Økonomiplan og årsbudsjett 2018

Transkript

1 Økonomiplan og årsbudsjett 2018 Vedtatt Ft.sak 61/17 ffk.no

2 1. INNLEDNING LOVGRUNNLAGET PLANPROSESSEN BESKRIVELSE AV ÅRETS PLANPROSESS ENDRINGER I ØKONOMIPLAN ØKONOMISKE RAMMER LØNNSKORRIGERINGER ANDRE ENDRINGER SALDERINGER FRIE INNTEKTER (SKATT/RAMMETILSKUDD) FINANSKOSTNADER/INNTEKTER AVSETNINGER OVERFØRING TIL INVESTERINGSREGNSKAPET OPPSUMMERING BRUTTO DRIFTSBUDSJETT RAMMEOMRÅDER RAMMEOMRÅDE EIENDOM RAMMEOMRÅDE POLITISKE STYRINGSORGANER RAMMEOMRÅDE SENTRALADMINISTRASJONEN RAMMEOMRÅDE FELLESUTGIFTER RAMMEOMRÅDE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING RAMMEOMRÅDE TANNHELSE RAMMEOMRÅDE NÆRING RAMMEOMRÅDE KULTUR OG MILJØ RAMMEOMRÅDE SAMFERDSEL INVESTERINGSPROGRAMMET INVESTERINGER I PERIODEN

3 1. INNL E DNING 1.1 LOVGRUNNLAGET Lovgrunnlag for økonomiplan og årsbudsjett er gitt i kommunelovens kapittel 8. I henhold til loven skal fylkestingets vedtak treffes på grunnlag av innstilling fra fylkesutvalget. Innstillingen til årsbudsjett og økonomiplan, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i fylkestinget. Vedtatt årsbudsjett er bindende mens økonomiplanen er retningsgivende. Økonomiplanen skal omfatte all fylkeskommunal virksomhet. Økonomiplanen må balansere for hvert enkelt år den omfatter. Fylkeskommunen kan ikke lage planer eller gjøre vedtak uten at det er dekning for det i økonomiplanen. 1.2 PLANPROSESSEN Figuren under skisserer planprosessen: 1.milepæl Økonomiplan Utfordringsdokument 2.milepæl Økonomiplan Mulighetsstudie 3.milepæl Økonomiplan Årsbudsjett Økonomisk utgangspunkt Tiltak og utredninger Prioriteringer i budsjettprosessen Endelig vedtak juni oktober desember Utfordringsdokumentet skal synliggjøre nye behov og behov for utredninger. Mulighetsstudiet belyser valg mellom ulike behov og inndekning og sette opp foreløpige rammer for økonomiplanperioden. Endelig vedtak på økonomiplan og budsjett skjer på grunnlag av tidligere vedtak gjort i FT. 1.3 BESKRIVELSE AV ÅRETS PLANPROSESS Planprosessen er delt inn i tre milepæler hvor fylkestinget i desember behandler og vedtar den endelige økonomiplan og budsjett 2018 i ett dokument. Statsbudsjettet som ble fremlagt 12.oktober 2017 anslår at Finnmark fylkeskommune vil få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,4 prosent (fra revidert nasjonalbudsjett 2017) i Dette er 0,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet som er på 1,9 prosent. Det utarbeides en ny økonomiplan hvert år. Ved utarbeidelse av denne økonomiplanen bygger man på rammen fra forrige vedtatte økonomiplan , og justerer disse rammene i forhold til 2

4 vedtatte endringer i denne økonomiplanen. Tabellen under viser endringene som er vedtatt fordelt på rammeområdene, og endringer i de frie inntektene, finanskostnadene og overføringer til investeringsregnskapet. 1.4 ENDRINGER I ØKONOMIPLAN Tabellen under viser vedtatte endringer i forhold til rammer i økonomiplan Det er lagt inn en lønnsvekst på 2,4 prosent og en prisvekst på 2 prosent. Tabellen under viser nye tiltak, inkludert saldering, på rammeområdene på til sammen 14,8 mill. kr i Dette reduseres gradvis til en innsparing på 4,7 mill. kr i For å balansere budsjettet er det vedtatt salderinger på til sammen 25,6 mill. kr i 2018, økende til 41,9 mill. kr i Sammendrag endringer i økonomiplan Nye tiltak/salderinger Økonomiplan Eiendom Prisvekst Lønnsvekst Flytting av lønnsmidler fra Tannhelse-overtatt renhold Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Saldering - generelt kutt Sum endringer Politiske styringsorganer Prisvekst Økning kontroll og revisjon Kommune- /fylkestingsvalg 625 Støtte til Nervei-veien 700 Saldering godtgjøring Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Saldering - generelt kutt Sum endringer

5 Nye tiltak/salderinger Sentraladministrasjonen Økonomiplan Prisvekst Lønnsvekst Redusert lønnsrefusjon RFF Nord Økning KS-kontingent Prosjekt: Kvalitets- og styringssystem Styrkning av HR-arbeidet Tiltaksplan personalarbeid Ny stilling innkjøp Økt IT-ressurs tannhelse Flytting av planmidler fra kultur og miljø Reduserte portoutgifter Saldering - Ingen kompensasjon for prisvekst Saldering - Økning vakansebudsjett Saldering - generelt kutt Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Sum endringer Fellesutgifter Prisvekst FOT samarbeidet - kostnadsøkning Økning i IKAF kontigent Fylkeskommunale lærlingehjemler Justering lønnsreserve Saldering - generelt kutt Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Sum endringer Videregående opplæring Prisvekst Lønnsvekst Fagopplæring Visma flyt skole Arctic skills Omstillingsprosjektet Utvikling av landslinje for sjømat 300 Øremerking av tilskudd til fagskoler Saldering - generelt kutt Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Saldering - gevinstrealisering EPC-kontrakter Sum endringer

6 Nye tiltak/salderinger Tannhelse Økonomiplan Prisvekst Lønnsvekst Berlevåg tannklinikk- husleie til Berlevåg kommune Kjeveortoped Alta tannklinikk - lønnsøkning Ny sekretærhjemmel ved Alta tannklinikk Flytting av lønnsmidler til Eiendom-overtatt renhold Saldering - stipend for videreutdanning Saldering - vakansebudsjett Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Saldering - generelt kutt Sum endringer Næring og nordområde Prisvekst Fiskerisatsing Reiselivsstrategi 250 Fylkeskommunens akvakultursamarbeid (FAKS) Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Saldering - generelt kutt Sum endringer Kultur og miljø Prisvekst Lønnsvekst Verdensarv Finnmark friluftsråd Program for folkehelsearbeid i kommunentilleggsbev Samisk kunstsenter Karasjok (SDG) Scene Finnmark Støtte ski-nm i Alta 400 Flytting av planmidler til SA Saldering - ingen prisvekst Saldering - generelt kutt Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Sum endringer

7 Nye tiltak/salderinger Samferdsel Økonomiplan Bortfall av inntekt buss Drift kollektivtransport Prisvekst busskontrakt Prisvekst drift fylkesveger Prisvekst Flexxruter Prisvekst rutetjenester til sjøs Nytt fergeanbud Årøya Prisvekst skoleskyss Fergetakst - alternativ Rotasjon nr. 2 - Vargsundexpressen Økt inngang momskomp Differensiering av arbeidsgiveravgift transporttjenester Saldering - buss Saldering - hurtigbåt Omprioritering - veivedlikehold Saldering prisvekst drift fylkesveger Saldering - TT Saldering - TS Saldering - generelt kutt Sum endringer Sum økning på rammeområdene Frie inntekter Fylkesskatt Rammetilskudd Momskompensasjon Sum endringer frie inntekter Finanskostnader/inntekter Renteutgifter Renteinntekter Avdrag Sum endringer Avdrag Overføring til investeringsregnsk Avsetninger Bruk av avsetninger Sum endringer Sum endringer finans Til sammen

8 Det største innmeldte behovet ligger på rammeområdet utdanning. I 2018 er rammen på utdanning vedtatt økt med netto 21,6 mill. kr. Den største salderingen ligger på rammeområdet samferdsel. I 2018 er det på samferdsel vedtatt netto reduksjon på kr. 16,2 mill. kr. Lønns- og prisvekst utgjør til sammen 18,2 mill. kr av kostnadsøkninger på rammeområdene. Økningen i de frie inntektene klarer ikke å kompensere for lønns og prisveksten i økonomiplanen. Netto finanskostnader øker i perioden med mellom 12,5 og 6,8 mill. kr årlig. Renteinntektene reduseres mellom 2,7 og 2,5 mill. kr årlig i planperioden. 7

9 2. ØK ONOMISK E RAMMER 2.1 LØNNSKORRIGERINGER Tabellen nedenfor viser en lønnsvekst for 2018 på 22,5 mill. kr for de fylkeskommunale virksomhetene. I denne lønnsveksten inngår helårseffekten av lokale oppgjør 2016 og 2017 og sentralt oppgjør Dette en praksisendring fra tidligere økonomiplaner, hvor lokalt oppgjør for inneværende år ikke har vært inkludert i lønnsveksten. Lønnsvekst Økonomiplan Rammeområde Eiendom Sentraladministrasjonen Videregående opplæring Tannhelse Kultur og miljø På rammeområde fellesutgifter er det vedtatt et budsjett på 16 mill. kr, som skal dekke lønnsveksten for det sentrale og lokale oppgjøret i Budsjettet vil bli fordelt på de enkelte rammeområdene i løpet av 2018, når resultatet fra forhandlingene er klart. 2.2 ANDRE ENDRINGER Tabellen under viser sum vedtatte endringer på rammeområdene, inklusiv salderinger. Nærmere kommentarer til de enkelte endringene finnes i kommentarene til rammeområdene. Andre endringer Økonomiplan Rammeområde Eiendom Politiske organer Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Videregående opplæring Tannhelse Næring og nordområde Kultur og miljø Samferdsel Netto driftsutgifter

10 2.3 SALDERINGER Tabellen under viser salderinger som er vedtatt på rammeområdene. Disse salderingene er vedtatt for å redusere fylkeskommunens driftskostnader og videre å tilnærme seg en balanse mellom fylkeskommunens driftsnivå og inntekter. Nærmere kommentarer til de enkelte salderingene finnes i kommentarene til rammeområdene og i innledningen. Det er i tillegg vedtatt en reduksjon på overføring fra drift til investering på 25,1 mill. kr i 2018, 22,1 mill. kr i 2019 og 21,7 mill. kr årlig ut planperioden. Salderinger per rammeområde Økonomiplan Rammeområde Eiendom Politiske organer Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Videregående opplæring Tannhelse Næring og nordområde Kultur og miljø Samferdsel Sum saldering FRIE INNTEKTER (SKATT/RAMMETILSKUDD) De frie inntektene er basert på siste KS-modell fra oktober De frie inntektene i tabellen under er justert i henhold til beregningsteknisk dokumentasjon (grønt hefte). Økningen i de frie inntektene til Finnmark fylkeskommune er på 1,4 prosent. Den kommunale deflator i statsbudsjettet er på 2,6 prosent. Frie inntekter Økonomiplan Rammeområde Fylkesskatt Rammetilskudd Momskompensasjon Frie inntekter De frie inntektene har økt med 6,4 mill. kr i 2018, i forhold til økonomiplan Dette er en reduksjon på 30,0 mill. kr i forhold til anslaget i utfordringsdokumentet 9

11 I statsbudsjettet som ble fremlagt i oktober er det anslått at Finnmark fylkeskommune vil få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,4 prosent. Dette er 0,5 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Bakgrunnen for at rammetilskuddet til Finnmark har en svak utvikling er blant annet uttrekk av midler i forbindelse med gjeninnføring av diffrensiert arbeidsgiveravgift for transporttjenester. 2.5 FINANSKOSTNADER/INNTEKTER Netto finanskostnader/inntekter Økonomiplan Rammeområde Renteutgifter Avdrag Sum renter- og avdragsutgifter Renteinntekter Sum renteinntekter Netto finansutgifter Finansutgifter og inntekter er beregnet ut fra dagens situasjon for lånegjeld og utviklingen, som følger av investeringsprogrammet i økonomiplanen. 1,089 milliard av låneporteføljen er rentesikret til en gjennomsnittlig rente på 3,02 prosent. For resten av lånegjelden er det anslått en flytende rente på 1,6 prosent i 2018 og 1,7 prosent i 2019, 2,0 prosent i 2020 og 2,2 prosent i AVSETNINGER Fylkeskommunen bør avsette midler til fond, som kan brukes til uforutsette utgifter. Med lav rente og høy gjeld er fylkeskommunen sårbar for økte renter. KS har anbefalt at disposisjonsfondet bør utgjøre 3-5 prosent av fylkeskommunens nettoinntekt. For Finnmark fylkeskommune utgjør dette ca mill. kr. Budsjettert nivå på disposisjonsfondene er ved avleggelse av budsjettet på 23 mill. kr. Det er vedtatt en netto økning av fondene på 35 mill. kr i perioden. 2.7 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREGNSKAPET Som egenfinansiering av investeringene har det i det årlige budsjettet fra 2010 vært vedtatt opp mot 54,5 mill. kr årlig i overføring fra drift til investering. Denne overføringen har vært vedtatt redusert i enkelte av budsjettvedtakene i perioden siden Økonomiplan innebar en årlig overføring på 54,5 mill. kr. I økonomiplan er det vedtatt en overføring på 29,4 mill. kr i 2018, som vil øke til 32,4 mill. kr i 2019 og 32,8 mill. kr i 2020 og Fylkesrådmannen har på sikt et ønske om å øke denne tilbake til 54,5 mill. kr årlig. 10

12 2.8 OPPSUMMERING Hovedoversikt drift økonomiplan Hovedoversikt rammeområder Regnskap Budsjett Økonomiplan Eiendom Politiske styringsorganer Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Videregående opplæring Tannhelse Næring og nordområde Kultur og miljø Samferdsel Netto driftsutgifter Fylkesskatt Rammetilskudd Momskompensasjon Frie inntekter Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Avdrag Netto driftsresultat Overføring til invest.regnsk Avsetninger Overføringer Årets oversk/undersk Bruk av avsetninger Resultat For å få budsjettet i balanse er det vedtatt salderinger på 25,6 mill. kr i 2018, 30,2 mill i 2019 og hhv 42,1 mill. kr og 42,0 mill. kr i 2020 og Det er vedtatt avsetninger til fond på til sammen 35 mill. kr i planperioden. 11

13 2.9 BRUTTO DRIFTSBUDSJETT Hovedoversikt rammeområder Regnskap Budsjett Økonomiplan Eiendom Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Politiske styringsorganer Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Sentraladministrasjonen Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Fellesutgifter Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Videregående opplæring Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Tannhelse Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Næring og nordområde Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Kultur og miljø Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Samferdsel Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Finans Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Finnmark fylkeskommune Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift

14 3. RAMMEOMRÅDER 3.1 RAMMEOMRÅDE EIENDOM DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Arbeidsmiljøloven Forurensingsloven Lov om tilsyn med elektriske anlegg og utstyr Plan- og bygningsloven Internkontrollforskriften Byggherreforskriften Teknisk forskrift (TEK) Lov om offentlige anskaffelser UTFORDRINGER Mange av byggene har stort behov for vedlikehold og oppgraderinger Dagens organisering av eiendomsforvaltningen er ikke optimal for å oppnå en effektiv forvaltning, omforent teknisk drift og en bedre utnyttelse av vedlikeholdsmidler. Mange eldre skolebygg er bygget for en annen tid enn dagens krav til tekniske anlegg, fleksibilitet og arealeffektivitet. FOKUSOMRÅDER Utarbeide overordnede strategier for god eiendomsforvaltning og følge opp brukerne for å oppnå en effektiv forvaltning Videreutvikle systematisk oppfølging av leiekontrakter Fylkeskommunens bygg skal oppfylle krav til universell utforming Vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging, herunder tilstandsoversikt Maksimal utleiegrad og vedlikeholde utleieboliger Inneklima Energieffektivisering MÅL for 2018 Ferdigstille og gjennomføre EPC prosjekt Gjennomføre investeringer som er vedtatt av fylkestinget Ha en eiendomsforvaltning i samsvar med lover/forskrifter, økonomi, brukernes behov og politiske vedtak Legge til rette for en bygningsmessig og økonomisk forsvarlig drift og utvikling, og følge opp brukerne av oppfølgingsverktøyene Facilit og IK-bygg. Bruke årshjul for eiendomsforvaltning aktivt i arbeidet med å prioritere nye investeringer 13

15 KOSTRA-data Tjenesteprofil eiendom. Her sammenlignes utgifter og kostnader per innbygger og per elev, mot maksimal- og mininmumsverdier. Finnmark ligger generelt over nasjonalt gjennomsnitt, samt nært opp mot maksimalverdier i mange tilfeller. Kostnadene er forbundet med drift og administrasjon av eiendomsmassen. Dersom man ser på kostnader per kvadratmeter er driften av de fylkeskommunale byggene i Finnmark litt over de gjennomsnittlige kostnadene til tilsvarende formål ellers i landet. Når det gjelder kostnader per kvadratmeter til skolelokaler ligger Finnmark omtrent på landsgjennomsnittet. Finnmark er den fylkeskommunen i Norge som har høyest samlet arealtall til fylkeskommunale bygg per innbygger. Sett i forhold til antall elever har Finnmark også det største arealet på skolelokaler i Norge. Oppsummering eiendom Samlet sett viser KOSTRA-tallene at det er relativt mye areal til fylkeskommunale bygg per innbygger. Det er relativt høye kostnader per innbygger til forvaltning av bygningsmassen. En vesentlig forklaringsvariabel i forhold til differansen mellom KOSTRA-tallene til Finnmark fylkeskommune og resten av landet, er driften av de fylkeskommunale elevhyblene. 14

16 ØKONOMISKE RAMMER PLANPERIODEN De økonomiske rammene for rammeområdet eiendom er som følger: Oppsummering budsjett 2018 Regnskap Budsjett Økonomiplan FDV forvaltning og drift Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Utleieboliger Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Vedlikehold Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Eiendom investering Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Sum FFK-Eiendom Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift BUDSJETTKOMMENTARER HOVEDANSVARSOMRÅDER Finnmark fylkeskommune eier mange bygninger, hovedsakelig videregående skoler, tannklinikker, utleieboliger (129) og elevboliger (290). Samlet areal er ca kvm. Eiendomsseksjonen ivaretar fylkeskommunens rolle som eier av disse byggene, og innehar den faglige kompetansen innen bygg og eiendomsforvaltning. Dette innebærer en forsvarlig forvaltning av byggene, herunder ansvar for å tilrå og fordele midler, utføre vedlikehold, utvikling, nybygg, kjøp/salg, inn- og utleie. Driftsansvaret for byggene ivaretas av institusjonsledere på hvert sted. Eiendomsseksjonen har ansvar for drift av fylkeshuset, Vadsø tannklinikk og Fylkesbiblioteket i Vadsø. 01 Forvaltning og drift Til dette ansvarsområde hører drift av fylkeshuset, fylkeshusets kantine og fylkesbiblioteket i Vadsø, overordnet eiendomsforvaltning i Finnmark fylkeskommune med tilhørende kommunale avgifter og forsikringer. Prisvekst Rammeområde eiendom er kompensert for en prisøkning på 2 prosent, som er beregnet å utgjøre kr i

17 Endret struktur eiendomsforvaltning Omstrukturering av eiendomsforvaltningen med en helhetlig forvaltning og samkjøring av styringslinjer kan gi økonomiske besparelser. Dette vil bli gjennomgått og konsekvensutredet i forbindelse med omstillingsprosjektet innen videregående opplæring. Budsjettet består av generell drift av fylkeshuset, og lønnsutgifter til vaktmester og renholdere. De største utgiftene er lønn, fyringsutgifter, serviceavtaler kommunale avgifter og forsikringer. Eiendomsseksjonen forvalter deler av drifts- og kapitalbudsjettet til fylkesbiblioteket i Vadsø. Øvrig driftsbudsjett ligger under rammeområdet til plan og kultur. Flytting av lønnsmidler til eiendom overtatt renhold Rammeområde eiendom har overtatt drift av renhold ved tannklinikken i Vadsø. Fra og med 2017 overføres lønnsmidler kr fra tannhelse til eiendom. Lønnsøkning Rammeområdeeiendom kompenseres for overhenget fra lokale forhandlinger 2016 og helårseffekt fra de sentrale og lokale forhandlinger for Dette utgjør kr. Saldering reisekutt 3 mill. FFK Det er vedtatt et generelt reisekutt på 3 mill. kr for hele organisasjonen. Kuttet fordeles mellom rammeområdene ut i fra nivået på reisebudsjett i For rammeområde eiendom vil dette utgjøre kr. Saldering- generelt kutt Det er vedtatt et generelt kutt i fylkeskommunen på kr i 2018 og 2019, 12,6 mill. kr i 2020 og 12,5 mill. kr i For rammeområde eiendom vil dette utgjøre kr i 2018 og 2019, kr i 2020 og kr i Utleie og salg av boliger Fylkeskommunen eier 129 utleieboliger. Fokus er god forvaltning, maksimal utleiegrad samt å bedre den generelle tilstanden i boligene. Fylkestinget vedtok i sak 11/63, økonomiplan , salg av boliger for til sammen 7,2 mill.kr. I FT-sak 32/13, økonomiplan , ble det vedtatt salg for ytterligere 10 mill. kr fordelt på 2016 og Salgsinntektene fra boligsalget er vedtatt brukt til finansiering av fremtidige investeringer. Gjennomført salg for perioden beløper seg til 23 mill. kr. En andel av overskytende i forhold til budsjettert er vedtatt brukt til oppgradering av boliger. Økt husleie utleieboliger - ansatte Eiendom er utfordret til å se om det er mulig å øke leieinntekter med kr gjeldende for ansattboliger. Denne utfordringen viser seg å være lite effektfull da kun nye leieavtaler kan endres utover et KPI påslag. Estimert vil økningen kunne gi en saldering på kr dersom en legger til grunn at det er ca 1/3 av boligene som rulleres i året. 03 Vedlikehold Alle fylkeskommunale bygg er registrert i et eget datasystem (IK-bygg) som gir systematisk oversikt over avvik, tilstandsanalyse og tilstandsgrad. Dette gir grunnlag for god og sikker vedlikeholdsplanlegging, og er et godt grunnlag for økonomiske prioriteringer. 16

18 I økonomiplanperioden settes det av 9,25 mill. kr årlig til sentralstyrt vedlikehold, tilsvarende 68 kr pr kvm. Kartlagt behov tilsier at vedlikeholdet bør være større enn det er midler til i dag. De mest kritiske vedlikeholdstiltakene blir prioritert. Anbefalt normtall for å opprettholde vedlikeholdet på et godt nivå er 200 kr/kvm pr år. Fylkeskommunen har gjennom flere år satt av midler til generelle investeringer som også bidrar til å redusere vedlikeholdsetterslepet. Oppsummering Rammeområde eiendom er økt med kr i 2018 og 2019, og kr i 2020 og 2021 i forhold til vedtatt økonomiplan , slik det fremgår av tabellen under. Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak Økonomiplan Prisvekst Lønnsvekst Flytting av lønnsmidler fra Tannhelse-overtatt renhold Sum nye tiltak Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Saldering - generelt kutt Sum salderinger Sum endringer

19 3.2 RAMMEOMRÅDE POLITISKE STYRINGSORGANER DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Kommuneloven Valgloven UTFORDRINGER Å finne og ta i bruk gode og innovative løsninger for å muliggjøre fortsatt høy politisk aktivitet innenfor gjeldende økonomiske rammer. Fastsette overordna rammer, mål og strategier for fylkeskommunens virksomhet Å bidra til å øke interessen for fylkeskommunal politikk og øke valgdeltakelsen blant innbyggerne, blant annet gjennom politiske prosesser, som aktivt trekker inn kommuner og frivillige organisasjoner. Å være tilgjengelige for innbyggerne i fylket gjennom digitale kanaler FOKUSOMRÅDER Å ha effektiv saksbehandling og gjennomføring av møter i de politiske utvalgene Å fatte politiske beslutninger i råd og utvalg som bidrar til utvikling i fylket samt gir gode føringer for administrasjonens og virksomhetenes arbeid Å legge forholdene til rette for enkle, åpne og oversiktlige beslutningsprosesser MÅL 2018 Digitalisering av statusrapportering på politiske saker Øke bruken av videomøter for den politiske virksometen. Gjennomføre alle politiske møter på en god måte Tilpasse politiske godtgjørelser iht vedtatt budsjett 18

20 KOSTRA-data Tallmaterialet gjenspeiler at kostnader til politisk og administrativ styring, kontroll- og revisjon er betydelig høyere i Finnmark i forhold til landets nivå. Finnmark er fylket med høyeste kostnader tilknyttet brutto driftsutgifter per innbygger innenfor politisk styring, kontroll og revisjon samt administrasjon. Tallene er beregnet per innbygger Premieavviket til Finnmark fylkeskommune ligger godt under landsgjennomsnittet, det vil si at faktisk pensjonskostnad fratrukket innbetalt pensjonspremie gjennom året, har vært en god del lavere per innbygger i Finnmark enn hva som har vært tilfellet i landet for øvrig. Når det gjelder mva-kompensasjon på driftsregnskapet representerer Finnmark høyeste verdi blant fylkene. Oppsummering Finnmark fylkeskommune har generelt høyere kostnader til alle fellesfunksjoner, administrativ og politisk styring og til kontroll og revisjon enn landsgjennomsnittet. Finnmark fylkeskommune er den fylkeskommunen som bruker mest per innbygger på både politisk styring, kontroll og revisjon samt administrasjon. En viktig faktor som bidrar til de høye kostnadstallene pr innbygger på fellesfunksjonene er det lave folketallet i Finnmark. En større andel av fylkeskommunenes oppgaver må gjøres uavhengig av folketall, noe som gir relativt høye kostnader per innbygger i små fylkeskommuner sammenlignet med de store fylkeskommunene. 19

21 ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMIPLANPERIODEN De økonomiske rammene for rammeområde politiske styringsorganer er som følger: Oppsummering budsjett 2018 Regnskap Budsjett Økonomiplan Politiske utvalg Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Kontrollorgan Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Diverse Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Sum politiske styringsorganer Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift BUDSJETTKOMMENTARER HOVEDANSVARSOMRÅDER På rammeområdet politiske styringsorganer ligger utgifter knyttet til den politiske virksomheten, samt utgifter til kontrollorganene. Kostnader knyttet til stortings-, fylkestings- og kommunevalg samt støtte til de politiske partiene ligger også på dette rammeområdet. 11 Politiske utvalg og godtgjørelse til politikere Prisvekst Rammeområde politiske styringsorganer kompenseres for en prisøkning på 2 prosent, som er beregnet å utgjøre kr i I tillegg er prisvekst oppjustert med kr ang. økning i partistøtten. Tilsammen en prisøkning på kr. Fylkesting og fylkesutvalg Fylkestinget (35 medlemmer) og fylkesutvalget (11 medlemmer) setter dagsorden for fylkeskommunens rolle som politisk påvirker og regional utvikler, og gir rammene for tjenesteyting og forvaltning. Fylkestinget møtes 3-4 ganger pr år. Fylkesutvalget har ca. 8 møter pr år. Hovedutvalgene Hovedutvalget for kompetanse (HUK) har ansvar for saker som angår videregående opplæring, tannhelsetjenesten, helse- og forbrukersaker. Hovedutvalget for kultur og samferdsel (HU-KS) har ansvar for kultur, folkehelse-, og samferdselssaker. 20

22 Andre råd og utvalg Rådet for funksjonshemmede og eldrerådet er lovpålagte råd og har inntil fire møter årlig. Sekretariats/rådgiverfunksjonen for begge rådene ivaretas av en halv stillingsressurs, som er finansiert under rammeområde sentraladministrasjonen. Rådenes utgifter ellers ligger under rammeområde politiske styringsorganer. Administrasjonsutvalget er lovpålagt og har det overordnede ansvar for arbeidsgiverpolitikken. Utvalget settes sammen av fem medlemmer fra fylkesutvalget og fire medlemmer fra arbeidstakerorganisasjonene. Reduksjon politisk godtgjøring Økning i godtgjøringer som følge av justering av statsrådslønn er beregnet til å utgjøre kr. Fylkestinget ba i sak 48/17 fylkesrådmannen om «at man går gjennom politiske godtgjørelser med tanke på å vurdere generelt nedtrekk og reduksjon i utvalgenes godtgjørelser». Fylkesrådmannen har gjennomgått dette og funnet at et generelt nedtrekk i godtgjørelser på 2,5% vil utgjøre kr. Det er vedtatt at godtgjørelsene for 2018 reduseres netto med kr og at fylkesrådmannen får fullmakt til å justere reglementet for godtgjørelser i forhold til dette. Saldering reisekutt 3 mill. FFK Det er vedtatt et generelt reisekutt på 3 mill. kr for hele organisasjonen. Kuttet fordeles mellom rammeområdene ut i fra nivået på reisebudsjett i For rammeområde politiske styringsorganer vil dette utgjøre kr. Saldering- generelt kutt Det er vedtatt et generelt kutt i fylkeskommunen på kr i 2018 og 2019, 12,6 mill. kr i 2020 og 12,5 mill. kr i For rammeområde politiske styringsorganer vil dette utgjøre kr i 2018 og 2019, kr i 2020 og kr i Kontrollorganer Kontrollorganene består per i dag av Kontrollutvalget, Kontrollutvalgan IS og Finnmark kommunerevisjon IKS. Kontrollutvalget/kontrollutvalgan IS Kontrollutvalget fører løpende tilsyn og kontroll med den fylkeskommunale forvaltningen på vegne av fylkestinget og skal påse at fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalgan IS er kontrollutvalgets sekretariat og operative ledd. Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge fylkesutvalgets innstilling til fylkestinget. Økt revisjonshonorar Etter ny beregningsmodell som ble vedtatt i 2017 vil revisjonshonoraret til VEFIK øke med kr årlig. Budsjettet på revisjon vil etter økningen være på 2,3 mill. kr årlig. 13 Diverse Kommune- og fylkestingsvalg Det er Stortingsvalg i 2021, og budsjettet oppjusteres med kr ved valg i Støtte til veien til Nervei Det ble i FT-sak 61/17 bevilget kr i 2018 i støtte til utbyggingen av vei i Nervei. 21

23 Oppsummering Rammeområde politisk er økt med 1,3 mill. kr i 2018, kr i 2019, kr i 2020 og 1,0 mill. kr i I 2021 er det vedtatt en økning på kr som følge av at budsjettet til avholdelse av valg oppjusteres i år hvor det er valg. Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak Økonomiplan Prisvekst Økning kontroll og revisjon Kommune- /fylkestingsvalg Støtte til Nervei-veien 700 Sum nye tiltak Saldering - politisk godtgjøring Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Saldering - generelt kutt Sum salderinger Sum endringer

24 RAMMEOMRÅDE SENTRALADMINISTRASJONEN DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Arbeidsmiljøloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Kommuneloven UTFORDRINGER Imlementere ny arbeidsgiverstrategi Sammenslåingsprosessen med Troms kommer til å kreve ressurser i fom av både penger og menneskelig innsats. De 30 millionene (15 mill pr fylkeskomune) som er bevilget fra departementet til engangskostnader vil ikke dekke de reelle kostnadene med sammenslåingen. Det må utredes hvilkeøkonomiske konsekvenser sammenslåingsprosessen vil medføre FOKUSOMRÅDER Styrket økonomistyring og robuste avdelinger Forbedre økonomiplanprosess og økonomidokument Gode rekrutteringsprosesser Arbeidsgiverpolitikk og rekruttering Sammenslåingsprosessen MÅL 2018 Lavere sykefravær enn i 2017 og godt arbeidsmiljø i SA Beholde og rekruttere riktig kompetanse i SA Vurdere lønnsbudsjetteringen i SA opp mot lønnsbudsjettering på øvrige rammeområder KOSTRA-data Se under kapittel 3.2 Rammeområde politiske styringsorganer. 23

25 ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMIPLANPERIODEN De økonomiske rammene for rammeområde sentraladministrasjonen er som følger Oppsummering budsjett 2018 Regnskap Budsjett Økonomiplan Fellesutgifter sentraladm Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Avdelinger Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Uspesifisert kutt Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Fylkesrådmannens stab Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Sum sentraladministrasjonen Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift BUDSJETTKOMMENTARER HOVEDANSVARSOMRÅDER 22 Fellesutgifter sentraladministrasjonen På dette ansvaret budsjetteres det utgifter til administrative fellesutgifter som for eksempel portoutgifter, kontormateriell og faglitteratur. Videre settes det av budsjett til bedriftshelsetjenesten, kompetanseutvikling, velferdsmidler og til utgifter knyttet til rekruttering av nytilsatte. Reduksjon i portoutgifter Portoutgiftene har gradvis blitt redusert de senere år. Her er rom for å redusere portoutgiftene med kr kr uten at det har noen stor konskvens for fylkeskommunen. 24 Avdelinger På ansvar 24 budsjetters alle avdelingens utgifter som i hovedsak består av lønnsutgifter, reiseutgifter og sykepengerefusjoner. Oppsummert er fylkesrådmannens hovedoppgave å legge til rette for de politiske utvalgene og det politiske arbeidet generelt, sette i verk politiske vedtak og lede og koordinere fylkeskommunens virksomhetsområder på et overordnet nivå. 24

26 Saldering reisekutt 3 mill. FFK Det er vedtatt et generelt reisekutt på 3 mill. kr for hele organisasjonen. Kuttet fordeles mellom rammeområdene ut i fra nivået på reisebudsjett i For rammeområde sentraladministrasjonen vil dette utgjøre kr. Saldering prisvekst Kompensasjon for prisvekst utgjør kr årlig, det er vedtatt at dette ikke kompenseres på rammeområdet sentraladminstrasjonen. Vakanser Det ble for økonomiplan vedtatt en reduksjon på kr årlig i budsjettet til SA som skal trekkes inn gjennom vakanser som følge av naturlig turnover. Det er rom for å øke dette budsjettet noe og fortsatt ha en passiv vakansepolitikk. Rommet for å redusere budsjettet er på ca kr årlig i tillegg til tidligere vedtatt reduksjon. Opprettelse av stilling - innkjøp Finnmark fylkeskommune har ikke nok ressurser på innkjøp sentralt til å konkurranseutsette varer og tjenester og til å følge opp virksomhetene i deres innkjøpsarbeid på en tilfredsstillende måte. Dette fører til at Finnmark fylkeskommune foretar anskaffelser i strid med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Konsekvenser ved slike lovbrudd kan være at vi får klagesaker til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). KOFA har myndighet til å ilegge mulkt for brudd på lov og forskrift. I henhold til fylkestingets vedtak om forvaltningsrevisjon, jfr. Sak 16/17 forventes det at innkjøpsområdet vil være gjenstand for revisjon medio Fylkesrådmannen ser at det må på plass en styrkning av innkjøp sentralt med en stillingsressursressurs for å utvikle en kompetent og handlekraftig innkjøpsorganisasjon og redusere risikoen for avvik i revisjonen. Dette vil gjøre FFK bedre i stand til å følge regelverket om offentlige anskaffelser. Økt fokus på inngåelse av nye innkjøpsavtaler, implementering og oppfølging av kontrakter vil gi framtidige besparelser for fylkeskommunen. Det vedtas en avsetning på kr årlig for å opprette stillingen. Inndekning tas fra gevinstrealisering innen rammeområde finans. Økt IT-ressurs tannhelse I 2004 overtok Finnmark fylkeskommune driften av tannhelsetjenestens it-systemer fra Kirkenes sykehus. Det fulgte da med en IT- ressurs på 60 %. Siden den tid har det vært en rivende utvikling av IT- tjenester i tannhelsetjenesten, og ressursbruken er vesentlig høyere, det vedtas derfor å øke ITressursen med kr årlig. Regionalt forskningsfond Nord-Norge Det settes av pr. år til dekning av lønnsutgifter for rådgiver i Regionalt forskningsfond Nord-Norge i Troms fylkeskommune, i henhold til samarbeidsavtale mellom Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. Lønnsøkning Rammeområde sentraladministrasjonen kompenseres for overhenget fra lokale forhandlinger 2016 og helårseffekt fra de sentrale og lokale forhandlinger for Dette utgjør totalt 3,3 mill. kr. Styrkning HR-ressurs I sentraladministrasjonen er det behov for å styrke HR-arbeidet. Dette er spesielt aktuelt med tanke på omstillingen som må gjennomføres i forbindelse med sammenslåingen mellom Finnmark og Troms. Det vedtas derfor å legge til en stillingsressurs innen HR med kr årlig. Tiltaksplan personalarbeid Det er vedtatt en tiltaksplan for personalarbeid i Finnmark fylkeskommune. For å oppfylle dette vedtaket er det avsatt kr årlig til gjennomføring av tiltaksplan. 25

27 Prosjekt kvalitets- og styringssystem Fylkesrådmannen ser at det er behov for å innføre et prosjekt på kvalitets- og styringssystem for å tilfredsstille kommunelovens krav om tilfredsstillende kontroll. Dette prosjektet var opprinnelig tiltenkt å etablere et nytt system for Finnmark fylkeskommune, men sett i lys av sammenslåingsprosessen mellom Finnmark og Troms så vil ressursene brukes på å harmonisere systemer og klargjøre for sammenslåingen.. Dette behovet beregnes til 1,1 mill. kr for 2018 og 2019, og hhv kr og kr i 2020 og Uspesifisert kutt Et generelt kutt innen rammeområdet på inntil kr årlig kan absorberes i organisasjonen gjennom flere små endringer. Dette kan gå ut over effektiviteten i SA, noe som kan være utfordrende med tanke på at mye av aktiviten, utredninger og forberedelser i forbindelse med forberedelse av fylkessammenslåing skjer innen dette rammeområdet. Det er i tillegg vedtatt et generelt kutt i fylkeskommunen på kr i 2018 og 2019, 12,6 mill. kr i 2020 og 12,5 mill. kr i For rammeområde sentraladministrasjonen utgjør dette kr i 2018 og 2019, kr i 2020 og kr i Fylkesrådmannens stab Fylkesrådmannens stab er nyopprettet i De ansvarsområdene som tilhører fylkesrådmannens stab flyttes og samles i et eget ansvar. På ansvar 26 vil det i hovedsak budsjetteres for utgifter til planarbeid, organisasjons- og ledelsesutvikling, KS-kontingent, profilering og digital kommunikasjon og advokatutgifter. Økning KS kontigent Det har vært en økning i KS-kontigenten med kr i Dette skyldes prisjustering og i tillegg opprettelse av en stilling i KS som skal følge opp fylkeskommunenes eierskap i Innovasjon Norge. Flytting av planmidler fra kultur og miljø til SA En omorganisering i SA har ført til at ansvaret for planarbeidet i fylkeskommunen er overført fra kultur- og miljøavdelinga til fylkesrådmannens stab. Dette medfører at budsjettet for planarbeid må flyttes fra rammeområde og kultur og miljø til rammeområde SA. Dette beløper seg til kr. 26

28 Oppsummering Rammeområde sentraladministrasjonen er økt med 6,5 mill. kr årlig i 2018 og 2019, deretter en økning på 5,2 mill. kr i 2020 og 4,9 mill. kr i 2021 i forhold til tidligere vedtatt økonomiplan. Hovedvekten av økningen kommer som følge av lønnsvekst, styrkning av HR-arbeidet og innføring av et nytt kvalitets- og styringssystem, slik det fremgår av tabellen under. Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak Økonomiplan Prisvekst Lønnsvekst Redusert lønnsrefusjon RFF Nord Prosjekt: Kvalitets- og styringssystem Styrkning av HR-arbeidet Tiltaksplan personalarbeid Ny stilling innkjøp Økt IT-ressurs tannhelse Økning KS-kontingent Flytting av planmidler fra kultur og miljø Sum nye tiltak Reduserte portoutgifter Saldering - Ingen kompensasjon for 24 prisvekst Saldering - Økning vakansebudsjett Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Saldering - generelt kutt Sum salderinger Sum endringer

29 3.4 RAMMEOMRÅDE FELLESUTGIFTER DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Forvaltningsloven Personopplysningsloven Arkivloven Kommuneloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Offentlighetsloven Arbeidsmiljøloven Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eforvaltningsforskriften) Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)- løsninger Lov om offentlige anskaffelser UTFORDRINGER Sikre at alle som samhandler med Finnmark fylkeskommune får et digitalt førstevalg Digitaliseringsstrategien utløper i Må ses i sammenheng med sammenslåingsprosessen Sikre gode rekrutteringsprosesser Oppdatere reglementer for å sikre fylkeskommunen gode styringsverktøy Sikre god kontroll over lønnsutgifter i FFK Å ha en god oversikt og oppfølging av avvik som meldes inn FOKUSOMRÅDER Oppfylle mål i Digitaliseringsstrategien Intern og ekstern digital samhandling Intern effektivisering digital arbeidsflyt Tjenesteinnovasjon Rekruttering og stabilisering Arbeidsgiverpolitikk Sykefraværet. Årsavslutning av regnskapet Stabile og forutsigbare finanskostnader Fokus på innkjøp og å heve innkjøpskompetansen i organisasjonen MÅL 2018 Digitalisere minst to nye arbeids- og samhandlingsprosesser årlig Bli bedre på å ta i bruk samordnet kommunikasjon og digitale samhandlingsarenaer for å redusere reisekostnader i FFK Få på plass verdiskapende, sikre og effektive digitale arbeidsprosesser og digital arbeidsflyt for å fjerne manuelle arbeidsprosesser og frigjøre ressurser 28

30 Utvikle og innføre dagens og fremtidige arbeidsprosesser med utgangspunkt i brukerens fokus for å gi gode tjenester til innbyggere og næringsliv i Finnmark Reduksjon i fylkeskommunens sykefravær med 10 prosent. God kontroll over lønnsutgiftene i FFK. Ferdigstille rekrutteringsstrategi og rekrutteringshåndbok for FFK. Gjennomføring av medarbeiderundersøkelsen 10-faktor i alle virksomheter i 2018 Levere regnskap og årsberetning til riktig tid og av riktig kvalitet Fortsette prosess med å digitalisere innkjøp og kvalitetssikre kontraktsoppfølging i FFK Videreutvikle innkjøpshåndbok Kompetanseheving av innkjøp i FFK Koordinere nye konkurranser på varer og tjenester med Troms fylkeskommune KOSTRA-data Se under kapittel 3.2 rammeområde politiske styringsorganer. ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMIPLANPERIODEN Rammeområdet fellesutgifter inneholder utgifter som er felles for hele fylkeskommunen. Finnmark fylkeskommune har valgt å sentralisere utgiftene til blant annet IT-tjenestene. Hovedandelen av budsjettet er knyttet til kostnader som bredbånd, felles IT-systemer, pensjonskostnader og lønnsreserven. 29

31 De økonomiske rammene for rammeområde fellesutgifter er som følger Oppsummering budsjett 2018 Regnskap Budsjett Økonomiplan IT Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Informasjon og samisk språk, Bruttoutgift kompetanse Bruttoinntekt Nettoutgift Kontingenter Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Momskompensasjon Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Personaltiltak Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Lønns- og pensjonsutgifter Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Diverse fellestjenester Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Sum fellesutgifter Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift BUDSJETTKOMMENTARER HOVEDANSVARSOMRÅDER 30 IT Driftsutgifter Finnmark fylkeskommune skal delta i den nasjonale satsningen for å digitalisere offentlig sektor. Målet er en moderne forvaltning som jobber smartere, tilbyr offentlige tjenester som forenkler hverdagen, og som alltid er tilgjengelig for innbyggere og næringsliv. Ansvarsområdet Driftsutgifter IT inneholder poster for drift av fylkeskommunens felles datasystemer og infrastruktur. De største postene er felles bredbånd og internettilgang for ansatte og elever, telefoni i FFK, tilgang til felles fagsystemer som økonomi-, lønns- og personalsystem, sak- arkiv system, lisenser, vedlikeholds- og supportavtaler, samt opplæring og driftsstøtte til virksomhetene. 30

32 35 Kontingenter IKAF kontigent Det har vært en økning i IKAF kontingent på kr, Interkommunalt arkiv i Finnmark. IKAF kontingent fom 2018 er på kr. FOT kontingent Det har vært en økning i FOT kontingent (Fylkeskommunal optimal tilpasning). For å dekke dette samt deltakelse i fagrupper i FOT samarbeidet er denne posten økt med kr, til ny sum kr. 37 Personaltiltak Innenfor dette budsjettområdet dekkes utgifter til drift av Hovedarbeidsmiljøutvalg og utgifter som følger med avtalefestede utvalgsmøter, frikjøp av fylkeshovedverneombud, kurs for verneombud og lokale HMS-ansvarlige og velferdsmidler til fylkeskommunalt ansatte, jfr. Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen. 38 Lønns- og pensjonsutgifter Saldering - Lønnsreserven På rammeområdet fellesutgifter er det satt av midler til en lønnsreserve, som skal brukes til å dekke økte lønnskostnader knyttet til de lokale- og sentrale forhandlingene i 2017, samt overhenget fra lokalt lønnsoppgjør i I økonomiplan ble det satt av en lønnsreserve på 18,5 mill. kr til lønnsoppgjøret for For budsjett 2018 er det gjort en praksisendring hvor lønnsvekst for lokale forhandlinger 2017 er beregnet og fordelt på de ulike rammeområder før fylkestinget i desember. Dette budsjettet er derfor redusert med 2,5 mill. kr i Prisvekst Rammeområde fellesutgifter kompenseres for en prisøkning på 2 prosent, som er beregnet å utgjøre kr for Økning antall lærlingehjemler Fylkestinget vedtok å øke antall læringehjemler i fylkeskommunen. Det legges opp til økning av 5 lærlingehjemler i 2018 med halvårseffekt. Disse vil slå inn med full effekt i 2019 og er inndekt. Fylkestinget ber om at det sees på videre opptrapping i Diverse fellestjenester Saldering reisekutt 3 mill. FFK Det er vedtatt et generelt reisekutt på 3 mill. kr for hele organisasjonen. Kuttet fordeles mellom rammeområdene ut i fra nivået på reisebudsjett i For rammeområde fellesutgifter vil dette utgjøre kr. Saldering- generelt kutt Det er vedtatt et generelt kutt i fylkeskommunen på kr i 2018 og 2019, 12,6 mill. kr i 2020 og 12,5 mill. kr i For rammeområde fellesutgifter vil dette utgjøre kr i 2018 og 2019, kr i 2020 og kr i

33 Oppsummering Det er vedtatt en reduksjon i budsjettet på fellesutgifter på 1,6 mill. kr i 2018, 1,1 mill. kr i 2019, deretter hhv kr og kr i 2020 og 2021 i forhold til tidligere vedtatt økonomiplan. Endringene består hovedsakelig i saldering av lønnsreserven og reisekutt, samt kompensasjon av prisvekst, kostnadsøkning på kontigenter og økning av antall lærlingehjemler i fylkeskommunen, slik det fremgår av tabellen nedenfor. Endring i økonomiplan Ansvar Nye tiltak Økonomiplan FOT samarbeidet - kostnadsøkning Økning i IKAF kontigent Fylkeskommunale lærlingehjemler Prisvekst Nye tiltak Justering lønnsreserve Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Saldering - generelt kutt Sum salderinger Sum endringer

34 3.5 RAMMEOMRÅDE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Opplæringsloven, med tilhørende forskrift Fagskoleloven Folkehøyskoleloven UTFORDRINGER Økt gjennomføring i videregående opplæring i Finnmark. Optimalisere tilbuds- og skolestruktur. FOKUSOMRÅDER Justere tilbudsstruktur i henhold til vedtak. Oppnå målsetninger for økt gjennomføring. Utvikling og implementering av ny regional plan for kompetanse og tilhørende handlingsprogram. Utvikling og implementering av felles pedagogisk plattform for de videregående skoler i Finnmark. Utvikle et helhetlig system for karriereveiledning i Finnmark i et livsløpsperspektiv. Fagmiljøene ved skolene skal være robuste og attraktive. MÅLSETTINGER Andelen elever og lærlinger som fullfører og består videregående opplæring skal minimum stabiliseres på 63 prosent i 2018 med ambisjon om en økning til 64 prosent. Felles pedagogisk plattform, den gode Finnmarksskolen, skal implementeres. Omstilling av de videregående skolene i Finnmark: innføring av campusmodellen (FT- vedtak 14/16) skal være gjennomført innen Fortsatt kompetanseheving for pedagogisk personale i videregående skoler. Den enkelte elev og lærling skal gis et utdanningstilbud med høy kvalitet i samsvar med befolkningsutviklingen, som gjenspeiler det offentlige og det private næringslivets behov. Det skal være balanse mellom regnskap og budsjett på rammeområdet og for hver skole. 33

35 KOSTRA-data Maksimal- og minimalverdier svinger ikke enormt i forhold til landsgjennomsnittet på 100, for utenom funksjonen elever per skole. Finnmark har færrest elever per skole, med et snitt på 64 elever. Videregående opplæring i Finnmark har blant de høyeste netto driftsutgifter til videregående opplæring i landet. Dette gjenspeiler seg ved at det er høye kostnader til opplæring i skole og herunder spesielt høye kostnader til skolelokaler og internat. Kostnadene til selve timeproduksjon er litt over landsgjennomsnittet for både yrkesfag og studieforberedende fag. Den økonomiske belastningen per lærling/lærekandidat innen fagopplæring ligger også over landsgjennomsnittet. Finnmark fylkeskommune er den fylkeskommunene som har lavest antall elever per fylkeskommunal videregående skole. Det er også en betydelig høyere andel av elever og læringer som er i yrkesfaglig opplæring i Finnmark fylkeskommune sett opp mot landsgjennomsnittet. Begge disse faktorene er kostnadsdrivende for videregående opplæring. Andelen personer som er i videregående opplæring er noe lavere enn landsgjennomsnittet og Finnmark ligger på landsgjennomsnittet på andelen personer som får oppfylt sitt førsteønske til videregående opplæring. Andelen av de som søker på lærlingeplass og som har fått plass innen 1.oktober er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Finnmark fylkeskommune er blant de fylkeskommuner som har høyest andel av elever som avbryter utdanningsløpet i Norge. 34

36 Oppsummering videregående opplæring Generelt er kostnadene til struktur, med desentraliserte videregående skoler, innenfor videregående opplæring høyere i Finnmark enn i landet for øvrig. Kostnadene rettet mot undervisning er samlet sett også noe over landsgjennomsnittet. Elevresultatene er noe dårligere enn landsgjennomsnittet med tanke på gjennomføringsgrad, men det har i siste treårsperiode vært en forbedring i gjennomføringsgraden. Dette har vært en generell utviklingstrend i Finnmark over flere år 35

37 Økonomiske rammer økonomiplanperioden De økonomiske rammene for rammeområde videregående opplæring er som følger: Oppsummering budsjett 2018 Regnskap Budsjett Økonomiplan Administrative oppgaver Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Fagopplæring, Bruttoutgift lærlingeundervisning Bruttoinntekt Nettoutgift Videregående skoler Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Øvrige skoler Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Elevrettede tiltak Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Personaltiltak Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Spesialundervisning og Bruttoutgift gjesteelever Bruttoinntekt Nettoutgift Eksamensutgifter Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Utvikling Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Tilleggsbevilgninger Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Sum videregående opplæring Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift

38 BUDSJETTKOMMENTARER HOVEDANSVARSOMRÅDER 40 Administrative oppgaver Budsjett for administrative funksjoner for rammeområde opplæring, herunder midler til IKT-lisenser, inntak og formidling, utstyrsmidler, gratis læremidler og dekning av overtallighet for lærere, som er ansatt etter rettsvilkårsavtalen. Visma Flyt Skole Det skoleadministrative systemet skal byttes ut. Dette er et nasjonalt prosjekt hvor alle fylkeskommunene skal gå over til å bruke det samme skoleadministrative systemet. Dette er et stort og omfattende arbeid som vil innbefatte alle de videregående skolene i Finnmark. Også i dette prosjektet er det ansatt egen prosjektleder. Visma AS og Vigo IKS Sentralt Mottaks Prosjekt kan enda ikke legge frem en sikker fremdriftsplan for utrulling av systemet. Innføringen ligger an til å bli forsinket, noe som vil sette press på totaløkonomien og derigjennom de fylkesvise innføringsprosjektene. Det er forhandlet frem et endringsbilag med nåværende leverandør, noe som også medfører økte kostnader. Disse forholdene innebærer at det må bevilges midler utover det som i dag er bevilget. Det er vedtatt en økning på 1,5 mill. kr i 2018 og Fagopplæring Budsjett for fagopplæringen dekker fagprøver, tilskudd til lærebedrifter, budsjett for yrkesopplæringsnemda (YON) samt alternativ opplæring i skole for elever som ikke får lærlingeplass (VG3). Fagopplæring flere lærekontrakter Det har de siste årene vært en betydelig økning i antall tegnede lærekontrakter. Dette medfører at antall fagprøver som avlegges vil øke i kommende fireårsperiode. Det forventes også en ytterligere økning i antall tegnede lærekontrakter. Samlet sett forventes en økning på 5 mill. kr i planperioden. 42 Videregående skole Budsjettet dekker drift av de 8 fylkeskommunale videregående skoler i Finnmark og LOSA. Inkludert i budsjettet er også den andelen av spesialundervisning som blir utført i våre egne videregående skoler. Prisvekst Rammeområde videregående opplæring kompenseres for en prisvekst på 2 prosent, som er beregnet til å utgjøre 1,4 mill. kr. Lønnsvekst Rammeområde videregående opplæring kompenseres for overhenget fra lokale forhandlinger 2016 og helårseffekt fra de sentrale og lokale forhandlinger for Dette utgjør 15,1 mill. kr. Saldering reisekutt 3 mill. FFK Det er vedtatt et generelt reisekutt på 3 mill. kr for hele organisasjonen. Kuttet fordeles mellom rammeområdene ut i fra nivået på reisebudsjett i For rammeområde videregående opplæing vil dette utgjøre 1,4 mill. kr. 37

39 Saldering generelt kutt Det er vedtatt et generelt kutt i fylkeskommunen på kr i 2018 og 2019, 12,6 mill. kr i 2020 og 12,5 mill. kr i For rammeområde videregående opplæring vil dette utgjøre kr i 2018 og 2019, 5 mill. kr i 2020 og 4,9 mill. kr i Både reisekutt og generelt kutt er midlertidig budsjettert på ansvar 49, og vil bli fordelt mellom skoler i løpet av Øvrige skoler Budsjettet dekker folkehøgskolen i Pasvik og fagskolene i Finnmark. Saldering øremerkede tilskudd til fagskole Tildelingen til fagskoler er overført til kunnskapsdepartementet og gis som øremerket tilskudd, tidligere var dette delt mellom rammetilskudd (tekniske fagskoler) og øremerket tilskudd (fagskoletilbud innen helse og sosial). For Finnmark vil dette medføre en reduksjon i kostnader på 1,6 mill. kr årlig. 44 Elevrettede tiltak Budsjettet dekker aktiviteter som skal sikre elevers rettigheter og elevvelferd. Herunder kommer budsjett til tiltak innen oppfølgingstjenesten, lønnsmidler til oppfølgingstjeneste i kommuner hvor det ikke finnes fylkeskommunale videregående skoler og tilskudd til elevorganisasjonen. 45 Personaltiltak Budsjett for kompetanseheving av ansatte og faglige nettverk. 46 Spesialundervisning og gjesteelever Budsjett dekker alle undervisningsaktiviteter som ikke faller inn under ordinær opplæring ved egne skoler eller lærested. Herunder all spesialundervisning som foregår utenfor de fylkeskommunale videregående skolene, eksempelvis barnevernsinstitusjoner, lærekandidater og gjesteelever, PPtjeneste og minoritetsspråklige. Budsjettet for spesialundervisning ved de enkelte fylkeskommunale videregående skoler er budsjettert under rammeområde 42 videregående skoler. Lovendringer Generelt er det gjort endringer i lovverket som fører til at kostnadsbildet innen tilbudsstrukturen, fagopplæringen og for gjesteelever er noe mer usikkert enn tidligere år. Endringene dreier seg om at alle har rett til å gjennomføre videregående opplæring på ungdomsrett frem til fylte 25 år. Inntak av gjesteelever styres for fremtiden av mottakerfylke og ikke avgiverfylket, dette kan føre til en økning i antallet gjesteelever ut fra Finnmark. 47 Eksamensutgifter Budsjettet dekker avholdelse av privatisteksamen, honorar for oppgaveproduksjon, sensurering og refusjoner til de videregående skolene for utgifter i forbindelse med eksamensavvikling, samt budsjett for godkjenningssentralen og karrieresentrene. 38

40 48 Utvikling Budsjettet dekker fremtidsrettede oppgaver, internasjonalisering, samt nasjonale og regionale nettverk og regionalt planarbeid. Utvikling av landslinje for sjømat Det er avsatt kr til utvikling av landslinje for sjømat ved Vardø videregående skole i Dette kommer som følge av innspill fra Utdannings- og forskningskomiteen, Innst. 12 S( ). Arctic Skills/Yrkesfaglig skolekonkurranse som metode Arctic skills er et samarbeid med Nordvest-Russland og Nord-Finland om skolemesterskap innenfor yrkesfagene. Dette tas nå inn i samarbeidsavtalene med begge landene på overordnet nivå. Selve konkurransen går på omgang mellom landene. I 2016 ble konkurransen avholdt i Kirkenes, i 2017 i Murmansk. For å kunne følge opp de norske forpliktelsene rundt dette er det estimert et behov på kr årlig. Omstillingsprosjektet Omstillingsprosjektet ble vedtatt av fylkestinget i sak 14/16. I dette ligger det en innsparing på totalt 11,5 mill. kr i planperioden fram til Prosjektet skal utrede effektiviserings- og innsparingstiltak i både administrative og merkantile funksjoner både på skolene og i fylkeskommunen som helhet. I omstillingsprosjektet ligger en Campus-tenkning, med felles ledelse for flere av skolene. Sett opp mot opplæringsloven er dette vanskelig da det er et lovkrav at dersom du kaller noe en skole, skal de også være en rektor der. Skolen skal også drives av en forsvarlig pedagogisk ledelse. Dette er spørsmål som omstillingsprosjektet må utrede nærmere for å finne eventuell mulighetsrom. Prosjektleder i tre år er ansatt, men det er ikke satt av egne midler til ledelse og gjennomføring av prosjektet. Det er estimert et behov på 1 mill. kr årlig i 2018 og 2019 og kr i Tilleggsbevilgninger Budsjettet dekker all aktivitet som er ekstraordinær i forhold til vanlig drift, samt en del midlertidige budsjetteringer av midler og innsparingstiltak som skal fordeles innenfor rammeområdet i løpet av året. Her er blant annet salderinger budsjettert, samt all aktivitet som regional utvikling (RUP), statlige satsninger som f.eks. prosjekt for økt gjennomføring i videregående opplæring og statlige refusjoner. I fylkestingets sak 14/16 ble det vedtatt en rekke innsparingstiltak innen videregående opplæring. Omstillingsprosjektet er en del av dette vedtaket og fortsetter videre med effektiviseringsarbeid innen merkantile funksjoner i Finnmark fylkeskommune samt campusmodellen. Arbeidet er godt i gang innen områdene drift, renhold, kantine og elevhjem. Øvrige merkantile funksjoner vil bli gjennomgått fortløpende. For 2018 og årene framover er det budsjettert med et nedtrekk på 11,5 millioner kr i forbindelse med omstillingsprosjektet. Framdriften tilsier at ikke hele denne summen vil bli spart inn gjennom prosjektet i For 2018 vil noe av innsparingen dermed måtte tas over rammeområde videregående opplæring. Saldering gevinstrealisering IPC-kontrakter Det gjennomføres en større investering i IPC-kontrakter. Se nærmere beskrivelse av dette under investeringskapitlet. Disse investeringene forventes å medføre en innsparing på energikostnader på 15 prosent fra Dette utgjør 1,6 mill. kr i årlige besparelser. 39

41 Oppsummering I forhold til økonomiplan er budsjettet økt med 21,6 mill. kr i 2018 og 19,7 mill. kr i 2019, deretter hhv 13,1 mill. kr og 12,6 mill. kr i 2020 og 2021 som tabellen under viser. Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak Økonomiplan Visma flyt skole Fagopplæring Utvikling av landslinje for sjømat Arctic skills Omstillingsprosjektet Prisvekst Lønnsvekst Sum nye tiltak Øremerking av tilskudd til fagskoler Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Saldering - gevinstrealisering EPC-kontrakter Saldering - generelt kutt Sum salderinger Sum endringer

42 3.6 RAMMEOMRÅDE TANNHELSE DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Lov om tannhelsetjenesten Forskrifter om vederlag for tannhelsetjenester i Den offentlige tannhelsetjenesten Lov om helsepersonell Lov om pasientrettigheter Lov om legemidler Folkehelseloven Folketrygdloven Forskrift om journalføring Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger Veileder i forebyggende tannhelsearbeid Lov om arbeidsmiljø UTFORDRINGER Nye investeringer noen av klinikkene er fortsatt gamle og lite hensiktsmessige etter nåtidens standard og krav Rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell det er fortsatt vanskelig å rekruttere tannleger til de 9 en-tannlegeklinikkene i fylket Folkehelse/styrking av forebyggende tannhelsearbeid Forskningsbasert kunnskap og kvalitetsutvikling må hele tiden være i fokus Eldretannpleie FOKUSOMRÅDER På grunn av uklarheter fremover mht. til sammenslåing med Troms vil planprosess for å utarbeide en ny plan gjeldende for ikke bli gjennomført. Nåværende tannhelseplan prolongeres. Pasientfokus Ressursbruk tilpasset pasientbehov. Tilpasse tilbudet (behandlingsnivå) til livsfaser/situasjon Kvalitet og service Empowerment Lære av god praksis, bruke retningslinjene Sørge for valid faktagrunnlag/statistikk Folkehelse Utfordring: Manglende kunnskapsoversikt over voksne betalende pasienter Tverrsektorielt samarbeid Evaluering og oppdatering av samarbeidsavtalene med kommunene Fokus på eldretannpleie og eldre, syke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie TOO- nisjeteam innen «Tannhelsetilbud til personer utsatt for tortur, overgrep og/eller odontofobi» videreføres og videreutvikles Opprettholde produktiviteten i tannhelsetjenesten for å ivareta fortsatt god inntjening Fokus på kompetanseutvikling og forskningsbasert kunnskap 41

43 MÅLSETTINGER Andel uten karieserfaring skal være minst 80 prosent for 5 åringer Antall tenner med karies eller fylling (DMFT) skal i gjennomsnitt ikke være mer en 1,8 hos 12- åringer Antall tenner med karies og fylling skal i gjennomsnitt ikke være mer enn 5,9 hos 18 åringer Å ha minst 85 prosent av personer i prioriterte grupper under tilsyn i tannhelsetjenesten Redusere antall ikke-møtte i de prioriterte gruppene Øke omfanget på utadrettet virksomhet fokus på eldretannpleie KOSTRA-data Tjenesteprofilen viser indikatorer som er fylkets verdi dividert på landets verdi. Finnmark representerer i mange tilfeller de høyeste kostnadstallene innenfor hver funksjon, sammenlignet med referanseverdien på 100 (landets snitt dividert på landets snitt). Det er noe høyere antall tannlegeårsverk i forhold til innbyggertallet i Finnmark enn landsgjennomsnittet 42

44 ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMIPLANPERIODEN De økonomiske rammene for rammeområde tannhelse er som følger Oppsummering budsjett 2018 Regnskap Budsjett Økonomiplan Diverse bevilgninger Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Tannhelse Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Sum tannhelse Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift BUDSJETTKOMMENTARER TIL HOVEDANSVARSOMRÅDET 55 Tannhelsetjenesten I Finnmark er det mange små klinikker spredt rundt i alle kommuner (unntatt Kvalsund). Det er 9 tannlegeklinikker med en tannlege, 6 tannlegeklinikker med to tannleger og kun 4 tannklinikker med mer enn 2 tannleger. Denne desentraliserte strukturen er en utfordring ikke bare i forhold til rekruttering, men også når det gjelder drift. Investeringene på små klinikker er høye uten at man oppnår de fordeler det er ved at flere deler det samme utstyret. Stabilitet i stillingene er blitt bedre. En tannlege som er erfaren vil generelt generere større inntekter og dermed også minske utgifter per innbygger. Fylkeskommunen har, på grunn av den bedrede bemanningen, de siste to- tre årene, hatt fokus på inntjening og økt effektivitet. Tannhelsetjenesten totalt går med overskudd, hovedsakelig på grunn av sykepengerefusjoner og vakante stillinger. Det er også satset på at det skal være funksjonelle lokaler og moderne utstyr for de ansatte, slik at det er muligheter til å rekruttere selv om enhetene er små. Unge, nyutdannede tannleger og tannpleiere legger stor vekt på å arbeide på klinikker med et godt faglig miljø, og med varierte arbeidsoppgaver. De ønsker i tillegg å arbeide på større steder med flere sosiale tilbud, og større sjanser for å finne arbeid til samboer eller ektefelle. Det er erfaringsmessig flere omgjøringer av arbeid på klinikker med stor utskiftning av tannleger, som igjen medfører tidsbruk uten inntekt (dobbelt tap av inntekter), ofte med tanntekniske utgifter for den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) i Finnmark. DOT Finnmark har en stor andel voksne pasienter, siden det på mange steder ikke er grunnlag for en privat tannlege. Siden DOT må ta ansvar for hele befolkningen de fleste steder i Finnmark, vil det også medføre større utgifter. Det er et sammensatt bilde der klinikkstruktur, geografi, samfunnsansvar, rekruttering, stabilisering og nivå på tannhelse bidrar til økte driftsutgifter dess lengre nord man kommer, og jo mer desentralisert klinikksturkuren er. Lønnsnivået blant tannlegene i Finnmark ligger under landsgjennomsnittet. 43

45 Flytting av lønnsmidler til eiendom overtatt renhold Se budsjettkommentar på rammeområde eiendom Utvidelse av Alta tannklinikk økt husleie Alta kommune har planer om en omfattende utbygging og ombygging av Alta Helsesenter i samarbeid med HelseNord og planene om nærsykehus etc. i Alta. Tilstøtende lokaler til Alta tannklinikk vil bli tilgjengelig i forbindelse med denne utbyggingen. Fylkeskommunen har behov for større lokaler og har i september 2014 inngått en intensjonsavtale med Alta kommune knyttet til de presumtive ledige lokalene. Innflyttingen av 1. fase vil skje i løpet av Dette gjelder halvparten av lokalene (2 kontor, steril og lab.) vi har behov for, og gjelder lokaler for ny kjeveortoped. Leien er anslått å øke med 0,3 mill. kr i forhold til de lokalene fylkeskommunen leier i dag. Utgifter til innredning og utstyr skal etter avtalen dekkes av Finnmark fylkeskommune. Disse utgiftene dekkes av det vedtatte investeringsbudsjettet på 2 mill. kr på rammeområde tannhelse. En utbygging i fase 2 med resterende rom vil ikke skje før i 2022 iht. Helse Nords planer vs. Alta kommune. Berlevåg tannklinikk Berlevåg tannklinikk holder til i et eldre bolighus hvor det er store oppussingsbehov iht. krav til universell utforming og funksjonalitet i en moderne tannklinikk. Berlevåg kommune skal bygge bassengbygg, og i den forbindelse kan de prosjektere lokaler på ca. 60 m2 som fylkeskommunen kan leie til tannklinikk. Investeringer i nytt inventar og noe utstyr belastes tannhelses driftsbudsjett (gjenbruk påregnes). Kommunen påregner å ha bygget ferdig høst Det er vedtatt en økning på kr per år for å dekke økt husleie til tannklinikken. Lønnsvekst Rammeområde tannhelse kompenseres for overhenget fra lokale forhandlinger 2016 og helårseffekt fra de sentrale og lokale forhandlinger for Dette utgjør 3,1 mill. kr Prisvekst Rammeområde tannhelse kompenseres for en prisvekst på 2 prosent, som er beregnet til å utgjøre kr. Saldering stipend for videreutdanning Det var i mange år mangel på tannleger i Finnmark og det ble da innført en stipendordning hvor tannhelsesekretærer kunne søke om permisjon med 50 prosent lønn for å videreutdanne seg til tannleger. Behovet for tannleger har avtatt og stipendet har ikke vært benyttet på flere år. Det er derfor vedtatt å saldere dette budsjettet. Dette utgjør en innsparing på kr årlig. Saldering vakansebudsjett Fylkesrådmannen vurderte i forbindelse med mulighetsstudiet en innsparing på klinikkstruktur. En videre konsekvensvurdering av dette viser at man vil ved en nedlegging av noen av de mindre klinikkene vil ha en lav nettogevinst ettersom personalressursene på de større klinikkene må økes for å ivareta de lovpålagte gruppene, og inntjening fra voksne betalende kunder samtidig blir lavere. I tillegg vil reiseavstanden til nærmeste klinikk bli uforholdsmessig store. Samtidig har konsekvensvurderingen vist at Rammeområde tannhelse har de senere år hatt mindreforbruk på lønnsmidler på grunn av turnover og vakante stillinger. Tendensen vises også i 2017, og det er lite trolig at den vil endres de nærmeste årene fremover, det er derfor vedtatt en årlig innsparing på 2,6 mill. kr gjennom en passiv vakansepolitikk på rammeområde tannhelse. 44

46 Saldering reisekutt 3 mill. FFK Det er vedtatt et generelt reisekutt på 3 mill. kr for hele organisasjonen. Kuttet fordeles mellom rammeområdene ut i fra nivået på reisebudsjett i For rammeområde tannhelse vil dette utgjøre kr Saldering generelt kutt Det er vedtatt et generelt kutt i fylkeskommunen på kr i 2018 og 2019, 12,6 mill. kr i 2020 og 12,5 mill. kr i For rammeområde tannhelse vil dette utgjøre kr i 2018 og 2019, kr i 2020 og kr i Oppsummering I forhold til økonomiplan er budsjettet økt med kr i 2018 og 2019, deretter reduksjon på hhv kr og kr i 2020 og 2021, som tabellen under viser. Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak/salderinger Økonomiplan Prisvekst Lønnsvekst Flytting av lønnsmidler til Eiendom-overtatt renhold Berlevåg tannklinikk- husleie til Berlevåg kommune Kjeveortoped Alta tannklinikk - lønnsøkning Ny sekretærhjemmel ved Alta tannklinikk Sum nye tiltak Saldering - stipend for videreutdanning Saldering - vakansebudsjett Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Saldering - generelt kutt Sum salderinger Sum endringer

47 3.7 RAMMEOMRÅDE NÆRING OG NORDOMRÅDE DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Knyttet til bruk av RUP-midler: Forskrift 11. desember 2013 nr for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Lov av 17. juni 2005 om akvakultur (akvakulturloven), med tilhørende forskrifter Fylkeskommunen er akvakulturmyndighet. Ingen som direkte er knyttet til bruk av driftsmidler til rammeområdet utvikling og næring UTFORDRINGER Å skape et robust næringsliv i Finnmark Å sikre stabil og kompetent arbeidskraft i Finnmark Å utvikle langsiktig og helhetlig næringsplanlegging i Finnmark FOKUSOMRÅDER RUP skisserer fire veikart som trekker opp ambisjoner og planer for en 20-årsperiode innenfor henholdsvis; internasjonalt samarbeid innovasjon og kompetanse industri og næring initiativrike kommuner Disse veikartene muliggjør langsiktig, helhetlig tenkning, store grep og kontinuitet i utviklingsarbeidet. Disse fire veikartene viser de politiske visjonene for hvordan næringslivet i Finnmark skal se ut i MÅLSETTINGER: Fire langsiktige målsettinger følger av RUP: Grensefylket Finnmark skal være en premissgiver for industri- og næringsutvikling i nord Finnmark skal ha flere verdensledende næringsklynger og kompetansemiljøer Finnmark skal være en konkurransedyktig region som preges av næringsmangfold og vekstbedrifter Finnmark skal ha robuste og handlekraftige kommuner som er attraktive for befolkningen og næringslivet Bedriftene i Finnmark skal ha tilgang til markedet gjennom god transportinfrastruktur og internasjonale avtaler Konkrete målsettinger og tiltak tilknyttet de langsiktige målene er spesifisert i RUP Handlingsplan Handlingsplanen vil bli rullert ved utløpet av perioden. 46

48 KOSTRA-data Det er ikke produsert tilstrekkelig data i KOSTRA til å produsere tjenesteprofil for næring og nordområde i Det er store svingninger mellom år i kostnadsbildet for næringsvirksomheten i Finnmark fylkeskommune. Dette kommer av flyten i de statlige midlene, som medfører at inntekter kan komme til fylkeskommunen et kalenderår mens utbetalingene kan komme i påfølgende år. Fylkeskommunen er kun forvalter av midlene. 47

49 ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMIPLANPERIODEN De økonomiske rammene for rammeområde næring og nordområde er som følger: Oppsummering budsjett 2018 Regnskap Budsjett Økonomiplan Kjøp av tjenester Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Regional utvikling Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Internasjonalt arbeid Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Nord-Norges Europakontor Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Sum næring og nordområde Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift BUDSJETTKOMMENTARER HOVEDANSVARSOMRÅDER Det regionale utviklingsprogrammet (RUP) er Finnmark fylkeskommunes næringspolitiske strategidokument. Dette skal være et verktøy for næringsutvikling og innovasjon i Finnmark. RUP har et tidsperspektiv på et tiår. Det er i tillegg tegnet opp scenarier og veikart for fremtiden med et tyveårsperspektiv. Dette fordi mange av Finnmarks utfordringer krever langsiktig og tålmodig innsats. RUP er konkretisert i RUP Handlingsplan, samt strategier for ulike innsatsområder. RUP - midlene for 2018 ligger i forslag til statsbudsjett på 63,5 mill. kr. Dette er eksterne midler som overføres fra statsbudsjettet, og er ikke en del av fylkeskommunens driftsmidler. Rammeområdet næring gir i tillegg informasjon om to forhold. Det første (61) er knyttet til kjøp av tjenester fra Innovasjon Norge og det andre omhandler fylkeskommunens deltagelse i internasjonalt samarbeid. 61 Kjøp av tjenester Innovasjon Norge Finnmark fylkeskommune er gjennom forvaltningsreformen deleier i Innovasjon Norge (IN), hvor fylkeskommunene til sammen har en eierandel på 49 prosent. Hver fylkeskommune har lik eierandel på 2,6 prosent. Det ble ikke gjort endringer i eierstrukturen til Innovasjon Norge, imidlertid ble de regionale styrer lagt ned med virkning fra 1. juli Regionkontoret for Troms og Finnmark er 48

50 slått sammen under navnet Innovasjon Norge Arktis. Om dette på sikt vil få konsekvenser for eierstruktur og innskutt kapital i IN Arktis er ikke avklart per dato. Per 2017 kjøper Finnmark fylkeskommune tjenester av IN tilsvarende totalt kr. Dette er regulert gjennom en løpende avtale datert 24. september I tillegg til denne avtalen reguleres samarbeid med IN Arktis gjennom en oppdragsavtale knyttet til fordeling og forvaltning av RUPmidler gjennom Kapittel Oppdragsavtalen hjemler en arbeidsfordeling hvor Finnmark fylkeskommune arbeider med tilretteleggende tiltak, mens IN Arktis har ansvar for arbeidet direkte overfor bedriftene i fylket. Kontingent, Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid (FAKS) FAKS har vist seg å være en effektiv og rimelig måte å koordinere, styrke og utvikle fylkeskommunenes akvakulturarbeid på. Det er fortsatt behov for koordinering og synliggjøring av fylkeskommunenes akvakultursamarbeid, og man ser helt klart verdien av tiltaket. Med bakgrunn i nytt forvaltningssystem og i regionreformen er det imidlertid behov for å oppjustere fylkeskommunenes bidrag til akvakultursamarbeidet med kr årlig. Nytt budsjett vil etter dette bli kr årlig. Fylkeskommunene har spilt inn en rekke forslag til ekspertutvalget for regionreformen vedrørende statlige oppgaver innen akvakulturforvaltningen som kan overføres til fylkeskommunene, slik at man kan forvente at samarbeidets relevans og viktighet vil øke i tiden fremover. 62 Regional utvikling Regionale utviklingsmidler fra KMD Finnmark fylkeskommune mottar hvert år midler fra Kommunal og moderniseringsdepartementet til regional utvikling (RUP-midler). Disse midlene fordeles til ulike rammeområder av fylkesutvalget. De største rammeområdene har til nå vært Innovasjon Norge, kommunale næringsfond og tilrettelegging for næring. I statsbudsjett for 2018 er det vedtatt en reduksjon i RUP midler fra 2017 på 17,4 mill. kr. til 63,3 mill. kr. Til sammenligning var RUP budsjettet i Finnmark i 2013 på 128,4 mill. kr. Reduksjonen i RUP-midlene samt innføring av ny målstruktur, omdisponering og øremerking fra 2017 begrenser Finnmark fylkeskommunes næringspolitiske handlingsrom betydelig. Fiskerisatsning Det settes av kr årlig til tiltak for å styrke og fronte Finnmark som fiskerifylke. Reiselivsstrategi I fylkestingssak 2/16 Regional Planstrategi for Finnmark ble det gjort vedtak om å utarbeide en reiselivsstrategi for Finnmark for perioden Det er vedtatt kr. til arbeidet med strategien i Internasjonalt arbeid Til internasjonalt arbeid er det i 2017 vedtatt et budsjett på 3,0 mill. kr. Dette er en økning på 2,5 mill. kr. Bruken av midlene er forankret i fylkeskommunens internasjonale strategier som ble vedtatt i juni I tillegg til å dekke bilaterale samarbeid med russiske kommuner (oblast) går midlene til å dekke Barentssamarbeidet, Nordkalottsamarbeidet, EU programmer og aktiviteter knyttet til Nord-Norges Europakontor. Samarbeidet skjer med utgangspunkt i samarbeidsavtaler og berører hele Finnmark fylkeskommunes organisasjon. Økningen referer først og fremst til at Finnmark fylkeskommune i 2017 tar over lederskapet i både Barentssamarbeidet og Nordkalottsamarbeidet. Lederskapet varer i to år og i FT-sak 41/16 ble det vedtatt et budsjett på 1,8 mill. kr årlig i disse to årene. 49

51 Når det gjelder Nordkalottsamarbeidet er formannskapsfylket forpliktet til å bidra til å dekke kostnadene forbundet med sekretariatet i Nordkalottrådet (lokalisert i Rovaniemi). Det må også påberegnes ekstra kostnader i forbindelse med utvidet møtevirksomhet i forbindelse med koordinering av arbeidet. Barentssamarbeidet vil kreve større grad av oppfølging, da med tanke på at samarbeidet foregår på nasjonalt og regionalt nivå. Når det gjelder sistnevnte så er 14 fylker med i samarbeidet. Samarbeidet vil ha pågått i 25 år i perioden, og ny handlingsplan vil måtte utformes. Tilleggsaktiviteter må påberegnes i den forbindelse. I tillegg har Finnmark fylkeskommune en sentral rolle i det nasjonale programmet Kolarctic ENPI CBC, der det i 2018 kreves oppfølging på prosjekt- og særlig programnivå. Fylkeskommunen har både økonomiske og administrative forpliktelser gjennom blant annet sekretariatsfunksjon for Nordland, Troms og Finnmark og forpliktelser til å delta i finansieringen av programmet. Det samme gjelder den nye programperioden under ENI, der 2017 var første budsjettåret. Den regionale medfinansieringen i programperioden ble vedtatt finansiert gjennom RUP-midler i Fylkesutvalgets vedtak 52/16. Prisvekst Rammeområdet næring kompenseres for en prisøkning på 2 prosent, som er beregnet å utgjøre kr. Saldering reisekutt 3 mill. FFK Det er vedtatt et generelt reisekutt på 3 mill. kr for hele organisasjonen. Kuttet fordeles mellom rammeområdene ut i fra nivået på reisebudsjett i For rammeområde næring vil dette utgjøre kr. Saldering generelt kutt Det er vedtatt et generelt kutt i fylkeskommunen på kr i 2018 og 2019, 12,6 mill. kr i 2020 og 12,5 mill. kr i For rammeområde næring vil dette utgjøre kr i 2018 og 2019, kr i 2020 og kr i Nord-Norges Europakontor Fylkestinget vedtok i økonomiplan å bevilge 1,5 mill. kr årlig fra 2015, til driften av Nord- Norges Europakontor. Dette er videreført i ny periode. 50

52 Oppsummering I forhold til økonomiplan er budsjettet på rammeområde næring og nordomrdåe økt med kr i 2018, kr i 2019 og deretter ca kr i 2020 og 2021 som vist i tabellen under. Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak/salderinger Økonomiplan Fylkeskommunens akvakultursamarbeid (FAKS) Fiskerisatsing Reiselivsstrategi Prisvekst Sum nye tiltak Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Saldering - generelt kutt Sum salderinger Sum endringer

53 3.8 RAMMEOMRÅDE KULTUR OG MILJØ DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Plan og bygningsloven Kulturminneloven Kulturloven Folkebibliotekloven Folkehelseloven Lakse- og innlandsfiskeloven Vannforskriften Energiloven Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Voksenopplæringsloven Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) UTFORDRINGER Legge til rette for at hele Finnmark får ta del i kulturopplevelser Tilpasse driftsnivået til vedtatt budsjett og ved eksterne overføringer Bringe miljøperspektivet inn i alt arbeid FOKUSOMRÅDER Allmennkultur Etablere og utvikle et norsk-russisk museumsnettverk Videreutvikle gode tilskuddsordninger for regionale organisasjoner Gjennomføre vedtatte handlingsprogram for bibliotekutvikling Gjennom Scene Finnmark bruke kultur som verktøy med fokus på ungdomsarbeid, integrering og det samiske Folkehelse, idrett, friluftsliv og miljø Lede og koordinere prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse» Lede og koordinere Programfylket «Program for folkehelse i kommunene» Utarbeide ny strategi for folkehelsearbeid i Finnmark Lede og koordinere kartleggingsprosjektet «Kartlegging og verdisetting av friluftsområder» Veilede kommunene hva gjelder spillemiddelsøknader Kulturminne og kulturarv Ha fokus på at nye forvaltningsoppgaver overføres fra Riksantikvaren til regionalt nivå Prioritere Riksantikvarens fredningsstrategi og allerede fredete kulturminner Implementere plan for kulturminner og kulturmiljø med innsatsområder som skal styrke forvaltning, formidling, samarbeid og verdiskaping 52

54 MÅL Allmennkultur Å ha gjennomført rehabilitering av Gjesteatelieret Å ha lagt et grunnlag for videre museumssamarbeid mellom Norge og Russland Å få et Fylkesungdomsråd etablert i løpet av 2018 Folkehelse, idrett, friluftsliv og miljø Å heve kunnskapsnivået innen oversiktsarbeidet i kommunene Å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid Å legge grunnlag for arbeid med folkehelse i Å få gjennomført kommunal kartlegging av friluftsområder i de fleste kommuner i Finnmark Å få kommunene mer interessert i vannforvaltningsarbeid Kulturminne og kulturarv Å styrke forvaltningen for å møte de oppgaver som er påkrevd fra nasjonalt hold Å drive målrettet fredningsarbeid og sikre bevaring av fredete kulturminner Å utarbeide målrettede tiltak basert på innsatsområdene i Plan for kulturminner og kulturmiljø

55 KOSTRA-data Figuren viser ikke alle ekstremalpunktene da akseverdien må justeres en del for å vise disse. Dette gjelder for indikatorene Netto driftsutgifter bibliotek per innbygger i kroner, Netto driftsutgifter kunstproduksjon per innbygger i kroner og Netto driftsutgifter idrett per innbygger i kroner. 54

56 ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMIPLANPERIODEN De økonomiske rammene for rammeområde plan og kultur er som følger: Oppsummering budsjett 2018 Regnskap Budsjett Økonomiplan Plan- og vannforvaltning Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Bibliotekformål Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Kulturvern Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Musikkformål Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Billedkunst, kunsthåndverk Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Teater og film Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Idrett Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Barn og ungdom Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Voksenopplæring Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Andre kulturtiltak Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Sum kultur og miljø Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift

57 BUDSJETTKOMMENTARER HOVEDANSVARSOMRÅDER Kulturlivet i Finnmark er mangfoldig og rikt. Ryggraden i kulturlivet i fylket er kompetansemiljø som bibliotek, museer, festivaler, kunstinstitusjoner, frivillige lag og foreninger og en rekke ressurspersoner. Den nordnorske kulturavtalen er reforhandlet og ny avtale gjelder fra 2018 til Nordland, Troms og Finnmark har inngått en egen avtale som omhandler Nordnorsk Fartøyvernsenter. I tillegg har Troms og Finnmark fylkeskommuner inngått en egen kulturavtalde. Et kutt i prisjustering vil få konsekvenser for institusjonene i avtalene. 70 Utvikling og vannforvaltning Det avsettes kr til utviklingsarbeid. Dette gjelder både for allmennkultur og kulturminne. Planmidler er overført stab. Ansvaret som vannregionmyndighet etter vannforskriften innebærer ansvaret for å utarbeide og rullere forvaltningsplan med tiltaksprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion, i tråd med nasjonale retningslinjer. Vannforvaltningsplanene for perioden ble vedtatt i fylkestinget i desember 2015 og godkjent av Klima- og miljødepartementet juni I 2017 ble det ikke mottatt statlige midler fra Klima- og miljødepartementet til plan- og prosessarbeid i lokale vannområder. Det skyldes at det finnes oppsparte midler fra tilsvarende post, der midlene overføres i fond fra år til år. Det er gitt signaler fra Klima- og miljøverndepartementet om at finansieringen vil fortsette på samme eller høyere nivå i årene framover. Flytting av planmidler fra kultur og miljø til SA Se budsjettkommentar under rammeområde SA 71 Bibliotekformål Finnmark fylkesbiblioteket er en regional utviklingsaktør innen bibliotek, litteratur, privatarkiv og fotobevaring. Fylkesbiblioteket arbeider for å utvikle og sikre gode og fremtidsrettede bibliotektjenester i Finnmark. Dette gjøres gjennom prosjekter, bibliotekfaglige veiledning og andre kompetansehevende tiltak. Fra 2017 er fylkesbiblioteket sekretariat for gjennomføringen av Nordnorsk litteraturstrategi Fylkesbiblioteket har fagansvar for grunnskoletilbudet i litteraturdelen av Den kulturelle skolesekken, tilbyr formidlingstjenester og arrangerer Finnmark internasjonale litteraturfestival i Alta i Finnmark fylkesbibliotek har nasjonalt ansvar for finsk bibliotektjeneste i Norge med støtte fra Nasjonalbiblioteket. Fylkesbiblioteket har fylkesansvar for bevaring av foto og privatarkiv fra Finnmark. Sammen med litteratursamlingen forvaltes samlingene under navnet Finmarksbiblioteket. Samlingene videreutvikles med fokus på formidling og identitetsskaping. Deler er digitalt tilgjengelig, noe som medfører økt etterspørsel etter delene av samlingen som ikke er digitale. Derfor jobbes det aktivt med tilgjengeliggjøring og formidling av samlingen gjennom ytterligere digitalisering. Det gis tilskudd til norsk-russisk bibliotektjeneste ved Sør-Varanger bibliotek. 72 Museer og kulturvern Det gis driftstilskudd til de fem konsoliderte museene: Varanger museum IKS, Museene for kystkultur og gjenreisning IKS, Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum (VAM) IKS, Stiftelsen Tana og Varanger museumssiida og Stiftelsen RiddoDuoattarMuseat. For perioden er 56

58 det vedtatt at hver av de 5 museene skal få en årlig økning i bevilgningen på kr. Foldalbruket får i tillegg kr årlig i driftstilskudd i perioden Museene i Finnmark mottok i 2017 følgende driftstilskudd fra FFK inkludert en driftsøkning på kr, fylkesrådmannen har ikke funnet rom i budsjettet til å øke dette i Varanger Museum: 1,3 mill. kr. - Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark: 1,8 mill. kr. - Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum: 1,3 mill. kr. - Stiftelsen Tana og Varanger museumsiida: kr. - RiddoDuottarMuseat: kr. Skjøtsel av kulturminner Mesteparten av utgiftene til lovpålagt arkeologisk registreringsarbeid blir refundert av tiltakshaver, noe som blir synliggjort på inntektssiden av budsjettet. Fylkeskommunen skal også ivareta mindre private tiltak etter kulturminneloven, noe som kan være en utfordring i forhold til å få oppdragsvirksomheten for arkeologi i balanse. Dette skyldes at inntekter fra oppdrag ikke dekker tjenestens kostnader. Det foreligger et budsjett på kr. til GIS (Geografiske informasjonssystemer). Halvparten av disse midlene er bundet opp i lovpålagte lisenser til Norge Digitalt og nødvendig programvare, blant annet for å kunne gjøre lovpålagte registreringer av kulturminner. Finnmark fylkeskommune forvalter årlig statlige midler som går til freda og verneverdige bygg (FRIP), samt til bevaringsprogram for bergkunst (BERG) og for arkeologiske kulturminner (BARK). Disse midlene inngår ikke i fylkeskommunens budsjett. Forvaltning av verdensarv Finnmark fylkeskommune har vedtatt forvaltningsplaner for Verdensarven Struves meridianbue og for Verdensarven bergkunsten i Alta. Til hver forvaltningsplan er det utarbeidet en tiltaksplan. Tiltakene er utarbeidet ut fra mål for skjøtsel, bevaring og styrking av verneformål, kompetansebygging og forskning, informasjon og formidling, besøkshåndtering og for verdiskaping og næringsutvikling. For å følge opp tiltakene i forvaltningsplanene er det vedtatt en bevilgning på kr årlig i økonomiplanperioden. 73 Musikkformål Scene Finnmark samarbeider med profesjonelle og frivillige miljø i Finnmark for å bidra til flere kvalitetsproduksjoner i fylket. I Scene Finnmark er det totalt 17 ansatte fordelt på tre kommuner med staben og to musikere i Vadsø, LINK med 3 musikerstillinger i Hammerfest og Ensemble Noor med 4 stillinger i Alta. Disse ressursene inngår som en del av Landsdelsmusikerordningen i Nord Norge (LINN) som er forankret i den nordnorske kulturavtalen med statlig finansiering. Sentrale tiltak i Scene Finnmark er utvikling og iverksetting av tilbud i Den kulturelle skolesekken i grunn- og videregående skole, Sapmi Music, konseptet UNG ARTIST, kulturprogrammet under Finnmarksløpet og samarbeid med store og små kulturaktører over hele fylket. Scene Finnmark er også en viktig bidragsyter til kultursamarbeidet med Russland og samarbeider jevnlig om musikalske produksjoner med kollegaer i Russland. I tillegg til de fylkeskommunale midlene, som i 2017 er på 7,7 mill. kr forvalter Scene Finnmark over 7 mill. kr fra spillemidlene i Den kulturelle skolesekken, samt over 7 mill. kr i statlige driftstilskudd fra Kulturdepartementet. Det er vedtatt en økning på kr årlig i driftsbudsjettet til Scene Finnmark. 57

59 Det gis fast tilskudd til Finnmark Musikkråd, samt avtalefestet tilskudd til Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester (NOSO), Nordnorsk Jazzsenter og Rytmisk kompetansenettverk i Nord (RYK). Nordnorsk Jazzsenter og RYK inngår i LINN. 74 Billedkunst og kunsthåndverk Under dette formålet gis det driftstilskudd til Nordnorsk Kunstnersenter, Pikene på Broen og Sámi Dáiddaguovddáš / Samisk senter for samtidskunst i henhold til Den nordnorske kulturavtalen og Kulturavtale mellom Troms og Finnmark I tillegg finansieres drift av Gjesteatelieret i Vadsø. Budsjett for daglig drift er kr. Det er en arbeidsstipendordning for billedkunstnere og kunsthåndverkere i Finnmark med årlig budsjettramme på kr til ett treårige stipend. For å dekke gapet som oppstod etter at Samisk senter for samtidskunst falt ut av den nordnorske kulturavtalen, er det vedtatt en årlig bevilgning på kr til Samisk kunstsenter Karasjok (SDG). 75 Film og scenekunst Under ansvarsområde film og scenekunst gis det tilskudd til Hålogaland Teater, Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS), Dansearena nord, Dansenett Norge, Filmveksthuset Tvibit og Nordnorsk Filmsenter A/S i henhold til avtaler. Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš / Beaivváš Sámi Našunálateáhter (BSNT) tas inn i Den nordnorske kulturavtalen Det er en arbeidsstipendordning for filmarbeidere i Finnmark med årlig budsjettramme på kr til to toårige stipend på kr. Det er en egen samarbeidsavtale mellom HATS og Finnmark fylkeskommune rettet mot revy- og teaterlag i Finnmark, utover det avtalefestede samarbeidet gjennom Den nordnorske kulturavtalen. Samovarteateret i Kirkenes og fylkesrevyfestivalen BLØGG mottar faste driftstilskudd. 76 Folkehelse, idrett og friluftsliv Det er avsatt kr til det lovpålagte folkehelsearbeidet. Midlene brukes til nettverkssamlinger for kommunene, utviklingsarbeid og egenandel i prosjekter som turskiltprosjektet og prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse». Sistnevnte prosjekt er et nasjonalt og prosjekt initiert av Helsedirektoratet sammen med 8 fylkeskommuner. I Finnmark deltar UIT- Norges arktiske universitet og fem prosjektkommuner. Prosjektet har som formål å utvikle metodikk for medvirkning i plan. Finnmark fylkeskommune forvalter ca mill. kr årlig i spillemidler til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, friluftslivsanlegg og kulturbygg som ikke inngår i fylkeskommunens budsjett. Under idrettsformål ligger det driftstilskudd til Finnmark idrettskrets, Samenes Idrettsforbund-Norge og Barentsidretten. Finnmark fylkeskommune og Finnmark idrettskrets (FIK) har i 2016 inngått en samarbeidsavtale for å formalisere partenes samarbeid tilknyttet utvikling av idrett og fysisk aktivitet i Finnmark, samt gi økonomisk forutsigbarhet for begge parter. FIK mottok i 2017 et tilskudd på 2,3 mill. kr. 58

60 Det neste steget Finnmark fylkeskommune bevilget i kr til prosjektet «Det neste steget», som er et fireårig toppidrettsprosjekt i regi av Olympiatoppen Nord-Norge (OLT NN). Målet for prosjektet er å tilrettelegge for gode utviklingsvilkår for toppidrettsmiljø og unge utøvere i Finnmark. OLT NN har ambisjon om å etablere og utvikle lokale prestasjonsmiljøer i hele Finnmark. Støtten videreføres de neste tre årene med et årlig tilskudd på kr. Program for folkehelsearbeid i kommunene. Finnmark fylkeskommune søker om å bli programfylke innen «Program for folkehelsearbeid i kommunene». Det innebærer at FFK søker Helse- og omsorgsdepartementet om 5,2 mill kr årlig over 5 år. Programmet skal særlig bidra til å integrere psykisk helse som del av det lokale folkehelsearbeidet og fremme lokalt rusforebyggende arbeid. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid i en 10 års periode. Primærmålgruppe: Alle barn og unge opp til 24 år. Fylkeskommunen gis det overordnede ansvaret for å samordne programarbeidet regionalt og vil være ansvarlige for å tildele midler til tiltak i kommunene. FFK må inngå samarbeid med kommuner, forsknings- og kompetansemiljøer og andre relevante aktører gjennom programarbeidet. FFK har en årlig egenandel på kr i programmet, kr av dette dekkes av budsjettmidlene til folkehelse. Dette krever en årlig tilleggsbevilgning på kr i økonomiplanperioden. Finnmark friluftsråd Det ble bevilget kr til drift i Finnmark Friluftsråd i Etableringen av Finnmark Friluftsråd anses som vellykket og er etablert som en varig ordning. Friluftsrådet baserer sine inntekter på administrativ støtte fra Friluftsrådenes landsforbund, fylkeskommunen og medlemskommunene. Det vedtas å gi administrativ støtte til Finnmark Friluftsråd på kr årlig i økonomiplanperioden. Det er vedtatt en budsjettramme på inntil kr ,- til SKI NM del i Alta. Fylkestinget har gitt fylkesrådmannen fullmakt til å inngå avtale om dette. 77 Barn og ungdom Det er avsatt midler til Ung Kultur Møtes (UKM), både til deltagelse på fylkes- og landsfestival, samt utvikling og tilbud om kurs til ungdom i Finnmark. Alta kommune har ansvaret for UKM fylkesfestivalen t.o.m Den totale rammen til UKM i 2018 er på kr hvor kr av dette går til Alta kommune som tilskudd til fylkesfestivalen. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og samferdsel (HUKFS) vedtok , sak 38/17, at fra og med 2019 skal ansvaret for fylkesfestivalen driftes som en 3-årig rulleringsordning hvor alle kommuner i Finnmark kan søke om å bli vertskommune. Det er opprettet et fylkesungdomsråd med virkning fra og med Rådet finansieres med midler fra post og overskytende midler fra reforhandlingen av Den nordnorske kulturavtalen. Det er vedtatt et budsjett på kr. 78 Voksenopplæring Herunder finansieres Finnmark fylkeskommunes satsing på voksenopplæring. Tilskuddet i 2017 var på 1,1 mill. kr og går til voksenopplæring utenom skoleverket, som fordeles til studieforbund som driver kursvirksomhet, samt driftstilskudd til Voksenopplæringsforbundet i Finnmark. 59

61 Samisk kompetanse Det fordeles årlig kr til samiske formål som styrker og fremmer samisk språk, kultur og samfunnsliv, spesielt blant barn og unge. Det søkes årlig om midler langt over budsjettet søknadstall for 2017 lå på 1,4 mill. kr. Finnmark fylkeskommune mottar årlig ca. 1,2 mill. kr i tospråklighetsmidler fra Sametinget til oversettinger og samiske språkutviklingstiltak. Rådgiver samisk språk, kultur og samfunn lønnes med midler fra denne budsjettposten. 79 Andre kulturtiltak Under andre kulturtiltak ligger avtalefestede tiltak som Festspillene i Nord-Norge, Nordnorsk Fartøyvernsenter, Trastad samlinger og tilskudd til nordnorske kunstnerorganisasjoner. Det er vedtatt å avsette kr til driftstilskudd til frivillige organisasjoner og kr til festivaltilskudd på fylkesnivå. Festivaltilskuddsordningen er økt med kr med overskytende midler fra reforhandlingen av Den nordnorske kulturavtalen fra og med Årlig fordeles det kr til Den kulturelle spaserstokken. Dette er et fast rammetilskudd fra staten. Finnmark fylkeskommune har for perioden lederskap i Barentskult og skal lede Barents Joint Working Group on Culture. For perioden har Finnmark fylkeskommune lederskap og sekretariat for Landsdelsrådet for kultur i Nord-Norge. Det er forslått å avsette kr årlig som fordeles til institusjonene Norasenteret, Alta krise- og incestsenter, Samisk krise- og incestsenter og Vest Finnmark krisesenter. Saldering - Prisjustering av tilskudd Kompensasjon for prisvekst er beregnet til å utgjøre kr årlig, det er vedtatt at dette ikke kompenseres for dette rammeområdet. Lønnsvekst Rammeområde kultur og miljø kompenseres for overhenget fra lokale forhandlinger 2016 og helårseffekt fra de sentrale og lokale forhandlinger for Dette utgjør kr Saldering reisekutt 3 mill. FFK Det er vedtatt et generelt reisekutt på 3 mill. kr for hele organisasjonen. Kuttet fordeles mellom rammeområdene ut i fra nivået på reisebudsjett i For rammeområde kultur og miljø vil dette utgjøre kr. Kuttet er fordelt på ansvar 71, 73 og 77. Saldering- generelt kutt Det er vedtatt et generelt kutt i fylkeskommunen på kr i 2018 og 2019, 12,6 mill. kr i 2020 og 12,5 mill. kr i For rammeområde plan og kultur vil dette utgjøre kr i 2018 og 2019, kr i 2020 og kr i

62 Oppsummering I forhold til økonomiplan er budsjettet på rammeområde plan og kultur økt med 1,7 mill. kr i 2018, 1,3 mill. kr i 2019 og hhv kr og kr i 2020 og Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak/endringer Økonomiplan Verdensarv Scene Finnmark Samisk kunstsenter Karasjok (SDG) Program for folkehelsearb. i kommunen-tilleggsbev Støtte ski-nm i Alta Prisvekst Lønnsvekst Finnmark friluftsråd Sum nye tiltak Flytting av planmidler til SA Saldering - reisekutt 3 mill. FFK Saldering - ingen prisvekst Saldering - generelt kutt Sum salderinger Sum endringer

63 3.9 RAMMEOMRÅDE SAMFERDSEL DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Yrkestransportloven Yrkestransportforskriften Opplæringsloven 7 og 13 Vegloven 23 og 50 Vegtrafikkloven 40a UTFORDRINGER Rutestruktur og markedstilpasning av tilbud og knutepunktstrategi. Økt forfall på fylkesveger gir mer omfattende vedlikehold og høyere driftskostnader. FOKUSOMRÅDER Sørge for kollektivtilbud med forutsigbar regularitet og punktlighet samt tilpasse kollektivtilbudet til brukerne. Legge til grunn en langsiktig utvikling av fylkesvegnettet gjennom samordnet og strekningsvis utbedring, samt prioritere høyt trafikkerte og viktige næringsveger. MÅLSETTINGER Øke bruk av kollektivtjenester Tiltak på de prioriterte vegstrekninger skal gi forbedring i trafikksikkerhet, fremkommelighet og reduserte driftskostnader Korridorer med stor næringstrafikk vektlegges særlig 62

64 KOSTRA-data Netto driftsutgifter per reise (bilruter, fylkesveger og båtruter) samt reiselengde i km båtruter (gjennomsnitt) har høyere verdier enn hva y-aksen viser. Finnmark representerer høyeste verdi blant landets fylker for disse nevnte funksjonene, i tillegg representerer Finnmark høyeste verdi for reiselengde i km, fylkesveiferger (gjennomsnitt). 63