Oppstart, prosjekt Møre og Romsdal som region mot 2025

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Oddny Wiggen Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Oppstart, prosjekt Møre og Romsdal som region mot 2025 Bakgrunn Det vert vist til økonomiplanen for og vedtak i T-sak 63/17. Fylkesrådmannen gjer med bakgrunn i dette vedtaket framlegg om at det skal etablerast to prosjekt: 1) Det eine med bakgrunn i utfordringane som gjeld Møre og Romsdal som eigen region, altså rolla som samfunnsutviklar. 2) Det andre med bakgrunn i behovet for organisasjonsutvikling (OU) og omstilling av Møre og Romsdal fylkeskommune som organisasjon. Bakgrunn for prosjekta er regionreforma og vedteken økonomiplan med budsjett for 2018 handsama av fylkestinget i desember 2017, jf. T-sak 63/17. Prosjektet under punkt 2 blei handsama i sak U-7/18 i fylkesutvalet. Fylkesrådmannen gjer med dette framlegg om at prosjektet under punkt 1, «Møre og Romsdal som region mot 2025», vert etablert. Eit nytt regionlandskap Fylkestinget og Stortinget har som ein del av regionreforma vedtatt at Møre og Romsdal skal halde fram som eige fylke. Dette inneber likevel ikkje at regionreforma ikkje vil vere viktig også for Møre og Romsdal. I 2020 møter vi eit nytt regionslandskap, og fylket må fortsette å vise seg i stand til å løyse oppgåvene som blir lagt til det regionale nivået på ein god måte. Det vil krevje samordning, samarbeid og heilskapleg tenking i offentleg sektor i åra framover. I regionreforma er det fleire forhold som gir nye rammevilkår for utviklinga framover. Styrkeforholda mellom regionane blir vesentleg endra og nye oppgåver til regionane er enno ikkje avklart. Vidare skal regional stat i større grad bli tilpassa regionstrukturen enn vi ser i dag. Både Stortinget og regjeringa har gitt klare signal om at regional stat skal samordnast innanfor grensene av dei nye regionane/fylka. Her har Møre og Romsdal spesielle utfordringar sidan ein stor del av dei regionale statsetatane med ansvar for Møre og Romsdal, er lokalisert utanfor fylkesgrensene. Dette gjer ei samordning med fylkeskommunen og mellom etatane særleg viktig. Organiseringa av regional stat er i dag slik for Møre og Romsdal 16 saman med Trøndelag - 14 med hovudkontor i Trøndelag 10 har same grenser som fylket 3 saman med Vestlandet - alle med hovudkontor i Bergen 1 delt fylke - hovedkontor Førde + Trondheim I kommunesektoren skal 14 av kommunane våre gjennom ei samanslåing. Desse kommunane utgjer over 45 prosent av folketalet i fylket. Dette vil krevje store ressursar av dei kommunane det gjeld, men også påverke resten av kommunane i

2 fylket. Vi ser og at etter første runde av kommunereforma står vi igjen med endå større forskjellar mellom kommunane enn tidlegare. Dette vil utfordre korleis det regionale nivået utøver rolla som samfunnsutviklar. Kravet til omstilling både i privat og offentleg sektor aukar, og er forsterka i fylket vårt gjennom ein nedgang i petroleumsrelatert næringsliv. Det grøne skiftet legg føringar for omstilling både for privat og offentleg sektor. I tillegg til krav om omstilling i eigen sektor, skal det offentlege vere med å bidra til omstilling i privat sektor. Ei samordning av desse aktørane, frå verkemiddelapparat til utdanningsinstitusjonar, er avgjerande for eit vellukka omstillingsarbeid tilpassa utfordringane i vårt fylke. Etter ein lang periode med stor arbeidsinnvandring og tilhøyrande vekst i folketalet, har utviklinga snudd dei siste åra. Dette gir nye utfordringar som best kan møtast med ein samordna offentleg sektor. Eit nytt regionslandskap med nye oppgåver gjer om på samfunnsutviklarrolla. Utfordringane vi møter er i stor grad sektorovergripande og komplekse, og når statlege etatar i stadig større grad er spesialiserte og fragmenterte, er gevinstane ved god samordning av arbeidet for Møre og Romsdal openbare. Samordning i Møre og Romsdal Fylkeskommunen og fylkesmannen har det siste halvåret hatt dialog om behovet og moglegheitene for samordning av offentleg sektor på regionalt nivå. Andre regionar kan vise til større grad av samarbeid og samordning av offentleg sektor på regionalt nivå. Eit døme er Trøndelag som har både Trødelagsmøtet og Fylkesmannens årskonferanse, der mange aktørar samlast om aktuelle problemstillingar og strategiar for fylket. Dei har fleire møteplassar for statlege etatar på regionsnivå der utfordringar i regionen vert diskutert og aktørane samarbeider om løysinga for regionen. Her har Møre og Romsdal eit uforløyst potensiale vi må dra nytte av framover. Så langt i prosjektet har vi hatt samtalar med deltakarar for innspel og behovskartlegging og det har vore avvikla felles toppleiarmøte mellom fylkeskommunen og fylkesmannen. Den 8. mars i år blei alle regionale statsetatar og statlege aktørar med ansvar for Møre og Romsdal samla i regi av fylkesmannen. Prosjektet Møre og Romsdal blei presentert her. Ei tydeleg tilbakemelding er at det er behov for møteplassar og samarbeid slik skissert i dette prosjektet, og at jamført med andre regionar har Møre og Romsdal mykje å hente på å samordne arbeidet for regionen på dette viset. Samfunnsutviklarrolla Stortinget har peikt på fylkeskommunen som regional samfunnsutviklar, med ansvar for å skape ei heilskapleg og ønska utvikling i sin region. Heilskapleg samfunnsutvikling inneber at prioriteringar og tiltak trekk i same retning. På grunn av sektorinndelt statleg forvaltning, fragmentert virkemiddelapparat med ulik geografisk inndeling og sektorovergripande samfunnsutfordringar, ser vi eit stort samordningsbehov. Det er behov for meir heilskapleg handling frå offentleg sektor. NIBR (2015) finn desse fellestrekka i korleis litteraturen beskriv samfunnsutviklarrolla:

3 Dei tre dimensjonane av samfunnsutviklarrolla heng sjølvsagt saman, men dette prosjektet er spesielt retta mot den tredje dimensjonen - «samordne, koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk». Likevel, tiltak innan alle tre dimensjonane ved den regionale samfunnsutviklarrolla vil vere knaggar i prosjektet, og bidra til at Møre og Romsdal er ein aktiv region der offentleg sektor saman arbeider for tydelege strategiske mål for regionen. Vurdering Fylkesrådmannen vurderer det som særs viktig at ein akkurat no systematiserer og forsterkar arbeidet med å samordne og styrke offentleg sektor si rolle som samfunnsutviklar. Dei store reformene i offentleg sektor gir nye rammer for arbeidet, og behovet for omstilling både i privat og offentleg sektor forsterkar behovet for kraft og tilrettelegging frå dei offentlege aktørane. Mål Overordna mål for prosjektet er at Møre og Romsdal er ein tydelegare og sterkare region i det nye regionlandskapet. Resultatmåla som skal bidra til dette er: 1. Offentleg sektor i Møre og Romsdal er samordna og styrka i utøvinga av samfunnsutviklarrolla. 2. Det er utvikla forpliktande samarbeid og regionale fellessatsingar som styrker Møre og Romsdal. Satsingsområda for prosjektet er: Ei liste over tiltak i oppstarten av prosjektet er ikkje uttømmande. Dette er både eksisterande satsingar og nye moglege satsingar i regi av prosjektet. Ein del

4 eksisterande aktivitetar er naturleg å trekke inn her og vil bli styrka gjennom prosjektet. Det vil også komme til nye satsingar i løpet av prosjektperioden. 1 Møteplassar for strategiutforming, informasjonsutveksling og samarbeid - Etablere ein årleg konferanse for regionale statlege aktørar og kommunar som legg grunnlag for ein felles forståing av utfordringsbildet og strategisk retning for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal. - Statsetatsmøter for å betre kjennskap med pågåande prosessar, utfordringar og vegval hos kvarandre (to pr. år). - Felles toppleiarmøter for fylkeskommunen og fylkesmannen (to pr. år) - Regionalt planforum blir vidareutvikla til å bli meir rettleiande og deltakande i prosessar i kommunane. 2 Regional planlegging Regional planstrategi blir revidert i 2019, og skal identifisere regionen sine sentrale moglegheiter, utfordringar og heilskaplege løysingar. Her kan både medverknad og forplikting frå regionale statsetatar bli betre, og prosessen vil bli lagt opp slik at vi sikrar brei og meiningsfull medverknad, og legg til rette for heilskapleg implementering på tvers av sektorar og fagområde. 3 Strategiske og operasjonelle samarbeid mellom deltakarane i prosjektet. Slike samarbeid er deltakardrivne, så det er vanskeleg å forskottere kva form dei vil ta, men nokre initiativ eksisterer allereie. - Strategisk samarbeid i partnarskap og gjennom samarbeidsavtalar Eksisterande partnarskap i Møre og Romsdal: t.d. Partnarskap for kompetanse og verdiskaping Eksisterande avtaler: t.d. samarbeidsavtale mellom FK, SIVA, NFR og IN Nye avtalar er under arbeid: t.d. mellom FK og IMDI - Operasjonelle samarbeid Eksempel som kan utviklast i Møre og Romsdal: Eksisterande samarbeid som God helsepartnarskapet, nærmiljøprosjektet og andre liknande samarbeid kan samlast og utviklast til eit tverrsektorielt Folkehelsenettverk for Møre og Romsdal Eksempel frå andre fylke: velferdsnettverk og klimaråd i Trøndelag, digitaliserings- og IT forum i Sogn og Fjordane. 4 Sektorovergripande satsingar pilotar og prosjekt - Pilotprosjekt på regional planlegging, saman med KS og to andre regionar, skal starte hausten Samordna areal- og transportplanlegging mogleg pilot i Ålesundregionen - Kompetansealliansen frå Møre og Romsdal ønskjer å vere ein region som utviklar offentleg sektor, og har allereie sektorovergripande satsingar, m.a. Byen som regional motor, Statlege arbeidsplassar til Møre og Romsdal, Forsking og innovasjonsstrategi for offentleg sektor, og campusutvikling. Desse satsingane ønsker fylkeskommunen å styrke. Fylkesrådmannen registrer at fleire av dei «nye» regionane er offensive i høve til overta oppgåver frå staten gjennom forsøk. M.a. gjennom dette samarbeidet vil

5 Møre og Romsdal ha arenaer for å være ein offensiv aktør i forhold til å drive forsøk og prosjekt for å utvikle heile offentleg sektor. Organisering Prosjektet er tenkt som ein overbygning, ein paraply som skal legge til rette for og støtte deltakardrivne samarbeid, prosjekt og satsingar. I tillegg til regional stat og statlege aktørar i Møre og Romsdal er kommunane sentrale i dette arbeidet. Fylkesrådmannen ser det som mest hensiktsmessig at regionråda representerer kommunane i dette arbeidet. I tillegg er det naturleg at KS vert invitert med. I Møre og Romsdal er det tradisjon for at partane i arbeidslivet, NHO og LO deltak i tunge satsingar. Dette er aktørar som kan gje viktige innspel og korreksar til prosjektet og bør delta. Møre og Romsdal fylkeskommune er prosjekteigar. Prosjekt omfattar svært mange aktørar, noko som gjer at brei medverknad på strategisk nivå vil gjere prosjektet vanskeleg å drive. Fylkesrådmannen meiner derfor at prosjektet er tent med ei avgrensa styringsgruppe som sikrar politisk eigarskap og forankring. Styringsgruppe: Den formelle styringsgruppa må vere forankra politisk i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen foreslår derfor ei styringsgruppe utnemnt av og frå fylkesutvalet, leia av fylkesordføraren, beståande av totalt 5 politikarar og fylkesrådmannen er sekretær for gruppa. I tillegg har fylkesmannen møte- og forslagsrett. Styringsgruppa skal gi prosjektet strategisk retning og trekke opp rammene for gjennomføring av prosjektet. Styringsgruppa skal følgje opp prosjektgjennomføring. Prosjektet rapporterer til styringsgruppa. Strategisk referansegruppe: Prosjektet vil sette saman ei brei referansegruppe for å arbeide med strategisk innhald og forankring. Gruppa vil bli leia av fylkeskommunens plansjef, fylkesmannen vil vere nestleiar, og gruppa vil vidare bestå av to avdelingsleiarar frå fylkeskommunen, dagleg leiar av regionråda, regionale statsetatar etter samtalar, Helseforetak og Universitet- og høgskulesektor, NHO, LO og KS. Prosjektet treng brei forankring og breie prosessar for utvikling av samarbeid og satsingar. Referansegruppa er sett saman av deltakarar i prosjektet, og vil arbeide prosessorientert for utvikling i prosjektet. Referansegruppa skal og kome med innspel til nye prosjekt, kome med forslag til forbetringar/endringar i eksisterande prosjekt og vere ein arena for informasjonsutveksling og sikre meiningsfullt samarbeid mellom deltakarane i prosjektet. Dagleg drift: Prosjektet vil vidare der det er naturleg delta i eksisterande nettverk og ha nær kontakt med miljø som er viktige for prosjektet. Prosjektansvarleg for fylkeskommunen er fylkesplansjef Ole Helge Haugen, og prosjektleiar er Oddny Wiggen. Prosjektorganisering utover dette blir vurdert undervegs ut frå behov i prosjektet, men vil bli bredt forankra i fylkeskommunen og hos fylkesmannen. Det er sett av 1 mill. kroner til dette prosjektet i budsjettet for 2018, jf. Økonomiplan med budsjett for 2018, side 48. Dette vil dekke driftskostnader, kunnskapsgrunnlag og møteplassar.

6 Forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalet sluttar seg til dei prinsipp og føringar som går fram av saksframlegget for prosjektet «Møre og Romsdal som region mot 2025». 2. Fylkesutvalet utpeikar følgande medlemmar til styringsgruppa. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Ole Helge Haugen fylkesplansjef