Trening som behandling

Transkript

1 Trening som behandling Treningsklinikken på St Olavs Hospital Samarbeids- /forskningsprosjektet LEXUS

2 Om meg Mathias Forsberg Brobakken MSc Exercise Physiology, NTNU Arbeidserfaring fra arbeidsrettet rehabilitering (Hysnes Helsefort) Stipendiat på NTNU, Fakultetet for medisin og helsevitenskap, Institutt for psykisk helse Veiledere Einar Vedul-Kjelsås, Avdeling for forsking og utvikling (AFFU), St. Olavs hospital Jørn Heggelund, Treningsklinikken, St. Olavs hospital Eivind Wang, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU

3 «Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å redusere depressive symptomer ved lett til moderat depresjon. Fysisk aktivitet kan også være nyttig som et tillegg i behandling av pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende på antidepressive medikamenter. For de fleste pasienter er det ukomplisert å kombinere fysisk aktivitet og medikamentell behandling, men ingen studier har vist at slik kombinasjonsbehandling er mer effektivt enn de enkelte behandlingsmetodene hver for seg.»

4 «Fysisk trening kan medføre en forbigående stigning i angstnivå, men sjelden panikkanfall. For motiverte pasienter kan regelmessig fysisk aktivitet, kombinert med en nøye gjennomgang av de kroppslige reaksjoner under trening, være en nyttig selvhjelpsstrategi, spesielt med tanke på de kroppslige angstsymptomene.»

5 «informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging av aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling»

6 Pakkeforløp for psykisk helse og rus «Pakkeforløp for ulike områder innen psykisk helse og rus er under arbeid.» «Pakkeforløpene skal bidra til økt brukermedvirkning, bedre samhandling, likeverdig behandling og bedre ivaretakelse av somatisk helse og levevaner»

7 Pakkeforløp for psykisk helse og rus Økt fokus på somatisk helse og levevaner Forventede levealder ~20 år kortere for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer ~60 % av overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer (i stor grad livsstilsrelatert) Psykisk og somatisk helse henger sammen og bør behandles under ett. Det skal derfor utarbeides konkrete tiltak for å sikre at somatisk helse og levevaner blir en integrert del av forløpene.

8 Egenomsorg Risiko for hjertekarsykdom Rusmisbruk, genetikk etc.

9 Sammenhengen utholdenhet og hjerte-karhelse Økt utholdenhetskapasitet reduserer risikoen for dødelighet av «alle årsaker» og hjerte-karsykdom betraktelig Myers et al. (2002). Exercise capacity and mortality among men referred for exercise testing. The New England Journal of Medicine.

10 Sammenhengen utholdenhet og hjerte-karhelse Moderate økninger i oksygenopptak (1 km/t økt kapasitet på tredemølle) reduserer risiko for dødelighet av «alle årsaker» med 10-25% Friske menn og kvinner, med og uten hjertesykdom, fedme, type 2 diabetes, høyt kolesterol, voksne og eldre m.fl. Ross et al. (2016). Importance of Assessing Cardiorespiratory Fitness in Clinical Practice: A Case for Fitness as a Clinical Vital Sign. A Scientific Statement From the American Heart Association. Circulation.

11 Heggelund et al. BMC Psychiatry 2011, 11:188 Skrev PhD-avhandling på effekt av trening hos schizofrenipasienter 28.3 ganger høyere odds for 1 HK risikofaktorer når oksygenopptak over gjennomsnittet i «vanlig» populasjon (HUNT)

12 Heggelund et al. BMC Psychiatry 2011, 11:188 Høyere oksygenopptak (VO 2peak ) assosieres med en opplevelse av bedre: Fysisk funksjon (r = 0.58), Generell helse (r = 0.53), Vitalitet (r = 0.47), Sosial funksjon (r = 0.41)

13 Umiddelbar effekt Det er stor forskjell før og etter trening. Jeg kan være langt nede på morgenen og ha store vanskeligheter med å komme meg på trening. Treningen er anstrengende, men etterpå føler jeg meg utrolig lett og fin. Denne følelsen varer ut dagen og gjerne neste dag Bruker på Treningsklinikken

14 Umiddelbar emosjonell reaksjon til trening Følelse av entusiasme og glede «positive affekt» Velvære «well being» Negativt stress og ubehag «psychological distress» Følelse av angst «state anxiety» Heggelund et al. 2014

15 Effects of aerobic exercise intensity on acute serum levels of BDNF in patients with depression Figure 1. Serum BDNF values before and immediately after LSD training and HIT presented as mean SD. LSD, long slow distance training; HIT, high intensity training. Within groups; *p < different from before training. Between groups; different change from LSD #p <

16 Treningsklinikken Historikk Østmarka (Lade), Divisjon Psykisk helsevern, St. Olavs HF Forskningsprosjekter Etablerte klinikk høsten Ekstern finansiering til utstyr ExtraStiftelsen Åpnet i nye lokaler august 2010.

17 Treningsklinikken For alle med psykisk lidelse Henvisning Behandler eller fastlege Årsak, diagnose, somatisk undersøkelse, sykehistorie Behandlingsforløp Førstegangskonsultasjon, behandlingsstart, evaluering, videreføring, utskrivelse?

18 Målgruppens behov: Struktur Forpliktende (faste avtaler med behandler) Gjensidige forventninger Oppskrift, «det enkle er det beste» Gjentakelse gir mestring og fremgang Forutsigbarhet Langsiktighet «noen langvarig støtte til oppmøte/gjennomføring» Trygg arena Møte andre med samme utfordringer Lav terskel «Kom som du er» Trening i «normale» rammer Behandlere med kompetanse på trening og psykiske plager

19 Treningsklinikken «Tilrettelagt fysisk trening som behandling for å redusere risiko for hjerte-karsykdom og øke fungering» God ressursbruk: 230 henvisninger årlig 140 pasienter til enhver tid ved klinikken polikliniske konsultasjoner årlig Aktivt forskningsmiljø med deltakende studenter

20 Moderne treningsanlegg Kondisjonsavd. Styrketreningsavd. Dusj/garderober Testlab. Venterom

21

22

23

24 Henvisninger 2013 Antall Prosent Spesialpost Østm DPS Fastlege 17 7 Akuttpost Poliklinikk 14 6 Brøset 1 Annet 1 Totalt 232

25 Henviste diagnoser 2013 Antall Prosent Bipolar lidelse (F31) Schizofreni (F20-29) Affektive lidelser (ikke bipolar) Nevrotiske lidelser (F40-48) Spiseforstyrrelse (F50-59) 3 1 Personlighetsforstyrrelse (F60-69) F70 Mental retardasjon 1 F80 Spes. utviklingsforstyrrelser 6 F90 Hyperkinetiske forstyrrelser 11 F F10-19 Rus, avhengighets tilst. 8

26 Behandlingsstatus etter 1 år (2013) Mean Behandlingslengde 134 dager Gjennomførte treninger 21 Oppmøte 58-76%

27 Status etter 1 år sluttårsak (2013) Antall Ønsker ikke å trene mer ved TK 44 Slutter å møte til avtalene 87 Medisinsk årsak 2 Trener fremdeles ved TK 31 Startet trening på ny arena 18 Utskrevet 19 Flyttet fra Trondheim 18 Ukjent 5 Passer ikke med jobb/skole 7

28 Long-Term Exercise Training Therapy Versus Usual Care in Patients With Schizophrenia (LEXUS) Langvarig oppfølging/støtte til trening Effekten av langvarig oppfølging sammenlignet med standard behandling + oppstartshjelp

29 Tilrettelagt fysisk trening for mennesker med schizofreni St. Olavs Hospital HF, Psykisk helsevern, Østmarka Trondheim Kommune, Helse og velferd Enhet for psykisk Helse og Rus Botiltak og treffsted for psykisk helse NTNU, DMF, Institutt for psykisk helse Samarbeidspartnere Helsedirektoratet ExtraStiftelsen Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU

30 Bakgrunn Schizofrenipasienter ofte syk i ung alder Ofte behov for livslang hjelp fra helsevesenet Problemer med å utføre dagliglivets aktiviteter Pasientgruppen mottar ca 10% av statens totale trygdeytelser

31 Bakgrunn Lever år kortere enn normalbefolkningen Hjerte-karsykdom vanligste årsak til økt dødelighet 2-3 ganger så høy risiko for å dø av HK sykdom «Gapet» til resten av befolkningen

32 Protokoll Inklusjon: Oppstartstesting og loddtrekking (randomisering, 1:1) Omfattende intervensjon - Utholdenhets- og styrketrening 2 x uka i ett år - Oppmøtehjelp - Treningstøy og gavekort Mini-intervensjon (kontrollgruppe) - 2 opplærende/veiledede treningsøkter ved oppstart - Treningstøy og gavekort Testing etter 3, 6, og 12 mnd (+ 1 år etter endt prosjektdeltakelse)

33 Formål 1) å undersøke om trening med nødvendig tilrettelegging kan gjennomføres som langtidsbehandling (1 år) av schizofrenipasienter (F20-29) hos Treningsklinikken, og 2) om en slik intervensjon er mer hensiktsmessig sammenlignet med en mini-intervensjon (kontrollintervensjon) med hensyn til risiko for hjerte-karsykdom spesielt og fysisk funksjon.

34 4x4 min utholdenhetstrening på tredemølle 5 min oppvarming 4x4 minutter intervalldrag Minst 5% motbakke Bruk 1-2 min på å komme inn i treningssonen på det første draget, og ca. 1 min på de neste. Tung pust, men ikke stivne 3 min aktiv pause etter hvert drag 70% makspuls (snakkefart) 5 min nedtrapping til slutt

35 Intensitet: Bli andpusten! (Weston et al 2013)

36 Maksimal styrketrening i benpress Starter med en test av maksimal muskelstyrke (1RM, maksimal vekt løftet én gang) Trening som tar sikte på å øke 1RM (maksimal muskelstyrke). 4 repetisjoner, 4 serier ~ 90% av 1RM Maksimal mobilisering av kraft! Lang pause: >2-3 min hvile mellom hver serie. Økning med 5-10 kg hver gang siste 4 repetisjoner gjennomføres greit.

37 Tilpasset støttetiltak Ansatt fra Trondheim kommune SMS dagen før, vekking ved behov Tilbyr skyss Trygging Klare avtaler om tidspunkt for henting/trening. Forutsigbare rutiner Fokus på mestring og avtrapping av hjelpebehov Langvarig oppfølging videreføring på treningssenter etter ett år De fleste av deltakerne som har vært med i prosjektet i ett år fortsetter deltakelse i kommunens tiltak

38 Noen foreløpige resultater

39 Utholdenhet (oksygenopptak) VO 2peak (ml kg -1 min -1 ) Studiedeltakere Menn (n = 28) Kvinner (n = 20) Referanseverdier (Edvardsen et al., 2013) Menn Kvinner 34.5 ± ± ± ± 3.8 % forskjell - 23 % - 28 % Alder 35 ± ± 12 Fysisk alder år (i.e år menn) år (i.e år kvinner)

40 Fysisk funksjon Resultater på nivå med 80-åringer

41 Fysisk funksjon Resultater på nivå med 70-åringer

42 Erfaringer så langt Forutsigbart Enkel protokoll for deltakerne å følge, mer selvgående De som følger protokoll har gradvis fremgang i utholdenhet og styrke Kjøpt inn vekter for pga. økt styrke i treningsgruppa Noen deltakere har fordoblet benstyrken sin Gjennomføring over tid viser at Gruppe som krever mye oppfølging mht. transport og motivasjon både før og under treningen