Innhald Innleiing Presentasjon av barnehagene ... Dagsrytme Vår visjon... Vidareføring av satsingsområde : ...

Transkript

1

2 Innhald - Innleiing Presentasjon av barnehagene Fysiske rammer Personalet Våre overordna nasjonale og retningsliner og planer Dagsrytme 6 - Vår visjon Vidareføring av satsingsområde : Utvikle barns språklege kompetanse Miljøfyrtårn Vidareføringa av tidlegare års satsingar... 9 Barn som bekymrar og DUÅ 9 - Rammeplan for barnehagar Danning gjennom omsorg leik og læring Barns medverknad Tilvenningsperioden Sosial kompetanse Overgang barnehage-skule Dokumentasjon og vurdering Foreldresamarbeid Foreldreråd, foreldreutval og samarbeidsutbval Arbeid i personalgruppa Felles arbeid på tvers av våre personalgrupper i våre to barnehagar Samarbeidspartar Ulike føringar for våre to barnehagarar Årshjul og merkedagar/høgtider Nøtteliten Veslefrikk.29 - Tyrihans 32 - Revehiet 34 1

3 Innleiing Denne årsplanen byggjer på Rammeplan for barnehagar som tredde i kraft Årsplanen byggjer og på lokale planar for oppvekst i Bø kommune, og for Strategisk plan for Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge. Personalet har i samarbeid arbeida fram målsettingar og arbeidsmåtar. Planen er fastsatt av samarbeidsutvala for barnehagane. Planen er eit arbeidsverktøy for personalet, eit samarbeidsverktøy mellom tilsette og foreldra og den skal synliggjere barnehaganes mål og arbeidsmåtar. Bøhamna barnehage og Veslekroa studentbarnehage har nå vore sam lokalisera i 5 år. Vi har saman gjort nyttige erfaringar knytt til det fysiske miljøet i barnehagane, nærmiljøet og til samarbeidet med kvarandre. Forrige barnehageår var første år med felles årsplan. Denne årsplanen er ei revidert utgåve frå fjoråret, da vi ser at vi kan vidareutvikle arbeidet vi starta gjennom denne planen. Brukarundersøkingane, munnlege tilbakemeldingar og innspel frå foreldra har og vore viktige og nødvendige for å lage ein hensiktsmessig, og god plan. Avdelingane lagar kvart sitt årshjul som byggjer på dei overordna målsettingane i årsplanen. Årshjula er beskrive på siste sidene i denne planen. Våre 2 barnehagar med til saman 4 avdelingar vil og ha ulike fokus og mål ut i frå dei ulike menneskelege forut setningar hos barn og vaksne på gruppa. Slik kan vi ivareta identitet som dei to barnehagane våre har, og samstundes utvikle eit fellesskap i arbeidet for å nå dei overordna pedagogiske måla våre. 2

4 Presentasjon av barnehagane Veslekroa studentbarnehage Ein barnehage som drivast av Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN), og skal derfor dekke studentars behov for barnehageplass i studietida. Mykje fokus skal være retta mot studentforeldres særskilte behov. Barnehagen tar og imot mange barn av ikkje-studerande foreldre. Barnehagen har plass til inntil 39 barn dagleg, fordela på to avdelingar etter alder. Bøhamna barnehage Bøhamna barnehage er ein kommunal barnehage med plass til inntil 39 barn dagleg, fordela på to avdelingar etter alder. Vi fungerer som to barnehagar, men samarbeider tett, da vi er lokalisera i same bygg. Vi har felles uteområde, personalrom, nokre rom som kan brukas felles med barna, og vi har felles styrar. Fysiske rammer Barnehagen ligg i sentrumsnære områder ved universitet. Nærmaste naboar er høgskulen, idrettsanlegg som inneheld, løpebane, skaterampe, skiløyper, skøytebane og Kroa i Bø. I nærmiljøet har vi og skogsområder ved Bøhaugen (Nøtteskogen) og Niståsnabben. Vi har kort veg til Gullbring kulturanlegg, bibliotek, Gullbring barnehage, Evjudalen m.m. Vi har utvikla ein grønsakhage saman med foreldre og studentar, i skogområdet rett ovanfor skaterampa. Kontaktinformasjon: Telefon: Hovednr.: Veslekroa studentbarnehage Bøhamna barnehage Avd. Tyrihans: / Avd. Reveheiet: / Avd. Veslefrikk: / Avd: Nøtteliten: / Styrar: / e-post: astrid.hegna@ssn.no astrid.hegna@bo.kommune.no 3

5 Personalet Veslekroa studentbarnehage Veslefrikk Rolle Namn e-post Stilling Pedagogisk leiar Mette Aasen 100 % Barnehagelærer Kine Jakobsen Hegdahl kine.hegdahl@ssn.no 100 % Assistent Tone Asphjell 100 % Assistent Ellen S. Aafløy 80 % Assistent Tone Fossland 20 % Tyrihans Rolle Namn e-post Stilling Pedagogisk leiar Anne Berit V. Myrene anne.b.v.myrene@ssn.no 100 % Barnehagelærer Anette Svartdal anette.svardal@ssn.no 100 % (vikariat for Bjørn Olav Tobro) Assistent Marie Ralle 100 % Assistent Anine Aas 70 % Assistent Tone Fossland 30 % Bøhamna barnehage Revehiet Rolle Navn e-post Stilling Pedagogisk leiar Anne Haugen anne.haugen@bo.kommune.no 100 % Barnehagelærer Monica Larsen (fra februar %) Assistent Anne Marie Skjeldal 100 % Assistent Inger Grete Kaasine 50 % Assistent Jorunn Berge 50 % Assistent Ingrid-Ane Sætre (til februar 2019) 100 % Lærling Martha Kaasine Angre 50 % 4

6 Nøtteliten Rolle Navn e-post Stilling Pedagogisk leiar Wenche M. Smedstad 100 % bo.kommune.no Barnehagelærer Yvonne Mølbach yvonne.molbach@ bo.kommune.no 100 % Assistent Trude Anita Olsen 100 % Assistent Serveh Karim Zadeh 100 % Assistent Martine Bakaas 100 % Lærling Maritha Kåsine Angre 50 % Styrar Astrid Hegna astrid.hegna@ssn.no, astrid.hegna@bo.kommune.no Reinhaldar Dorota Grafinska Våre overordna nasjonale og lokale retningsliner og planer - Lov om barnehagar: - Rammeplan for barnehagar: - Plan for oppvekst i Bø: - Plan for kvalitetsutvikling i barnehagane i Bø: 5

7 Dagsrytme 07.15: Barnehagen opnar Barn og foreldre takast imot, og informasjon blir utveksla Frukost for dei som ikkje har ete heime Leik Organisera aktivitetar i ulike grupper inne og ute 11.00: Måltid 12.00: Soving for dei som treng det Leik Organisera aktivitetar inne og ute 14.00: Frukt og måltid Leik 16.45: Barnehagen stenger Barna skal være ute av barnehagen til denne tida Vi ber om at foreldre gjev beskjed, dersom barnet kommer etter kl på dagen eller om det skal ha fri, eller er sjuk. Avdelingane følgjer i hovudsak denne dagsrytma, men må tilpassas dei behov barna har. Spesielt på småbarnsavdelingane vil dei minste barnas mat -og sove tider måtte tilpassas det einskilde barnet. Dagsrytma er viktig for barnas oppleving av tryggleik og ein forutsigbar kvardag. Samtidig må det være rom for fleksibilitet, for å tilby barna ein variera og spennande barnehage kvardag, der deira leikelyst og forskartrong blir stimulera. Tidspunkt og innhald i aktivitetane må derfor evalueras med jamne mellomrom, og planleggas meir detaljera i høve til behov dei ulike barn, grupper og avdelingar har. 6

8 Vår visjon «I våre barnehagar samlar barna gode øyeblikk, utviklar seg i samspel med fellesskapet og gjer seg klare for framtida» 7

9 Vidareføring av satsingsområder: Utvikle alle barns språklege kompetanse Denne satsinga har vi valt, da vi har erfart kor viktig språk er for barnas utviklingsmoglegheiter i barnehagen. Vi har og føringar i rammeplanen, og forsking som viser nettopp dette. Vår nye rammeplan seier at «Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påverkar og blir påverka av alle sider ved barnet si utvikling. Gjennom dialog og samspel skal barna støttast i å kommunisere, medverke, lytte, forstå og skape meining. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, medrekna teiknspråk. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagekvardagen, og få delta i aktivitet som fremjar kommunikasjon og ei heilskapeleg språkutvikling» (R.p. 2017, s.23) I boka: «Dette vet vi om barnehagen: Betydningen av kvalitet i barnehagen» (Lekhal et.al. 2016) seies det om språkutvikling, at barn lærer lettast ord i situasjonar som har meining for dei (Gjems 2014). Derfor må og vaksne i samspel med barn bruke konkrete ord knytt til det som skjer her og nå. Dei seier og i denne boka at forsking viser at to tredjedelar av barn med forsinka språkutvikling i 2-års alder kan ha normalutvikling ved 4-års alder. Men at forsinka språkutvikling ved 4-årsalder ofte varar ved i skulealder. Forsking viser og til den nære samanhengen mellom leik og språkutvikling. Leiken er ein sentral arena for å lære språket. Her må dei både kunne lytte og forstå andre deltakerar, samtidig som dei må utrykke eigne tankar og forslag. Barn med dårleg språkutvikling vil kunne ha utfordringar med å være deltakarar i den sosiale leiken. Noko som da igjen hindrar dei i sin eigen språkutvikling. Leiken er og viktig for utvikling av vennskap, tilhøring og sjølvkjensle. Vi veit og at språkutvikling er viktig for utvikling av personleg og kulturell identitet. Vi vil dette året ha samarbeid med fagmiljøet i Midt-Telemark PPT for å styrke kompetansen hos personalet, og for å arbeide systematisk og målretta med dette området. 8

10 Ein av våre pedagogar tok vidareutdanning i «Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen» førre barnehageår. Denne kunnskapen må vi arbeide for at kommer heile barnehagen til gode. Miljøfyrtårn Dei kommunale barnehagane i Bø blei miljøfyrtårnsertifisera på våren Det betyr og at vi skal arbeide med pedagogiske opplegg for barna i tilknyting til dette. Vi har valt avfalls handtering og fokus på kvalitet på leiker og materiell, samt gjenbruk og bruk av naturmateriale. Vaksne skal få enda meir kunnskap på området enn dei allereie har, og bli meir medvitne om val dei tar i arbeidet med barna. Sjølv om ikkje Veslekroa deltek i sjølve miljøfyrtårnet, vil det være naturleg at heile banehagemiljøet vårt blir involvera i arbeidet på ulikt vis. Denne satsinga samsvarar og bra med den nye rammeplanens fokus på berekraftig utvikling, der det mellom anna står: «Berekraftig utvikling omfattar natur, økonomi og sosiale forhold og er ein føresetnad for å ta vare på livet på jorda slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor ei viktig oppgåve i å fremje verdiar, haldningar og praksis for meir berekraftige samfunn» R.p 2017 s. 10. Barn som bekymrer Vi held fram med arbeidet som er starta innanfor skular og barnehagar i Bø om «Barn som bekymrer» og «Barn i rusfamilier». Den tverrfaglege ressursgruppa har laga ein handlingsveildar som personalet i barnehagane skal arbeide aktivt med: Veslekroa og Bøhamna har og laga eit årshjul for dette arbeidet i De utrolige årene- Duå I barnehageåret fekk alle tilsette opplæring i programmet «De utrolige årene». Opplæringa blei gjennomført av lokale rettleiarar som har fått si opplæring av 9

11 Universitetet i Tromsø. Dette er eit tverrfagleg satsingsområde i Bø og er eit samarbeid mellom barnehagene, helsestasjonen og pedagogisk-psykologisk teneste. I åra etter opplæringa blei arbeidet vidareført i kvar barnehage, der rettleiarane var i barnehagen 3 dagar med jamne mellomrom, og deltok i møter med avdelingane Nå skal barnehagen drive dette arbeidet sjølv, som ein naturleg arbeidsmåte for å nå overordna mål. Programmet skal førebygge åtferdsvanskar og er mellom anna anbefala av Helsedirektoratet. Programmet baserar seg mellom anna på 4 sentrale søyler: - Teoriar om relasjonar og tilknyting - Kunnskap om barns utvikling (spesielt språk, tenking, sosial kompetanse og emosjonell regulering) - Teoriar om barns læring via samhandling og erfaring - Kunnskap om gruppedynamikk Meir om DuÅ kan lesast her: 10

12 Rammeplan for barnehagar August 2017 tredde ny rammeplan for barnehagar i kraft. Sentrale endringar og føringar i denne er mellom anna: - Prinsippet om heilskapleg læring i barnehagen er vidareført. Det betyr at omsorg, danning, leik og læring er dei sentrale begrepa for læring. - Tydelegare på roller og ansvar, kva personalet skal, og kva barn skal oppleve og erfare. Den er derfor og eit nyttig styringsdokument. - Demokrati er løfta opp som ein viktig del av mangfaldsamfunnet, saman med mangfaldig og gjensidig respekt. Barns medverknad er fortsatt sentralt i den samanheng - Dei vaksne sine haldningar til likestilling og likeverd blir løfta fram. - Bærekraftig utvikling har eigen omtale i større omfang, ikkje berre som ein del av naturfag - Livsmestring og helse. Her ligg og ansvar for førebygging av mobbing, krenkelsar og omsorgssvikt - Fremme vennskap og fellesskap med leiken som sentral arena og vaksne som er «tett på» - Hjelpe barn i overgangar, ivareta relasjonar og vennskap - Arbeidsmåtar skal fortsatt ta utgangspunkt i barns interesser og barnehagen skal bruke fagleg skjønn. Barna skal oppleve progresjon. - Barna skal få erfaring med digital praksis og dømmekraft. Digitale verktøy skal nyttas saman med vaksne ikkje barn aleine - Fagområda er omtrent som før: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, rørsle, mat og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknologi(tidlegare teknikk) 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Mengd, rom og form 11

13 Personalet har utvikla ein progresjonsplan for dei 7 fagområda: %B8y%20bhg/Progresjonsplan-for-fagomradene-i-Rammeplanen.pdf Uti frå eit heilskapleg læringssyn skal vi jamfør rammeplan nytte fagområda til å fremme læring, gi barn eit stimulerande miljø kor dei blir introdusera for nye situasjonar, tema, materialar og verktøy. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennast I periodar vil vi arbeide med overordna tema som da vil være «ein rød tråd» for innhaldet i aktivitetane knytt til dei ulike fagområda. Dette vil gå fram av barnehaganes årsplanar og i periodeplanane/månadsplanane. 12

14 Danning gjennom omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta barnas behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som kommer til uttrykk i ulike religionar og livssyn som er forankra i menneskerettane. Dette vil vi oppnå i barnehageåret: Vaksne som gode rollemodellar Vaksne som gjev tryggleik gjennom å være tydlege og viser omsorg Nært samarbeid med alle foreldra Glede ved å være ute i naturen og nærmiljøet Respektere leiken som barnet sitt uttrykksform og gje leiken gode rammevilkår Glede ved å samhandle og utvikle vennskap med andre barn Utvikle den enkeltes evne til empati Kjennskap til tradisjonar som: - FN-dag aksjon solidaritet med andre (FORUT) - 17.mai - Samefolkets dag - Jul og påske - Religionar som er representera i barnehagen Delta og bidra i barnehagens nærmiljø Nytte progresjonsplanen for fagområda i det daglege 13

15 Barns medverknad Barna har rett til medverknad tilpassa sin alder og forut setningar. Barn i barnehagen har rett til a gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglege verksemd. Barn skal fa høve til aktiv deltaking i planlegging og vurdering av barnehagens verksemd. Barn skal bli sett, «tatt med på laget» av andre barn og vaksne Alle barn skal oppleve demokratisk deltaking ved å bidra og medverke i eit mangfaldig miljø Dette vil vi å oppnå i barnehageåret. Vaksne som aktivt lyttar til verbalt språk og non-verbalt språk i daglege aktivitetar Vaksne som anerkjenner barns følelsar Vaksne som rettleiar og hjelper barna til å løyse konfliktar Mykje leik der vaksne er observatørar, rettleiarar, tilretteleggerar og deltakarar Barn som får uttrykkje seg i samlingsstunder o.l. La barna få trening i å lytte til andre 14

16 Tilvenningsperioden Veslefrikk og Nøtteliten Med ein del nye barn på høsten vil hovedfokuset være a bli kjent. Det innebær at personalet må lære dei nye barna og foreldra a kjenne. Dei nye barna skal bli trygge på vaksne, og på kvarandre, og fa oversikt over det nye livet i barnehagen. Barna som gikk på avdelinga i fjor må og fa høve til a finne si nye rolle i gruppa og lære dei nye a kjenne. Tyrihans og Revehiet Å starte i barnehagen igjen i august er å starte på nytt for alle barna. Nokre barn er heilt nye, nokre har bytta avdeling frå småbarnsavdeling, og mange barn har gått på avdelinga før. Nokre av dei som gikk i barnehagen før ferien er skolebarn eller går i ein annan barnehage. Dette betyr at dagane er annleis enn før ferien. Det viktigaste er at vi brukar tid på å la vaksne og barn bli kjent, vi skal gje kvart barn tilstrekkeleg tryggleik, hjelpe dei til trivsel, og å få oversikt over kvardagen i barnehagen. Barna må finne seg til rette i gruppa, skape relasjonar og vennskap, bli kjent med rutinar og aktivitetar ut frå korleis dagane er nå. Tiltak Vaksne som har tett kontakt med barn og foreldre Ha samlingsstunder for å bli kjent som gruppe Ha masse tid til leik der vaksne er til stede Øve på namn ved å synge namnesangar, henge opp bilete Ha startsamtaler med foreldre Ha gode rutinar for barna som gjev tryggleik og forutsigbarhet Vi legg vekt på at barna skal få ein god start på dagen. Vi vil møte barn og foreldre i garderoben/på avdeling når dei kommer. Barna skal føle seg velkomne, og det skal være tid til å utveksle informasjon. 15

17 Sosiale kompetanse ein forut setning for å fungere i ulike samspel Småbarnsavdelingane Veslefrikk og Nøtteliten Det a forholde seg til andre og bli trygg på seg sjølv er grunnleggande ferdighetar menneske utviklar. Barna pa desse avdelingane er i starten av livet og er nå i ferd med a tileigne seg denne kompetansen. Vi skal legge vekt pa a legge forholda til rette for at barna skal oppna dette. Tidlig erfaring med jamn aldrande, trygge og tydelege vaksne har her stor betyding. Jmf. Rammeplanen handlar sosial kompetanse om a kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjonar. Dei tilsette skal være tilstede for barna, observere og være delaktig i barnas kvardag. I leiken gjer barna relasjonsarbeid heile tida. Dei søker kontakt, etablerar og opprettholder relasjonen eller blir avvist. Mykje av tida i barnas leik må vaksne sitte pa gulvet eller ved bordet, midt i aktiviteten til barna. Store barns avdelingane Tyrihans og Revehiet Barns utvikling av sosial kompetanse inneber i stor grad evne til å ha gode relasjonar til andre menneske. Det har igjen stor betyding at barn er del av eit miljø der toleranse, inkludering og respekt er sentralt. I barnehagen har vi eit rikt mangfald, der vi på ulike vis kan hjelpe barna med kunnskap og erfaringar som gjer at dei ser gleda over at vi er forskjellige, skapar nysgjerrighet, skapar gode haldningar til at vi alle i så måte er unike, og at alle er eit godt bidrag til fellesskapet. Tiltak Dele barna inn i små grupper fleire gonger i veka Være lyttande vaksne og gode rollemodellar Møte barn på ein støttande og anerkjennande måte Temaarbeid som styrker sosial utvikling spesielt Sette av god tid til leik Legge til rette for oppgåver som krev samarbeid Vaksne som rettleiar og hjelper barna i spontane situasjonar som oppstår Arbeide særskilt med Kommunikasjon, språk og tekst 16

18 Overgang barnehage skule Siste året før skulestart har barna aktivitetar i eiga gruppe ein til to dagar i veka. Den kallas for skulegruppe. Denne gruppa vil være felles for Bøhamna og Veslekroa, men gruppa kan og delast opp uti frå kva for aktivitetar ein har. Mål for skulegruppa Skape gode relasjonar på tvers av barnehagane (Bøhamna og Veslekroa) Positive forventningar til å begynne på skulen Føle meistring Oppleve glede og Kunne sitte i ro, ta i mot beskjedar Kunne nokre regelleikar Tiltak Barna får eigne arbeidsbøkar eller permar Korte arbeidsøkter med spill, oppgåver m.m Leik og planlagte aktivitetar inne og ute Trene seg på riktig påkledning Turar i nærmiljøet; både i skogen og i trafikken Skulebesøk Barnehagane og barneskulane i Bø har samen laga ein plan for at overgangen frå barnehagen til skulen skal bli best mogleg: Besøksdagar på skulen, overgangsmøte mellom personalet i barnehagen og skulen, er noko av det som blir beskrive i planen Vi vil arbeide for at vi saman med barnehagane og skulane i Bø kan vidareutvikle gode samarbeidsformer, for å skape gode overgangar og samanheng mellom dei to pedagogiske kulturane. 17

19 I Veslekroa studentbarnehage er det mange barn som ikkje blir buande i Bø. Dei er her ofte i kortare periodar, medan foreldra studera. Det er derfor nokre praktiske begrensingar i samband med samarbeid med kvar skule barn hos oss skal på. Dette kan og gjelde barn i Bøhamna barnehage som eventuelt skal flytte ein annan stad etter barnehagetida. Det er likevel like viktig at vi har gode rutinar for dei barna som skal starte på skule i ein annan kommune enn Bø. Dette må vi samarbeide med foreldra om.. Det aller viktigaste for alle barna som skal over til skulen, er å bidra til god sjølvkjensle, gjere dei trygge, slik at dei er godt rusta til å møte ukjente situasjonar og være i stand til å samhandle i ulike fellesskap. Dette arbeider vi med heile tida i barnehagen, blant anna gjennom arbeidet med relasjonar, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk som er omtala tidligare i planen 18

20 Dokumentasjon og vurdering Vurderingsarbeidet skal sikre at alle barn får eit tilbod i tråd med barnehagelova og rammeplanen. Heie personalgruppene skal delta i dette arbeidet. Dokumentasjonen av det pedagogiske arbeidet synleggjer og dannar grunnlag for vurderingsarbeidet. Eit etisk perspektiv skal ligge til grunn ved dokumentasjon av barnegrupper og enkeltbarn. Slik vil vi arbeide med dette: Bruke observasjon, kartlegging og vurderingsverktøy vi er kjent med, og som vi har fått opplæring i Ha system på kvar avdeling som sikrar oppfølging av alle barn Bruke praksisfortellingar og eksempel til refleksjonar i personalgruppene Bruke tid på dette på avdelingsmøter og pedagogmøter, på personalmøter og planleggingsdagar. Det skal gis ut avdelingsvis informasjonsskriv/planar til foreldra kvar veke som fortel kva vi har jobba med og vegen vidare. Munnleg dokumentasjon i form av daglige samtalar med foreldre Kvar avdeling har sine rutinar på å henge opp meir detaljera planar for veker og periodar i garderoben Vi vil bruke bilete og små tekstar som synliggjer dagleglivet i barnehagen. Vise fram arbeidet til barna i nærmiljøet til barnehagen Barna har egne permar eller boksar dei samlar arbeida sine i. Noko samlar vi frå år til år, som samlas i barnets eigen perm som det får med seg heim når det slutter i barnehagen. 19

21 Foreldresamarbeid I formålsparagrafen i barnehagelova står det mellom anna: «Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen vareta barnas behov for omsorg og leik, og fremje læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». Jamfør rammeplanen skal personalet og foreldra samarbeide til barnets beste på indivd nivå og gruppe nivå. Dei skal samarbeide ut i frå at barnehagen har eit samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagen si oppgåve å forvalte. Mål Vi skal skape eit miljø: der foreldre og personale er opne om sine forventningar til kvarandre der ein kan være fleksibel og ta individuelle omsyn, til beste for det einskilde barn og gruppa Korleis nå måla Dagleg kontakt ved bringing og henting Startsamtalar med nye foreldre Overgangssamtalar for dei som skifter avdeling Foreldresamtalar minst ein gang i året Samtalar etter behov som begge parter kan ta initiativ til Møter i samarbeidsutvalet (Su) Informasjonstavlene i garderobane, bildeseriar på pc i garderoben Informasjonsskriv/planer til heimen 20

22 Foreldreråd, foreldreutval (Fau) og samarbeidsutval (Su) I følge barnehagelova er alle foreldra i barnehagen medlemmer av foreldrerådet. Dei vel sine representantar til foreldreutval og samarbeidsutval. Samarbeidsutvalet er eit kontaktskapande, samordnande og rådgivande organ for barnehagen. Foreldre og tilsette skal være likt representert. Personalet vel sine 2 representantar og 2 vararepr. på planleggingsdag i august. Foreldra vel sine 2 representantar og 2 vararepr. på foreldremøtet i september. Desse 4 foreldra dannar barnehagens foreldreutval. Bøhamna og Veslekroa har kvar sitt foreldreutval(fau) og kvar sitt samarbeidsutval(su) da det er to ulike eigarar av barnehagane. Det vil derfor av og til være saker som bare er aktuelt for eit av utvala og ta stilling til. Mange saker vil være like aktuelle for begge utvala. Da vil utvala behandle desse i felles møte. Barnehagane i Bø har ein beskrivelse for arbeidet i samarbeidsutvala. Dette er eit utgangspunkt for arbeidet, og kan supplerast av det einskilde utvalet. 21

23 Arbeid i personalgruppene Rammeplanen seier mellom anna dette: Barnehagen er ein lærande organisasjon der heile personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillingar, oppdatere seg og vere tydelige rollemodellar. R.p 2017 s. 15 Rammeplanen gir tydelige føringar for ansvaret til eigar, styrar og pedagogisk leiar/barnehagelærar når det gjeld å drive utvikling. Planlegging, vurdering og fagleg påfyll er nødvendig for å fremme dette målet. Refleksjon over eigen praksis saman med kollegaer er eit viktig verktøy i arbeidet. Mål Heile personalgruppene skal vidareutvikle kunnskap og innsikt i rammeplanen Delta i Bø kommune sin satsing i kommunale og private barnehagar med «Tidlig innsats», der «De utrolige årene» er eit av virkemidla. Vidareutvikle det pedagogiske arbeidet Bøhamna og Veslekroa gjer i fellesskap der hovudsatsinga dette året er språkutvikling og språkmiljø Korleis nå måla: Avdelingsmøter 1 time pr.veke. Minst 1 møte i måneden til veiledning Pedagogisk leiar/styrar møter 1 time pr. veke Pedagogmøter 1 time pr. månad Personalmøter 3 kveldar av 2-2,5 timar i halvåret Veiledning. Ped ledere på alle avdelingene har videreutdanning i veiledning Medarbeidarsamtalar/utviklingssamtalar minst 1 gang pr. år 5 Planleggingsdagar for heile personalgruppa, nokre har begge personalgruppene samen og nokre har dei kvar for seg I dei ulike møta må satsingsområda våre være tema og følgast systematisk opp Samarbeide med fagmiljøet i Midt-Telemark PPt om systematisk utvikling av språkmiljøet i barnehagen. Felles arbeid på tvers av personalgruppene i våre to barnehagar 22

24 Godt samarbeid og god kommunikasjon mellom dei vaksne er nødvendig for å oppnå eit klima kor ein kan være i positiv endring og utvikling. Dei vaksne er og rollemodellar for barna. God samhandling mellom dei vaksne er avgjereande for om vi oppnår måla knytt til relasjonsarbeid med barna. Våre personalgrupper har nå gjort nyttige og gode erfaringar over 5 år på korleis ein bør samarbeide både praktisk og pedagogisk. Vi vil vidareutvikle samarbeidet slik at vi realiserer formålet i samarbeidsavtala mellom Bø kommune og Studentsamskipnaden: Partane ynskjer i fellesskap å sikre studentane ved Høgskulen i Telemark (nå Sørøst- Norge), avd. Bø og innbyggarane i Bø kommune eit godt barnehagetilbod både kvalitets messig og lokaliserings messig, og når det gjeld tilpassing til ulike behov målgruppa har. Kommunen og Samskipnaden er likeverdige samarbeidspartar som aktivt skal bidra til å skape eit godt arbeidsfellesskap Vi vil at barn skal oppleve å være trygge på alle vaksne på huset vårt. Vi vil at barna skal få erfare vaksne som dreg nytte av kvarandre sine interesser og kompetanse, og såleis utviklar eit spennande leike og læringsmiljø. Korleis nå dette målet: Bygge på erfaringar frå dei første driftsåra Ha nokre felles faglege og sosiale arenaer Felles pedagogmøter Tverrfaglige møter er felles for barnehagane Vaksne frå kvar barnehage som har ansvar for, og planlegg aktiviteter for aldersdelte grupper Vaksne som saman med barna besøker dei andre avdelingane Bruke bilete som verktøy for å lære ansikt og namn Vaksne som viser interesse for alle barna Vaksne som fortel kvarandre om korleis ein bør møte ulike behov hos dei barna ein kjenner frå si avdeling. Vaksne som tar initiativ til aktivitetar og spør «Kven vil være med å» Vaksne som ynskjer å seie «ja» til ulike initiativ frå ungar og vaksne tenke seg om før ein seier «nei» 23

25 Samarbeidspartar Tverrfagleg samarbeid PPT (Pedagogisk psykologisk teneste) i Midt Telemark, tlf: Spesialpedagogar i kommunen Midt Telemark barnevernsteneste, tlf: Helsestasjonen i Bø, tlf: Fysioterapeut i Bø Vi har tverrfaglige møter ca kvar 6.veke, der PPT og helsestasjonen deltar. På minst 2 av disse møta deltar og barnevern tenesta. Det er laga eigne rutinar for dette samarbeidet i Bø. Både personale og foreldre kan be om råd og rettleiing frå disse instansane. I tilknyting til enkeltbarn er det alltid i samarbeid med foreldra. Andre samarbeidspartnere: Barnehagane i Bø samarbeider i forhold til opptak, felles aktivitetar for barnehagebarn, kursverksemd for personalet og temamøter for foreldre Universitet i Sørøst-Norge. - Vi samarbeider om bruk av nærmiljøanlegg - Vi er partnerbarnehage for barnehagelærarutdanninga - Samarbeid med idrettsstudentar og Frisklivssentralen om aktivitetar saman med barna - Grønsakhagen har vi utvikla og brukar saman med naturfagstudentar Kroa i Bø - Vi har avtale om å låne kroa til aktiviteter for barn, arrangement og eventuell møte verksemd Vi kjøper varmmat frå Studentsamskipnaden sin kafe Studenten kvar fredag Vi vil for øvrig nytte oss av nærmiljøet og utvikle samarbeid med aktørar i området 24

26 Ulike føringar for våre to barnehagar Vi har så langt i denne planen beskrive det som er felles for våre to barnehagar. Men sidan vi er organisert som to barnehagar vil det og være noko som er ulikt uti frå det mandat barnehagen har, og dei føringar eigaren gir. Vi kan skissere dette kort slik: Bøhamna barnehage Veslekroa studentbarnehage Planleggingsdagar Føringar frå eigar Studenttilpasning Tirsdag Vårt arbeid skal være Onsdag i tråd Verdiplakaten Fredag (som heng i Tirsdag barnehagen) Fredag Mandag Mandag Fredag Tirsdag Den 5.dagen vil bli avklara tidlegst mogleg i løpet av hausten Miljøfyrtårn som og inkluderer HMS arbeidet Gjennomføre ny 10- faktor medarbeidarundersøking Arbeidet med kommunesammenslåiing Arbeidet skal være i tråd med, og kjenneteiknas gjennom verdiane: TRYGGHET ENTUSIASME HANDLEKRAFT Strategisk plan med måsetting om å bli «Norges beste student-samskipnad» HMS arbeid jamfør SSN sine rutinar Nettverksbygging: -Velkomstfest med barn og foreldre -Bidra til å skape kontakt mellom foreldre Tilbod om pass av sjuke barn på eksamensdag Tilbod på planleggingsdag ved studierelaterte behov Utvida opningstid ved studierelaterte behov 25

27 Årshjul og merkedagar/høgtider Kvar avdeling har sitt eige årshjul som konkretiserer arbeidet med den gruppa dei har. Merkedagar, høgtider og årstider vil naturleg nok være felles i dei ulike årshjula, men innhaldet kan likevel være ulikt. Avdeling Nøtteliten Årshjulet vårt er ein grovplan. Vi treng å bli kjent med akkurat ditt barn for å lage ein meir detaljera og tilpassa plan for dette barnehageåret, men vi har noen tankar om koreleis vi ønskjer å jobbe. Meir detaljera planer kommer etter kvart i form av månadsbrev og vekeplanar. Vi vil likevel presisere at planane ofte bare er et utgangspunkt og kan endras undervegs for barnas beste. Det er kvardags situasjonane og innhaldet i dei som er det er viktigaste. For at barnehage kvardagen skal bli best mulig vil vi dele i grupper og jobbe ut i frå progresjonsplanen. Personalet på Nøtteliten er svært allsidige og liker leik, forming, musikk, drama, baking og turar i nærmiljøet. Vi er ulike og utfyller kvarandre godt. Vi har god kompetanse på dei små barna. Vi er spesielt opptatt av sjå enkeltbarn og at alle barn skal bli sett og oppleve omsorg, trygghet og nærleik. Vi ønskjer å være tilstedes for barna og er deltakere der barna er og utfra enkeltbarns behov. Vi er masse på golvet. Alle jobbar i fulle stillingar, noko som er ein stor fordel med tanke på relasjonsbygging, trygghet og tilvenning. Leik er og skal være prioritert i barnehagen. På småbarnsavdelinga leikar dei minste som oftast ved sida av kverandre. Dette er tilsynelatande ein lite sosial leikeform, men barna kopierar gjerne element frå kvarandre og viser glede i å vere saman. Når barna blir litt eldre startar dei ofte å late som om. Dei serverer leikemat til andre. Dette er starten på rolleleik. Leik fremjar motorisk, sosial, språkleg, emosjonell og kognitiv utvikling. Vi ser viktigheten av å gi tid og rom for leik. Vi ønskjer å skjerme pågåande leik, rettleie barna i leik og tilføre elementer for å utvikle leken. 26

28 Språkstimulering. Språkleg medvitne vaksne er viktig. Vi støttar barna i å tilegne seg språk ; sett namn på dagligdagse ord og handlingar, snakkar masse med barna, utvider og «coacher». Bruker bøker, musikk, sang, rim og regler. Ved tema og prosjektarbeid kommer vi til å velgje ut noen spesielle ord som vi vil ha auka fokus på. Barns medverking og utvikling av sjølvstendigheit. Vi tar barna på alvor og lar dei få påverke der det er mulig. Dette kan komme til utrykk til dømes ved at vi tar fram doktorutstyr om barna viser interesse for doktorleik, og under måltider lar dei velge kva for pålegg dei vil ha. Tema og prosjektarbeid vil og ta utgangspunkt i barnegruppa sine interesser, forut setningar og behov. Vi støttar og oppmuntrar, og lar ungane prøve og feile. Ved måltidet lar vi dei øve på å ete med skei, gaffel og etter kvart kniv. 27

29 Målsettingar for året Fremme språkutviklinga og sosial kompetanse gjennom leik og aktiviteter. Årshjul for Nøtteliten Månad Veke Innhald / Tema Verd å merke seg Aug Tema: Sep. Oppstart Tilvenning Barn og vaksne blir kjent med hverandre Brannvernuke Okt Tema: Eventyr FORUT Nov Tema: Tema/ prosjektarbeid Des Tema: Juletradisjonar og førjulsakt. Lucia Jan. 1-4 Tema: Tema/prosjektarbeid Planleggingsdager og 16.08, barnehagen stengt Foreldremøte Besøk av brannvesenet FORUT-aksjonen-foreldre inviteres Fotografering Planleggingsdag 02.11, barnehagen stengt Luciafest med foreldre Nissefest for barna Planleggingsdag 02.01, barnehagen stengt Feb. 5-9 Tema: Mar. Apr. Mai Juni Samefolkets dag. Kroppen, tannhelse besøk av tannpleiar Fastelaven Ski/akedag? Tema: Vår i naturen Kva skjer Påske Egg og kylling Påskelunsj Tema: 17.mai Gjøre klart i grønsakshagen til såing og planting Turer i nærmiljøet Besøk av / til tannpleier for de eldste. Karneval Bli betre kjent med avd. Revehiet for de som skal flytte over i august. Sommerfest 28

30 Avdeling Veslefrikk Korleis stimulere og støtte barna i deira språkutvikling? I arbeidet med dei minste barna er arenaen først og fremst kvardags situasjonane. Det er i hovedsak i det daglige samspellet mellom barn og vaksne jobben gjøres. Vi vaksne skal være bevisste og ha fokus på språk i alt vi gjør. I tillegg vil vi ha planlagde aktiviteter og legge forholda til rette spesielt med tanke på barnas muligheit til å tileigne språket på ein best mulig måte. Til dømes vil vi i stor grad bruke sang, rim, regler, bilde og bøker. Barn tileignar seg språket ved å erfare. Å gi barna opplevingar og lage eit godt leikemiljø er viktig for å oppnå det vi ønsker for barna. For å lykkes i arbeidet med barna når det gjelder alle områder fungerer det best å la barna i størst mulig grad være samen i mindre grupper. Barna vil derfor deles opp i ulike grupper så mye det lar seg gjøre. Gruppene blir satt i samen ut i frå alder, modning og behov. Det vil nok bli endringar i gruppene gjennom året ut frå barnas utvikling. Dette er noe vi kontinuerlig vurderer underveis. 29

31 Målsettingar for året Fremme språkutviklinga og sosial kompetanse gjennom leik og aktiviteter. Årshjul for Veslefrikk Månad Veke Innhald / Tema Viktige datoar Aug Tema: Sep. Okt Innkjøring av nye barn Barn og vaksne blir kjent med kvarandre Tema: Innkjøring av nye barn Ute leik, utforske området rundt barnehagen. Potetopptak i grønnsakshagen Kroppen vår Brannvernveke FORUT, Sivatas frå Sri Lanka Planleggingsdag 6.aug Velkomstfest kl Foreldremøte kl Barnehagekonsert kl Besøk av brannvesenet FORUT-aksjonen 24.okt kl Planleggingsdag Fotografering av barna kl Nov Tema: Eventyr:Skinnvotten Planleggingsdag 2.nov Des Tema: Førjulsaktivitetar Jan. 1-5 Tema: Vann-leik Eventyr Rim og regler Førjulsfest 13.des kl Barnehagen er stengt i romjula Planleggingsdag 2.jan, barnehagen stengt Feb. 6-9 Tema: Rim og regler Karneval Vannleik 30

32 Månad Veke Innhald / Tema Viktige datoar Mar Tema: Påskefrukost 12.april. kl Apr. Påske høna-egg-kylling Mai Juni Tema: 17.mai Gjøre klart i grønsakshagen til såing og planting Vårt-tur Planleggingsdag 31.mai? Sommar fest med foreldre 31

33 Avdeling Avdeling Reveheiet Målsettingar for året Fremme språkutviklinga og sosial kompetanse gjennom leik og aktiviteter. Årshjul Månad Veke Innhald / Tema Viktige datoar Aug Tema: Oppstart og tilvenning Planleggingsdag 15.aug og 16.aug, Meg sjølv. Vi er alle like, men ulike barnehagen stengt Sep Tema: Vennskap og følelsar Brannvern-veke Haust teikn Starte med turar i nærmiljøet Oppstart skuleklubb i slutten av perioden Okt Tema: Mangfald Bli kjent med ulike kulturar FORUT-prosjekt- Sivatas frå Sri Lanka Foreldresamtalar Nov Tema: Eventyr Foreldresamtalar Des Tema: Juletradisjonar og juleførebuing Jan. 1-4 Tema: Kroppen Vinteraktivitetsdag (om vi har snø) Oppstart skulebesøk Foreldremøte Konsert i bhg kl Turbo Tråkk 14.sep Besøk frå brannstasjon Kl FORUT-aksjonen-foreldre inviteres, kl Fotografering kl Planleggingsdag 2.nov, barnehagen stengt Fotografering kl Julebord for barna Luciafeiring 13.des Nissefest for barna Planleggingsdag 2.jan, barnehagen stengt 32

34 Månad Veke Innhald / Tema Viktige datoar Feb. 5-9 Tema: Samisk kultur, Samefolkets dag. Samefolkets dag 6.feb Rim og regler Karneval på Kroa saman med Karneval Veslekroa Foreldresamtaler skolebarna Mar Tema: Vårteikn Uteleik -uteliv Song og musikk Apr Tema: Påske Uteleik - uteliv Rusken i barnehagen Mai Tema: «Det spirer og gror» Grunnlovsfeiring Foreldresamtalar for dei som ynskjer Juni 22 og 24 Tema: Uteliv Turar utanfor barnehagen Sommaravslutningar Påskefrukost Planleggingsdag 31.mai, barnehagen stengt 16.mai tog 16.mai Sommarfest Organisering av arbeidet Vi vil dele barna inn i mindre og større grupper, og med det la barna både ha muligheita til å oppleve gruppearbeid på avdelinga og uteliv med turar/ opplevingar i naturen. Med dette legg vi til rette for ein styrkande sosial utvikling, samtidig som vi vaksne får betre muligheit til rettleie og hjelpe barna i spontane situasjonar som oppstår. 33

35 Avdeling Tyrihans Målsettingar for året Fremme språkutviklinga og sosial kompetanse gjennom leik og aktiviteter. Årshjul Månad Veke Innhald / Tema Verdt å merke seg Aug Tema: Planleggingsdag 6.aug, barnehagen Oppstart og tilvenning stengt Sep. Starte med ulike aktiviteter i små grupper, bli kjent med navn, rutiner osv Tema: Vennskap og relasjoner Starte skoleklubb, turer til skogen, formingsgrupper, leikegrupper Brannvern uke 38 Velkomstfest 30.august Foreldremøte 4.sept Konsert i bhg 11.sept 13.oo Turbotråkk 14.sept, de eldste barna Okt Tema: Menneskerettigheter Besøk frå brannstasjon 17.sept 9.00 Planleggingsdag. 15.okt BHG stengt Nov. Høst Forut-prosjekt Tema: Song, rim og regler Foreldresamtaler Høst FOTOGRAFEN kommer 26.okt kl 9.00 FORUT-aksjonen 24.okt kl Planlegggingsdag 2.nov BHG stengt Des Tema: Juletradisjoner, stemninger Julekalender Luciatog på USN 13.des Nissefest Førjulsfest med foreldre 13.des kl Nissefest for barna Bhg er stengt i romjula 34

36 Månad Veke Innhald / Tema Verdt å merke seg Jan. 1-4 Tema: Kropp og bevegelse, dans og Planleggingsdag 2.jan, barnehagen drama stengt Vinter Oppstart skulebesøk Samefolket, samisk kultur Feb. 5-9 Tema: Karneval, vinter Samefolkets dag 6.feb Overrgang- samtalar bhg-skule Ake/ski dag Karneval på Kroa saman med Bøhamna Mar Tema: Natur og miljø Plukke søppel Apr Tema: Påske Påskefrokost 12.april Det spirer og gror, vår «Rusken» i bhg Mai Tema: 17.Mai Vår tur Trafikk ( de eldste barna) Juni Tema: Sommer Avslutning av skuleklubb Vi øver på å gå i tog 16.mai Pl.dag? Sommerfest i uke 24 Sommer fest i barnehagen Organisering av arbeidet Vi deler barna inn i mindre grupper, der vi har formingsaktiviteter, turer, samlingstunder og leikegrupper. Dette for å kunne legge til rette for styrkende sosial utvikling, fordypning i ulike temaer og aktiviteter som er bedre tilpassa barnas forutsetninger. 35

37 36