MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 08:15 Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 154/12 REFERATER Plansaker: 155/12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR ETABLERING AV NATURBARNEHAGE PÅ DEL AV EIENDOMMEN 179/2 RØSHOLM 156/12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV FLAGGSTENGER - MEKONOMEN - BJØRKELANGEN NÆRINGSPARK 157/12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - TILBYGG TIL BOLIG OG TILBYGG TIL DRIFTSBYGNING - EIENDOMMEN 141/9 - FOSSHEIM 158/12 SØKNAD OM DISPENSASJON - BESTEMMELSENE OM MAKSIMAL GESIMSHØYDE - FELT B5 MYRVOLD 159/12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR FRADELING AV FESTETOMT I BLIKSRUDÅSEN 160/12 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR STENQVIST NÆRINGSOMRÅDE, 193/63, 85 OG 64

2 Formannskapet: 161/12 MULIGHETSSTUDIE OG UTARBEIDING AV KONSEPTVALGUTREDNING FOR NY GLOMMA KRYSSING FOR RV. 22 GJENNOM FETSUND 162/12 BYGGING AV KOMMUNAL BOLIG, BJØRKELANGEN 163/12 HØRING - REGIONALT MILJØPROGRAM (RMP) FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS /12 FINANSIERING REHABILITERING SETSKOG RENSEANLEGG TREKKES 165/12 FRITAK AV POLITISKE VERV 166/12 VALG AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN /12 STORTINGSVALGET OG SAMETINGSVALGET /12 ORDFØREREN ORIENTERER 169/12 RÅDMANNEN ORIENTERER 170/12 EVENTUELT Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 154/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14960/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2691 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 REFERATER Vedlegg: 1. Referat fra møte i eldrerådet og møte i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Brev av fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedr. vedtak i klagesak Aurskog-Høland kommune Digerneset fritidssenter og hyttefelt- Gnr. 147 bnr. 3 Renseanlegg. 3. Brev av fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedr. vedtak i klagesak om ekspropriasjon Aurskog-Høland kommune Digerneset hytte og friluftsenter klage avslag på søknad om samtykke til ekspropriasjon av veigrunn gnr 147 bnr 4. Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning.

4 SAK NR.: 155/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14666/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1005 Saksbeh.: Tessa Barnett Arkivnøkkel.: GA 179/2 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR ETABLERING AV NATURBARNEHAGE PÅ DEL AV EIENDOMMEN 179/2 RØSHOLM Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra Ole Brumm barnehage datert Brev fra Fylkesmannen datert Brev fra Fylkeskommunen datert Brev fra Statens vegvesen datert Saksopplysninger: Søknaden gjelder etablering av en naturbarnehage i kommunens LNF område. Naturbarnehagen vil bli knyttet til Ole Brumms barnehagevirksomhet i Aurskog. I dag har Ole Brumm barnehage plass til 48 barn. Naturbarnehagen vil ha plass til en mindre gruppe på 15 barn. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens krav om godkjent reguleringsplan som forutsetning for tiltaket. Forslaget er å etablere et hyttetun på del av eiendommen 179/2 Røsholm. Hyttetunet vil bestå av torvgamme i nordsamisk stil på ca. 45kvm og andre mindre servicebygg av type enkel byggeskikk skur/hytte/gapahuk. Barn skal hovedsakelig fraktes fra Ole Brumm barnehage og til naturbarenhagen hver dag via minibuss for å redusere trafikkbevegelser i forbindelse med aktiviteten. Avgangene for minibussen skal tilpasses slik at flest mulig brukere skal benytte minibussen. For minibussen og foreldre som ikke benytter minibussen finns det allerede en parkeringsplass i forbindelse med stien opp til torvgammen. Søknaden om dispensasjon begrunnes med at naturbarnehage er et nytt og uprøvd konsept i kommunen, og selv om Ole Brumm barnehage har opplevd mye interesse for forslaget, er det vanskelig for alle parter å forutse om dette vil bli et langvarig eller kortvarig prosjekt. Søknaden om dispensasjon har vært oversendt overordnede myndigheter til uttalelse.

5 Fylkesmannen er positiv til at dispensasjon innvilges. Fylkesmannen anbefaler at dispensasjonen blir tidsbegrenset og at alle midlertidige bygg fjernes når barnehagen avvikles. Fylkeskommunen har ingen merknader utover at de som utfører arbeidet i feltet gjøres særlig oppmerksom på at det kan være ukjente fornminner i området. Dersom man støter på et fornminne må arbeidet stanses og rette myndighet, Akershus Fylkeskommune, må varsles i henhold til kulturminneloven. Statens vegvesen har ingen merknader til at kommunen vedtar å gi dispensasjon. Naboer er varslet. Det foreligger ingen merknader. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Kommunen mener at naturbarnehagekonseptet er spennende og har potensial for å bli positivt for barn og foreldre i Aurskog. På grunn av usikkerhet rundt varigheten av prosjektet mener rådmannen at det er mer hensiktsmessig å bruke dispensasjon med eventuelle vilkår for aktiviteten enn å kjøre full reguleringsplanprosess. Fylkesmannen anbefalte at dispensasjon bør gis med tidsbegrensning. Rådmannen mener at så lenge aktiviteten har kun 15 barn og bebyggelse som beskrevet i søknaden er det ikke nødvendig å ha et tidsbegrensningsvilkår. I tilfelle interessen for konseptet blir for liten kan aktiviteten legges ned og bebyggelsen tas bort. Hvis derimot antall barn og størrelse på aktiviteten skal økes må naturbarnehagen søke om tillatelse på nytt via dispensasjonssøknad eller reguleringsplan. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at dispensasjonssøknaden innvilges på nærmere angitte vilkår. Rådmannens innstilling:. Formannskapet dispenserer fra kommuneplanens krav om godkjent reguleringsplan som forutsetning for etablering av naturbarnehage på del av eiendommen 179/2 Røsholm. Dispensasjon gis på følgende vilkår. 1. Naturbarnehagen skal etableres og drives som beskrevet i dispensasjonssøknaden datert Alle midlertidige bygg må fjernes når barnehagen avvikles. 5

6 SAK NR.: 156/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 16095/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2892 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 75/465 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV FLAGGSTENGER - MEKONOMEN - BJØRKELANGEN NÆRINGSPARK Vedlegg: 1. Søknad om oppføring av virksomhetsskilt, brev fra Eurosign AS, datert 14. juni Tillatelse til tiltak samt avslag på deler av søknad om tiltak, datert 26. juni Søknad om dispensasjon fra bestemmelsen om ikke anledning til å sette opp flaggstenger, brev fra Setskog hus og hytter AS, datert 19. september Saksopplysninger: Eurosign AS søkte den 14. juni 2012 om oppføring av virksomhetsskilt til Mekonomen sitt nye næringsbygg på Bjørkelangen næringspark, Bliksrud gnr. 75, bnr. 465 (vedlegg 1). Kommunen godkjente deler av omsøkt tiltak, samt avslo resterende del av omsøkt tiltak den 26. juni 2012 (vedlegg 2). De deler av søknaden som ble avslått var søknad om oppføring av 1 stk. pylon dvs. 8 meter høyt reklameskilt, samt 3 stk. flaggstenger. Kommunen vurderte at det ikke forelå hjemmel til å godkjenne denne delen av søknaden ettersom den ble funnet å være i motstrid med gjeldende bestemmelse til kommuneplanens arealdel, godkjent av kommunestyret 5. september 2011: «1.3 Skilt og reklame Frittstående skilt, skilt i form av flagg eller vimpler, skilt i form av enkeltbokstaver direkte påmalt vegg, er ikke tillatt. Bestemmelsen gjelder for hele kommunen med ett unntak; i næringsområder er det tillatt med frittstående samleskilt.». Setskog hus og hytter AS søkte den 19. september 2012 om dispensasjon fra denne bestemmelsen for oppføring av 3 stk. flaggstenger som tidligere omsøkt. Søknaden begrunnes med at flaggstenger er noe veldig mange bedrifter bruker og at tanken bak kommuneplanbestemmelsen trolig ikke var å hindre oppføring av flaggstenger som dette. Det vises også til at det rundt forbi er mange tilsvarende

7 flaggstenger og at man bør behandles i tråd med tidligere praksis. Mekonomen har ikke hatt problemer med dette i andre kommuner. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak kommuneplanbestemmelse 1.3 vurderes å være: Oppnå høyere estetisk kvalitet i det offentlige rom ved at virksomhetsreklame henvises til fasade av bygg. Dempe det visuelle inntrykk av næringseiendommer for å ivareta landskapsmessige hensyn. Søker viser til at det rundt forbi er reklameflagg flere steder i kommunen, og at man bør behandles i tråd med tidligere praksis. Rådmannen kan ikke se logikken bak dette resonnementet. Legges en slik tankegang til grunn vil det aldri være noen hensikt å introdusere nye planbestemmelser som faktisk skal håndheves og påvirke utviklingen av kommunen. Rådmannen mener omsøkt dispensasjon vil tilsidesette intensjonen bak planbestemmelsen i vesentlig grad og at dispensasjonssøknaden dermed bør avslås. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Kommunen kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. 7

8 Kommunen kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak kommuneplanbestemmelse 1.3 blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne føre opp de tre flaggstengene som det er søkt om. Konklusjon: Rådmannen mener omsøkt dispensasjon vil tilsidesette de hensyn kommuneplanbestemmelsen er ment å ivareta i vesentlig grad, og at søknaden derfor bør avslås. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune avslår søknad om dispensasjon fra bestemmelse 1.3 til kommuneplanens arealdel, for oppføring av tre stk. flaggstenger på eiendommen gnr. 75, bnr Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens

9 SAK NR.: 157/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15952/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1885 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 141/9 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - TILBYGG TIL BOLIG OG TILBYGG TIL DRIFTSBYGNING - EIENDOMMEN 141/9 - FOSSHEIM Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til bolig og tilbygg til driftsbygning, brev fra Mads Kristian Langseth, datert 30. juni Brev fra Høland historielag, datert 22. august Brev fra Statens vegvesen, datert 16. august Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 27. august Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 7. august Brev fra Mads Kristian Langseth til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 17. september Utsnitt av kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, godkjent av kommunestyret 25. september Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, for oppføring av tilbygg til bolig og tilbygg til driftsbygning på eiendommen gnr. 141, bnr. 9 Fossheim ved Bønsdammen i Søndre Høland (vedlegg 1). Bygningene som søkes påbygd ligger i et gårdstun som i sin helhet ligger innenfor 100-metersbeltet mot Mjerma hvor kommuneplanen i planbestemmelse 3.1 fastsetter et generelt tiltaksforbud. I tillegg ligger gårdstunet innenfor 50-meterssonen mot fv 228 hvor det etter veglova er fastsatt tilsvarende forbud mot bygging. Søker er følgelig avhengig av å få innvilget dispensasjon fra 100- meterssonen i kommuneplanen samt dispensasjon fra veglovas byggegrense mot vei for å kunne gjennomføre det planlagte prosjektet. Statens vegvesen er myndighet for fylkesveier. Våningshus, bu, låve og garasje på eiendommen er i kommunens gjeldende kulturminneplan registrert med vernekategori 2-3 (vedlegg 7). Vernekategori 2 tilsier at det kan være kulturminneverdier som tilsier at regulering til bevaring kunne vært aktuelt.

10 Dispensasjonsspørsmålet er oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen. Ettersom bygningene også er registrert i kommunens kulturminneplan er spørsmålet også oversendt Høland historielag. Det foreligger flere uttalelser. Høland historielag uttaler (vedlegg 2) at man er positive til at yngre innbyggere vil bosette seg i grisgrendte strøk og at de ønsker å ta vare på gamle bygninger. Historielaget mener bebyggelsen må kunne endres for å tilfredsstille dagens behov, men at man så langt som mulig bør ivareta gammel stil. Statens vegvesen er positiv til det planlagte tiltaket, og vil kunne fatte dispensasjonsvedtak etter veilova dersom kommunen fatter dispensasjonsvedtak (vedlegg 3). Fylkesmannen uttaler (vedlegg 4) at de fraråder kommunen sterkt å innvilge omsøkt dispensasjon for terrasse med takoverbygg og tilbygg til garasje. Det sies at terrassen vil bli svært dominerende i landskapsbildet og garasjen vil bli mer synlig fra elva. Det sies at dette er negativt for friluftslivet og de som benytter elva til vannaktiviteter. Fylkesmannen vil kunne være positive til et tilbygg til garasjen, dersom tilbygget legges vekk fra vannet. Fylkesmannen vil kunne være positiv til terrasse dersom den reduseres betydelig i omfang og overbygg fjernes. Akershus fylkeskommune fraråder at dispensasjon innvilges i sin uttalelse (vedlegg 5), da en dispensasjon sies å undergrave intensjonen i kommuneplanen og vil bidra til å skape forventning om likebehandling i andre saker. Søker har i brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus kommet med noen tilleggsopplysninger (vedlegg 6). Søker sier her: Omsøkt tilbygg til garasje (driftsbygning) vil ikke medføre at garasjen kommer noe nærmere vannet enn tidligere. Det er dessuten tett vegetasjon mot vannet der. Veranda med delvis overbygg vil ikke kunne virke negativt for natur- og friluftsopplevelsen sett fra elva. Kano eller kajakker forekommer ikke i elva slik Fylkesmannen synes å legge til grunn, da de bruker veien på motsatt side til ferdsel på grunn av fossefall. Uansett er det lite innsyn på grunn av tett vegetasjon. Søker har over telefon bedt om at dispensasjonssøknaden blir tatt opp til behandling av kommunen før ny uttalelse foreligger fra Fylkesmannen, av hensyn til framdrift og snarlig vinter. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt forbud mot alle tiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: 10

11 Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Mjerma kan sies å være: Opprettholde Mjerma som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. 11

12 De omsøkte tiltakene ligger i et etablert gårdstun, og vil med unntak av veranda ikke komme nærmere vannkanten enn dagens bebyggelse i området. Det opplyses at friluftslivstrafikken (kano/kajakk) forbi området passerer langs veien, og ikke langs vannet. Dette forhold bør kunne tilsi at økt synlighet fra vannet kan tillegges mindre vekt, enn om gårdstunet for eksempel lå langs Mjermen. Omsøkt tiltak vurderes ikke å redusere natur- og friluftsverdien knyttet til Mjerma. Tiltaket vurderes heller ikke å redusere allmennhetens tilgang på strandsonen langs Mjerma. Det omsøkte tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke naturverdiene knyttet til Mjerma negativt. Det omsøkte tiltaket vil ikke påvirke selve strandlinjen eller kantvegetasjonen langs vassdraget. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Rådmannen kan for sin del etter dette ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har også for sin del kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Det foreligger imidlertid negativ uttalelse fra Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus i denne aktuelle saken. Plan- og bygningsloven fastsetter i 19-2: «Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» Lovgivers intensjon er altså at kommunene skal legge avgjørende vekt på uttalelse fra regionale myndigheter i dispensasjonssaker. Rådmannen oppfatter seg således forpliktet til å innstille i tråd med dette. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil i den etterfølgende behandling da ha hjemmel til å godkjenne søknad om tiltak. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen ikke vil ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tiltak. Konklusjon: 12

13 Rådmannen vurderer at intensjonen med tiltaksforbudet i 100-meterssonen ikke blir vesentlig tilsidesatt, dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Fordelen vurderes også å være klart større enn ulempen. Rådmannen har altså kommet til en annen vurdering enn fylkesmannen på disse punkt. Ettersom det i plan- og bygningsloven er fastsatt en bestemmelse om at kommunen ikke bør innvilge dispensasjoner når en regional myndighet har uttalt seg negativt, finner rådmannen at det likevel må innstilles negativt til behandlingen av saken. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune vurderer at omsøkt dispensasjon for tilbygg til bolig og tilbygg til driftsbygning ikke tilsidesetter bestemmelsen om tiltaksforbud i 100-meterssonen i vesentlig grad. Tiltaket vurderes ikke å redusere allmennhetens tilgang til strandsonen og tiltaket vurderes ikke å berøre naturverdier negativt. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 vurderes ikke å være til hinder for at dispensasjonssøknad innvilges. 2. Aurskog-Høland kommune vurderer også at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er klart større enn ulempene. 3. Ettersom det foreligger en negativ uttalelse om dispensasjonssøknaden fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus samt Akershus fylkeskommune, og plan- og bygningslovens 19-2 fastslår at kommunen i slike tilfeller ikke bør innvilge dispensasjon, avslås søknaden. 13

14 SAK NR.: 158/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15946/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2859 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 192/817 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON - BESTEMMELSENE OM MAKSIMAL GESIMSHØYDE - FELT B5 MYRVOLD Vedlegg: 1. Utdrag fra søknad om tillatelse til tiltak, med dispensasjonssøknad, datert 4. september Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for «Felt B5 Myrvold», godkjent av kommunestyret 27. september Saksopplysninger: I forbindelse med søknad om oppføring av nybygg bolig på eiendommen gnr. 192, bnr. 817 på Myrvold i Aurskog, foreligger det en søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse om maksimal gesimshøyde (vedlegg 1). Dispensasjonssøknaden begrunnes med at tiltakshaver ønsker å bygge hus med flatt tak og at den maksimale mønehøyden på 8 meter ikke vil utnyttes, da møne- og gesimshøyde vil være lik på 6,7 meter. Søker legger til at sol- og utsiktsforhold for naboer vil bli bedre med ønsket løsning enn med en løsning med saltak og maksimal høydeutnyttelse av mønehøyden. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer sier: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

15 Vurderinger: De viktigste hensyn bak bestemmelsen om maksimal gesims- og mønehøyde i reguleringsplanen for Felt B5 Myrvold kan vurderes å være: Sikre et visst enhetlig preg på strøkskarakteren i området og unngå bygninger som på grunn av sin høyde bryter med strøkskarakteren. Gi naboer en forutsigbarhet om hvilke byggetiltak som vil kunne godkjennes i området. Reguleringsplanen har ikke fastsatt krav om saltak, slik at en bygning med flatt tak som holdt seg innenfor 5-metersgrensen ville kunne godkjennes uten dispensasjonsvedtak. Tegningene som følger søknaden viser også at kun deler av bygningen vil overstige den fastsatte 5-metersgrensen. Mesteparten av bygningens fasade vil holde seg innenfor reguleringsplanens maksimale gesimshøyde og bygningen vurderes ikke å kunne framstå som ruvende på grunn av sin høyde. Bygningen bør kunne tilpasse seg greit inn i en framtidig strøkskarakter i området når det er ferdig utbygd. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet og det foreligger ingen merknader fra naboer til omsøkt dispensasjon. Rådmannen kan etter en samlet vurdering ikke se at omsøkt dispensasjon vil tilsidesette hensynet bak bestemmelsen om maksimal gesimshøyde i vesentlig grad. Rådmannen har også komme til at fordelen ved å innvilge dispensasjonssøknaden er vesentlig større enn ulempene, og at søknaden bør innvilges. Økonomiske vurderinger: Det har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen om søknad om dispensasjon innvilges eller ikke. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon tilsidesetter planens intensjon og/eller at fordelen ikke er større enn ulempene. Kommunen skal i så fall avslå søknad om dispensasjon. Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter planens intensjon og at fordelen er større enn ulempene. Kommunen vil i så fall kunne godkjenne omsøkt dispensasjon. Kommunen kan avslå søknad om dispensasjon selv om vilkårene for å innvilge dispensasjon er tilstede. Konklusjon: Rådmannen kan ikke se at hensynet bak bestemmelsen om maksimal gesimshøyde på 5 meter tilsidesettes i vesentlig grad dersom søknad om dispensasjon godkjennes. Rådmannen mener fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er klart større enn ulempene og at omsøkt dispensasjon dermed bør godkjennes. 15

16 Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra bestemmelsen om maksimal gesimshøyde på 5 meter, fastsatt i reguleringsplan for «Felt B5 Myrvold», godkjent av kommunestyret 27. september 2010, for oppføring av nybygg bolig på eiendommen gnr. 192, bnr. 817 i henhold til søknad datert 4. september Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens

17 SAK NR.: 159/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15838/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2295 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 75/3/12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR FRADELING AV FESTETOMT I BLIKSRUDÅSEN Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert Situasjonskart datert 21.aug Kartutsnitt med grunnkart og gjeldende reguleringsplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Nabovarsel datert 12.juli 2012 Saksopplysninger: Det søkes om dispensasjon fra reguleringsplanen for del av L4, L5, L6 og L7 for å dele festetomt fra grunneiendommen gnr.73, bnr.3. Reguleringsplanen ble godkjent av kommunestyret 26.oktober På denne planen er det regulert inn vei over omsøkte festetomt. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Reguleringsplanens veiløsning er ikke gjennomført. Det er heller ikke noe som tilsier at den vil bli gjennomført en gang i framtiden. På denne bakgrunn er det tidligere gitt dispensasjon fra reguleringsplanen. Det er ikke noe som tilsier at omsøkte dispensasjon ikke skulle kunne behandles tilsvarende tidligere søknad. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at omsøkte dispensasjon innvilges.

18 Rådmannens innstilling:. Formannskapet innvilger omsøkte dispensasjon fra reguleringsplanen for del av L4, L5, L6 og L7, for fradeling av festetomt gnr.75, bnr.3, fnr.12 fra grunneiendommen gnr.75, bnr.3. Begrunnelse: Fordelen ved å innvilge dispensasjonen vurderes å være klart større enn ulempene. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser innen 3 uker. 18

19 SAK NR.: 160/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15692/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 10/4098 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR STENQVIST NÆRINGSOMRÅDE, 193/63, 85 OG 64 Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Revidert forslag til reguleringsplan datert Forslag til plankart datert Forslag til reguleringsbestemmelser sist datert Seksjoneringsplan for B2-2a, datert Formannskapssak 17/12, den (uten vedlegg): Forslag til reguleringsplan for del av Finstadhagen næringspark, 193/63, 85 og 64, Stenqvist Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tidligere behandlinger av saken Geoteknisk utredning datert Risiko- og sårbarhetsanalyse datert Saksopplysninger: Formannskapet fattet slikt vedtak i sak 17/12: «Formannskapet godkjenner ikke forslaget til detaljreguleringsplan for Stenqvist næringsområde gnr.193, bnr.63, 85 og 64. Formannskapet ber om alternative løsninger med maksimum takhøyde 15 m.» Det foreligger nå et revidert forslag der takhøyden er satt til maks. 19,5 meter. Forslaget er innsendt av Øvre Romerike Prosjektering på vegne av Stenqvist. Forslaget er utarbeidet i samarbeid med Morthen Bakke som utbygger av boligområdet på Myrvold. I det reviderte forslaget er 6,5 daa av boligområdet på Myrvold, og grøntområdet mellom næringsområde og boligområde, innregulert. Del av boligområdet på Myrvold foreslås omregulert fra leilighetsbygg til konsentrert småhusbebyggelse. For grøntområdet er det regulert inn hjemmel for å

20 bygge voll mot Stenqvistbygget, Det er også regulert inn hjemmel for å bruke grøntområdet som anleggsvei for opparbeiding av voll og for anleggstrafikk til de 6,5 dekarene på Myrvold. For nærmere om planforslaget vises det til vedlagte dokumenter. Det har vært en fornyet runde med varsling. Det har ikke kommet inn noen merknader. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Planforslaget er ikke i tråd med formannskapets vedtak i sak 17/12. Til planforslagets fordel taler at det er utarbeidet i et samarbeid mellom Stenqvist og utbygger på Myrvold. Å vedta å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn er ikke det samme som å godkjenne det. Rådmannen er av den oppfatning at det her foreligger et løsningsorientert kompromiss, som bør gis en mulighet gjennom utlegging til offentlig ettersyn. Økonomiske vurderinger: Prosjektet har stor samfunnsøkonomisk betydning for Aurskog-Høland kommune. Det må være et mål å tilstrebe en balansert løsning som både sikrer arbeidsplassene knyttet til Stenqvist og realisering av investeringer nedlagt i utbygging av Myrvold-feltet. Alternativer og konsekvenser: Planforslaget avvises med henvisning til formannskapets vedtak i sak 17/12. Etter det rådmannen forstår er det uaktuelt for Stenqvist å bygge lavere enn 19,5 m. Konklusjon: Rådmannen anbefaler planforslaget utlagt til offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner forslaget til detaljreguleringsplan med bestemmelser for Stenqvist næringsområde, gnr.193, bnr.63, 85 og 64, datert , utlagt til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

21 SAK NR.: 161/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14425/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/1651 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: N11 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret / MULIGHETSSTUDIE OG UTARBEIDING AV KONSEPTVALGUTREDNING FOR NY GLOMMAKRYSSING FOR RV.22 GJENNOM FETSUND Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev fra vegvesenet datert Mulighetsstudien med filmsnutter av alternativene ligger på kommunens hjemmeside som nyhet, og under planer; planer under arbeid. Saksopplysninger: Vegvesenet har latt utarbeide en mulighetsstudie for kryssing av Glomma ved Fetsund. Vegvesenet ber om at kommunene behandler mulighetsstudien..»og følger opp saken slik de finner det mest formålstjenlig». Planmaterialet i denne saken er svært illustrativt, bl.a. er det utarbeidet filmsnutter med alle alternativene. Mulighetsstudien og filmsnuttene er lagt ut på kommunens hjemmeside, slik det framgår under vedlegg. Saksframlegget er utarbeidet i fellesskap av administrasjonene i Aurskog-Høland, Sørum og Fet. Det legges fram for behandling og vedtak i kommunestyrene i de respektive kommunene. Mulighetsstudien gir en svært omfattende dokumentasjon av hvordan rv.22 kan krysse Glomma ved Fetsund. Mulighetsstudien gir en bred belysning av prosjektet og inneholder 17 forslag til mulige løsninger, som igjen kan kombineres på ulike måter. Det er et solid grunnlagsmateriale å bygge videre på. For å komme videre i planleggingen før vi kan begynne på arbeidet med å sortere og vurdere de ulike alternativene opp mot hverandre - er første bud å få gjennomført en konseptvalgutredning (KVU). Denne må være på plass før formell planlegging etter plan- og bygningsloven kan igangsettes. Det er Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet som bestemmer om og i tilfelle når en KVU skal gjennomføres. En KVU er en faglig statlig utredning som utarbeides i en tidlig fase for store prosjekter. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov og det vurderes ulike prinsipielle måter å løse

22 behovene på (konsepter). KVU utarbeides i en åpen prosess med deltagelse fra kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og ulike interesseorganisasjoner. KVU sendes på høring til berørt myndigheter og interesser. KVU en kvalitetssikres av eksterne konsulenter engasjert av Finansdepartementet, deretter oversendes den til Regjeringen som beslutter hvilket konsept som skal legges til grunn for den videre planlegging etter plan- og bygningloven. Ny Glommakryssing ligger ikke inne i forslaget til Norsk Transportplan (NTP ). Det er ikke omtalt i Oslopakke 3 som går fram til Alternativ kan det finansieres og forseres som et bompengeprosjekt. Foreløpige finansieringsberegninger viser at dette siste kan være fullt mulig. Dersom Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet i løpet av inneværende år beslutter at det skal utarbeides KVU, kan det som vegvesenet skriver - etter dagens plansystem - tidligst foreligge godkjent reguleringsplan ca og ny Glommakryssing kan tidligst stå klar til bruk i Dette forutsetter at finansiering av prosjektet, ved bevilgninger eller bompengefinansiering, avklares Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Vegvesenet bruker ordet tidligst i sin beskrivelse av mulig framdrift på prosjektet. Et synonymt ord til tidligst ville i denne sammenhengen være optimistisk. Det mest optimistiske er at det foreligger godkjent reguleringsplan i 2022 og ferdig ny Glommakryssing i Da kan vi jo spørre oss hva som er mest realistisk? Poenget må være at det med slike planleggingshorisonter det her opereres med, ikke er noe tid å miste. Mulighetsstudien må følges opp umiddelbart med KVU. Det forventes sterk vekst i hovedstadsregionen i mange år framover, samtidig som det er boligmangel i Oslo. Kommunene i vårt område er innstilt på og tar sin andel av befolkningsveksten, og jobber for å holde tritt med infrastrukturen. Allerede i dag er Fetsundbrua en betydelig flaskehals. Den legger en demper på mulighetene for næringsutvikling og videre vekst i områdene øst for Glomma. I tillegg forverres situasjonen gjennom Fetsund, der rv.22 som gjennomfartsvei, samtidig er en lokalvei. Økonomiske vurderinger: Bompengefinansiering kan være et alternativ. Ingen alternativ bør på nåværende stadium utelukkes. Alternativer og konsekvenser: 22

23 I en KVU skal det samlede transportbehovet utredes. Det skal legges fram ulike konsept som kan håndtere dette samlede transportbehov. Veiutbygging er et konsept. Kollektivutbygging er et annet konsept. Veiutbygging og kollektivutbygging kan igjen kombineres på ulike måter. For våre kommuner er det viktig å vurdere veiutbygging og kollektivutbygging samlet. Kongsvingerbanen betjener i dag Fet og Sørum. Kongsvingerbanen kan gis en mer sentral rolle i et framtidig transportsystem. Bussforbindelser kan knyttes opp til jernbanen. I en høyhastighetsutredning som nylig er framlagt er det sågar forslag om ny direktebane til Sverige tvers gjennom Aurskog-Høland med mulig stopp på Bjørkelangen. Rådmannens innstilling:. 1. Kommunene Aurskog-Høland, Sørum og Fet ber om at staten gjennom Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet snarest får utarbeidet en konseptvalgutredning. 2. Kommunene er opptatt å få til en balansert utbygging av vei og kollektive transportmidler, og ber om at dette blir vektlagt i arbeidet med en KVU. 3. Kommunene er for sin del opptatt av å få utredet bompengefinansiering som grunnlag for en ev. framtidig beslutning om bompengefinansiering. 23

24 SAK NR.: 162/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12233/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7913 Saksbeh.: Thorleif Nilsen Arkivnøkkel.: 611 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret / BYGGING AV KOMMUNAL BOLIG, BJØRKELANGEN Vedlegg: 1. Formannskapets sak 159/11 Valg av tomt til bygging av bolig. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Kommunestyrets sak 35/09 Bygging av kommunale boliger - Formannskapets sak 108/09 Valg av tomter til bygging av kommunale boliger - Kommunestyrets sak 42/11 Reguleringsplan for boliger Saksopplysninger: I formannskapets sak 159/11 om valg av tomt til til bygging av kommunal tomannsbolig ble følgende vedtak fattet: «Rådmannen anbefaler at man prioriterer å benytte egen tomt på «gamle RA arealet» i Aurskog. Dersom grunnforhold eller annet skulle tilsi at RA-tomten» ville være vanskelig å utnytte kjøpes tomt på Bjørkelangen». Konsulentfirmaet KPP-Byggadministrasjon AS gjennomførte i januar/februar 2012 en vurdering av bygging av tomannsbolig på dette arealet. KPP konkluderte slik: «Alle faktorer tatt i betraktning synes tomten lite velegnet til formålet. Det er byggeforskriftens klare føringer at det skal bygges funksjonelle og velegnede boliger. I dette tilfellet vil boligens areal og uteareal, adkomst og parkering være sterkt begrenset ut fra tomtens typografi og størrelse. Det anbefales at et annet alternativ søkes». Av formannskapets vedtak fremgår at et annet alternativ er å kjøpe tomt på Bjørkelangen. Generelt er tomtetilbudet her bra og det er flere aktuelle tomter. Imidlertid fremgår det av

25 reguleringsbestemmelsene for Festningsåsen 2 og Burhol Nordre at det ikke tillates oppføring av tomannsboliger her. Relevante bestemmelser: Reguleringsbestemmelser for Burhol Nordre, del av gnr 71 bnr 1. Reguleringsbestemmelser for Festningsåsen 2. Vurderinger: Det er p.t. ingen aktuelle tomter som er klargjort for bygging av tomannsbolig på Bjørkelangen. Økonomiske vurderinger: Det er i budsjettet for 2012 bevilget 3,5 mill kr. Finansieringen består av tilskudd fra Husbanken med kr og bruk av ubundet investeringsfond med kr 3 mill. kr, hvorav 1 mill. kr i forsikringsoppgjør. Når kommunen i 2009 valgte å bygge nye boliger til erstatning for de boligene som brant ned i 2007 og 2009 hadde dette sammenheng med at forsikringsutbetalingen totalt ville ha blitt ca. 1 mill. kr høyere når man oppførte nye boliger i egen regi, istedenfor for eksempel å kjøpe boliger/leiligheter. Det er etter dette bygget en tomannsbolig på Myrvoldfeltet i Aurskog samt 2 eneboliger å «gamle RA-tomta i Aurskog». 4 av 6 boenheter er således oppført. På Bjørkelangen har man altså ikke funnet tomtealternativ til den vedtatte 2-mannsbolig. Dette vil redusere forsikringsutbetalingen og finansieringen av prosjektet med ca. 1 mill. kr. Det gjenstår etter dette 2,5 mill kr av prosjektets finansiering. Det presiseres imidlertid at kostnader ved opparbeidelse og kjøp av tomt ikke ville ha bli erstattet av forsikringsutbetalingen, og kommunens fortjeneste ved å bygges selv ville derfor ha blitt redusert. Alternativer og konsekvenser: Med den tomteproblematikk det har vært å bygge de 2 siste boenhetene synes det riktig å anbefale å benytte budsjettmidlene til alt 1: alt 2: kjøp av leilighet(er)/bolig på Bjørkelangen. avsette midlene til boligsosial handlingsplan som fremmes til politisk behandling i inneværende år. Konklusjon: 25

26 Etterspørselen etter kommunale leieboliger vurderes som meget stor. Av hensyn til dette anbefales 2,5 mill kr avsatt til kjøp av leilighet(er)/bolig så snart som mulig. Rådmannens innstilling:. 1. Det avsettes 2,5 mill kr til anskaffelse av leilighet(er)/bolig. 2. Bevilgningen dekkes av gjenstående midler på prosjekt tomannsbolig Bjørkelangen. 3. Rådmannen gis fullmakt til justere budsjettet 26

27 SAK NR.: 163/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15641/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2178 Saksbeh.: Ole-Christian Østreng Arkivnøkkel.: V10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 HØRING - REGIONALT MILJØPROGRAM (RMP) FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS Vedlegg: 1. Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) vedrørende høringen av forslaget til revidert regionalt miljøprogram (RMP) i Oslo og Akershus, datert (4 sider, inkl. adresseliste) 2. Forslag til høringsuttalelse fra Aurskog-Høland kommune (10 sider) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forslag til revidert RMP i Oslo og Akershus (73 sider) (kan lastes ned fra hjemmesidene til FMOA, Høringsuttalelse fra Vannområdeutvalget for Haldenvassdraget (ettersendes) Saksopplysninger: Innledning Regionale miljøprogram (RMP) ble innført med virkning fra De regionale miljøprogrammene inkluderer tilskuddsordninger og miljøkrav, og skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Det er egne RMP i hvert fylke, og disse dekker en lang rekke miljøområder. Kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold, redusert plantevernmiddelbruk, reduksjon av næringsstoffavrenning og erosjon er hovedområdene i programmene. Tilskuddene betales ut direkte til bønder som oppfyller vilkårene for de ulike ordningene, på samme måte som for produksjonstilskudd. Hovedvekten av midlene i ordningene utbetales per areal eller per beitedyr. Fylkesmennene er overordnet myndighet, mens kommunene er utøvende kontrollmyndighet og saksforbereder. Landbrukets interesseorganisasjoner har vært spesielt inviterte av FMOA i forkant av høringen og er også høringsparter. Aurskog-Høland kommune har også hatt samtaler med bondelagene sammen med de andre kommunene langs Haldenvassdraget, i regi av Vannområdet Haldenvassdraget. Dette

28 er årsaken til at denne høringssaken ikke har vært behandlet i kontaktutvalg jordbruk i forkant av behandlingen i Formannskapet. Kontaktutvalg jordbruk er orientert. Spesielt om vannforvaltning Jordbruket har behov for økte tiltak for å oppfylle målene for vannmiljø, spesielt knyttet til de utvalgte vassdragene. Gjennom en styrking av tiltak knytta til RMP, legges det til rette for målrettet innsats for å redusere erosjon og avrenning, og dermed forbedring av vannkvaliteten. Om høringen til revidert RMP for Oslo og Akershus FMOA har laget et forslag til revidert RMP for vår region (se vedlegget). Dette forslaget er diskutert i kommunene langs Haldenvassdraget, spesielt i faggruppen for landbruk. Det avgis høringsuttalelse fra flere hold, bl.a. avgir Vannområdet Haldenvassdraget høringsuttalelse og hver enkelt kommune. Rådmannen i Aurskog-Høland kommune ønsker med dette å belyse utfordringene og mulighetene fra flere sider, og med mål om å finne gode løsninger. Grunnlaget for Rådmannens høringsinnspill er diskusjoner med de andre kommunene langs Haldenvassdraget, Vannområdet Haldenvassdragets høringsinnspill, samt administrasjonens faglige vurderinger omkring miljøvern og næringsutvikling. Relevante bestemmelser: - FOR nr 562: Forskrift om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget og Isesjø, Oslo, Akershus og Østfold Vurderinger: Rådmannen mener at kommunen skal bidra til en stadig bedre RMP. I vedlegget er det gitt kommentarer og innspill knyttet til forskjellige tema som er aktuelle i RMP. Som grunnlag for våre vurderinger er forslaget til høringsuttalelse som foreligger fra prosjektleder i Vannområdet Haldenvassdraget. Aurskog-Høland kommune har dog på enkelte områder supplert med egne betraktninger omkring miljøvern og næringsutvikling. Aurskog-Høland kommune gir høringsuttalelse i forhold til to temaer i RMP, der det første er reduksjon av næringsstoffavrenning og erosjon og det andre er biologisk mangfold. Økonomiske og administrative vurderinger: Revisjon av RMP vil ikke medføre endrede konsekvenser for Aurskog-Høland kommune, verken økonomisk eller administrativt. Uavhengig av hvordan revidert RMP blir, er det snakk om statlige tilskuddsmidler og rammene for den utøvende kontrollen/saksforberedelsene i kommunene vil ikke endres i særlig grad. Konklusjon: Det konkluderes med at det Aurskog-Høland kommune avgir høringsuttalelse til FMOA knytta til revideringen av RMP slik det framkommer av vedlegg 2. 28

29 Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune avgir høringsuttalelse om revidering av Regionalt miljøprogram (RMP) i Oslo og Akershus slik det framkommer i vedlegg 2. 29

30 SAK NR.: 164/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15580/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2797 Saksbeh.: Johan Tørnby Arkivnøkkel.: M41 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 FINANSIERING REHABILITERING SETSKOG RENSEANLEGG TREKKES

31 SAK NR.: 165/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15649/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2807 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 FRITAK AV POLITISKE VERV Vedlegg: 1. Oversikt over valgte medlemmer /varamedlemmer til samarbeidsutvalget for skoler og barnehager. ( F. sak 142/11) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fritak fra Gerd Malnes. Saksopplysninger: Gerd Malnes søker i brev av seg fritatt fra vervet som medlem av samarbeidsutvalget ved Flatebyjordet barnehage. Hun opplyser i sin søknad at hun var blitt spurt om å være medlem av samarbeidsutvalget ved Haneborg skole noe hun svarte positivt på, men ble istedenfor valgt som medlem av samarbeidsutvalget ved Flatebyjordet barnehage et verv som hun nå ber seg fritatt fra. Relevante bestemmelser: Kommunelovens 15 : Fritak er betinget av at vedkommende «ikke uten forholdsmessig vanskelighet kan skjøtte sine plikter i vervet». Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefylt å oppfylle de plikter vervet medfører. Konklusjon: Søknaden om fritak fra Gerd Malnes innvilges. Rådmannens innstilling:. Gerd Malnes fritas fra vervet som medlem av samarbeidsutvalget ved Flatebyjordet barnehage.

32 Som nytt medlem velges: 32

33 SAK NR.: 166/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 16220/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/185 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 VALG AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN Vedlegg: 1. Rundskriv fra justis og politidepartementet av Valg av forliksråd for perioden Saksopplysninger: I hver kommune skal det være et forliksråd. Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølgen oppnevnelsen viser. Kommunestyret velger ett av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste i dennes sted. Vilkår for å kunne velges til forliksrådsmedlem: Vedkommende må ha fylt 25 år. Vedkommende må være under 70 år ved valgperiodens start. jfr Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som ansees særskilt egnet til oppgaven og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt. Den som ikke bor i kommunen kan nekte å ta i mot valg Lensmannen er sekretariat for forliksrådet.

34 Rådmannens innstilling: Som forliksrådsmedlemmer for perioden velges: Medlemmer: Varamedlemmer: Som leder velges;: Behandling i FORMANNSKAPET: Forslag fra representanten Sletner (AP): Som forliksråd velges: Medlemmer: Rikard Pettersen (FRP) Varamedlemmer: Aina Sletner (AP) Som leder velges:. Representanten Sundby (SP) foreslo at de resterende representantene velges i kommunestyret. Enstemmig Innstilling fra FORMANNSKAPET: Som forliksrådsmedlemmer for perioden velges: Medlemmer:. Rikard Pettersen (FRP) Varamedlemmer: Aina Sletner (AP) Som leder velges;:. De resterende representantene velges i kommunestyret. Behandling i KOMMUNESTYRET: Ordfører Jan A. Mærli fremmet flg. forslag: Formannskapet får fullmakt til å oppnevne medlemmer til forliksrådet. Enstemmig vedtatt Vedtak i KOMMUNESTYRET: 34

35 Formannskapet får fullmakt til å oppnevne medlemmer til forliksrådet. Innstilling:. Som forliksrådsmedlemmer for perioden velges: Medlemmer:. Rikard Pettersen (FRP) Varamedlemmer: Aina Sletner (AP) Som leder velges;. Formannskapet får fullmakt til å oppnevne medlemmer til forliksrådet. 35

36 SAK NR.: 167/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14724/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2658 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 011 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret / STORTINGSVALGET OG SAMETINGSVALGET 2013 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Melding fra Kommunal- og regionaldepartementet vedr. frist for vedtak om to dagers valg. Saksopplysninger: Melding fra Kommunal og regionaldepartementet at valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2013 er fastsatt til mandag 9. september Hvert enkelt kommunestyre kan vedta at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 8. september Relevante bestemmelser: Dersom kommunen ønsker å avholde to dagers valg i 2013 må vedtak om dette gjøres senest samtidig med at kommunestyrets vedtar budsjett for Vurderinger: Aurskog-Høland kommune har tradisjon på å avholde valg over 2 dager av hensynet til blant annet kommunens pendlere. Konklusjon: Rådmannen vil foreslå at ordningen med valg over to dager opprettholdes i Aurskog-Høland kommune.