Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn"

Transkript

1 Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn Bakgrunn og retningslinjer Neseprøve Normalfloraen i nese omfatter bl.a. mikrokokker, koagulase-negative stafylokokker, korynebakterier og Moraxella sp., herunder Moraxella catarrhalis i mindre mengder. Slike funn kan besvares som normal flora. Dog bør funn av Moraxella catarrhalis ved sinusitt og otitt tillegges vekt, særlig ved rik vekst i renkultur. For vekst av gule stafylokokker gjelder: 1. Rapportering og res.bestemmelse: a) ved diagnose pyodermi eller sår i nesen. b) vurderes hos særlig infeksjonsutsatte pasienter (premature, intensivpasienter) c) ved funn av MRSA (utføres på vanlig neseprøve kun på inneliggende pasienter) 2. Screening-undersøkelse med tanke på meticillin-resistente gule stafylokokker: a) Hos pasienter som er overført fra sykehus utenlands, flyktningleire o.l b) Hos pasienter som har ligget på sykehus utenlands de siste 6 måneder før innleggelse i BS. c) Hos pasienter som kommer fra sykehus eller sykehjem i Norge med MRSA-problem d) Hos helsepersonell som har arbeidet ved helseinstitusjon utenlands mindre enn 6 måneder før ansettelse ved BS. e) Helsepersonell som har vært i ubeskyttet nærkontakt med MRSA-pasient/-bærer 3. Forøvrig rapporteres gule stafylokokker som normalflora. b-hemolytiske streptokokker, pneumokokker og Haemophilus influenzae finnes ikke normalt i nesen. Funn av disse bakteriene er knyttet enten til infeksjon eller til kolonisering. Særlig barn i barnehage eller annen institusjon er ofte kolonisert med bl.a. pneumokokker og Haemophilus influenzae, uten at dette behøver å være årsak til sykdom. Ved øvre luftveisinfeksjon (sinusitt, otitis media) vil funn av patogene bakterier i nese gi viktig informasjon. Funn av patogene bakterier i nese kan være relatert til nedre luftveisinfeksjon med samme agens, dog er dette omdiskutert. a-hemolytiske streptokokker i neseprøver er alltid pneumokokk-suspekte (uansett koloniutseende) og skal optokin-testes. Se også på brun-skålen, der pneumokokk-kolonier kan være mer utviklet og typiske enn på blodskål. Ved funn av b-hemolytiske streptokokker testes med SU res både for inneliggende og for polikliniske pasienter. Ved funn av pneumokokker settes det også rutinemessig opp SU res som også har oxacillinlapp. Det settes "S" for penicillin ved følsomt isolat. Ved holdepunkt for nedsatt penicillinfølsomhet settes det i tillegg opp E-test for penicillin. Ved funn av Haemophilus influenzae gjøres rutinemessig kløverblad og res (HU for inneliggende, HN for polikliniske). Svaret avhenger av eventuelt funn av betalaktamase (kløverblad positiv - "PD") eller BLNAR (kløverblad negativ men PV resistent - "IP"). I begge disse tilfellene besvaers med "R" for penicillin og ampicillin. Store, Gram-negative staver er nesten alltid klinisk betydningsløse i neseprøver og besvares som normal flora. Undersøkelse på Bordetella pertussis, Corynebacterium diphteriae og Neisseria meningitidis (bærerstatus): Se spesialundersøkelser.

2 Prøve fra bihule Optimalt materiale er aspirat fra maxillarsinus. Skyllevæske fra sinus er mindre egnet. Bihulene er vanligvis sterile, men prøven kan kontamineres av luftveisflora under prøvetaking. Forøvrig tas ofte neseprøve ved mistanke om sinusitt. Verdien av neseprøve i denne sammenheng er omdiskutert, men enkelte studier har vist god overenstemmelse med prøve fra maxillarsinus. Sinusitt er hyppigst virusbetinget som ledd i viral øvre luftveisinfeksjon. Bakteriell akutt sinusitt skyldes pneumokokker (30-40%), Haemophilus influenzae (oftest akapsulær; 20-30%), Moraxella catarrhalis (5-10%), gruppe A streptokokker (4-5%). Andre bakterier er sjeldne. Ved dentogen sinusitt og ved sinusitt i forbindelse med traume eller operativt inngrep er etiologien ofte mer uforutsigbar og kompleks. Ofte finnes stafylokokker, streptokokker, enterobakterier og anaerober, gjerne i blandingsflora. Alle bakteriefunn i aspirat tillegges vekt. Fra annet materiale vektlegges renkultur eller dominans av en eller to kjente patogener. Det gjøres identifikasjon og resistensbestemmelse. Halsprøve Svelgets permanente normalflora omfatter a-hemolytiske streptokokker, non-hemolytiske streptokokker, Neisseria sp., Moraxella sp., mikrokokker og korynebakterier. Dessuten kan potensielt patogene bakterier kolonisere svelget i varierende mengder og i varierende grad over tid uten å framkalle sykdom (transitorisk flora), dette gjør seg sterkest gjeldende hos barn. b-hemolytiske streptokokker er signifikante i halsprøver i alle mengder. Gruppe A er følsomme for bacitracin. De fleste andre b-hemolytiske streptokokker fra andre grupper vil ikke være bacitracinfølsomme. Enkelte b-hemolytiske streptokokker gruppe C og G har vist seg å være bacitracinfølsomme ("falsk positive"). Ved behov gjøres serologisk gruppebestemmelse. b-hemolytiske streptokokker (large colonies) resistensbestemmes med SU-res. Halsprøve uten funn av b-hemolytiske streptokokker (large colonies) anses som negativ og besvares som..be ("b-hemolytiske streptokokker ikke påvist"). Ved funn av MRSA (utføres kunn rutinemessig på inneliggende pasienter) rapporteres dette med resistensbestemmelse under egen analyse (MR) Undersøkelse på Corynebacterium diphteriae, Neisseria meningitidis (bærerstatus) og N. gonorrhoeae: Se spesialundersøkelser. Ekspektorat Bakterier påvist i ekspektorat kan komme fra bronkialtreet, eller de kan stamme fra halssekret som er tilblandet ekspektoratet under prøvetakningen. Disse to situasjoner lar seg ikke skille bakteriologisk. Potensielt patogene bakterier kvantiteres ved at antall kolonier sammenholdes med den øvrige vekst. For at et isolat skal benevnes "rik" må det være minst like mange kolonier av isolatet som av den øvrige vekst tilsammen. Det kvantiteres derfor fra blodskål, ikke fra selektive medier. Ta også hensyn til hvor langt ut i spredningsstrøkene koloniene sees. Hvis det f. eks. er få kolonier pneumokokker, men disse til gjengjeld står langt ute i spredningsstrøkene, betyr dette at pneumokokkveksten er hemmet av andre bakterier sentralt på skåla. b-hemolytiske streptokokker rapporteres, dog besvares få b-hemolytiske streptokokker uten "halsdiagnose" som normal luftveisflora. Pneumokokker: "Sparsom" går inn i normalflora. "Moderat" og "rik" rapporteres. Haemophilus influenzae: Kolonisering i svelget er svært alminnelig hos friske. "Sparsom" rapporteres vanligvis ikke. "Moderat" og "rik" rapporteres bare dersom de kliniske opplysninger kan tyde på Haemophilus-infeksjon. Moraxella catarrhalis: "Moderat" og "rik" rapporteres ved klinisk mistanke om bronkitt, særlig hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom. Gule stafylokokker: Nesten alltid kolonisering fra svelget. "Sparsom" går inn i normalflora. "Moderat"

3 og "Rik" rapporteres kun dersom diagnose, pasientkategori (intensivpasienter) eller epidemiologiske forhold tilsier det. Pneumoni forårsaket av gule stafylokokker kan være meget ondartet. Lungeinfeksjoner forårsaket av gule stafylokokker er også viktige ved cystisk fibrose (evt. i dobbelinfeksjon med Pseudomonas sp.). Hos inneliggende pasienter, spesielt hos intensivpasienter, rapporteres funn av gule stafylokokker også pga det sykehushygieniske aspekt med fare for spredning til miljøet. Husk kopi av svar til hygienesykepleier ved funn av gule stafylokokker fra nedre luftveier fra inneliggende pasienter. Store Gram-negative staver representerer svært ofte kolonisering, ikke minst hos pasienter behandlet med bl.a. b-laktam-antibiotika. Men Gram-negative pneumonier forekommer (forårsaket bl.a. av Klebsiella pneumoniae) og funn av Gram-negative staver rapporteres ved rikelig vekst og (tilnærmet) renkultur når det foreligger mistanke om pneumoni. Kan forøvrig besvares som Gramnegativ (blandings)flora. Dog bør man hos intensivpasienter (som særlig ofte er kolonisert med Gram-negative staver) være liberal med identifikasjon og resistensbestemmelse som ledd i den sykehushygieniske overvåkning. Vær oppmerksom på forekomst av spesielt resistente isolater. Ved funn av MRSA (utføres kunn rutinemessig på inneliggende pasienter) rapporteres dette med resistensbestemmelse under egen analyse (MR) Ekspektorat er dårlig materiale for påvisning av Legionella. Ved funn av mistenkt Legionella sp. se under. Trakeal-, bronkial- og tubesekret Forekomst av potensielt patogene bakterier (b-hemolytiske streptokokker, pneumokokker, Haemophilus influenzae, S. aureus (inkl. MRSA), Moraxella catarrhalis) rapporteres. Store gramnegative stavbakterier i renkultur (eventuelt ved dominant vekst) bør rapporteres, bedømmelse forøvrig som ved funn i ekspektorat. Vekst av permanent svelgflora besvares som normal luftveisflora. Transtrakealt aspirat Bedømmes som bronkialskyllevæske. Bronkialskyllevæske (BAL) Bronkialskyllevæske sås ut kvantitativt, det vil si at <10 4 bakterier/ml ansees ikke signifikant. Utseden (1 μl) fanger imidlertid opp ned til 10 3 bakterier/ml (1 koloni). Funn av lavt antall sikre potensielt luftveispatogene mikrober skal også rapporteres: b-hemolytiske streptokokker, pneumokokker, Haemphilus influenzae, Moraxella catharrhalis, S. aureus (inkl MRSA). Gram-negative stavbakterier rapporteres 10 4 bakterier/ml, og i renkultur eller dominerende vekst. Det sees ofte tilblanding av svelgflora som kan rapporteres som normal luftveisflora. Legionellaundersøkelse: Se eget avsnitt under. Undersøkelse på Pneumocystis carinii: Bronkialskyllevæske sendes til Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet for direkte immunfluorescens. Soppundersøkelse fra luftveiene Prøver fra øvre luftveier, "vanlige" ekspektorat-prøver, bronkialskyllevæske: Candida albicans identifiseres ved funn av "stjernekolonier" eller ved kimrør, for øvrig besvares som Candida sp. I spesielle tilfelle ved viktige isolater (eks. ved BAL) sendes dette til Rikshospitalet for nærmere ID og eventuelt resistensbestemmelse. Muggsopp vurderes ved mikroskopi etter farging med bomullsblått. Spesialundersøkelse: Neisseria-arter Ved utredning av bærerstatus med N. meningitidis tas prøver fra nese og hals. Ved mistanke om

4 faryngitt forårsaket av N. gonorrhoeae tas prøve fra hals. Problemstilling må være angitt på rekvisisjon. Oppvekst av glinsende, ganske klare, oksidase-positive kolonier etter 1-2 døgn. Det gjøres Gramfarging, Neisseria-forgjæring, eventuelt identifikasjon med kommersielt system (BBL H/N) og agglutinasjon med aktuelle antisera. Spesialundersøkelse: Corynebacterium diphtheriae Etter utsed settes prøvepensel i okseserum rør. Etter 2-4 timer lages utstryk til Gram- og Loefflerfarging. Gramfarging: Det sees etter korynebakterier. Loefflerfarging: Se etter metakromatiske korn i bakteriene. Skåler inspiseres etter 1 og 2 døgn. På Tinsdaleskål vokser C. diphtheriae som svarte til brune kolonier med brun eller grå halo. C. diphtheriae har en løkliknende lukt på Tinsdaleskål. C.diphtheriae kan opptre med ulike kolonivarianter på Tinsdaleskål: gravis (store, nonhemolytiske, uregelmessige), mitis (små, hemolytiske, jevne) og intermedius (små, nonhemolytiske). Suspekte kolonier subkultiveres på blodskål med tanke på biokjemisk identifikasjon (BBL GP) og forsendelse til SIFF med tanke på toksinproduksjon. Det gjøres resistensbestemmelse (streptokokk-resistensoppsett). Antibiotika har vanligvis liten effekt på infeksjonen, men stanser toksinproduksjon og begrenser smittefaren. Aktuelle antibiotika er penicillin, erytromycin eller klindamycin. Spesialundersøkelse: Legionella Legionella pneumophila serogruppe 1 er årsak til 90% av legionellose. Enkelte andre serogrupper og species (L.micdadei, L.longbeachae, L.bozemanni, L.dumoffi) kan forekomme. Det benyttes spesialmedier for dyrkning. Oppvekst ved dyrkning av bronkialskyllevann, eventuelt trakealaspirat, kommer etter tidligst 3-4 dager. Negativt resultat besvares etter 7 dagers inkubering uten vekst. Ekspektorat er kun unntaksvis egnet som materiale for dyrkning med henblikk på legionella. Identifisering skjer tentativt ved vekstmønster og koloniutseende i stereomikroskop: Ingen vekst på blod og sjokoladeskål. På BCYE/GPVC agar: "Ground glass appearance" (krakelert glass) med etter hvert sentralt hvitt, opakt område agar. Lett mucoide. Videresendes referanselaboratorium (Folkehelseinstituttet, Rikshospitalet) for definitiv identifikasjon, men Legionella pneumophila serogruppe 1 kan bekreftes ved å utføre antigen test (beregnet for urin) direkte på koloni oppslemmet i saltvann. Ved referanselaboratorium kan det benyttes PCR for å bekrefte Legionella sp, og Legionella pneumophila diagnosen, mens agglutinasjon med spesifikke sera kan benyttes til å bestemme serogruppe. Genmolekylære typningsmetoder benyttes som fingerprintanalyser for å definere spesifikke kloner i utbruddssammenheng (Folkehelseinstituttet) Ved mistanke om legionellose skal det også tas urinprøve for påvisning av Legionella-antigen i urin, se Legionella urin antigen test. Spesialundersøkelse: Bordetella pertussis Tre Bordetella-arter kan være patogene hos menneske (se tabell). B. pertussis gir kikhoste, B. parapertussis kikhoste-liknende sykdom og B. bronchoseptica bronkopneumoni. Oppvekst av små (1 mm) kolonier etter 2-3 dager på kullagar. B. pertussis vokser med sølvglinsende kolonier. Suspekte kolonier subkultiveres på blod- og sjokoladeskål. Gram-preparat vil vise små, Gram-negative staver. Alle tre artene er katalase-positive. Oksidase-reaksjon, se tabell. Deretter gjøres agglutinasjon med antisera mot B. pertussis og B. parapertussis. Alle suspekte stammer sendes Folkehelseinstituttet for verifisering. Ved positive funn anvendes fritekstkommentarer KI: ("Ved behandling av kikhoste er erytromycin førstevalg. Behandling med erytromycin har en gunstig effekt på sykdommens varighet og alvorlighetsgrad, særlig dersom man får startet behandling relativt tidlig i sykdomsforløpet. Dersom behandling startes, bør erytromycin gis i 10 dager. Antibiotikabehandling de fire første ukene av

5 sykdommen hindrer dessuten videre smittespredning idet pasienten blir smittefri 3-5 dager etter at behandling er startet"). B. pertussis B. parapertussis B. bronchoseptica Ikke bevegelig Ikke bevegelig Bevegelig Oksydase positiv Oksydase negativ Oksydase positiv Ikke vekst på blodagar Vekst på blodagar Vekst på blodagar Urease negativ Urease positiv Urease positiv Spesialundersøkelse: Direkte mikroskopi av mykobakterier Aktuelle prøvematerialer er ekspektorat, bronkialskyllevæske eller larynxavstryk. Laboratoriet utfører direkte mikroskopi av prøvemateriale ved mistanke om tuberkulose. Prøvemateriale sendes i tillegg alltid til Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet for dyrkning og eventuell direkte påvisning av mykobakterier i prøvemateriale med genamplifisering. Direkte mikroskopi har relativt lav sensitivitet, det kreves basiller/ml prøve for påvisning. Påvisning kan gjøres med Ziehl-Neelsen farging og/eller auramin-rhodaminfarging (rutine). Sistnevnte er raskere å utføre da «signal/støyforhold» er bedre og preparat kan undersøkes ved lavere forstørrelse ( x). Mykobakteriene er 1-10 mm lange, slanke staver. De kan også være buete eller se ut som kokkobasiller. M. tuberculosis lar seg ikke skille fra andre mykobakterier ved mikroskopi. Ved Ziehl-Neelsen farging bør minst 100 felt undersøkes med 1000x forstørrelse. Ved auraminrhodaminfarging undersøkes 30 (ved 250x)-70 (ved 400x) felt. Mengden vurderes ut fra tabellen under. Auramin Konklusjon 250x 400x 0 0 Negativ 1-9/10 felt 2-18/50 felt Positiv. Svært sparsom mengde (1+) 1-9/felt 4-36/10 felt Positiv. Sparsom mengde (2+) 10-90/felt 4-36/felt Positiv. Moderat mengde (3+) >90/felt >36/felt Positiv. Rik mengde (4+) Eksterne referanser 1. Mæland J, Hjetland R, Lassen J, Sandven P. Bakteriologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner. Konsensusmøte nr. 9, Folkehelsa. 2. Isenberg HD. Essential Procedures for Clinical Microbiology. New york: ASM Press Degre M, Hovig B, Bukholm G, Rollag H. Medisinsk mikrobiologi. Gyldendal Akademisk; 2000:

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Temaer PCR-basert mikrobiologisk diagnostikk Klinisk betydning av funn/fravær

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk

N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Ingrid Elisabeth Simonsen Gyldig for: Bakteriologisk enhet NLSH; Molekylærbiologisk

Detaljer

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Hva gjør vi? Serologisk rutinetilbud tilgjengelig for Bakterier Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Generelt om mikrober og infeksjoner. Dr. Angela Kümmel

Generelt om mikrober og infeksjoner. Dr. Angela Kümmel Generelt om mikrober og infeksjoner Dr. Angela Kümmel Bakterie former/typer 1 = Mikrokokker 5 = Sarciner 2 = Diplokokker 6 = Staver 3 = Streptokokker 7 = Spiriller 4 = Staphylokokker 8 = Vibrioner 1000

Detaljer

SCREENING AV VRE OG ESBL

SCREENING AV VRE OG ESBL SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus

Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus Helse Vest RHF Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus (49) På bakgrunn av at alle sykehus i Helse Vest mangler oppdaterte retningslinjer i bruk av antibiotika

Detaljer

KIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

KIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt KIKHOSTE Diagnostikk Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Kikhoste i Norge Indikasjon for mikrobiologisk undersøkelse Definisjon kikhoste Bordetella

Detaljer

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO, Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO, Bakgrunn Ønskeliste Tilbud Utfordringer til diskusjon Bakgrunn Allmennlegen arbeider

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM) Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens

Detaljer

Risikostyring ved innføring av nye analyser

Risikostyring ved innføring av nye analyser Risikostyring ved innføring av nye analyser Tom Øystein Jonassen Avdeling for mikrobiologi, OUS Bioingeniørkongressen 2016 Styringsverktøy for kvalitet i medisinsk mikrobiologi Tilnærmingsmåter Validering

Detaljer

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Fredagsklinikk Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Hovedtyper pneumoni Pneumoni ervervet uten for sykehus (CAP) Nosokomial pneumoni (HAP) respirator- pneumoni (VAP) andre HAP Aspirasjonspneumoni nosokomial

Detaljer

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp. Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA Uke 13, 2014, Smittevernseksjonen I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA Hva er MRSA? Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er bakterier som tilhører menneskets normalflora på hud og

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier) Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne

Detaljer

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri Undervisning for legene på Diakonhjemmet 26.05.16 Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Grunnprinsipper

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

0. FORORD 0.1 ADRESSER OG TELEFONNUMMER

0. FORORD 0.1 ADRESSER OG TELEFONNUMMER 0. FORORD Unilabs Telelab ønsker med denne analyseboken å bidra til at prøvetaking og innsendelse av mikrobiologiske prøver skal skje på best mulig måte. I tillegg mener vi at innholdet skal kunne gjøre

Detaljer

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn 1. "Standarddiagnostikk" for Salmonella, Shigella, Campylobacter og Yersinia Salmonella/Shigella Fra laktoseskål subkultiveres laktose-negative kolonier

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet

Detaljer

0. FORORD. Vi håper boken vil bli flittig brukt av våre rekvirenter, og vi er takknemlige for tilbakemeldinger om mulige forbedringer.

0. FORORD. Vi håper boken vil bli flittig brukt av våre rekvirenter, og vi er takknemlige for tilbakemeldinger om mulige forbedringer. 0. FORORD Unilabs Telelab ønsker med denne analyseboken å bidra til at prøvetaking og innsendelse av mikrobiologiske prøver skal skje på best mulig måte. I tillegg mener vi at innholdet skal kunne gjøre

Detaljer

Riktig bruk av bakteriologiske laboratorieprøver med mer

Riktig bruk av bakteriologiske laboratorieprøver med mer Riktig bruk av bakteriologiske laboratorieprøver med mer Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption

Detaljer

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016 Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 20. oktober 2016 Agenda MLS-antibiotika Struktur Virkningsmekanisme Resistensmekanismer Påvisning

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,

Detaljer

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan

Detaljer

ALT! 20.03.2015. Hvorfor kvalitetssikring? KVALITETSSIKRING AV MIKROBIOLOGISKE ANALYSER. Pål A. Jenum. Kvalitetssikring. Hva er kvalitetssikring?

ALT! 20.03.2015. Hvorfor kvalitetssikring? KVALITETSSIKRING AV MIKROBIOLOGISKE ANALYSER. Pål A. Jenum. Kvalitetssikring. Hva er kvalitetssikring? Hvorfor kvalitetssikring? KVALITETSSIKRING AV MIKROBIOLOGISKE ANALYSER Pål A. Jenum Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Vestre Viken FOR PASIENTENS SKYLD! Bidra til å stille riktig diagnose Bidra til

Detaljer

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS Audun Os lege/phd Lungemedisinsk avdeling, UUS auduos@ous-hf.no 2 Pleuravæske - Transudat eller Eksudat? Transudat: - trykkfiltrasjon over intakte kapillærvegger (VV svikt,

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid Eirik Ask og Bjørn Roheim Innhold i denne presentasjonen Unilabs Telelab, hvem er vi, hva gjør vi, og vår historie i forhold til legionellabakterien Vår tilnærming

Detaljer

ÅRSRAPPORT for 2011. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT for 2011. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT for 2011 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,

Detaljer

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Overlege Heidi C. Villmones, Mikrobiologisk avdeling, SiV Medlem av fagrådet i NORM Fastlege 2002-2012 Etablert som en del

Detaljer

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Infeksjonskapittelet Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Historikk Veileder i akutt pediatri 1. utgave 1998, 2. utgave 2006 og 3. utgave 2013 (?) Bygger på norsk behandlingstradisjon

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Antibiotika "pan-drug resistance" Et skrekkscenario som kan MÅ forebygges Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Jon Birger Haug Smittevernoverlege, SØ Illustrasjoner: Colourbox og pestposten.no

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for

Detaljer

Generell Informasjon om prøvetaking

Generell Informasjon om prøvetaking Kontakt med laboratoriet: Mikrobiologisk laboratorium i Ålesund har åpningstid fra kl. 0730 til kl. 1500 på hverdager og kl. 0730 til Kl. 1400 på lørdager. Ønskes telefonisk kontakt med laboratoriet, kan

Detaljer

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,

Detaljer

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Veiledening i bruk av antibiotika for Helse-Vest

Veiledening i bruk av antibiotika for Helse-Vest Veiledening i bruk av antibiotika for Helse-Vest 1 VEILEDNING I BRUK AV ANTIBIOTIKA På bakgrunn av at alle sykehus i Helse Vest mangler egen oppdatert veileder i antibiotikabruk ble i 2003 satt i gang

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Bestilling: Å presentere et lavterskel opplegg for bruk av kvalitetskontroller knyttet

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer