Økonomiplan og årsbudsjett 2015

Transkript

1 Vedtatt Ft.sak 53/14 Økonomiplan og årsbudsjett 2015 ffk.no

2 1 INNLEDNING LOVGRUNNLAGET PLANPROSESSEN BESKRIVELSE AV ÅRETS PLANPROSESS ENDRINGER I ØKONOMIPLAN ØKONOMISKE RAMMER LØNNSKORRIGERINGER ANDRE ENDRINGER SALDERINGER FRIE INNTEKTER (SKATT/RAMMETILSKUDD) FINANSKOSTNADER/INNTEKTER AVSETNINGER OVERFØRING TIL INVESTERINGSREGNSKAPET OPPSUMMERING BRUTTO DRIFTSBUDSJETT RAMMEOMRÅDER RAMMEOMRÅDE EIENDOM RAMMEOMRÅDE POLITISKE STYRINGSORGANER RAMMEOMRÅDE SENTRALADMINISTRASJONEN RAMMEOMRÅDE FELLESUTGIFTER RAMMEOMRÅDE UTDANNING RAMMEOMRÅDE TANNHELSE RAMMEOMRÅDE NÆRING RAMMEOMRÅDE PLAN OG KULTUR RAMMEOMRÅDE SAMFERDSEL INVESTERINGSPROGRAM INVESTERINGER I PERIODEN

3 2

4 1 INNLEDNING 1.1 LOVGRUNNLAGET Lovgrunnlag for økonomiplan og årsbudsjett er gitt i kommunelovens kapittel 8. I henhold til loven skal fylkestingets vedtak treffes på grunnlag av innstilling fra fylkesutvalget. Innstillingen til årsbudsjett og økonomiplan, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i fylkestinget. Vedtatt årsbudsjett er bindende mens økonomiplanen er retningsgivende. Økonomiplanen skal omfatte all fylkeskommunal virksomhet. Økonomiplanen må balansere for hvert enkelt år den omfatter. Fylkeskommunen kan ikke lage planer eller gjøre vedtak uten at det er dekning for det i økonomiplanen. 1.2 PLANPROSESSEN Figuren under skisserer planprosessen: Ståsted og økonomiske rammer Årsregnskap og årsberetning Oversikt drift Bestilling utredninger Økonomisk utg.punkt Ståsted Tiltak Økonomiplan Prioriteringer Leveranser av utredninger Budsjettgr. lager prioriteringer og rammer for påfølgende år Økonomiplan Årsbudsjett Endelig vedtak April/mai oktober desember Ståsted gir et oversiktsbilde av økonomisk situasjon, måloppnåelse og drift. De økonomiske rammene skal synliggjøre nye behov og behov for utredninger. Prioritering er å foreta valg mellom ulike behov og inndekning og sette opp foreløpige rammer for økonomiplanperioden. Endelig vedtak på økonomiplan og budsjett skjer på grunnlag av tidligere vedtak gjort i FT. 1.3 BESKRIVELSE AV ÅRETS PLANPROSESS Planprosessen er delt inn i tre milepæler hvor fylkestinget i desember behandler og vedtar den endelige økonomiplan og budsjett 2015 i ett dokument. Statsbudsjettet som ble fremlagt 8.oktober 2014 anslår at Finnmark fylkeskommune vil få en nominell vekst i de frie inntektene på 3 prosent (fra revidert nasjonalbudsjett 2014) i Dette er 1,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet som er på 4,1 prosent. 3

5 Dette kapitlet viser hvilke endringer som har skjedd fra økonomiplan til økonomiplan Ved rullering av økonomiplanen bygger man på rammene fra forrige vedtatte økonomiplan , og justerer disse rammene i forhold til nye vedtatte endringer, som fremkommer i tabellen under. 1.4 ENDRINGER I ØKONOMIPLAN Budsjettet salderes med til sammen 15,4 mill. kr i 2015, som øker til 39,1 mill. kr i Salderingen er dekket inn ved kutt på rammeområdene og reduksjon i fondsavsetningen. Tabellen under viser hvilke endringer som har skjedd fra økonomiplan til økonomiplan Ved rullering av økonomiplanen bygger man på rammene fra forrige vedtatte økonomiplan , og justerer disse rammene i forhold til nye endringer, som vist i tabellen under. Tabellen under viser nye tiltak på rammeområdene, endringer i de frie inntektene og finanskostnadene. Salderingenes fordeling innenfor de enkelte rammeområdene blir beskrevet nærmere under det enkelte rammeområdets kapittel. På rammeområdene er lønnsveksten fra sentralt oppgjør i mai 2014 lagt inn, og en anslått prisvekst på 1,6 prosent. Lønnsreserven på rammeområde fellesutgifter til dekning av lønnsveksten i 2015, er videreført fra økonomiplan I henhold til statsbudsjettet er de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) justert opp med en deflator (lønns-/prisvekst) på 3 prosent. Sammendrag endringer i økonomiplan Nye tiltak/saldering Økonomiplan B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 Eiendom Lønnsøkning Pensjonsøkning Prisvekst Elevhjem - budsjettet flyttes til utdanning Saldering Møtebord - fylkestingssalen 200 Sum endringer Politiske styringsorganer Godtgjøring - økning Prisvekst Stortingsvalg 550 Sum endringer Sentraladministrasjonen Tjenestetelefoner-budsjettet flyttes fra fellesutgifter Lønnsøkning Pensjonsøkning Prisvekst Ny stilling - internasjonalisering Sum endringer Fellesutgifter Prisvekst Tidligere avsatt pensjon - fordelt ut til rammeområdene Tjenestetelefoner-budsjett flyttes til SA Saldering Sum endringer

6 B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 Utdanning Lønnsøkning Pensjonsøkning Prisvekst Lærlingkontrakter - prisvekst Elevhjem - budsjettet flyttes fra eiendom Saldering Sum endringer Tannhelse Lønnsøkning Pensjonsøkning Prisvekst Ny tannklinikk i Tana - tannhelsesekretær 200 Utvidelse av Alta tannklinikk - økt husleie Kjeveortoped - ny stilling i vest-fylket Saldering Sum endringer Plan og kultur Lønnsøkning Pensjonsøkning Prisvekst Voksenopplæringsforbundet Frivillige organisasjoner prisjustering Incestsentra Saldering Sum endringer Samferdsel Utviklingsmidler Kjøp av rutetjenester til lands - lønn-/prisvekst Kjøp av rutetjenester til sjøs Prisjustering - driftskontrakter Skoleskyss Saldering Sum endringer Sum økning på rammeområdene Frie inntekter Fylkesskatt Rammetilskudd Sum endringer frie inntekter Kapitalkostnader/inntekter Renteutgifter Renteinntekter Avdrag Sum endringer Avsetning Avsetning Sum endringer Sum endringer finans Til sammen De største innmeldte behovene ligger på rammeområdene utdanning og samferdsel. I 2015 utgjør nye tiltak 29,5 mill. kr på utdanning og 21 mill. kr på samferdsel. Av økningen på rammeområde utdanning utgjør 7,8 mill. kr flytting av budsjett fra rammeområde eiendom. 5

7 Det er vedtatt budsjettøkninger på rammeområdene på til sammen 62,8 mill. kr i 2015, før saldering. Av denne økningen utgjør lønns- og prisjusteringer 43,8 mill. kr, hvor prisjustering på kontrakter på samferdsel utgjør ca. 18,2 mill. kr. Etter innarbeidelse av vedtatte saldering på til sammen 15,4 mill. kr, utgjør nye tiltak på rammeområdene 47,4 mill. kr i Økningen i de frie inntektene klarer ikke å kompensere fullt ut for lønns- og prisveksten i økonomiplanen. Økningen av de frie inntektene er 0,9 mill. kr lavere enn økningen på lønns- og prisveksten i Dette avviket øker utover i perioden til 10,5 mill. kr i Dette betyr at rammeområdene må kuttes for å dekke deler av pris- og lønnsveksten. Videre vil alle øvrige nye tiltak på rammeområdene og økte finanskostnader måtte dekkes inn ved kutt på rammeområdene. 6

8 2 ØKONOMISKE RAMMER 2.1 LØNNSKORRIGERINGER Tabellen nedenfor viser en lønnsvekst for 2015 på 27,5 mill. kr for de fylkeskommunale virksomhetene. I denne lønnsveksten inngår helårseffekten av høstoppgjøret 2013 og sentralt oppgjør Lønnsvekst Økonomiplan Rammeområde Eiendom Sentraladministrasjonen Utdanning Tannhelse Plan og kultur Sum lønnsvekst I økonomiplan ble det satt av 6 mill. kr på rammeområde fellesutgifter til å dekke økte pensjonsutgifter. Av lønnsveksten på 27,4 mill. kr blir 6 mill. kr dekket inn ved bruk av denne avsetningen. På rammeområde fellesutgifter er det satt av et budsjett på 20,4 mill. kr, som skal dekke helårseffekten av høstoppgjøret 2014, og det sentrale og lokale oppgjøret i Budsjettet vil bli fordelt på de enkelte rammeområdene i løpet av 2015, når resultatet fra forhandlingene er klart. 2.2 ANDRE ENDRINGER Tabellen under viser sum vedtatte endringer på rammeområdene, inklusiv salderinger. Nærmere kommentarer til de enkelte endringene finnes i kommentarene til rammeområdene. Andre endringer Økonomiplan Rammeområde Eiendom Politiske organer Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Utdanning Tannhelse Næring Plan og kultur Samferdsel Netto driftsutgifter

9 Interne flyttinger mellom rammeområdene eiendom og utdanning, samt mellom rammeområdene SA og fellesutgifter inngår ikke i tabellen over. 2.3 SALDERINGER Tabellen under viser vedtatte nye salderinger. Disse salderingene er vedtatt gjennomført for å få økonomiplanen i balanse. Nærmere kommentarer til de enkelte salderingene finnes i kommentarene til rammeområdene. Økonomiplan Rammeområde Eiendom Politiske styringsorganer Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Utdanning Tannhelse Næring Plan og kultur Samferdsel Sum saldering Av det totale salderingsforslaget på 15,4 mill. kr i 2015, utgjør 3 mill. kr et uspesifisert kutt. Det uspesifiserte kuttet øker utover i planperioden til 25,2 mill. kr i Hovedandelen av det uspesifiserte kuttet ligger på rammeområde utdanning. Salderingen øker med 23,7 mill. kr i planperioden. Økningen skyldes i hovedsak reduksjon i de frie inntektene og økte rente- og avdragsutgifter. 2.4 FRIE INNTEKTER (SKATT/RAMMETILSKUDD) De frie inntektene er basert på siste KS-modellen fra oktober De frie inntektene i tabellen under er justert med en deflator på 3 prosent, som er i henhold til deflatoren i statsbudsjettet. Frie inntekter Økonomiplan Rammeområde Fylkesskatt Rammetilskudd Sum frie inntekter De frie inntektene har økt med 42,9 mill. kr i 2015, i forhold til økonomiplan Økningen reduseres utover i planperioden til 33,3 mill. kr i

10 2.5 FINANSKOSTNADER/INNTEKTER Netto finanskostnader/inntekter Økonomiplan Rammeområde Renteutgifter Avdrag Sum renter- og avdragsutgifter Renteinntekter Rentekompensasjon Ifjordfjellet Rentekompensasjon skolebygg Sum renteinntekter Netto finansutgifter Finansutgifter og inntekter er beregnet ut fra dagens situasjon for lånegjeld og utviklingen, som følger av investeringsprogrammet i økonomiplanen. 699 mill. kr av låneporteføljen er rentesikret til en gjennomsnittlig rente på 3,75 prosent. For resten av lånegjelden er det anslått en flytende rente på 2,2 prosent i 2015, 2,4 prosent i 2016 og 2,6 prosent ut planperioden. Rentekompensasjon Ifjordfjellet og skolebygg Fylkeskommunen mottar en anslått årlig rentekompensasjon på 5,5 mill. kr for investeringer på veien over Ifjordfjellet fra Vegvesenet. Fylkeskommunen mottar rentekompensasjon for investeringer på skolebygg, fra Husbanken. I henhold til Husbankens anslag vil rentekompensasjonen bli på 2,3 mill. kr i 2015 og 2016, samt 2,1 mill. kr i 2017 og 1,9 mill. kr i AVSETNINGER Disposisjonsfondet var per på ca 30 mill. kr. Fylkeskommunens avsette midler til fond, som kan brukes til uforutsette utgifter burde ha vært på ca 40 mill. kr. Med en lav rente og høy gjeld er fylkeskommunen sårbar for økte renter. I denne økonomiplanen er det avsatt til sammen 3,65 mill. kr. Fylkestinget vedtok å redusere avsetningen med 1,36 mill. kr i 2015, i forhold til vedtatt avsetning i økonomiplan Fylkeskommunen har ikke handlingsrom for å foreta nødvendige avsetninger. For at fylkeskommunen skal kunne skape seg et handlingsrom, bør utgiftene reduseres på rammeområdene. 2.7 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREGNSKAPET I forbindelse med forvaltningsreformen ble det i økonomiplan vedtatt en årlig overføring på 54,5 mill. kr fra driftsbudsjettet til dekning av veginvesteringer i investeringsbudsjettet. I økonomiplan ble denne overføringen redusert årlig med 2,4 mill. kr fra 2013 til I økonomiplan ble overføringen redusert fra 54,5 mill. kr til 52,4 mill. kr, i I økonomiplan er overføringen til investeringsbudsjettet tilbake på opprinnelig beløp på 54,5 mill. kr, fra Denne bevilgningen foreslås videreført til 2018 i denne økonomiplanen. 9

11 2.8 OPPSUMMERING Hovedoversikten under viser fylkeskommunens budsjett i balanse, i planperioden 2015 til Hovedoversikt drift økonomiplan Hovedoversikt Regnskap Budsjett Økonomiplan Eiendom Politiske styringsorganer Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Utdanning Tannhelse Næring Plan og kultur Samferdsel Netto driftsutgifter Fylkesskatt Rammetilskudd Frie inntekter Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Avdrag Netto driftsresultat Overføring til invest.regnsk Avsetninger Overføringer Dekning av underskudd Bruk av avsetninger Resultat I 2015 øker de frie inntektene med 42,9 mill. kr i 2015 i forhold til økonomiplan Denne økningen reduseres gradvis utover i planperioden til 33,3 mill. kr i Lønns- og prisveksten øker med 43,8 mill. kr årlig i samme periode. Av denne økningen er 18,2 mill. kr knyttet til kontrakter på samferdsel. Fylkeskommunen er i en situasjon hvor de frie inntektene ikke dekker hele lønns- og prisveksten på rammeområdene. Denne forskjellen øker utover i planperioden. I 2018 er lønns- og prisøkningen 10,5 mill. kr høyere enn økningen av de frie inntektene. Dette betyr at fylkeskommunen må kutte på rammeområdene for å dekke deler av lønns- og prisveksten. Videre må alle nye driftstiltak og økninger i rente- og avdragsutgiftene dekkes inn ved kutt på rammeområdene. I denne økonomiplanen er salderingsbehovet økt fra 15,4 mill. kr i 2015 til 39,1 mill. kr i Økningen skyldes i hovedsak reduksjonen i de frie inntektene og økte rente- og avdragsutgifter. En del av dette salderingsbehovet blir dekket inn med uspesifiserte kutt. Det uspesifiserte kuttet øker fra 3 mill. kr i 2015 til 25,2 mill. kr i

12 2.9 BRUTTO DRIFTSBUDSJETT Hovedoversikt rameområder Regnskap Budsjett Økonomiplan Eiendom Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Politiske styringsorganer Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Sentraladministrasjonen Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Fellesutgifter Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Utdanning Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Tannhelse Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Næring Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Plan og kultur Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Samferdsel Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Finans Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Finnmark fylkeskommune Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift

13 12

14 3 RAMMEOMRÅDER 3.1 RAMMEOMRÅDE EIENDOM DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Arbeidsmiljøloven Forurensingsloven Lov om tilsyn med elektriske anlegg og utstyr Plan- og bygningsloven Internkontrollforskriften Byggherreforskriften Teknisk forskrift (TEK) Lov om offentlige anskaffelser UTFORDRINGER Mange av byggene har stort behov for vedlikehold og oppgraderinger Mange eldre skolebygg er bygget for en annen tid enn dagens krav til tekniske anlegg, fleksibilitet og arealeffektivitet. FOKUSOMRÅDER Utarbeide overordnede strategier for god eiendomsforvaltning Utvikle systematisk drift av leiekontrakter Fylkeskommunens bygg skal oppfylle krav til universell utforming Vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging, herunder tilstandsoversikt Maksimal utleiegrad og vedlikeholde utleieboliger Inneklima MÅLSETNINGER Selge utleieboliger i henhold til fylkestingets vedtak i FT-sak 11/63 og 32/13 Gjennomføre investeringer som er vedtatt av fylkestinget Ha en eiendomsforvaltning i samsvar med lover/forskrifter, økonomi, brukernes behov og politiske vedtak Legge til rette for en bygningsmessig og økonomisk forsvarlig drift og utvikling. 13

15 KOSTRA-data KOSTRA-tall på eiendom viser ressursbruken innenfor eiendomsforvaltningen i forhold til innbyggertall og pr kvadratmeter. Tjenesteprofilen viser at Finnmark fylkeskommune har relativt høye kostnader til fylkeskommunale bygg per innbygger. Det er også relativt høye kostnader per innbygger til forvaltning av bygningsmassen. Arealtallene har endret mye på seg de siste år og det er derfor knyttet noe usikkerhet til kvaliteten på disse tallene. Forklaringen på dette er at Finnmark har store eiendommer. Fylkeskommunen har mange skoler med store skolebygg i forhold til elevtall, samt en stor andel elevhybler sammenlignet med de øvrige fylkene. Samlet sett viser KOSTRA at Finnmark fylkeskommune ligger over landsgjennomsnittet på alle parametere sett i forhold til antall innbyggere. Dette er en naturlig konsekvens av at Finnmark er et fylke med stort geografisk areal og få innbyggere, og at det er politisk valgt å gi et desentralisert tjenestetilbud. Målt i forhold til antall kvm. eiendomsmasse ligger kostnadene noe over landsgjennomsnittet. 14

16 ØKONOMISKE RAMMER PLANPERIODEN De økonomiske rammene for rammeområdet eiendom er som følger: Oppsummering budsjett 2015 Regnskap Budsjett Økonomiplan Forvaltning og drift Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Utleieboliger Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Vedlikehold Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Elevhybler Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Eiendom investering Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Eiendom Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift BUDSJETTKOMMENTARER HOVEDANSVARSOMRÅDER Finnmark fylkeskommune eier mange bygninger, og hovedsakelig videregående skoler, tannklinikker, utleieboliger (120) og elevboliger (310). Samlet areal er ca kvm. Eiendomsseksjonen ivaretar fylkeskommunens rolle som eier av disse byggene, og innehar den faglige kompetansen innen bygg og eiendomsforvaltning. Dette innebærer en forsvarlig forvaltning av byggene, herunder ansvar for å tilrå og fordele midler, utføre vedlikehold, utvikling, nybygg, kjøp/salg, inn- og utleie. Driftsansvaret for byggene ivaretas av institusjonsledere på hvert sted. Eiendomsseksjonen har ansvar for drift av fylkeshuset. Prisvekst Rammeområde eiendom kompenseres for en prisøkning på 1,6 prosent, som er beregnet å utgjøre 0,39 mill. kr. 01 Forvaltning og drift På dette ansvarsområde hører drift av fylkeshuset, kantina ved fylkeshuset, drift av fylkesbiblioteket i Vadsø og overordnet eiendomsforvaltning i Finnmark fylkeskommune. Budsjettet består av generell drift av fylkeshuset, og lønnsutgifter til vaktmester og renholdere. De største utgiftene er lønn, fyringsutgifter og serviceavtaler. Fylkeshuset drift blir redusert med kr. Eiendomsseksjonen forvalter deler av drifts- og kapitalbudsjettet til fylkesbiblioteket i Vadsø. Øvrig driftsbudsjett ligger under ansvaret til kultur. 15

17 Det er inngått en drifts- og vedlikeholdsavtale med Vardø kommune for 1000-årsstedet. Det er knyttet en årlig kostnad på kr til dette arbeidet for hver av partene. Avtalen er inngått for anleggets levetid fram til Fylkestinget vedtok å bevilge kr til innkjøp av nye møtebord i fylkestingssalen. 02 Utleie av boliger Fylkeskommunen har i dag 120 utleieboliger. Målet er maksimal utleiegrad samt å bedre den generelle tilstanden i boligene. FT har i sak 11/63, økonomiplan vedtatt salg av boliger for til sammen 7.2 mill.kr, og i FT-sak 32/13,økonomiplan vedtatt salg for ytterligere 10 mill.kr. Salgsinntektene fra boligsalget ble vedtatt brukt som en del av finansieringen av de vedtatte investeringene. Det er solgt boliger for ca 6 mill. kr. Fylkestinget vedtok i økonomiplan at inntektene fra boligleie skulle økes med 2 mill. kr fra Økningen skulle brukes til å saldere fylkeskommunens budsjett. Å oppfylle målet om økte inntekter på 2 mill. kr har store konsekvenser for boligmassen. Boligbudsjettet består i hovedsak av faste kostnader og ingen midler til vedlikehold. 03 Vedlikehold Alle fylkeskommunale bygg er registrert i et eget datasystem (IK-bygg) med fokus på avvik, tilstandsanalyse og tilstandsgrad. Dette gir god og sikker vedlikeholdsplanlegging, og et godt grunnlag for økonomiske prioriteringer. I økonomiplanperioden settes det av 9,25 mill. kr. årlig til sentralstyrt vedlikehold, tilsvarende kr 68 pr kvm. Kartlagt behov tilsier at vedlikeholdet bør være større enn det er midler til i dag. De mest kritiske vedlikeholdstiltakene blir prioritert. Anbefalt normtall for å opprettholde vedlikeholdet på et godt nivå er 200 kr/m2 pr år. Fylkeskommunen har gjennom flere år satt av midler til generelle investeringer som også bidrar til å redusere vedlikeholdsetterslepet. Til 1. milepæl 2015 vil fylkesrådmannen legge fram en analyse av effekten av disse tiltakene. Vedlikeholdsbudsjettet foreslås redusert med kr. 04 Elevhybler Elevhjemmene ble vedtatt flyttet fra rammeområde utdanning til rammeområde eiendom i FT - sak 08/30. Det har vært en delt ordning der skolene har hatt drifts- og personalansvaret, og eiendom økonomioppfølgingen. Overføringen av budsjettet fra rammeområde utdanning til rammeområde eiendom ble gjort i Det er i FT-sak 36/14 vedtatt at elevhjemmene skal flyttes tilbake til rammeområde utdanning. Dette vedtaket er innarbeidet i økonomiplanen fra Oppsummering Rammeområde eiendom er redusert med 6,6 mill. kr i 2015 i forhold til vedtatt økonomiplan , slik det fremgår av tabellen under. Av denne endringen utgjør 7,8 mill. kr flytting av elevhjembudsjettet til rammeområde utdanning. Den reelle endringen av rammen til eiendom er derfor en økning av budsjettet på 1,2 mill. kr. 16

18 Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak/saldering Økonomiplan Prisvekst Lønnsøkning Pensjonsøkning Møtebord - fylkestingssalen Elevhjem - budsjettet flyttes til utdanning Sum nye tiltak Fylkeshuset Vedlikehold Sum saldering Sum endring

19 3.2 RAMMEOMRÅDE POLITISKE STYRINGSORGANER DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Kommuneloven Forvaltningsloven Valgloven Hovedavtalen (administrasjonsutvalget, kontrollutvalget) UTFORDRINGER Fastsette overordna rammer, mål og strategier for fylkeskommunens virksomhet Å bidra til å øke interessen for fylkeskommunal politikk og øke valgdeltakelsen blant innbyggerne, blant annet gjennom politiske prosesser, som aktivt trekker inn kommuner og frivillige organisasjoner. Å være tilgjengelige for innbyggerne i fylket gjennom digitale kanaler FOKUSOMRÅDER Å ha effektiv saksbehandling og gjennomføring av møter i de politiske utvalgene Å fatte politiske beslutninger i råd og utvalg som bidrar til utvikling i fylket samt gir gode føringer for administrasjonens og virksomhetenes arbeid Å legge forholdene til rette for enkle, åpne og oversiktlige beslutningsprosesser MÅLSETNINGER Ta i bruk «e-meeting»/ papirløse møter: Fokus på opplæring i 2015 Øke bruken av videomøter: Fokus i 2015 er utprøving og opplæring i bruk av nye løsninger Koordinere og gjennomføre valg i 2015 Iverksette evt. endringer i politisk organisering jfr. oppfølging av vedtak i FT sak 19/13 18

20 KOSTRA-data Finnmark fylkeskommune har generelt høyere kostnader til alle fellesfunksjoner og administrativ og politisk styring enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder politisk styring, kontroll og revisjon og administrasjonskostnader er Finnmark fylkeskommune den fylkeskommunen som bruker mest per innbygger. En av hovedbegrunnelsene til dette er alle funksjoner og oppgaver som fylkeskommunene må gjøre, uavhengig av folketall, og som gir relativt høye kostnader per innbygger i små fylkeskommuner sammenlignet med de store fylkeskommunene. Mva-kompensasjonen ligger noe lavere i Finnmark enn landsgjennomsnittet, noe som kan tyde på at Finnmark fylkeskommune har en større grad av aktiviteter som faller utenfor de lovpålagte, og dermed kompensasjonsberettigede, oppgavene til fylkeskommunen. 19

21 ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMIPLANPERIODEN De økonomiske rammene for rammeområde politiske styringsorganer er som følger: Oppsummering budsjett 2015 Regnskap Budsjett Økonomiplan Politiske utvalg Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Kontrollorgan Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Diverse Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Sum politiske styringsorganer Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift BUDSJETTKOMMENTARER HOVEDANSVARSOMRÅDER På rammeområdet politiske styringsorganer ligger utgifter knyttet til den politiske virksomheten, samt utgifter til kontrollorganene. Kostnader knyttet til stortings-, fylkestings- og kommunevalg samt støtte til de politiske partiene ligger også på dette rammeområdet. Det politiske utvalget som i 2014 har sett på den politiske organiseringen (jfr vedtak i FT- sak 19/13) legger fram sine anbefalinger til fylkestinget i desember. Styringsform (parlamentarisme eller formannskapsmodell), antallet medlemmer i fylkestinget og i utvalgene, antallet hovedutvalg og nivå på godtgjørelser er temaer som er vurdert. 11 Politiske utvalg og godtgjørelse til politikere Prisvekst Rammeområde politiske styringsorganer kompenseres for en prisøkning på 1,6 prosent, som er beregnet å utgjøre kr. Fylkesting og fylkesutvalg Fylkestinget (35 medlemmer) og fylkesutvalget (11 medlemmer) setter dagsorden for fylkeskommunens rolle som politisk påvirker og regional utvikler, og gir rammene for tjenesteyting og forvaltning. Fylkestinget møtes 3-4 ganger pr år. Fylkesutvalget har ca. 8 møter pr år. Fra overtok fylkesutvalget ansvaret for næringssaker fra hovedutvalg for kultur, næring og samferdsel. Hovedutvalgene Hovedutvalget for kompetanse (HUK) har ansvar for saker som angår videregående opplæring, tannhelsetjenesten, folkehelse-, og helse, og forbrukersaker. Hovedutvalget for kultur og samferdsel (HU-KS) har ansvar for kultur og samferdselssaker. Andre råd og utvalg Rådet for likestilling av funksjonshemmede og eldrerådet er lovpålagte råd og har inntil fire møter årlig. Sekretariatsfunksjonen for begge rådene ivaretas av en halv stillingsressurs, som er finansiert 20

22 under rammeområde sentraladministrasjonen. Rådenes utgifter ellers ligger under rammeområde politiske styringsorganer. Administrasjonsutvalget er lovpålagt og har det overordnede ansvar for arbeidsgiverpolitikken. Fra 2014 ble reglementet endret slik at utvalget settes sammen av fem medlemmer fra fylkesutvalget og fire medlemmer fra arbeidstakerorganisasjonene. Elev- og lærlingeombudet Årlig kostnad til elev- og lærlingeombudet er budsjettert med 0,78 mill. kr. Stillingen har stått vakant siden sommeren Det bør tas stilling til om stillingen skal videreføres. Godtgjøring/lønn - økning Rammeområdet politiske styringsorganer kompenseres for økt godtgjøring til heltids- og deltidspolitikerne på kr. 12 Kontrollorganer Kontrollorganene består per i dag av Kontrollutvalget, Kontrollutvalgan IS, og Finnmark kommunerevisjon IKS. Kontrollutvalget/kontrollutvalgan IS Kontrollutvalget fører løpende tilsyn og kontroll med den fylkeskommunale forvaltningen på vegne av fylkestinget og skal påse at fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalgan IS er kontrollutvalgets sekretariat og operative ledd. Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge fylkesutvalgets innstilling til fylkestinget. Finnmark kommunerevisjon IKS Fylkestinget bevilget 1,45 mill. kr til Finnmark kommunerevisjon IKS i Det er i 2014 blitt utbetalt 1,49 mill. kr til revisjonen. Representantskapet i Finnmark kommunerevisjon IKS behandler budsjettet for 2015 i november. En eventuell endring av bevilgningen vil bli fremlagt for politisk behandling, i budsjettreguleringssak 1. tertial i Diverse Partistøtta Fylkeskommunen betaler ut en årlig fylkeskommunal støtte til de partiene som har representanter i fylkestinget. Kommune- og stortingsvalget Det er i økonomiplan vedtatt en bevilgning på 0,45 mill. kr til kommunevalget i I tillegg er det bevilget 0,55 mill. kr til stortingsvalget i Oppsummering Det er vedtatt en økning på 0,38 mill. kr i 2015 i forhold til tidligere vedtatte økonomiplan, slik det fremgår av tabellen nedenfor. Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak Økonomiplan Godtgjøring-økning Prisvekst Stortingsvalg 550 Sum endring

23 3.3 RAMMEOMRÅDE SENTRALADMINISTRASJONEN DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Arbeidsmiljøloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Kommuneloven Lov om offentlig anskaffelser UTFORDRINGER Å ha en god oversikt, behandling og oppfølging av avvik som meldes inn i forhold til HMSlovgivningen og interne prosedyrer, instrukser og retningslinjer forbundet med HMS-arbeidet Forbedre innkjøpslogistikken. FOKUSOMRÅDER Styrket økonomistyring. Internkontroll. Heve innkjøpskompetansen i organisasjonen. MÅLSETTINGER Risikoanalyse av minimum 3 fagområder. Prosess med økonomihåndbok igangsettes Øke antall løpende innkjøpsavtaler. Netto driftsresultat bør utgjøre 3 prosent av driftsinntektene. KOSTRA-data Se under kapittel 3.2 Rammeområde politiske styringsorganer. ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMIPLANPERIODEN De økonomiske rammene for rammeområde sentraladministrasjonen er som følger Oppsummering budsjett 2015 Regnskap Budsjett Økonomiplan Fellesutgifter sentraladm Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Avdelinger Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Uspesifisert kutt Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Sentraladministrasjonen Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift

24 BUDSJETTKOMMENTARER HOVEDANSVARSOMRÅDER 22 Fellesutgifter sentraladministrasjonen På dette ansvaret budsjetteres det utgifter til administrative fellesutgifter som for eksempel portoutgifter, kontormateriell og faglitteratur. Videre settes det av budsjett til bedriftshelsetjenesten, kompetanseutvikling, velferdsmidler og til utgifter knyttet til rekruttering av nytilsatte. 24 Avdelinger På ansvar 24 budsjetters alle avdelingens utgifter som i hovedsak består av lønnsutgifter, reiseutgifter og sykepengerefusjoner. Oppsummert er fylkesrådmannens hovedoppgave å legge til rette for de politiske utvalgene og det politiske arbeidet generelt, sette i verk politiske vedtak og lede og koordinere fylkeskommunens virksomhetsområder på et overordnet nivå. Tjenestetelefoner budsjettet flyttes fra rammeomeåde fellesutgifter I FT-sak 11/14 ble det vedtatt å flytte budsjettet til tjenestetelefoner i sentraladministrasjonen fra rammeområde fellesutgifter til rammeområde sentraladministrasjonen. Denne flyttingen er også innarbeidet i økonomiplanen. Ny stilling internasjonalisering Fylkestinget vedtok å bevlge 0,8 mill. kr til en stillingsressurs til internasjonalt arbeid. Prisvekst Rammeområde sentraladministrasjonen kompenseres for en prisøkning på 1,6 prosent, som er beregnet å utgjøre kr. Lønnsøkning Lønnsoverhenget fra lønnsforhandlingene i 2013 og helårseffekten fra sentralt oppgjør i 2014 utgjør til sammen 2,8 mill. kr. Pensjonsøkning Økningen i pensjonssatsen utgjør 1,1 mill. kr i økt pensjon på rammeområde sentraladministrasjonen. Oppsummering Rammeområde sentraladministrasjonen er økt med 4,98 mill. kr i 2015 i forhold til vedtatt økonomiplan , slik det fremgår av tabellen under. Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak Økonomiplan Tjenestlf.-budsjettet flyttes fra fellesutgifter Ny stilling - internasjonalisering Lønnsøkning Pensjonsøkning Prisvekst Sum endring

25 3.4 RAMMEOMRÅDE FELLESUTGIFTER DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Forvaltningsloven Personopplysningsloven Arkivloven Kommuneloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Offentlighetsloven Sameloven Valgloven Arbeidsmiljøloven Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eforvaltningsforskriften) Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)- løsninger UTFORDRINGER Sikre at alle som samhandler med Finnmark fylkeskommune får et digitalt førstevalg Kommunisere FFK`s politikk, tjenester og oppgaver Sikre gode rekrutteringsprosesser Oppdatere reglementer for å sikre fylkeskommunen gode styringsverktøy Sikre god kontroll over lønnsutgifter i FFK Å ha en god oversikt og oppfølging av avvik som meldes inn FOKUSOMRÅDER Oppfylle mål i ny Digitaliseringsstrategi Intern og ekstern digital samhandling Intern effektivisering digital arbeidsflyt Tjenesteinnovasjon Effektiv intern og ekstern kommunikasjon Oppfylle målene i strategiplanen for samisk kompetanse Rekruttering og stabilisering Arbeidsgiverpolitikk Sykefraværet. MÅLSETNINGER Digitalisere minst to nye arbeids- og samhandlingsprosesser årlig Ta i bruk samordnet kommunikasjon og digitale samhandlingsarenaer for å redusere reisekostnader i FFK Få på plass verdiskapende, sikre og effektive digitale arbeidsprosesser og digital arbeidsflyt for å fjerne manuelle arbeidsprosesser og frigjøre ressurser Utvikle og innføre dagens og fremtidige arbeidsprosesser med utgangspunkt i brukerens fokus for å gi gode tjenester til innbyggere og næringsliv i Finnmark Sikre høy brukervennlighet på internett og intranett Positive medieoppslag om FFK. Reduksjon i fylkeskommunens sykefravær med 10 prosent. 24

26 Etablere og ta i bruk elektronisk avvikssystem for best mulig å ivareta HMS-lovgivningens krav til avviksregistrering, behandling og oppfølging. Forbedre bruken av hjemmelsregister får å ha en god kontroll over lønnsutgiftene i FFK. Ferdigstille rekrutteringsstrategi og rekrutteringshåndbok for FFK. Etablere rutiner for gjennomføring av medarbeiderundersøkelser. Starte rullering av arbeidsgiverpolitikken i FFK. KOSTRA-data Se under kapittel 3.2 rammeområde politiske styringsorganer. ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMIPLANPERIODEN Rammeområdet fellesutgifter inneholder utgifter som er felles for hele fylkeskommunen og som ikke faller inn under andre rammeområder. Finnmark fylkeskommune har valgt å sentralisere utgiftene til blant annet IT-tjenestene. Den største andelen av budsjettet er knyttet til IT-systemer, pensjonskostnader og lønnsreserven. De økonomiske rammene for rammeområde fellesutgifter er som følger Oppsummering budsjett 2015 Regnskap Budsjett Økonomiplan IT Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Informasjon og samisk språk kompetanse Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Kontingenter Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Momskompensasjon Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Personaltiltak Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Lønns- og pensjonsutgifter Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Diverse fellestjenester Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Fellesutgifter Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift BUDSJETTKOMMENTARER HOVEDANSVARSOMRÅDER 30 IT Driftsutgifter Ansvarsområdet Driftsutgifter IT inneholder poster for drift av fylkeskommunens felles datasystemer og infrastruktur. De største postene er telefoni, felles bredbånd og internettilgang for 25

27 ansatte og elever, tilgang til felles fagsystemer som økonomi-, lønns- og personalsystem, sak- arkiv system, lisenser, vedlikeholds- og supportavtaler, opplæring og driftsstøtte til virksomhetene. Budsjettet kompenseres for en prisøkning på kr. Økningen dekkes inn innenfor rammeområde fellesutgifter. Tjenestetelefoner budsjettet flyttes til rammeomeåde SA I FT-sak 11/14 ble det vedtatt å flytte budsjettet til tjenestetelefoner i sentraladministrasjonen fra rammeområde fellesutgifter til rammeområde sentraladministrasjonen. Denne flyttingen er innarbeidet i økonomiplanen. 33 Informasjon og samisk språk/kompetanse Ansvarsområdet inneholder utgifter knyttet til hustrykkeri, profilering og digital kommunikasjon, samt postene knyttet til fylkeskommunens arbeid med samisk språk og kultur. På dette ansvaret ligger det et tilskuddet på 1,4 mill. kr fra Sametinget, som er bundet opp i tospråklighetsavtalen og samarbeidsavtalen med Sametinget, samt fylkeskommunens strategiplan for samisk kompetanse. 35 Kontingenter Medlemskontingent Interkommunalt arkiv Finnmark (IKAF) Finnmark fylkeskommune har vært i en prosess med reforhandling av medlemskontingenten til IKAF. Kontingenten er nå fastsatt til samme nivå som for største kommune, Alta. Beløpet er økt til 0,6 mill. kr pr år, som følge av lønns- og prisvekst samt økte kostnader til lokaler. Økningen av kontingenten på 0,17 mill. kr blir dekket inn ved bruk av avsatt budsjett til prisveksten. KS-kontingenten KS-kontingent er økt med 0,2 mill. kr til 2,4 mill. kr, på bakgrunn av regnskap Økningen er dekket inn innenfor rammeområde fellesutgifter. 36 Momskompensasjon Momskompensasjon Momskompensasjon knyttet til prosjekter med statlig finansiering føres på rammeområde fellesutgifter. Momskompensasjonen er budsjettert med 3,4 mill. kr i 2015, som er en videreføring av budsjett Personaltiltak Innenfor dette budsjettområdet dekkes utgifter til drift av Hovedarbeidsmiljøutvalg og utgifter som følger med avtalefestede utvalgsmøter, frikjøp av fylkeshovedverneombud, kurs for verneombud og lokale HMS-ansvarlige og velferdsmidler til fylkeskommunalt ansatte, jfr. Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen. Førtidspensjonering Den nye pensjonsreformen resulterer i stadig færre AFP-pensjonister i Finnmark fylkeskommune. Budsjettet er derfor redusert med 0,5 mill. kr til dette formålet. Overtallighet, omstilling Kostnadene i forbindelse med overtalliget er blitt lavere. Budsjettet er derfor redusert med kr. 38 Lønns- og pensjonsutgifter Lønnsreserven På rammeområdet fellesutgifter er det satt av midler til en lønnsreserve, som skal brukes til å dekke økte lønnskostnader knyttet til de lokale- og sentrale forhandlingene i 2015, samt overhenget fra 26

28 lokalt lønnsoppgjør i I økonomiplan ble det satt av en lønnsreserve på 20,4 mill. kr til lønnsoppgjøret for Dette budsjettet er videreført til KLP I økonomiplan ble det avsatt 6 mill. kr til dekning av økte pensjonsutgifter. Budsjettet ble midlertidig lagt på rammeområde fellesutgifter. I denne økonomiplanen er denne avsetningen fordelt ut på de respektive rammeområdene. Etter nye beregninger blir den samlede pensjonsøkningen 1,9 mill. kr høyere enn først anslått i økonomiplan Økningen fordeler seg på de enkelte rammeområdene. Fylkeskommunale lærlinger Det er satt av et budsjett til å dekke lønnsutgifter for lærlinger i fylkeskommunal virksomhet. På bakgrunn av regnskap 2013 er budsjettet økt med 0,46 mill. kr til 2,2 mill. kr. Økningen er dekket inn innenfor rammeområde fellesutgifter. 39 Diverse fellestjenester Prisvekst Rammeområde fellesutgifter er kompensert for en prisøkning på 1,6 prosent, som er beregnet å utgjøre 0,46 mill. kr. Av denne avsetningen er 0,17 mill. kr brukt til kontingenten til IKAF. Diverse forsikringer Budsjettposten er på 0,9 mill. kr i Budsjettet er på bakgrunn av regnskap 2014 redusert med kr i forhold til budsjett Innkjøp I forbindelse med utlysning og kvalitetssikring av anbudsprosesser oppstår det en del kostnader. Budsjettet på kr videreføres fra 2014 til Uspesifisert saldering Fylkestinget vedtok en uspesifisert saldering på årlige 1,48 mill. kr, fra Kuttet ligger midlertidig på rammeområde fellesutgifter i denne økonomiplanen. Fylkesrådmannen vil foreslå en fordeling av dette kuttet i økonomiplan Oppsummering Det er vedtatt en reduksjon av budsjettet på 6,3 mill. kr i 2015 i forhold til tidligere vedtatte økonomiplan, slik det fremgår av tabellen nedenfor. Reduksjonen skyldes i hovedsak at tidligere avsatte midler til pensjonsøkning, er fordelt ut på rammeområder med økte pensjonsutgifter. Endring i økonomiplan Ansvar Nye tiltak/saldering Økonomiplan Tjenestetelefoner-budsjett flyttes til SA Tidligere avsatt pensjon - fordelt ut til rammeområdene * Prisvekst Sum nye tiltak Førtidspensjonering Overtallighet, omstilling Diverse forsikringer Uspesifisert kutt Sum saldering Sum endring

29 3.5 RAMMEOMRÅDE UTDANNING DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Opplæringsloven, med tilhørende forskrift Fagskoleloven Folkehøyskoleloven UTFORDRINGER Økt gjennomføring i videregående opplæring i Finnmark Optimalisere tilbuds- og skolestruktur. FOKUSOMRÅDER Justere tilbudsstruktur i henhold til vedtak. Oppnå målsetninger for økt gjennomføring. Utvikling av ny regional plan for kompetanse Utvikling av felles pedagogisk plattform for de videregående skoler i Finnmark MÅLSETNINGER At en høyere andel elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring innen normert tid Den enkelte elev og lærling skal gis et utdanningstilbud med høy kvalitet i samsvar med befolkningsutviklingen, som gjenspeiler det offentlige og det private næringslivets behov. Det skal være balanse mellom regnskap og budsjett på rammeområdet og for hver skole. Fagmiljøene ved skolene skal være robuste og attraktive. 28

30 KOSTRA-data Finnmark har blant de høyeste netto driftsutgifter til videregående opplæring i landet, både målt i forhold til antall innbyggere i aldersgruppa år og i forhold til antall elever. Det er spesielt kostandene til skolebygninger og pedagogisk og administrativ organisering av skolene, som er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes en desentralisert skolestruktur i Finnmark. Utgiftene til de fylkeskommunale elevhyblene er inkludert i kostnadene til skolebygninger. Kostnadene til selve timeproduksjon er omtrent på landsgjennomsnittet for yrkesfag og litt høyere når det gjelder studieforberedende fag. Den økonomiske belastningen per lærling/lærekandidat innen fagopplæring ligger på landsgjennomsnittet. Finnmark fylkeskommune er blant de fylkeskommunene som har lavest antall elever per fylkeskommunal videregående skole. Det er også en betydelig høyere andel av elever og læringer som er i yrkesfaglig opplæring i Finnmark fylkeskommune, sett opp mot landsgjennomsnittet. Kostnadene ved yrkesfaglig opplæring er gjennomsnittlig høyere enn kostnadene forbundet med studiespesialiserende opplæring. Finnmark fylkeskommune har en høyere gjennomføring enn tidligere, men ligger fortsatt noe over landsgjennomsnittet når det gjelder avbrutte utdanningsløp. 29

31 ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMIPLANPERIODEN De økonomiske rammene for rammeområde utdanning er som følger: Oppsummering budsjett 2015 Regnskap Budsjett Økonomiplan Administrative oppgaver Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Fagopplæring Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Videregående skoler Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Øvrige skoler Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Elevrettede tiltak Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Personaltiltak Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Spesialundervisning og gjesteelever Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Eksamensutgifter Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Utvikling Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Tilleggsbevilgninger Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Utdanning Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift BUDSJETTKOMMENTARER HOVEDANSVARSOMRÅDER 40 Administrative oppgaver Budsjett for administrative funksjoner for rammeområde opplæring, herunder midler til IKT-lisenser, inntak og formidling, utstyrsmidler, gratis læremidler og dekning av overtallighet for lærere, som er ansatt etter rettsvilkårsavtalen. Nytt skoleadministrativt system Fylkeskommunene samarbeider om å innføre et nytt skoleadministrativt system, en overgang til det nye systemet vil føre til en kostnadsøkning på 1 mill. kr i 2015 og 1,5 mill. kr i resten av 30

32 økonomiplanperioden. Det gamle systemet er i ferd med å fases ut fra leverandør. Dette dekkes innenfor egen ramme. Nettskole Det ble i økonomiplan vedtatt en bevilgning på 1 mill. kr til utarbeidelse av et nytt nettbasert undervisningstilbud. Inntil videre legges dette på is i avvente av et arbeid som Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) har iverksatt felles for alle fylkeskommuner med utvikling av undervisningstilbud på nett. 41 Fagopplæring Budsjett for fagopplæringen, herunder avleggelse av fagprøver, tilskudd til lærebedrifter, utgifter knyttet til VG3 alternativ fagopplæring i skole for elever som ikke får lærlingeplass og budsjett for yrkesopplæringsnemda (YON). Tilskudd lærebedrifter - prisvekst I henhold til opplæringslovens kap. 4 har fylkeskommunene det økonomiske ansvaret for fagopplæring i bedrift. Satsene for tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger settes årlig av utdanningsdirektoratet. I tillegg er det fra og med 2014 foretatt en årlig økning i tilskuddet til bedrifter i forbindelse med tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet på 1,6 mill. kr. I Finnmark forventes også en økning i antallet lærlingekontrakter som tegnes årlig fremover. Anslått kostnad er 1,1 mill. kr, som dekkes av rammeområde utdanning. Årlig prisjustering av lærlingekontrakter fastsettes i satser fra utdanningsdirektoratet, dette inngår ikke i den ordinære beregningen av prisveksten og vil derfor bli kompensert særskilt, dette beløper seg til 3,7 mill. kr. Prisveksten på 3,7 mill. kr. kompenseres og øvrige endringer dekkes innenfor egen ramme. 42 Videregående skole Budsjett for 8 videregående skoler i Finnmark, inkludert budsjett for LOSA og prosjekt Båtsfjord ut skoleåret Budsjettet for spesialundervisning i de videregående skolene er fra 2014 inkludert i budsjettet på rammeområde 42. I økonomiplan ble det vedtatt et budsjett til LOSA på 5,9 mill. kr årlig i planperioden, dette er gjennom finansieringsmodellen justert til 9,9 mill. kr årlig, eksklusive elevtilskudd. Justeringen er gjort ved intern omdisponering innenfor rammeområdet. Lønnsøkning Overhenget fra lønnsforhandlingene i 2013 og helårseffekten fra sentralt oppgjør i 2014 utgjør til sammen 13,6 mill. kr. Pensjonsøkning Økning i pensjonssatsen er beregnet å utgjøre ca. 5,2 mill. kr på rammeområde utdanning. 43 Øvrige skoler Budsjett for folkehøgskolen i Pasvik og for maritim fagskole i Nordkapp. Den maritime fagskolen er budsjettert med samme beløp som ble tildelt i forvaltningsreformen. Alle salderinger som gjøres på dette området vil berøre folkehøgskolen. Fagskole Fagskolene i Kirkenes og Nordkapp har en økonomisk underdekning på henholdsvis 0,6 mill. kr og 0,5 mill. kr. Dette dekkes innenfor egen ramme. 31

33 44 Elevrettede tiltak Budsjett for aktiviteter som skal sikre elevers rettigheter og elevvelferd, blant annet budsjett til tiltak innen oppfølgingstjenesten, lønnsmidler til oppfølgingstjeneste i kommuner hvor det ikke finnes fylkeskommunale videregående skoler og tilskudd til elevorganisasjonen. Elevhjem budsjettet flyttes fra eiendom Budsjettkommentar under rammeområde eiendom. 45 Personaltiltak Budsjett for kompetanseheving av ansatte og faglige nettverk. 46 Spesialundervisning og gjesteelever Budsjett for alle undervisningsaktiviteter som ikke faller inn under ordinær opplæring ved egne skoler eller lærested, herunder all spesialundervisning som foregår utenfor de fylkeskommunale videregående skolene, eksempelvis barnevernsinstitusjoner, lærekandidater og gjesteelever, PPtjeneste og minoritetsspråklige. Budsjettet for spesialundervisning ved de enkelte fylkeskommunale videregående skoler er budsjettert under rammeområde 42 videregående skoler. 47 Eksamensutgifter Budsjett for avholdelse av privatisteksamen, honorar for oppgaveproduksjon, sensurering og refusjoner til de videregående skolene for utgifter i forbindelse med eksamensavvikling, samt budsjett for godkjenningssentralen. 48 Utvikling Budsjett for fremtidsrettede oppgaver, internasjonalisering, samt nasjonale og regionale nettverk og regionalt planarbeid. 49 Tilleggsbevilgninger Budsjett for all ekstraordinær aktivitet i forhold til vanlig drift, samt en del midlertidige budsjetteringer av midler og innsparingstiltak, som skal fordeles innenfor rammeområde utdanning i løpet av året. Her er blant annet salderinger budsjettert, samt all aktivitet som regional utvikling (RUP), statlige satsninger som f.eks. Ny Giv prosjektet og statlige refusjoner. Prisvekst Rammeområde utdanning er kompensert for en prisøkning på 1,6 prosent, som er beregnet å utgjøre 2,2 mill. kr. Saldering utdanning Det er vedtatt en saldering for rammeområde utdanning på 3,0 mill.kr i Salderingen øker utover i planperioden til 24 mill. kr i I tillegg kommer opptrapping av saldering som ble vedtatt i økonomiplan som utgjør ca 7,5 mill kr. Det er vedtatt at i tråd med fylkesrådmannens forslag, iverksettes det effektiviseringstiltak innenfor rammeområde utdanning på 3 millioner. Tiltak som prioriteres er: 1. Samarbeid skolene i mellom. 2. Effektivisering av kantinedriften. 3. Uforløst inntektspotensial. 4. Innkjøpsavtaler. 32

34 Salderingspotensialet for rammeområde utdanning uten at det gjøres strukturelle tiltak antas som uttømt etter at effektiviseringsprosjektene er gjennomført. Oppsummering I forhold til økonomiplan er budsjettet økt med 29,5 mill. kr i 2015, som tabellen under viser. Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak/saldering Økonomiplan Lærlingkontrakter - prisvekst/flere kontrakter Lønnsøkning Pensjonsøkning Elevhjem - budsjettet flyttes fra eiendom Prisvekst Sum nye tiltak Saldering Sum saldering Sum endring

35 3.6 RAMMEOMRÅDE TANNHELSE DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Lov om tannhelsetjenesten Forskrifter om vederlag for tannhelsetjenester i Den offentlige tannhelsetjenesten Lov om helsepersonell Lov om pasientrettigheter Forskrift om journalføring Veileder i forebyggende tannhelsearbeid Lov om arbeidsmiljø Folkehelseloven Folketrygdloven Forskrift om journalføring UTFORDRINGER Ivareta krav i ny tannhelselov Endring av klinikkstrukturen og nye investeringer Kvalitetsutvikling Rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell Folkehelse/styrking av forebyggende tannhelsearbeid FOKUSOMRÅDER Øke stabiliteten på tannlegene i fylkeskommunen. Opprettholde og øke nivået på det forebyggende arbeidet. Samarbeidsavtalene med kommunene. Drive tre odontofobiteam. Opprettholde god kvalitet i tjenesten. Opprettholde god service til pasientene. Kontinuerlig kompetanseheving og utvikling av tannhelsepersonalet. MÅLSETTINGER Andel uten karieserfaring skal være minst 80 prosent for 5 åringer. Antall tenner med karies eller fylling (DMFT) skal i gjennomsnitt ikke være mer en 1,8 hos 12-åringer. Antall tenner med karies og fylling skal i gjennomsnitt ikke være mer enn 5,9 hos 18 åringer. Å ha minst 85 prosent av personer i prioriterte grupper under tilsyn i tannhelsetjenesten. Redusere antall ikke-møtte i de prioriterte gruppene. Øke omfanget på utadrettet virksomhet. 34

36 KOSTRA-data Innenfor tannhelse kan man se at det er relativt høye driftsutgifter til tannhelse per innbygger dersom man måler opp mot nasjonalt snitt. Det er også et høyt antall tannlegeårsverk per 1000 innbyggere og høyere netto driftsutgifter per prioritert person under tilsyn. Dersom man ser på hele befolkningen er Finnmark den fylkeskommunen som har flest under offentlig tilsyn innen tannhelse. Men det er et relativt lavere antall prioriterte personer under tilsyn per offentlig avtalt årsverk, og tilsvarende lavt antall prioriterte personer som er undersøkt/behandlet per offentlig avtalt årsverk. Finnmark fylkeskommune ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder å undersøke/behandle voksent klientell og når det gjelder undersøkelser av 5- og 12-åringer, men havner litt lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder undersøkelser av 18-åringer. Når det gjelder karieserfaring, er det jevnt over en høyere karieserfaring i alle aldersgrupper sett opp mot landsgjennomsnittet. Det er også en litt høyere tannlegetetthet per innbygger i Finnmark enn sett opp mot landsgjennomsnittet. 35

37 ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMIPLANPERIODEN De økonomiske rammene for rammeområde tannhelse er som følger Oppsummering budsjett 2015 Regnskap Budsjett Økonomiplan Diverse bevilgninger Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Tannhelse Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Tannhelse Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift BUDSJETTKOMMENTARER TIL HOVEDANSVARSOMRÅDET 55 Tannhelsetjenesten I Finnmark er det mange små klinikker spredt rundt i alle kommuner (unntatt Kvalsund). Det er 9 tannlegeklinikker med en tannlege, 6 tannlegeklinikker med to tannleger og kun 4 tannklinikker med mer enn 2 tannleger. Denne desentraliserte strukturen er en utfordring ikke bare i forhold til rekruttering, men også når det gjelder drift. Investeringene på små klinikker er høye uten at man oppnår de fordeler det er ved at flere deler det samme utstyret. Stabilitet i stillingene er blitt bedre. En tannlege som er erfaren vil generelt generere større inntekter og dermed også minske utgifter per innbygger. Fylkeskommunen har det siste året hatt fokus på inntjening og økt effektivitet. Effektiviteten blant nyutdannede tannleger har økt det siste året. DOT (den offentlige tannhelsetjenesten) Finnmark har i stor grad hatt mange nyutdannede og stor turnover i stillingene. Unge, nyutdannede tannleger og tannpleiere legger stor vekt på å arbeide på klinikker med et godt faglig miljø, og med varierte arbeidsoppgaver. De ønsker i tillegg å arbeide på større steder med flere sosiale tilbud, og større sjanser for å finne arbeid til samboer eller ektefelle. Det er erfaringsmessig flere omgjøringer av arbeid på klinikker med stor utskiftning av tannleger som igjen medfører tidsbruk uten inntekt (dobbelt tap av inntekter), ofte med tanntekniske utgifter for DOT Finnmark. DOT Finnmark har en stor andel voksne pasienter, siden det på mange steder ikke er grunnlag for en privat tannlege. Siden DOT må ta ansvar for hele befolkningen de fleste steder i Finnmark, vil det også medføre større utgifter. Det er et sammensatt bilde der klinikkstruktur, geografi, samfunnsansvar, rekruttering, stabilisering og nivå på tannhelse bidrar til økte driftsutgifter dess lengre nord man kommer, og dess mer desentralisert klinikksturkuren er. Lønnsnivået blant tannlegene i Finnmark ligger under landsgjennomsnittet. Lønnsøkning Lønnsoverhenget fra lønnsforhandlingene i 2013 og helårseffekten fra sentralt oppgjør i 2014 utgjør til sammen 1,9 mill.kr. Pensjonsøkning Økningen i pensjonssatsen utgjør 1,2 mill.kr i økt pensjon på rammeområde tannhelse. 36

38 Ny tannklinikk i Tana tannhelsesekretær I forbindelse med sammenslåing av tannklinikkene i Seida og Tana Bru i 2018, vil det være behov for en økning på 50 prosent sekretærstilling. Den nye klinikken skal være henvisningsklinikk for nytt etablert nisjeteam i odontofobi (tannlegeskrekk) i Øst-Finnmark. Den nye klinikken vil være en opplæringsklinikk for hele fylket og vil også ta imot tannpleierstudenter fra universitetene som skal ha praksis. Utvidelse av Alta tannklinikk økt husleie Alta kommune har planer om en omfattende utbygging og ombygging av Alta helsesenter i samarbeid med Helse Nord. Tilstøtende lokaler til Alta tannklinikk vil bli tilgjengelig i forbindelse med denne utbyggingen. Fylkeskommunen har behov for større lokaler og har i september 2014 inngått en intensjonsavtale med Alta kommune knyttet til de ledige lokalene. Innflyttingen vil skje høsten 2017/våren Leien er anslått å øke med 0,54 mill. kr i forhold til de lokalene fylkeskommunen leier i dag. Utgifter til innredning og utstyr skal etter avtalen dekkes av Finnmark fylkeskommune. Disse utgiftene dekkes av investeringsbudsjettet til utstyr, på 2 mill. kr på rammeområde tannhelse. Inngåelsen av intensjonsavtalen er en oppfølging av tannhelseplanen for Finnmark Fylkeskommune , som ble vedtatt av Fylkestinget , hvor det blant annet under punkt 5.4 er satt opp utvidelse av Alta tannklinikk, med begrunnelse i for små areal i forhold til behov. Kjeveortoped ny stilling i vest-fylket Det er behov for å opprette en kjeveortopedstilling ved Alta Tannklinikk, som skal betjene hele Vest- Finnmark. Den privatpraktiserende kjeveortopeden i Hammerfest tar ikke lenger inn pasienter til tannregulering, noe som fører til at det kun vil være en kjeveortoped i vest-fylket, mot tidligere to. Dersom det ikke opprettes en ny stilling kan alternativet bli at man må dra til Tromsø eller Oslo for behandling. I Tromsø er det ventelister på to år for behandling. I øst-fylket er det ikke kapasitet til å avhjelpe i vest-fylket. Stillingen er tenkt opprettet som en utdanningsstilling med bindingstid på seks år, hvor fylkeskommunen betaler en begynnerlønn i tre år fra 2015 til avsluttet eksamen i Lønns- og pensjonsutgifter er anslått til årlige 0.59 mill. kr. Opprettelsen av denne stillingen forutsetter utbygging av Altaklinikken. Saldering På grunn av bedring i bemanningssituasjonen og økt effektivisering kan det spares 0,86 mill. kr på rammeområde tannhelse. Denne besparelsen gjennomføres ved å kutte kompensasjon for anslått prisvekst på 0,5 mill. kr og å øke forventet inntekt ved tannklinikken i Alta med 0,36 mill. kr. 37

39 Oppsummering I forhold til økonomiplan er budsjettet økt med 3,4 mill. kr i 2015, som tabellen under viser. Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak/saldering Økonomiplan Lønnsøkning Pensjonsøkning Prisvekst Ny tannklinikk i Tana - tannhelsesekretær Utvidelse av Alta tannklinikk - økt husleie Kjeveortoped - ny stilling i vest-fylket Sum nye tiltak Alta tannklinikk - honorar Ingen kompensasjon for prisstigning Uspesifisert kutt Sum saldering Sum endring

40 3.7 RAMMEOMRÅDE NÆRING DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Ingen som direkte er knyttet til bruk av RUP-midler Ingen som direkte er knyttet til bruk av driftsmidler til rammeområdet utvikling og næring UTFORDRINGER Sikre rekruttering av kompetent arbeidskraft Bidra til bedriftsrettet kompetanseheving, øke FoU-innsatsen og styrke markedsrettingen i næringslivet Øke kapitaltilgangen Styrke nærings- og bedriftssamarbeidet i Barentsregionen FOKUSOMRÅDER Øke bedriftsrettet innovasjon og nyskaping Få flere bedriftsetableringer og bedriftsklynger Bidra til økt verdiskaping og sysselsetting basert på fylkets fortrinn og muligheter Få flere robuste bedrifter som hevder seg internasjonalt Styrke bolyst og lokal samfunnsutvikling i kommunene MÅLSETTINGER Å ha et fremtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv Å videreutvikle samarbeidet på Nordkalotten og med Nordvest Russland Å skape attraktive lokalsamfunn 39

41 KOSTRA-data Næring har en vesentlig annerledes tjenesteprofil, ettersom graden av inntekter i enkelte indikatorer er større enn kostnadene. For flere andre fylkeskommuner er det samme tilfellet, hvor inntektene overstiger kostnadene ved arbeidet mot næringslivet. I Finnmark har vi inntekter fra finansieringsbistand ovenfor næringslivet. Mye av dette kommer som følge av prosjektmidler som er øremerket. Disse midlene kan i fremtiden fremstå som kostnader for Finnmark fylkeskommune, når de deles ut til sine respektive formål. Det er noe lavere kostnader til lokal og regional utvikling i Finnmark fylkeskommune sett opp mot landsgjennomsnittet, men kostnadene overstiger her inntektene. 40

42 ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMIPLANPERIODEN De økonomiske rammene for rammeområde næring er som følger: Oppsummering budsjett 2015 Regnskap Budsjett Økonomiplan Kjøp av tjenester Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Regional utvikling Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Internasjonalt arbeid Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Brysselkontoret Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Næring Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift BUDSJETTKOMMENTARER HOVEDANSVARSOMRÅDER Finnmark fylkeskommunes næringspolitiske strategidokument er regionalt utviklingsprogram (RUP). Dette viser regionalpolitiske prioriteringer av samfunns- og næringssatsinger i Finnmark. Utviklingsprogrammet er utarbeidet sammen med et bredt sammensatt partnerskap og ivaretar den offentlige tilretteleggingen for næringsliv og tilstøtende områder som omstillingsarbeid, kompetanseoppbygging, FoU og kommunal infrastrukturutvikling. Forslag til nytt tiårig strategisk regionalt utviklingsprogram er utarbeidet og forventes vedtatt i mars RUP - midlene for 2014 var på 89, 4 mill. kr. Forslag for 2015 er på 85,1 mill. kr. Dette er eksterne midler som overføres fra statsbudsjettet, og er ikke en del av fylkeskommunens driftsmidler. Ungt Entreprenørskap Finnmark har over flere år fått tildelt midler over RUP. I fylkesutvalgets vedtak om fordeling av RUP-midler i 2014, ble det vedtatt å tildele UE 2 mill kr. Det ble også vedtatt som forutsetning at UE legger om driften og/eller øker inntektene fra andre i kommende år. UE har i møter med FFK søkt om støtte også over driftsbudsjettet. I møter med FFK har UE skissert ulike forslag til modeller med tilsagn av RUP-midler og integrering i drift hos FFK. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at UE er en viktig aktør i Finnmark på sitt område, men kan ikke se at FFK har midler å tildele over driftsbudsjettet til støtte av UE. Fylkesrådmannen antar at FFK i beste fall kan bidra til å redusere noen av driftsutgiftene til UE, med å tilby kontorlokaler på fylkeshuset i Vadsø og evt. merkantil/administrativ bistand, som f.eks regnskap. Dette må i så fall utredes nærmere og fylkesrådmannen vil se dette i sammenheng med behandlingen av RUP midler for kommende periode. Rammeområdet næring gir i hovedtrekk informasjon om to forhold. Det første er knyttet til Finnmark fylkeskommunes rammeavtale med Innovasjon Norge og det andre omhandler fylkeskommunens deltagelse i internasjonalt samarbeid. 41

43 61 Næring Innovasjon Norge Finnmark fylkeskommune er gjennom forvaltningsreformen deleier i Innovasjon Norge (IN). I Innovasjon Norge vil fylkeskommunene i Norge eie til sammen 49 prosent. Hver fylkeskommune har lik eierandel på 2,58 prosent. Den totale innskuddskapitalen i selskapet er på 19,6 mill. kr, hvorav fylkeskommunenes andel er på 9,6 mill. kr. Finnmark fylkeskommunes andel beløper seg til 0,5 mill. kr. Dette er finansiert gjennom FT-sak 09/46. Finnmark fylkeskommune kjøper tjenester av Innovasjon Norge for totalt kr. Dette er regulert gjennom en løpende avtale datert 24. september Rammeavtalen gjelder saksbehandlings- og banktjenester i forhold til «Rekrutteringsfondet for fiskere» og «Finnmark kulturnæringsfond». Avtalen med Innovasjon Norge er begrunnet i at Finnmark fylkeskommune og Innovasjon Norge har en arbeidsfordeling. Finnmark fylkeskommune arbeider med tilretteleggende tiltak, mens IN har ansvar for arbeidet direkte overfor bedriftene i fylket, for dette får IN tilført virkemidler via RUP-midlene. Medlemskap i Norsk Gassforum Finnmark fylkeskommunen betaler årlige en kontingent på kr til Norsk Gassforum (NGF). 62 Diverse prosjekter Virkemiddelkontoen Finnmark fylkeskommune mottar hvert år midler fra Kommunal og moderniseringsdepartementet til regional utvikling (RUP-midler). Disse midlene fordeles til ulike rammeområder av fylkesutvalget. De største rammeområdene er Innovasjon Norge, kommunale næringsfond og tilrettelegging for næring. I statsbudsjett for 2014 bevilget regjeringen 89,4 mill. kr. Dette var en nedgang på 38,6 mill. kr fra I statsbudsjett for 2015 er det foreslått en ytterligere nedgang på 4,3 mill. kr til 85,1 mill. kr. Regionale utviklingsprosjekter Fylkeskommunen driver en rekke større og mindre utviklingsprosjekter. Eksempler på disse er eierskap i Nord-Norsk reiseliv, for 2015 utgjør dette 6 mill. kr. 63 Internasjonalt arbeid Til internasjonalt arbeid er det budsjettert med 0,4 mill. kr. Bruken av midlene blir forankret i fylkeskommunens internasjonale strategier Mesteparten av midlene går til det bilaterale samarbeidet med Murmansk som startet i 1987 og med Arkhangelsk i 1989, samt til Nordkalottsamarbeidet. Samarbeidet skjer med utgangspunkt i samarbeidsavtaler og berører hele Finnmark fylkeskommunes organisasjon. Ny Internasjonal strategi for Finnmark er inne i en høringsprosess og beregnes å være gjeldende fra I tillegg har Finnmark fylkeskommune en sentral rolle i det nasjonale programmet Kolarctic ENPI CBC. Her har fylkeskommunen både økonomiske og administrative forpliktelser gjennom blant annet sekretariatsfunksjon for Nordland, Troms og Finnmark og forpliktelser til medfinansiering av programmet. 64 Brusselkontoret Fylkestinget vedtok i økonomiplan å bevilge 1,5 mill. kr årlig fra 2015, til driften av Nord- Norges Brusselkontor. Oppsummering Det er ingen endringer for 2015 i forhold til tidligere vedtatte økonomiplan. 42

44 3.8 RAMMEOMRÅDE PLAN OG KULTUR DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Plan- og bygningsloven Kulturminneloven Kulturloven Vannforskriften Folkebibliotekloven Folkehelseloven Friluftsloven Lakse- og innlandsfiskeloven Energiloven Voksenopplæringsloven UTFORDRINGER Tilpasse driftsnivået til vedtatt budsjett i økonomiplanen og ved eksterne overføringer FOKUSOMRÅDER Utarbeide ny plan for kulturminner- og kulturmiljø Iverksette tiltak i henhold til strategidokumenter og planer Tilpasse drift og tiltak til økonomiske rammebetingelser Videreutvikle den regionale utviklerrollen innen kultur, folkehelse, kulturminnevern og arealbruk Vektlegge fylkeskommunens rolle innenfor plan- og miljøarbeidet MÅLSETTINGER Tilby kulturopplevelser og legge til rette for kulturtiltak i regi av andre Å behandle alle innkomne saker og søknader i henhold til retningslinjer, lovkrav og budsjettrammer Å videreutvikle samarbeidet med kommunene, samt samarbeid med organisasjoner og institusjoner i Finnmark og Nord-Norge Å videreutvikle det regionale samarbeidet og det regionale utviklingsarbeidet innen planarbeid og arealbruk, kultur, idrett, folkehelse, friluftsliv og kulturminner 43

45 KOSTRA-data For kultur ser man at kostnadene til kultursektoren i Finnmark er en del høyere enn landsgjennomsnittet. Det er kostnader til kulturminnevern, bibliotek, kunstproduksjon, og idrett som er høyere enn landet for øvrig. Utgifter til andre kulturaktiviteter er omtrent på landsgjennomsnittet og utgifter til kunstformidling og museer er lavere enn landsgjennomsnittet. Utgiftene til henholdsvis bilbiotek er høyest i landet dersom man ser på kostnader per innbygger. For kultur er det relativt få kvalitetsindikatorer i KOSTRA. Dette gjør at man ikke har mye sammenligningsgrunnlag med nasjonale tall på hvilke resultater man får fra kultursatsingen. Finnmark fylkeskommune er bedre enn landsgjennomsnittet til å kreve kostnadsdekning for tiltak i henhold til kulturminnelovens

46 ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMIPLANPERIODEN De økonomiske rammene for rammeområde næring er som følger: Oppsummering budsjett 2015 Regnskap Budsjett Økonomiplan Plan- og vannforvaltning Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Bibliotekformål Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Kulturvern Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Musikkformål Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Billedkunst, kunsthåndverk Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Teater og film Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Idrett Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Barn og ungdom Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Voksenopplæring Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Andre kulturtiltak Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Plan og kultur Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Plan- og vannforvaltning Denne budsjettposten brukes til planoppgaver, statistikk, analyser og utredninger. Det er satt av 0,99 mill. kr til formålet. Planer og strategier følges opp i tråd med vedtatt regional planstrategi for Finnmark Regional plan for arealutvikling er utsatt i tid. Arbeidet med ny regional planstrategi starter for fullt i Ansvaret som vannregionmyndighet for Finnmark og Norsk-Finsk vannregion etter vanndirektivet innebærer ansvaret for å utarbeide planprogram og forvaltningsplan med tiltaksprogram i tråd med faglige retningslinjer. 45

47 Vannforvaltningsplan for Vannregion Finnmark er nå ute på høring. Det er satt av 1,57 mill. kr i statlige midler til dette arbeidet og til vannområdene i Finnmark. 71 Bibliotekformål Finnmark fylkesbibliotek er en av to fylkeskommunale kulturinstitusjoner og har 13 ansatte. I 2014 ble driften av avdelingen i Hammerfest flyttet til Vadsø. Flyttingen har ført til endringer i arbeidsoppgaver og utskiftninger av personale. Fylkesbiblioteket vil utføre fjernlån fra Hammerfest ut Fylkesbiblioteket vil videreutvikle Finnmarksbiblioteket, en særegen lokalsamling med litteratur, foto og privatarkiv fra Finnmark, og det nasjonale ansvaret for finsk bibliotektjeneste. I samarbeid med blant annet Troms fylkesbibliotek og Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet vurderes det å utvikle en tilsvarende tjeneste for kvensk til Finnmark. Fylkesbiblioteket har satset mye på bibliotekutvikling og litteraturformidling. 97 prosent av folkebibliotekene og bibliotekene i videregående skole er med i en felles e-boksamling initiert av fylkesbiblioteket, og det planlegges et regionalt biblioteksamarbeid og et webløft for folkebibliotekene. Fylkesbiblioteket arrangerte Finnmark internasjonale litteraturfestival i Alta i Det statlige tilskuddet på kr til Norsk-finsk tolke- og oversettingstjeneste er foreslått fjernet fra statsbudsjettet for Fylkesbiblioteket har siden 1989 formidlet tolke- og oversettingsoppdrag i henhold til Nordisk språkkonvensjon. Fylkesbiblioteket vil ikke kunne drive denne tjenesten uten tilskuddet. Fylkestinget vedtok å redusere budsjettet til fylkesbiblioteket med kr fra 2015, som vil bety reduserte midler til samlings- og bibliotekutvikling. Det gis tilskudd til Bokbussen Tana/Nesseby og til Norsk-russisk bibliotektjeneste. Bokbussen får også finansiering fra kommunene og Sametinget. Norsk-russisk bibliotektjeneste yter norsk-russisk bibliotek-, litteratur- og informasjonstjenester til bibliotek i Finnmark. Tjenesten fikk tidligere støtte fra Kulturdepartementet over nordområdemidlene. Tilskuddet opphørte i Dette medførte at Sør-Varanger bibliotek sa opp avtalen om å betjene bibliotekene i Troms. Sør-Varanger kommune signaliserer i sin budsjettsøknad at det er behov for en økning i det fylkeskommunale tilskuddet hvis tjenesten skal opprettholdes. 72 Museer og kulturvern Det gis driftstilskudd til de fem konsoliderte museene: Varanger museum, Museene for kystkultur og gjenreisning, Verdensarvsenter for bergkunst-alta Museum (VAM), Tana og Varanger museumssiida og Riddo Duoattar Museat. Regional museumsstrategi for Finnmark legger føringer på fylkeskommunens museumsarbeid. Museene for kystkultur og gjenreisning søker om økt tilskudd på 0,3 mill. kr for å innlemme Foldalbruket i sitt IKS. Til tross for et godt prosjekt kan ikke fylkesrådmannen se at det er rom innenfor eksisterende ramme til et nytt museum. Det er satt av midler til skjøtsel av arkeologisk kulturminner. Finnmark fylkeskommune forvalter 5-8 mill. kr. årlig til verneverdige, fredningsverdige og freda bygg og anlegg, som ikke inngår i fylkeskommunens budsjett. 46

48 GIS har et budsjett på 0,62 mill. kr. Halvparten av disse midlene er bundet opp i lovpålagte lisenser til Norge Digitalt og nødvendig programvare, blant annet for å kunne gjøre lovpålagte registreringer av kulturminner. Budsjettet til GIS er vedtatt redusert med kr fra Musikkformål Scene Finnmark er en av to fylkeskommunale kulturinstitusjoner. Scene Finnmark skal jobbe i samarbeid med profesjonelle og frivillige miljø i Finnmark for å bidra til flere kvalitetsproduksjoner i fylket. I Scene Finnmark er det totalt 14 ansatte fordelt på tre kommuner med staben og to musikere i Vadsø, LINK med 3 musikerstillinger i Hammerfest og Ensemble Noor med 4 stillinger i Alta. Disse ressursene inngår som en del av Landsdelsmusikerordningen i Nord Norge (LINN) som er forankret i den nordnorske kulturavtalen med statlig finansiering. Sentrale tiltak i Scene Finnmark er utvikling og iverksetting av tilbud i Den kulturelle skolesekken i grunn- og videregående skole, Sapmi Music, den årlige Gigant-workshopen i Alta, konseptet UNG ARTIST og kulturprogrammet under Finnmarksløpet. Konseptet Levende Lokalsamfunn fases ut i fra 2015, og man utvikler nye konsepter for konkret utviklingsarbeid i noen kommuner. Scene Finnmark er også en viktig bidragsyter til kultursamarbeidet med Russland og samarbeider jevnlig om musikalske produksjoner med kollegaer i Russland. Det er vedtat å redusere budsjettet til Scene Finnmark med kr fra 2015, som vil bety mindre midler til drift og utvikling av institusjonen. I tillegg til de fylkeskommunale midlene forvalter Scene Finnmark over 7 mill. kr fra spillemidlene i Den kulturelle skolesekken, samt over 7 mill. kr i statlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet. Det gis fast tilskudd til Finnmark Musikkråd, samt avtalefestet tilskudd til Nordnorsk Jazzsenter og Nordnorsk opera- og symfoniorkester (NOSO). Det er foreslått økning til NOSO i statstilskudd som betyr en økning av tilskuddet fra Finnmark fylkeskommune. Det var også en økning av statens tilskudd til NOSO i Troms fylkeskommune kompenserte ikke for denne økningen. Det medførte at staten reduserte sitt tilskudd for å opprettholde sin prosentandel i forhold til 70 prosent statlig tilskudd og 30 prosent tilskudd fra regionen. 74 Billedkunst og kunsthåndverk Under dette formålet gis det driftstilskudd til Nordnorsk Kunstnersentrum, SKINN og Den nordnorske kunstutstilling Nordnorsken i henhold til den nordnorske kulturavtalen. Avtalen innebærer blant annet en innlemming av Pikene på Broen og Senter for samisk samtidskunst. Troms og Nordland fylkeskommuner skal fase inn tilskuddene med en opptrappingsplan, der det ble utbetalt 30 prosent av avtalt tilskudd i Finnmark husflidslag får fast årlig driftstilskudd fra Finnmark fylkeskommune. I tillegg finansieres arbeidsstipendordningen rettet mot billedkunst og kunsthåndverk, samt forvaltning av Gjesteatelieret i Vadsø. 75 Teater og film Under ansvarsområde teater og film gis det tilskudd til teaterformål og filmformål i henhold til avtaler som gjelder Hålogaland Teater as, HATS, Dansearena nord og Nordnorsk Filmsenter A/S. Det er en arbeidsstipendordning for filmarbeidere i Finnmark med årlig budsjettramme på kr til to toårige stipend på kr. Det er en egen samarbeidsavtale mellom HATS og Finnmark fylkeskommune om økt samarbeid rettet mot revy- og teaterlag i Finnmark, utover det avtalefestede samarbeidet gjennom den nordnorske kulturavtalen. Samovarteateret i Kirkenes mottar et fast driftstilskudd. Fylkesrevyfestivalen BLØGG mottar et årlig tilskudd på kr. 47

49 Stellaris DansTeater har fremmet en søknad om driftstilskudd på 0,5 mill. kr. Det er ikke rom i budsjettet for nye tiltak i økonomiplanperioden. 76 Idrett og folkehelse Under idrettsformål ligger det blant annet driftstilskudd til Finnmark Idrettskrets, Samenes idrettsforbund og Idrettens Barentsutvalg og også årlig tilskudd til Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Finnmark. Finnmark idrettskrets (FIK) mottar et årlig tilskudd på 2,2 mill. kr. Det er avsatt ca. 0,8 mill. kr til det lovpålagte folkehelsearbeidet. Midlene brukes blant annet til nettverkssamlinger for partnerskapskommunene, til helsefremmede skoler og barnehage, og til Friluftslivkonferanse i Hensynet til trivsel og helse skal ha større plass i steds-, nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling. Prosjektet «nærmiljøkvalitet» er er et regionalt tiltak i samarbeid med Helsedirektoratet, Campus Alta og samiske kommuner, for å utvikle en arbeidsmetode for nærmiljøutvikling i tråd med nasjonal folkehelses mål. Regionale strategier for folkehelsearbeid i Finnmark behandles av fylkestinget i desember Finnmark fylkeskommune forvalter ca. 20 mill. kr. årlig til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og regionale kulturbygg som ikke inngår i fylkeskommunens budsjett. 77 Barn og ungdom Det er avsatt midler til Ungdommens kulturmønstring, både fylkes- og landsmønstring. Alta kommune har ansvaret for fylkesmønstringa for UKM over tre år, der 2013 er første år. I 2014 skal den treårige rulleringen av fylkesmønstringen evalueres. Norsk kulturskoleråd Finnmark får et lite driftstilskudd. Siden 2012 har Finnmark fylkeskommune drevet kultur- og kollektivkortordning for ungdom i Finnmark som et 3-årig prosjekt. I statsbudsjettet for 2015 foreslås imidlertid ordningen nedlagt. Dette får direkte konsekvenser for ordningen i Finnmark da tilskuddet fra KUD utgjør en vesentlig del av finansieringen av ordningen. Det fremmes en egen sak om dette til hovedutvalget for kultur og samferdsel sitt møte i november. 78 Voksenopplæring Herunder finansieres Finnmark fylkeskommunes satsing på voksenopplæring. Tilskudd går til voksenopplæring utenom skoleverket, som fordeles til studieforbund som driver kursvirksomhet, samt driftstilskudd til Voksenopplæringsforbundet i Finnmark. Fylkestinget vedtok å øke driftstilskuddet til VOFO med årlige kr fra Andre kulturtiltak Under andre kulturtiltak ligger flere avtalefestede tiltak som Festspillene i Nord-Norge, Nordnorsk Fartøyvernsenter, Nordland kunst- og filmskole, Trastad samlinger og tilskudd til nordnorske kunstog kulturorganisasjoner. Det er budsjettert med 0,8 mill. kr til festivaltilskudd. Fylkeskommunene fikk ansvar for forvaltning av midlene til Den kulturelle spaserstokken fra Det foreslås i statsbudsjettet å overføre alle midlene til satsingen på «krafttak for kor» fra I økonomiplanen ligger det tilskudd til Norasenteret på 0,23 mill. kr og 0,15 mill. kr til Samisk kriseog incestsenter. Alta krise- og incestsenter har søkt om 0,2 mill. kr til styrking av sentret fra Fylkestinget vedtok å øke bevilgningene til incestsentrene med kr. Det vil bli fremlagt en sak til kompetanseutvalgets møte i mars, om fordeling av disse midlene. 48

50 Reviderte regionale kulturstrategier for Finnmark behandles av fylkestinget i desember. Prisvekst Rammeområde plan og kultur kompenseres for en prisøkning på 1,6 prosent, som er beregnet å utgjøre 0,12 mill.kr. Lønnsøkning Lønnsoverhenget fra lønnsforhandlingene i 2013 og helårseffekten fra sentralt oppgjør i 2014 utgjør til sammen 0,5 mill.kr. Pensjonsøkning Økningen i pensjonssatsen utgjør 0,2 mill.kr i økt pensjon på rammeområde plan og kultur. Frivillige organisasjoner Fylkestinget vedtok å bevilge kr til prisjustering av frivillige organisasjoner. Oppsummering I forhold til økonomiplan er budsjettet på rammeområde plan og kultur økt med 1,12 mill. kr i Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak/saldering Økonomiplan Prisvekst * Lønnsøkning * Pensjonsøkning Tilskudd voksenopplæringsforbundet Prisjustering - frivillige organisasjoner Incestsentra Sum nye tiltak Finnmark fylkesbibliotek GIS Scene Finnmark Sum saldering Sum endring

51 3.9 RAMMEOMRÅDE SAMFERDSEL DE MEST SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Yrkestransportloven Opplæringsloven 7 og 13 Vegloven 23 og 50 Vegtrafikkloven 40a UTFORDRINGER Rutestruktur og markedstilpasning av tilbud og knutepunktstrategi. Økt forfall på fylkesveger gir mer omfattende vedlikehold og høyere driftskostnader. FOKUSOMRÅDER Sørge for kollektivtilbud med forutsigbar regularitet og punktlighet samt tilpasse kollektivtilbudet til brukerne. Legge til grunn en langsiktig utvikling av fylkesvegnettet gjennom samordnet og strekningsvis utbedring, samt prioritere høyt trafikkerte og viktige næringsveger. MÅLSETNINGER Kollektivtilbudet og fylkesvegene skal gi innbyggerne i Finnmark forutsigbare transportmuligheter som bidrar til vekst og utvikling av næringsliv, byene og regionen. Det skal være trygt å ferdes i trafikken i Finnmark. 50

52 KOSTRA-data For samferdsel ser man relativt store kostnader til produksjon av kollektivtjenester og utgifter i forbindelse med fylkesveier. Prosjektet på Ifjordfjellet utgjør et stort prosjekt som driver den samlede kostnaden på fylkesveiene betydelig i Finnmark. Fylkeskommunen har en lav andel fylkesvei uten fast dekke og havner like over landsgjennomsnittet hva gjelder antall kilometer fylkesvei med dårlig eller svært dårlig dekketilstand. I Finnmark har man også betydelig lengre reiselengde på båt- og bilruter enn øvrige fylkeskommuner, noe som er en naturlig konsekvens av de geografiske utfordringer man har i Finnmark. FFK tilbyr et antall setekilometer bilruter per innbygger som er omtrent på landsgjennomsnittet. Antallet kjøretøy som blir fraktet i gjennomsnitt per fylkesveisamband, er lavest blant de fylkeskommunene som har fergesamband. Det er en relativt lav kapasitetsutnyttelse hva gjelder passasjerkilometer per tilbudt setekilometer for båtrutene. Finnmark fylkeskommune har et antall brukere av transportordningen for funksjonshemmede omtrent på landsgjennomsnittet. 51

53 ØKONOMISKE RAMMER I ØKONOMIPLANPERIODEN Rammene for rammeområde samferdsel er som følger: Oppsummering budsjett 2015 Regnskap Budsjett Økonomiplan Kollektivtransport Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Annen Transport Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Vedlikehold veger Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Trafikksikkerhetstiltak Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift Samferdsel Bruttoutgift Bruttoinntekt Nettoutgift BUDSJETTKOMMENTARER TIL HOVEDANSVARSOMRÅDER Fylkeskommunen har ansvaret for budsjett og prioriteringer på fylkesveger og kollektivtransport. Kollektivtransportansvaret omhandler buss-, hurtigbåt- og fergeruter, samt skoleskyss. Fylkesvegansvaret omhandler drift, vedlikehold, investeringer på fylkesveger samt trafikksikkerhet. 81 Kjøp av rutetjenester Finnmark fylkeskommune har ansvaret for kollektivtilbudet som omhandler drift av buss-, hurtigbåtog fergeruter. Kollektivtilbudet er organisert gjennom langsiktige kontrakter. Fra 2016 vil alle disse være anbudsutsatt. Boreal Transport Nord (BTN) drifter buss, hurtigbåt og mesteparten av fergesamband. I tillegg drifter Fjord1 og Altafjord Oppdrett hvert sitt fergesamband. Fergeanbudene ble gjennomført i 2013, og hurtigbåtanbudet ble gjennomført våren Utfallet av denne konkurransen er omtrent som på tidligere nivå. I løpet av siste kvartal i 2014 skal bussruter ut på anbud. Pensjonsavtale FFR-ansatte Det ble i FT-sak 24/14 vedtatt at tilleggspensjonen for yrkesaktivt ansatte utløper med eksisterende kontrakt. Dette medfører en besparelse på ca. 7 mill. kr årlig fra nytt anbud iverksettes Den økte besparelsen benyttes til en styrking av vegvedlikeholdet. Kjøp av rutetjenester til lands - lønns-/prisvekst I avtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Boreal Transport Nord, ble det lagt inn en forutsetning om at fylkeskommunen skal kompensere kostnadene forbundet med pris- og lønnsvekst, i selskapet. Det anslås en økning i lønns- og prisveksten på til sammen 4 mill. kr for bussdriften i Totalbudsjettet for kjøp av rutetjenester til lands blir på 82,5 mill. kr. Dette er 52

54 estimerte økninger da det ikke er tilgjengelige endelige indekser på dette tidspunkt. Det er tatt høyde for en lønnsvekst på 4,4 prosent, økning i konsumprisindeksen på 2,5 prosent og en økning i drivstoff på 6 prosent. Endring i de endelige indeksene vil medføre endringer i kontraktbeløpet. Nye regler på arbeidsgiveravgift utgjør 9,8 mill. kr for rutetjenester til lands. Det er forventet at dette blir kompensert i sin helhet. Den totale utgiftsøkningen for kjøp av rutetjenester til lands er anslått til 4 mill. kr. Kjøp av rutetjenester til sjøs Fylkeskommunen har avtale med tre operatører på sjøsiden: Boreal Transport Nord (hurtigbåt og ferge), Fjord 1 MRF (ferge) og Altafjord oppdrett (ferge). Alle avtalene reguleres av bestemte indekser som justeres årlig. Tallene er basert på foreløpige indekser, som viser en økning av driftsutgiftene på hurtigbåt på 3,7 mill. kr. Behovet på ferger er økt med 6,4 mill. kr i Den forholdsvis store økningen skyldes i hovedsak en kontraktsfestet økning med Fjord 1, samt indeksjusteringer for alle kontraktene. Inkludert i de 6,4 mill. kr er det lagt inn en merproduksjon på 1,5 mill. kr med bakgrunn i forespørsel om utvidet rutetilbud på Hasvik-Øksfjord sambandet i vinterperioden (1.januar-31.mai). Fjord1 har levert en detaljert statistikk som viser trafikkutviklingen og behovet for eventuelle justeringer på dette sambandet. Trafikken har i 2014 økt med ca. 30 prosent i forhold til 2013, og kapasiteten på fartøyet er til tider for liten, noe som har gitt utslag i økt andel av gjenstående biler. Spesielt gjelder dette innen tungtrafikken. Fjord1 har på bakgrunn av den økte trafikken beregnet en mulighet for å kunne øke frekvensen med ekstra avganger på to av hverdagene, til en ekstra kostnad på 1,5 mill. kr, for våren De siste årene har det vært betydelige kostnader på innleie av reservefartøy for ferger i fylket. Det ble derfor med effekt fra 1.mars 2014 inngått avtale med fast tilgjengelig reservefartøy. Dette utgjør en kostnad på 3,5 mill. kr i Dette beløpet er erfaringsmessig noe lavere enn hva kostnadene på innleie av reservefartøy har vært de siste årene. Nye regler på arbeidsgiveravgift utgjør 15,8 mill. kr for rutetjenester til sjøs. Det er forventet at dette blir kompensert i sin helhet. Den totale utgiftsøkningen for kjøp av rutetjenester til sjøs er anslått til 13,6 mill. kr. Utviklingsmidler Fylkeskommunen har tidligere hatt muligheten til å søke midler via de statlige ordningene KID (Kollektiv i distriktene) og BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikk forbedring). Ordningene var basert på at fylkeskommunen skulle betale en egenandel. Begge ordningene bortfaller fra BRA-midlene er fra 2015 innregnet i midlene fylkeskommunen får til fylkesveg. Det er ikke kommet noen erstatning for KID-ordningen, men det er signalisert at det vil komme en ny ordning for utviklingsmidler til kollektiv. Bevilgningen i 2014 på 1 mill. kr videreføre årlig fra 2015 som utviklingsmidler, mens andelen av midler tiltenkt BRA på kr flyttes til vegvedlikehold. Saldering/takstøkning Kuttforslaget i økonomiplanen på 10,6 mill. kr i 2015 dekkes inn ved å øke taksten på de forskjellige billettalternativene på busstransport i fylket. Prisene har ikke vært justert siden 2010, og Finnmark er i snitt et av de billigste fylkene i landet på bussreiser. De forskjellige billettalternativene på bussreiser i fylket økes derfor. 53

55 Takstøkninger Normaltakst Kjøp på buss Bytakst mobil Månedskort Verdikort pr.reise Ungdom Pris pr. i dag Foreslått pris Takstøkningene gjør at prisene i Finnmark er på linje med flere andre fylker. Økningen vil gi en effekt på ca. 11,8 mill. kr årlig. Konsekvensene av dette blir at billetter og månedskort på buss blir dyrere. Taksten på Mobilletten vil bli holdt lavt, til en tilnærmest kampanjepris, da det er ønskelig å få brukerne over på denne løsningen. Det vil ikke lenger være mulig fra å få kjøpt billetter på busser kontant, derfor vil det være hensiktsmessig å få flest mulig over på ny løsning før den tid. Mobillettsystemet er eid av fylkeskommunen i motsetning til kontantsystemet på bussene som er eid av Boreal. Det vil også bli noe dyrere skoleskyss for kommunene ved økte takster. Fylkestinget vedtok at takstøkningen skal brukes til å dekke inn salderingsbehovet på 10,6 mill. kr i 2015, og at de resterende 1,2 mill. kr brukes på vegvedlikehold i På grunn av lavere saldering i 2016 og 2017 vil budsjettet til vegvedlikehold øke med 4,2 mill. kr i 2016 og 2,3 mill. kr i Fra 2018 vil det ligge inne en årlig budsjettøkning til vegvedlikehold på 1,2 mill. kr. 82 Annen transport Gjennom opplæringsloven er fylkeskommunen tillagt ansvaret for skyss av elever i grunnskolen og i den videregående skole. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for tilrettelagt transport (TT). Skoleskyss Skoleskyss utgjør 84 prosent av den ordinære busstransporten i fylket. Denne delen av skoleskyssen ligger under det ordinære kollektivbudsjettet. I tillegg innebærer skoleskyss transport av enkeltelever med bakgrunn i bosetning og særskilte forhold, som er på budsjett for annen transport. I 2015 vil ca elever ha krav på skoleskyss. Utgifter til skoleskyss har økt betydelig. Behovet for skoleskyss øker raskt i takt med kommunenes nedlegging av skoler i distriktet. I disse områdene er det som regel ikke noe rutetilbud fra før og det må settes opp transport. Økningen utgjør 2,4 mill. kr i Tilrettelagt transport (TT- ordningen) TT-midlene gis som tilskudd til brukerne for å finansiere særskilt transport og som tilskudd til drosjenæringen for å tilpasse bilene til universell utforming. Budsjettet er på 3,4 mill. kr i Vedlikehold fylkesveger Finnmark fylkeskommune har ansvaret for prioriteringer og budsjett på km. fylkesveg. Statens vegvesen er fylkeskommunens vegforvalter gjennom «sams vegadministrasjon», og staten dekker utgifter til vegforvaltning og administrasjon. Fylkeskommunen dekker kostnader på drift, vedlikehold og investeringer. Fylkeskommunens inntekter og rammen på vegvedlikehold på fylkesveger øker ikke i samsvar med kostnader på driftskontrakter. Statens vegvesen og Finnmark fylkeskommune har gjennom «sams vegadministrasjon», nedfelt i Veglovens 10, inngått en rammeavtale som regulerer samarbeidet. Grunnlaget for fylkesvegprioriteringene legges i handlingsprogrammet og det utarbeides årlige leveringsavtaler med utgangspunkt i budsjettet. Driftskontrakter Finnmark er inndelt i åtte kontrakter for å drifte fylkesvegnettet. Driftskontraktene omhandler brøyting, strøing av glatte veger og mindre vedlikehold gjennom hele året. Driftskontraktene er avgjørende for regularitet, sikkerhet og opprettholdelse av den eksisterende vegkapital. Kontraktene er 5-årige med minimale muligheter for endringer i kontraktsperioden. 54

56 Prisjustering - driftskontrakter Indeksreguleringen av driftskontraktene på fylkesvegene har de siste årene ligget på ca. 6 prosent. Dette i henhold til SSB konsumprisindeks på området. SSB har ikke fremskrevne prognoser på denne indeksen, og det er derfor vanskelig å forutsi en presis prisøkning, men tendensen er at prisøkningen ikke er like stor som tidligere. Prisjustering av de eksisterende kontraktene samt at det skal skrives ny avtale på Nordkynkontrakten, er antatt å gi en økning på 10,5 mill. kr i Vedlikehold Vedlikehold innebærer tiltak for å opprettholde standarden på fylkesvegene. Tiltakene omhandler dekkelegging og grøfting/drenering. Salderinger de senere år har gjort at kun de mest kritiske tiltakene er blitt gjennomført, og forfallet på vegene har økt. Etterslepet på vegvedlikeholdet på fylkesvegene i Finnmark er estimert til 1,8 mrd. kr i en rapport utarbeidet av Statens Vegvesen i februar Beregninger viser at vedlikeholdsbehovet er på mill. kr årlig for at forfallet på fylkesvegen ikke skal øke. I 2014 har FFK avsatt 32 mill. kr til vedlikehold. I Nasjonal Transportplan er fylkeskommunene tildelt ca. 10 mrd. kr i perioden til ekstra vedlikehold av fylkesveg. Tildelingen er basert på registrert forfall på fylkesvegene og skjer årlig gjennom statsbudsjettet. Finnmark fylkeskommune er tildelt 35,6 mill. kr i Dette inngår i rammetilskuddet til fylkeskommunen. Pensjonsavtale FFR-ansatte Se under overskrift 81- kjøp av rutetjenester. Det vil bli generert mer momskompensasjon i 2015, økt inngang er beregnet til omtrent 13 mill. kr. 84 Trafikksikkerhetstiltak Fylkeskommunen har etter vegtrafikklovens 40a et ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Dette gjøres gjennom trafikksikkerhetsforum i samarbeid med Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Politiet. Trafikksikkerhetsforum prioriterer og foreslår fordeling av trafikksikkerhetsmidlene. Budsjettet er på 4,2 mill. kr i Oppsummering I forhold til økonomiplan er budsjettet på rammeområde samferdsel vedtatt økt med 21 mill. kr i Endringer i økonomiplanen Ansvar Nye tiltak/saldering Økonomiplan Utviklingsmidler Kjøp av rutetjenester til lands - lønn-/prisvekst Kjøp av rutetjenester til sjøs Skoleskyss Prisjustering - driftskontrakter Sum nye tiltak Saldering Sum saldering Sum endring

57 56

58 4 INVESTERINGSPROGRAM 4.1 INVESTERINGER I PERIODEN I tabellen under fremkommer investeringer i planperioden, fordelt på rammeområder. Økonomiplan Sum Eiendom Fellesutgifter Utdanning Tannhelse Samferdsel Sum investeringer Lån Overfør. fra driftsregnskapet Momskompensasjon Boligsalg Sum finansiering Investeringene i økonomiplanperioden finansieres i hovedsak ved låneopptak fram til I 2018 utgjør egenfinansieringen 52 prosent av finansieringen. I tillegg til låneopptak dekkes deler av investeringene av momskompensasjon og overføring fra driftsregnskapet. En mindre del av investeringene finansieres ved boligsalg i perioden 2015 til RAMMEOMRÅDE EIENDOM Fremlagte investeringstiltak baserer seg på et minimumsnivå, der kun de mest bygningsmessige kritiske tiltakene er foreslått. Kostnadsoverslag er basert på erfaringstall/nøkkeltall, og beregningene må anses som anslag. Fremdriften i prosjektene som er planlagt i økonomiplanperioden kan være usikre med tanke på uforutsette forhold i prosjekter, og må tas med forbehold. Konsekvenser av å forskyve investeringer, er at det kun er avsatt midler til de mest bygningsmessige kritiske tiltak. Bygningsmessige utbedringer, arealeffektiviserende tiltak fra skolebruksplan, og andre tiltak ble lagt frem til fylkesutvalget i oktober gjennom tilstandsrapporten for fylkeskommunale bygg. I rapporten følger oversikt over prioriterte tiltak, og estimerte kostnader for gjennomføring av tiltak. 57

59 Oversikt over investeringer eiendom Prosj.nr Tekst Tidl Økonomiplan bevilgning Sum Generelle investeringer Universell utforming Tak tilstandsvurdering Skifte vinduer Langsiktige ENØK-tiltak ENØK og HMS-tiltak Brannsikring - utstedt pålegg Utbedring - taktekking Sentraladministrasjonen Ny bil - fylkeshuset drift Videregående skoler Alta vgs - nybygg og ombygging Tannklinikker Kautokeino - ny tannklinikk Tana - ny tannklinikk Vadsø - ny tannklinikk Sum investeringer Generelle investeringer Det har over flere år blitt avsatt midler til generelt vedlikehold og investeringer på fylkeskommunens bygningsmasse. Noe av dette har gått til å ta igjen etterslep på grunn av manglende vedlikehold, mens andre tiltak har gått til oppgradering for å imøtekomme nye krav og forskrifter. Fylkesrådmannen startet i 2014 arbeidet med å gjennomgå hvilken effekt investeringstiltak har på driftsbudsjettet, og vil i løpet av 2015 jobbe videre med å se på muligheter for å realisere økonomiske gevinster av investeringene. Hvert år blir det som referatsak lagt fram for fylkestinget energibruken på den enkelte skole fra foregående år. I rapporten sammenlignes det med tidligere års forbruk og hvilke tiltak som er iverksatt. Universell utforming Fra 2009 er det et nytt regelverk som skjerper eiers tilretteleggingsplikt når det gjelder tilgjengelighet for alle i offentlige bygg. Det avsettes årlig 1 mill. kr til tilrettelegging for elever med særskilte behov og oppgraderinger av tilgjengelighet for rullestolbrukere. Fylkeskommunen har ikke langsiktig oversikt over hvilke type behov som kommer. Behovet for midler til dette formålet kan derfor bli endret. Tak tilstandsvurdering En rekke av fylkeskommunens bygg har behov for rehabilitering av taket. Det ble avsatt årlig 0,5 mill. kr i 2010, 2011, og i 2012 til tilstandsvurdering av takene. Fortsatt gjenstår noen bygg hvor det må foretas tilstandsanalyse. Det avsettes 0,5 mill. kr til dette i Skifte vinduer i fylkeskommunens bygg Det er behov for utskifting av vinduer i mange fylkeskommunale bygg på grunn av slitasje og trekk i vinduene. Nye vinduer kan spare opp mot 15 prosent i energikostnader. Det er bevilget 3 mill. kr i 2015, samt 2 mill. kr i 2016 og 1 mill.kr i 2017 til dette formålet. 58

60 Langsiktige ENØK-tiltak For å nå målene i Energi- og klimaplanen om å effektivisere de resterende kwh/år må det iverksettes økt satsing på langsiktige tiltak. I handlingsplanen for er et av de langsiktige tiltakene utbygging av fornybare energiløsninger. Kostnadene er over det dobbelte i forhold til de avsatte kostnader på denne typen tiltak, og arbeidet fortsetter ut 2018 for å oppnå vedtatte målsettinger. For 2015 er det vedtatt varmepumpe ved fylkesbygget og Vadsø vgs, basert på varme hentet fra grunnen. Kostnadene er stipulert til 8. mill. kr. Budsjettet til både ENØK/HMS tiltak og langsiktig ENØK tiltak i 2015, vil gå til å dekke denne investeringen. ENØK og HMS-tiltak I Energi- og klimaplanen for Finnmark fylkeskommune er hovedmålet å redusere energibruken med 10 prosent eller kwh/år. I handlingsplan for fremgår det at tiltak som er lønnsomme og har kort innsparingstid, skal gjennomføres. Totalt vil de kortsiktige tiltakene kunne gi en besparelse på kwh/år i planperioden. Med en gjennomsnittlig kraftpris på 50 øre pr. kwh, gir dette en besparelse på 0,4 mill. kr pr. år i planperioden. Det er avsatt årlig 3 mill. kr til ENØK og HMS-tiltak fra 2015 til ENØK tiltak gir både kostnadsbesparelser på energisiden, men også store miljømessige gevinster. Det er vanskelig å tallfeste besparelser og andre effekter i kronebeløp. En egen rapport om ENØK i fylkeskommunale bygg legges fram for fylkestinget i mai som referatsak. Brannsikring utstedt pålegg Mange av fylkeskommunens bygg har mangler i forhold til branntekniske forskrifter som krever oppgradering/investering. Dette er mangler som ikke kan løses gjennom bruk av vedlikeholdsmidlene i driften. Det er avsatt årlig 1 mill. kr fra 2015 til 2018 til akutte tiltak. Konsekvensen i verste fall ved ikke å gjennomføre tiltak kan være at bygg som ikke følger krav etter brannforskrifter må stenge. Utbedring - taktekking Det er gjennomført tilstandsanalyser av en rekke eldre skifertak. Flere tak bør ha omtekking. Det er også registrert en del mindre lekkasjer. Det er behov for investeringsmidler til utbedring av tak i årene fremover på byggene Vardø vgs administrasjonsbygg, Tana vgs mellombygg gymsal og internat, Vardø vgs kantinebygg og Alta vgs elevheimen. Det er avsatt 4 mill. kr årlig i perioden 2015 til 2017 til dette formålet. Sentraladministrasjonen Ny bil fylkeshuset drift Utgiftene til dagens bil ved fylkeshuset drift begynner å bli store. Bilen er fra 1998 og det er behov for ny bil i løpet av Estimert kostnad er kr. Videregående skoler Alta videregående skole nybygg og ombygging Fylkestinget fattet følgende vedtak i desember 2013: Utbygging og renovering av Alta videregående skole gis en økonomisk ramme på 400 millioner kroner i perioden Idrettsdelen forutsettes løst i et samarbeid med Alta kommune ved utvidelse av Finnmarkshallen. I den videre planprosess forutsettes kontakt både med vertskommune og Norges arktiske universitet for å få vurdert om det finnes andre muligheter for sambruk av lokaler som kan gi arealbesparelser. Fylkestinget ber om at en ny utbyggingsplan og eventuelle samarbeidsavtaler legges fram for Fylkestinget så snart de foreligger. 59

61 Forslag til ny utbyggingsplan ble godkjent av FT i møte 7. mai, og utarbeiding av skisseprosjekt for nybygget er gjennomført. Dette vil danne grunnlag for innhenting av totalentreprisetilbud for et nytt bygg på om lag m2. Byggestart for dette vil være vår/sommer 2015, med ferdigstillelse første halvår Når dette bygget er klart til bruk kan man starte arbeidet med nødvendig ombygging av eksisterende bygg, for å tilpasse disse til den samlede nye løsning for skolen. I den økonomiske rammen på 400 mill. kr inngår kostnader til eventuelt nytt inventar og tungt undervisningsutstyr for TIP. Rivning av det gamle internatet og noen andre mindre bygg vil bli gjennomført høsten 2014 for å gi plass til nybygget. Fylkestinget har vedtatt at det skal forhandles frem samarbeidsavtale med Finnmarkshallen for å løse skolens behov for idrettsfaglige arealer, samt at avtalen også skal inneholde teorirom. Fylkesutvalget har fullmakt til å godkjenne avtalen, og avtalen er pr dato under forhandlinger. I nybygget til Finnmarkshallen vil skolen få dekt sine behov for spilleflater og styrketreningsrom med tilhørende garderober. Skolen kan også leie andre arealer til undervisning i dette bygget etter behov. Utbetaling av investeringstilskudd på 35 mill. kr er lagt inn i Fylkesrådmannen har vært i kontakt med Norges Arktiske Universitet, men det er ikke funnet noen områder for sambruk av arealer med Norges Arktiske Universitet. Tannklinikker Kautokeino ny tannklinikk I desember 2012 bevilget fylkestinget 1 mill. kr til utarbeiding av forprosjekt for ny tannklinikk i Kautokeino. Klinikken er gammel og nedslitt, og har behov for større utbedringer. Tannhelse har vært i kontakt med kommunen vedrørende planer for nybygg evt. leie av lokaler til tannklinikk etter FT vedtak 32/13. Etter dialog med kommunen har fylkesrådmannen kommet fram til at den beste løsningen for fylkeskommunen er å bygge en ny tannklinikk selv. Kommunen har stilt tomt til disposisjon og FT vedtok i mai en budsjettramme på 25 mill. kr til prosjektet. Inklusiv midlene til forprosjektet utgjør samlet bevilgning 26 mill. kr. Tannklinikken er nå ferdig prosjektert og man er klar for innhenting av tilbud på bygging. Byggestart vil være høsten 2014 med ferdigstillelse sommer/høst Tana ny tannklinikk Fylkestinget vedtok i mars 2010 at tannklinikkene i Tana skal slås sammen til en klinikk. Forprosjektet anslo en kostnad på ca. 32 mill. kr. På grunn av den høye kostnaden ble prosjektet omarbeidet med betydelige reduksjoner av areal og innhold, og det ble innhentet tilbud på bygging. Innkomne tilbud fra entreprenører i september 2013 viser at prosjektkostnadene fortsatt ligger på vel 32 mill. kr. En ytterligere reduksjon i arealer og innhold vil ikke tilfredsstille dagens behov for tannhelsetilbud i Tana. Prosjektet er utsatt til tidligst Vadsø ny tannklinikk Vadsø tannklinikk holder til i gamle og uhensiktsmessige lokaler i et bygg som i utgangspunktet er fra gjenreisningstiden etter 2. verdenskrig. Behovet for en ny tannklinikk i Vadsø er prekær og bør realiseres snarest. Fylkeskommunen har tomt til disposisjon rett øst for fylkesbygget. Skulle en ny klinikk ikke bli bygd, vil det måtte gjennomføres en oppgradering av dagens klinikk for at den fortsatt skal kunne benyttes i noen år til. En rapport utarbeidet av Norconsult, viser at utskifting av ventilasjonsanlegg, utbedring av varmeanlegg og diverse bygningsmessige endringer for bedre universell utforming og arealutnyttelse, vil beløpe seg til ca. 5 mill. kr. Ut over dette vil det være helt nødvendig med en rekke større og mindre bygningsmessige utbedringer innvendig og 60

62 utvendig. Disse er ikke kostnadsberegnet. Det vil ikke være mulig å oppgradere bygget til en standard som tilfredsstiller dagens byggetekniske krav eller krav til en moderne tannklinikk. Det har vært vurdert et samarbeid med Vadsø kommune om bygging av en ny klinikk, med kommunen som byggherre og fylkeskommunen som leietaker, etter samme prinsipp som fylkesbiblioteket. Innbetalt husleie til kommunen skulle da gått til nedskrivning av lån, og fylkeskommunen blir til slutt eier av bygget. Fylkesrådmannen har gått bort fra denne løsningen, da det vil være en god del økonomiske besparelser på å gjennomføre prosjektet i egen regi. Fylkeskommunen har egen prosjektleder som kan ta ansvaret for gjennomføringen av byggeprosjektet, momskompensasjonen alene utgjør ca. 4 mill. kr, og andre administrative kostnader både i bygge- og leieperioden. Med byggestart våren 2015 vil det være mulig å ha en ny klinikk ferdig våren Forventede kostnader til en slik klinikk i Vadsø ligger på 30 mill. kr inklusive mva. Ut fra dagens rentenivå er kapitalkostnadene antatt å bli 2,1 mill. kr årlig. I tillegg kommer FDV-kostnader. RAMMEOMRÅDE FELLESUTGIFTER - IKT INVESTERINGER Oversikt over investeringer fellesutgifter Prosj.nr Tekst Økonomiplan Sum IT-handlingsplan Sum investeringer IT- handlingsplan Fylkesrådmannen har iverksatt et prosjekt for å få på plass ny digitaliseringsstrategi for Finnmark fylkeskommune. Strategien med handlingsplan skal være klar til oktober Det er derfor for tidlig å konkretisere kostnader for de digitaliseringstiltakene som skal iverksettes i perioden Av de kjente nasjonale føringer og kjente tiltak som man ser vil komme av det økte fokuset på digitalisering, både internt og mot eksterne brukere av fylkeskommunens tjenester, er det viktig allerede nå å signalisere et behov for en økning av investeringstakten. Det avsettes årlig 5 mill. kr for raskt å få implementert planlagte tiltak for digitalisering. RAMMEOMRÅDE UTDANNING Oversikt over investeringer utdanning Prosj.nr Tekst Tidl Økonomiplan bevilgning Sum Undervisningsutstyr Reinvest.- undervisningsutstyr Sum investeringer Undervisningsutstyr Arbeidstilsynet har varslet befaring for å kontrollere undervisningsutstyr ved skolene i Finnmark. Det er i forkant av dette foretatt vernerunder og avdekket flere mangler ved eldre undervisningsutstyr, som medfører behov for stengning. Dette gjelder spesielt maskiner ved TIP som ikke tilfredsstiller krav til nødstopp, brems og beskyttelse. For å sikre kvaliteten i undervisningen er det behov for å bytte ut deler av dette utstyret. Det er estimert et behov på til sammen 10 mill. kr i økonomiplanperioden for å dekke de mest akutte tilfellene. I økonomiplan ble det vedtatt å bevilge 10 mill. kr i perioden , til dette formålet. 61

63 Reinvestering av undervisningsutstyr Etter hvert som undervisningsutstyr blir utdatert, utrangert eller ikke lengre tilfredsstiller krav til HMS eller teknisk standard, er det behov for å gjøre utskiftninger av utstyret. Et budsjett på 2 mill. kr årlig til skifte av utstyr vil medføre en fullstendig utskiftning av utstyrsparken innen undervisning i løpet av år, noe som anses som et minimum for å gi en tilfredsstillende undervisning. RAMMEOMRÅDE TANNHELSE Oversikt over investeringer utdanning Prosj.nr Tekst Økonomiplan Sum Tannklinikker - utstyr Vadsø tannklinikk - utstyr Kautokeino tannklinikk - utstyr Tana tannklinikk - utstyr Sum investeringer Tannklinikker-utstyr Tannhelse har behov for årlige investeringer til utskiftninger av tannlegeutstyr. Det avsettes årlige 2 mill. kr til dette formålet. I forbindelse med utbyggingen av Alta helsesenter har Finnmark fylkeskommune i september 2014 inngått en intensjonsavtale med Alta kommune, om å leie større lokaler på Alta helsesenter. Innflyttingen vil skje høsten 2017/våren Utgifter til innredning og utstyr skal etter avtalen dekkes av Finnmark fylkeskommune. Disse utgiftene blir dekket av investeringsbudsjettet til utstyr, og blir på ca 2 mill. kr. Inventar og utstyr - nye klinikker i Vadsø, Tana og Kautokeino I forbindelse med bygging av ny tannklinikk i Kautokeino, Tana og Vadsø, er det behov for bevilgninger til kjøp av inventar og utstyr. Det er bevilget 0,9 mill. kr til Kautokeino tannklinikk i 2015, 1 mill. kr til Vadsø tannklinikk i 2016 og 2 mill. kr til Tana tannklinikk i Til Vadsø tannklinikk blir det i tillegg brukt 1 mill. kr av den årlige utstyrsbevilgningen på 2 mill. kr, til kjøp av utstyr. Det meste av utstyr og inventar som er på klinikkene i dag, vil bli brukt på de nye klinikkene. RAMMEOMRÅDE SAMFERDSEL Oversikt over investeringer utdanning Prosj.nr Tekst Tidl Økonomiplan forbruk Sum Mindre investeringstiltak Ifjordfjellet Kaier Fergekaier - Loppapakken Sum investeringer Mindre investeringer I forbindelse med forvaltningsreformen var det fastsatt en ramme på årlige 50 mill. kr til mindre investeringer på veg. Denne rammen ble justert opp til årlige 58 mill. kr, som kompensasjon for at momsfritaket på vegbygging ble fjernet. Rammene for 2014 og 2015 er nedjustert i en vedtatt satsing på å få ned fylkeskommunens gjeld. Dette har ført til at prosjekter er utsatt og tatt ut av handlingsprogrammet i sin helhet. I 2014 er rammen for mindre investeringer på kun 11,7 mill. kr. Store reduksjoner på vegvedlikehold har ført til 62

64 at forfallet har økt i slik grad at det som tidligere kunne utføres som vegvedlikehold nå er å regne som mindre investeringsprosjekter. Det opprinnelige årlige budsjettet på 58 mill. kr økes derfor med 5 mill. kr til 63 mill. kr, fra Ifjordfjellet Det har vært bevilget en ramme på 415 mill. kr fra prosjektets oppstart. Ramma har ikke vært prisjustert. På grunn av nye momsregler i 2013 ble budsjettet justert opp til 439 mill. kr i økonomiplan Statens Vegvesens beregninger har vist at det er behov for å styrke budsjettet med 50 mill. kr for å få ferdigstilt den siste parsellen i høyfjellsdelen av Ifjordfjellet. Dette ble vedtatt bevilget i FT-sak 11/14 i mai. På bakgrunn av dette vedtaket økes den totale bevilgningen til Ifordfjellet til 489,7 mill. kr, i denne økonomiplanen. Kaier Det bevilges 5 mill. kr til kaier i Hvor 1,5 mill.kr er planlagt brukt på Survik i Hammerfest, 2,5 mill. kr er planlagt brukt på Storkorsnes og 1 mill. kr er planlagt brukt til utarbeidelse av ny anløpsmulighet/kai på Ingøya. Lille Survik I forutsetningene for rutestrukturen for ekspressbåter fra 2016 ligger det et nødvendig behov for investering i ny kai i Survik i Hammerfest kommune. Eksisterende kai i Lille Survik kan ikke anløpes av ordinær ekspressbåt på grunn av grunnforholdene, og kaien i Survik er i for dårlig teknisk stand til at den kan brukes. Her har fylkeskommunen en god dialog med Hammerfest havn KF og Boreal Transport Nord AS for å finne en kai som er tilpasset behovet. Det vil bli anskaffet flytekai, med bakgrunn i krav om universell utforming og tidevannsproblematikk. Anskaffelsen vil bli gjennomført i samarbeid med Hammerfest havn KF, og de vil disponere kaia etter anskaffelse. Kostnaden er anslått til 1,5 mill. kr. Storekorsnes I forutsetningene for å gjennomføre den nye rutestrukturen for ekspressbåter fra 2016, må anløpsforholdene ved knutepunktet på Storekorsnes forbedres. Storekorsnes skal flere ganger daglig ta imot 2-3 ekspressbåter, og kombinert med korresponderende buss blir dette det største kollektivknutepunktet i fylket utenfor byene. Alta havn KF leder prosjektet for ombyggingen, og fylkeskommunen deltar med Alta kommune i prosjektgruppen. Ombyggingen vil innebære rivning av eksisterende trekai, og innfasing av universelt utformet flytekai(er), som skal gi nødvendig kaiplass. Videre skal det anlegges bedre parkerings- og snuarealer på land for blant annet rutebuss. Total kostnad for ombyggingen forventes å ligge på ca. 6-7 mill. kr. Alta kommune har søkt BRA-midler fra sentralt hold for 1,7 mill. kr. Fylkeskommunens andel ventes å være på ca. 2,5 mill. kr. Uten ombygging vil ikke rutestrukturen være gjennomførbar til fulle, i forhold til krav om universell utforming og god/sikker overgang mellom fartøyene på Storekorsnes. Detaljprosjektering kombibåtkaier I forbindelse med forprosjektering av 6 kombibåtkaier i Alta, Hammerfest og Måsøy kommune, ble fylkeskommunen gjort kjent med problemer knyttet til innseiling til Ingøya i Måsøy kommune. Dagens farled er svært utfordrende på grunn av dybdeforholdene i «skrapleia» inn til tettstedet Ingøya. Dagens operatør kan kun bruke fartøy med vannjetsystem, i stedet for propelldrift, da det er svært grunt i farvannet. Kystverket anbefaler at det snarlig utarbeides ny anløpsmulighet/kai på Ingøya, for å unngå bruk av «Skrapleia». Jfr Kystverket er det helt tilfeldig at det ikke har skjedd en ulykke i farleden. Kystverket og dagens operatør, Boreal Transport Nord AS, har sammen sett på et område på 63

65 Vikran syd på Ingøya som etter deres mening vil gi bedre anløpsforhold og stabil regularitet. Dette området vil også kunne gi noe mindre seilingstid for fartøyet. Ventet kostnad på prosjektet er beregnet til ca. 26,5 mill. kr, men for å dekke midler til detaljprosjektering, samt måling av vær- og strømforhold bør det avsettes 1 mil. kr i Økt behov - fergepakken Loppa Det er tidligere vedtatt totalt 42 mill. kr til fergepakke Loppa. Dette er et prosjekt hvor kaiene må stå ferdig til oppstart av de nye anbudene på ferger den Statens Vegvesens byggherreoverslag på 36,4 mill. kr viste seg ved anbudsåpning å være altfor lavt i forhold til de innsendte tilbud. Budsjettet til dette prosjektet er derfor økt med 30 mill. kr. Fergene som skal gå i de aktuelle områdene er bestilt og byggeprosessene er i gang på verftet. Fergene er helt avhengige av nye kaier for å kunne gå der. Hovedårsaken til at byggherreoverslaget ble altfor lavt var at det fra Statens Vegvesens side ikke var tatt nok høyde for risikoen med tanke på geografien i prosjektet. Leverandørene har tatt store sikkerhetsmarginer på logistikk ut til de forskjellige fergeleiene, da det foreligger risiko for at eksempelvis ferdigblandet betong og personell kan bli stående på fastlandet ved dårlig vær. 64

66 VEDLEGG FU-INNSTILLING OG FT-VEDTAK 65

67 66

68 SAK NR. 75/14 - ØKONOMIPLAN , 3 MILEPÆL Arkivsak FYLKESUTVALGETS INNSTILING: 1. Det fremlagte planutkast vedtas som «Økonomiplan » for Finnmark fylkeskommune. 2. Det fremlagte utkast vedtas som «Budsjett 2015» for Finnmark fylkeskommune med følgende underpunkter. Fylkeskommunens skatteøre for 2015 skal være lovens maksimumsgrense. Fylkeskommunen opptar 152,3 mill. kr i lån til finansiering av ulike investeringsprosjekt som det fremgår av investeringsbudsjettet for Avdragstiden settes til det maksimale iht. kommuneloven. Etablering av nye tiltak gjennom budsjettåret kan kun skje ved reduksjon av eksisterende tiltak, og uten at dette medfører merutgifter for fylkeskommunen. 67

69 68

70 FT SAK NR. 53/14 - ØKONOMIPLAN , 3 MILEPÆL Arkivsak Vedtak 1 Det fremlagte planutkast vedtas som «Økonomiplan » for Finnmark fylkeskommune. 2 Det fremlagte utkast vedtas som «Budsjett 2015» for Finnmark fylkeskommune med følgende underpunkter. Fylkeskommunens skatteøre for 2015 skal være lovens maksimumsgrense. Fylkeskommunen opptar 152,3 mill. kr i lån til finansiering av ulike investeringsprosjekt som det fremgår av investeringsbudsjettet for Avdragstiden settes til det maksimale iht. kommuneloven. Etablering av nye tiltak gjennom budsjettåret kan kun skje ved reduksjon av eksisterende tiltak, og uten at dette medfører merutgifter for fylkeskommunen med endringer som fremkommer nedenfor: 69

71 Investeringsprogram Rammeområde sentraladministrasjon Kjøp av møtebord fylkestingssalen. Det avsettes i 2015 til kjøp av nye bord til fylkestingssalen. Rammeområde utdanning Generelle kutt Det kuttes ikke i tilbudsstrukturen. Rammeområde næring Internasjonalisering Det settes av til en stillingsressurs innenfor næringsavdelingen innrettet mot det internasjonale arbeidet. Rammeområde plan og kultur Bibliotekbussen Tana/Nesseby Det kuttes ikke i tilskudd til bibliotekbuss VOFO Det gis kroner for å dekke inn salderingsforslaget på i tilskudd, samt øke tilskuddet med Prisjustering frivillige organisasjoner Det gis prisjustering til de frivillige organisasjonene som får tilskudd. Kostnadene for dette blir Incestsentra Det gis en total økning til incestsentrene på kroner som gir en total tilskudd til incestsentrene på Det bes at fylkesrådmannen fremmer sak til hovedutvalg for kultur og samferdsel angående fordeling av midlene til incestsentrene. SALDERING/INNDEKNING Reduksjon avsetting disposisjonsfond Avsetting til disposisjonsfond reduseres med kroner i