Metall - elementet. Samling 3 dag 1. Samling 3. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 1

Transkript

1 Samling 3 dag 1 1 Metall - elementet Elementet representerer den kontinuerlige og rytmiske bevegelsen i det å trekke inn energi (qi), katalysere energien i kroppen og puste ut karbondioksid. Respirasjon = utveksling av oksygen og karbondioksid mellom atmosfæren og alle cellene i hele kroppen. 2 Funksjonen styres av lungene. Lunge og tykktarm er begge organer som tilhører metall elementet. Funksjonene er å ta opp og gi slipp. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 1

2 Metall elementet (s i Nf) Elementet har også med forhold til våre omgivelser å gjøre. Hvordan vi mottar og gir slipp. Pustens endeløse rytme tar inn energi og sender ut avfallstoffer. Lunge og tykktarm er begge organer som tilhører metall elementet. Funksjonene er å ta opp og gi slipp. 3 Lungene styrer også formasjonen og oppløsningen av emosjoner og bånd som knytter menneskene sammen. Akkurat som vi deler luften med andre, deler vi livssituasjoner og nære forhold. Vi må danne forhold og vi må som regel løse opp forhold. Sorg er metallelementets temperament. Sorg føles i lunge/hjerteområdet og gjør pusten tung. Lungene representerer dannelsen, opprettholdelse og oppløsning av forhold. Langvarig sorg kan svekke lunge energien og skape stagnasjoner og press i brystregionen. 4 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 2

3 Siden lungene kontrollerer kroppens qi, vil problemer med lungenes fysiske eller psykiske tilstand ofte gå utover kroppens energinivå. Det kan oppstå: Hud- og slimhinneproblemer Svakt immunsystem: Forkjølelser, influensa, bihuleproblemer, bronkitt, halsbetennelse, astma, allergier. Trykk for brystet Ødemer, øvre kroppsdel 5 Elementhenvisninger metall elementet Yin organ: lunge Yang organ: colon Naturkvalitet: tørke. Lungene blir lett utsatt for tørke, og kan da lett utvikle irriterte slimhinner, tørr hud og slimhinneproblemer. Farge: hvit. Ved svak lungefunksjon kan huden bli hvit/blek. Lyd: sukking og gråt. Dette er naturlige lyder ved sorg. Smak: skarp, krydret. Stimulerende for metallelementet. Årstidssyklus: sen høst. Svekkelser viser seg ekstra godt om høsten. Bihuleproblemer, bronkitt, forkjølelser, samt nedstemt i humøret om høsten. Livssyklus: moden alder. Sanseorgan: nese. Vev: huden. 6 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 3

4 Livsoppgave: å lære seg at det å forme nye forbindelser og gi slipp på dem når tiden er moden er en naturlig del av livet. En metall dominert person i balanse har modenhet i forhold. Ingen frykt for å miste eller redsel for å bli avvist når en knytter nye bånd. Styrke og mot til å gå videre når det er behov for det. Flinke til å støtte andre i deres sorg og lidelse. 7 Ubalanser i metallelementet Vanskelig for å gi slipp på evt sorg. Overdemonstrativ i å vise omverdenen at en lider. Sukker høylydt og liker å snakke om sine problemer. Bitter på omverdenen, holde andre ansvarlig for hva som har skjedd. Vanskelig for å gi slipp. Problemer med å danne nye bånd pga redsel for å bli forlatt. Trekker seg tilbake fra forholdet til andre. Frykter nye forhold tidligere avvisninger og tap. Lever i fortiden. 8 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 4

5 LUNGENES FUNKSJON Den primære funksjonen er å ta opp energi fra luften vi puster inn og spre den rundt i hele kroppen. Siden lungene, er det eneste yin organet som står i forbindelse med omgivelsene rundt oss, er de sensitive for angrep av ytre patogene faktorer (kulde, vind, tørke, virus og bakterier). Mye av lungenes qi går med til å beskytte kroppen mot ytre belastninger. 9 Kontrollerer qi og respirasjonen Det å puste kan sees på som kroppens stategi for å bevege qi rundt i kroppen. Man kan faktisk øke eller minske kroppens Qi ved enten å puste dypt og jevnt eller overfladisk. Er du sint kan du puste dypt og dermed dempe sinnet. Lungene er påvirkelige overfor emosjonelle forandringer, spesielt skuffelser, sorg og sinne. Sammen med energien fra nyrene (essens) og energien fra milten (mat/drikke), danner lungenes energi den energien som flyter i de 12 meridianene. 10 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 5

6 Har en spredende og nedadgående retning Lungene nærer hud, muskler og sener med Qi, samt beveger kroppsvæskene. Dermed holder de muskler, sener og hud smidig. De nærer kroppens immunsystem som befinner seg på kroppens overflate. Ved svak lunge energi kan energien stagnere i brystområdet og symptomer som ødem i øvre kroppsdel og pusteproblemer og astma kan oppstå. Nyrene kan også lide, da lungene skal sende sin energi videre til nyrene. da kan vi ofte se symptomer fra begge organer. Barn med sengevæting problem kan også ofte ha astma. Astma er et typisk tegn på stagnert Qi i brystområdet. 11 Beveger og regulerer væske Lungene regulerer porene (svettekjertlene) Kjøler og avleder overskuddsvarme som de andre meridianene danner. Lungenes Qi sprer og sirkulerer væske til hele kroppens overflate, hud, øyne, muskler, sener og ledd. Er lungenes Qi svak, kan ødemer oppstå i øvre del av kroppen (ansikt, fingre). 12 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 6

7 Hersker over kroppens ytre overflate (muskler, hud og kroppshår) Lungene er delikate av natur og oftest det første organet som blir angrepet av ytre patogene faktorer. Når vær og vind forandrer seg kan man lett bli forkjølet. Lidelser i respirasjonssystemet kan lett påvirke lungenes spredende og nedadgående energi og vi får stagnasjon av Qi i brystet. Dette gir hoste, kortpustethet, slimdannelser og svak stemme. åpner seg i nesen: Er lungene svake kan ytre patogene faktorer trenge inn i kroppen via nesen og halsen og forårsake infeksjoner i nese/hals. Nesa sies å være døren inn til lungene 13 Lungen Iflg TCM finner vi den fysiske sjelen og den kroppslige vitaliteten i lungene. Dette har sin opprinnelse i overføringen av livsenergien fra mor til barn Dette er den av alle de psykiske/åndelige energier som er tettest opp til den fysiske kroppen, og kan brukes som et vindu inn til de dypere aspekter av sjelen. Det brukes for eksempel mange pusteteknikker innen yoga og meditasjon for å styrke både kropp og psyke. Nøkkelord: etikk, moral, prinsipper, strukturerende kraft, rytme i livet (pusten). 14 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 7

8 Typiske lidelser ved ubalanse i lungene Siden lungene kontrollerer kroppens Qi, vil problemer med lungene ofte gå utover kroppens energinivå. Det kan lett føre til irriterte slimhinner siden lungene har en tendens til å bli utsatt for tørke. Hud- og slimhinneproblemer, bakteriefloraproblemer, svakt immunsystem: forkjølelser, influensa, bihuleproblemer, bronkitt, halsbetennelse, astma, allergier, trykk for brystet, ødemer i øvre del av kroppen. Hud og slimhinner fungerer som en kontrollpost mellom individet og omgivelsen en viktig del av immunsystemet. 15 Lett forkjølet Bleik ansiktsfarge Svak hoste Svak stemme Svak pust Orker ikke å snakke mye Feber Kløe og sår i halsen, Tett nese og verking i kroppen Hodepine Svette Slimdannelse (vannaktig) Sliten, men rastløs Tørr, irritabel hoste Lite slimdannelse Hes stemme 16 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 8

9 Kronisk bronkitt Slimdannelse Astma Dyp hoste Slim som er vanskelig å hoste opp Føler tetthet i brystet vanskelig for å trekke pusten Kan forekomme hjertebank Pusteproblemer generelt Hoste Sorg og problemer med å gi slipp. 17 Hva styrker lungene Fysisk: Frisk luft Trening Pusteøvelser Psykisk: Tilgivelse Forsoning Tillit til livet Pusteøvelser Evnen til å gi slipp og gå videre i livet 18 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 9

10 Tykktarmens funksjon Colon (tykktarmen) er koblet sammen med lungen innenfor elementlæren, men colon har også en stor funksjon innenfor fordøyelsen sammen med milten og tynntarmen. Svekkelser både i milt og tynntarm vil nødvendigvis skape problemer i colon også. Ved symptomer på fordøyelsesproblemer som relateres til colon, er det derfor nødvendig å behandle milt og eventuelt tynntarm. Dette kan gjøres via soneterapi, akupunktur, urter og kosthold. 19 Gi slipp Colon s energi kan sammenlignes med lungenes energi da begge organer styrer over evnen til å gi slipp. Lungene gir slipp på karbondioksyd, colon gir slipp på avføring etter at kroppen har tatt opp de nærende substanser fra mat og drikke. Begge organer er involvert i å gi slipp på sitt psykiske avfall og gå videre i livet. Overskudd og stagnasjon Colon s problemer sees oftest som overskudd av varme og ved stagnasjon. Tegn på dette er treg fordøyelse, rumlinger og luftproblemer 20 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 10

11 Respirasjonen 21 Luftveiene består av: De øvre luftveiene: nesehulen, bihulene, eustakiske rør og svelget. De nedre luftveiene: strupen, luftrøret, bronkiene og alveolene. Videre har vi lungene Se s i vest møder øst 22 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 11

12 Soner for respirasjonen 23 Intercostale muskler og m. Diaphragma Før en behandler lungesonen kan det være fint å behandle de intercostale musklene som er dorsalt på foten. Vi behandler nedover mellom metatarsene, og så bortover fra innsiden av knokkelen på 5. tå til mellom 2. og 1. tå, stryker opp trachea. Etter å ha behandlet lungesonen behandler vi sonen for m. Diaphragma, som er en stor muskel som ligg under lungene og over de øverste organene i abdomen. Behandles fra 5. metatars til første metatars. Denne muskelen er organrelatert til lungene, og er en stor puste muskel. 24 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 12

13 25 Behandling av respirasjonen Lungesonen: er plassert på fot-ballen, på metatarsene (mellomfotsben) og digitorum (tåben). Vi behandler fra innsiden av knokkelen av 5. tå til den innvendige siden av knokkelen på 1. tå. Øverst til nederst på sonen. Så fra bunnen av sonen opp mot tærne. 26 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 13

14 Nese sonen aktiveres med sirkulerende trykk. Bihulene sirkulerende bevegelse. Luftrøret (trachea) og bronkiene. Fra bihulene beveger du deg ned hals/mandel området ned mellom 1. og 2. metatars. Dorsalt (oppå)behandler du trachea (luftrøret), plantart (under)bronkiene. Anbefales å bruke pekefingeren dorsalt og tommel plantart. Avslutt med å behandle lungene en gang til. Se s Oppsummering: behandling av respirasjonen 1) Intercostale musklene dorsalt på foten: nedover mellom metatarsene, bortover fra innsiden av knokkelen på 5. tå til mellom 2. og 1. tå, stryker opp trachea. 2) Lungesonen (A og B): fra innsiden av knokkelen av 5. tå til innvendige siden av knokkelen på 1. tå. Gjennomarbeid sonen. 3) Eustatiske rør (D): fra tå 2 til tå 4 frem og tilbake. 4) Diaphfragma: fra 5. metatars til første metatars. 5) Nese sonen (C) aktiveres med sirkulerende trykk. 6) Bihule og pannehulene (E og F). Sirkulerende bevegelse. Blommene. 7) Hals/mandel (G): fra bihule ned mellom 1. og 2. metatars dorsalt. 8) Luftrøret (trachea) og bronkiene ( H og I) Dorsalt trachea (luftrøret), plantart bronkiene. Pekefingeren dorsalt og tommel plantart. 9) Lungene en gang til. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 14

15 Colon fra IC-klaffen går vi opp i colon ascendens, som er tykktarmens oppadstigende del som svinger ved utspringet på 5. metatars nederste del. Så går den over i colon transversum, som går tvers over høgre fot lateralt til medialt. Så over i venstrefot medialt til lateralt svinger ved knokkelutspringet ned i colon descendens. Neste del, sigmoideum, svinger seg over hælbuen til hælens mediale side, der den går over i rectum (endetarmen), ned langs hælen, bilateralt. Like før du beveger deg ned den venstre hælen finnes et punkt som kalles Olesens punkt. Dette refererer til en nervesamling plassert ca 6 8 cm oppe i rectum. Olesens punkt påvirker tarm peristaltikken, stimulerer til avspenning i bekkenområdet, samt en stimulering av veneavløpet. Det sies å være et tilsvarende punkt på høyre fot som skal påvirke kvinnelige underlivsproblemer. 29 Sone for tykktarmen, Colon s Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 15

16 Samling 3 dag 2 31 Foten Foten består av 26 knokler, som holdes sammen ved ledd med kraftige leddbånd og danner en fjærende hvelving som er buet både i tverr-og lengderetning. Skjelettet deles inn i fotrot, tarsus, mellomfot, metatarsus, og tær, digiti pedis. Fotroten omfatter 7 store knokler: ristbenet, talus, hælbenet, calcaneus, båtformet ben os naviculare, terningformete ben os cuboideum, så 3 små kileformete ben ossa cuneiformia. Mellomfoten består av 5 metatarser, og tærne består av phalanger eller 9 ossa digitorum pedis (tåben). Stortåen kalles også hallux. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 16

17 Oversikt over fotens 26 knokler Inndeling av fotens knokler Tær / Digitis pedis : 14 stk falanger (stortåen har to og de andre tærne har 3 falanger hver) Mellomfot / metatarsus: 5 stk Metatarsals. Fotrot/tarsus: 7 totalt: Cuneiforme ; medial, intermedial og lateral x 3 Coboid x 1 Navicular x 1 Talus (vrist) x 1 Calcaneus (hæl) x 1 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 17

18 De kraftige leddbåndene sammen med musklene i foten og senene fra leggmuskulaturen gir foten styrke og bevegelighet. Fothvelvingene utvikler seg først når foten belastes ved gange i annet leveår. Spedbarnet er plattfot. Det har også mye fett i fotsålen og kan virke plattfot av den grunn. Fotens bløtdeler omfatter: Huden i fotsålen er den tykk, særlig under hælen Underhuden som er meget tynn på fotryggen Muskler - i fotsålen og mellom metatarsene Sener Blodårer Nerver De korte fotmusklene har stor betydning for blodomløpet i bena. Når de trekker seg sammen og derved blir tykkere, trykker de på venene i foten og pumper blodet tilbake til hjertet. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 18

19 Føttenes blodforsyning spiller en viktig rolle for organismens varmeregulering. I føttene er det direkte forbindelse mellom arterier og vener, som kan åpnes og lukkes avhengig av temperatur. Kalde føtter gjør at man fryser. Kuldefornemmelsen utløser reflekser som påvirker slimhinnene i de øvre luftveier. Fotlidelser -vil si forstyrret funksjon i foten De mest vanlige er lengde- og/eller tverrplattfot. Callositeter = fortykkelser (lat. Callosus = tykkhudet) Hammertå (digitis malleus, bøyd tå) Hallux valgus - storetåen er skjev slik at bredden på foten øker. Det kan danne seg en slimpose bursa over knokkelen, og denne kan bli infisert. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 19

20 Yin og Yang - blomsten Yin blomsten symboliserer et yin organ. Stilken er meridianen. Hvert kronblad et styringsområde, som for eksempel kroppsvev, sanseorgan etc. Blomsterhodet er organet og bladet er de tilknyttede musklene. Yang blomsten symboliserer et yang organ. Yangorganene har ikke en egentlig kinesisk organforståelse, derfor har ikke blomsten kronblader. 39 Terminalpunkter Meridianenes start- eller endepunkter. Alltid plassert ved fingrenes eller tærnes neglefallsvinkel. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 20

21 Lunge meridian s-76 i NF og s i V/Ø Starter 1 cun under kragebeinet i en liten fordypning. Derfra utover skulderen og nedover armen på innsiden, og ender på tommelfingerens ytre/nedre ende av neglen. 41 Funksjon: lungenes energi har en nedadgående og spredende funksjon. Styrer kroppens overflate: Nese og luktesans, hud/immunsystem. Underskudd: når lungemeridianen kommer i underskudd er det ofte på energi/qi. Overskudd: når meridianen har overskudd av energi er det som regel pga en ytre patogen faktor som for eksempel forkjølelse. Ubalanse: feber, infeksjonssykdommer, tilstoppet nese. Smerter i brystet, kragebeinet og skuldrene. Tørrhet i halsen. Lidelser langs meridianens forløp. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 21

22 Tykktarmsmeridian s-76 i NF og s i V/Ø Starter på pekefingerens mediale side ved negleroten. Går oppover armen til albuen og videre til skulderapex. Meridianen går over skulderen, oppover halsen, foran bakerste hjørne på kjeven, over tennene og ender på motsatt side av neseroten. 43 Funksjon: energien går nedover. Partner til lungemeridianen. Har sin funksjon innen kroppens systemer som opprettholder homøostase: fordøyelse og avføring. Samt blodtrykk, væskebalanse og balanse i thyroidea. Yang meridian, har mye med motorikk og smerte å gjøre. Meridianen spiller en stor rolle i det å forsvare kroppen fra ytre patogener. Flere av punktene på colon-meridianen nyttes til å styrke immunforsvaret og regulering av kroppens homeostase. 44 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 22

23 Organlidelse: Forstoppelser, diare, nervøs tykktarm, magesmerter, colitis ulcerosa Meridianlidelse: diverse arm- og skulderlidelse, tennisalbue. Tannpine, kuldefornemmelse i tennene. Problemer knyttet til hals og nese, som halsbetennelser og tett nese. Organrelaterte muskler Musklene har selvfølgelig også en energimessig tilknytning. Hvert organ har en eller flere muskler som er energimessig tilknyttet. Muskelinformasjonen får vi ved stram, øm eller slapp muskulatur. Begrenset bevegelighet. Muskelknuter /myosedannelse, triggerpunkt. Muskelknuter etc, vil ha mest innflytelse på meridianene, og gir dermed lite informasjon om musklenes eget organ. Ved begrenset bevegelighet, stram, øm eller slapp muskulatur får vi informasjon om organet til muskelen. Dette er en verdifull tilleggsinformasjon, og bør være med i anamnesen for å få en fullgod oversikt over klientens situasjon. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 23

24 Lungens organrelaterte muskler M.Deltoideus midterste og bakerste del. 48 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 24

25 M.Deltoideus midterste og bakerste del. Utspring: kragebein og skulderblad. Feste: Overarmsbeinets ytre, øverste del. Funksjon: Muskelen fører armen fremover og bakover, roterer den i skulderleddet og løfter til skulderhøyde. Psyke: Å gi seg selv plass / å føle seg presset Energimessig styring: LU 49 M.Diaphragma (mellomgulvet) Mellomgulvet ligger som en buet hylle mellom brystdelen og bukdelen av kroppsstammen (torso) Den er festet til ribbensbuen og ryggsøylen, og den øker volumet i brystkassen. Den har fiberretninger som går fra dens ytre runding og inn mot midten, og når den trekker seg sammen, presser den bukinnholdet nedover, som gis plass ved at bukmuskulaturen slapper av. Sammen med ribbeinsmusklene sørger den for innpust når vi puster normalt. 50 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 25

26 M. Coracobrachialis Utspring: utskudd i framkant av skulderbladet Feste: overarmen Brachialis Coracobrachialis Funksjon: fleksjon og horisontaladduksjon (innoverføring av arm i horisontalplan). 51 M.Serratus anterior Utspring: ribbein 1 9 Feste: øverste og nederste vinkel på skulderbladet og innerste randen på skulderbladet. Funksjon: drar skulderbladet ned og fikserer det mot brystkassen. 52 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 26

27 Tykktarmens organrelaterte muskler M. Quadratus lumborum 54 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 27

28 M. Quadratus lumborum Utspring: Hoftebenskammen og sideutskudd L1 L5. Feste: Ribbein 12 og sideutskudd L1 L4. Funksjon: Sidebøying Obs! Er ofte den direkte årsak til lendeproblemer. Muskelen er stort sett alltid deltaker i benlengdeforskjeller. Reaksjoner i andre muskler er typisk oppover. Sonen dekker tradisjonell blæresone. Psyke: Smidighet og fleksibilitet overfor egne følelser og behov / Liten fleksibilitet overfor egne og andres behov. Energimessig styring: Co 55 M.Tensor fascia latae Utspring: bekkenets framside. Feste: gjennom bindevevshinne ned til øverst på skinnbenets utside. Funksjon: bøying, utoverføring) og innoverrotasjon av hofteledd. 56 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 28

29 M. Semitendinosus og m. Biceps femoris 57 M. Semitendinosus en del av hamstrings Utspring: Sittebensknuten Feste: Øverst på innsiden av skinnleggsbeinet. Funksjon: Muskelen bøyer i kneleddet og dreier underbenet innover Psyke: Fleksibilitet og bevegelighet Energimessig styring: CO 58 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 29

30 M. Biceps Femoris Utspring: Sittebensknuten Feste: Leggbenets hode. Funksjon: Ekstensjon i hoften, bøyer kneleddet Psyke: Fleksibilitet og bevegelighet Energimessig styring: CO 59 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi 30