Nytt fra MD DNs plansamling 2012

Transkript

1 DNs plansamling 2012 Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen Bodø

2 Ny politisk ledelse i MD Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Statssekretærene Henriette Killi Westhrin og Ketil Raknes Politiske rådgivere Audun Garberg og Olav Magnus Linge

3 Satsinger Bypolitikk Arealpolitikk skjære gjennom vanskelige saker, effektive prosesser Respekt for lokal- og regionaldemokrati men noen saker er nasjonale Styrke miljøpolitikken gjennom bedre samordning, mer helhetstenking 4

4 Plan- og bygningsloven - nye elementer siste år Nasjonale forventninger 2011 Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Regional planstrategi 2012 Regional plan Kommunal planstrategi 2012 Kommuneplaner /delplaner Foto: Per Jordhøy Reguleringsplan Kilde:

5 Nasjonale forventninger pbl 6-1 Forventningene vedrørende naturmangfold innarbeidet 6

6 Kortveilederen Veiledning på PLANDELEN Lovkommentaren Spørsmål og svar Temaveiledere Systemveiledere Veiledning til forskrifter 7

7 Fylkesmannens rolle i arbeidet med å sikre en tilstrekkelig boligutbygging MDs brev til FM Kommunene skal gjennom sin planlegging etter plan- og bygningsloven ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål. Et viktig mål for planleggingen er å sikre tilstrekkelig boligutbygging. ønsker at fylkesmennene retter en særlig oppmerksomhet mot dette målet i sin medvirkning i planleggingen. Dette er særlig aktuelt i de største byregionene. Om nødvendig vil fylkesmannen ha adgang til å fremme innsigelse. 8

8 Brev 6. oktober 2011 fra til fylkesmennene Om forholdet mellom planog bygningsloven og naturmangfoldloven Krav til saksbehandling, dokumentasjon og vurderinger Samordnet behandling Sjekklister og veivisere til kunnskap 9 Foto: Erik Johan Blomdal Foto: Marianne Gjørv

9 Debatten om praktiseringen av innsigelsesinstituttet 10

10 11

11 Prosent 100 Andel planer møtt med innsigelse Kilde: KOSTRA i Statistikkbanken, SSB 12

12 14 Fylkesmannsembetenes andel for perioden kommuneplaner møtt med innsigelse Prosent Kilde: KOSTRA, SSB 13

13 16 Fylkesmannsembetenes andel for perioden reguleringsplaner møtt med innsigelse Prosent

14 Kommuneplanens arealdel 2011 innsigelser etter myndighet Fiskerisjefen 2% Forsvarsbygg 4% NVE 9% Fylkeskommunen 26% Statens vegvesen 13% Områdestyret reindrift 2% Riksantikvaren 1% Nabokommune 1% Andre myndigheter 0% Kystverket 1% Jernbaneverket 3% Statens landbruksforvaltning 0% Fylkesmann 37% Bergvesenet 0% Sametinget 0% Kilde: KOSTRA, SSB 15

15 Reguleringsplaner 2011 innsigelser etter myndighet Forsvarsbygg 1% Fiskerisjefen 0% NVE 7% Statens vegvesen 14% Fylkeskommune 23% Områdestyre reindrift 1% Riksantikvaren 2% Nabokommune 0% Andre myndigheter 1% Kystverket 1% Jernbaneverket 2% Statens landbruksforvaltning 0% Sametinget 0% Fylkesmann 47% Kilde: KOSTRA, SSB 16

16 Kommuneplanens arealdel innsigelser til 118 planer (av 227 totalt) Kraftutbygging, ledninger 0% Universell utforming 0% Regional, kommunal planavklaring, plankvalitet 4% Masseuttak, andre næringsinteresser 2% Fiskeri 1% Reindrift 1% Annet 11% Utbyggingsmønster 16% Barn og unges oppvekstmiljø 2% Vann og vassdrag 6% Jord- og skogbruk 15% Strandsone 11% Transport 5% (veg, bane, sjø, luft) Kulturminner, kulturmiljø 10% Forurensning 2% Naturvern, friluftsliv, landskap, grønnstruktur 14% Kilde: KOSTRA,SSB 17

17 Reguleringsplaner innsigelser til 650 planer (av 2003 totalt) Annet 15% Utbyggingsmønster 10% Universell utforming 0% Regional/ kommunal planavklaring, plankvalitet 4% Masseuttak, andre næringsinteresser 1% Fiskeri 0% Kraftutbygging, ledninger 0% Reindrift 1% Jord- og skogbruk 3% Barn og unges oppvekstmiljø 6% Vann og vassdrag 6% Strandsone 9% Transport 10% (veg, bane, luft, sjø) Naturvern, friluftsliv, landskap og grønnstruktur 12% Kulturminner, kulturmiljø 14% Forurensning, støy 9% Kilde: KOSTRA, SSB 18

18 Naturmangfold, friluftsliv, landskap, grønnstruktur - antall ganger begrunnelsen er brukt i innsigelse 250 FK FM

19 MDs avgjørelser i innsigelsessaker Ikke til følge Delvis til følge Til følge

20 Hovedkonklusjon fra KS-rapporten Det er ikke plansystemet eller innsigelse som virkemiddel som er problemet, men praktiseringen. Får vi løftet samhandlingen i arealplanleggingen til den gode praksis vi ser mange myndigheter og kommuner har i dag er mye gjort. Husk: Arealplanleggingen skal ikke være konfliktfri, da er vi trolig på vei mot noe ingen ønsker! 21

21 Synspunkter på forbedringsområder (alle aktører) Begrense innsigelse til viktige prinsipielle saker med tydeligere kriterier for når det kan gis innsigelse Bedre plankompetanse og rolleforståelse Bedre tidlig samhandling mellom kommunene og innsigelsesmyndighetene Mer forpliktende samarbeid om en langsiktig arealpolitikk/regionale planer (adm. i kommunene og innsigelsesmyndighetene) 22

22 Avgrensningen av nasjonal og vesentlig regional interesse Er en utfordring for mange innsigelsesmyndigheter. Mangel på klare kriterier oppfattes som vanskelig av flere. Spesielt plantema der skjønn fra «sak til sak» er tydelig: Samordnet areal og transport og lokalisering av boliger Maksimumskrav for parkering ved næringsetableringer Jordvern utenfor områder med høyverdig landbruksjord Støy i byområder med mange støykilder Barn- og unges interesser ut over erstatning av friområder som går tapt jfr RPR Strandsonen og regional tilpasning Bruk av INON som definisjon som nasjonal/vesentlig regional interesse Landskap, kulturlandskap, bylandskap der det ikke er registrert nasjonale eller regionale interesser 23

23 Hovedkonklusjoner og grunnlaget for forslag til tiltak Innsigelse har en viktig funksjon i plansystemet og som institutt har det legitimitet i kommunene. Hovedutfordringene er knyttet til praktiseringen. Dagens praksis har svak politisk legitimitet i kommunene. Praktiseringen er svært kompleks fra god og konstruktiv til at innsigelse i realiteten misbrukes og derved griper inn i det lokale selvstyret Plansystemet forutsetter at kommunene tar rollen som planmyndighet fullt ut og integrerer nasjonale og regionale interesser i planleggingen. Det er ikke alltid situasjonen. 24

24 Hvordan kan det lokale selvstyre styrkes i forhold til innsigelsesinstituttet? Begrense innsigelse til saker der nasjonal eller vesentlig regional interesse faktisk er berørt Avklare arealstrategier for plantema med store samfunnsmessige utfordringer der det er et særlig behov for å klargjøre hva nasjonale og vesentlige regionale interesser innebærer for kommunenes arealplanlegging Kommunene må ta rollen som arealplanmyndighet fullt ut, integrere nasjonale og vesentlig regionale hensyn i planleggingen, og bruke planleggingen til å utvikle et lokalt handlingsrom 25

25 Hva står det i KS -rapporten at staten kan gjøre? Avgrense innsigelse til arealkonflikter der nasjonal eller vesentlig regional interesse faktisk er berørt. Sterkere krav til redegjørelser/begrunnelser Forsterke planfaglige råd som virkemiddel Bedre koordinering av statlige interesser i plansituasjoner der er en utfordring Bedre innretting av sektorveiledere med retningslinjer for bruk av innsigelse Bedre samordning av kulturminneforvaltningen i plansaker Større forutsigbarhet mht. tidsbruk når innsigelse går til avgjørelse i Nytt rundskriv om praktisering av innsigelse 26

26 Hva kan kommunene gjøre? Ta ansvaret som arealplanmyndighet fullt ut Skape rom for lokal utvikling gjennom en aktiv arealpolitikk Anvende de tidlige samhandlingsrutinene og bruke planfaglige råd Kvalitetssikre arealplaner før de legges ut til høring og offentlig ettersyn 27

27 Planprosessen det detaljerte bildet 28

28 Medvirkning i planprosessen Avgjørende å innarbeide hensyn tidlig for å få et godt resultat 29 Kilde:

29 Oppfølging fra MD innsigelser og planprosess Gjennomgang i aktuelle departementer hvem skal ha innsigelse og hvilke føringer er gitt for bruk av innsigelser Vurdere nye føringer/retningslinjer i sektoren Gjennomgang av Kostra-tallene detaljert kommunevis fordeling av innsigelser, grunnlag for gjennomgangen over (er det tydelige skiller mellom fylker eller myndigheter kan være gode forklaringer på det, eller er det noe som bør harmoneres?) Gjennomgang av oppfølgingen av programfasen varsel om innsigelse Medvirkning i planutformingen planforum hvordan brukes det? Samordning hos fm, samordning fm/fk, andre statsetater? 30

30 Den Europeiske Landskapskonvensjonen Per sept 2012 har 40 land signert konvensjonen og forpliktet seg til å: -vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket -integrere landskap i politikk på områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap -forbedre de faktiske kunnskapene om egne landskap -utdanne fagfolk og fremme undervisningsopplegg i skoler og universiteter -bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater -gi befolkningen, lokale og regionale myndigheter og andre mulighet for å medvirke i landskapspolitikken -legge til rette for samarbeid over landegrensene på lokalt og regionalt nivå Oppstart i 1994 Vedtatt av Europarådet i 2000 Trådte i kraft 1. mars 2004

31 Konvensjonen framhever landskapet som leveområde for oss mennesker 32

32 Konvensjonen omfatter alt landskap alt fra fjord og fjell til byer og bygder: bylandskap og naturlandskap, vernede landskap og ødelagte landskap 33 Foto: Elisabet Haveraaen

33 Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli Foto: Marianne Gjørv Landskapet vil alltid være i endring, i takt med naturens egne prosesser (flom, branner, ras, landheving, erosjon osv.) og menneskenes inngrep Foto: Kristin Nordli Foto: Marianne Gjørv 34 Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli Foto: Marianne Gjørv

34 Konvensjonen skal hjelpe oss til å få de endringene som uomtvistelig kommer, til å bygge landskap der folk ser seg tjent med å bo og arbeide 35

35 IVERKSETTING AV DEN EUROPEISKE LANDSKAPSKONVENSJONEN SEKRETARIAT Hovedansvar i MD implementering av konvensjonen Organisering Internasj. myndigh./ organ. FoU P-avd N-avd K-avd Befolkning Regional stat Andre dept./ dir. DN RA SLF Organisasjoner ARBEIDSGRUPPE FOR LANDSKSAKSKONVEN- SJONEN KONTAKTMØTER, KONTAKTNETT Brukere/iverksettere/ kompetansemiljøer 36 Kommuner Fylkeskommuner Sametinget Næringsliv Statlige etater 25.okt 2011

36 Plan- og bygningsloven 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: b)sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer Hensynssoner c)sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. Ffoto: Kari Sveenoto: KS Foto: Kari Sveen Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel etter 31-6,6.miljøkvalitet, estetikk, Foto: natur, KS landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, Arealformål i reguleringsplan og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg,herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder, og.. Kilde: Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister

37 Naturmangfoldloven Landskap er naturmangfold Nasjonalparker og landskapsvernområder Utvalgte naturtyper kan indirekte bidra til å ivareta landskapselementer 38 Foto: Elisabet Haveraaen

38 Landskap og Landskapskonvensjonen som innsigelsesgrunn Følgende har innsigelsesmyndighet Landskapshensyn Fylkesmennene Fylkeskommunen Landskapsinteresser Riksantikvaren Direktoratet for naturforvaltning Sametinget I tillegg er kan de fremme innsigelse om plan er i strid med lov f.eks feil saksbehandling, om det er manglende konsekvensutredning/- vurdering, om det er konflikt med nasjonale eller regionale interesser, osv

39 Illustrasjon med vinner konkurranseprosjektene for nytt Munch museum og nytt Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika, utarbeidet av MIR as. Fra Hav eiendom AS sitt forslag til planprogram for reguleringsplanarbeidet. Dette illustrerer godt de store endringene som skal skje/skjer i Bjørvika Foto: Liv Foto: Kirstine Kristin Mortensen Nordli

40 Utprøving av ny metode for landskapskartlegging.

41 Kompetanse i kommunene.. Den største utfordringen!? Kommunene mangler ressurser og kompetanse mange flinke folk, men alt for mange oppgaver. Mangler kompetanse, blir regelverket ofte for firkanta praktisert eller for tilfeldig. Hva er viktig/uviktig? Skal skjønnsmessige vurderinger få respekt, må de være faglig holdbare. Konfliktnivået øker når kompetansen minker. Dere har en viktig rolle i å bistå kommunene med å opprettholde respekten for plansystemet både hos utbyggere, politikere og befolkning. Vi har et svært bra plansystem! Vi må gjøre vårt for å utvikle en bedre planpraksis. Forenkling og forbedring? 42