Når du har arbeidet deg gjennom dette kapittelet, er målet at du skal kunne

Transkript

1 3 Økonomi Innhold Kompetansemål - Økonomi, 1P... 1 Modul 1: Prisindeks. Konsumprisindeks... 2 Modul 2: Kroneverdi. Reallønn og Nominell lønn... 8 Modul 3: Lønnsberegninger. Skatt og avgifter Modul 4: Budsjett og regnskap Modul 5: Sparing og lån Bildeliste Kompetansemål - Økonomi, 1P Når du har arbeidet deg gjennom dette kapittelet, er målet at du skal kunne gjøre greie for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn, og beregne inntekt, skatt og avgifter vurdere forbruk og bruk av kredittkort og sette opp budsjett og regnskap ved hjelp av regneark undersøke og vurdere ulike former for lån og sparing Stein Aanensen og Olav Kristensen/NDLA

2 Modul 1: Prisindeks. Konsumprisindeks Gjennomsnittsprisen for 1 liter bensin var i ,53 kroner, mens den i 1990 var på 5,61 kroner. Var bensinen billigere i 2008 enn i 1990? Diskuter i klassen. Prisindeks Når vi skal sammenlikne priser på en vare til forskjellige tider, må vi ta hensyn til hvordan priser på andre varer og tjenester har endret seg, og også hvordan lønnsutviklingen har vært. For å gjøre dette bruker vi prisindekser. Et bestemt år settes som basisår. I basisåret får alle varer en prisindeks lik 100. I Norge bruker vi nå 1998 som basisår. Ofte brukes bare ordet indeks når vi snakker om prisindeks. En vare som har hatt en prisstigning på 10 % fra 1998 til 1999 har en indeks på 110 i En vare som har en indeks på 125 poeng i 2005 har hatt en prisstigning på 25 % fra basisåret Dersom prisen på en vare har doblet seg, har også indeksen doblet seg. Prisindeksen for en vare endrer seg med samme forhold som prisen for varen. Sammenheng mellom pris og indeks Indeks år 1 Pris år 1 Indeks år 2 Pris år 2 Forholdet mellom prisen på en vare to ulike år er lik forholdet mellom prisindeksen for varen de samme to årene. 2

3 Å finne prisindeks En vare kostet 500 kroner i Prisindeksen for denne varen dette året var 94,2 poeng. Den samme varen kostet 650 kroner i Finn prisindeksen for varen i Det er ofte lurt å sette opplysningene inn i en tabell for å få oversikt. Indeks Pris 2008 x ,2 500 I tabellen har vi satt indeksen for varen i 2008 lik x. Forholdet mellom indeksen i 2008 og indeksen i 2005 er det samme som forholdet mellom prisen i 2008 og prisen i x ,2 500 Vi løser denne likningen 94,2 1 94,2 1x x 94,2x 65094, 2 94, ,2 1x 500 x 122,5 Legg merke til at dersom du passer på å plassere x øverst til venstre i tabellen, får du en likning som er grei å løse! Prisindeksen for varen i 2008 er 122,5 poeng. 3

4 Å finne pris En vare kostet 250 kroner i Prisindeksen for denne varen dette året var 85,8 poeng. Den samme varen hadde en prisindeks på 132,2 poeng i Finn prisen for varen i Vi setter opplysningene inn i en tabell for å få oversikt. Pris Indeks 2008 x 132, ,8 Forholdet mellom prisen i 2008 og prisen i 1990 er det samme som forholdet mellom indeksen i 2008 og indeksen i x 132, ,8 Vi løser denne likningen 250 x 132, ,8 132,2250 1x 85,8 x 385 Prisen for varen var 385 kroner i

5 Konsumprisindeksen Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterer konsumprisindeksen (KPI) hver måned. Det tas utgangspunkt i forbruket til en gjennomsnittshusholdning. Prisindeksen for denne gruppen av varer og tjenester settes til 100 i basisåret, og konsumprisindeksen viser prisutviklingen på denne gruppen av varer og tjenester. På internettsiden til Statistisk sentralbyrå ( kan du finne konsumprisindekser helt tilbake til Du kan også finne prisindekser for ca enkeltvarer. Tabellen nedenfor viser konsumprisindeksen (KPI) fra 1990 til År KPI 83,7 86,6 88,6 90,6 91,9 94,2 95,3 97, ,3 105,5 108,7 År KPI 110,1 112,8 113,3 115,1 117,7 118,6 123,1 125,7 128,8 130,4 131,4 I 1998 var konsumprisindeksen 100. I 2012 var konsumprisindeksen 131,4. 131, ,4 I dette tidsrommet steg altså indeksen med 31,4 poeng. Vi finner stigningen i prosent 31,4 0,314 31,4 % 100 Konsumprisindeksen har steget med 31,4 poeng og 31,4 % i denne perioden. Ser du at vi kan lese dette direkte fra tabellen, siden vi her har et utgangspunkt på 100? I 2004 var konsumprisindeksen 113,3. I 2012 var konsumprisindeksen 131,4. 131,4 113,3 18,1 5

6 I dette tidsrommet steg altså indeksen med 18,1 poeng. Vi finner stigningen i prosent 18,1 0,160 16,0 % 113,3 Den prosentvise stigningen i konsumprisindeksen er 16,0 %, mens indeksen steg med 18,1 poeng. Var bensinen billigere i 2008 enn i 1990? Konsumprisindeksen var 83,7 i 1990 og 123,1 i Vi finner hvor mye konsumprisindeksen økte i prosent i denne perioden 123,1 83,7 0,471 47,1 % 83,7 Gjennomsnittsprisen for en liter bensin var 12,53 kroner i I 1990 var prisen 5,61 kroner. Den prosentvise endringen i bensinprisen fra 1990 til 2008 var 12,53 5,61 6,92 1, ,4 % 5,61 5,61 Konsumprisindeksen økte med 47,1 % i denne perioden, mens prisstigningen på bensin var på hele 123,4 % Vi kan si at bensinen ble mye dyrere i forhold til gjennomsnittet av andre varer og tjenester i perioden fra 1990 til I neste modul skal vi se hvordan denne utviklingen har vært i forhold til lønnsutviklingen. Hvor mye koster en liter bensin i dag? Hvordan har prisutviklingen på bensin vært etter 2008? 6

7 Hva med kroneisen? I 1970 kostet en kroneis én krone. I 2012 kostet en kroneis 20 kroner. Hva ville kroneisen kostet i 2012 dersom prisen hadde fulgt utviklingen i konsumprisindeksen? Pris Indeks 2012 x 131, ,9 x 131,4 1 17,9 x 7,34 Kroneisen ville bare kostet ca. 7 kroner i 2012 dersom prisen hadde fulgt utviklingen i konsumprisindeksen. 7

8 Modul 2: Kroneverdi. Reallønn og Nominell lønn Dersom du går inn på en butikk i dag med én krone i lomma, er det ikke mye du får kjøpt. Dersom du derimot hadde gått inn i en butikk i 1970 med en krone i lomma, hadde du kunnet kjøpe litt. For eksempel kunne du kjøpt en kroneis! (Se Modul 1.) Vi kan si at én krone i 1970 var mer verdt enn én krone i For å kunne sammenlikne verdien av én krone til forskjellige tider, innfører vi begrepet kroneverdi. Kroneverdien følger konsumprisindeksen etter følgende formel 100 Kroneverdi Konsumprisindeks Legg merke til at konsumprisindeks og kroneverdi er omvendt proporsjonale størrelser. Hva var kroneverdien i basisåret? Kroneverdi KPI Dersom vi ser på et år før 1998, var konsumprisindeksen mindre enn 100. Ser du at kroneverdien da var større enn 1? Kroneverdi ,587 KPI 17, Etter 1998 har konsumprisindeksen vært større enn 100. Ser du at kroneverdien da blir mindre enn 1? Kroneverdi ,761 KPI 131, Etter som årene går og prisene (konsumprisindeksen) stiger, blir kroneverdien mindre og mindre. Legg merke til at vi her snakker om den historiske kroneverdien internt i Norge. Vi må ikke forveksle denne historiske kroneverdien med «kroneverdien» i forhold til utenlandsk valuta. 8

9 , ,761 Reallønn og nominell lønn Nominell lønn er det vi vanligvis kaller lønn. Når du avtaler lønn med din arbeidsgiver, er det nominell lønn det er snakk om. Reallønn er ikke en virkelig lønn, men forteller hvor stor den nominelle lønnen er i forhold til prisnivået i samfunnet. Hvis den nominelle lønnen fra et år til et annet stiger like mye som prisene, er reallønnen den samme. Arbeidstakere flest ønsker at den nominelle lønnen skal stige mer enn prisene. De ønsker at reallønnen skal stige. I 1998 hadde Grete en nominell lønn på kroner. I 2012 hadde hun en nominell lønn på kroner. Lønnen steg med ,314 31,4% er basisåret for konsumprisindeksen. I 2012 var konsumprisindeksen 131,4. Det betyr at prisstigningen fra 1998 til 2012 var på 31,4 %. Lønnen steg like mye som prisene. Grete har ikke fått større kjøpekraft i 2012 enn hun hadde i 1998 og reallønnen hennes er den samme. Forholdet mellom nominell lønn og konsumprisindeks et år er lik forholdet mellom reallønn og konsumprisindeks i basisåret. Reallønn Nominell lønn 100 Konsumprisindeks 1998: 9

10 x x Gretes reallønn i 1998 er kroner. 2012: x ,4 100x , x 131, 4 x Gretes reallønn i 2012 er kroner. Vi ser at reallønna er den samme i 1998 og i Reallønna forteller oss hvor mye den nominelle lønnen ville ha vært i basisåret. I basisåret har nominell lønn og reallønn samme verdi. Eksempel Reallønnen til Trine var kroner i Konsumprisindeksen dette året var 117,7. Vi vil finne den nominelle lønnen til Trine i Nominell lønn x Konsumprisindeks 117,7 Reallønn Legg igjen merke til at dersom du passer på å plassere x øverst til venstre i tabellen, får du en likning som er grei å løse! 10

11 x , ,7x ,7 117, x x Den nominelle lønnen til Trine var kroner i Bensinprisen Vi går nå igjen tilbake til problemstillingen vi arbeidet med i den første modulen i dette kapittelet. I 2008 var gjennomsnittsprisen for én liter bensin 12,53 kroner. I 1990 var gjennomsnittsprisen 5,61 kroner. Var bensinen billigere i 2008 enn i 1990? Da vi arbeidet med modul 1, fant vi at bensinprisen hadde steget med 123,4 % mens konsumprisindeksen hadde økt med 47,1 % i perioden fra 1990 til Det er også mulig å sammenlikne prisutvikling på bensin i denne perioden med lønnsutviklingen. Ifølge statistisk sentralbyrå var nettoinntekten (alminnelig inntekt) per innbygger i Norge kroner i 1990 og kroner i , ,3 % Inntektsøkningen i perioden var altså på 139,3 % mens prisstigningen på bensin i samme periode var på 123,4 %. Inntektsøkningen var større enn prisstigningen på bensin. Det vil si at vi nå må jobbe mindre enn vi gjorde i 1990 for å kunne kjøpe den samme mengden bensin. 11

12 Modul 3: Lønnsberegninger. Skatt og avgifter. Avtalt årslønn Mange arbeidstakere i Norge har avtale med sine arbeidsgivere om en fast årslønn. Det forutsettes da at det jobbes et bestemt antall arbeidstimer. Det er vanlig i Norge med 37,5 timer per uke. Ut fra årslønnen beregnes månedslønn som årslønn dividert på 12. Arbeidstakeren får lønn hver måned hun jobber, men ikke når hun har ferie. Da får hun i stedet feriepenger. Det kan også ut fra årslønnen beregnes timelønn. Da må det først beregnes antall arbeidstimer per år. Et eksempel på hvordan dette gjøres er at 37,5 arbeidstimer per uke multipliseres med 52 uker per år som gir 1950 timer per år. Antall timer per måned blir da 1950 timer per år dividert med 12 måneder per år som er lik 162,5 timer per måned. Eksempel Per har en årslønn på kroner. Regn med arbeidstimer i et arbeidsår. Finn månedslønn og timelønn. Vi setter dette opp i et regneark. I kolonnen til høyre ser du de formlene som er brukt i kolonne B. 12

13 Avtalt timelønn I stedet for årslønn kan det avtales timelønn. Det er for eksempel vanlig for mange som jobber deltid, men også for mange i fast stilling. Timelønnen er gjerne høyere for kveldsarbeid og for arbeid på søndager og helligdager. Provisjonslønn En annen type lønn er provisjonslønn. Lønnen avhenger da av oppnådde resultater i den jobben som gjøres. Det vanlige er at en del av lønnen beregnes ut fra den tiden som brukes, og at resten av lønnen avhenger av hvilket resultat som oppnås. Telefonselgere har ofte denne typen lønn. Eksempel Kari har deltidsjobb som telefonselger. Hun har en timelønn på 80 kroner og en provisjon på 5 % av det hun klarer å selge. En måned arbeidet hun 50 timer. Hun oppnådde et salg på kroner. Finn lønnen hennes denne måneden. Akkordlønn I noen arbeidsforhold utbetales det en bestemt sum for å gjøre en bestemt jobb. Dette kalles akkordlønn. Akkordlønn kan for eksempel brukes ved bærplukking. Eksempel En bærplukker får 5 kroner for hver kurv med jordbær han plukker. En dag plukker han 95 kurver med jordbær. Lønnen blir da 5 kroner kroner 13

14 Overtidstillegg De fleste arbeidstakere i Norge har en normal arbeidsuke på 37,5 timer. Dersom du arbeider utover normal arbeidsuke har du vanligvis krav på overtidsbetaling. Eksempel Ellinor har en fast månedslønn på kroner. Antall timer per måned er 162,5. En måned arbeidet Ellinor 5 timer overtid med 40 % tillegg og 7 timer overtid med 100 % tillegg. Vi vil beregne samlet lønn for denne måneden Legg spesielt merke til beregningen av overtidslønnen. Her er det brukt vekstfaktor slik at overtidslønnen finnes direkte. Det er nå lett å finne lønn for en annen måned ved å endre inndataene. I mange oppgaver skal du bruke regneark. Dersom du gjør en skikkelig jobb med regnearket i starten, kan du bruke det samme regnearket i mange oppgaver bare ved å gjøre små endringer. 14

15 Feriepenger Alle arbeidstakere i Norge har krav på feriepenger. Feriepengene utbetales av arbeidsgiver i stedet for lønn når du har ferie. Feriepengene skal være minimum 10,2 prosent av det man har fått som lønn året før ferien avvikles minus feriepenger dette året. Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent. Eksempel I 2011 hadde Eline til sammen utbetalt kroner fra sin arbeidsgiver. Av dette var kroner feriepenger. Eline er 61 år. Da kan vi beregne feriepengene Eline har krav på fra sin arbeidsgiver i Skattetrekk av lønnsinntekter Arbeidsgiver plikter å trekke deler av lønnen til en arbeidstaker som skatt og overføre dette beløpet til skattemyndighetene. Skattemyndighetene utsteder skattekort til arbeidstakere. Her fremgår det hvor mye av lønnen som skal trekkes i skatt. Arbeidstaker leverer skattekortet til arbeidsgiver. Skattemyndighetene kan utstede tre forskjellige typer skattekort. Frikort Tjener du mindre enn kroner i året (gjelder for 2013) trenger du ikke betale skatt. Du kan da bestille frikort hos Skatteetaten og levere dette til arbeidsgiver. 15

16 Prosentkort På skattekortet står det oppgitt en prosentsats som viser hvor stor andel av lønnen arbeidsgiver skal trekke i skatt. Tabellkort De fleste arbeidstakere har et tabellkort. Tabellkortet inneholder en tabell som viser hvor mye som skal trekkes i skatt. Nedenfor ser du et eksempel på deler av en trekktabell. Ved en månedslønn på kroner kan du ut fra tabellen se at skattetrekket skal være kroner. Du skal alltid runde av lønnen ned til nærmeste 100 kroner før du leser ut skattetrekket fra tabellen. På tabellkortet står det også oppgitt en prosentsats som skal brukes ved overtidslønn. Skatt av inntekt Hvor mye du skal betale i skatt i løpet av et år er avhengig av dine samlede inntekter dette året. Det er derfor først etter at året er slutt at den nøyaktige skatten kan beregnes. Gjennom selvangivelsen plikter du å oppgi dine samlede inntekter det foregående året til skattemyndighetene. I praksis har din(e) arbeidsgiver(e) underrettet skattemyndigheten om dine inntekter gjennom året, men det er viktig at du sjekker at alt er riktig. Det skilles mellom to typer inntekter ved skatteberegningen. 16

17 Personinntekt Samlet lønnsinntekt. Alminnelig inntekt Personinntekt fratrukket spesielle utgifter, eller et minstefradrag. Renteutgifter trekkes også fra, mens renteinntekter legges til. Skatteberegning Skatten beregnes på grunnlag av personinntekten og den alminnelige inntekten. For 2012 gjelder følgende regler Inntektsskatt: 28 % av alminnelig inntekt Trygdeavgift: 7,8 % av personinntekt Toppskatt: 9 % av personinntekt mellom kroner og kroner 12 % av personinntekt over kroner Vi viser her hvordan skatteberegningen kan være for en person som bare har lønnsinntekter og renteinntekter og ikke inntekter fra pensjon, trygd eller næringsvirksomhet. Legg merke til at det ikke betales toppskatt eller trygdeavgift av renteinntekter. For renteinntekter(kapitalinntekter) betales det 28 % i skatt. Legg også merke til at skatten reduseres med 28 % av renteutgiftene! 17

18 Avgifter Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden. Avgiftssatsene fastsettes av stortinget hvert år som en prosent av det som arbeidsgiver betaler i lønn og feriepenger. Legg merke til at arbeidsgiveravgiften ikke blir fratrukket lønnen til arbeidstaker, men er penger som arbeidsgiver må betale i tillegg til lønn og feriepenger. Hver kommune tilhører en sone, og arbeidsgiveravgiften er forskjellig fra sone til sone. For eksempel tilhører alle kommunene i Østfold sone 1. Virksomheter etablert her må betale 14,1 % i arbeidsgiveravgift. Alle kommunene i Nord-Troms og nordover tilhører sone 5. Virksomheter etablert her slipper å betale arbeidsgiveravgift. Prøv å finne ut hvilken sone din kommune tilhører! Merverdiavgift Merverdiavgift, tidligere kalt moms, er en stor inntektskilde for staten. Merverdiavgift betales ved omsetning av de fleste varer og tjenester. For 2012 er satsen generelt 25 %. For næringsmidler er satsen 15 %, og for kinobilletter og persontransport er satsen 8 %. Det er stortinget som fastsetter satsene for merverdiavgift. Hos skatteetaten.no kan du finne ut alt om regler knyttet til merverdiavgift. 18

19 Modul 4: Budsjett og regnskap Budsjett Et budsjett er en plan for hvordan du vil bruke pengene dine i fremtiden. Regnskap Et regnskap er en oversikt over hvordan du faktisk har brukt pengene. Eksempel Thea er 19 år og har begynt som lærling hos en rørlegger. Hun har utbetalt en lønn på kroner per måned. Hun har flyttet på en hybel som hun betaler kroner i leie for per måned. Thea setter opp et budsjett i et regneark som viser hvordan hun planlegger å bruke inntektene den første måneden. Det er vanlig å samle utgifter i kategorier(grupper) slik at for eksempel utgifter til frisør, såpe, tannkrem osv. samles i kategorien «Personlig pleie». Her inngår også utgifter til et årlig tannlegebesøk. Antall og typer kategorier varierer. For eksempel har kanskje en småbarnsfamilie en kategori med «Spedbarnsutstyr». Gjennom måneden noterer Thea det virkelige forbruket og plasserer utgiftene i rett kategori som regnearket nedenfor viser. 19

20 Thea har valgt å kopiere regnskapet til en kolonne ved siden av budsjettet slik at hun i kolonnen «Differanse» til enhver tid kan se hvordan hun ligger an i forhold til budsjettet. Thea har budsjettert med et overskudd på kroner Regnskapet viset et overskudd på kroner Det er kroner 66 mer enn budsjettert. Det fremgår også av regnskapet at det har vært størst overskridelse på «Personlig pleie», mens for «Internett, telefon» har utgiftene vært klart mindre enn budsjettert. 20

21 Regnskapet for én måned gir grunnlag for bedre budsjettering for neste måned. Kanskje kan for eksempel «Internett, telefon» i budsjettet reduseres til fordel for «Mat og drikke»? Nedenfor vises et utvalg av de formler som er brukt i regnearket. 21

22 Statens institutt for forbruksforskning (SIF0) har utarbeidet et Referansebudsjett for forbruksutgifter som er beregnet for vanlige familier. Utgiftspostene som ligger i dette budsjettet representerer et normalt forbruk til en gjennomsnittlig norsk familie. Du finner dette budsjettet ved å gå inn på Velg referansebudsjett og kalkulator. Her velger du antall og «type» personer i husholdet. 22

23 Modul 5: Sparing og lån Banksparing En vanlig måte å spare penger på er å sette pengene, kapitalen, på en sparekonto i en bank. Da får du en avkastning på kapitalen i form av renter. Rentefoten forteller hvor mange prosent av kapitalen du får i rente for en viss periode, vanligvis ett år. Rentefoten kan for eksempel være 2,5 % p.a. hvor p.a. står for pro anno som betyr per år. Vanligvis oppgis bare prosentsatsen, og da menes det renter per år. Hvordan ett innskudd vokser ved banksparing! Du setter et beløp på kroner i banken til en fast rente på 3,5 % per år. 3,5 Vekstfaktoren er 1 1 0,035 1, På bankkontoen vil det da om ett år stå kr1, kr. Etter 10 år har beløpet vokst til kr1, kr. Du kan selv lage et regneark hvor du kan legge inn beløp, rentefot og antall år og se hvordan ulike beløp vil vokse ved banksparing. Nedenfor ser du hvordan regnearket kan lages i «Excel». 23

24 Og - her ser du formlene som er brukt Hvordan gjentatte innskudd vokser ved banksparing! I begynnelsen av hvert år, i 10 år, setter du inn kr på en sparekonto i banken. Rentefoten er 3 %. Hvor mye vil det stå på sparekontoen i slutten av det tiende året? 3 Vekstfaktoren er 1 1 0,03 1, Kapital på bankkontoen etter 1 år: Innskudd i år 1 har vokst til kr1, kr. Kapital på bankkontoen etter 2 år: Innskudd i år 2 har vokst til kr1, kr Innskudd i år 1 har vokst til kr 1, kr Til sammen etter 2 år kr kr kr Kapital på bankkontoen etter 2 år er lik Kapital på bankkontoen etter 1 år pluss Kapital på bankkontoen etter 3 år: Innskudd i år 3 har vokst til kr1, kr Innskudd i år 2 har vokst til kr1,03 Innskudd i år 1 har vokst til kr 1, kr kr kr 1,03. Til sammen etter 3 år kr kr kr kr kr kr Kapital på bankkontoen etter 3 år er lik Kapital på bankkontoen etter 2 år pluss Slik kan vi fortsette etter samme mønster kr 1,03. 24

25 Vi bruker dette mønsteret til å lage et regneark i «Excel» som viser kapitalen i banken etter et visst antall år ved faste årlige innskudd. Regnearket viser at når du i begynnelsen av hvert år, i 10 år, setter inn kroner på en sparekonto i banken med rentefot lik 3 %, vil det i slutten av det tiende året stå kroner på sparekontoen. Nedenfor ser du formlene som er brukt. Legg merke til hvordan «dollartegnet» brukes for å holde cellereferanser konstante ved kopiering av en formel. 25

26 Sparekalkulatorer På nettsidene til de fleste banker finner du sparekalkulatorer som virker som regnearkene ovenfor, men med flere muligheter. Nordea tilbyr for eksempel en Sparekalkulator for månedlig sparing på konto Du kan beregne sluttbeløp ved faste månedlige sparinger Kilde: Eller du kan beregne hvor mye du må spare månedlig for å nå et bestemt sluttbeløp Kilde: 26

27 På en sparekonto har du vanligvis et begrenset antall uttak per år, men rentene på en sparekonto er relativt høye. Har du et stort beløp på en sparekonto, får du som regel høyere rente enn på et mindre beløp. Brukskonto Det er vanlig for en arbeidstaker at lønnen overføres direkte til en brukskonto i en bank. Her er renten lavere enn på en sparekonto, men til gjengjeld har du et ubegrenset antall uttak per år. Til en brukskonto får du et betalingskort som brukes ved betalinger i butikker og lignende. Boligsparing for ungdom. BSU BSU står for «Boligsparing for ungdom» og er en meget gunstig spareform som skal stimulere ungdom til å spare til fremtidig boligkjøp. Staten gir deg reduksjon i inntektsskatten basert på hvor mye du sparer. De fleste banker gir betydelig høyere renter på en BSU-konto enn på en vanlig lønnskonto. For 2013 gjelder følgende regler for sparing på BSU-konto Du kan spare på en BSU-konto til og med det året du fyller 33 Du kan spare inntil kroner i året, og maksimalt tilsammen kroner Du får fratrekk i skatt på 20 % av årlig innbetalt sparebeløp Du kan kun bruke sparepengene til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån. Dersom du bruker pengene til noe annet, må du betale tilbake skattefordeler oppnådd i spareperioden Dersom du sparer maksimumsbeløpet på kroner per år, kan du trekke 20 % av dette beløpet av på skatten. Du har altså muligheten til å spare kroner på skatten hvert år! I tillegg får du gode rentebetingelser på innestående beløp, så dette er absolutt en spareform å anbefale! Sparing i aksjer eller aksjefond Sparing i aksjefond kan gi høyere avkastning enn banksparing, men risikoen er høyere sammenliknet med å sette pengene på en bankkonto. 27

28 Lån Før eller siden får du kanskje behov for å låne penger. Det kan være penger for å kjøpe en bil eller kanskje for å kjøpe en leilighet. Eksempel på långivere er banker, forsikringsselskaper, statens lånekasse for utdanning og husbanken. I tillegg gir en rekke forretninger lån i form av at de tilbyr salg av varer på avbetaling. Långiver krever normalt sikkerhet for lånet i form av «pant» i den gjenstand lånet skal finansiere. Hvis for eksempel en låntaker ikke kan betale tilbake et boliglån, kan banken i stedet ta boligen, selge den og på den måten få tilbake pengene. Låntaker kan da bli sittende igjen uten bolig, men fortsatt med restlån til banken. Långiver krever betaling for å låne ut penger i form av renter og gebyrer. Rentesatsen avhenger av flere faktorer. En viktig faktor er den sikkerheten långiveren har for å få pengene tilbake. Derfor er for eksempel rentesatsen høyere for et billån enn for et lån til en brannforsikret bolig. Det oppgis to typer renter på et lån, nominell rente og effektiv rente. Nominell rente viser det årlige rentebeløpet som en prosentandel av lånet. Vanligvis er denne renten oppgitt som rente per år (rente p.a). I tillegg må du betale gebyrer. Effektiv rente viser den virkelige renten når også gebyrene er regnet med. Den effektive renten er dermed den faktiske prisen på lånet. I Norge plikter alle långivere å oppgi den effektive renten. Betaling av lån Et lån må tilbakebetales. I tillegg må det betales renter og gebyrer. Dette skjer ved at låntaker betaler et beløp et visst antall ganger, et visst antall terminer. Hvis det betales et beløp hver måned, så er det 12 terminer per år. Hvis det betales bare én gang per år, så er det bare én termin per år. Det er også vanlig med for eksempel fire terminer per år. Da betales det et beløp hver tredje måned. Antall terminer til sammen er lik antall terminer per år multiplisert med lånets løpetid i antall år. Et terminbeløp, det som betales en termin, består av en avdragsdel og en rentedel. Det skilles mellom to typer lån, serielån og annuitetslån. 28

29 Serielån Når du tar opp et serielån, betaler du like store avdrag gjennom hele låneperioden. Etter hvert som lånet blir betalt ned vil renteutgiftene gå ned. Terminbeløpene vil dermed bli lavere og lavere. Serielån Renter Avdrag Du kan selv lage et regneark som viser tilbakebetalingsplanen for et gebyrfritt serielån med løpetid på 10 år og med én termin per år. Avdraget hver termin er lik lånesummen dividert med antall terminer. Rentene avtar ettersom lånet nedbetales, og terminbeløpene avtar gradvis. Formlene som er brukt finner du på neste side. Forsøk først å lage regnearket uten å se på formlene. 29

30 30

31 Annuitetslån Når du tar opp et annuitetslån er terminbeløpene like store gjennom hele låneperioden. Etter hvert som lånet blir betalt ned, vil renteutgiftene gå ned. Siden terminbeløpene skal være like store gjennom hele låneperioden vil avdragsdelen øke når rentedelen går ned. Annuitetslån De aller fleste som tar opp et lån velger annuitetslån. Renter Avdrag Det er viktig å vite hvor stort terminbeløp du er i stand til å betale. Du kan selv lage et regneark som viser tilbakebetalingsplanen for et gebyrfritt annuitetslån med løpetid på 10 år og med én termin per år. Avdraget hver termin er lik terminbeløpet minus renter. Du må i dette «enkle» regnearket også skrive inn terminbeløpet og justere det slik at restgjelden etter den tiende terminen blir tilnærmet lik null. Formlene som er brukt finner du på neste side. 31

32 32

33 «Nordea bank» tilbyr på sine nettsider blant annet følgende typer lån Kilde: Ved en «lånekalkulator» som du finner på nettsiden kan du teste ut de forskjellige låntypene Du kan velge boliglån med fast rente og få fram finansieringsplan og årlig tilbakebetalingsplan. I eksemplet er det valgt serielån. Legg merke til hvor mye det totalt betales i renter og gebyrer. Legg også merke til at de gode betingelsene som her gis bare gjelder for bankens aller beste kunder. Kilde: 33

34 Kilde: De årlige avdragene for 2013 og 2033 er mindre enn for de andre årene. Det skyldes at lånet betales med månedlige terminer og lånekalkulatoren ble testet i mars måned Lånets løpetid var 20 år, fram til mars

35 Billån Legg merke til rentesatsen og spesielt den effektive renten for et billån kontra et huslån! Kilde: Hvis du er ute etter virkelig høye rentesatser, så er et forbrukslån tingen! Forbrukslån Kilde: 35

36 Tekst og eksempler Stein Aanensen og Olav Kristensen/NDLA Bildeliste Norsk kronestykke Ilja Hendel, NTB Scanpix Same fyller bensin Tore Wuttudal, Samfoto, NTB Scanpix Kroneis Foto: Roger Neumann/VG/Scanpix Kronestykke Foto: Anne Seland/NDLA Gamle norske mynter Mimsy Møller, Samfoto, NTB Scanpix Legofigur og tohundrelapper Johnny Syversen, NTB Scanpix Jordbærkasse og jordbærplukkere Gorm Kallestad, NTB Scanpix Småbåt som er ankret opp, hvit stol på brygga. Ro, hvile, ferie. Jølstravatnet, Jølstervannet, Sogn og Fjordane. Haugan, Johannes, Samfoto, NTB scanpix Sparegris Foto: Bård Løken/Samfoto/Scanpix 36