HVORDAN JOBBER KS MED KOMPETANSEHEVING? Henning Berby. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Transkript

1 HVORDAN JOBBER KS MED KOMPETANSEHEVING? Henning Berby «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Disposisjon KS sin rolle og fokus SEVS Kapasitetsutfordringene KS bidrag til økt plankompetanse Interessepolitikk Kommunesektorens behov Kompleksiteten i utdanningsspørsmålet

3 KS SIN ROLLE OG FOKUS Utviklingspartner og interessepolitisk aktør Planlegging som politisk og administrativ styringsredskap

4 SEKRETARIATET FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING I SAMFUNNSPLANLEGGING (SEVS) Samplan Samplan for rådmenn Kurs i reguleringsplanlegging og utbyggingsavtaler Mentorordning

5 Et flertall av kommunene mangler nødvendig kapasitet ( KS FoU, NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene) 61 prosent av landets kommuner har 0,5 årsverk eller mindre tilgjengelig for å drive samfunnsplanlegging, mens 32 prosent av kommunene har 0,5 prosent eller mindre til arealplanlegging. Kun 28 prosent av kommunene som kan sies å ha et fagmiljø for å ivareta kommunens arealplanlegging. 65 prosent av kommunene sier at de i liten eller i svært liten grad opplever at de har nødvendig kapasitet i samfunnsplanleggingen, mens 54 prosent mener det samme om arealplanleggingen. Opplevelse av manglende kapasitet øker med fallende kommunestørrelse. I kommunene med under 2000 innbyggere rapporterer 65 prosent at de i liten eller svært liten grad har nødvendig kapasitet i arealplanleggingen, mens tilsvarende tall for kommuner med over innbyggere er 11 prosent.

6 KONSEKVENSER AV KAPASITETSUTFORDRINGENE Svekket fagmiljø og faglig trygghet (internt) Mangel på oppdaterte planer (samfunnsutviklingen) Maktbalansen ift utbyggerinteresser og innsigelsesmyndigheter (eksternt)

7 BIDRAG TIL ØKT KOMPETANSE

8 På trappene Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør Livskraftige steder som det nye mantra Sosial bærekraft

9 Interessepolitikk Stortingets vedtak om styrket offentlig planlegging (FUS) «Forenklinger» versus maktbalanse i PBL Styrket regional planlegging

10 Hva trenger kommunesektoren? Samfunnsplanleggere/overordnet planlegging Dette er pri 1 ut fra behov og betydning (rådmannsperspektiv) Regionale planleggere/regional planlegging Trenger kompetanseløft, forskning og utvikling (regionreform) Arealplanleggere Fra utmarksforvaltning til kompakt byutvikling i byregioner og regionale byer og for livskraftige steder i hele landet

11 Mange og til dels kompliserte spørsmål avledes av Stortingets anmodningsvedtak: Forståelsen av styrket offentlig planlegging Bygge på dagens utdanninger eller mer skreddersøm? Hva kan gi faglig trygghet og motivasjon til å jobbe med offentlig planlegging? Balanse mellom grunnutdanning i planlegging og etter- og videreutdanning

12 Planfaglig kjerne Praksiskrav i offentlig sektor Omdømmebygging av studiestedene og markedsføring av studieplassene Koblingen mellom utdanningskapasitet, undervisning og forskerutdanning Finansieringsmodell KOMPLEKSITETEN TILSIER EN PLANUTDANNINGSKOMITE`

13 Hva gjør KS på planfeltet FoU: Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre (2012) Plankapasitet og plankompetanse i kommunene (2014) Hvordan fungerer statlige planretningslinjer som verktøy i arealpolitikken? (2016) Effektivisering av kommunal planlegging (2016) Fylkeskommunene som regional planmyndighet og planfaglig veileder (2017) + videreføring med piloter Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør ( ) Fylkeskommunenes arbeid med kunnskapsgrunnlag ( ) ANDRE UTREDNINGER: Mer forpliktende regional planlegging (2016) Kobling kommuneplan og økonomiplan (2017) Barn og unges interesser (2017/2018) Folkevalgtprogram Nytt nasjonalt program for lokal samfunnsutvikling?

14 FoU. mm for fylkeskommunene INTERESSEPOLITIKK Juridisk betenkning om styrkning av regional plan og regionale styringsmidler i planog bygningsloven (2016) Regionalisering av kulturpolitikken (2016) Regional plan og kommuneoverskridende arealutfordringer(2017) Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler (2017) Kommunesektorens kostnader med vannforskriften (2017) Begge deler Implikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklerrollen 2016 UTVIKLINGSPARTNER Rollen som regional planmyndighet og planfaglig veielder (2017) + videreføring som piloter Regionalt kunnskapsgrunnlag ( ) Følgeforskning Trøndelag (2017) Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør (2017/18) Kostnadsutvikling skoleskyss (2015/16) Nasjonalt program for vedlikeholdsetterslep felles kriterier (2018) Kollektivtransportens kostnadsdrivere (2017) KS folkevalgtprogram for fylkeskommunene

15