«Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» Kommunalrettslig forum 17. oktober 2012

Transkript

1 «Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» Kommunalrettslig forum 17. oktober 2012

2 Innsigelser for å fremme boligbygging?

3 Innsigelsesinstituttets opprinnelse PBL av Fra sentral godkjenning til kommunal egengodkjenning. Innsigelse kommer inn som virkemiddel i loven for å sikre at særlover og nasjonale og vesentlig regionale interesser blir ivaretatt. Samtidig integreres særlovsbehandling i planvedtaket Alternativet er tilbake til start særlovsbehandling/statlig godkjenning/statlig plan

4 Innsigelse i planprosessen begrepsbruk og omfang Varsel om innsigelse Gis før arealplan legges ut til høring og offentlig ettersyn, enten muntlig gjennom møter eller skriftlig for eksempel gjennom uttalelse til planprogram eller varsel om planoppstart. Fremme innsigelse Gis gjennom høringsuttalelse til arealplan lagt ut til høring og offentlig ettersyn (formelt brev). Selv om det er en formell forskjell på å varsle og fremme innsigelser, oppfatter kommunene ikke denne forskjellen (innsigelser mot kommuneplan - KOSTRA = 54%, FoU = 94%)

5 Funn i Asplan Viak-rapport: «Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» Innsigelser har en viktig funksjon i plansystemet og som institutt har det legitimitet i kommunene (også blant folkevalgte 70%) Plansystemet forutsetter at kommunene tar rollen som planmyndighet fullt ut herunder gjennom å ivareta nasjonale og regionale interesser Innsigelsesmyndigheter bruker innsigelser som et verktøy/virkemiddel også når det ikke er nasjonale/regionale viktige interesser som står på spill Innsigelse brukes til å komme i dialog med kommunen (12% av innsigelsesmyndighetene svarer i stor grad, 37% i noen grad) Dagens praksis har svak (politisk) legitimitet i kommunene, og underminerer dermed instituttet

6

7 Konsekvenser for kommunen av dagens innsigelsespraksis Økt tidsbruk i gjennomsnitt 10 måneder for kommuneplanprosesser Vanskeligere å få gjennomført kommunens arealpolitikk og økte kostnader ved utbygging. I noen grad bedre planløsninger (plan-administrasjonen) Kan gripe inn i kommunens helhetsansvar for en bærekraftig arealpolitikk (når innsigelse brukes uten at nasjonal eller vesentlig regional interesse er berørt)

8 Hovedutfordringen er praktisering Noen innsigelsesmyndigheter har streng praksis (brukes kun i viktige prinsipielle saker) mens det andre steder brukes over lav sko Noen har interne retningslinjer, andre har det ikke Noen steder er fylkesmannen personlig svært aktiv, andre steder er det i praksis avdelingsdirektørene som håndterer ordningen Noen synliggjør hva den faktiske konflikten med nasjonale eller regionale interesser dreier seg om, andre viser kun til styringsdokumenter Noen bruker ordningen som et maktmiddel for å komme i dialog med kommunene (som «alternativ» til planfaglige råd)

9 Avgrensningen av nasjonal og vesentlig regional interesse Er en utfordring for mange innsigelsesmyndigheter. Mangel på klare kriterier oppfattes som vanskelig av flere. Spesielt plantema der skjønn fra «sak til sak» er tydelig: Samordnet areal og transport og lokalisering av boliger Maksimumskrav for parkering ved næringsetableringer Jordvern utenfor områder med høyverdig landbruksjord Støy i byområder med mange støykilder Barn- og unges interesser ut over erstatning av friområder som går tapt jfr RPR Strandsonen og regional tilpasning Landskap, kulturlandskap, bylandskap der det ikke er registrert nasjonale eller regionale interesser

10 Hva kan staten gjøre? (Asplans anbefalinger) Avgrense innsigelse til arealkonflikter der nasjonal eller vesentlig regional interesse faktisk er berørt Bedre redegjørelse for konflikt med nasjonal eller vesentlig regional interesse Forsterke planfaglige råd som virkemiddel Bedre koordinering av statlige interesser der dette er en særlig utfordring Bedre innretting av sektorveiledere for arealplanleggingen (bedre samsvar mellom veiledere) Avgjørelse i Miljøverndepartementet som reell overprøvingsmulighet for kommunene (kortere tidsbruk)

11 Hva kan kommunesektoren gjøre? (Asplans anbef.) Fylkeskommunene Utvikle samhandlingsrutiner som styrker planfaglige råd som virkemiddel i arealplanleggingen Regionale planer som virkemiddel for å redusere innsigelser Bedre samordning av kulturminneforvaltningen Kommunene Ta ansvaret som arealplanmyndighet Skape rom for lokal utvikling gjennom en aktiv arealpolitikk Anvende de tidlige samhandlingsrutinene med berørte myndigheter og bruke planfaglige råd Kvalitetssikre arealplaner før de legges ut til høring og offentlig ettersyn

12 Hva gjør KS? Formidlingsseminar, tema på bilateralt konsultasjonsmøte med MD, artikler osv. «interessepolitisk arbeid» Utvikler tilbud innenfor folkevalgtprogrammet («Dag 3») om kommuneplan (samfunns- og arealdel samt innsigelser), planlagt utrulling vår 2013 Ønsker samarbeid med MD om revisjon av rundskriv + regionale erfarings- og dialogseminar om «best practice» / muligheter for endret praksis regionalt/lokalt

13 Til ettertanke Det er ikke plansystemet eller innsigelse som virkemiddel som er problemet, men praktiseringen. Får vi løftet samhandlingen i arealplanleggingen til den gode praksis vi ser mange myndigheter og kommuner har i dag er mye gjort. Husk: Arealplanleggingen skal ikke være konfliktfri, da er vi trolig på vei mot noe ingen ønsker! Er det slik at systemet får skylla for politisk uenighet uenighet mellom politikere sentralt lokalt og mellom partier? Statlig samordning i innsigelsessaker svekker handlingsrommet lokalt?