Oppgaver og liten verktøykasse i mentoring
|
|
- Johan Fosse
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppgaver og liten verktøykasse i mentoring OsloMet. Mentoringprogrammet for opprykkskandidater 2018 Utarbeidet av Jennybeth Ekeland, AFF
2 Formålet med programmet Mentorprogrammet ble startet fordi en økning av toppkompetansen innebærer en styrking av forskningen, fagmiljøene og studieprogrammene. Et komplekst, moderne kunnskapssamfunn krever mye spisskompetanse og forskningskapasitet. Programmet et middel for å nå dette målet. På individnivå representerer programmet et viktig karriereutviklingstilbud for UF-tilsatte med toppstillingsambisjoner.
3 Mentoringprogram for opprykkskandidater 2018 OsloMet Forberedelse Oppfølging Mentor master class Avslutningssamling Koblingsprosess Koblingprosess Underveis samling 1 Underveis samling 2 Startsamling Adeptsamling Utvelgelse av adepter og mentorer Samtaler m adepter Mentor: Oppgave før kobling 9-13 Endelig kobling Mentortrening Samling for opprykkskandidater Fellessamlinger mentor og opprykkskandidater Forarbeid, oppgaver mellom samlinger, etterarbeid
4 OsloMet Mentoring for opprykkskandidater Sted: P46 KK-Lounge Samlinger Dato Kl Mentor master class 30.Januar Startsamling 14.Februar Adeptsamling 4.April Underveis 1 29.mai Underveis 2 11.September Avslutningssamling 29.November
5 Tema på samlingene Opprykkforskriften Medietrening Strategisk akademisk cv-skriving Universitetsstatus. Hva betyr det for oss? «Min opprykksreise» Rollemodeller som snakker om sin karrierevei Identitet, verdier og rolleforståelse. Hva vil det si å være i en akademisk toppstilling? Karriere- og karriereplanlegging knyttet til opprykk til akademisk toppstilling Nettverksbygging Erfaringsutveksling fra kullet Mentoring hvordan bidra til læring, utvikling og utbytte av programmet Samarbeidet med mentor Erfaringsutveksling med deltakerne i programmet basert på programmets målsetting
6 Oppgaver i mentoringprogrammet
7 Oversikt Oppgaver før og mellom samlingene Målsettingsdokument før Startsamlingen i samarbeid med egen leder/forskningsleder Samarbeidsavtale adept-mentor innen 4.april (før Adeptsamlingen) Trekantsamtale med nærmeste leder og eventuell forskningsgruppeleder ved oppstart og før avslutningssamlingen Medietrening/Bli-kjent-oppgave Lesing Rollemodellanalysen til Underveissamling 1 Arbeid med utviklings-karriereplan fra Adeptsamling til Avslutningssamling Adept skal skrive agenda til møter og refleksjonsnotat etter møtene Kort refleksjonsnotat knyttet til foreløpig læring for både adepter og mentorer - til Underveissamling 2 1 år etter. Oppsummering av mentoringprogrammet til Avslutningssamlingen Minst møter i mentorskapet. Adept har hovedansvaret for å få møtene på plass Adept/Opprykkskandidat tar ansvar for å knytte mentoringprogrammet til medarbeidersamtalen
8 Oppgaver frem mot Adeptsamling og Underveissamling 1 Gjøres snarest og før Adeptsamling: 1. Samarbeidsavtale 2. Tre- eller firkantsamtale: mentor, adept, adeptens leder og eventuelt forskningsgruppeleder 3. Medietrening-/nettverksoppgave 4. Lesing Til Underveissamling 1 29.mai: 5. Rollemodellanalyse
9 1. Samarbeidsavtale Adept og mentor skal skrive en samarbeidsavtale knyttet til hvordan samarbeidet skal foregå for å sikre at det blir en suksess. Avtalen skal undertegnes og sendes Vibeke snarest og innen 1.april. Under følger noen punkter som bør drøftes før samarbeidsavtalen skrives og undertegnes.
10 Viktige punkter som bør gå inn i en samarbeidsavtale mellom adept og mentor Ekeland (2014) s. 114 Hvor og hvor ofte skal vi møtes? Hvor lange skal møtene være? Hva betyr åpenhet og tillit i vårt samarbeid? Hvor åpent skal det være i mentorskapet for ærlighet og for å gi feedback? Dvs. Å være en kritisk venn overfor hverandre? Hva betyr konfidensialitet for oss og hvordan skal vi håndtere dette? Hvilke tema ønsker vi ikke å snakke om i denne sammenhengen? Hvordan kan begge bidra til å skape et ønsket nivå/kvalitet i samarbeidet? Hvem bør kjenne til vårt samarbeid? I hvilke sammenhenger bør vi gjøre denne relasjonen kjent? Hvilket ansvar har vi overfor andre for eksempel: adeptens leder, forskningsleder, kolleger, OsloMet, egen familie eller andre? Hvilke spilleregler skal det være i vårt samarbeid? Hvem skal være ansvarlig for hva? Er det annet som er viktig for oss for å sikre utvikling og utbytte i mentorskapet? Når og hvordan skal vi sjekke ut at mentorskapet er det rette for oss?
11 Samarbeidsavtale for mentor og adept Vi er blitt enige om følende for å sikre at samarbeidet vårt blir vellykket: Dato: Mentor (sign) Adept (sign) Samarbeidsavtale sendes Vibeke - snarest eller senest innen 1.april
12 2. Tre eller firkantsamtale Samtale mentor, opprykkskandidat og leder til opprykkskandidaten og/eller forskningsgruppeleder Hensikten med samtalene er: 1. Informasjon til leder og /eller forskningsgruppeleder om programmet 2. Ha en dialog med leder og/eller forskningsgruppeleder knyttet til hvordan adept kan få et opprykk i løpet av en definert periode 3. Avslutningsvis ha en samtale om hvordan leder og /eller forskningsgruppeleder kan støtte videre prosess mot en opprykksøknad
13 Tre- eller firkantsamtale Innledningsvis Tema: Informere om programmet struktur og innhold Mentors rolle og oppgave Målsettingsdokumentet. Hva blir det viktig å ha fokus på? Avslutningsvis, november 2018 «Tilbakeleveringssamtale» Tema: Hva har vi arbeidet med. Hvordan har «reisen» vært. Hva har vi oppnådd? Hva nå? Hvordan kan leder/forskningsgruppeleder støtte videre prosess mot opprykk?
14 3. Medietrening-/nettverksoppgave Basert på arbeid med medietrening på Startsamlingen skal adept og mentor lage hver sin power point presentasjon på en side. Med utgangspunkt i det viktigste av dine forskningsprosjekter, skal du skrive en tittel og en kort ingress. Tenk gjennom hvordan du skal formulere dette slik at det når frem i attraktive journaler og i media. Skriv også en liten reell eller tenkt nyhet som kan øke innsalget. Power pointarket sendes på epost til Vibeke senest 1.april, som lager en samlet oversikt som distribueres til alle deltakere i mentoringprogrammet. Oppgaven bidrar dermed også til at deltakerne i mentoringprogrammet blir kjent med hverandres forskningsområder.
15 4. Lesing Mentoring. Lærende allianser i ledelse (Ekeland 2014) Mentors utgangspunkt s Roller og atferd s krevende spørsmål s Adeptrollen s Samarbeidet mellom adept og mentor s Verktøy i samarbeidet s Tips knyttet til samarbeidet s Det kinkige kompetanseproblemet s Etiske retningslinjer s. 206
16 5. Rollemodellanalyse Oppgave til Underveissamling 1, 29.mai Egne forventninger til en akademisk toppstilling OsloMet og omgivelsenes forventninger Din rolle som opprykkskandidat Andres erfaringer og forventninger
17 Rollemodellanalyse Til underveissamling 1 skal du gjennomføre en Rollemodellanalyse. Hensikten med oppgaven er å skaffe deg ytterligere innsikt i områder som er relevante i din opprykksprosess. Du skal gjennomføre samtaler med 3 personer, rollemodeller, som du mener har gjort erfaringer som kan være nyttige for deg eller som kan inspirere deg i din opprykksreise. Disse personene er relevante for deg fordi de har fått opprykk innen samme fagfelt som deg og dermed kan bistå /rådgi deg i din opprykksprosess innen ditt fagfeltet. De utmerker seg eller har utmerket seg på ulike måter som for eksempel gjennom forskning, publisering, undervisning, veiledning, ledelse, nettverksbygging, osv. I tillegg vil samtalene bidra til å tydeliggjøre forventningene til den toppstillingen du ønsker å søke opprykk til. Velg en av de tre personene som din personlige rollemodell og som gjennom 2-3 treff kan følge deg opp faglig og for å sjekke ut om du er på rett spor med hensyn til opprykk. Rollemodellanalysen består av tre trinn
18 Rollemodellanalysen - trinn 1 Trinn 1. Forberedelse Hvem kan du ha nytte av å snakke med, som har kunnskap og erfaring fra områder du du trenger å styrke i opprykksprosessen eller som kan være til inspirasjon for deg? Tenk taktisk rundt hvem du vil snakke med; Tenk på at dette også er en mulig nettverksarena for deg. Drøft med din mentor om han/hun vet om noen som kan være nyttig for deg å ha en samtale med. Personene kan være på OsloMet eller på andre universiteter, høyskoler eller andre virksomheter. Det kan også være andre mentorer i programmet. Finn minst 3 rollemodeller. Noter ned noen stikkord om hvilke krav og forventninger du tror de vil vektlegge som suksessfaktorer for opprykk, og spørsmål det kan være aktuelt å stille dem. Se vedlegg Drøft med mentor spørsmål eller tema som det kan være aktuelt å samtale om.
19 Rollemodellanalysen - trinn 2 og 3 Trinn 2. Samtaler Ta kontakt med de ulike rollemodellene. Forklar hensikten med samtalen og avtal tidspunkt. Sett av minimum 45 minutter til hver samtale. Gjennomfør samtalene. Trinn 3. Forberedelse til Underveissamling 1 Utarbeid et kort notat. Notatet skal inneholde: Dine viktigste «funn» fra samtalene. For eksempel: Hvor det er samsvar mellom dine og andres oppfatninger av hva som kreves for å få en opprykksstilling, og hvor er det motstridende forventninger og krav. Var det noe som ble tydeligere for deg etter samtalene? Var det noe som overrasket deg, gledet eller inspirerte deg? På bakgrunn av samtalene hva blir viktig for deg nå? Hvordan vil nå du prioritere og hva du vil ha fokus på framover? Hva er de viktigste utfordringer du ønsker hjelp til av mentor? Hva mestrer du godt/mindre godt av det som kreves? Hva er dine utviklingsområder?
20 Rolleanalysen - Hjelpespørsmål Noen eksempler på hjelpespørsmål: Fortell meg om ditt lureste grep for å få en akademisk toppstilling? Hva ville du ha gjort annerledes dersom du skulle startet forfra? Hvordan har du motivert deg selv underveis? Hva kan jeg forvente i fremtiden med tanke på min nye rolle som professor, dosent eller forsker 1 dersom jeg lykkes med opprykk? Hva ville du anbefale meg å gjøre dersom du var i mitt sted? Hva bør jeg ikke gjøre? Har du en person du kan anbefale meg å snakke med som kan være nyttig for meg på min opprykksreise?
21 Hvordan adept kan forberede seg til møter med mentor og lage refleksjonsnotat
22 Adeptens forberedelse til møtene med mentor Til hvert møte skal du forberede deg og lage en agenda. Her følger noen forslag til refleksjonsspørsmål 1. Hvilke tema trenger jeg aller mest hjelp til? 2. Hva trenger jeg støtte på? 3. Gjenstår noen temaer fra tidligere møter? 4. Hvilken dokumentasjon og/eller eksempler kan hjelpe min mentor til å forstå mine utviklingsbehov knyttet til opprykksprosessen? 5. Hva kan jeg gjøre for å få maksimalt ut av møtet vårt? 6. Hva skal jeg skrive i en e-post til min mentor slik at mentor har anledning til å forberede seg til møtet? ( Agenda)
23 Logg etter møtet - et forslag Etter hvert møte skal du sende et lite notat til din mentor. Spørsmålene under kan være til hjelp når du skal skrive notatet Dato for møtet: Dato for neste møte: 1. De viktigste temaene vi diskuterte på møtet? 2. Hva var det mest effektive/beste jeg gjorde i dette møtet? 3. Hva var det minst effektive jeg gjorde i dette møtet? 4. Hva er jeg mest fornøyd med etter møtet? 5. Hva fikk jeg svar på? 6. Hva lurer jeg på? 7. Hvilke nye spørsmål har jeg? 8. Hvordan kan min mentor hjelpe meg videre i opprykksprosessen? 9. Hva skal jeg skrive i et lite notat som jeg kan oversende mentor?
24 Mentors refleksjoner før møter med adept
25 Hva gjør gode mentorer? Se Ekeland (2014) s.122 ff Et ambisiøst prosjekt i EMCC-regi gikk ut på å kartlegge hva som karakteriserer effektive utviklingsrelasjoner: Gode mentorer: - etablerer tillitt og tilstedeværelse - holder tilbake egne erfaringer inntil adepten selv har utforsket temaet tilstrekkelig - oppsummerer underveis og lar adepten oppsummere til slutt - utfordrer og støtter etter behov - snakker mindre enn 20 % av tiden - bruker gode, utforskende spørsmål - gir råd når det er passende - bruker aktivt pauser for å sikre refleksjon
26 Mentors forberedelse til et møte se også Ekeland s. 86 Hvilke tema ønsker adepten å ta opp? Hvilke tema gjenstår fra siste møte? Har jeg gjort alt jeg sa jeg skulle gjøre? Hvordan har jeg bidratt så langt? Hvilke spørsmål bør jeg stille min adept?
27 Hvordan forstår jeg hva min adept ønsker av meg? Hva kan jeg hjelpe adepten til å tenke over/tenke gjennom? Kan vi sammen klargjøre hva adepten ønsker å oppnå og hva adepten verdsetter? Hvem kan jeg presentere adepten for? Kan jeg hjelpe ved bare å være der og lytte til hva adepten har å si? Hvilke ønsker har min adept for opprykksprosessen?
28 Refleksjonsnotat Adeptene skal skrive et refleksjonsnotat etter hvert møte og sende det til mentor. Dersom du gjør tilsvarende, blir samarbeidet enda mer kraftfullt.
29 Andre verktøy for å øke utbyttet av samarbeidet
30 Metakommunikasjon Adept og mentor skal gjennomføre metakommunikasjon etter hvert møte Å snakke om hvordan vi snakker sammen Evnen til å reflektere rundt egen praksis Sette ord på mønstre og fenomener Gjør det mulig for oss å forbedre samhandlingsformen vår Meta (gresk)= etter Eks: Hva skapte en god prosess? Hva hindret en god prosess?
31 Metakommunikasjon et eksempel Hvordan var møtet? Hva var bra? Hvordan var ditt eget bidrag? Hvilken plass tok du? Hva kunne du ønske deg annerledes? Når dere jobber sammen neste gang, hva må dere da være oppmerksom på?
32 De første møtene - samtalepunkter 1. Hvem er jeg? * Bakgrunn, familie, interesser osv. (Både jobb-og privatliv!) Se Milepælsoppgave * CV 'en 2. Mine forventninger til vår relasjon * Hva er adeptens ønsker, mål og forventninger? * Hva er mentors forventninger til adepten og samarbeidet? 3. Samarbeidsavtale og spilleregler: Hvordan skal vi gjøre dette? Hvordan sikre suksess for begge? 4. Møteplan
33 Milepæler i liv og arbeidsliv Et forslag til en bli-kjent-oppgave Tenk gjennom hvordan personer, hendelser, episoder i ditt liv, både privat og på jobb, har påvirket deg i din rolle på OsloMet og menneske. Lag en grafisk fremstilling/tidslinje knyttet til de viktigste personene og hendelsene og når de fant sted i ditt liv. Vær forberedt på å reflektere høyt rundt disse milepælene. Vektlegg hvordan de ulike milepælene har påvirket måten du forholder deg til kolleger, ansatte, ledere og andre i jobben du har i dag.
34 Kort om forskningsbasert mentoring
35 En helhetlig definisjon på mentoring En samarbeidsrelasjon hvor objektivitet, ansvar, ærlighet, tillit og konfidensialitet er avgjørende. Å hjelpe og støtte personer i deres læring for å utvikle ferdigheter, øke prestasjoner, maksimere sitt potensial og gjøre dem i stand til å bli den personen som de ønsker å være. (Parsloe, 2000,2009)
36 Faser i samarbeidet mellom adept og mentor se Ekeland (2014) s Ekeland 2014
37 Atferd og roller i mentoring se Ekeland (2014) s Ekeland 2014
38 Reflekterende tenkning «Hjelp meg til å se hva jeg tenker» (Sokrates)
39 Mentoring og refleksjon Mentoring handler om å øke kvaliteten i tenkning og refleksjon D.Schön (1983): Reflection in action Reflection on action
40 Adept - mentorrelasjonen møter à ca. 1,5 timer i den tiden programmet varer. Det anbefales hyppige møter innledningsvis. Kontakt via: Fysiske møter Telefon og e-post Skype
41 Se Ekeland (2014) s.90, Adeptens rolle og ansvar Ta ansvar for eget utbytte Vise initiativ Være forberedt Villighet til å investere tid Sette mål for prosessen Lage agenda for hvert møte Forberede seg til møtene Lage refleksjonsnotat etter møtene
42 Menneskemodell et balansert samspill mellom tre komponenter Integritet og troverdighet: samsvar mellom tanke, følelse og handling Tanker er den logiske del av mennesket. Kan skape orden og struktur i våre følelser og handlinger. Tanke Følelse Følelser er drivkraft, energi, «fuel boxen». Det som gir motivasjon til handling. Handling Handling er hva vi sier og gjør; og vårt kroppsspråk. Det vi kan observere hos oss selv og andre.
43 Sentrale spørsmål Mentor Adept Hvem er min adept? Hva trenger min adept? Hva trenger jeg av min mentor? Hvordan kan jeg være en god adept?
44 Utviklingsdialog se eget hefte og Ekeland (2014) s.160 Støtte ny innsikt Forvente mestring HVA SKJER? Datagrunnlaget for samtalen Åpne spørsmål Aktiv lytting ANVENDE DET SOM SKJER UNDERSØKE DET SOM SKJER Oppsummeringer -hva har du hørt? -hva har blitt tydelig for deg? -hva har blitt tydelig for den andre? FORSTÅ DET SOM SKJER Refleksjon speile / melde tilbake det du hører : - tanker - følelser - motivasjonskonflikt
45 Utviklingsdialogen 1. Stille spørsmål Åpne spørsmål for å utforske Lukkede spørsmål for å få bekreftelse Spørsmål knyttet til tanker, følelser og atferd/handlinger 2. Refleksjoner Gjenta nøkkelord Speile tanker og følelser. ( f.eks: Mitt inntrykk er at du liker å tenke at dette ikke vil fungere, Jeg får inntrykk av at du er engstelig knyttet til..) 3. Oppsummere og klargjøre Det jeg hører er at., Så du mener at Har jeg forstått deg rett når du sier.. 4. Utforske dilemma og ambivalens knyttet til å løseproblemet, gjøre endringer, handle. (Motstand, årsaker til ikke gjøre endringer, prioritere annerledes etc) 5. Støtte ved å vise empati og tydeliggjøre sterke sider og ressurser som hun/han kan bruke for å håndtere utfordringer
Bedriftsintern Mentoring. Bergen Næringråd 12.oktober 2011
Bedriftsintern Mentoring Bergen Næringråd 12.oktober 2011 Grunnleggende prinsipp Ledere utvikler seg sammen med ledere s. 2 Mentoringprogrammer i AFF AFF er i dag en stor leverandør av mentoringprogrammer
DetaljerDen oppgaven du skal gjøre fram til neste samling dreier seg om din rolle som leder. Omgivelser
Min rolle som leder Den oppgaven du skal gjøre fram til neste samling dreier seg om din rolle som leder. Figur 1 Faktorer som påvirker utforming av lederollen Omgivelser Oppgave Medarbeidere Figur 1 illustrerer
DetaljerBALANSE - BERGEN Mentorprosjektet
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N POA BALANSE - BERGEN Mentorprosjektet Seniorrådgiver Anne Marit Skarsbø Prosjektleder Balanse Bergen Første fellessamling 9.april 2015 Norges forskningsråds Balanseprogram
DetaljerLytt til erfarne fjellfolk - gå aldri alene:
1 Lytt til erfarne fjellfolk - gå aldri alene: Om mentorprogrammer og nettverk Svandís Benediktsdóttir Likestillingsrådgiver NINA 20 oktober 2009 NTNUs mentorprogram 2 NTNUs mål med mentorprogrammet Danne
DetaljerMedarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:
Medarbeidersamtalen Mal for medarbeidersamtalen er utviklet av en partssammensatt arbeidsgruppe og vedtatt av DLG skoleåret 2009/2010. Malen er tilpasset Horten videregående skoles arbeid med den profesjonelle
DetaljerTil lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?
Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om dine elever for å tilpasse opplæringen og
DetaljerTil lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49
Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? 13-095_Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd 1 27.05.13 13:49 Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å
DetaljerBasert på det du nå har hørt, hvilke tiltak bør vi iverksette for å forberede førstegangsledere slik at de skal lykkes i praktisk ledelse? Utvikle mentorordning (=lederstøtte) med fokus på psykologisk
DetaljerBegrepet Ledelse og Lederrollen
Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
Detaljerveien til gode Opplæringsmoduler for mentor og adept EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionale utveclingsfonden
veien til gode MENTORPROGRAM Opplæringsmoduler for mentor og adept EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionale utveclingsfonden VEIEN TIL SUKSESSFULLE Mentorrelasjoner For å få suksessfulle mentorrelasjoner
DetaljerUSIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as
USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging Hva er motivasjon? Hvordan motivere
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerSjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerVedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager
Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager - 2018 Innledning Denne veilederen er utarbeidet for å kunne gi tips og ideer til personalets arbeid i
DetaljerMentor. - veien til inkludering
Mentor - veien til inkludering 1 Velkommen som mentor og mentorpartner! KUN arbeider for utvikling av gode, bærekraftige lokalsamfunn. Det er viktig at alle får brukt sine ressurser, og mestrer livet i
DetaljerUtarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum juni 2007
Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum juni 2007 Opplæringsloven 8.2 Organisering av elevane i grupper.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske,
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerOppgaven nedenfor er hentet fra Pappaprogrammet, Samling 2: Jeg og min familie.
Oppgave 1. Sosiale nettverk Begrepet sosialt nettverk referer til forholdet og forbindelser mellom mennesker, og samhandlingen dem imellom. I et nettverk er det både sterke og svake bånd mellom de ulike
DetaljerMedarbeidersamtale i ledelse
Medarbeidersamtale i ledelse Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med samtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 3 3.5 Utviklingsmål
DetaljerTypiske intervjuspørsmål
Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere
DetaljerArbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid
Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid Gjennomføring 2018 2020, presentasjon for virksomhetene ved personalrådgiver Kjersti Kleiv Refleksjonsoppgave Hva har vi lært fra sist runde med 10-faktor arbeidet?
DetaljerMotiverende samtaler (MI)
Motiverende samtaler (MI) En introduksjon om MI på BI konferansen den 19.09.2013 Silje Lill Rimstad Silje.lill.rimstad@ras.rl.no Korusvest Stavanger Ett av syv regionale kompetansesentre innen rusmiddelspørsmål
Detaljer«UTVIKLENDE LEDELSE»
«UTVIKLENDE LEDELSE» Et lederutviklingsprogram i regi av Din Utvikling as KORT BESKRIVELSE >>> Utviklende ledelse er et lederprogram for ledere på alle nivåer. VI regner med at du som leder har et ønske
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerUtviklingsprosjekt. Prosjektveiledning
Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerOppstartsamtale for ny lærer
Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5
DetaljerPROGRAM FOR TOPPLEDERGRUPPER I STATEN
1 PROGRAM FOR TOPPLEDERGRUPPER I STATEN Hensikten med Program for toppledergrupper er å bidra til bedre ledelse i staten. Regjeringens Program for bedre styring og ledelse 1 i staten har bedre ledelse
DetaljerMøter. Vår største arena for endringsarbeid
Møter Vår største arena for endringsarbeid OBS Denne presentasjonen tok kun for seg små deler av faktorene som beskrives mer nøye i heftet dere fikk på samlingen: God Samhandling barn og unge. Møter vår
DetaljerLEDERPROGRAM FOR UNGDOM
, i samarbeid med Østfold Idrettskrets, inviterer til LEDERPROGRAM FOR UNGDOM Oppstart 1. september Vi søker etter 12 motiverte ungdommer! lyser med dette ut lederprogram for fotballungdom i alderen 15-25
DetaljerKundesamtale teste hypoteser
Kundesamtale teste hypoteser 1 Forberedelser: Lean Business Modell (forretningsideen) Hvem vil ha problemet / Målgruppen som du tror har problemet Problem: De problemene vi antar at kundene har Samt en
DetaljerMARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS
MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller
DetaljerLederhåndbok for spørreundersøkelser
Lederhåndbok for spørreundersøkelser Hva kreves av kommunen? Gjennomføring av spørreundersøkelser vil i seg selv skape forventninger, både i forhold til resultater og oppfølging. Det vil bli iverksatt
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
Detaljer«Fra å vite til å gjøre. Hva motiverer oss til ikke å prestere?» Landsmøtekonferanse 2018, Scandic Vulcan Konferansesenter
«Fra å vite til å gjøre. Hva motiverer oss til ikke å prestere?» Landsmøtekonferanse 2018, Scandic Vulcan Konferansesenter ...om å slurpe... «Talent-tankesett» Prestasjonsfokus Unngår utfordringer... Gir
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerKongsberg Næringsforening Lederprogrammet. Og oppgavene til neste gang: Erfaringer fra sist: 05.11.2012
Kongsberg Næringsforening Lederprogrammet Og oppgavene til neste gang: Hvilke mål er det naturlig å sette for din butikk? Hvordan vil du sette målene? Hvordan tenker du å bryte dem ned til mål du kan bruke
DetaljerVardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:
Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
DetaljerRAPPORT FOR PROSJEKTET cungtklima 4. APRIL 30. APRIL.
RAPPORT FOR PROSJEKTET cungtklima 4. APRIL 30. APRIL 2018 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 KORT OM PROSJEKTET... 4 OVERSIKT OG GJENNOMFØRING... 4 UTBYTTE FOR ELEVENE... 5 ERFARINGER OG ANBEFALINGER... 6 SAMARBEIDSPARTNERE
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerForslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet
Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi
DetaljerEn viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.
Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap
DetaljerPROGRAM FOR TOPPLEDERGRUPPER I STATEN
1 PROGRAM FOR TOPPLEDERGRUPPER I STATEN Hensikten med Program for toppledergrupper er å bidra til bedre ledelse i staten. Regjeringens Program for bedre styring og ledelse 1 i staten har bedre ledelse
DetaljerPedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE
Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.
DetaljerGjennomføring av frisklivssamtalen
Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.
DetaljerRedningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egne egenskaper.
Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå Gjennom denne øvelsen vil pasientene arbeide med å håndtere situasjoner og relasjoner
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE
MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige
DetaljerLønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats
Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerSkjematikk for gjennomføring av Individuell «Tett på» samtale. m/lederveiledning. EBS coaching modell
Skjematikk for gjennomføring av Individuell «Tett på» samtale m/lederveiledning EBS coaching modell Rasmussen, Partner Euro Business School PRINSIPPER I EBS COACHINGMODELL Observasjon I forhold til mål
Detaljer7 tips til hvordan dere kan utvikle dere til en mer effektiv og velfungerende ledergruppe
7 tips til hvordan dere kan utvikle dere til en mer effektiv og velfungerende ledergruppe Henning Bang, PhD, Psykologisk institutt, UiO Ledergruppene i Helse- og omsorgsdepartementet, 12. juni 2018 henning.bang@psykologi.uio.no
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerIntegreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring
Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.
DetaljerCoaching. en praktisk tilnærming
Coaching en praktisk tilnærming v/lone Hagelund Fagdagen NIH Aktiv 29.Mars 2019 Coaching Hva Hvorfor Hvordan? Coachingens «opphav» Vogn: Hensikt å frakte mennesker fra et sted til et ønsket sted! T.Gallway:
DetaljerRedningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egenskaper og evner.
Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå I denne øvelsen arbeider pasientene med situasjoner og relasjoner som kan være utfordrende
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
DetaljerHva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde
Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde 16.06.2016 Prosessen med å gjennomføre medarbeiderundersøkelse Evaluering av prosessen Forberedelser Felles handling og oppfølging
DetaljerGode medarbeidersamtaler
Gode medarbeidersamtaler Forberedelses- og samtaleskjema Forberedelsesskjemaet benyttes i forberedelsen til samtalen. Det skal bidra til å skape et felles utgangspunkt til at begge parter kan bidra like
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerVeiledning i gjennomføring av medarbeidersamtaler
1. Hensikt En medarbeidersamtale har fire hensikter: 1. Å ha en konstruktiv dialog om arbeid og arbeidsutførelse både for medarbeider og leder 2. Å bedre kontakt og mulighet for tilbakemelding mellom medarbeider
DetaljerKommunikasjon og muntlig aktivitet
Kommunikasjon og muntlig aktivitet 1. 4. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk.
DetaljerMin medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål.
Veileder for Medarbeidsamtaler. Forberedelse: Hva gjør vi? Både medarbeider og leder må inn i Dossier å oppdatere seg på forrige medarbeidersamtale og utviklingsplanen. Sørg for at Dossier er oppdatert.
DetaljerHå ndbok for mentorprogråm i åkådemiå
Hå ndbok for mentorprogråm i åkådemiå «Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE)» ble etablert som et program i Forskningsrådet fra 2013. Hovedmålet var å bedre kjønnsbalansen
DetaljerVardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:
Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk
DetaljerLæreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn
Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 9. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert
DetaljerBEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE
BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE Læringsarena for forretnings- og utviklingsorientert HR Foto: Heidi Widerøe sfortegnelse: 1 Hvorfor velge dette programmet? 2 Organisering av programmet
DetaljerMedarbeidersamtalen i Midtre Gauldal kommune. Veileder til lederne,
Medarbeidersamtalen i Midtre Gauldal kommune Veileder til lederne, 25.07.1 1 1. Innledning Hvorfor medarbeidersamtalen? Rollen som ansatt har endret seg de siste tiårene, og det har gjort det nødvendig
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerCOACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012
COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 TANKESETT RELASJON FERDIGHETER METODIKK PERSONLIG COACHINGROLLE COACHING/veiledningsHUSET Handle Lære Skape Endre Filosofi Psykologi Kom.teori Ledelse Susann
DetaljerTil lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?
Til lærere 2014 Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å bruke informasjon om elevene dine til å tilpasse opplæringen
DetaljerVeiledning til utviklingssamtale
Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders
DetaljerSamspillet i prosjektorganisasjonen. Norsk Forening for Prosjektledelse
Samspillet i prosjektorganisasjonen Norsk Forening for Prosjektledelse Agenda - Kjennetegn ved prosjekt - Felles mål - Hvordan organisere arbeid for å nå målet - Hva vil det si å lykkes? - 10 hjelpemidler
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerGled deg til å gå på jobben
Lederprogrammet for deg som er en kvinne i business Enten du leder et enkeltpersonforetak, lite AS eller har lederansvar i et større selskap, vil du ha nytte av å styrke din evne til selvledelse og god
DetaljerÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014
ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,
DetaljerFRAGMENTERING: Stadig flere inntrykk. TEMPO: Alt skjer mye raskere. DEMOKRATISERING: Grenser viskes ut. Det som journalisten vil høre
N T P B A G B Q A C W U K R C H A N M O P F O R D R A G A N U I L R T R Æ Q L I J Å Q Y A P Æ H F Å N G B S F H L Y C F K O M M U N I K A S J O N L A Ø T H B K L R P S R Å D G V N I N G N I V F B P Z J
DetaljerLæreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn
Læreplan i utdannings med årsplan 2016-17 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdannings skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karriere som er basert på elevenes
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerMålplan Kommunikasjon og lederskap
Målplan Kommunikasjon og lederskap NB: Lagre dokumentet på din enhet, fyll ut, og print ut i farger, ikke svart-hvitt Navn: Stilling og kort beskrivelse: Telefon: Din leders navn og telefon: Personlig
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerMENTORPROGRAM FOR AKADEMIA UNIVERSITETET I BERGEN
MENTORPROGRAM FOR AKADEMIA UNIVERSITETET I BERGEN INNHOLD Mentorskapets bakgrunn 3 Målsetting 3 Oppbygging og gjennomføring av mentorprogrammet 4 1. Forberedelser og forankring 4 2. Rekruttering av adepter
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
Detaljerungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen
DetaljerKommunikasjon og muntlig aktivitet
Kommunikasjon og muntlig aktivitet 5. 7. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk.
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Deltakeren lærer hovedprinsippene i forvaltningsloven for å sikre
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerVeilederhefte Aktiv i egen organisasjon
NFU har som målsetning at tillitsvalgte med utviklingshemming skal ha rett til ledsager. Dette heftet inneholder faglig og metodiske tips om hvordan få personer med utviklingshemming mer aktiv i organisasjonen.
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009
Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, mai 2009 2 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. 3 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med den
DetaljerVardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:
Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerVedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018
Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018 Innledning Kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene er en sentral oppgave for å støtte barnehagenes
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
Detaljer