TRAFIKKUTREDNING NØSTET SJØFRONT

Transkript

1 Beregnet til Intern Dokument type Rapport Dato Mai 2017 TRAFIKKUTREDNING NØSTET SJØFRONT

2 TRAFIKKUTREDNING NØSTET SJØFRONT Revisjon 1 Dato 2017/05/11 Utført av Christian Trankjær Kontrollert av Grethe Myrberg Beskrivelse Trafikkutredning Ref Rev HST Kap. 2.5: Femte avsnitt, endestopp bybanen Kap. 3: Tabell, byttet om barnehageareal delområde 1 og 2 Kap. 3.3: Andre avsnitt, tekstjustering vegbredde og fortau Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

3 NØSTET SJØFRONT INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Dagens bruk av planområdet Utredningspunkter ifølge planprogrammet 2 2. Dagens situasjon Veiadkomst til planområdet Veiutforming og trafikkbelastning Parkering Klostergarasjen Tilbud til gående og syklende Kollektivtilbud Trafikkulykker Relevant planarbeid Utbygging av planområdet Trafikkgenerering Fordeling av biltrafikken Tilbud til gående og syklende Framskriving av trafikkmengder Tiltak Utforming av Nøstegaten Synliggjøre gang- og sykkeltrasé gjennom planområdet km/t Sykkelparkering Samlet vurdering og konklusjon Vedlegg Radarmåling i Nøstegaten Trafikkprognoser fra NTP

4 1. INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med detaljregulering av Nøstegaten og 119 m.fl. Det har tidligere vært påbegynt to planprosesser knyttet til planområdet som ikke har blitt ferdigstilt. Dette hadde bakgrunn i at planområdet var ett av de aktuelle arealene for lokalisering av Media City Bergen. Bakgrunnen for at det er startet opp en ny planprosess er planene for etableringen av nye lokaler for BIT Teatergarasjen ved Sentralbadet og Media City Bergen i Lars Hilles gate som medfører at Carte Blanche og TV2 flytter ut av sine nåværende lokaler i planområdet. Som følge av dette ønsker grunneier J. Berstad Eiendom A/S og Nøstegaten AS å legge til rette for en videreutvikling av sine arealer på Nøstet. Figur 1 Planens avgrensning Formålet med planarbeidet er å legge føringene for etablering av bolig og næring i planområdet. Videre gir planprogrammet mulighet for etablering av kulturformål, forretninger og barnehage. En viktig del av arbeidet er å gjøre sjøfronten offentlig tilgjengelig og etablering av en sjøpromenade. 1

5 1.1 Dagens bruk av planområdet Planområdet er i dag bebygget med Nøstegaten 72 78, som benyttes av TV2, Nøstegaten 82 (Bjørgeboden) som tidligere har vært nyttet til utsalg for hesteutstyr og Nøstegaten 119 (Berstadhallen) som delvis benyttes av danseensemblet Carte Blanche. I tillegg omfatter planområdet VIZRT bygget på Nordre Nøstekai, som stort sett består av kontorarbeidsplasser. De ubebygde delene av planområdet er primært i bruk til parkering samt mindre bygg og anlegg i tilknytning til driften av TV2. Ytterst på Nøstekaien ligger Brannvesenets båthus. Figur 2 Eksisterende bebyggelse i planområdet 1.2 Utredningspunkter ifølge planprogrammet Ifølge planprogrammet berører temaet trafikk og parkering : «kapasitet på vegnettet og avkjørsler samt trafikksikkerhet, herunder tilrettelegging for sykling og myke trafikanter.» Arbeidet må koordineres mot tilliggende planarbeid nord for Dikkedokken for å sikre et korrekt bilde av fremtidig trafikksituasjon. Trafikkanalysen skal omfatte tilstøtende vegnett for å belyse konsekvensene av økt trafikk i Nøstegaten jf. området som helhet. Planarbeidet har som målsetning å sikre gode parkerings- og trafikkløsninger. Det må utføres vurderinger knyttet til hvordan planområdet og Nøstegaten forholder seg til overordnet gang- og sykkelnett. Gang- og sykkeltrafikk skal prioriteres samt tiltak for å begrense bruk av privatbil. Følgende punkter utredes: - Kapasitet og standard Nøstegaten opparbeidelse av gaten som miljøgate skal vurderes. - Trafikksikkerhet. - Tilrettelegging for gående og syklende. - Endringer i parkeringssituasjon for området som følge av opprustning av Nøstegaten. 2

6 - Plassering av parkeringsanlegg og innkjøring. - Etablering av løsninger som fremmer redusert bruk av privatbil (dette kan omfatte lavere parkeringsdekning, fravær av gjesteparkering, Bildeleringen). - Kryssløsning Klostergarasjen/Komediebakken/Nøstegaten kapasitet og utforming. - Trafikkavvikling i anleggsfasen. 3

7 2. DAGENS SITUASJON Planområdet ligger plassert på den sørvestligste delen av Nordneshalvøyen. Mot nord er det relativ kort avstand til Nordnes barneskole og Nordnes idrettshall- og bane. På Nordneshalvøyen ligger også Bjørgvin videregående skole og Bergen tekniske fagskole. I Strandgaten er det en rekke forskjellige butikker og ved Strandkaien legger flere rutebåter til. I tillegg er det flere bussholdeplasser og Klostergarasjen ligger nærme planområdet, se Figur 1. Figur 1 Målpunkter rund planområdet Øst og sør for planområdet ligger også en rekke målpunkter. Bl.a. Bryggen, Torget Den Nasjonale Scene, en rekke butikker og Galleriet shoppingsenter rundt Torgalmenningen, flere skoler, Lille Lungegårdsvannet, Bergen Universitet m.m. Alle disse målpunkter ligger innenfor ca. et kvarters gange. 4

8 2.1 Veiadkomst til planområdet Det er i dag tre adkomstveier til planområdet. Det er adkomst via Georgernes Verft mellom Berstadhallen og Bjørgeboden. Sør for Bjørgeboden endrer veien navn fra Georgernes Verft til Nøstegaten. Fra Nøstegaten er det adkomst til/fra planområdet mellom Bjørgeboden og TV2. I tillegg er det adkomst til planområdet via Nøstegaten og Nordre Nøstekaien. På alle tre veier er fartsgrensen regulert til 50 km/t og det er kjøring i begge retninger, se Figur 2. Figur 2 Adkomst til planområdet Georgernes Verft (veien) ender (blindt) ved Kulturhuset USF og et leilighetskompleks. Nordre Nøstekaien går inn i området og frem til brannvesenets båthus. Nøstegaten er derfor eneste adkomstvei til/fra planområdet. Fra Vestre Holbergsallmenningen og frem til Jonsvollsgaten er det regulert kjøring i begge retninger i Nøstegaten. Fra Jonsvollsgaten og frem til Håkonsgaten er det kun tillatt å kjøre i sørlig retning i Nøstegaten. Sør for Håkonsgaten er det tillatt å kjøre i begge retninger. I nærområdet er det flere ensrettede veier. Håkonsgaten, Baneveien, Komediebakken, den vestligste delen av Jonsvollsgaten og den vestligste delen av Engen er ensrettet. I tillegg er Vestre Murallmenningen ensrettet på hver side av innkjøringen til Klostergarasjen. For å komme til planområdet fra f.eks. Fisketorget må man kjøre via Teatergaten, Komediebakken, Baneveien, Jonsvollsgaten og Nøstegaten. Fra Planområdet til Fisketorget må man kjøre via Nøstegaten, Håkonsgaten og Teatergaten. 5

9 Ensrettingene kan medføre at det for ikke lokalkjente bilister kan være vanskelig å orientere seg og finne vei. For lokalkjente bilister vil ensrettingene ikke være et problem. Det kan ta litt lengre tid og komme seg frem fordi man ikke kan kjøre direkte fra A til B, men i dette tilfelle vurderes det som en relativ liten forsinkelse. Dette er en ganske vanlig situasjon i større byer. Det er adkomst til E16 via Håkonsgaten og adkomst fra E16 via Engen. Tidligere var Jonsvollsgaten åpen for gjennomkjøring men i 2013 i forbindelse med etableringen av Sparebanken Vests nye hovedbygg i Jonsvollskvartalet, ble Jonsvollsgaten stengt for biltrafikk fra Teatergaten til Baneveien. 2.2 Veiutforming og trafikkbelastning Figur 3 viser veier og trafikkmengder som beskrives under figuren. Ifølge NVDB utgjør tungtrafikkandelen ca. 5%. Figur 3 Veier og trafikkmengder Georgernes Verft (veien) er forholdsvis smal med en veibredde på ca. 4 meter. Det er etablert en gangforbindelse på den nord-/østlige siden av veien hevet over veiens nivå, se Figur 4 6

10 Figur 4 Georgernes Verft - sett fra planområdet mot nord (bilde fra Google Earth) Nord for planområdet er veien relativ bratt og svingete. Veien fungerer som adkomstvei til leilighetskomplekset Georgernes Verft, USF Verftet mm. Regulert hastighet er 50 km/t men det kjøres noe langsommere pga. veiens utforming. Ifølge trafikkanalysen i forbindelse med omregulering av Dikkedokken 1 er Georgernes Verft prosjektert med en 5,5m bred veibane. Stedvis er veien kun 4,5m bred da det er en gammel veitrasé og bebyggelsen ligger tett opp til veien. Trafikkanalysen for Dikkedokken anbefaler at det reguleres en veibredde på 6 m og at fartsgrensen reduseres til 30 km/t. Dette synes fornuftig i forhold til Statens vegvesens Håndbok N100. I praksis kan dette bli vanskelig sett i forhold til dagens snevre gater, bygningenes plassering og de terrengmessige utfordringene. Sør for snittet vist på bildet vider Georgernes Verft (veien) seg ut til en bredde på ca. 6 meter med fortau på den nord-/østlige siden av veien. Ved Bjørgeboden endrer veien navn til Nøstegaten. I 2008 ble der registrert en trafikkbelastning på ca kjøretøy/døgn i Nøstegaten/Georgernes Verft ved Bjørgeboden. Fra Georgernes Verft og til Nordre Nøstekaien har Nøstegaten en kjørebanebredde på ca. 7-8 m. Det er ca. 2 meter bredt fortau på den sør-/vestlige siden av veien og et smalt fortau på den nord-/østlige siden av veien på ca. 1 meter, se Figur 5. Figur 5 Nøstegaten - sett fra Georgernes Verft (veien) mot Nordre Nøstekaien (bilde fra Google Earth) 1 Trafikkanalyse: Trafikk og parkering, Dikkedokken, Lie Øyen Arkitekter AS, Januar 2016, 7

11 Det er kantsteinsparkering på begge sider av veien. Fartsgrensen i Nøstegaten er 50 km/t men gateutformingen innbyr ikke til så høy fart. På strekningen fra Nordre Nøstekaien til Jonsvollsgaten har Nøstegaten blitt oppgradert i nyere tid. På denne strekningen er det regulert 7 meter kjørebane med 3 meter fortau på den sør- /vestlige siden og varierende bredde på den nord-/østlige siden på 2-5 meter. Se Figur 6. Rett sør for Nordre Nøstekaien ble det i 2008 registrert en trafikkbelastning på ca kjøretøy/døgn i Nøstegaten. Figur 6 Nøstegaten - sett fra Nordre Nøstekaien mot Jonsvollsgaten Det er regulert parkering forbudt langs hele strekningen og kun etablert to betalingsparkeringsplasser i parkeringslomme ved nr Dette medvirker til en åpen og mere sikker løsning for de myke trafikantene. Som i mange av de de øvrige gatene i området er veien belagt med storgatestein. Fortauet er belagt med delvis fliser og brostein. Utformingen medvirker til et forholdsvis lavt fartsnivå. Nøstegaten møter Jonsvollsgaten i et kryss med påbudt kjøreretning, se Figur 7. Det er relativ god kapasitet i krysset. Figur 7 Krysset Nøstegaten x Jonsvollsgaten sett fra nordvest mot sydøst. Statens vegvesen gjennomførte i juni 2016 en radartelling i Nøstegaten ca. 30 meter fra Jonsvollsgaten på den nordlige siden av veien. Tellingen viste en ÅDT på ca kjøretøy/døgn. Den første parkeringsplassen på venstre siden (fra Jonsvollsgaten) med plass til ca. 10 biler ble 8

12 ikke registrert pga. vinkelen på apparatet. På sikt planlegges det å fjerne denne parkeringsplassen. Fra krysset og sørover endrer Nøstegaten veikategori fra kommunal veg til fylkesveg fv På strekningen fra Jonsvollsgaten til Komediebakken angir NVDB en trafikkbelastning på ca kjøretøy/døgn. Dette tallet er trolig av eldre dato fra før stengningen av Jonsvollsgaten og åpningen av Håkonsgaten. Sør for Komediebakken er det ifølge NVDB er trafikkbelastning på ca kjøretøy/døgn. Dette tallet virker umiddelbart valid. 2.3 Parkering Sentrale deler av Bergen er delt inn i boligsoner. Dette omfatter bl.a. områdene øst og nord for planområdet se Figur 8. Figur 8 Parkering i og rundt planområdet Beboere som er registrert i folkeregisteret med adresse i boligsonen kan kjøpe boligsonekort til den aktuelle sonen. Firmaer med adresse i en boligsone kan tildeles boligsonekort når det foreligger særlige forhold. Besøkende kan kjøpe midlertidig parkeringstillatelse. Boligsonereguleringen gjelder i tidsrommet kl på hverdager, og fra kl på lørdager. Den gjelder ikke på søndager og helligdager. Boligsonekortet gjelder ikke på parkometer- og automatplasser. I sone 1 kan kun beboere kjøpe boligsonekort og kortet gjelder hele døgnet på reserverte plasser 9

13 for beboere. Det er ca. 25 kantsteinsparkeringsplasser i Nøstegaten fra Nordre Nøstekaien til Georgernes Verft. I tillegg er det i dag ca. 120 parkeringsplasser i planområdet, som alle er reserverte. Ca. halvparten har adkomst via veien ved Bjørgeboden og den andre halvparten har adkomst via Nordre Nøstekaien. Fra en undersøkelse gjennomført ved Statens park i Tønsberg, et område med mange kontorbedrifter, som ligger i utkanten av sentrum, vet vi at en parkeringsplass genererer 3-3,5 bilturer pr. p-plass pr. døgn. Tilgangen på p-plasser er god for området (ca. 2,5 p-plass pr. 100 m 2 ). Det er en god del besøkende til enkelte av bedriftene, som er offentlig administrasjon/servicetilbud, noe som trekker opp antall turer pr. p-plass. 2,5 turer pr. p-plass synes derfor som et riktig tall å benytte ved beregning av trafikkgenerering fra dagens p-plasser i planområdet som stort sett består av næring, kontor. Med en bilturproduksjon på 2,5 bilturer pr. parkeringsplass genererer planområdet i dag ca. 360 bilturer pr. døgn Klostergarasjen Klostergarasjen har inngang ca. 300 meter fra planområdet hvor det er ca. 940 parkeringsplasser. Vegsystemet ved inngangen til Klostergarasjen kan være en krevende plass å ferdes og orientere seg, se Figur 9. Figur 9 Adkomst til og fra Klostergarasjen (bilde fra Google Earth) Inngangen til Klostergarasjen er midt i Vestre Murallmenningen hvor trafikken er ensrettet på begge sider. Spesielt oppleves det kaotisk/utrygt når man kjører ut av Klostergarasjen, hvor man kjører opp en forholdsvis bratt bakke og kommer til et lyskryss. I krysset kjører de som kommer fra Baneveien enten via Murallmenningen, ned i Klostergarasjen eller fortsetter rundt hjørnet til Nøstegaten. Det kan også komme biltrafikk på høyre side av bilen som kjører via Vestre Murallmenningen og videre via Nøstegaten. I tillegg kommer det fotgjengere fra venstre fra Jonsvollsgaten og fra parkeringskjelleren samt fotgjengere fra høyre fra Vestre Murallmenningen og Nøstegaten. I krysset er det etablert lysregulering, det er etablert gangfelt og det er skiltet på fornuftig vis. Det er derfor vanskelig å komme opp med løsninger som kan gjøre området mere trygt / mindre kaotisk, da det er et relativ lite areal, hvor mye trafikk og ulike trafikkarter møtes og avvikles. Evt. kan belysning forbedres. 10

14 2.4 Tilbud til gående og syklende I områdene på Nordnes vestside har det i løpet av de seneste årene blitt gjennomført en generell opprusting av veger og plasser. Biltrafikken i de smale og bratte gatene og smauene er fjernet og det er etablert gatetun og friområder. Dette har medført en god og sikker forbindelse til og fra sentrum og øvrige målpunkter. Figur 10 viser typiske gangruter til div. målpunkter. Figur 10 Gangruter til målpunkter Mot Nordvest er det gode gangforbindelser med fortau og gangstier til Georgernes Verft og Nordnes skole via Georgernes Verft (gaten) og Galgebakken. Mot nordøst er det også god gangforbindelse til Bjørgvin vgs. og fagskolen via Holbergsallmenningen. Via Holbergsallmenningen er det fortau og gågate videre til butikkene i Strandgaten og videre til Strandkaien til Torget. Den korteste veien fra planområdet til det sentrale byområdet er via Nøstegaten og Jonsvollsgaten forbi Klostergarasjen. Her er det fortau og gågate hele veien. Det er lysregulering av kryssene på denne strekningen, noe som gir trygghet for fotgjengere. Langs den sydlige delen av Nøstegaten og Håkonsgaten er det også etablert gode gangforbindelse til bl.a. fergeterminalen og universitetet. I november 2009 vedtok man Sykkelstrategi for Bergen som har følgende hovedmål: I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser Hovedrutenett for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 For å oppnå disse målene anbefales det bl.a. å utbygge hovedrutenettet, prioriterer sykkeltrafikk fremfor biltrafikk, etablere sykkelparkeringsplasser i sentrum Figur 11 viser et utsnitt av det det anbefalte sykkelvegnett for de sentrale deler av Bergen. 11

15 Figur 11 Utsnitt av Sykkelstrategi for Bergen Hovedrutene er markert med rødt og bydelsrutene er vist med blått. I sentrumskjernen er det behov for mer detaljerte avklaringer, både for å finne de beste løsningene men også i sammenheng med andre pågående prosesser vedrørende fremtidige trafikkløsninger. Sentrumskjernen er derfor skravert på kartet. Hovedruten Nordnesruten starter ved Akvariet og følger Strandgaten, C. Sundts gate og Strandkaien til Torget. Det går en bydelsrute langs Georgernes Verft, Nøstegaten og frem til Jonsvollsgaten, hvor ruten forsetter mot sør og øst. Det er stort sett ikke lagt til rette for syklistene på disse rutene og derfor foregår sykling hovedsakelig på fortauet eller i kjørebanen. Dette gjelder f.eks. i Georgernes Verft, se Figur 12. Figur 12 Dårlig tilrettelegging for syklister i Georgernes Verft 12

16 Det er laget gangvei mellom småhusbebyggelsen og veien, men denne er trappet og ikke brukbar for syklister, barnevogner o.l. Eneste mulighet er da å benytte gaten. Det kan dermed oppstå farlige situasjoner i den uoversiktlige svingen. Med en relativ begrenset trafikkmengde kan dette være en akseptabel løsning men med utbygging av Dikkedokken og planområdet bør det etableres et alternativ til de myke trafikanter i denne aksen. Ifølge sykkelstrategien er dagens trafikkløsninger i sentrum planlagt uten å ta hensyn til sykkel som transportmiddel. Store deler av gatenettet i Bergen består av brostein som det er lite komfortabelt å sykle på, og mange gatekryss har høye kanter som er vanskelig å forsere for syklister. Det er heller ikke satt av plass i de fleste kryssene til syklister i form av sykkelboks eller liknende. Mange envegskjørte gater gjør det vanskelig å ta seg effektivt frem som syklist i sentrum uten å ty til stadige skifter mellom bilveg og fortau, eventuelt å sykle ulovlig mot kjøreretningen. Skilting av sykkelruter i og gjennom sentrum er svært mangelfull. Antall sykkelparkeringsplasser er få, og tilbud om sikker sykkelparkering finnes ikke i sentrum i dag. Sykling i blandet trafikk kan fungere så lenge fartsgrensen ikke overstiger 30 km/t, og biltrafikken og andelen tungtrafikk (buss) er lav. I dag er det kun i den indre sentrumskjernen og på strekningen Bontelabo - Torget at fartsgrense er 30 km/t. Redusert hastighet og redusert trafikkmengde gjennom sentrum vil bedre forholdene for syklister betraktelig. Å sykle på fortauet er eneste trafikksikre mulighet for flere sterkt trafikkerte gater. Selv om den reelle faresituasjonen er liten fører fortaussykling til irritasjon og konflikt både for forgjenger og syklist. Med den trafikkmengden enkelte sentrumsgater har i dag vil mange vegre seg for å ferdes i blandet trafikk, og dermed avstå fra å sykle. Som syklist er man av mange bilister heller ikke spesielt velkommen i vegbanen i blandet trafikk. Til tross for relativ dårlige tilbud til syklister i de sentrale deler av Bergen forventes det ifølge sykkelstrategien at sykkelandelen blir høyere enn 10 %. 2.5 Kollektivtilbud Planområdet ligger godt plassert i forhold til kollektivtrafikken i Bergen med relativ korte gangavstander. Det er ca. 15 minutters gange (ca. 1,3 km) til Bergen Stasjon og bussterminalen, og det er ca. 10 minutters gange (ca meter) til/fra hovedkollektivtilbudet i Bergen sentrum ved Olav Kyrres gate/byparken. Klosteret og Fredriksberg bussholdeplass ligger bare ca. 300 meter fra planområdet og betjenes av linje 11. I tillegg har Bussrute 103, servicelinje sentrum, endestopp ved Georgernes verft, se Figur

17 Figur 13 Kollektivtrafikk rundt planområdet Fra Bergen Stasjon er det lokaltog til Arna/Myrdal/Voss og regiontog til Oslo. Bybanen har endestasjon ved Byparken og kjører i dag til Bergen Lufthavn, Flesland. Det er avganger hvert minutt i rushen, hvert minutt i dagtimene og hvert 10. minutt frem til k. 23. Senere på døgnet et det 3-4 avganger i timen. Olav Kyrres gate betjenes av en rekke stamlinjer og bylinjer som gir god forbindelse til det meste av Bergen. Rute 11 har busstopp ved Klosteret og Fredriksberg, og har avgang hvert 30 minutt i ukedagene og 1 gang i timen i helgene. Bussrute 103, servicelinje sentrum, har endestopp ved Georgernes verft og har fire avganger i ukedagene. 2.6 Trafikkulykker Statens vegvesens STRAKS-database baserer seg på alle politirapporterte ulykker. Siden 2011 og frem til november 2016 er det ikke registrert noen trafikkulykker langs Georgernes Verft og i Nøstegaten (fra Georgernes Verft til Torborg Nedreaas gate). Jonsvollsgaten var midlertidig stengt i 2011 og har vært stengt for gjennomkjøring siden Trafikksikkerhetsplanen for Bergen omfatter ingen aktuelle tiltak på Nøstet. Ulykkessituasjonen tilsier ingen spesielle tiltak i krysset mellom Nøstegaten og Jonsvollsgaten. Økt aktivitet i området som følge av planer med høyere utnytting enn i dag, tilsier at man lager utforming med god kvalitet og sikkerhet for gående og syklende. 14

18 2.7 Relevant planarbeid Lie Øyen Arkitekter har på vegne av Dikkedokken AS startet opp planarbeid for arealene nordvest for planområdet (se Figur 14), og de to planområdene overlapper delvis i Nøstegaten og ved Dikkedokken. Det er adkomst til planområdet via Georgernes Verft (veien). Figur 14 Avgrensning av planområdet Dikkedokken Innenfor Dikkedokken ligger nyere industrihaller, dokkhus og en eldre tørrdokk. Det er i dag ikke virksomhet i form av skipsbygging eller annen industri på eiendommen. Hallene benyttes for vinterlagring av fritidsbåter. Del av utomhusarealet benyttes til parkering. Dokkbygningen er utleid til mindre virksomheter og tørrdokken benyttes av fritidsbåter. Det planlegges å omdanne området og etablere opptil ca. 105 leiligheter og ca m 2 nærings- og kulturareal. I tillegg etableres det ca. 120 parkeringsplasser og 380 sykkelparkeringsplasser. Ifølge trafikkutredningen fra Lie Øyen Arkitekter vil området generere ca. 530 kjøretøy/døgn som vil belaste Georgernes Verft og Nøstegaten. Det anbefales å utvide veibanen langs Georgernes Verft (veien) da denne kun er ca. 4 meter bred i dag. I tillegg til dagens adkomst via gangtrasé nord for Georgernes Verft planlegges det å etablere en ny gang- og sykkeltrasé langs strandpromenaden/bryggekanten. 15

19 3. UTBYGGING AV PLANOMRÅDET Rambøll har utarbeidet en situasjonsplan for planområdet, se Figur 15. Illustrasjonsplanen danner utgangspunktet for trafikkutredningen. Figur 15 Illustrasjonsplan for Nøstegaten Planområdet består av to delområder. Delområde 1 er området sør for hopen (bygg 01-08). Delområde 2 er den øvrige delen av planområdet nord for hopen inkl. Bjørgeboden (bygg 09-13). I delområde 1 skal det etableres ca. 170 leiligheter med en gjennomsnittsstørrelse på ca. 90 m 2. I tillegg skal det etableres ca. 500 kvadrat næring i første etasjen i bygg 1 ut mot Nøstegaten og ca m 2 barnehage i første etasjen i bygg 5. Det etableres 87 parkeringsplasser under bygg 1 med adkomst via Nordre Nøstekai. Herav er det 1 parkeringsplass til næring. I delområde 2 planlegges det å etablere fem bygg med i alt ca. 95 leiligheter (inkl. 6 stk. i Bjørgeboden). Gjennomsnittlig størrelse på leilighetene er ca. 90 m 2. Under bygg 13 etableres det 53 parkeringsplasser i kjeller med adkomst via Nøstegaten. Herav er det 1 næringsparkeringsplass. Det skjer ingen endringer ift. VIZRT-bygget. Tabell 1 viser planlagt bebyggelse i planområdet. Antall boliger Bolig -areal Barnehage -areal Næringsareal P-plasser Delområde Delområde Sum Tabell 1 Ny bebyggelse i planområdet Samlet planlegges det å etablere ca. 265 boliger på samlet m 2. I tillegg skal det etableres en bybarnehage på m 2 og m 2 næringsarealer. 16

20 Det planlegges å etablere ca. 140 parkeringsplasser, som tilsvarer en parkeringsnorm på 0,6 parkeringsplasser pr. 100 m 2 boligareal. Dette er klarert med Bergen kommune da det er et sentrumsprosjekt med nærhet til bl.a. Klostergarasjen. Det vil ikke forekomme bilkjøring inne i planområdet. Det planlegges å etablere sykkelparkering i kjelleren sammen med bilparkeringsplassene under bygg 1 og 13. I tillegg vil noe areal bli avsatt til sykkelparkering i gårdsrommet i delområde 1 og på plassen nord for Bjørgeboden. Gateparkeringsplassene i Nøstegaten fra Nordre Nøstekaien til Georgernes Verft reduseres fra ca. 25 parkeringsplasser (i boligsone) til to vareleveringsplasser. Endelige planer for parkering foreligger ikke på nåværende tidspunkt. 3.1 Trafikkgenerering Barnehagen etableres som en bybarnehage, som kan etableres i sentrumsnære bydeler med særlige utfordringer i forhold til uteareal og parkering. Her gis det dispensasjon fra de generelle parkeringsbestemmelsene. Bybarnehager må derfor bl.a. ha godt kollektivtilbud med buss og bybane og/eller fungere som nærmiljøbarnehager som barn og foreldre kan gå eller sykle til samt gode sykkelparkeringsmuligheter. Det planlegges å etablere to bringe/hente-plasser i tilknytning til barnehagen i Nøstegaten, se evt. Figur 15, men det forutsettes at stort sett all trafikk til og fra barnehagen foregår med gang, sykkel og kollektivtrafikk samt parkering i Klostergarasjen ved behov i forbindelse med spesielle arrangementer, og foreldremøter på kveldstid. Ansatte henvises også til Klostergarasjen. Det forutsettes derfor at barnehagen ikke vil generere biltrafikk til og fra planområdet 2. Samlet etableres det to parkeringsplasser til næringsarealene i planområdet. Disse plasseres sammen med de øvrige parkeringsplassene under bakken. Ansatte og besøkende vil være henvist til Klostergarasjen, og det forutsettes derfor at næringen ikke vil generere biltrafikk til og fra planområdet i vesentlig grad. Det er etablert ca. 20 biloppstillingsplasser i forbindelse med VIZRT-bygget, som vurderes å generere ca. 50 bilturer pr. dag (se evt. avsnitt 0). Ifølge SVV s «Håndbok V713 Trafikkberegninger» er den gjennomsnittlige turproduksjonen for boliger 9 personturer. Herav er det 2,5-5 bilturer pr. bolig. I beregningen av bilturproduksjon tas det utgangspunkt i 3 bilturer pr. bolig. Dette begrunnes med en sentrumsnær lokalisering, god adgang til kollektivtrafikken og relativ få parkeringsplasser pr. bolig (se mere om parkering i avsnitt 2.3). Antall boliger Bilturproduksjonstall Bilturer/døgn Delområde Delområde VIZRT Total Tabell 2 Beregnet biltrafikkgenerering fra planområdet Med anvendte bilturproduksjonstall vil de nye byggene i planområdet samlet generere ca. 795 bilturer pr. døgn. I tillegg vil VIZRT-bygget generere ca. 50 bilturer/døgn som får adkomst via Nordre Nøstekai Samlet vil planområdet generere ca. 850 bilturer pr. døgn. 2 Hvis barnehagens opptaksområde blir større enn «nærmiljøet» og foreldrene kjører til og fra barnehagen i forbindelse med levering/henting vil det bli nødvendig å etablere bedre parkeringsfasiliteter. Bl.a. med vendemulighet i, eller i tilknytning til, Nøstegaten og parkering på samme siden av Nøstegaten som barnehagen. Dette vil medføre en (mindre) økt trafikkbelastning i Nøstegaten. 17

21 Dette er en relativ beskjeden trafikkgenerering sett i forhold til områdets volum, og skyldes hovedsakelig et forholdsvis lavt antall parkeringsplasser. Det lave antall parkeringsplasser og bilturer vil medføre relativ mange gående og syklende til/fra planområdet. Derfor er det viktig å legge godt til rette for myke trafikanter. 3.2 Fordeling av biltrafikken Stort sett all trafikk generert i planområdet vil kjøre via Nøstegaten og krysset Nøstegaten / Jonsvollsgaten. Jonsvollsgaten er enveiskjørt og trafikken fortsetter derfor mot sør via Nøstegaten. I krysset Nøstegaten x Håkonsgaten er det mulig å kjøre via Nøstegaten eller Håkonsgaten. Tabell 3 viser beregningen av den fremtidige trafikkbelastningen ut ifra dagens trafikkbelastning og endret trafikkbelastning som følge av utvikling av planområdet og «Dikkedokken». Trafikk generert i planområdet i dag Trafikk generert ved utbygging av planområdet Trafikk generert ved utbygging av Dikkedokken Nøstegaten Dagens trafikkmengde Total Nord for Nordre Nøstekaien Sør for Nordre Nøstekaien Nord for Jonsvollsgaten Sør for Jonsvollsgaten Tabell 3 Fremtidig trafikkbelastning i Nøstegaten - kjøretøy/døgn Fra kapitel 2.2 kjenner vi dagens trafikkbelastning i fire snitt i Nøstegaten, og fra kapitel 3.1 kjenner vi dagens trafikkgenerering fra planområdet. Sammen med beregnet generert trafikk fra planområdet og «Dikkedokken» er det mulig å beregne fremtidig trafikkbelastning. All trafikk som genereres i planområdet og «Dikkedokken» vil belaste Nøstegaten frem til Jonsvollsgaten. Sør for Jonsvollsgaten er trafikken ensrettet, og derfor vil kun halvdelen av trafikken generert av planområdet og Dikkedokken belaste Nøstegaten sør for Jonsvollsgaten. Den øvrige halvdelen vil kjøre via Jonsvollsgaten. Beregnet trafikkbelastning er vist i Figur 16. Figur 16 Fremtidig trafikkbelastning med utbygging av planområdet og Dikkedokken 18

22 Krysset Nøstegaten x Jonsvollsgaten vil få økt trafikk pga. utbyggingen av planområdet. Ettersom Jonsvollsgaten er enveiskjørt, kan trafikk fra Nøstegaten kun svinge til høyre. Med høyreregel vil det forventelig ikke oppstå kapasitetsproblemer for trafikk fra Nøstegaten og ingen grunn til å signalregulere krysset pga. økt trafikk fra de nye utbyggingsområdene. Det vurderes at trafikkøkningen i Nøstegaten fra planområdet til Jonsvollsgaten ikke vil medføre problemer i forhold til trafikkavviklingen. Trafikkbelastningen i Nøstegaten sør for Jonsvollsgaten vil øke ca. 2 % som følge av utbygging av planområdet. 3.3 Tilbud til gående og syklende På strekningen Nordre Nøstekaien-Jonsvollsgaten har Nøstegaten blitt oppgradert i nyere tid. På denne strekningen er det regulert 7 meter kjørebane med 3 meter fortau på den sør-/vestlige siden og varierende bredde på den nord-/østlige siden på 2-5 meter. Illustrasjonsplanen viser at vegprofilet i Nøstegaten, øst for Nordre Nøstekaien, videreføres frem til Bjørgeboden, med fortau på begge sider av veien. Nord for Bjørgeboden er veibredden den samme som dagens, og det etableres nytt fortau mot den nye bebyggelsen. Ved Bjørgeboden er det adkomst til delområde 2 og adkomst videre gjennom planområdet til Dikkedokken (og områdene nord for Dikkedokken). Av illustrasjonsplanen fremgår det, at det skal etableres en bro fra Dikkedokken til delområde 2, og en bro over Hopen som forbinder delområde 1 og delområde 2. I tillegg blir det mulig å ferdes langs sjøen og mellom byggene. Dette medvirker til gode interne forbindelser og gode muligheter for at myke trafikanter kan ferdes gjennom området i stedet for å ferdes langs Georgernes Verft. Sammenlignet med dagens situasjon forbedres situasjonen for både de gående og spesielt for syklistene. I stedet for å sykle i veien i Georgernes Verft (eller gå via gangveien langs småhusbebyggelsen og bære sykkelen opp trappene) kan de nå sykle gjennom planområdet og videre nordover. Det planlegges å etablere sykkelparkering under bakken i sammenheng med bilparkeringsplassene. I tillegg planlegges det å etablere sykkelparkeringsplasser i gårdsrommet i syd og på plassen nord for Bjørgeboden. 3.4 Framskriving av trafikkmengder Det ble gjennomført to trafikktellinger i Nøstegaten i 2008 ved Bjørgeboden og rett søt for Nordre Nøstekaien. Tellingene viste en trafikkbelastning på ca. hhv kjt/døgn og kjt/døgn. I 2016 ble det gjennomført en trafikktelling i Nøstegaten rett nord for Jonsvollsgaten som viste en belastning på ca kjt/døgn. Se Figur

23 Figur 17 Registrerte trafikkmengder i Nøstegaten Ovenstående trafikktellinger indikerer at det ikke har skjedd en trafikkøkning i Nøstegaten fra Det er derfor rimelig å anta at trafikkbelastningen ved Bjørgeboden og rett sør for Nordre Nøstekaien er den samme i dag (som i 2008). I følge NVDB er tungtrafikkandelen 5 %. I Figur 17 er trafikkbelastningen i Nøstegaten (ved Bjørgeboden og rett sør for Nordre Nøstekaien) beregnet med utgangspunkt i full utbygging av planområdet og Dikkedokken. Dagens belastning (2008) Trafikk generert i dagens planområde Trafikk generert i fremtidig planområde Trafikk generert fra Dikkedokken Total Nord Nordre Nøstekaien Sør Nordre Nøstekaien Figur 18 Beregning av fremtidig trafikkbelastning i Nøstegaten Forutsettes det, at det ikke vil skje en trafikkvekst frem til 2036 kan ovenstående tall være riktige å bruke. Forutsetter man at planområdet og Dikkedokken er utbygget i 2020 og bruker den generelle veksten for Hordaland (fra NTP se evt. vedlegg 6.2) frem til 2036 fås følgende trafikkbelastning, se Figur Nord Nordre Nøstekaien Sør Nordre Nøstekaien Figur 19 Framskriving av trafikkbelastningen i Nøstegaten Set i forhold til utviklingen fra og den trolig begrensede utviklingen av det øvrige området langs Nøstegaten og Georgernes Verft, anbefales det å bruke de tallene som ikke er fremskrevet til 2036 i forbindelse med bl.a. støyberegninger. Vekstprognosene fra NTP brukes i øvrig oftest for større veier og fylkes-, riks-, og europaveier. 20

24 4. TILTAK 4.1 Utforming av Nøstegaten Nøstegaten er på strekningen Jonsvollsgaten-Nordre Nøstekaien belagt med brostein. Det er etablert fortau på begge sider av veien men det er ikke plass til en egen løsning for syklister og derfor må de ferdes på fortauet eller i veien. Denne løsningen er tenkt videreført gjennom planområdet fra Nordre Nøstekaien til Georgernes Verft. Det er ikke ønskelig at syklistene benytter fortauet da det trolig vil være forholdsvis mange gående langs Nøstegaten, og sykling i Nøstegaten på brostein vil være lite attraktivt for syklistene ift. komfort og sikkerhet. Figur 20 viser et eksempel på hvordan man i Trondheim har forsøkt å forbedre forholdene for syklistene i en brosteinsbelagt gate. Her er det lagt ned en rad med granittheller i begge sider av veien. Hellene er langt mere komfortable å sykle på enn på brosteinene. Figur 20 Eksempel på sykkelvennlig løsning fra Trondheim Øvre Bakklandet (Google Earth) Det anbefales som minimum å etablere ovenstående løsning eller lignende i Nøstegaten fra Nordre Nøstekaien og gjennom planområdet, og gjerne også i Nøstegaten fra Jonsvollsgaten til Nordre Nøstekaien. 21

25 4.2 Synliggjøre gang- og sykkeltrasé gjennom planområdet Fra Bjørgeboden og videre vest-/nordover er veiarealet forholdsvis trangt og det er ikke plass til å etablere en løsning for gående og/eller syklende. Derfor må de myke trafikanter ferdes i veien eller benytte gangveien langs småhusbebyggelsen, som er trang og trappet. Etableringen av broen over dokken til Dikkedokken medfører at det vil være mulig for de gående og syklende å ferdes gjennom planområdet og Dikkedokken frem for å ferdes langs Georgernes Verft, se Figur 21. Dette vil være langt bedre og mere sikkert for de myke trafikantene. Figur 21 Sentral forbindelse for myke trafikanter gjennom planområdet Det anbefales tydelig å markere at traséen gjennom planområdet henger sammen med Nøstegaten og at det er naturlig å ferdes her. Dette kan f.eks. gjøres ved hjelp av å: Føre hellene i veibanen i Nøstegaten videre inn i planområdet og frem til broen (se Figur 20). Senke fortauskanten i Nøstegaten så syklistene kan sykle ubesværet. Sikre visuell forbindelse mellom Nøstegaten og broen. Skilte eller merke kryssingspunktet i Nøstegaten 22

26 km/t Det anbefales å skilte ned hastigheten til 30 km/t i Nøstegaten fra Jonsvollsgaten og videre i Georgernes Verft (veien). Dette vil medvirke til å prioritere de gående, syklistene og nærmiljøet. Fartsgrense 30 km/t er av Statens vegvesen anbefalt på vei eller gate med middels tett eller tett bebyggelse, middels til stor aktivitet (spesielt gående og syklende) og middels til dårlig separert trafikk. Fartsgrensen bør i første rekke brukes på atkomstveier i boligområder og sentrumsområder. Det vurderes ikke å være behov for å etablere fartsdempende tiltak. 4.4 Sykkelparkering Ifølge parkeringsnormen for Bergen kommune skal det etableres 3 sykkelparkeringsplasser pr. 100 m 2 bolig. Med ca m 2 bolig i planområdet tilsvarer det ca. 670 sykkelparkeringsplasser. For næringsarealer er det forskjellige parkeringsnormer. For kontor kreves det 10 sykkelparkeringsplasser pr m 2 kontor. Etableres det kontor i alle næringsarealer vil det medføre et krav om 15 sykkelparkeringsplasser til de m 2 næring. Etableres det f.eks. restaurant, pub eller kafé vil det medføre krav om et redusert antall sykkelparkeringsplasser I forhold til barnehager er det krav om 1,5 sykkelparkeringsplasser pr. 10 barn i sone P1. Hvis det antas at det er plass til ca. 100 barn i barnehagen vil det medføre krav om ca. 15 sykkelparkeringsplasser. Totalt skal det etableres ca. 700 sykkelparkeringsplasser i planområdet iht. parkeringsnormen for Bergen kommune. Det er viktig å etablere gode sykkelparkeringsforhold i forbindelse med barnehagen. Her er det vesentlig med god plass til kassesykler og sykler med tilhenger. Det anbefales at sykkelparkeringen etableres under tak. Da det ikke er mulig å parkere med bilen ved barnehagen anbefales det å etablere minst 2 sykkelparkeringsplasser pr. 10 barn. Sykkelparkeringsplasser bør generelt plasseres så nærme reisemålet som mulig. Derfor anbefales det å etablere sykkelparkeringsplasser ved hver enkelt bygning og ikke bare i de felles garasjeanleggene. 23

27 5. SAMLET VURDERING OG KONKLUSJON Planområdet har en sentrumsnær beliggenhet og kort vei til gode kollektivforbindelser. I tillegg planlegges det lav parkeringsdekning for både boliger, næring og barnehage. Dette vil medvirke til et forholdsvis lavt antall bilturer. Trafikkbelastningen i Nøstegaten kan øke med opp til ca. 500 kjøretøy/døgn når hele planområdet er utbygd. Det vurderes ikke å medføre trafikkavviklingsproblemer i Nøstegaten eller kapasitetsproblemer i krysset Nordre Nøstekaien x Nøstegaten eller krysset Nøstegaten x Jonsvollsgaten. Tiltaket vil medføre en beskjeden økt trafikkmengde på det øvrige veinettet tilsvarende ca. 2 % i Nøstegaten sør for Jonsvollsgaten. Klostergarasjen er tilgjengelig for de som bruker bil til/fra arbeidsplassene i planområdet. Dette vil påvirke trafikkbelastningen på det øvrige vegnettet i liten grad. Det er i dag utfordrende for gående, og spesielt syklende, å ferdes i Nøstegaten forbi planområdet og videre via Georgernes Verft, hvor det er trangt og trappet for de gående og syklistene må ferdes i veibanen. Åpningen av planområdet og etableringen av en bro videre til Dikkedokken vil medføre vesentlig forbedrede forhold for de myke trafikantene som skal til områdene nord for planområdet. For å forbedre forholdene for syklistene i Nøstegaten anbefales det å legge ned en rad med heller i begge sider av veien, som for øvrig belegges med brostein. Hellene er langt mere komfortable å sykle på enn på brosteinene, og kan medvirke til å få flere til å sykle. Det anbefales å tydelig markere gang- og sykkeltraséen gjennom planområdet, fra Nøstegaten til Dikkedokken via en ny bro, og særlig prioritere syklistene i kryssingspunktet med Nøstegaten ved Bjørgeboden. For å prioritere gående og syklende bør hastigheten skiltes til 30 km/t i Nøstegaten. Dette kan også medvirke til et bedre nærmiljø. Det er viktig å etablere tilstrekkelig antall sykkelparkeringsplasser i planområdet så nærme målpunktene (bolig og næring) som mulig. I følge Bergen kommunes parkeringsnorm skal det etableres ca. 700 sykkelparkeringsplasser i området. I forhold til barnehagen er det spesielt viktig å sikre gode sykkelparkeringsforhold med god plass til kassesykler og sykkeltilhengere helst under tak. 24

28 6. VEDLEGG 6.1 Radarmåling i Nøstegaten Beregnet årsverdier År ÅDT ÅDTavvik SDT SDTavvik YDT YDTavvik HDT HDTavvik JDT JDTavvik Telledata Nøstegaten KV 5298 Hp 11 Km Til Nøstegt. Fra Nøstegt. Sum trafikk Dato Klokke Volum Hastighet, gjennomsnitt Volum Hastighet, gjennomsnitt Volum Hastighet, gjennomsnitt : : : : : : : : : : : : : : :

29 : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

30 : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

31 : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

32 : : : : : : : : : : : : : : : : : Trafikkprognoser fra NTP