Denne teksten er i all hovedsak hentet fra FNOs (Finansnæringens fellesorganisasjon).

Transkript

1 Brukerveiledning til «Sjef i eget liv» Sjef i eget liv viser sammenheng mellom inntekt, forbruk og sparing. Simulatoren, hvor du kan foreta endringer og se konsekvenser av ulike økonomiske valg, er en forenklet modell. Selv om modellen beregner økonomien frem til det tidspunktet du skaffer deg bolig, har den ingen tidsdimensjon. Den tar utgangspunktet i det månedsbudsjettet du setter opp i dag og tar ikke hensyn til eventuelle endringer i lønn, prisnivå eller rente. Denne teksten er i all hovedsak hentet fra FNOs (Finansnæringens fellesorganisasjon). 1. Åpningsbildet Åpningsbildet gir en oversikt over verktøyet og hva det inneholder. Til venstre i bildet finner du månedsbudsjettet som består av inntekt og ulike utgifter. Det er lagt inn noen beløp under enkelte av budsjettpostene. Hver av budsjettpostene utgjør en egen fane som du kan trykke på og dermed kommer du inn i et redigeringsbilde der du kan endre opplysningene. Ved å gå inn i de enkelte fanene kan du velge størrelsen på inntekten din og hvordan du vil fordele utgiftene dine, både til forbruk, til dagens bolig og til bil. Det er en egen fane for studielån og du har mulighet til å legge inn forbrukslån. Sparing har også fått en egen fane, og her legger du inn sparebeløp til bolig og evt. sparebeløp til annet per måned. Til høyre i bildet vises en prosentsøyle. Den presenterer prosentverdiene av budsjettet. Når man endrer månedsbudsjettet, oppdateres prosentsøylen automatisk. Nederst til venstre finner du opplysninger om Framtidig bolig. Dette er opplysninger om en tenkt framtidig bolig. Det er lagt inn en kjøpesum lik 1,8 millioner kroner for boligen. Summen kan du endre ved å dra slideren horisontalt. Det er også lagt inn en sum på totale driftsutgifter til framtidig bolig, til sammen 3000 kroner. Dette beløpet kan også endres. Nederst i bildet ser du en horisontal strek med tegningen av en bolig helt til høyre. Under boligen står det aldri. Dersom det tar mer enn 20 år å skaffe seg egenkapital til boligen, vil ordet aldri fremkomme på denne linjen. Du vil se at når du legger inn beløp under sparing til bolig, så vil huset flytte seg mot venstre etter hvert som du skaffer deg egenkapital. Under bildet av boligen vil det da fremkomme hvor mange år og måneder det tar før du har oppnådd tilstrekkelig egenkapital til den boligen du har valgt 1. 1 Huset flytter seg avhengig av krav til egenkapital (verdi 15 %, kan endres)i boligfanen og sparebeløp til bolig i sparefanen. Huset flytter seg også ifht. betjeningsevnen for lån som avhenger av disponibelt beløp til boliglån (utgiftsfaner + driftsutgifter i boligfanen), samt nedbetalingsbetingelser for boliglån i boliglånsfanen. Når huset flyttes, tas det først hensyn til når nødvendig egenkapital er oppspart. Deretter om boliglånet som kan betjenes er stort nok til å finansiere boligen ved siden av oppspart kapital. Er det ikke det, må sparingen fortsette til sparebeløpet er så høyt at gjenstående lånebehov kan betjenes. 1

2 Du starter applikasjonen ved å trykke på start-knappen i midten av bildet. Da kommer du automatisk inn i applikasjonen og kan begynne å arbeide med dine egne tall. 2. Hvordan komme i gang? Når du startet verktøyet vil du se at det allerede ligger inne startverdier på følgende faner: Inntekt Skatt Forbruk Boutgifter nå I tillegg er det lagt inn kjøpesum og driftsutgifter for Framtidig bolig. 3. Budsjettpostene 1. Inntekt: I denne posten legger du inn brutto inntekt pr måned. Det ligger inne en startverdi på kroner, hvilket innebærer en årsinntekt på kroner. 2. Skatt: Det er lagt inn en startverdi på skatteprosenten lik 25 prosent, og modellen viser hvor mye det årlige skattebeløpet utgjør. I dette tilfellet blir det kroner. I månedsbudsjettet på venstre side vises det månedlige skattebeløpet som er kroner. Skatteberegningen er forenklet ved å dele det årlige skattebeløpet på 12 måneder. Skatteprosenten kan du endre ved enten å dra på slideren eller ved å legge inn et årlig skattebeløp. Dersom du sparer til bolig, forutsetter modellen at du sparer i BSU-ordningen (Boligsparing med skattefradrag for ungdom), og det blir da automatisk gitt et fradrag i BSU (se også under budsjettposten sparing). Det er lagt inn en lenke til Skatteetaten på denne siden, og på den måten kan man se hvordan skatten blir beregnet i virkeligheten. 3. Forbruk: Fordi det erfaringsmessig ikke er så lett å ha oversikt over utgiftene til en husholdning hver måned er det i budsjettet lagt inn satser fra SIFOs(Statens institutt for forbruksforskning) referansebudsjett for forbruksutgifter. Det er også lagt inn en lenke til SIFO-budsjettet. Startverdiene som er lagt inn gjelder månedsbeløp for en husholdning som består av en voksen person. Det er mulig å endre alle forbrukssatsene ved å dra slideren. 4. Boutgifter nå: Her ligger utgiftene du har til bolig pr i dag. Utgiftene omfatter: husleie, strøm og forsikring. Det ligger inne noen åpningsverdier: Husleie= kr, strøm=500 kr og forsikring=100 kr. Disse kan lett endres ved å dra slideren. 5. Bilutgifter: Det er ikke lagt inn noen bilutgifter når man åpner modellen. Du må aktivt velge om du vil ha bil. Bilutgiftene er delt i faste utgifter, dvs. årsavgift, forsikring og service samt variable utgifter. De variable bilutgiftene avhenger av prisen for drivstoff pr liter, hvor mye drivstoff bilen bruker pr mil og antall km bilkjøring pr år. 2

3 Vær oppmerksom på at en viktig kostnad ved å ha bil er det årlige verditapet. Det fremkommer ikke her. 6. Studielån: Det er ikke lagt inn noen beløp i budsjettet under studielån. Når du går inn på denne fanen, kan du velge antall studieår. Da beregnes automatisk studielånet. Du må selv legg inn den rentesatsen du skal betale, og hvor mange år du skal bruke på nedbetalingen. Følgende forutsetninger gjelder for beregning av studielån 2 : fullt studielån for student som er borteboer. Dermed blir 40 prosent av lånet automatisk omgjort til stipend ved fullført utdanning. Vær oppmerksom på at modellen ikke beregner skattefradrag for gjeldsrenter 3. Det gjelder både for studielån og for forbrukslån (se nedenfor). Dette er en forenkling i forhold til hvordan situasjonen er i virkeligheten. Dette skyldes i hovedsak at både studielån og forbrukslån (eller andre tilsvarende smålån) er generelt annuitetslån og blir beregnet som det i modellen. Dermed er gjeldskostnadene det kan regnes skattefradrag for synkende med hver termin, og viktigere, med hvert skatteår. Fradraget er derfor ikke konstant over hele tidsperioden budsjettet representerer (frem til boligkjøp). Siden modellen i realiteten ikke har en tidsdimensjon kan den heller ikke presentere en gitt måned/termin/år med tilhørende gjeldskostnad og skattefradrag gjennom hele løpetiden til et lån. 7. Forbrukslån: Du legger inn følgende opplysninger om lånet: lånebeløp, rentesats, nedbetalingstid i antall måneder, etableringsgebyr og termingebyr. Modellen beregner hvor mye du må betale i effektiv rente og samlet beløp som du må betale tilbake. Modellen legger til grunn at det er 12 betalingsterminer per år. Forbrukslån-fanen viser veldig godt hvor mye fristelsene koster deg, idet det månedlige beløpet automatisk vises i månedsbudsjettet på venstre side av skjermen. 8. Sparing: Det ligger ikke inne noen startverdier for sparebeløp. I modellen må man aktivt velge å spare. Det som er fint er at man da ser hvordan sparing virker inn på muligheten til å kjøpe seg bolig. I denne fanen kan du legge inn hvor mye du vil spare til bolig og til annet pr måned. Når du legger inn et beløp under sparing til bolig fylles kvoten for BSU-sparing automatisk opp, men det skjer selvsagt ikke dersom man bare sparer til annet. 2 Forutsetningene for beregningen: Høyere eller annen utdanning i Norge (høyskole, universitet eller tilsvarende), Ugift, Borteboer (bor ikke i samme hus som foreldrene i studietiden), Ingen barn, 10 måneder skole (vanlig skoleår), 100 % studiebelastning, Ikke ekstra lån til skolepenger, Inntekt sammen med studier mindre enn inntektstak for maksimalt stipend, Formue under grensen for å beholde maksimalt stipend, Normal studieprogresjon (gir maksimalt stipend, dvs 40 % av lån omgjort til stipend), Ikke reisestipend (da dette varierer med avstand til hjemsted og uansett ikke påvirker lånets størrelse til slutt), Maksimalt 8 år med studiestøtte. Dette gir oss det som lånekassen kaller basisstøtte. Basisstøtten for kommende skoleår (høst 2012/vår 2013) er totalt kr som utbetales som lån og deretter blir delvis omgjort til stipend ved bestått eksamen. 3 Hvis man skulle regnet korrekt på sammenhengen mellom renter og skatt, ville resultatene i beste fall være gyldige for det første året eller et gjennomsnittsår. Det ville kunne oppleves som forvirrende for brukeren. Det er mulig å ta et gjennomsnitt og bruke dette, og en slik tilnærming kan man gjøre gjennom Skatteetatens forenklede skattekalkulator. Du legger inn en forventet verdi på gjeldskostnader og får skattefradraget beregnet her. 3

4 Det ligger inne en rentesats som er lik 3 prosent p.a., men den kan man endre ved å dra slideren. I sparefanen er det også en egen Sparekalkulator. Her kan man legge inn sparebeløp, rentesats og antall måneder man ønsker å spare for å se hvor mye man har spart totalt. Dersom man legger inn et beløp under sparing til annet i sparefanen, så vil sparekalkulatoren hente disse opplysningene. Men sparekalkulatoren er fristilt i forhold til resten av verktøyet slik at det ikke får noen innvirkning på månedsbudsjettet eller de øvrige beregningene i simulatoren. For øvrig gjelder følgende forutsetninger for beregningen i Sparekalkulatoren: Du kan legge inn en spareperiode fra 1 måned til 20 år. Det antas at sparingen starter umiddelbart i måned 1 ved at man beslutter hvor mye man vil spare i forbindelse med at lønnen kommer inn på konto. Det beregnes rente månedlig etterskuddsvis, og ved nytt innskudd i måned 2 har spareren opptjent én måneds rente. Renta kapitaliseres etter 12 måneder, men hvis spareperioden for eksempel går over 6 måneder, forutsettes det at kontoen avsluttes og rentebeløpet påføres ved utløpet av spareperioden. Det samme gjelder ved for eksempel 13 måneders sparing. Renta kapitaliseres etter 12 måneder og påføres ytterligere 1 måneds rente ved avsluttet sparing. Vær oppmerksom på at Sparekalkulatoren ikke viser økningen i sparingens kjøpekraft, det vil si at modellen korrigerer ikke for inflasjon og skatt. I virkeligheten er dette viktige momenter å ha med når man skal vurdere sparingen og se hvordan sparekapitalen vokser. 9. Penger til overs: Hvis budsjettet går i pluss, i minus eller er i balanse kommer det opp en melding på skjermen. Dersom budsjettet går i pluss, er det et poeng å oppfordre til sparing og øke bevisstheten knyttet til uforutsette utgifter og fristelser. Dersom budsjettet går i minus, er det nødvendig å fokusere på betydningen av å redusere utgifter og komme i balanse. Hvis budsjettet er i balanse, er det naturlig å fokusere på uforutsette utgifter og fristelser. Sannsynligvis har eleven først fått et budsjett som enten går i pluss og/eller i minus før budsjettet ender i 0, og det har derfor vært anledning til å reflektere over hva man bør gjøre for å få et budsjett som er i balanse. Derfor er det satt opp få spørsmål hvis budsjettet er i balanse. Til slutt er det satt opp et kontrollspørsmål på om eleven er fornøyd, og det kan være en god oppsummering. I fanen Penger til overs er det også lagt inn en egen Forbrukskalkulator. Kalkulatoren beregner hvor mye daglige impulskjøp utgjør i løpet av en måned og et år. Beregningen er løsrevet fra månedsbudsjettet og påvirker således ikke disse beregningene. 10. Framtidig bolig: Dette bildet er en oppsummering og skal vise hvor mye penger du har disponibelt til å betjene et boliglån. Oppsummeringen viser følgende poster: Boutgifter nå: dette er dagens boutgifter som frigjøres når du skaffer deg ny bolig (se fanen for boutgifter nå) 4

5 Avsluttet sparing til bolig: dette er det beløpet du sparer til bolig hver måned (se fanen for sparing). Beløpet frigjøres når du skaffer deg ny bolig Økt skatt pga. avsluttet BSU: modellen forutsetter at oppspart beløp i BSU brukes til den nye boligen, dermed øker skatten, og man får tilsvarende mindre disponibelt hver måned. Regnestykket som fremkommer viser hvor mye man har disponibelt til nye boutgifter. Man må trekke fra driftsutgiftene til den nye boligen, og det som da fremkommer er disponibelt beløp til betjening av lån. Det er lagt inn en enkel beregning som ut i fra beløpet disponibelt til betjening av lån, rentesats på lånet og nedbetalingstid viser hvor stort lån man har mulighet til å betjene. Når lånet beregnes kan man legge inn en rentesats. Modellen er forenklet ved at det forutsettes at lånet har fast rente. Bankene må ta høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng når de skal foreta en kredittvurdering av kunden. Det er viktig å være klar over at dette derfor ikke er en eksakt bankkalkulator. Beregninger som foretas i bankene vil kunne avvike noe fra beregningene som fremkommer her. Hvor stort lån kan du betjene? Det er avhengig av inntekten din og utgiftene dine, dvs. den livsstilen du fører. Med den inntekten og det forbruket som er lagt inn som startverdier i modellen kan du egentlig betjene et lån på kroner. Det er mulig å endre rentesatsen og nedbetalingstiden, og da viser modellen hvordan dette slår ut i evnen til å betjene lånet. Bildet viser også hvor mye egenkapital du må ha i forhold til den boligen du har valgt. Finanstilsynets krav til egenkapital er satt til 15 prosent av kjøpesummen. Kjøpesummen til din framtidige bolig er satt til 1,8 millioner kroner som startverdi (se under Framtidig bolig), og 15 prosent av denne summen er kroner. 5