Pneumoni. Pneumoni. Kurs: Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pneumoni. Pneumoni. Kurs: Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin"

Transkript

1 Pneumoni Kurs: Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin Pneumoni Hvilken som helst infeksjon i lungene. Opptrer som alt fra; akutt, fulminant klinisk sykdom til protrahert, kronisk tilstand. Histologisk spektrum; purulent alveolært eksudat ved bakterielle pneumonier, mononukleær interstitielle infiltrater ved virale/atypiske pneumonier eller kronisk granulomatøs betennelse med kaverner. Akutt bakteriell pneumoni manifesterer seg rent patologisk-anatomisk som én av to former; bronkopneumoni el. lobær pneumoni. Inndeling; ut fra etiologisk agens eller pneumoni syndromer. Community-acquired pneumoni Community-acquired atypisk pneumoni Nosocomial pneumoni Aspirasjons pneumoni Kronisk pneumoni Pneumoni hos den immunkompromitert pas. Nekrotiserende pneumoni og lunge abscess 1

2 Community-acquired pneumoni (CAP) Som oftest bakterielle (kan etterfølge viral luftveis-inf.) Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Staphylococcus aureus, Legionella pneumophila, enterobacteriaceae (Klebsiella pneumoniae), Pseudomonas spp. Insidens CAP Voksne; 5-11/1000 (13/1000 > 55 år) Vanligst blant barn og eldre 22-42% sykehusinnleggelse (UK) ICU 1,2-5% Klinikk Symptomer Sykdomsfølelse, nedsatt matlyst, svette, frysninger, muskelleddsmerter og hodepine (mange har først hatt øvre luftveisinfeksjon) Dernest er det typisk med hoste, feber, og hos mange tung pust og holdsmerter Ved bakteriell etiologi er det ofte purulent eller rustbrunt ekspektorat Respirasjonsfrekvens er en viktig indikator på infeksjonens alvorlighetsgrad Eldre har gjerne lite eller diffuse symptomer. Hoste og feber kan mangle. Merk at redusert allmenntilstand eller forvirring kan være eneste kliniske tegn. 2

3 Klinikk Diagnostikk Klassiske tegn er lokaliserte inspiratoriske knatrelyder ved bronkopneumoni, bronkial respirasjonslyd (bronkial blåst) ved lobær pneumoni eller fine inspiratoriske knatrelyder over begge lunger ved interstitiell pneumoni (virus, Mykoplasma, Chlamydia) Forhøyet CRP (> 50 mg/l) eller levkocytter > 10x10 9 /l støtter diagnosen bakteriell pneumoni. Bakteriologisk undersøkelse av ekspektorat tar noe tid, og vil sjelden være til hjelp for det primære valg av terapi. Infeksjon med Legionella pneumophila serogruppe 1 (som utgjør 90% av alvorlig Legionella-infeksjon) og pneumokokker kan bekreftes med antigentest i urin. Nasopharynxpensel til PCR undersøkelse for luftveisvirus, mykoplasma, pertussis og chlamydophilia og til dyrkning m.t.p. bakterier kan være nyttig. Diagnose CAP (BTS guidelines) Rtg. thorax - alle pasienter med mistenkt CAP skal ha rtg. thorax i løpet av max. 4 timer etter innleggelse. Man kan ikke predikere utløsende årsak ut fra rtg. thorax. Nyrefunksjon. Surstoffmetning/arteriell blodgass. Elektrolytter. Leverfunksjon. CRP. Påvisning av utløsende årsak (agens); dyrkning dyp nese/ekspektorat/blodkultur - PCR/(antistoff-påvisning) - antigenpåvisning - Gram-farging (?). Mortalitet Mortalitet hos voksne med CAP behandlet i primær helsetjenesten (UK) er lav (< 1%) Mortalitet hos voksne med CAP behandlet på sykehus (UK) er 5,7-14 % Mortalitet hos voksne med CAP behandlet på ICU (UK) > 30 % 3

4 4

5 Para-pneumonisk effusjon Pleuravæske oppstått i tilslutning til bakteriell pneumoni, annen infeksjon eller sekundært til traume eller thorax-kir. inngrep. 1) den eksudative fase med lav-ekkogen væske uten lokulamenter 2) den fibro-purulente fase med fibrøse septae, men ingen homogene lokulamenter eller pleurafortykkelse 3) den organisatoriske fase med multiple lokulamenter og fortykket pleura Protein > ½ gang serumverdien, ph < 7,2, glukose < 50 % av serumverdien og LD > 2 ganger serumverdien 5

6 Community-acquired atypisk pneumoni Akutt/subakutt febril tilstand karakterisert ved diffus inflammatorisk forandring i lungene lokalisert til alveolesepta og interstitium - lite ekspektorat, fravær av alveolært eksudat. Mycoplasma pneumoniae, Chlamydia spp, Coxiella burnetii, Legionella pneumophila, Bordetella pertussis, ulike virus (RS virus, metapneumovirus, parainfluenza virus, influenza A,B) Variert symptomatologi, men ofte; akutt, uspesifikk febril tilstand med feber, hodepine, sykdomsfølelse, og etter hvert hoste med lite ekspektorat. Kan bli svært obstruktive/tungpustne (m/u hypoxemi). Ofte vanskelig å finne utløsende agens. Utredning atypisk pneumoni Chlamydia spp. er vanskelig å dyrke. Men man kan dyrke for eksempel BAL (ofte lite ekspektorat ved atypisk pneumoni ). Påvisning av antigen/el. PCR er tilgjengelig for Chlamydia spp., Legionella pneumoniae, Mycoplasma pneumoniae/viruspneumonier. Antistoff undersøkelse av agens som forårsaker atypisk pneumoni mindre aktuelt, men fremdeles tilgjengelig for noen mikrober. 6

7 Nosocomial pneumoni Hospital acquired pneumonia (HAP). Pneumoni som oppstår 48 timer eller senere etter innleggelse på sykehus. Ventilator-associated pneumonia (VAP). Pneumoni som oppstår timer etter endo-tracheal intubasjon. Healthcare-associated pneumonia (HCAP). Pneumoni som oppstår innen 90 døgn etter innleggelse på sykehus, el. som oppstår innen 30 døgn etter sykehus-behandling med i.v. antibiotika, kjemoterapi, skade-behandling el. hemodialyse. HAP Insidens 5-15/1000 innleggelser i sykehus (USA). Høyere mortalitet enn andre hospital acquired infections. Sen HAP er ofte assosiert med multidrug-resistant bakterier og er polymikrobiell. Gram-neg. bacilli; P.aeruginosa, K.pneumoniae, Acinetobacter spp., eller gram-pos. kokker; S.aureus (MRSA). HAP/VAP Bakterie-kilder. Underliggende sykdom (kr. sykdommer, tidl. kirurgi, antibiotika eksponering). Ved VAP; aspirasjon forbi cuff av oro-pharyngeale bakterier. Magesekk/bihuler kan kontaminere nedre luftveier. 7

8 Diagnose HAP/VAP Rtg./CT thorax. Bakteriologiske prøver (BAL/blodkultur). (Obs! trakeal kolonisering er vanlig!) Orienterende blodprøver. Arteriell blodgass for å evaluere ev. acidose/po 2 Thoracoscentese ved pleura-effusjon. Aspirasjons pneumoni Oppstår gjerne hos svekkede pasienter (slag-pasienter, oppkastning, red. svelg-refleks) og ved resuscitering etc. Ofte kombinert kjemisk /bakteriell pneumoni Kan være anaerobe bakterier så vel som aerobe Kan utvikle seg til nekrotiserende pneumoni med abscess-utvikling Kronisk pneumoni Ofte en lokalisert lesjon hos immun-kompetent person, med eller uten glandel innblandet Typisk er den kronisk granulomatøse inflammasjon Forårsaket av Mycobacterium tuberculosis eller sopp 8

9 Pneumoni hos den immunkompromitert pas. Sees hos pasienter med nedsatt immunrespons grunnet sykdom eller behandling (tx, kreftbehandling, immunsvikt, biologisk aktive medikamenter) Forårsakes av opportunistiske patogener (agens som hos friske ikke gir infeksjon) De vanligste opportunister som gir pneumoni er; P. aeruginosa, Mycobacterium spp., L. pneumophila, Listeria monocytogenes, CMV, herpesvirus, sopp (Pneumocystis jiroveci, Candida spp., Aspergillus spp., Cryptococcus neoformans) Nekrotiserende pneumoni og lunge abscess Lunge abscess er et lokalt, pussfylt, nekrotisert område i lungeparenchymet som gir en eller flere hulrom Nekrotiserende pneumoni er en lignende prosess som gir multiple,små hulrom som kan foreligge samtidig med klassiske abscesser Forårsakes gjerne av; - aspirasjon av infeksiøst materie (karies, tonsilitt) - aspirasjon av mageinnhold - komplikasjon til pneumoni forårsaket av S.aureus, Streptococcus pyogenes, K. pneumoniae, Pseudomonas spp., sopp-infeksjon - bronkiektasi, ca. pulm., septisk embolus, hemat. spredning av bakterier (S. aureus) (Lunge-abscess inneholder ofte anaerober (Prevotella, Fusobacterium, Bacteroides, Peptostreptococcus m.m.)) 9

10 Klinikk Alvorlige prognostiske tegn ved pneumoni alder 65 år, andre samtidige sykdommer som KOLS, diabetes mell., hjertesvikt, nyresvikt, kronisk leversykdom, alkoholisme, malnutrisjon, manglende milt, mentale forandringer, tidligere alvorlig pneumoni, adipositas Fallende oksygenmetning eller oksygenmetning < 90% hos voksne er et faresignal, så også økt respirasjonsfrekvens (> 30/minutt), lavt blodtrykk (systolisk < 90 mm Hg eller diastolisk 60 mm Hg), hypoksemi (SaO 2 < 92 %), samt bilaterale eller multilobulære lungeinfiltrater Ved tilstedeværelse av en eller flere av disse kliniske tegn må sykehusinnleggelse vurderes. Invasive metoder for å oppnå materiale til utsæd (transtrakeal aspirasjon, perkutan lungepunksjon, bronkoskopi med steril opphenting av materiale med spesialkateter) er bare aktuelt i særlige tilfeller Behandlingsnivå Ambulant eller innleggelse (CURB65/SOFA/SIRS)? Vurdering av alvorlighetsgrad CURB65 SOFA (quicksofa) SIRS 10

11 Pneumoni - alvorlighetsgrad CURB65 Confusion of new onset (defined as an AMT of 8 or less) Urea greater than 7 mmol/l Respiratory rate of 30 breaths per minute or greater Blood pressure less than 90 mmhg systolic or diastolic 60 mmhg or less 65 years or older 0 lav alvorlighetsgrad 1-2 moderat alvorlighetsgrad (vurdere innleggelse i sykehus) 3-5 høy alvorlighetsgrad Pneumoni - alvorlighetsgrad SOFA Respirasjon, koagulasjon, hepatisk, sirkulatorisk, CNS (GCS), nyrer (kreatinin + urinprod.) QuickSOFA Respirasjonsfrekvens 22 Endret mental status Systolisk blodtrykk 100 mmhg («Indremedisineren», 2;2016) Pneumoni - alvorlighetsgrad SIRS (Systemisk Inflammatorisk Respons Syndrom) Temperatur over 38 C eller under 36 C. Pulsfrekvens (ved sinusrytme) over 90/minutt. Respirasjonsfrekvens >20/minutt eller PaCO 2 <4,3 kpa. Leukocytter >12 x 10 9 /l eller <4 x 10 9 /l eller >10% umodne former. SIRS ved minst 2 av kriteriene. 11

12 Behandling Ved ukjent mikrobiologiske agens: Enhver behandling av pneumoni uten kjent årsak skal ha effekt mot pneumokokker. Fenoxymetylpenicillin dekker fortsatt majoriteten av pneumokokker i Norge Fenoksymetylpenicillin er det beste alternativet ved akutt pneumoni med høy feber eller produktiv hoste hos ellers friske personer. Ved penicillinallergi eller manglende effekt etter 48 timer skiftes det ut med erytromycin for å dekke muligheten for en primær atypisk pneumoni Ved stor sannsynlighet for mykoplasma- eller klamydiapneumoni er erytromycin (ev. klaritromycin eller azitromycin) førstevalg. Doksycyklin er andrehåndsvalg (bedre mot klamydia) Hos gamle og svake og hos pasienter med kronisk lungesykdom er det økt risiko for infeksjon med Haemophilus influenzae og Moraxella catarrhalis. Aminopenicilliner bør da være førstevalg, og tetrasykliner (doksysyklin) andrevalg. Virusinfeksjoner (influensa-lignende LI), som ofte debuterer med feber, hoste og iblant også purulent oppspytt, bør ikke behandles med antibakterielle midler Behandling Pneumokokkpneumoni: Førstehåndspreparat er benzylpenicillin; Voksne: Minst 1,3 g 4 i.v. Stafylokokkpneumoni: Kan være potensielt betalaktamaseproduserende - tilsier bruk av antibiotika som virker også ved penicillinresistente bakterier, dvs. dikloksacillin eller kloksacillin. Ved penicillinallergi er alternativer cefalosporiner, klindamycin og vankomycin Haemophilus influenzae pneumoni: Aminopenicilliner (amoksicillin/ampicillin), tetrasykliner eller cefalosporiner. 95 % av H. Influenzae-stammer er følsomme for betalaktam-antibiotika. Benzylpenicillin og aminopenicilliner i doser på 1,3 2 g 4 vil derfor ha effekt i de aller fleste tilfelle, men ikke fenoksymetylpenicillin (haemophilus influenzae har utilstrekkelig følsomhet for fenoksymetylpenicillin) Mykoplasmapneumoni: Primært velges erytromycin. Klaritromycin eller azitromycin er fullgode alternativ. Som annenhåndsmiddel kan doksycyklin forsøkes (god prognose også uten antibiotika) Klamydiapneumoni: Hvis en pasient med antatt atypisk pneumoni ikke responderer på erytromycin eller om Klamydiae pneumoniae er påvist, anbefales doksycyklin 100 mg x 2 i dager Legionella pneumophila: Ved mild/moderat sykdom er høydosert erytromycin peroralt vanligvis godt nok. Azitromycin ev. klaritromycin tolereres bedre og er lettere å ta. Ved behov for systemisk behandling; ciprofloxacin 400 mg x 2 i.v. Behandling Ved nosokomial pneumoni kan Penicillin erstattes med annengenerasjons cefalosporin f.eks. cefuroxim 1,5 g 3 i.v. Ved alvorlig klinikk kan cefotaxim 2 g 3 i.v. alt. piperacillin/tazobactam 4g 4 i.v. forsøkes. Ved alvorlig pc allergi; ciprofloksacin 0,6 g 2 i.v. + clindamycin 0,6g 3 i.v. Lungeabscess/nekrotiserende pneumoni; Ved aspirasjon må man dekke for anaerob infeksjon. Penicillin G intravenøst ta de fleste anaerobe bakterier, ellers er klindamycin, karbapenemer og metronidazol gode anaerobe midler. Ved bekreftet eller mistenkt Staph. aureus velges kloxacillin i.v etterfulgt av dikloxacillin per os. Når mikrobiologisk agens er ukjent, kan kombinasjon av klindamycin og ciprofloxacin eller 3. generasjons cefalosporiner + flagyl (ev. piperacillin/tazobactam være aktuelt). 12

Pneumoni. Kurs: Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin, 17.-21. Mars, 2014. Overlege, dr.med., Bjørn Skrede, lungemed.avd.

Pneumoni. Kurs: Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin, 17.-21. Mars, 2014. Overlege, dr.med., Bjørn Skrede, lungemed.avd. Pneumoni Kurs: Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin, 17.-21. Mars, 2014. Overlege, dr.med., Bjørn Skrede, lungemed.avd., OUS Ullevål Pneumoni Hvilken som helst infeksjon i lungene. Opptrer

Detaljer

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Fredagsklinikk Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Hovedtyper pneumoni Pneumoni ervervet uten for sykehus (CAP) Nosokomial pneumoni (HAP) respirator- pneumoni (VAP) andre HAP Aspirasjonspneumoni nosokomial

Detaljer

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon

Detaljer

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS Audun Os lege/phd Lungemedisinsk avdeling, UUS auduos@ous-hf.no 2 Pleuravæske - Transudat eller Eksudat? Transudat: - trykkfiltrasjon over intakte kapillærvegger (VV svikt,

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder

Detaljer

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Spørsmål og svar Ny utvikling vedrørende antibiotika? Egentlig ikke prinsippet om smalt spekter gjelder fremdeles. Hva

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia

Detaljer

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål Bronkiektasier Disposisjon Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt Epidemiologi Prevalens varierer USA: 110000, Norge 2000? Økende prevalens med alder Hyppigere hos kvinner Storforbrukere

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

RASK Vestfold. RASK Vestfold

RASK Vestfold. RASK Vestfold Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere

Detaljer

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Karianne Wiger Gammelsrud Overlege, PhD Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Disposisjon Brukerhåndbok Rekvisisjonen

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin

Detaljer

Nosokomiale NLVI -forebygging. Ingrid Smith, overlege, 1.aman. Seksjon for pasientsikkerhet, Helse Bergen/ Institutt for indremedisin, UiB

Nosokomiale NLVI -forebygging. Ingrid Smith, overlege, 1.aman. Seksjon for pasientsikkerhet, Helse Bergen/ Institutt for indremedisin, UiB Nosokomiale NLVI -forebygging Ingrid Smith, overlege, 1.aman. Seksjon for pasientsikkerhet, Helse Bergen/ Institutt for indremedisin, UiB Definisjoner Epidemiologi Morbiditet Mortalitet Kostnad Risikofaktorer

Detaljer

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen SYKDOMMER I PLEURAHULEN GIR SMERTER OG TUNGPUST Smerter skyldes irritasjon av pleura parietale som har rikelig med smertereseptorer, og smertene er respirasjonsavhengige og forverres ikke.ved palpasjon.

Detaljer

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet 1 2 FilmArrayer en kvalitativ hurtigtest basert på multipleks real-time

Detaljer

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett

Detaljer

Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus

Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus Helse Vest RHF Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus (49) På bakgrunn av at alle sykehus i Helse Vest mangler oppdaterte retningslinjer i bruk av antibiotika

Detaljer

Sykdommer i respirasjonssystemet

Sykdommer i respirasjonssystemet Sykdommer i respirasjonssystemet Læringsutbyttebeskrivelser Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal kunne definisjonen, årsakssammenheng, symptomer, samt kjenne til hovedtrekk i behandlingen

Detaljer

Sykdommer i respirasjonssystemet

Sykdommer i respirasjonssystemet Sykdommer i respirasjonssystemet Læringsutbyttebeskrivelser Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal kunne definisjonen, årsakssammenheng, symptomer, samt kjenne til hovedtrekk i behandlingen

Detaljer

TUBERKULOSE. Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex

TUBERKULOSE. Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex TUBERKULOSE TUBERKULOSE Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium bovis Mycobacterium africanum Mycobacterium microti TUBERKULOSE Risikofaktorer Underernæring

Detaljer

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Infeksjoner i allmennpraksis Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Kasus 1 Jente 14 år. Halssmerter, feber. Hvilken infeksjon og bakterie Prøver, behandling, komplikasjon? Kasus 1 Tonsilitt: Gr A Streptokokker

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Pneumoni. Dag Berild Infeksjonsavdelingen Oslo universitetssykehus

Pneumoni. Dag Berild Infeksjonsavdelingen Oslo universitetssykehus Pneumoni Dag Berild Infeksjonsavdelingen Oslo universitetssykehus Take home message Penicillin, penicillin, penicillin Forutgått av nasopharynxprøve, blodkulturer x 2, pneumokokkantigen i urin PCR og Legionellaantigen

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Hva hadde vi? SIRS: Systemic Inflammatory Respons Syndrome 2 av følgende: Temp > 38

Detaljer

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Temaer PCR-basert mikrobiologisk diagnostikk Klinisk betydning av funn/fravær

Detaljer

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet

Detaljer

Hasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet

Hasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet Nedre luftveisinfeksjoner diagnostikk og behandling Hasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet NLI: Akutt bronkitt Pneumoni KOLS-forverring Infeksiøs forverring av astma

Detaljer

Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår. Haakon Sjursen HUS - UiB 2009

Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår. Haakon Sjursen HUS - UiB 2009 Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår Haakon Sjursen HUS - UiB 2009 Rasjonell antibiotikabehandling Når behandle med antibiotika? Lokalt eller systemisk? Når gi systemisk? Aktuelle

Detaljer

Veiledening i bruk av antibiotika for Helse-Vest

Veiledening i bruk av antibiotika for Helse-Vest Veiledening i bruk av antibiotika for Helse-Vest 1 VEILEDNING I BRUK AV ANTIBIOTIKA På bakgrunn av at alle sykehus i Helse Vest mangler egen oppdatert veileder i antibiotikabruk ble i 2003 satt i gang

Detaljer

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,

Detaljer

Generelt om mikrober og infeksjoner. Dr. Angela Kümmel

Generelt om mikrober og infeksjoner. Dr. Angela Kümmel Generelt om mikrober og infeksjoner Dr. Angela Kümmel Bakterie former/typer 1 = Mikrokokker 5 = Sarciner 2 = Diplokokker 6 = Staver 3 = Streptokokker 7 = Spiriller 4 = Staphylokokker 8 = Vibrioner 1000

Detaljer

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Heterogen gruppe av ikke-maligne, ikke-infeksiøse lungesykdommer I lungeparenkym: inflammatoriske og fibrotiske

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin

Detaljer

PNEUMONI. FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. Helse og Omsorg /Intensivsykepleier 1

PNEUMONI. FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. Helse og Omsorg /Intensivsykepleier 1 PNEUMONI FAGDAG SANDNESSJØEN 24.04.19 Mona Stautland: Rådgiver avd. Helse og Omsorg /Intensivsykepleier 1 Disposisjon Definisjon Inndeling Symptomer Diagnostisering Behandling Observasjoner/tiltak Forverring

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time

Detaljer

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher Nytt om sepsis Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher 4.4.17 Hva er sepsis?= en kamp mellom verten og mikrober Sepsis påvirker hele kroppen BMJ 2016 Sepsis «Blodforgiftning» = bakteriemi = bakterier i

Detaljer

Barneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St.

Barneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St. Barneernæring og infeksjon i fattige land Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St. Olavs Hospital 1 Global barnedødelighet etter årsak. Underernæring medvirkende faktor

Detaljer

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae

Detaljer

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Medlem av arbeidsgruppa for Klassifisering av hudinfeksjonar Prinsipp nr 1: kva for hudnivå Prinsipp nr 2: kva for organ i huden som er infisert.

Detaljer

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Hva gjør vi? Serologisk rutinetilbud tilgjengelig for Bakterier Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae

Detaljer

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling Kolecystitt og divertikulitt Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling Gallestein - terminologi Cholecystolithiasis gallesteiner i galleblæren Gallesteinssykdom symptomatisk gallestein

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Redaksjonen ble avsluttet: november 09.

Redaksjonen ble avsluttet: november 09. Forord Effektive antibiotika er blant de aller beste medisiner vi har til behandling av alvorlig sykdom. Økende bruk og misbruk av antibiotika har i store deler av verden ført til resistensutvikling og

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Infiserte hemiproteser

Infiserte hemiproteser Infiserte hemiproteser Marianne Westberg St Olav 09.05.19 Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekiriurgi Ortopedisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus Infeksjon etter hofteprotese? Totalprotese

Detaljer

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE Hogskoleni østfold A deling for ingeniorfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRBI030012 Medisinske laboratorieemner 3 Faglærer: Eva Madsen Emneansvarlig: Annette Veberg Dahl Dato: 30. mars 2016 Antall oppgavesider:

Detaljer

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt

Detaljer

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011 Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen

Detaljer

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Infeksjonskapittelet Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Historikk Veileder i akutt pediatri 1. utgave 1998, 2. utgave 2006 og 3. utgave 2013 (?) Bygger på norsk behandlingstradisjon

Detaljer

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer Underlying Medical Conditions among the Patients, According to Age Group 20% Obese 25% were admitted to an

Detaljer

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt

Detaljer

Diagnostikk av pneumoni. Dag Berild Infeksjonsavdelingen Oslo universitetssykehus 2014

Diagnostikk av pneumoni. Dag Berild Infeksjonsavdelingen Oslo universitetssykehus 2014 Diagnostikk av pneumoni Dag Berild Infeksjonsavdelingen Oslo universitetssykehus 2014 Disposisjon Epidemiologi Diagnose Risikovurdering Epidemiologi 5-10 per 1000 personer sv.t. 25000-55000 tilfeller/år

Detaljer

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Fyrsten, Niccolò Machiavelli (1513) Oversatt av Jon Bingen, Aventura Forlag. Sepsis. Teorikurs sykepleiere i spesialavdelinger Trinn 2, mars 2019

Fyrsten, Niccolò Machiavelli (1513) Oversatt av Jon Bingen, Aventura Forlag. Sepsis. Teorikurs sykepleiere i spesialavdelinger Trinn 2, mars 2019 1 Den er enkel å kurere på et tidlig stadium, men vanskelig å oppdage. Blir sykdommen hverken oppdaget eller kurert i begynnelsen, vil den med tiden bli lett å oppdage og vanskelig å helbrede. Fyrsten,

Detaljer

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika

Detaljer

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng) Oppgave 1 (10 poeng) Ola ble født med keisersnitt i uke 34 på grunn av sviktende morkakefunksjon. Mor drakk noe alkohol i svangerskapet, også etter at hun visste at hun var gravid. Gutten veide kun 1,5

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 32 år gammel kvinne. Tidligere sykdom: Født prematur, operert ductus arteriosus. Barneastma. Hypothyriose. To svangerskap, preeklampsi

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

Infeksjoner hos eldre. Dagny B. Skrettingland B gren geriatri SUS 2 april-13

Infeksjoner hos eldre. Dagny B. Skrettingland B gren geriatri SUS 2 april-13 Infeksjoner hos eldre Dagny B. Skrettingland B gren geriatri SUS 2 april-13 Spesielle forhold hos eldre: Disponerende forhold Etiologiske agens Klinikk Diagnostikk Antibiotika valg Luftveisinfeksjoner

Detaljer

Hvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD

Hvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD Hvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Pneumoni. Dag Berild Infeksjonsavdelingen Oslo universitetssykehus

Pneumoni. Dag Berild Infeksjonsavdelingen Oslo universitetssykehus Pneumoni Dag Berild Infeksjonsavdelingen Oslo universitetssykehus Disposisjon Epidemiologi Diagnose Risikovurdering Behandling Mono Kombinasjon Intravenøs eller peroral? Hvor lenge? Med hva? Take home

Detaljer

Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn

Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn Bakgrunn og retningslinjer Neseprøve Normalfloraen i nese omfatter bl.a. mikrokokker, koagulase-negative stafylokokker, korynebakterier og Moraxella sp.,

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Rasjonell bruk av ANTIBIOTIKA. Antibiotikaveileder. Aker universitetssykehus Sykehuset Asker og Bærum

Rasjonell bruk av ANTIBIOTIKA. Antibiotikaveileder. Aker universitetssykehus Sykehuset Asker og Bærum Rasjonell bruk av ANTIBIOTIKA Antibiotikaveileder Aker universitetssykehus Sykehuset Asker og Bærum Rasjonell bruk av ANTIBIOTIKA Utarbeidet av Seksjon for infeksjonssykdommer, Medisinsk avdeling og Seksjon

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

PK/PD hva må en kunne?

PK/PD hva må en kunne? PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk

Detaljer

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak Anne Cecilie K. Larstorp, Lege, PhD, Avdeling for medisinsk biokjemi (MBK) OUS Ullevål Agenda Hva er sepsis? Helsetilsynets

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS Fremtiden Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS Increased mortality in paediatric septicemia Tanzania casued by resistant bacteriae. Blomberg B et al J Clin Microbiol 2005;43:745-9 Dag Berild 2014 Makrolidresistens

Detaljer

Bronkiektasier og cystisk fibrose. Disposisjon

Bronkiektasier og cystisk fibrose. Disposisjon Bronkiektasier og cystisk fibrose Pål Leyell Finstad Lungeavd. OUS Disposisjon Bronkiektasier generelt Cystisk fibrose Definisjon bronkiektasier Bronkos : luftrør Permanent dilatasjon av bronkier Ektasis

Detaljer

Bakterielle infeksjoner ved cirrhose

Bakterielle infeksjoner ved cirrhose Bakterielle infeksjoner ved cirrhose Epidemiologi og prognose Disposisjon Kliniske settinger Akutt-på-kronisk leversvikt Infeksjonsdiagnostikk (inkl. SBP, hud) Antibiotikavalg Nosokomial vs community aquired

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

NV Sykdom og helsesvikt

NV Sykdom og helsesvikt NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer