BRUKERUNDERSØKELSE. Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet. Leila Torgersen. Gry Anette Sælid. Jan Bye

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BRUKERUNDERSØKELSE. Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet. Leila Torgersen. Gry Anette Sælid. Jan Bye"

Transkript

1 BRUKERUNDERSØKELSE Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet Leila Torgersen Gry Anette Sælid Jan Bye Ellinor F. Major (prosjektleder) 2011

2 SAMMENDRAG Notatet oppsummerer resultatene fra en brukerundersøkelse gjennomført ved Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Brukerundersøkelsen har hatt som formål å få frem hvordan ansatte i departementer og direktorater vurderte divisjonens virksomhet, både når det gjaldt divisjonens generelle omdømme, konkrete erfaringer med representanter fra divisjonen (imøtekommenhet, etterrettelighet, faglige kvalitet), samt ønsker om fremtidig kontakt og samarbeid. Divisjonen har samtidig ønsket å bruke resultatene til å utforme en egen rådgivingsstrategi, noe som innvirket på spørsmålsformuleringene. Vi valgte en kvalitativ metodisk tilnærming hvor forespørsel om intervju ble sendt ut til alle departementer og direktorater som ble ansett som aktive eller potensielle fremtidige brukere. 16 personer ved 5 ulike departementer og 3 direktorater ble intervjuet. Brukerundersøkelsen indikerte i hovedtrekk at divisjonen har et meget godt omdømme som et institutt som leverer forskning av høy kvalitet. Noen var imidlertid mer skeptiske til enkeltstudier. Kjennskap til divisjonens forskningsvirksomhet var lav selv der resultatene var høyst relevante for departementenes og direktoratenes virksomhet. Undersøkelsen ga mange konkrete innspill til hvordan divisjonens rådgivingsstrategi bør utformes. 2

3 1 INNLEDNING 2 METODE Bakgrunn Målsetting Valg av målgruppe Utarbeidelse av intervjuguide Planlegging av intervjuene Gjennomføring 3 RESULTATER Kjennskap Omdømme Rolleforventninger Imøtekommenhet Avtaler - etterrettelighet Faglig kvalitet Nytteverdi Nettsider Ønsker for fremtiden 4 OPPSUMMERING 5 VEDLEGG Intervjuguide 3

4 1 INNLEDNING Bakgrunn Dette notatet beskriver planlegging, gjennomføring og resultatene fra brukerundersøkelsen Divisjon for Psykisk helse ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt gjennomførte høsten Divisjon for psykisk helse (PH) er en ung divisjon etablert i PH hadde på intervjutidspunktet ansatte tilsvarende 90 hele årsverk, hvorav halvparten er eksternt finansierte. Perioden fra etablering og frem til i dag har hovedsakelig vært viet oppbyggingen av divisjonens forskningsvirksomhet. Divisjonen består i dag av 5 avdelinger: avdeling for voksne, avdeling for barn og unge, avdeling for helseovervåking og forebygging, avdeling for psykosomatikk og helseatferd, og avdeling for selvmordsforskning og forebygging. Divisjonen produserte i vitenskapelige artikler, i tillegg til flere rapporter, kronikker og notater. I tillegg har divisjonen en utstrakt foredragsvirksomhet, både i Norge og utlandet. Det er et uttalt ønske at statlige institusjoner skal gjennomføre jevnlige brukerundersøkelser for å sikre seg at brukerne er fornøyd med de tjenestene som tilbys. Dette er bakgrunnen for at divisjonen har gjennomført sin første brukerundersøkelse. Divisjonen skal også utarbeide en rådgivingsstrategi for å sikre at kunnskapen fra forskningsaktiviteten når ut til aktuelle brukere og beslutningstakere. En slik strategi bør basere seg på kunnskap om hvilke områder brukerne ønsker råd innenfor, og i hvilken form de ønsker rådene formidlet. Dette har derfor vært et tilleggsmoment i utformingen av brukerundersøkelsen. Prosjektet er utført av en prosjektgruppe bestående av fire forskere fra Folkehelseinstituttet: tre fra Divisjon for psykisk helse og en fra Instituttledelse og stab (Jan Bye). Målsetting Målsettingen med brukerundersøkelser er som regel å undersøke en tjeneste/produkts dekning og frekvens, dvs. i hvilken grad man når frem til de mest relevante brukerne, og kvalitet og tilfredshet, dvs. hvordan brukerne oppfatter kvaliteten av tjenesten/produktet, samt i hvilken grad den er relevant for deres formål. Målsettingen med divisjonens virksomhet har vært å skaffe relevant forskningsbasert kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet; både fra egeninitierte og eksterne studier. Dette har vært formidlet både skriftlig og muntlig; via rapporter, artikler, foredrag, kronikker, seminarer, og via media. Tjenesten eller produktet som brukerundersøkelsen skulle ta utgangpunkt i ble derfor definert som divisjonens samlede vitenskapelige produksjon. Dette innebar også divisjonens evne til å formidle kunnskapen, samt samarbeid rundt fremskaffelsen av kunnskapen (gjennomføringen av forskningsprosjektene). 4

5 Om man tar utgangspunkt i antall har den største brukergruppen av divisjonens forskningsresultater vært andre forskere, både innenlands og utenlands. En like viktig brukergruppe er departementer og direktorater som har vært bestillere av divisjonens leveranser. I første omgang valgte vi derfor å definere brukerne som ansatte i de mest relevante departementer og direktorater. I neste omgang vil vi vurdere å gjennomføre brukerundersøkelser ved ulike forskningsmiljøer, kompetansesenter og øvrige brukere av divisjonens leveranser. Det ble tydelig i prosessen at vi hadde for lite informasjon om brukerne og deres preferanser til å lage et spørreskjema som kunne fange opp store variasjoner i erfaringer og ønsker. Det ble derfor bestemt at denne første brukerundersøkelsen skulle være en eksplorerende kvalitativ studie. Resultatene ville dermed kunne fungere som kunnskapsgrunnlag for utformingen av et spørreskjema til bruk i senere kvantitative brukerundersøkelser. Hovedformålet med brukerundersøkelsen var å få frem hvordan ansatte i departementer og direktorater vurderer divisjonens virksomhet og leveranser. Valget av spørsmål ble definert med utgangspunkt i tre ulike målsettinger: 1) Fremskaffe kunnskap om hvordan brukerne vurderer vår virksomhet (personlig kontakt, tilgjengelighet, kvalitet, relevans) 2) Fremskaffe kunnskapsgrunnlag for vår rådgivingsstrategi (ønsker for fremtidig kontakt og samarbeid, forskningstema, mest effektive formidlingskanaler for divisjonens forskningsresultater) 3) Fremskaffe kunnskap som kan danne grunnlag for senere jevnlige kvantitative brukerundersøkelser 2 METODE Valg av målgruppe Målgruppen for undersøkelsen har vært sentrale personer i de mest aktuelle departementer og direktorater. Av totalt 17 departementer valgte vi å begrense oss til 5 departementer med underliggende direktorater. De bla valgt ut da vi anså at vår vitenskapelige produksjon vil være relevant for deres virksomhet. Departementene og direktoratene er forskjellige, og det var derfor viktig å lage et opplegg hvor brukernes evalueringer settes i forhold til brukernes prioriteringer. Det var viktig å lytte til storbrukerne, men like viktig å lytte til de marginale brukerne. De kan underbruke tjenester som passer bra for dem og som PH har et særlig ansvar for, men som de ikke er kjent med. Skyldes manglende bruk manglende relevans, eller manglende kjennskap til 5

6 divisjonens produkter? Dette betyr at informantene spenner fra personer PH har hatt utstrakt samarbeid med over flere år, til personer som knapt nok vet hvem PH er. Utarbeidelse av intervjuguide Et eksplorerende kvalitativt design ble valgt da denne metoden best ivaretar formålet med undersøkelsen. Dette skyldes flere forhold: Vi anså intervjuer som bedre egnet til å få informasjon ikke bare om hvor fornøyd/misfornøyd instansene var, men mer konkret informasjon om hva som fungerte godt og hvorfor og hva som ikke var like bra og hvorfor. I utarbeidelsen av vår rådgivingsstrategi er det også behov for utdypende samtaler om hva de ulike aktørene har bruk for, og i hvilken form. Et godt kvantitativt spørreskjema krever bedre kunnskap om hva som er de mest relevante spørsmålene. Ettersom vi ikke hadde denne kunnskapen, er hensikten at resultatene fra intervjuene skal danne grunnlaget for et spørreskjema som skal brukes i senere jevnlige kvantitative brukerundersøkelser. Vi valgte bruk av semistrukturerte intervjuer, basert på en intervjuguide utarbeidet av prosjektgruppen. Vi lagde en felles intervjuguide for alle intervjuene. Enkelte spørsmål ble kun stilt til de vi hadde et etablert samarbeid med da spørsmålene var irrelevant for de vi ikke hadde hatt kontakt med. Hovedhensikten ved brukerundersøkelser er som allerede nevnt å teste bruken av en tjeneste (dekning og frekvens), og/eller evaluering av tjenesten (kvalitet og tilfredshet). (Asle Rolland red ssb 2003/19: Borger og brukerundersøkelser i en modernisert offentlig sektor). Dekning og frekvens. En nødvendig forutsetning for bruk er tjenestens tilgjengelighet. Vi ønsket å vite hvor orienterte brukerne var om divisjonens aktiviteter (hva vet de om divisjonen), i hvilken grad de nyttiggjorde seg de informasjonskanalene som fantes (nettsider, rapporter, artikler, direkte kontakt), samt hvor tilgjengelige de opplevde disse kanalene. Dette var sentrale spørsmål i intervjuguiden. Kvalitet og tilfredshet. Tilfredshet er en egenskap ved brukeren som evalueres, mens kvalitet kan i større grad sees på som en egenskap ved tjenesten som evalueres (Rolland, 2003). Det behøver ikke å være sammenfall mellom tilfredshet og kvalitet. Kvaliteten kan være god, men det er kanskje et ønske om at PH heller skal fokusere på andre temaer. Det var derfor viktig å undersøke både hvordan brukerne oppfatter kvaliteten av divisjonens tjenester (i hovedsak forskningsresultater), samt hvor tilfredse brukerne var med det divisjonen arbeider med. Skulle de ønske at PH heller fokuserte på andre temaet? Benyttet seg av andre formidlingskanaler? Det siste var spesielt viktig i ønsker om å fremskaffe kunnskap som kunne brukes til å utvikle en intern rådgivingsstrategi. 6

7 Intervjuguiden fikk derfor følgende hovedoverskrifter: generell kjennskap/kontakt; imøtekommenhet; vår faglige produksjon; etterrettelighet; samt ønsker for fremtiden/forbedringspotensiale (se vedlegg). Planlegging av intervjuene Vi ønsket å gjennomføre to typer intervjuer ved hvert departement/direktorat: enkeltintervjuer med en person i ledende stilling (ekspedisjonssjef eller lignende), samt gruppeintervjuer med 3-5 ansatte (avdelingsdirektører/underdirektører/seniorrådgivere /rådgivere) som har hatt faglig kontakt med divisjonen Respondentene ble delt inn i henholdsvis brukere og ikke-brukere (av divisjonens tjenester) avhengig av om de hadde kjennskap til divisjonen og hadde hatt kontakt med oss eller ikke. Selv om vi sørget for at alle brukerne besvarte de samme spørsmålene ble det åpnet for at informantene kunne reflektere videre over andre temaer de mente var relevante. Det var opp til intervjuerne å sørge for at man likevel fikk stilt alle spørsmålene. Gruppeintervjuene innebar også samtaler med gruppen av respondenter, men var basert på den samme intervjuguiden. Gjennomføring Forarbeidet I forkant av undersøkelsen ble alle avdelingslederne ved PH intervjuet for å få informasjon om deres mest sentrale brukere. Det kom frem at følgende departementer var aktuelle for undersøkelsen: Helse- og omsorgsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kunnskapsdepartementet Utenriksdepartementet Arbeidsdepartement Blant direktoratene var følgende aktuelle: Helsedirektoratet Utdanningsdirektoratet Barne-, ungdoms- og familieetaten Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) NORAD (vurdert som potensiell fremtidig bruker) 7

8 Intervjuguiden ble utarbeidet i prosjektgruppen. Det ble laget en felles intervjuguide, hvor enkeltspørsmål ble utelatt under intervjuet der dette ikke var aktuelt (spesielt i forhold til ikke-brukere). Vi gjennomførte ett prøveintervju ved en instans som hadde hatt mye kontakt med PH, men som ikke var et departement eller et direktorat. Utvalg Brev ble sendt ut til alle de aktuelle departementer og direktorater med informasjon om undersøkelsen (se vedlegg). Vi overlot til instansene selv å velge ut hvem som skulle la seg intervjue. Det viste seg imidlertid vanskelig å gjennomføre undersøkelsen i det omfang vi hadde planlagt. Det var spesielt vanskelig å få øverste ledelse til å sette av tid til undersøkelsen. Det var også vanskelig å få instansene til å samle 3 til 5 personer som hadde hatt kontakt med PH. Dette skyltes hardt arbeidspress i direktoratene/departementene, men også at flere av de mest sentrale personene hadde sluttet. Vi endte derfor opp med langt færre intervjuobjekter enn vi opprinnelig hadde planlagt. Gjennomføring av intervjuene Det ble til sammen gjennomført 10 intervjuer, fordelt mellom Helse og omsorgsdepartementet (to intervjuer), Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedirektoratet (to intervjuer), Barne-, ungdoms- og familieetaten, og Arbeidsdirektoratet. 16 personer deltok på intervjuene: 1 direktør, 1 seksjonssjef, 1 underdirektør, 4 avdelingsdirektører, 7 rådgivere/seniorrådgivere, 1 prosjektleder, og 1 kontorsjef. Vi stilte med to personer fra prosjektgruppen til intervjuene; en til å intervjue og en til å skrive notater. Det ble gjennomført enkeltintervjuer og gruppeintervjuer. Intervjuene varte ca en time. Først informerte vi alle intervjuobjektene om bakgrunnen for undersøkelsen. Det ble opplyst om at undersøkelsen skulle bli et offentlig dokument, men tilknytningsstedet til intervjuobjektene skulle ikke refereres i rapporten. Vi informerte også personene om at de ikke nødvendigvis trengte å representere det offisielle synet til divisjonen/departementet /avdelingen, men at de kunne svare ut fra egne eller kollegers personlige erfaringer. Det var ikke vært nødvendig å oppdatere/revidere intervjuguiden underveis da den fungerte etter hensikten. Intervjuene fungerte etter planen da de både besvarte våre spørsmål samt ga oss viktig ny kunnskap vi i utgangspunktet ikke hadde tenkt på. Dokumentasjon av intervjuer Vi valgte å ta notater underveis istedenfor å bruke opptaker. Dette ble valgt både fordi opptaker kunne skape tilbakeholdenhet blant respondentene, og fordi det ville være for ressurskrevende med renskrivinger av intervjuene. Da vi likevel var oppmerksom på at denne metoden nødvendigvis innebærer et utvalg av det som ble sagt, leste intervjueren igjennom intervjuet etterpå for å se om noe essensielt ble glemt/utelatt. Analysering av materialet Analysearbeidet startet med at vi i fellesskap ble enige om de viktigste hovedtemaene som gikk igjen. Temaene er presentert som hovedoverskrifter i denne rapporten, og sammenfaller i hovedsak med begrepene som dannet utgangspunktet for utarbeidelsen av intervjuguiden. Vi gikk deretter igjennom alle utskriftene og samlet 8

9 uttalelsene under de respektive hovedoverskriftene. Resultatdelen ble deretter skrevet ut av den som hadde gjennomført intervjuene, med vektlegging på å få frem variasjonen i uttalelsene, heller enn på hvor mange som sa hva. Prosjektleder leste deretter igjennom intervjuene på nytt for å se om hovedinntrykket hennes stemte med det som kom frem i resultatdelen. Det ble deretter gjort enkelte endringer. Rapporten representerer vår oppfatning av hva som var hovedtrekkene i et meget omfattende tekstmateriale. Vi mener likevel at rapporten presenterer det som var hovedlinjene i intervjuene. Vi kan imidlertid ikke si noe om i hvilken grad dette er representativt for andre ansatte i departementene og direktoratene undersøkelsen omfatter. 3 RESULTATER Resultatene presenteres på overordnet nivå i henhold til temaene for intervjuene, heller enn som presentasjon av enkeltintervjuer. Vi har fokusert på de mest sentrale spørsmålene som ble stilt innledningsvis og som var formålet med undersøkelsen. Alle kommentarer vil imidlertid bli tatt hensyn til i vår videre formulering av en rådgivningsstrategi til internt bruk. Kjennskap Det er tydelig at vi ikke kjenner dere godt nok da dere er høyst relevante for det vi driver med, men dere kunne også vært mer offensive og kommet og fortalt hva dere driver med Her var det naturlig å skille mellom faktiske brukere av PH, og ikke-brukere. Alle ikkebrukerne kjente til eksistensen av divisjon for psykisk helse, hovedsakelig gjennom divisjonsdirektørens medieutspill og hans deltagelse på ulike konferanser og møter. Mange kjente også til divisjonen fra tidligere arbeidsforhold i andre departementer eller direktorater. De mer aktive brukerne av divisjonen hadde hatt kontakt med forskere fra flere avdelinger. Bakgrunnen for kontakten hadde vært behov for oppdatert kunnskap knyttet til for eksempel barn og unge, ADHD og innvandrerhelse; eller oppfølging av enkeltprosjekter de var med på å finansiere. Hovedinntrykket var at intervjuobjektene i liten grad kjente til bredden av temaer som PH forsker på. Mye av divisjonens forskning ble vurdert som relevant når de ble gjort oppmerksom på den. Selv enkeltpersoner PH har hatt et langvarig samarbeid med kjente i liten grad til hva andre kolleger på divisjonen forsket på. Flere nevnte at de ikke trodde divisjonen hadde andre prosjekter som ville være relevante for deres interessefelt. 9

10 Omdømme Vi vet at dere er en meget seriøs institusjon. Vi vet at forskningen som kommer fra dere er kvalitetssikret Omdømme? Trodd at den var god. Det er vel mye forskjellig Brukerundersøkelsen indikerte at divisjonen som helhet har et omdømme som en meget solid og kompetent forskningsdivisjon, som er dyktige på både forskningskvalitet og samarbeid. Intervjuobjektene brukte begreper som proffe samarbeidspartnere, god og solid divisjon, mye entusiasme, flinke folk, faglig sett solide, mye kompetanse, kvalitetssikrende, og imponerende faglig kvalitet. Flere trakk frem at de i en travel hverdag ikke har tid til å sette seg inn i all nyere forskning, og at de derfor er avhengige av å ha et forskningsmiljø med et godt omdømme, d.v.s. at de kan stole på at det som kommer derfra er kvalitetssikret. Vi anser dere som et veldig kompetent forskningsinstitutt. Vi kan derfor stole på at vi kan bruke det som kommer fra dere. Flere trakk frem at det var divisjonens autonomi og selvstendighet, samt divisjonens forskningsinnsats som var årsaken til vår høye troverdighet. Dere har et mer utoverblikk, er mer objektive. Det er imidlertid viktig å påpeke at mange baserte sin vurdering på et generelt inntrykk, og ikke på konkrete erfaringer. Divisjonsdirektørens rolle Det ble pekt på faren ved at divisjonsdirektøren går så tydelig ut i mediene og har tatt en mer utfordrerrolle enn en ekspertrolle. Det ble poengtert at han har agert som et ombud for personer med psykiske lidelser, og snakket mye om behov. Det ble påpekt at dette kan rokke ved omdømmet som seriøs forskningsinstitusjon, og trekke divisjonens faglige legitimitet i tvil. Andre trakk imidlertid frem det at divisjonsdirektøren er modig, autonom og fronter kontroversielle standpunkter som en viktig årsak til divisjonens troverdighet da PH virker mer autonom og uavhengig enn andre instanser. Slike utspill gir også mye oppmerksomhet til temaet psykisk helse, noe andre trakk frem som en viktig rolle for PH. Det var også en tendens til at direktoratene var mer kritiske til enkelte av divisjonsdirektørens kontroversielle utspill, mens departementene ønsket dette mer velkomment da deres agenda var mer tydelig å få mer publisitet om psykisk helse. En person i ett av departementene uttalte følgende: Men dere har også en viktig funksjon ved at dere kan være mye mer kritiske enn det departementene og direktoratene kan være. Men da er det også viktig at dere har mye forskning i bunnen, at dere er solide slik at dere får troverdighet. Vi verdsetter derfor at dere også kommer med utspill vi ikke er enige i. 10

11 Det var også her i utgangspunktet naturlig å skille mellom faktiske brukere av PH, og ikkebrukere. Resultatene var imidlertid i hovedsak sammenfallende. Eneste forskjell var at brukerne i større grad kunne konkretisere hva som var bra og hva som ikke var like bra. Rolleforventninger Dere er viktige fordi dere får psykisk helse og barnehage på dagsorden, via media og seminarer. Dette er kanskje deres viktigste funksjon Dere er en viktig produsent av solid dokumentasjon, da anbefalninger og tiltak må være forankret i solid forskning, noe det ikke alltid er i dag. Der har dere en viktig funksjon Det fremkom i intervjuene en klar forventning til at PH skal levere forskning basert på norske forhold. Helseovervåkning, norske tall er viktig. Vi er spesielt interessert i resultater fra norske forhold, men også utenlandsk forskning så vi har noe å sammenligne med. Det ble også ytret forventninger om at PH skal bedriver god forskning, med kvalitetsgaranti, slik at de kan stole på at resultatene er riktige. Bak dette lå også en ide om at det finnes god og dårlig forskning, og at enkelte forskningsresultater er alt for farget av oppdragsforskerens politiske eller økonomiske agenda. Her blir det forventet at PH skal levere solid forskning, fri fra politiske og økonomiske interesser. Det fremkom også en forventing om at PH skal gi råd knyttet til risiko- og beskyttelsesfaktorer heller enn til hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes. Rollefordeling: Divisjon for psykisk helse versus direktoratene Klare forskjeller mellom dere og Helsedirektoratet da dere driver med forskning, men mer usikkert når det gjelder råd i forhold til befolkningen PH sin rolle versus Helsedirektoratet er en utfordring. Det er en gråsone og derfor viktig med samarbeid Både Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I følge tildelingsbrevene fra HOD skal begge institusjoner bidra med rådgiving. Et av spørsmålene vi ønsket å få svar på var hvordan de ulike departementene og direktoratene opplevde divisjonens rolle i forhold til Helsedirektoratet spesielt, men også andre direktorater. I utgangspunktet svarte de fleste at det er klare skillelinjer mellom PH og Helsedirektoratet siden PH driver med forskning og det gjør ikke Helsedirektoratet. Da vi spesifiserte spørsmålet i forhold til rådgivning var de fleste enige i at det her er mer uklare skillelinjer. 11

12 Det samme kom frem i diskusjoner rundt divisjonens rolle i forhold til de andre direktoratene. Uttalelsene om rollefordelingen mellom PH og de ulike direktoratene kan oppsummeres på følgende måte: PH er en overordnet kunnskapsenhet, de skal bidra med epidemiologisk forskning og gi råd oppover i systemet. Direktoratene er mer rettet mot tiltak, med ansvar for retningslinjer og faglige veiledninger, er mer utøvende og tiltaksorientert, og gir anbefalinger nedover i systemet. Enkelte mente PH bare skal komme med uttalelser som er direkte utledet av egne funn og direkte knyttet til identifiserte risiko- og beskyttelsesfaktorer. Når det gjaldt hvilke konkrete tiltak resultatene burde medføre var det direktoratene som skal komme på banen. Det at PH går ut i mediene og sier at man trenger psykologer i alle kommuner ble i ett intervju trukket frem som litt på siden av divisjonens rolle. Det var imidlertid også her forskjeller mellom departementene og direktoratene. Det synes som om direktoratene var mer opptatt av at det skulle være klare grenser enn departementene. Flere i departementene uttalte at rådgivning godt kan komme fra både PH og de ulike direktoratene, mens direktoratene var mer opptatt av at det skulle være klare grenser, og at det burde være opp til HOD å sette disse grensene. Det er departementet sitt ansvar å avklare rollene mellom PH og direktoratene. Dette har de ikke gjort, det burde de ha gjort. Imøtekommenhet Veldig positivt, veldig proft opplegg. Hører og tar på alvor det vi sier, selv om vi ikke er proffe forskere Jeg synes dere er veldig serviceinnstilt og imøtekommende. Veldig bra Det var ingen negative eller kritiske kommentarer til dette temaet blant respondentene som hadde hatt kontakt med PH. Brukerne var generelt av den oppfatning at personene de har hatt kontakt med på PH opptrådte som imøtekommende, positive, samarbeidsvillige, og at det var lett å komme i kontakt med folk. De fleste vi har snakket med har hatt kontakt med divisjonsdirektøren, med positive erfaringer. Det ble av flere trukket frem som positivt at han var så lett tilgjengelig. På direkte spørsmål om hvorfor de opplevde PH som proffe samarbeidspartnere, sa intervjuobjektene at dette skyldes at PH møter vel forberedt på møter, med klare agendaer og flinke medarbeidere. 12

13 Avtaler - etterrettelighet Uproblematisk å inngå avtaler med dere Vi ønsker oss mer skriftlig materiale underveis. Mer oppdateringer underveis om fremgang i prosjektet. Tydeligere leveranser og datoer inn i kontraktene. Dette er egentlig oppdragsgivers ansvar, men likevel. Spørsmålene ble kun stilt til de vi har inngått avtaler med. Dette gjaldt i hovedsak avtaler rundt midler til datainnsamlinger, bestilling av rapporter, samt mindre skriftlige utredninger. Gjennomgående var de vi intervjuet meget fornøyde. Leveransene kom til avtalt tid, og eventuelle forsinkelser ble tidlig meldt tilbake. Flere trakk imidlertid frem at avtalene i større grad burde inneholdt spesifiseringer av hva som skal leveres når. De skulle ønske seg bedre rapporteringer om fremdriften i prosjektet underveis, samt hyppigere resultater. De var opptatt av å formidle at de anså dette som deres ansvar siden de var oppdragsgiver, men at dette var noe de ønsket å rette opp i senere avtaler. Det ble også meldt et ønske om bedre kreditering av de ulike bidragsyterne til datainnsamlingene når rapportene til slutt skulle skrives. Faglig kvalitet Det dere skriver brukes rett inn. Vi tror på det, andre tror på det Men forskningen dere driver selv, hvilken kvalitetssikring har dere der? Kvaliteten av resultatene er jeg litt bekymret for Vi har allerede presentert den overordnede oppfatningen av den faglige kvaliteten ved divisjonen, under avsnittet Omdømme. I dette avsnittet går vi mer konkret inn på kvaliteten på artikler og rapporter fra PH som intervjuobjektene har lest. De vi intervjuet hadde i hovedsak lest rapporter og ikke vitenskapelige artikler. Undersøkelsen indikerte at de i hovedsak var fornøyd med den faglige kvaliteten: veldig solide studier, godt forskningsarbeid, og pålitelig arbeid, metodikken virker grundig, gode diskusjoner rundt funnene, som følger vitenskapelige kriterier. Vi ba informantene om å konkretisere hva de spesielt var fornøyd med. Noen refererte til form (design, oversiktlige, lettleste, pene bilder, god formidlingsevne), mens andre fremhevet den faglige kvaliteten (oppdaterte, grundige, solid arbeid, gode metoder, gode sammendrag). For enkelte innebar ikke rapportene ny kunnskap, men de uttrykte likevel at det var fint å få det samlet og oppsummert på ett sted. Vurderingen av den faglige kvaliteten var imidlertid avhengig av hvem vi snakket med. Det ble særlig ytret skepsis mot den faglige kvaliteten i enkelte av forskningsrapportene. Rapportene ble satt i kontrast til andre prosjekter på PH finansiert av forskningsrådet, med en oppfatning om at finansiering fra forskningsrådet var en kvalitetssikring som interne 13

14 rapporter manglet. Det ble framsatt et ønske om at eventuelle interne kvalitetssikringsrutiner for rapportene tydeliggjøres. Det ble også trukket frem et område der flere av respondentene var skeptiske til divisjonens faglige konklusjoner. Dette gjaldt i hovedsak uttalelsene om omfanget av psykiske lidelser i befolkningen i Norge. Enkelte mente at både livstidsprevalens- og insidenstallene var for høye. Vi kjøper ikke alt, spesielt det store omfanget av mennesker med psykiske lidelser. Er dette en lidelse? Er det ikke heller normalt å slite litt, uten at dette er noe som trenger behandling?. Enkelte leste hele rapporter, men de fleste oppga at de bare leste sammendraget eller enkeltdeler som var spesielt aktuelle. Det ble derfor utrykt et klart ønske om at også fremtidige rapporter burde inneholde gode sammendrag, og kanskje et enda tydeligere register over de ulike temaene som ble behandlet i rapportene. Nytteverdi Deres forskning er nødvendig grunnlagsinformasjon for at vi skal få gjennomslag Mye medieblest rundt rapportene, er med på å sette temaet på dagsorden Vi spurte også hvilken betydning divisjonens faglige produksjon hadde hatt for deres virksomhet. To ting gikk igjen i intervjuene: PH skaper generell oppmerksomhet om intervjuobjektenes merkesaker, samt at funnene brukes konkret for å få gjennomslagskraft for det de er opptatt av. Rapportene brukes mye som grunnlagsdokument. Men også faktaark som hentes fra Folkehelseinstituttets hjemmeside ble mye brukt. Vi fikk uttalelser som: Helseovervåkning, psykisk helse, effekter av forebyggende tiltak dokumentasjon betyr alt for å få gjennomslagskraft Deres forskningsvirksomhet er et nødvendig grunnlag for at vi skal få gjennomslag Løfter opp generelle utfordringer, og det, for vår del, gjør at vi har noe å vise til Vi trenger rapporter som sier at Nyere forskning viser at fra noen vi kan stole på. Trenger også å kunne vise til nyere forskning som underlagsmateriale som vi kan vise til når vi ønsker gjennomslag, og det er her svært viktig å referere til institusjoner som oppfattes som uavhengige og solide. Flere uttalte at de ringte PH når de hadde behov for det, og at de hadde hatt stor nytte av slik telefonkontakt. Kunnskap som ble formidlet pr telefon ble også ble opplevd som kvalitetsstemplet. Opplevelse knyttet til manglende kvalitetssikring av interne forskningsrapporter og forekomsttall kunne imidlertid redusere nytteverdien. 14

15 Nettsider Har funnet det jeg ville finne. Bruker også mye faktaark, som vi sakser ut og kopierer ifra. Dette burde det bli mye mer av Ikke lett å finne frem. Savner oppdatert nettside fra prosjektet Hvis du skal kontakte noen må du være sikker på at personen kan gi gode og relevante svar. Og du er avhengig av å komme til rette vedkommende. Det er da lettere å søke på nettet Når det gjaldt nettsidene våre var det varierte erfaringer. Noen var fornøyd, mens andre hadde større problemer med å finne det de lette etter. Det så ut som om det var informantenes forventninger som delvis bestemte hvor fornøyd de var. Misnøyen skyltes i hovedsak at de lette etter noe de forventet å finne, men som de ikke fant (og som heller ikke eksisterer per i dag). Det kom opp klare ønsker om: - nettsider fra enkeltprosjekter som oppdateres fortløpende, også om fremgangen i prosjektene før de første resultatene foreligger - oppdaterte oversikter over divisjonen og avdelingene med tydelige presentasjoner av alle kompetanseområder og prosjekter - fortløpende oversikter over alle publikasjoner og rapporter fra divisjonen Ønsker for fremtiden Nyhetsbrev hadde jeg likt Jeg er ikke en person som er så glad i nyhetsbrev, og det er ikke gitt at vi har behov for det der og da. Bedre at det er samlet på ett sted slik at jeg kan finne frem når jeg trenger det Ikke nok med oppdaterte nettsider, må også gjøre folk oppmerksomme på hva dere holder på med, slik at de bruker nettsidene Dere gir svært viktig grunnlagsinformasjon, men dette må komme ut om det skal være noen vits. Vi spurt hvordan intervjuobjektene kunne tenke seg å bli informert om divisjonens forskningsaktivitet i fremtiden, samt om det var noe vi kunne gjøre for at PH kunne bli mer relevante for deres virksomhet. Svarene på disse spørsmålene blir oppsummert i dette avsnittet og omhandler behov for informasjon, behov for relevant oppdatert kunnskap og behov om formalisert kontakt i form av for eksempel regelmessige kontaktmøter. 15

16 Behov for informasjon om forskningsaktiviteten ved PH Når det gjaldt ønsker om fremtidig formidling av divisjonens forskningsaktivitet kan dette oppsummeres på følgende måte: Egne nettsteder for prosjektene som oppdateres fortløpende med liste over alle publikasjoner Flere faktaark Meldinger på med sammendrag av nye artikler, med lenke til artikkelen/rapporten Ulik informasjon til ulike instanser, d.v.s. sammendrag av artikler som er spesialtilpasset departementene/direktoratene Sammendrag fra artikler og rapporter liggende på nettet, gjerne med mer utfyllende informasjon om mulige konsekvensere av funnene. Nettsakene som nå ligger ute er mer laget for nyehetsjournalister, og ikke tilpasset deres behov Det var et tydelig ønske om å få mer informasjon om hva divisjonen har kompetanse på, samt nyere forskningsresultater. Mens noen ønsket seg nyhetsbrev og tilsendt, var det andre som la mer vekt på informasjonsrike nettsteder hvor de selv kunne finne frem til det de trengte, når de ønsket det. Det ble også ytret ønsker om at personer fra PH kom på årlige møter hvor divisjonen presenterte det de mente var relevant for deres avdeling, d.v.s. et spesialtilpasset foredrag. Det var også tydelig at ansatte i departementene og direktoratene hadde et stort arbeidspress, med mye de skulle sette seg inn i. Det var derfor et klart ønske om å kun få tilsendt informasjon om deres spesialområde. Om ikke var det stor fare for at nyhetsbrevet ikke ble lest. Informasjonen bør inneholde kommentarer om hvilke tiltak disse resultatene burde føre til, samt hvilke naturlige implikasjoner funn burde få. Det ble også utrykt et ønske om at PH burde jobbe mer aktivt med å få informasjon om resultatene ut til kommuner og helsearbeidere. Her trengs det andre kanaler. Det ble utrykt et ønske om at dette burde gjøres i samarbeid med direktoratene som har et godt utbygd kontaktnett i kommunene og distriktene. Det ble også utrykt et ønske om at PH var enda mer tydelige ovenfor departementer de ikke hadde så mye kontakt med i dag, for å hjelpe til med å sette psykisk helse på dagsorden. Behov for mer relevant forskningsformidling og -aktivitet Hvordan kan divisjonens forskningsaktivitet bli mer relevant for deres virksomhet? Ved å stille dette spørsmålet fremkom det et tydelig behov for sammendrag av nye artikler som 16

17 hjelper travle departements- og direktoratsansatte å forstå at de konkrete funnene er relevante for deres virksomhet. Det kom også frem ønsker om forskningstemaer som var mer relevante for virksomheten til de ulike departementene og direktoratene. Det som imidlertid var mer slående var at de ønsket seg forskning på temaer hvor PH allerede har god kompetanse, men at dette ikke var kjent. Behov for ulike kontaktformer i fremtiden De fleste intervjuene ble avsluttet med en forståelse av at det burde være mer formalisert kontakt mellom PH og det aktuelle departementet eller direktoratet. Dette gjaldt både divisjonens brukere og ikke-brukere. Travelhet og mange arbeidsoppgaver var også et gjennomgående tema med ønske om ikke flere møter enn høyst nødvendig. De fleste landet ned på et ønske om et fast årlig kontaktmøte. Blant de PH tidligere ikke hadde hatt kontakt med var det i tillegg et ønske om et innledende møter hvor flere er med for å finne ut hvordan vi bedre kan samarbeide, og hvordan de bedre kan nyttiggjøre seg divisjonens kunnskap og forskning produksjon. Det var også et ønske om at PH lager en presentasjon av prosjekter de vurderer som relevante og som de kommer og presenterer. 17

18 4 OPPSUMMERING Bakgrunnen for undersøkelsen var å teste brukertilfredshet, finne frem til konkrete forbedringspotensialer, samt innhente informasjon som kan lede til en bedre informasjonsog rådgivingsstrategi. De viktigste resultatene fra brukerundersøkelsen er oppsummert under: Konkret kjennskapet til divisjonens faglige produksjon er lav, selv for departementer og direktorater hvor kunnskapen er høyst relevant. PH har i hovedsak et meget godt omdømme som en leverandør av solid forskning av høy kvalitet, selv om noen var skeptiske til enkeltstudier. PHs uavhengighet og kontroversielle utspill i media ble av enkelte sett på som en trussel for PHs omdømme, men av de fleste sett på som en garanti for PHs gode faglige omdømme: uavhengigheten gjorde at resultater fra PH fikk større troverdighet. Rollefordelingen mellom PH og direktoratene ble av direktoratene sett på som en utfordring når det gjaldt mulige overlapp mellom PH og direktoratenes rådgivingstjenester. Departementene var mer positive, men ønsket seg mer kontakt mellom PH og direktoratene. Erfaringene av imøtekommenhet, tilgjengelighet, og etterrettelighet var meget god. Det var imidlertid mer blandede erfaringer med PHs nettsider. Den største nytteverdien av PHs virksomhet var at PH satte psykisk helse på dagsordenen, samt at PH lagde oversiktsrapporter av forekomst og risikofaktorer hvor de kunne stole på at resultatet var kvalitetssikret. Det var klare ønsker om mer informasjon om PHs publikasjoner og kunnskapsområder. Resultatene fra undersøkelsen vil danne grunnlaget for PHs fremtidige brukerundersøkelser samt utformingen av en rådgivingsstrategi. Dette arbeidet er nå påbegynt. 18

19 5 VEDLEGG Intervjuguide 19

20 INTERVJUGUIDE Divisjon for Psykisk helse ved Folkehelseinstituttet er en ung divisjon etablert i Foreløpig har vi konsentrert oss om å bygge opp en solid forskningsavdeling med over 100 forskere. Formålet med dette intervjuet er å innhente kunnskap som et ledd i divisjonens satsning på å bygge opp og utvikle vår rådgivningsvirksomhet. Vi ønsker bl.a. å få svar på hvilken kjennskap dere per i dag har til vår divisjon, hva dere er fornøyd med, og hva dere eventuelt er misfornøyd med. Vi ønsker også å vite hva vi kan gjøre bedre, samt hva dere eventuelt vil kunne trenger av oss i fremtiden. Ifølge tildelingsbrevet fra HOD skal det gjennomføres en slik brukerundersøkelse, og den skal være offentlig tilgjengelig. Vi vil imidlertid ikke referere til navnene på de vi intervjuer og i minst mulig grad heller ikke referere til departement eller direktorat. Generell kjennskap/kontakt Hva vet du/dere om divisjon for psykisk helse? * hva vi gjør * hvilke temaer vi har kompetanse på * hva slags bistand vi kan gi * generelle inntrykk Hvordan oppfatter du/dere vår divisjons rolle i forhold til helsedirektoratet? (tanker om oppgavedelingen mellom oss/dem) Hva slags direkte kontakt har du/dere hatt med divisjon for psykisk helse? (hvor ofte, med hvem, hvordan tatt kontakt) Hva slags leveranser/bistand har du/dere mottatt fra divisjonen? (rapporter, notater, foredrag, råd) Imøtekommenhet Hvordan opplever du/dere å bli møtt når du henvender deg? * imøtekommende * løsningsorientert * vilje til samarbeid * positive til å utveksle informasjon * lett å komme i kontakt med de rette vedkommende * negative erfaringer? 20

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Kommunikasjonsplan NORKLIMA

Kommunikasjonsplan NORKLIMA Kommunikasjonsplan NORKLIMA 1. Bakgrunn og tre utfordringer...2 2. Mål, målgrupper og budskap...2 3. Mer om kanalene, og planer for 2006...3 3.5 Andre kanaler...6 4. Ansvar...6 5. Budsjett...7 6. Oppsummert

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 18.05.2016 J.postID: 2016104062 Arkivsaksnr: 15/129339 Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Vedrørende: Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Referat Møte i styret for Cristin 17. november 2010 Til stede: Leder Curt Rice, UiT Nestleder Ernst Omenaas, Haukeland universitetssykehus Styremedlemmer Trond Singsaas,

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

ATFERDSSENTERET TILKNYTTET UNIVERSITETET I OSLO Org.nr: 985 638 187

ATFERDSSENTERET TILKNYTTET UNIVERSITETET I OSLO Org.nr: 985 638 187 Til Helsedirektoratet/ Divisjon primærhelsetjenester Avdeling psykisk helse og rus v/ Hilde Skyvuldstad Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Oslo, 31. januar 2014 Deres ref. 13/10860 Høringsuttalelse

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

UIB - BRITA BRUKERUNDERSØKELSE

UIB - BRITA BRUKERUNDERSØKELSE UIB - BRITA BRUKERUNDERSØKELSE Hovedrapport 2012 KORT OM UNDERSØKELSEN Metode: Web-undersøkelse: E-mail via lenke Utvalg: Ansatte ved UiB Antall intervju: n=684 Svarprosent: 34 % Datainnsamlingsperiode:

Detaljer

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no. Personvernombud. Sikkerhetsleder/ sikkerhetskoordinator Virksomhetens leder/ledelse Forskningsansvarlig

Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no. Personvernombud. Sikkerhetsleder/ sikkerhetskoordinator Virksomhetens leder/ledelse Forskningsansvarlig Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Personvernombud Støttedokument Faktaark nr. 35 Versjon: 2.1 Dato: 15.12.2010 Målgruppe Dette faktaarket er spesielt relevant for: Ansvar

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne )

Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne ) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne ) september 2010 desember 2011 GRENSESPRENGENDE Kjemisk institutt skal fremme

Detaljer

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Formål Sørholtet andelslag SA skal drive Sørholtet barnehage med et ideelt formål, og gi andelshaverne et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud

Detaljer

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1 !""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/3474-04.06.2015 Tillegg til tildelingsbrev nr. 24 - Kunnskaps- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

Prosjektrapport fra Informasjonsprosjektet i prosjekt bostedsløse i Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune.

Prosjektrapport fra Informasjonsprosjektet i prosjekt bostedsløse i Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune. 1 Sammendrag Bakgrunn Informasjonsprosjektet knyttet til Prosjekt bostedsløse startet i oktober 2002 og avsluttet 31.12.2004. Formålet med Informasjonsprosjektet var å ha et overordnet ansvar i Oslo for

Detaljer

1.3 Gangen i prosjektgodkjenning

1.3 Gangen i prosjektgodkjenning RUTINER 1. PROSJEKTOPPSTART 1.1 Kontrakt Ingen eksternfinansierte prosjekter kan settes i gang eller få prosjektnummer uten at det finnes en signert kontrakt. Kontrakten skal normalt signeres av direktør

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING Spørreundersøkelsen Datainnsamlingen sendt ut til respondenter via Quest Back 1. Spørreundersøkelse: 31.01.2010-06.03.2010 Følgeevalueringen: 09.05.2011-09.06.2011

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Nasjonal vs lokal informasjon - NFR arbeidsgruppens erfaringer og arbeid

Nasjonal vs lokal informasjon - NFR arbeidsgruppens erfaringer og arbeid 1 Nasjonal vs lokal informasjon - NFR arbeidsgruppens erfaringer og arbeid EURAXESS 28. januar 2009, Oslo Kathrine Vangen Prosjektleder/rådgiver NTNU 2 Dagens situasjon NIFU Step anslår at 10-15% av forskerne

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Anonymisert versjon - sak om diskriminering ved tilsetting som sosialkurator

Anonymisert versjon - sak om diskriminering ved tilsetting som sosialkurator Anonymisert versjon - sak om diskriminering ved tilsetting som sosialkurator Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 3. juli 2007, samt etterfølgende korrespondanse i saken. A

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt Ringerike Interkommunale Legevakt - er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenom fastlegenes alminnelige åpningstid - dekker et geografisk område

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

Traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning. Informasjonsmøte 20. sept 2012

Traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning. Informasjonsmøte 20. sept 2012 Traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning Informasjonsmøte 20. sept 2012 Dagsorden 1300 Velkommen 1300 IA, jobbstrategi og personalpolitikk om ideen bak og innholdet i traineeprogrammet

Detaljer

Kommunikasjonsplan for det svensk-norske elsertifikatmarkedet

Kommunikasjonsplan for det svensk-norske elsertifikatmarkedet Kommunikasjonsplanen ble vedtatt i komitéen for det svensk-norske elsertifikatmarkedet 11. desember 2012 Kommunikasjonsplan for det svensk-norske elsertifikatmarkedet Bakgrunn Sverige og Norge har fra

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Brukerundersøkelse Veiledning

Brukerundersøkelse Veiledning Brukerundersøkelse Veiledning Hvordan var ditt møte med skattekontoret? Uke 46/2008 Evaluering av ROS, Trine Pettersen og Maren Opperud Eidskrem Innhold Lysark 3 Lysark 4-8 Lysark 9-25 Lysark 26-29 Lysark

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

Oppfølgingplan for arbeid og psykisk helse - kunnskapsbaserte mestringskurs

Oppfølgingplan for arbeid og psykisk helse - kunnskapsbaserte mestringskurs Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 764 post 72 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr (Kun for intern

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet 3. mai 2011 Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Et lite tilbakeblikk og status Hva kan NAV gjøre

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland Historie og fremtidsvisjoner Forfattere Isabel Halsøy Mojlanen Silje Jakobsen Tonje Strifeldt Kathrine Hauahei Leonore Andreassen Dato 28/10-2013 Forord Intervju som tilnærming

Detaljer

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Fagkonferansen 2012, NKRF Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008 Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Tema Bakgrunn for evalueringen, anbudsprosess, kriterier for valg av utfører

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016)

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) UMBS VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling.

Detaljer

Tiltak innen fengsel, prostitusjon og menneskehandel

Tiltak innen fengsel, prostitusjon og menneskehandel Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 765 post 75 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870092 (Kun for

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Hvordan kan brukertester av nettsider gjennomføres

Hvordan kan brukertester av nettsider gjennomføres Hvordan kan brukertester av nettsider gjennomføres Erfaringer fra brukerutprøvinger i Nettborgerprosjektet Øystein Dale, Seniorforsker Norsk Regnesentral Nettborgerseminar 30. november 2011 Innhold To

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) SLUTTRAPPORT LEV VESTERÅLEN Kommune: Prosjektnavn: Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) Lev Vesterålen Prosjektleder: Marianne Hansen Leder i styringsgrupp en: Kontaktperso

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014 Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON

Detaljer

INNLEDNING. Kjære medarbeider,

INNLEDNING. Kjære medarbeider, STRATEGI 2015-2017 INNLEDNING Kjære medarbeider, Her har du strategien vår, som vi skal bruke for å drive NPE fremover til 2018. Jeg er stolt av arbeidet som er gjort og av strategien vi har satt sammen.

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 13.05.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201000367-55 Mathias Brynildsen Reinar 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: OPPFØLGING AV RAPPORT

Detaljer

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat

Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat Møte 2/2016 Dato 24. juni 2016 Tid 12.30 14.30 Sted Clarion Hotel The Edge, Tromsø Medlemmer til stede Medlemmer Forfall Observatører

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer