Helse og helseutfordringer

Transkript

1 Helse og helseutfordringer

2 Definisjon av helse fra Verdens helseorganisasjon : En tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller fysisk svekkelse Utarbeidet av R.J. 2

3

4 Utarbeidet av R.J. 4

5 mandag 19. november 2018 Foredrag av Statens helsetilsyn 5

6

7 Helseoppfølging Gode systemer for helseoppfølging God kjennskap til bruker Viktige stikkord er, observasjon, dokumentasjon og rapportering Gode rutiner som er lett tilgjengelig

8 Helseutfordringer Opplever sykdom oftere enn andre Lavere levealder Har oftere helseplager Har ofte problem med å si hvor og at de har vondt Men har de ofte egenmeldingsdager?

9 Viktig å kartlegge helseutfordinger og sykdommer Hørsel og Syn Urinveisinfeksjoner Diabetes, type 1 og type 2 Høyt og lavt blodsukker Lavt og høyt stoffskifte Epilepsi Forstoppelse Luftveisinfeksjoner

10 Aktuelle risikofaktorer Svakere forutsetninger for å oppdage egen helsesvikt og etterspørre helsetjenester Må ha hjelp til å kontakte helsetjenestene Større behov for helsetjenester enn andre Uklare ansvarsforhold mellom fastlege og spesialisthelsetjenestene Mangelfull kunnskap hos fastlegene Mangelfull oppdatering av legemiddellister, samarbeide med foreskrivende lege, utilstrekkelig opplæring og veiledning av ansatte Vansker med å ta medisiner Mangelfull kunnskap om psykiske lidelser

11 Sjekkliste fra Eks på hva du finner er: - Mitt sykehuspass - forberedelser til helsesjekk - sjekkliste for årlige helsekontroller

12 Naku E læring helse

13 Litt fra landsomfattende tilsyn Svikt i hvordan brukernes helseforhold ble fulgt opp Helseopplysninger kunne være vanskelig tilgjengelige Ansatte hadde dårlig kunnskap om brukers diagnoser og helseutfordringer Ansatte visste ikke hva de skulle dokumentere og hvor Alvorlige svikt i legemiddelhåndteringen Uklare ansvarsforhold Dårlig kontroll med utdelingen Utilstrekkelig kompetanse hos dem som istandgjør og deler ut legemidler

14 Har dere rutiner på: Rutiner for legemiddelgjennomgang Hvem er ansvarlig for legemiddelhåndtering Håndtere aktuttsaker Få bruker til aktuelle undersøkelser Følge legebesøk/spesialisthelsetjenesten Hva som skal jornalføres

15 Er deres rutiner gode nok?

16 Samtykke og nødvendig helsehjelp Pasient- og brukerrettighetsloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helsepersonell loven Spesialisthelsetjenesteloven

17 Bortfall av samtykkekometanse 1. Personens evne til å utrykke seg 2. Personens evne til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp 3. Personens evne til å forstå infomasjonen gjelder ens egen sykdom og mulige konsekvenser de ulike behandlings alternativene medfører 4. Personens evne til å ressonere på bakgrunn av relevant informasjon og gjøre avveining mellom de ulike behandlingsalternativene

18 Aktuelle risikofaktorer Svakere forutsetninger for å oppdage egen helsesvikt og etterspørre helsetjenester Må ha hjelp til å kontakte helsetjenestene Større behov for helsetjenester enn andre Uklare ansvarsforhold mellom fastlege og spesialisthelsetjenestene Mangelfull kunnskap hos fastlegene Mangelfull oppdatering av legemiddellister, samarbeide med foreskrivende lege, utilstrekkelig opplæring og veiledning av ansatte Vansker med å ta medisiner Mangelfull kunnskap om psykiske lidelser

19 Ska p god e dr, Dra e

20 For MAI er dette viktig Ta mer hensyn til meg og gå oftere inn til meg for å se hvordan jeg har det. Ringe på eller banke på før dere går inn Spørre om jeg vil være med på noe Viktig at dere holder avtaler Lytte og tid til å høre om det er noe de vil snakke om

21 For LARS er dette viktig Liker at folk er blide At de hjelper meg med det jeg trenger De sier at det klarer du selv Liker å gjøre morsomme ting klubben og jobben Felles middag og bursdager

22 For BRITT er dette viktig Viktig å ha en fast primærkontakt som er til å stole på Det er betryggende når det er kjente folk fordi det blir lettere for meg når jeg skal snakke med dem Viktig at de kjente geleider de nye så det vet hva jeg trenger Veldig viktig med nattevakt da føler jeg meg trygg Vennene her, vennene på jobben og familien min

23 For KARI er dette viktig Tar meg for den jeg er og ikke som en dum en Er koselige Hører godt etter Ser når jeg er sliten Vanskelig når de sier «Dette klarer du Kari» når jeg trenger hjelp Sitte litt hos meg og snakke med meg

24 For foreldrene til MATHIAS er dette viktig Tar kommandoen der han trenger bistand Forutsigbarhet Informere om det som har skjedd Åpenhet Ikke «Jeg vet ikke» eller «Jeg har akkurat kommet» Gi tilbakemelding når du har lovet det Det er helt OK å være uenig i våre synspunkter, men ikke avfei oss ta dialogen og si ifra om dere er uenige

25 «Det handler om å være interessert i Mathias ve og vel og gi oss god informasjon om det som har skjedd, samtidig som vi kan ha en åpen dialog for at det fremover skal bli enda bedre». Sitert fra Mamma og Pappa

26 Kjenner du deg igjen?

27 Tenkte å legge inn videoen vi så på SOR? Den tar 6 minutter.

28

29 Grunnleggende menneskerettigheter Europeiske menneskerettigheter og FN konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne Alle mennesker er unike og har samme iboende menneskeverd. Tjenesteapparatets og tjenesteyternes evne og vilje til å respektere og ivareta tjenestemottakerens grunnleggende rettigheter, kan være avgjørende i arbeidet med å fjerne eller redusere behovet for tvang.

30 Sagt av Marte Wexelsen Goksøyr

31 Rett til selvbestemmelse

32

33 Rett til å treffe egne valg

34 Det er en viktig oppgave for tjenesteyterne å legge forholdene til rette slik at tjenestemottakere så langt som mulig kan foreta valg ut fra egne forutsetninger. For noen er det vanskelig å foreta valg eller fullt ut overskue konsekvensene av ulike handlingsalternativer.

35 Rett til å være seg selv

36 Rett til privatliv

37

38 Det er lov å ta «dårlige valg»

39 Brukermedvirkning selvbestemmelse? Hva er forskjellen? BRUKERMEDVIRKNING BRUKES GJERNE OM DEN PROSESSEN OG MEDVIRKNINGEN SOM SKJER PÅ ET OVERORDNET PLAN SELVBESTEMMELSE ER DERIMOT PÅ ET PERSONLIG PLAN. DE BESTEMMELSENE BRUKEREN TAR I DET DAGLIGE OG SOM HANDLER OM MULIGHETEN TIL Å TA EGNE VALG.

40 BRUKERMEDVIRKNING Lovbestemt i pas og brukerrettighetsloven kapittel 3 Hva betyr dette? Medvirke til å utforme sitt eget tjenestetilbud Medvirke når vedtak fattes Medvirke på gjennomføring av tiltak

41 Beslutningskompetanse Evne til å uttrykke et valg Evne til å forstå informasjonen som er relevant for beslutningen Evnen til å relatere informasjonen til sin egen situasjon Evnen til å overskue mulige konsekvenser av ulike beslutningsalternativer

42 Hvordan skal vi sikre oss at brukerne blir hørt og får bestemme over seg selv i hverdagen? hverdagen?

43 Reflektere over egen praksis og rutiner i hjemmene til de du yter tjenester for Hvilke regler blir fulgt «bare fordi det alltid har vært slik?» Får brukeren mulighet til å ta egne valg? Forstår brukeren hvilke valg han/hun har? Er kommunikasjonen tilrettelagt for brukeren? Hvem er det egentlig som bestemmer?

44 Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming e Evelyn Skalstad, Rådgiver, Skap gode dager, Drammen kommune og USHT Buskerud

45 Psykisk helse hva er egentlig det? Psykisk velvære Psykiske plager Psykiske sykdommer eller lidelser

46 «Hvordan står det egentlig til med den psykiske helsa til folk flest?»

47 Psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemming Rundt bevisstheten om temaet lav Symptomer på psykisk lidelse - sett på som en del av det å være utviklingshemmet Viktig del av forklaringen på underrapportering og underdiagnostisering

48 Psykiske lidelser hos mennesker med diagnosen utviklingshemming Nyere studier viser at mennesker med utviklingshemming har høyere risiko for å utvikle alle typer psykiske lidelser sammenlignet med normalbefolkningen

49 Utfordring ved diagnostisering av psykisk lidelse hos mennesker med diagnosen utviklingshemming Skyldes hovedsakelig to hovedfaktorer: 1.Nedsatt evne til egenrapportering og introspeksjon 2. Spesiell fremtredelsesform av symptomer på psykisk lidelse Martinsen, Bakken, Helverschou, Nærland (2006) SOR rapport nr

50 Hva er egentlig depresjon? Senket stemningsleie Nedtrykthet Negative tanker Opplever at tilværelsen ikke har mening Dårlig selvfølelse Manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål Mangel på energi Kilde: Fakta om depresjon, fhi.no

51 Depresjon hos mennesker med diagnosen utviklingshemming Tristhet, nedstemthet manglende mimikk kroppsspråk manglende interesse, orker ingen ting veldig nærtakne, bebreider seg selv funksjonstap i hverdagen (kognitive hverdagssymptomer) søvnforstyrrelser, appetittendring, smertetilstander sosial tilbaketrekning

52 Hva er egentlig angst? Angst er ubehagelig men ikke farlig Forskjellige typer angst fellestrekk: Følelse av frykt eller sterkt ubehag En av de vanligste helseplagene i Norge Ca 30% får en angstlidelse i løpet av livet Opptrer ofte i kombinasjon med depresjon

53 Forskjellige typer angst Sosial angst Spesifikke fobier Panikkangst Agorafobi Generalisert angstlidelse Tvangslidelse Posttraumatisk stresslidelse Hypokondri

54 Angst hos mennesker med utviklingshemming

55 Hva er egentlig en tvangslidelse (OCD)?

56 Tvangslidelse hos mennesker med utviklingshemming - utfordringer Diagnose stilles ut fra gode observasjoner og bruk av skjønn Vet eller tror vi at personen opplever det som et problem? Tvangstanker hos mennesker med svak verbal fungering Ligner handlingene på typiske tvangshandlinger? Hvis personen har kognitiv fungering til dette - har personen innsikt? Medfører avbrytelse av handlingene angstsymptomer?

57 Behandling av psykiske lidelser hos mennesker med diagnosen utviklingshemming Behandling avgjøres alltid i samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjenesten Utfra gode observasjoner over tid utarbeides individuelle behandlingstiltak miljøtiltak i kombinasjon med medikamentell behandling Noen felles prinsipper gjelder alltid: Sikre trygghet og forutsigbarhet i hverdagen Få men viktige personer å forholde seg til Ikke være redd for å redusere aktivitetsnivå i en periode ferdighetene vil komme tilbake

58 SOR Kartleggingsbank

59 HUSK DETTE ETTER I DAG! Ved mistanke om psykisk lidelse ta kontakt med fastlege Merk dere eventuelt om det er et tidsskille atferd før og etter. Observere dokumentere og kartlegge hva er du ser? Hva er det de gjør? Ingen synsing! Trygge stabile og færre nærpersoner DET GÅR HELT FINT AN Å SENKE KRAVA!!

60 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming

61 Bakgrunn for regelverket Situasjonen hadde over lang tid vært uholdbar gjennom uregulert bruk av tvang og makt, og myndighetene ønsket å forhindre flere overgrepssaker. Regelverket trådet i kraft 1. januar 1999, som et midlertidig regelverk. Det ble satt ned et råd som anbefalte videreføring av reglene fra 2004 og til i dag.

62 UTGANGSPUNKTET ER: Bruk av tvang er straffbart i følge straffeloven Kapittel 9 en erkjennelse av at tvang i visse tilfeller er både nødvendig og riktig overfor enkelte med psykisk utviklingshemming Pasientrettighetsloven fikk et tilsvarende regelverk fra 1. januar 2009

63 «Et regelverk gir ikke seg selv tilstrekkelig vern mot krenkende behandling eller andre former for overgrep mot mennesker med utviklingshemming. Den viktigste beskyttelsen ligger i de verdier og de holdninger omsorgsmiljøene og samfunnet ellers besitter». Dine verdier, holdninger og handlinger avgjør!

64 Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming 9-1. Formål 9-2. Virkeområde 9-3. Rett til medvirkning og informasjon 9-4. Krav til forebygging 9-5. Vilkår for bruk av tvang og makt 9-6. Særlige grenser for enkelte tiltak 9-7 Kommunens saksbehandling 9-8 Fylkesmannens overprøving 9-9 Krav til gjennomføring og evaluering 9-10 Plikt til å føre journal 9-11 Klage 9-12 Overprøving i tingretten 9-13 Spesialisthelsetjenesten 9-14 Forskrift

65 9-1 FORMÅL Hindre at personer med psykisk utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Forebygge og begrense bruk av tvang og makt Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den fysiske og psykiske integritet og så langt det er mulig i overenstemmelse med brukerens selvbestemmelse Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte

66 Hva er tvang?

67 Hva er tvang? Tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang og makt. Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang og makt. Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art anses ikke som bruk av tvang eller makt.

68 Regelverkets anvendelse overfor barn Begrensninger som barn normalt opplever som ledd i alminnelig barneoppdragelse, herunder vanlig omsorg eller grensesetting, er ikke å anse som bruk av tvang. Foreldre kan ikke samtykke til tiltak utover dette.

69 Med grensesetting menes at foreldrene sørger for kontroll og styring ved å opptre klart og tydelig overfor barnet, og derigjennom skaper trygghet og forutsigbarhet. at grensesettingen ikke strider mot reglene i barnelova, herunder forbudet mot å utsette barnet for vold eller fysisk eller psykisk skade eller fare, jf. barnelova 30 tredje ledd.

70 Foreldre kan ikke samtykke til tvang utover når det gjelder helsehjelp

71 Spesielt om skole Tema og problemområde siden Kap. 6A opplæringsloven i seg selv ikke til hinder for at makt- og tvangsvedtak med hjemmel i helselovgivningen også kan oppfylles på skolen og i skoletiden. Kap. 9 gjelder fullt ut inkl. vedtak om tjenester i skoletiden I samforståelse med skolens ledelse Tolkningsuttalelse fra

72 Aktuelle dilemmaer Holding Oppfordringer og ledelse med hånden Alarmtiltak Låsing av verandadør i leilighet Låsing av garderobeskap Låsing av skap i leiligheten Teiping av bleier Regulering av leggetid Nedlegging Sengehest/ Sprinkelseng Tv overvåking Barnesikring av bildør Hjelm, hansker, rullestolbelte Regulering av valg av klær Startvansker Barnesikring på vinduene Låseknapp på utgangsdør Telefonregulering Baby-call Tv overvåkning Låsing av utgangsdør i leiligheten Låsing av fryser, kjøleskap, matskap Avstenging av vann Bakkneppet pysjamas Regulering av tilgang på mat, klær med mer Fjerne tilgang på tv/musikk Skjerming Baby-call Bilbelte Belter, remmer, spesialklær, armskinner Trusler, stemmebruk som skaper frykt Regulering av døgnrytme Sperre på komfyren Fyrstikker/Tobakk Gps

73 Når er det hjemmel for å benytte tvang? Kun for å hindre eller begrense vesentlig skade Andre løsninger skal være prøvd Forholdsmessighet mellom mål og tiltak Skal være etisk og faglig forsvarlig

74 Vedtak Gjentatte enkeltsituasjoner eller pågående behov for å dekke grunnleggende behov med tvang. 1. tiltak i gjentatte nødssituasjoner 9-5 tredje ledd bokstav b 2. tiltak for å dekke grunnleggende behov 9-5 tredje ledd bokstav c

75 Melding om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner i perioden (hele landet) Antall meldinger Antall personer Kilde: Tilsynsmelding fra Helsetilsynet 2014, 2015, 2016 og 2017

76 Vedtak om tiltak med tvang i perioden (hele landet) Godkjente vedtak Personer med godkjente vedtak Ant. vedtak med disp. fra utdanningskravene 1029 Ingen data Kilde: Tilsynsmelding fra Helsetilsynet 2014, 2015, 2016 og 2017

77 MEN dere har jo gitt opp når dere åpner for å benytte tvang! Hva må til? Hvordan ser en verden uten behov for å avverge vesentlig skade?

78

79 Viktig å huske på.. Du har plikt til å avverge vesentlig skade Brukeren har rett til at du hindrer eller begrenser vesentlig skade Du gjorde det beste i den konkrete situasjonen Vi lærer av hendelser og kan i ettertid se om det finnes andre måter å forebygge situasjonen eller løse den på at du tok ansvar og gjorde jobben din

80 Spesielle styringskrav knyttet til kapittel 9 Kommunen må kontinuerlig; Jobbe med forebyggende tiltak Alternativer til bruk av tvang At tiltak gjennomføres og evalueres i tråd med kravene Dokumentasjon Dette krever kontroll- og tilsynsaktiviteter fra ansvarlige i alle ledd i kommunen.

81 Overordnet faglig ansvarlig Ha mulighet til å påvirke ressurssituasjonen i kommunen og sikre at kommunen oppfyller sine lovpålagte plikter Sørge for at det er en faglig ansvarlig for gjennomføringen av hvert enkelt tiltak At kompetansen er tilstrekkelig og at arbeid med forebygging og andre løsninger blir ivaretatt Følge med på hendelser og skademeldinger knyttet til kapittel 9 Generelle rutiner for opplæring og oppfølging av personellet Fatte vedtak om bruk av tvang og eventuelt søke dispensasjon Ha oversikt over tvangsbruk i kommunen, fornyelser av vedtak og iverksetting av arbeid å utarbeide nye vedtak Ha oversikt over og igangsette arbeid med kompetansehevende tiltak

82 Daglig ansvarlig for tjenestene Der daglig ansvarlig for tjenestene ikke er faglig ansvarlig for tjenestene, må daglig ansvarlig legge til rette for at faglig ansvarlig får gjort jobben sin Legger rammer for turnus og bemanning, tilstrekkelig kompetanse og bemanning At de som gjennomfører tiltaket fyller kompetansekravene eller har dispensasjon Rammer for møtevirksomhet og samarbeid med spesialisthelsetjenesten Generell opplæring i den enkelte enhet og sikre at felles opplæringsplaner blir fulgt

83 Faglig ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket Konkrete opplæringsplaner overfor den enkelte bruker. Gi opplærling og veiledning til personellet som utfører tiltaket Følge opp og etterspørre hvordan tiltaket/ene fungerer i det daglige gi tilbakemelding om at personellet må endre praksis dersom tiltakene ikke gjennomføres som forutsatt Sørge for journalføring, gjennomgang av journal og oppsummering av tiltak Følge opp samarbeid med spesialisthelsetjenesten, og videreformidle informasjon om hvordan tiltaket fungerer Sikre at tvangsbruk forebygges Sikre at det hele tiden jobbes med andre løsninger for å holde bruken av tvang og makt nede Gjennomgå og analysere konkrete hendelser og dermed jobbe systematisk med lærings- og forbedringsarbeid Melde ifra om personellet ikke er kompetente til å gjennomføre tiltaket, og at personellet som benyttes fyller kompetansekravene eller har dispensasjon Oversikt over når nytt vedtak skal fattes

84 Ansvarsvakt Ulike oppgaver avhengig av virksomheten og de andre ansatte på jobb Ansvarlig for gjennomføringen av tvangen Ansvarlig for å melde ifra om opplæringsbehov Sette seg inn i tiltakene som skal gjennomføres Gjennomføre tiltakene i tråd med vedtaket, herunder alltid forsøke andre løsninger Journalføre tvangsbruk og andre løsninger Gi tilbakemelding i gjennomføringen til kollegaer Melde ifra om tiltak ikke blir gjennomført i tråd med vedtaket

85 Hvordan oppfylles styringskravene i kommunen? Hvem har ansvar for hva? Finnes det rutiner? Får personalet opplæring? mandag 19. november 2018 Vernepleier Hege Kylland 26

86

87 Tvangslovutvalget juni 2016 Dagens bestemmelser om tvang er knyttet opp mot ulike diagnoser og ulike pasient- og brukergrupper. Det er spredt over fire ulike regelverk. Dette gjør reglene uoversiktlige for både pasienter og behandlere. Regjeringen har derfor oppnevnt et utvalg som skal vurdere hvordan regelverket kan bli klarere og mer samordnet. En del av denne vurderingen vil gjelde spørsmålet om vi bør ha en felles lov, eller om det bør være særskilte regler for ulike grupper og diagnoser. Utvalget er spesielt bedt om å vurdere behov for endringer for å tilpasse reglene til barns og unges særlige behov og rett til beskyttelse.

88 Forslag til endring av regler om bruk av tvang (NOU 17:16 På lik linje kapittel ) Utvalgets forslag: 1. Oppheve tvangshjemlene i lovverket som særlig gir adgang til bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming. 2. Dagens tvangsbestemmelser erstattes av generelle bestemmelser om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten: 1. som bygger på bestemmelsene om nødrett i straffeloven og 2. at omsorgstvang baseres på vurdering av brukers beslutningsevne (funksjonstest) i den konkrete situasjonen og bør bare tillates i de tilfeller bruker mangler beslutningskompetanse og det foreligger fare for vesentlig skade. mandag 19. november 2018 Foredrag av Statens helsetilsyn 29

89 Forslag til endring av regler om bruk av tvang (NOU 17:16 På lik linje kapittel ) 3. Det bør klart fremgå av loven at følgende skal være oppfylt: Tjenestene skal ha blitt tilrettelagt for å sørge for å unngå tvang. Tvang kan bare iverksettes som en siste mulighet etter at andre løsninger er forsøkt. Tvang kan først vurderes etter at alle hensiktsmessige individstøttede tiltak er forsøkt. Bruker skal ha fått råd og veiledning. Bruker skal ha mottatt tilpasset informasjon som gir grunnlag for å fatte beslutninger om egen atferd og egne valg. mandag 19. november 2018 Foredrag av Statens helsetilsyn 30

90 «Et regelverk gir ikke seg selv tilstrekkelig vern mot krenkende behandling eller andre former for overgrep mot mennesker med utviklingshemming. Den viktigste beskyttelsen ligger i de verdier og de holdninger omsorgsmiljøene og samfunnet ellers besitter». Dine verdier, holdninger og handlinger avgjør!