KALKULASJONSHISTORIE

Transkript

1 1 KALKULASJONSHISTORIE Når jeg skulle begynne å kalkulere, og gi anbud på nybygging av skip, viste min far meg hvorledes min bestefar hadde gått fram. Han fikk gjerne høre rederens ønske over telefon med f. eks. lastekapasitet og fart. Ut fra dette, og lang erfaring, kunne han med god hoderegning beregne skipets dimensjoner, og videre ved hjelp av erfaringsfaktorer avhengig av skipstype osv. beregne skipets stålvekt. For å finne størrelse på maskinkraft hadde FMV en Speed Computor, hvor en ved hjelp av logaritmiske skalaer kunne lese av nødvendig maskinkraft for en bestemt hastighet ved et bestemt deplasement og skarphet. Ved å multiplisere stålvekten med erfaringsfaktorer fikk han materialpris og arbeidspenger på skrogarbeidet. Ved å multiplisere antall hestekrefter med tilsvarende erfaringsfaktorer fikk han materialpris og arbeidspenger for maskinarbeidene. Ved å legge sammen materialpris og arbeidspenger og videre legge til en prosent (mellom 60 og 100 prosent)på arbeidspengene for administrasjon og kapitalutgifter så hadde han prisen på skipet. Med et regnestykke på 2-3 linjer og litt hoderegning kunne han gi prisen over telefon etter et par minutters telefonsamtale. Da min far skulle overta kalkuleringen av skip etter bestefar, og ble satt inn i bestefars metode å kalkulere på, ble han sjokkert over hvor overfladisk dette var. Han delte da opp skipet i ca poster og forela det for bestefar. Bestefar gjorde da et overslag etter sin raske metode og resultatet stemte forbløffende godt. Far fikk da allernådigst lov til å fortsette med sin metode under den absolutte forutsetning at han ved avsluttet kalkyle satte en prøve på kalkylen med bestefars metode. Når så jeg skulle lære å kalkulere skip, og fikk fars kalkyler å se etter, var det min tur til å bli sjokkert over hvor overfladisk dette var. Etter mange diskusjoner fikk jeg omsider lov til å sette i gang et større arbeid for å lage et system som var mer tidsmessig. Grunnlaget for alle kalkyler var registrering av tidligere arbeider. Her hadde vi det største problemet. Når et arbeid ble utført ble det gitt et ordrenr. Disse ordrenr. ble som regel satt av vedkommende formann, men de forskjellige formenn ga tilsvarende ordrenr. for tilsvarende arbeide på forskjellige skip forskjellig omfang, slik at tallene ikke ble helt sammenlignbare.

2 2 Første oppgave ble derfor å lage en ordrenummerbok med faste nr. for tilsvarende arbeide på alle skip, og at også både arbeidspenger og materialutgifter ble ført på dette ordrenr. I tillegg måtte en slik ordrenummerbok dekke alle arbeider på alle tenkelige skipstyper. Dette var en formidabel jobb, da det krevet grunnleggende kunnskap om hvert eneste arbeide på hver eneste tenklige skipstype. Ved hjelp av et fantastisk godt samarbeide med de forskjellige personer og avdelinger innen verkstedet, og da spesiell med formenn, timeskriver kontoret og etterkalkulasjonskontoret ble en slik ordrenummerbok laget. Samtidig ble det også laget spesielle kalkyleskjemaer, som harmonerte med ordrenummerboken, for å kalkulere pris på et skip. Disse skjemaene var som ordrenummerbøkene inndelt i grupper og undergrupper slik at når en kalkulerte så behøvde en ikke gå i detaljer hvor utførelsen. f. eks. var lik tidligere utførte arbeider, men at en kunne gå helt til minste detalj hvor dette var ønskelig. Alt kalkylearbeid og priser var selvfølgelig hemmelig, og kun de særdeles få utvalgte ble innvidd. Dette gjorde at dette arbeide hadde utviklet seg til dels svært forskjellig ved de forskjellige bedrifter. Fra tid til annen hadde vi behov for å sammenligne priser både på ferdige skip og på de forskjellige arbeider. Dette var svært vanskelig da vi aldri kunne være sikre på at prisene (eller timetallene) inneholdt det samme uten å gå meget detaljert til verks. Da vi var av den mening at det ville være en stor fordel om de forskjellige skipsbyggeriene hadde samme system stilte vi vår ordrenummerbok til disposisjon for de som ønsket å benytte den, bl.a. NTH og Skipsteknisk Forskningsinstitutt. Ordrenummerboken dannet så grunnlaget for en videreutvikling ved Skipsteknisk Forskningsinstitutt, som ble mer allment benyttet. For å gi litt mer innblikk i hva dette innebar har vi under gjengitt noen eksempler på kalkyler. EKSEMPEL PÅ FARS KALKYLESYSTEM

3 3

4 4

5 5

6 6

7 7

8 8 Vi kan se bestefars metode nederst under prøve. Hvis vi legger sammen M (materialer) og A (arbeidspenger) og plusser på 60% av A for administrasjon og kapitalutgifter får vi: M = ,- A = ,- 60%A= ,- SUM= ,- Dette er forbausende nær ,- i den øvre kalkylen Nedenfor viser vi noen eksempler fra ORDRENUMMERBOKEN, som forhåpentlig vil vise hvorledes den er bygget opp.

9 9 Vi ser her forsiden av boken

10 10 Dette er første siden

11 11 Først side av innholdsfortegnelse skrog

12 12 Andre side av innholdsfortegnelse skrog

13 13 Et eksempel på hvorledes innredningen er delt opp

14 14 Fortsettelse av eksemplet ovenfor

15 15 Vi tar med et par eksempler fra maskinsiden

16 16 Innholdsfortegnelse for Maskin

17 17 Fortsettelse fra foregående side med innholdsfortegnelse for Maskin

18 18 Eksempel på hvorledes hovedmotoren med utstyr er delt opp

19 19 Fortsettelse av eksemplet over Nedenfor vil vi vise noen eksempler på hvorledes et kalkulasjonsskjema for nybygg ser ut

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27