gundersen, Oddrun Helen Hagen, Eva-Gurine Skartland og Kjersti Visnes Øksenholt

6 Utfordringer og mål for byene Klimavennlige redusert transportbehov lavere bilandeler nullvekst i personbiltrafikken Attraktive byene blir bedre steder å bo og drive næring i trivelige, effektive, trygge, rene, sunne, for alle Levende økt fun factor - folk i gatene, liv, ting skjer, urbanitet styrke sentrum Folkehelse økt daglig fysisk aktivitet, mindre forurensing Side 6

7 Lokalisering av statlig virksomhet Lokalisering påvirker: Trafikkmengder og klimagassutslipp Folkehelse aktiv transport, forurensing Tilgjengelighet for ansatte, brukere og besøkende Sentrums- og byutvikling Viktig fordi: Statlige virksomheter utgjør ca 10 % av arbeidsstyrken Nullvekstmålet Mange har ikke har bil eller kan ikke kjøre bil Forbildeeffekt og det motsatte Side 7

8 Sentralt lokaliserte arbeidsplasser genererer mindre biltrafikk - Oslo ,7 21,2 12,1 8,1 17,6 8,6 Sentrum Indre by Ytre by (Oslo) kjtkm per arbeidsplass Passasjerkm per arbeidsplass (Tennøy mfl. 2013) Side 8

9 Lokalisering - transportmiddelvalg Transportmiddelfordeling arbeidsreiser 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Oslo sentrum 13,3% 4,9% 67,8% 1,7% 11,4% Indre Oslo 17,5% 7,4% 47,8% 2,2% 24,3% Bryn-Helsfyr 3,6% 6,7% 39,7% 2,6% 46,9% Nydalen-Storo 7,7% 3,2% 46,2% 2,6% 39,7% Resten av Oslo 6,7% 5,6% 31,3% 1,6% 53,9% Oslo kommune 11,3% 5,9% 46,3% 1,9% 33,8% Bergen sentrum 23,4% 4,3% 42,2% 4,3% 24,8% Danmarksplass 18,3% 7,5% 18,3% 2,2% 51,6% Resten av Bergen 11,1% 7,5% 19,0% 3,6% 57,8% Bergen kommune 14,2% 6,9% 23,8% 3,7% 50,4% Kvadraturen 13,3% 18,9% 16,7% 8,2% 42,1% Vågsbygd 11,5% 23,1% 7,7% 57,7% Resten av Kristiansand 3,9% 12,6% 6,4% 6,4% 68,4% Kristiansand kommune 7,1% 14,9% 9,4% 7,0% 59,8% Til fots Sykkel Kollektivt Bilpassasjer Bilfører Tennøy mfl. (2017) Side 9

10 Folk endrer reiseatferd: Flytting til Statens hus i Trondheim % 63% 60% 50% 40% 30% 33% % 20% 18% 10% 10% 11% 6% 12% 0% Bil, sjåfør Kollektivt Sykkel Gikk (Meland, 2002) Side 10

11 Transportmiddelvalg - tilfredshet Christiansen og Julsrud (2014) Side 11

12 Lokalisering - sentrum Hva skal til for et attraktivt og levende sentrum? Mange folk! Hvordan få mange folk i sentrum? Mange boliger i og ved sentrum, høy tetthet Mange arbeidsplasser i og ved sentrum Mange butikker, kaféer, mv. i sentrum Mange kulturaktiviteter og andre aktiviteter i og ved sentrum Ikke bygge store, konkurrerende kjøpesentre utenfor sentrum Trivelig å gå og være i sentrum! Lite biltrafikk! Side 12

13 Oppdraget 1. Hvilke statlige bygg/funksjoner har høy brukerintensitet? 2. Hvor har staten lokalisert virksomheter med høy brukerintensitet de siste 10 årene? 3. Er statlige lokaliseringer gjort de siste 10 årene i samsvar med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging? 4. Hvordan påvirker lokaliseringsbeslutningene klimagassutslipp fra transport til statlige virksomheter? 5. Hva er beslutningskjeden for lokalisering av viktige kategorier statlige funksjoner? 6. Hvilke begrunnelser og konsekvenser har veid tyngst ved valg av statlig lokalisering i konkrete prosjekter, og hvilke er ikke tillagt vekt? Side 13

14 Bakgrunn Statlige planretningslinjer: «Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer» Side 14

15 Metoder - data Brukerintensitet: Litteraturstudier Lokalisering: VoF statlige virksomheter etablert eller flyttet siste 10 år 20 kommuner, 810 virksomheter, sysselsatte VoF grunnkrets for disse Kart og flyfoto: Definere riktig lokalisering i hht statlige planretningslinjer på grunnkrets (i 20 kommuner) Analysere hvor mange og hvor store andeler av virksomheter og av sysselsatte som er riktig lokaliserte fordelt på kommuner og sektorer Klimakonsekvenser: Statsbyggs klimakalkulator Hvorfor : Dokumentstudier, intervjuer Side 15

16 Brukerintensitet behov for mer kunnskap ø ø Funksjon Areal og besøksintensitet (brukere per 100 m 2 ) Brukerintensitet (turer per 100 m 2 ) Ansatte Publikum/besøkende Sykehus 13 turer per 100 m 2 Politihus a, b 2,2-5,5 ansatte per 100m 2 0,6-1,4 besøkende per ansatt turer per 100 m 2 per døgn (1,3-7,7 besøkende per 100m 2 ) Universitet og 0,5-1,1 ansatte per 100 m 2 1,5 til 12 studieplasser og 5-29 turer per 100 m 2 høyskole 0,3-0,5 besøkende per 100m 2 Domstol a, b 2,2-5,5 ansatte per 100m 2 1,4 besøkende per ansatt turer per 100 m 2 (3,1-7,7 besøkende per 100 m 2 ) Kulturbygg 0,25 ansatte per 100m 2 30 besøkende per 100m personturer per 100 m 2 Museer 0,05-1,18 ansatte per 100m 2 0,3-17 reiser per døgn per 100 m 2 Kontor b 2,2-5,5 ansatte per 100m 2 0,3-0,5 besøkende per 100m 2 NAV-kontor a, b 2,2-5,5 ansatte per 100m 2 4,4-11 besøkende per 100 m 2 3 til 20 turer per 100 m 2 7 til 26 personturer per 100 m2 Side 16

17 Hvor? Kriterier for A og A2-områder: Grunnlag for lave bilandeler God kollektivtilgjengelighet til hele byen og regionen Mange bosatte i gang- og sykkelavstand Høy grad av funksjonsblanding Høy tetthet i og inntil området Bymessig bebyggelse God sammenheng med den tette bystrukturen Side 17

18 A- og A2-områder Side 18

19 A- og A2-områder Side 19

20 I hht. SPR? Side 20

21 Resultat (20 kommuner) 63 % av virksomhetene lokalisert rett, 37 % feil 59 % av sysselsatte lokalisert rett, 41 % feil Side 21

22 Ikke systematisk samvariasjon med bystørrelse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % A-område A2 Utenfor Side 22

23 Forskjeller mellom sektorer - sysselsatte Offentlig forvaltning - rettsvesen Offentlig forvaltning - næring, arbeid Andre næringer Forretningsmessig tjenesteyting Finansinstitusjoner Offentlig forvaltning - politi og påtalemyndighet Personlig tjenesteyting, kultur og fritid Offentlig forvaltning - helse, sosial Generell offentlig forvaltning Offentlig forvaltning - trygdeordninger Undervisning Helsetjenester uten sengeplass Sosialtjenester Helsetjenester med sengeplass I alt A-område A2-område Utenfor Side 23

24 Utvikling over tid Virksomheter Sysselsatte Side 24

25 Konklusjoner Ca 40 % lokalisert feil i hht. statlige planretningslinjer Helse, sosial og undervisning verst Utviklingen går i retning av mer feillokalisering over tid Side 25

26 Klimakonsekvenser Beregnet klimagassutslipp ved rett og feil lokalisering Fire case: Arendal politistasjon (diff %) Statens vegevsen Region øst, avdeling Oslo (diff %) Sykehuset i Østfold, avdeling Kalnes (diff %) Sykehuset i Stavanger (diff %) Vi har ikke vurdert hvor korrekt modellen beregner utslipp Side 26

27 Hvorfor lokaliseres de slik? Gjennomgang av dokumenter med overordnede føringer Gjennomgang av dokumenter med sektorspesifikke føringer (politihus, sykehus, leide statlige kontorlokaler) Side 27

28 Tre casestudier - prosess Tre planprosesser: Politistasjon i Arendal ( feil ) Sykehus i Stavanger ( feil ) Kontorbygg SVV (Hamar, Oslo) ( rett ) Fokus på: Prosess (tidslinje, aktører, valg, mv.) Hvorfor denne lokaliseringen ble valgt (begrunnelse) Hvem som hadde mest innflytelse Side 28

29 Overordnede føringer Gir i hovedsak få eller ingen føringer for lokalisering i hht. statlige planretningslinjer eller intensjonene i dem Utredningsinstruksen (Finansdepartementet 2016) Veileder til utredningsinstruksen (Direktoratet for økonomistyring 2016) Prinsipper og krav ved utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet 2014) Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2017) KS-ordningen (CONCEPT, NTNU) T-1349 Miljøutredninger etter utredningsinstruksen (Klima- og miljødepartementet 2001) Styring av store statlige byggeprosjekter i tidligfase (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2017) Side 29

30 Sektorspesifikke føringer Gir noe mer føringer for lokalisering i tråd med intensjoner i statlige planretningslinjer: Politiet (2011) Prosessveileder EBA. Anskaffelse av leiekontrakter i politi- og lensmannsetaten Helsedirektoratet (2011) Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Sykehusbygg (2017) Veileder for tidligfasen i sykehusprosjekter (høringsutkast) Statens vegvesen (2013) Bygg- og eiendomsvirksomhet i Statens vegvesen. Mål, strategier, virkemidler og organisering Side 30

31 Funn fra casestudiene Beslutning om lokalisering tatt av virksomhetene selv Lite fokus på lokalisering i tråd med (intensjoner i) retningslinjene, utenom for Statens vegvesen Viktigere kriterier: Pris og spesifikke faglige krav Pris: Billigere å bygge/leie på feil enn på rett sted Krav: Enklere å få til det de har behov for, raskere, slipper ombygging, mv. Kommune og andre skeptiske, men ikke innsigelser o.l. Opplever at beslutning er tatt før prosess etter pbl, vanskelig å komme inn, ikke omkamp Side 31

32 Statens vegvesen Legger inn krav til lokalisering i spesifikasjoner i Doffin Avstand til kollektivtilbud av høy kvalitet, har også begrensning og avgift på parkering Side 32

33 Tegn på vilje til endring Veilederen om Styring av store statlige byggeprosjekter i tidligfase (KMD 2017) Sykehusbygg (2017) Veileder for tidligfasen i sykehusprosjekter (høringsutkast) Berekraftige byar og sterke distrikt (KMD 2017) «Statsbygg skal prioritere en lokalisering som gir lav miljøbelastning fra ansattes og besøkendes reiser til og fra lokalene» - tildelingsbrev Statsbygg 2015, 2016, 2017 At Statsbygg lyste ut dette oppdraget Ny utlysning fra KMD kartlegge dette for bymiljøavtale Stavangerregioanen Side 33

34 Anbefalinger Veiledere, rundskriv og annet veiledningsmateriell bør ha tydeligere krav og rutiner for lokalisering, også i tidligfase Føringer for lokalisering i hht. nullvekstmålet, mv. Krav og rutiner til utredning Henvisninger til pbl med tilhørende regelverk Husk at det finnes TO SPR! Kriterier for lokalisering i henhold til SPR inn i kravspesifikasjon i utlysninger etter tomter eller bygg (a la SVV) Avklare hvordan staten skal forholde seg til at tomter og bygg i riktige områder ofte er dyrere enn tomter og bygg andre steder Ansatte i Statsbygg kan i større grad få kompetanse og innflytelse (særlig i tidligfase) Side 34

35 Side 35

36 Takk! Side 36