Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Transkript

1 Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Gunnar Morken Professor Inst for Nevromedisisin, Med Fak, NTNU Overlege, leder Avd for forskning og utvikling, Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital

2 Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? De som har størst bruk av psykisk helsevern Hvem er storbrukerne? Hvor mye av psykisk helsevern sine ressurser går til de med størst behov? Hva er den beste behandlingen for disse menneskene? Er det store forskjeller i behov mellom by og land? Konsekvenser for psykisk helsevern

3 Oversikt 157 pasienter i sengeavdelinger DPS og lukkete spesialposter sykehus i St Olavs Hospital Schizofreni 85 pasienter, i tillegg 21 påakutt, totalt mer enn 2 år innlagt i livet fordelt påen rekke opphold Unge mennesker, mest menn Bipolar lidelse 20 pasienter Mest DPS PTSD personlighetsforstyrrelse selvskading 20 pasienter med lange og / eller mange opphold 12 med > 2 år i livet 16 med > 10 innleggelser Samlet ca 125 av 157 beskrevne pasienter Samtidig mer enn halvdelen av pasientene innlagt i 41 akuttplasser med tilsvarende tilstander

4 Fordeling av pasientgrupper påde ulike DPS og sykehusavdelingene i St Olavs Hospital Schizofreni helt dominerende på sykehuspostene Mange med schizofreni i DPS sengeavdeling En del med bipolar lidelse En pasientgruppe som ikke har schizofreni eller bipolar lidelse som belaster personellet i en del avdelinger mer enn antallet skulle tilsi Akuttpostene påsykehuset dominert av de samme pasientgruppene Bygdene synes åha en pasientpopulasjon som skiller seg fra byen, færre alvorlige tilstander innlagt Ved gjennomgang av tilsvarende poster i Oslo og Bergen er der tilsvarende funn

5 Antall innleggelser fordelt påliggetid hele Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital døgn 4-14 døgn døgn Mer enn 29 døgn

6 Forbrukte døgn i sengeavdelingene i Psykisk Helsevern St Olavs Hospital, fordelt på liggetid døgn 4-14 døgn døgn Mer enn 29 døgn

7 Pasienter med mange døgn innlagt Schizofreni og andre psykoselidelser dominerer i sykehus og DPS Betydelig yngre mennesker i sykehus enn i DPS

8 Vanskelig behandlbar schizofrenisykdom fra behandlingsstart og utover i livet Aktive symptomer Funksjon Økende alder

9 Bruk av ressurser i Psykisk Helsevern Andel av ressursene 28% Schiz etc Fåpas. Lang behandling, ikke psykotiske lid Mange pas. Kortere beh Poliklinikk 72% A ld e r p s y k Schizofreni og lign funksjonsnivå. Red funksjon gjennom livet. Mange/lange tilbakefall. Andre. Mange pasienter. Korte innleggels er Senger Andel av ressursene

10 Symptomer Behandling Schizofreni, alvorlig Bipolar ØH. Legevakt, akutt hjelp Innleggelse lidelse og lignende Fast behandler Vedlikehold Rehabilitering Beh endring Fast behandler Tid

11 Alvorlig langvarig sykdom God behandling av schizofreni og andre alvorlige tilbakevendende lidelser Langvarig relasjon mellom pasient og behandler Grunnlag legges i gode perioder Tidlig endring av behandling ved tegn til tilbakefall avhengig av etablert relasjon Pasientene motivert for dette God langtidsbehandling av schizofreni og andre alvorlige langvarige lidelser avgjør kapasitet i akuttpsykiatri andre deler av psykisk helsevern

12 Finnes det løsninger påoverbelegg som samtidig kan gi like god eller bedre behandling? Like stor effekt av at en pasient får fire måneder kortere tid i sykehus som å hindre 60 to dagers innleggelser Ved overføring mellom avdelinger mindre administrasjonskostnader ved åoverføre fåpasienter som ligger lenge enn mange som ligger kort Kontinuitet i behandlingen flytting av pasienter medfører brudd i kontakt mellom pasient og behandlere DPS har et særlig fortrinn ved behandling der pasientene skal ha tjenester fra hjemkommunen og PH parallelt Sykehus har større evne til ta imot ØH, uavklarte tilstander med (potensielt) atferdsavvik, medisinsk og psykiatrisk utredning, hurtig avklaring

13 Pasienter med alvorlig psykisk lidelse En behandler / ett team i DPS har ansvar for å ivareta spesialisthelsetjenester til hver enkelt pasient Uavhengig om pasienten behandles poliklinisk, hjemme eller andre steder Holde kontakt med pasienten under innleggelse Arbeidsformen er pragmatisk og innrettes etter pasientens behov PH skal ikke erstatte, men styrke den kommunale innsatsen

14 Forskjeller i oppgaver by og land

15 Trondheim og bygdene i Sør-Trøndelag. Døgn i sykehus pr innbygger 0,2 0,18 0,16 0,14 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0 Ikke Schizofreni Schizofreni Trondheim Bygdene

16 Døgn innlagt for schizofreni (F20-29) Trondheim Bygdene

17 Befolkningssammensetning 2012, Trondheim og resten av Sør Trøndelag Omkringliggende kommuner 2012 Trondheim

18 Døgn innlagt fordelt påårskull, Psykisk Helsevern

19 Døgn Aldersfordeling, liggedøgn, Psykisk Helsevern (PH), Medisin, Hjertemedisin, alle St Olavs Hospital Alder

20

21

22 Rethinking schizophrenia Thomas R. Insel Nature Vol468,p Sustained recovery in less than 14% within the first five years following a psychotic episode Longer-term outcomes marginally better: 25-year follow-up, an additional 16% with late-phase recovery In Europe, less than 20% are employed In US nearly 20% homeless in a one-year follow up Patient advocacy group: in the US those with serious mental illness were three times more likely to be found in the criminal justice system than in hospitals. (

23 Hvorfor flere døgn i PH for schizofreni til bybefolkning? Økt risiko for schizofreni ved oppvekst i by Økt risiko for schizofreni hos minoriteter Ødegaard Økt rusbelastning i by reduserer funksjon Vanskeligere for mennesker med schizofreni å leve i urbane miljø Mange i årsklassene 20 til 40 år i byene Like gode kommunale tjenester i byene?

24

25

26 Utvikling Mangler i planlegging i PH i Norge i dag For lite fokus påde fåpasientene som bruker det store flertallet av sengene våre Schizofreni og tilstander med beslektet funksjon 2/3 3/4 av sengene 20 til 40 år gamle Tilflytting av unge voksne til byene PH i Helseforetak med stor bybefolkning Flere eksponeres for uheldig utvikling av sin schizofrenisykdom Rus Vanskeligere samfunn å klare seg i Kommunale tjenester? Mer sykelighet av alvorlige tilstander og større behov i byene

27 Overcrowding in psychiatric wards and physical assaults on staff: data-linked longitudinal study Br J Psych 2011M.Virtanen Monthly bed occupancy, 5-month period 90 in-patient acute wards in 13 hospitals, 1098 employees Staff reports of the timing of physical assaults Results 46% of staff were working in overcrowded wards (>10 excess bed occupancy) Only 30% were working in a ward with no excess occupancy 57% of days schizophrenia Excess bed occupancy rate of >10 percentage Associated with violent assaults towards employees, OR = 3.04, 95% CI in adult wards Conclusions Overcrowding is highly prevalent in psychiatric hospitals May increase the risk of violence directed at staff

28 Konklusjon Et lite antall mennesker bruker størstedelen av kapasiteten i Psykisk Helsevern Tilstander som er best tjent med langvarig oppfølging og behandling hos de samme behandlerne Ved forverring er det vanligvis bedre åtreffe faste behandlere pådagtid enn nye/fremmede kvelden eller helgen før Vanligvis integrert psykologisk og farmakologisk behandling Psykisk helsevern har unge voksne pasienter, de store somatiske avdelingene har i hovedsak eldre pasienter

29 Konklusjon Psykisk Helsevern i byene behandler mer schizofreni og andre psykotiske lidelser Byer har større behov for akuttplasser og plasser på lukkete poster enn bygdene Behovet for akuttplasser øker pga urbanisering, spes i gruppene 20 til 40 år Ingen sikker forskjell til resten av Europa Risikabelt med for liten kapasitet påakutt poster Finland

30 Suicide Risk and Acute Psychiatric Readmissions: A Prospective Cohort Study Liv Mellesdal; L Mehlum; T Wentzel-Larsen; R Kroken; HA Jørgensen Psychiatric Services 2010;61: January, % av innleggelser 62% av reinnleggelser Rus, personlighetsforsttyrrelser Suicidalitet medfører reinnleggelser senere.