MØTEINNKALLING. Arkivsaksnr. 11/ Anbudsdokumenter UO, Ofl /12 Fremtidig drift av IKT - utløsning av siste opsjonsår

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Sameiestyret for St. Olavs Hospital og NTNU Arkivsak: 12/ Møtedato: // , kl 12:30-15:00 Møtested: Møterom St. Olav Eiendom, Elgeseter gate 10, Arkivsaksnr. 11/ Anbudsdokumenter UO, Ofl /12 Fremtidig drift av IKT - utløsning av siste opsjonsår Arkivsaksnr. 12/ /12 IKT - statusrapporter til Sameiet 2012 Arkivsaksnr. 12/ /12 St. Olav guiden - en app for innendørs navigasjon i det nye universitetssykehuset Arkivsaksnr. 09/ /12 Samordningsavtale HMS NTNU og St. Olavs Hospital Arkivsaksnr. 12/ /12 Statusrapport reklamasjonshåndtering per Arkivsaksnr. 12/ /12 Årsregnskap og Sameiestyrets beretning 2011 Arkivsaksnr. 12/ /12 Økonomisk rapportering til Sameiet 2012 Orienteringssak: - Strategisamling september, tema for samling - Status EPS, byggefase 2 - Forliksklage NCC, reklamasjon - Evaluering forvaltningsavtale

2 Sak 8/12 St. Olav guiden - en app for innendørs navigasjon i det nye universitetssykehuset Utvalg: Sameiestyret for St. Olavs Hosptial og NTNU Dato: Saksbehandler: Tor Åsmund Evjen Arkivsak: 12/ Arkiv: 045 Innstilling Sameiet vedtar å gå inn i OFU-prosjektet med å utvikle St. Olav guiden for innendørs navigering på sykehusområdet på Øya. Det settes ned en prosjektgruppe med de samme medlemmene som i forprosjektgruppen. Prosjektgruppen skal følge opp arbeidet med Trådløse Trondheim og bidra med egeninnsats. I tillegg skal de utforme punkter til en kravspek for applikasjonen.

3 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: - Intensjonsavtale

4 BAKGRUNN Det kan være vanskelig å finne fram på universitetssykehuset på Øya for pasienter, pårørende, ansatte, studenter og andre besøkende. Dette er et sammensatt problem som må avhjelpes og løses på flere måter, hvor en elektronisk veiviser som St. Olav guiden, kan være et nyttig verktøy. Trådløse Trondheim (TT) har utviklet en betaversjon av en slik innendørs veiviser på Gløshaugen. Campusguiden på Gløshaugen gjør det mulig ved hjelp av en smarttelefon, et lesebrett eller en pc, å finne frem til møterom, lesesaler, toalett, kafeer etc. Man må laste ned en såkalt app (applikasjon) til mobilen, for å komme i gang. Det unike med denne teknologien er at man kan navigere innendørs. Campusguiden på Gløshaugen var en betaversjon. TT ønsker å teste ut skalerbarhet og kommersialiseringsmuligheter for applikasjonen (app) i et OFU-prosjekt, og ønsker derfor en krevende kunde som St. Olavs Hospital og DMF. En intensjonsavtale om å inngå pilotsamarbeid for å søke Innovasjon Norge om midler ble signert av TT, St. Olavs Hospital og NTNU i september 2011 (vedlagt). Innovasjon Norge har gitt tilslag på søknaden, og vil dekke 45 % av kostnader for utvikling av app en/st. Olav guiden. Når OFU-prosjektet er ferdig, må St. Olavs Hospital og NTNU ta stilling til en anskaffelse av tjenesten. DRØFTING Direkte gevinster ved anskaffelse av St. Olav Guiden: Lettere å finne fram: App en gir økt servicetilbud til pasienter og gjester. Ansatte bruker mindre tid på å forklare folk veien, det er nok å sende en lenke til en webadresse i epost som viser hvor pasient/gjest/vareleveranser skal. Omdømmebygging: Dette vil bli den første app en av sitt slag. St. Olav guiden vil, sammen med Utstillingsvinduet i det nye Kunnskapssenteret, være med på å posisjonere oss enda sterkere som et av Europas mest moderne universitetssykehus Elektroniske kart: App-prosjektet vil gi oss brukervennlige elektroniske kart som også kan brukes i andre sammenhenger, f.eks finn-fram -tjeneste på våre nettsider og som veiviser i selvinnsjekksautomater/interaktive skjermer på området. Slike skjermer er planlagt utplassert i løpet av Vi vil få tilgang til brukervennlig versjoner av plantegningene som vi kan bruke på nettsider, mobiler osv om prosjektet med utvikling av app en ikke blir noe av. Indirekte gevinster: Læringsutbytte hos oss internt ved å få være med på et OFU-prosjekt. Infrastruktur ift posisjonering: For å kunne benytte basestasjonene i vårt trådløse nettverk, krever St. Olav guiden at vi skaffer Mobility Service Engine (MSE). MSE gir mulighet for triangulering som gir mer nøyaktig posisjonering. MSE gir oss også mulighet til å implementere andre tjenester som er etterspurt på Øya, f.eks sporing av utstyr, overfallsalarm/kollegavarsling og forbedret portørtjeneste.

5 RISIKOVURDERING Leveringsdyktighet og brukergrensesnitt: Kravet til funksjonalitet er annerledes for et sykehus enn en universitetscampus som Gløshaugen og det vil være en risiko for at løsningen som leveres ikke svarer til forventningene. For å redusere denne risikoen er det viktig at St. Olav og DMF er aktive og tydelig hva som kreves. Pasientene ved Brukerutvalget bør engasjeres i prosessen. Hvis vi velger å anskaffe app en når den er utviklet, vil vi følge utviklingen når nye funksjonaliteter og enklere brukergrensesnitt utvikles. Kostnader, investering: Egenandelen i OFU-prosjektet er fastpris. Dvs at det ikke er risiko for at denne andelen blir større eller kan øke underveis. Når OFU-prosjektet er fullført, er det en risiko i form av en usikkerhet omkring hva det vil koste å anskaffe app en (se KOSTNADER for anslag). En anskaffelse etter OFU-prosjektet må være i overenstemmelse med Lov om offentlige anskaffelser. For å redusere denne risikoen, bør det gjøres en juridisk vurdering av dette før man går inn i en formell avtale med TT. Kostnader, vedlikehold: Det er antydet en vedlikeholdskostnad (se KOSTNADER). Det er en risiko for at den blir høyere enn overslaget, men denne vurderes som liten. Kostnader til vedlikehold er omfattet av den samme loven om anskaffelser og det foreligger derfor en tilsvarende risiko som for punktet over. Triangulering / dekning av basestasjoner: Det kan tenkes at stråledekningen fra basestasjoner, trianguleringen, er lav i ender av korridorer o.l. Dette kan ikke testes i forkant. Steder der besøkende på Øya, altså der målgruppen for app en oppholder seg, er godt dekket av basestasjonene. Risikoen for at det er dårlig triangulering som utløser et behov for flere basestasjoner er derimot veldig lav. Om trianguleringen skulle være litt dårlig enkelte steder, vil en kravspek kunne si noe om hvor toleransegrensen for nøyaktighet går. Kapasitet trådløse nett på sykehusområdet: Brukere av app en sendes til NTNUs internett, der også TT ligger under. Dermed blir verken gjestenettet for St. Olavs Hospital eller interne nett på Sykehuset brukt til denne trafikken. KRAVSPEK I en kravspek vil vi kunne si noe om at både data og grafikk må renskes for sensitive opplysninger (f.eks teknikk, medisinlagre etc.) som ikke skal være offentlig tilgjengelig. Kravspek blir også viktig i forhold til å definere kravene til grafikk og brukervennlighet. Eierskap: Det er viktig at eierskapet til de ulike elementene i en slik prosess avklares. Særlig er det viktig at Sameiet beholder eierskapet til de elektroniske kart som utvikles uavhengig av hva som blir utfallet av OFU-prosjektet. Dette bør klargjøres i en kravspek. KOSTNADER Investering i OFU-prosjekt: Prisene er eksl. Mva a) Det vil koste 5 kr pr kvadratmeter å implementere tjenesten. Dette er en fastpris. Innovasjon Norge vil dekke 45 % av disse kostnadene og Kunden må dekke resterende 55 % av disse kostnadene gjennom en egenandel.

6 Nytt sykehus: kvm + Hotell St. Olav MTFS: kvm. Totalt kvm x 5 kr. Pr. kvm= kr Innovasjon Norges andel= kr Resterende= kr. b) Investering av MSE (alt inkludert) kr Egeninnsats i OFU-prosjekt Ordinære og ekstraordninære møter i prosjektgruppa og innsats fra planlegningsansvarlige, nettverksansvarlige, kommunikasjonsansvarlige. Egeninnsats fra St. Olav og NTNU estimeres til 260 timer Evt. anskaffelse og vedlikehold av app. En anskaffelse av app en må drøftes på nytt i Sameiet etter evaluering av OFU-prosjektet. Prisen for anskaffelse vil være ingenting eller minimal. Lisens/drift kommer som en årlig utgift (se under). For ordinære kunder vil denne appen koste 5-10 kr pr kvadratmeter. For vårt område vil en anskaffelse utenom prosjektet minimun koste oss kroner (for kvm x 5 kr.). b) Lisens/driftsavtale med TT vil være på 20 % av investeringskostnaden (der investeringskostnad er beregnet til 5 kr pr kvadratmeter) 20 % av anskeffelsespris på kr = kr pr år Som pilotkunde vil vi få 25 % rabatt på normalpris på lisensen de 2 første årene om vi velger å anskaffe app en. Vedlikehold av MSE kr pr år (4274,33 per mnd) TIDSPERSPEKTIV Prosjektet er beregnet til å ta 11 måneder. Oppgavene som må gjøres: 1) Avklare infrastruktur og evt oppgraderingsbehov (dette er allerede gjort), 2) avklare forventningsstyring og input til kravspek, 3) implementering lokasjonsløsning, 4) implementering plantegninger, 5) testing hos kunde, 6) endringer basert på feedback, 7) testing hos kunde, 8) evaluering og evt anskaffelse av tjenesten. Med oppstart i mai, vil app en etter planen være klar i mars FORSLAG TIL VEDTAK Det er ønskelig at Sameiet tar en beslutning på om St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet/ntnu ønsker å gå inn i dette utviklingsprosjektet sammen med Trådløse Trondheim. Forprosjektgruppa foreslår følgende vedtak: «Sameiet vedtar å gå inn i OFU-prosjektet med å utvikle St. Olav guiden for innendørs navigering på sykehusområdet på Øya. Det settes ned en prosjektgruppe med de samme medlemmene som i forprosjektgruppen. Prosjektgruppen skal følge opp arbeidet med Trådløse Trondheim og bidra med egeninnsats. I tillegg skal de utforme punkter til en kravspek for app en.»

7 Intensjonsavtale mellom Trådløse Trondheim AS og St. Olav/ NTNU, Det medisinske fakultet til sammen omtalt som partene Trådløse Trondheim AS, St. Olavs Hospital og NTNU, Det medisinske fakultet har som intensjon å samarbeide om å utvikle en løsning for innendørs navigasjon. St. Olavs Hospital og NTNU, Det medisinske fakultet vil med sin kunnskap og erfaring være en pilotsamarbeidspartner. Målsetningen med prosjektet er: å utvikle en løsning som dekker behovene St. Olavs Hospital og NTNU, Det medisinske fakultet har for innendørs posisjonering og navigasjon for reisende å bidra til at Trådløse Trondheim AS kan kommersialisere basert på løsningen som utvikles Trådløse Trondheim vil søke Innovasjon Norge om støtte til utvikling og partene har som intensjon å inngå en IFU/OFU-avtale i henhold til retningslinjer fra Innovasjon Norge. Intensjonsavtalen er signert i to likelydende eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. Trondheim, 2 / (D 2011 Trondheim, / 2011 For St.Olavs hospital For Tradlose Trondheim AS: ( c_ Administrerende direktør Daglig leder NTNU-Det medisinske fakultet Dekanus

8 Intensionsavtaie mellom Trådiøse Trondheim AS og St. Olav/ NTNU, Det medisinske fakultet til sammen omtalt som partene Trådløse Trondheim AS, St. Olavs Hospital og NTNU, Det medisinske fakultet har som intensjon å samarbeide orn å utvikle en løsning for innendørs navigasjon. St. Olavs Hospital og NTNU, Det medisinske fakultet vil med sin kunnskap og erfaring vare en pilotsamarbeidspartner. Målsetningen med prosjektet er: å utvikle en løsning som dekker behovene St. Olavs Hospital og NTNU, Det medisinske fakultet har for innendørs posisjonering og navigasjon for reisende å bidra til at Trådinse Trondheim AS kan kommersialisere basert på løsningen som utvikles Trådhase Trondheim vil søke Innovasjon Norge om støtte til utvikling og partene har som intensjon å inngå en LFU:OFU-avtale i henhold til retningslinjer fra Innovasjon Norge. Intensjonsavtalen er signert i to likelydende eksemplarer, hvorav partene heholder hvert sitt. Trondheim, I tfj 2011 Trondheim, 3 / For St.Olavs hospital For Trådløse Tron eim AS: Administrerende direktør Daglig leder NTNU-Det medisinske fakultet Dekanus

9 Sak 9/12 Samordningsavtale HMS - NTNU og St. Olavs Hospital Utvalg: Sameiestyret for St. Olavs Hospital og NTNU Dato: Saksbehandler: Cathrine Valla Arkivsak: 09/ Arkiv: Innstilling Sameiestyret tar saken til orientering, og slutter seg til tentativ plan for implementering.

10 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Mal for Samordningsavtalen Vedlegg 2: Nummererte vedlegg til samordningsavtalen Vedlegg 3: Tentativ plan for implementering av HMS samordningsavtale BAKGRUNN I henhold til Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern 2-2, har arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere beskrevet. Herunder HMS-samordningsavtale. 2-2.(2) Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters HMS- arbeid. Mal for Samordningsavtalen ble vedtatt i Sameiestyret allerede i Deretter ble det bestemt at det skulle gjennomføres en pilot, før avtalen ble implementer i begge organisasjonen. FAKTISKE OPPLYSNINGER I oktober 2012 ble Kirurgisk klinikk og ISB plukket ut til å være piloter i dette arbeidet. Ulike omstendigheter gjorde at dette arbeidet strandet våren Etter dette ble det i samarbeid mellom St Olavs Hospital og NTNU plukket ut nye deltakere til en ny pilot. Fra NTNU ble Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM) og Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK) med i piloten. Fra St Olavs Hospital ble Laboratoriemedisinsk klinikk med. Det ble innkalt til nytt oppstartsmøte i august I møtet ble det opprettet en styringsgruppe og en arbeidsgruppe. HIST fikk også en representant i styringsgruppen. Det ble utarbeidet et mandat for arbeidet. Arbeidsgruppen har utarbeidet forslag til vedlegg som kan benyttes ved inngåelse av HMSsamordningsavtale. Vedleggene er utarbeidet nokså generelt slik at de kan brukes av begge organisasjonene. Videre er det utarbeidet en tentativ plan for inngåelse av HMS samordningsavtaler. KONKLUSJON I henhold til Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern 2-2, har arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere beskrevet. Herunder HMS-samordningsavtale. 2-2.(2) Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters HMS- arbeid.

11 Mal for Samordningsavtalen ble vedtatt i Sameiestyret i Deretter er det utarbeidet vedlegg til den opprinnelige avtalen samt en tentativ plan for implementering.

12 Samordningsavtale etter Arbeidsmiljølovens 2-2, og 6 i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Hovedvirksomhet: Samarbeidende virksomhet: 1. Avtalen gjelder for følgende felles aktiviteter og områder 2. Felles selvstendig ansvar: Hver av virksomhetene har et selvstendig ansvar for å sikre egne, og andre arbeidstakere og studenter, et fullt forsvarlig arbeids- og læringsmiljø. Dette innebærer å: > Drive systematiske HMS-arbeid slik at sikkerhet og velferd for arbeidstakerne, studenter og ytre miljø ivaretas, herunder gjennomføre risikovurderinger. ~ Vurdere virkning av egne vernetiltak i forhold til den andre virksomhetens aktivitet og ansatte.» Bidra til utarbeidelse av årsplan for samordningsarbeidet. 3. lnformasjonsplikt Hver av virksomhetene har en gjensidig informasjonsplikt om hendelser og avvik innen HMS. 4. Hovedvirksomhetens ansvar: Sørge for samordning av internkontrollen ved felles aktivitet eller område når det gjelder: ~ Gjøre laboratorie-/verkstedhåndbokllokale retningslinjer, beredskapsplaner og varslingslister tilgjengelig for ansatte i samarbeidende virksomhet. ~ Sørge for å iverksette felles HMS-tiltak, herunder nødvendig HMS-opplæring.» Påse at verneutstyr finnes og brukes av ansatte, studenter og besøkende. ~ Sørge for ordinær drift og vedlikehold av bygningsmasse og faste tekniske innretninger. ~ Ta initiativ til utarbeidelse av årsplan for samordningsarbeidet. ~ (Drift og vedlikehold av vitenskapelig utstyr tas inn i avtaletekst etter behov). > Verneombud skal ivareta interesser i saker som angår HMS-forhold for ansatte i også i samarbeidende virksomhet. 5. Samarbeidende virksomhets ansvar Medvirke og sikre at ansatte, studenter og besøkende: ~ Retter seg etter og følget de krav hovedbedriften stiller. ~ Deltar på HMS-opplæring hovedbedriften gjennomfører i felles regi. i

13 6. Gjeldende lokale forskrifter og andre krav Som en del av samordningsavtalen skal det i tillegg utarbeides lokal dokumentasjon som viser gjeldende: 1. Forskrifter som regulerer virksomheten lokalt. 2. Krav til virksomheten (laboratorie-/verkstedhåndbok/lokale retningslinjer etc.) 3. Beredskapsplan og varslingsrutiner 4. Arsplan for samordningsarbeidet Samordningsavtalen trer i kraft fra den dato partene undertegner, og gjelder inntil en av partene sier opp avtalen. Dato: Hovedbedrift: Ansvarlig leder: Verneombud: Dato: Samarbeidende virksomhet: Ansvarlig leder: Verneombud: Vedlegg: Dokumentreferanser/-henvisning: 1. Gjeldende forskrifter lokalt 2. Gjeldende laboratorie-/verkstedhåndbokl retningslinjer 3. Gjeldende beredskapsplan 4. Arsplan for samordningsarbeidet 2

14

15

16

17

18

19

20

21 HMS samordningsavtaler inngåes mellom: Klinikk/Divisjon Ansvarlig Institutt Ansvarlig Frist Eval. Labratoriemedisinsk Trond IKM M. Børset Mai 2012 Jacobsen V. Videm klinikk LBK Klinikk for anestesi og akuttmedisin Sindre Mellesmo ISB Ø. Ellingsen Mai 2012 Klinikk for bildediagnostikk Karin Isaksen Steen IKM ISB M. Børset Ø. Ellingsen Juni 2012 Klinikk for Hjertemedisin Klinikk for thoraxkirurgi Medisinsk klinikk Klinikk for kreft og hudsykdommer Klinikk for ørenese-hals-,kjeve-og øye- sykdommer Nevroklinikk Klinikk for lungeog arbeidsmedisin Rune Wiseth Asbjørn Karevold Eiliv Brenna Mette Bratt Geirmund Unsgård Anne H. Henriksen ISB Ø. Ellingsen Juni 2012 ISB Ø. Ellingsen September 2012 IKM M. Børset September 2012 INM L. J. Stovner September 2012 INM L. J. Stovner Oktober 2012 ISB ISM Ø. Ellingsen L. Stovner Oktober 2012

22 Kirurgisk klinikk Klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer Barne- og ungdomsklinikken Kvinneklinikken Klinikk for kliniske servicefunksjoner Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Ola D.Sæther Vigleik Jessen Elisabeth Selvaag Runa Heimstad Gisle Meyer IKM M. Børset Oktober 2012 INM L. Stovner November 2012 LBK V. Videm November 2012 LBK V. Videm November 2012 INM L. J. Stovner Desember 2012 Divisjon Psykisk Helsevern Liv Sjøvold INM L. J. Stovner Desember 2012 Divisjon St Olavs driftsservice og St Olavs Eiendom Kunnskapssenteret IKM M. Børset Desember 2012 Forkortelser: INM: Institutt for nevromedisin IKM: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin LBK: Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ISB: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ISM: Institutt for samfunnsmedisin

23 Sak 10/12 Statusrapport reklamasjonshåndtering per Utvalg: Sameiestyret for St. Olavs Hospital og NTNU Dato: Saksbehandler: Leif Inge Hassel Arkivsak: 12/867-3 Arkiv: Innstilling Sameiestyret tar statusrapport reklamasjonshåndtering per til orientering.

24 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: - Sammendrag, statusrapport reklamasjonshåndtering per

25 Reklamasjonsarbeider Endring siden Akkumulert Overført ramme til reklamasjonsarbeider Bestilt arbeider pr dato Lønnsmidler pr dato Gjenstående av overført ramme i forhold til bestilt Av bestilte arbeider er utført og fakturert ) Lønnsmidler pr dato 2) Forbruk pr dato Gjenstående av overført ramme i forhold til forbruk Av større oppgaver nevnes: Under beh. Ferdigstilt Bf. 2. Forsyningssenteret. Ny Hepafiterinstallasjon i Dyrestall. HMS-tiltak: Montert filterinatallasjon tillater ikke tilstrekkelig sikkerhet ved skifting av fillter. Sak Bf. 1. KVB. Avsug lystgass. HMS-tiltak: Bedre ventilasjon for å sikre ansatte mot eksponering av lysygass. Sak Bf. 1. Modifisering plattformer avfallsvekslere HMS-tiltak: Bedre sikkerheten for ansatte ved drifts- og vedlikeholdsarbeider. Sak Bf. 1. HMS-arbeider på tak. Sikre ansatte ved arbeider på tak. Sak Bf. 2 AH-senteret. Forlengelse av avkastkanal fra kjøkken opp over tak. Sak Bf. 1 KB-senteret. Utbedre oppheng for pasientterminaler og avskjerming mellom radiator og sovesofa på pasientrom. Sak BF.1 Manglende belysning i 9 m2 kontorer Bf. 2 Nye oppvaskmaskiner i senterkjøkken GA- og i AH-senteret Endring Pr 19/8-10 Endring Antall saker som er registrert, ikke behandlet Antall saker som er under behandling Antall saker som er lukket Antall saker som er avslått Sum antall saker ) Av dette utgjør kr ,- utgifter i forbindeløse med lekkasje i fuelanlegget for helidekket, og som muligens vil bli refundert. AMA og LIH 2) Beløpet er justert fra kr til kr da lønnsmidler var medtatt 2X

26 Sak 11/12 Årsregnskap og Sameiestyrets beretning 2011 Utvalg: Sameiestyret for St. Olavs Hospital og NTNU Dato: Saksbehandler: Kjell-Ivar Svaan Arkivsak: 12/ Arkiv: 025 Innstilling Sameiestyret vedtar det framlagte årsregnskap og styrets årsberetning for 2011.

27 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: - Utkast til årsrapport med regnskap 2011.

28 ÅRSRAPPORT 2011

29 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Nytt universitetssykehus Historikk Mål Forvaltningsstrategi Virksomhetens art og lokalisering Styrets sammensetning Sameieavtalen Sameiestyrets aktivitet 2011 Ferdigattest Kunnskapssenteret Energimerking Landsverneplan for spesialisthelsetjenesten: IKT Parkeringsavtalen Kunst Samordning HMS Garantibefaringer byggefase 2 Reklamasjonsoppfølging Drift Miljø Uønskede hendelser Tverrgående systemer Ny helikopterlandingsplass Forretningsførsel Regnskapsprinsipp Kostnadsføring Arbeidsmiljø Ytre miljø Sameiets stilling og resultatet av virksomheten Fremtidig utvikling Resultatregnskap

30 Nytt universitetssykehus Nytt universitetssykehus bygger på en modell der undervisnings og forskningsfunksjonene innen de kliniske fagene integreres i de samme anleggene som bygges for de kliniske funksjonene. Byggingen foregår i to faser: Byggefase 1 er ferdigstilt og består av Nevrosenteret, Laboratoriesenteret og Kvinnebarn-senteret. Over kvadratmeter er bygd og satt i drift. Dette utgjør nesten halvparten av det nye universitetssykehuset. Byggefase 2 ble innledet i oktober 2005 og består av 1902-bygget, Forsyningssenteret, Gastrosenteret, Bevegelsessenteret, Akutten og Hjerte-Lunge-senteret og Kunnskapssenteret. De fleste bygg ble ferdigstilt i Byggefase 2 avsluttes med Kunnskapssenteret som ferdigstilles høsten Historikk Det formelle grunnlag for samarbeidet mellom St. Olavs Hospital HF og NTNU om bygging av nytt universitetssykehus er St.prp. nr. 53 ( ) og Stortingets vedtak knyttet til denne. Ved St.prp. nr. 53 ( ) ble Helse MidtNorge RHF gitt en samlet ansvarsposisjon som byggherre i forhold til planlegging og utbygging av nytt Universitetssykehus i Trondheim. Sameiet omfatter bygg og anlegg som partene har finansiert i fellesskap, herunder grunnarealer som er ervervet i forbindelse med utbyggingen av nytt universitetssykehus, og bygg og anlegg som er særskilt finansiert av partene. I prosjektet nytt universitetssykehus inngår også bygninger som var i sykehusets eie før utbyggingen, men der rehabiliteringsutgiftene inngår i kostnadsoverslaget for nytt universitetssykehus. Selve sykehusaktiviteten og undervisnings- og forskningsaktiviteten faller utenfor sameiets virkeområde. Staten ved NTNU og St. Olavs Hospital HF eier anleggene i et tingsrettslig sameie. 3

31 Mål Det overordnede mål for sameiet er å forvalte eiendommene slik at det skapes optimale vilkår for kjernevirksomheten ved universitetssykehuset i Trondheim, samt å legge til rette for at klinisk virksomhet, forskning og undervisning kan drives integrert. Forvaltningsstrategi Sameiets strategi er å forvalte bygg og anlegg som eies av partene i fellesskap. Strategien skal legge til rette for hensiktsmessig og kostnadseffektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling («FDVU») av det nye universitetssykehuset. Målsettingen er at anleggene i byggenes økonomiske levetid skal være tjenlige for sine formål og at realkapitalens verdi opprettholdes. Sameiestyret inngikk avtale med St. Olav Eiendom om forvaltningen av eiendommene i Nytt Universitetssykehus. Avtalen omfatter bl.a. økonomisk forvaltning, regnskapsførsel, teknisk forvaltning, eiendomsutvikling, prosjektledelse og administrasjon. Forvalter honoreres etter medgått ressursbruk beregnet til selvkost. Avtalen er løpende og skal evalueres etter tre år. Styrets sammensetning Nils Kvernmo, St. Olavs Hospital, styrets leder Stig Slørdahl, NTNU, styremedlem Frank Arntsen, NTNU, styremedlem Gudmund Marhaug, St. Olavs Hospital, styremedlem Observatører: Anne Berit Lund, St. Olavs Hospital Heidi Egseth, NTNU Sekretariatsfunksjonen og daglig administrasjon ivaretas av St. Olav Eiendom. Sameiestyret har ansvaret for å ivareta de felles interesser som er knyttet til driften av nytt universitetssykehus, og skal herunder gi råd til partene i spørsmål som ligger under deres eksklusive bruksrett. I tillegg skal sameiestyret ha et særlig ansvar for å vurdere langsiktige forhold og tiltak knyttet til eiendomsmassen. Virksomhetens art og lokalisering Sameiets virksomhet omfatter forvaltning av bygg og anlegg som inngår i det nye universitetssykehuset i Trondheim. Sameieavtalen Sameieavtalen ble signert av partene Avtalen legger til rette for at Staten v/ NTNU og St. Olavs Hospital HF skal eie anleggene i et tingsrettslig sameie. Videre skal den regulere forholdet mellom eierne og danne grunnlaget for hensiktsmessig og kostnadseffektiv drift, vedlikehold og utvikling av det nye universitetssykehusanlegget. 4

32 Sameiestyrets aktivitet 2011 Sameiestyret har avholdt 6 styremøter i Styret har i perioden behandlet 27 styresaker og 12 orienteringssaker. Kunnskapssenteret er planlagt med et energiforbruk på ca 55 % av myndighetskravet. Senteret er støttet av Enova med 6 mill kr. Energimerking Ferdigattest Byggene i fase 2 (Gastro, Bevegelse og Akutten, hjerte- og lunge) har fått midlertidig brukstillatelse. Det er benyttet isolasjonsmaterialer som ikke er brannteknisk pre-akseptert. Det har tatt tid med å dokumentere denne løsningen, noe som har forsinket Helsebyggs arbeid med å få ferdigattest. Kunnskapssenteret Riving av høyblokka var ferdig våren Byggingen av Kunnskapssenteret ble forsinket, men byggearbeidene har i løpet av høsten pågått i 2 skift for å ta inn forsinkelsen. Det er planlagt overtakelse Det arbeides med å lage en samordnet plan for overtakelse, innflytting og ibruktakelse. Kunnskapssenteret er landets første sykehusbygg som bygges med passivhusstandard. Myndighetene har satt som krav at et universitetssykehus skal holde seg under et energiforbruk på 238 kwt pr kvm pr år. Fra 1. juli 2010 skal yrkesbygg over 1000 kvm og boliger over 50 kvm ha en energiattest. Energiattesten består av et energimerke som viser bygningens energistandard. Målet er å øke bevisstheten om energibruk, ulike oppvarmingsløsninger og løsninger som kan gjøre bygningen mer energieffektiv. Arbeidet med å energimerke alle bygg ble utsatt pga samordning med øvrige helseforetak i Helse Midt-Norge og vil bli gjennomført i Landsverneplan for spesialisthelsetjenesten: Riksantikvaren oversendte i mars 2011 forslag til Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapitel 2, Fredede eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan. Høringsfristen er 12. mai Forutsetningen var at fredningsforskriften skulle være ferdig høsten 2011, men arbeidet er forsinket. For Øya er eksteriøret for 1902-bygget og kjøkkenbygget foreslått fredet. Arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner for disse byggene er påbegynt. 5

33 IKT Driften er stabil og iht. avtaler med leverandør. Driftsavtalen er forlenget og gjelder til juni Det er i henhold til forvaltningsplan gjennomført større oppgraderinger og utskiftinger av utstyr knyttet til nettverk og telefonsentral. Parkeringsavtalen Helsebygg reforhandler parkeringsavtalen mellom St. Olavs Hospital og Trondheim Kommune. På grunn av ulike tolkninger av avtalen, har partene ennå ikke kommet til enighet om en ny avtale. Kunst Det er gjort en del utskiftinger, reparasjoner og komplettering av kunst i Kvinnebarn-senteret, Akutten og Hjerte-Lunge-senteret og Gastrosenteret. Flere av kunstinstallasjonene har over tid vært utsatt for skade. Skade påføres gjennom påkjørsler av vogner, traller og sykler. Samordning HMS St. Olav Hospitals brannvernleder har hovedansvar for sameide bygg og samarbeider med brannvernleder hos NTNU. Det er utarbeidet felles rutiner som er gjort tilgjengelig på sameiets webportal. Garantibefaringer byggefase 2 St. Olav Eiendom har sendt lister til NTNU og klinikkene for at det skal gås befaring i egne lokaler og feil og mangler skal noteres. Svarfrist er 31. oktober St. Olavs driftsservice gjør tilsvarende for tekniske arealer. Det er planlagt å gjennomføre garantibefaringer i begynnelsen av Reklamasjonsoppfølging Restanser og reklamasjoner ved overlevering er identifisert og beskrevet i overleveringsprotokollene. Reklamasjonsrammen er i 2011 utvidet med 10 mill. kr, slik at disponibelt beløp er 30 mill kr. Ved årsskiftet er det disponert for 16 mill kr, herav kostnadsført 14 mill kr. Bruken av midlene rapporteres via sameiestyret til Helse Midt- Norge RHF. Av større saker kan nevnes: Drift Installasjon av dobbeltmaskesystem på fødestuer for å få lystgasskonsentrasjonen i luften innenfor akseptabelt område. Ny hepafilterinstallasjon i Dyrestall Utbedring av tilkomst rundt avfallssortere Avstiving av rekkverk i Kvinne-barnsenteret. Utbedring av fallforhold på bad i Kvinne-barn-senteret. Omlegging av avkastkanal fra Forsyningskjøkken forlenget over tak Utbedring av oppheng for pasientterminaler og avskjerming mellom radiator og sovesofa på pasientrom. Bedret belysningen i standard kontorer i fase 2 bygg Nye oppvaskmaskiner i senterkjøkken for Gastro og AHL Sameiets driftsleverandør er St. Olavs driftsservice. Det er utpekt egen driftsansvarlig per senter. Driftsdokumentasjon (FDV) ajourholdes av St. Olavs driftsservice og benyttes i planlegging og daglig drift for å opprettholde realverdien i byggene. Byggenes infrastruktur og teknisk drift er stabil. Strøm, fjernvarme, fjernkjøling, vann og medisinske gasser forsynes via etablert ringstruktur i kulvert. Alle nye sentra er tilknyttet denne strukturen som ble etablert i Fase 1. Det er stabile leveranser. 6

34 Miljø Det arbeides med å redusere energiforbruket ved kontinuerlig driftsovervåkning. Det er også fokus på energibruk og energibærer ved nyanskaffelser av utstyr og ved ombygging av areal. Det er innhentet anbud for ekstern transport og avfallshåndtering. Nye avtaler gjelder fra 1. mars Retningsgivende statlig mål er at 75 % av alt avfall skal gjenvinnes, ombrukes eller være grunnlag for energiproduksjon. Nytt Universitetssykehus ligger godt over dette målet med 81,6 %. Risikoavfallsmengden har økt i Dette skyldes at deler av risikoavfallet ikke lenger varmebehandles for konvertering til restavfall. Det arbeides med tiltak for å redusere restavfallsmengden ved å få til bedre kildesortering. Uønskede hendelser Det har oppstått lekkasjer fra flere takhager i fase2- bygg. Det er reklamert til utførende entreprenør. Det er uheldig at takhager er plassert over klinisk produktivt areal. Det er klager på matlukt, eksoslukt og lukt fra helikopter. For å bedre på dette er det satt inn spesialfilter på en del av luftinntakene. Dette er et rimelig og velfungerende tiltak. I slutten av mai ble det oppdaget et større utslipp av helikopterdrivstoff ved Nidelva. Årsak ble raskt avklart og nødvendige tiltak iverksatt i samråd med fylkets miljøetat. Det oppstod en pasientskade som følge av løst toalett i Akutten, hjerte- og lungesenteret. Alle toalett montert på gulv i nye sentra er kontrollert etter dette. Tverrgående systemer Systemforvalter er organisert hos St. Olav Eiendom for å ivareta forvaltningen av teknisk avanserte transport- og logistikksystemer. Dette gjelder AGV (Allene Gående Vogn), heis, TEXI (tøyhåndteringssystem), rørpost, avfallsanlegg, adgangskontroll og ITV (kameraovervåkning). Rørpost Drift av rørpost er fortsatt stabil og har ca sendinger i gjennomsnitt per døgn. Automatisk Legemiddelforsyning (ALF) fra apoteket er utprøvd og klargjort for transport via rørposten. Det er utfordringer med at kvaliteten på rørpostpatronene er for dårlig, dette jobber leverandøren med å forbedre. Anlegget har 171 rørpoststasjoner. TEXI Systemet har bidratt til lavere leiekostnader for personaltøy. Det er en underkapasitet på ca 50 skap og 10 returautomater i forhold til behov. Dette skaper store utfordringer for både brukere og leveranser av tøy. Systemet har god driftstabilitet Heis Det viser seg at heiskapasiteten i nye bygg er for lav. Noe av kapasitetsproblemet kan tilskrives at mesteparten av forsyning fra AGV skjer på dagtid. Det var planlagt at en større del av vareleveransene skulle skje på kveld/natt. Det er totalt 54 heiser i drift i nye sentra. Adgangskontroll Det er montert kortlesere i sameide bygg. Adgangskontrollsystemet er oppgradert til ny versjon og har fått nye servere i Dette for å bedre drift og oppetider. Avfallssug Anlegget har god driftstabilitet med høy oppetid. Avfallsmengden fra avfallsuget var i 2011 på 1213,2 tonn som tilsvarer en økning på 15,5 % i forhold til AGV Drift og vedlikehold av 21 AGV er stabil. Det planlegges å anskaffe en statistikkmodul for bedre trafikkplanlegging. Leveransetidene er forbedret. ITV Det er totalt 214 kamera for overvåking i sameide bygg. Det er sanntidsovervåkning av kritiske områder som legevakt, ubemannede områder på kveld/natt/helg og medisintransporter. Det er i tillegg utendørs overvåkning av bygningsmassen. Opptak sendes politiet ved anmeldte straffbare forhold. 7

35 BIM BIM står for BygningsInformasjonsModell og er et dataverktøy for planlegging og forvaltning av bygg. Hovedhensikten med BIM er å sammenstille all relevant bygningsinformasjon (3-D geometri, bygningsdelsdata, prosessbeskrivelser mm) i en felles databasestruktur for å oppnå en mer rasjonell forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. BIM gjør det bl.a. mulig å se 3-D romløsninger og teknisk infrastruktur i sammenheng. Erfaringene med bruk av BIM i planleggingsfasen i Kunnskapssenteret har økt presisjon i dokumentasjon og redusert risiko for konstruksjonsfeil ved at representanter for ulike byggefag sammen deltar i planleggingen. St. Olav Eiendom har startet et arbeid med å benytte BIM i drift og vedlikehold. Ny helikopterlandingsplass Det pågår et arbeid med å vurdere mulig reservelandingsplass for helikopter. Trondheim Nils Kvernmo styreleder Stig Slørdahl styremedlem Gudmund Marhaug styremedlem Frank Arntsen styremedlem 8

36 Forretningsførsel St. Olav Eiendom er forvalter og forretningsfører for sameiet. Regnskapsprinsipp Regnskapsføringen for sameiet er i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser og reglene som følger av god regnskapsskikk i Norge. Regnskapsavleggelsen følger de frister som gjelder for avslutning av regnskapet for St. Olavs Hospital HF. Kostnadsføring Sameiets regnskap er et kostnadsregnskap basert på kontoplan (NS 4102) og NS 3454 (FDVUS). Kostnadene føres i regnskapssystemet for å ivareta sameiestyrets krav til rapportering, og fordeles i tre hovedtyper: Felleskostnader (løpende drift, strøm, renovasjon, vann og avløp) Eierkostnader (forsikring, administrasjon, vedlikehold) Brukerkostnader (brukers driftskostnader f.eks. spesialavfall.) Fordeling mellom St. Olavs Hospital og NTNU skjer etter eierbrøk / avtalt fordelingsnøkkel per senter. Rapporter som viser kostnader per senter og kostnader totalt legges frem for styret. Arbeidsmiljø Sameiet har ingen ansatte. Ytre miljø Sameiets virksomhet, som er drift og forvaltning av bygninger og utearealer, forurenser i beskjeden grad det ytre miljø. Det er fokusert på miljøvennlige tiltak i byggene, både i forbindelse med driften og leietakernes bruk. Eksempler på miljøvennlige tiltak er programmer for lavere energiforbruk, bruk av miljøvennlige materialer samt miljøvennlig avfallshåndtering. Sameiets stilling og resultatet av virksomheten Regnskapet for 2011 er gjort opp med et nullresultat. Sameiet har ingen egenkapital. Kontantstrømmen fra ordinær virksomhet er tilstrekkelig til å betjene sameiets løpende forpliktelser. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av sameiets finansielle stilling og resultat. Fremtidig utvikling Sameiets økonomiske og finansielle stilling bestemmes til enhver tid av de rammer eierne gir. Forutsatt at eierne i felleskap overfører tilstrekkelige midler til å dekke de løpende utgifter, vil det danne grunnlag for en stabil drift og opprettholdelse av realkapitalen. Det er ikke gjort avsetninger til vedlikehold. Vedlikehold må dekkes løpende av partene. De regnskapsførte vedlikeholdskostnader i 2011 er imidlertid lavere enn beregnet årlig gjennomsnittsnivå. I framtiden øker behovet for vedlikehold/utskiftning av tekniske anlegg. 9

37 Resultatregnskap 2011 Resultatregnskap (Alle tall i hele 1 000) Driftsinntekter og kostnader Note Driftsinntekter Sum driftsinntekter Felleskostnader Vedlikeholdskostnader Forvaltningskostnader Brukerkostnader (IKT) Sum driftskostnader Årsresultat 0 0 * Sameieregnskapet er gjort opp med et nullresultat Balanse Det utarbeides ikke balanse for Sameiet. Eierbrøk / kostnadsfordeling per Eierbrøk St. Olavs Hospital NTNU Totalt Nevrosenteret 77,4 % 22,6 % 100 % Laboratoriesenteret 39,0 % 61,0 % 100 % Kvinnebarn-senteret 82,0 % 18,0 % 100 % 1902-bygget 82,4 % 17,6 % 100 % Forsyningssenteret 5 75,6 % 24,4 % 100 % Gastrosenteret 84,1 % 15,9 % 100 % Bevegelsessenteret 79,8 % 20,2 % 100 % Akutten og Hjerte - lunge-senteret 85,1 % 14,9 % 100 % Sameiet totalt * 73,9 % 26,1 % 100 % IKT 94,0 % 6,0 % 100 % * Eierbrøk ved ferdig utbygd universitetssykehus Kostnadsfordeling (alle tall i hele 1 000) St. Olavs Hospital NTNU Totalt Nevrosenteret Laboratoriesenteret Kvinnebarn-senteret bygget Forsyningssenteret Gastrosenteret Bevegelsessenteret Akutten og Hjerte - lunge-senteret Sameiet felles IKT Totalt Noter til regnskapet 1) Felleskostnader: Energi utgjør 49,5 mill kr, løpende drift 38,4 mill kr, vann/avløp og renovasjon 10,4 mill kr og akutt vedlikehold 2,9 mill kr. Rørpost, AGV, TEXI og UPS (reservekraft) utgjør 9,6 mill kr. Av dette er kr. 2,4 mill kr. Regnskapsmessig belastet NTNU og hensyntas i oppgjøret mot NTNU (jfr. Avtale av ) 2) Det er utført vedlikeholdarbeider for til sammen 13,9 mill. kr. 3) Forvaltningskostnadene er 16 mill kr og omfatter forsikring, driftsavtalens post for forvaltning, eksterne leveranser (rådgivertjenester) og prosjektledere 4) Brukerkostnader er IKT-kostnader og utgjør 69,7 mill kr. 5) Kostnader fordeles etter andel av totalt areal (teknisk sentral og parkbygget). NTNU belastes 13,3 %. 6) I Sameiet felles inngår kost. som ikke knyttes direkte til de enkelte bygg. Kost. er fordelt etter eierbrøk i Sameiet totalt. 7) Avregning av NTNUs andel av kostnadene viser et tilgodehavende for NTNU på kr ,34. Dette inkluderer kr som gjelder rørpost, AGV, TEXI og UPS som skal dekkes av basisrammen til St. Olavs Hospital. Beløpet godskrives i

38 Regelverk for styret vedlegg til sameieavtale mellom NTNU og St. Olavs Hospital HF 1. Styret er Sameiets øverste organ og skal ha ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service i Sameiet, jf. Sameieavtalens pkt. 5.1 og Styret skal bestå av fire medlemmer og fire varamedlemmer, henholdsvis to medlemmer og to varamedlemmer utpekt av St. Olavs Hospital HF og to medlemmer og to varamedlemmer utpekt av NTNU. St. Olavs Hospital utpeker leder, jf. Sameieavtalen pkt Sekretariatsfunksjonen skal ivaretas av St. Olavs Hospital HF. Medlemmene i styret sitter inntil partene i Sameiet St. Olavs Hospital, St. Olavs Hospital HF og NTNU, herunder benevnt «Sameierne», beslutter utskiftninger. Det bør ikke skiftes mer enn inntil halvparten av styret ett enkelt år. 3. Sameierne dekker selv sine respektive kostnader med styrearbeidet herunder styregodtgjørelse jf. Sameieavtalens pkt Styret skal bl.a. ha følgende oppgaver: a) Overta bygg og anlegg på vegne av partene. b) Utarbeide retningslinjer og langtidsplaner for drift, vedlikehold og bygningsendringer samt service i Sameiet. c) Utarbeide forslag til langtidsbudsjett (tre år) og årlig budsjett samt likviditetsbudsjett og oversende dette til Sameierne jf. Sameieavtalens pkt. 5.5 og 5.6. d) Fordele kostnadene til forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service mellom partene, jfr. Sameieavtalens pkt e) Sørge for forsvarlige regnskapssystemer og -rutiner, utarbeide og godkjenne regnskapet. Regnskapet skal føres og revideres etter regnskapsreglene som gjelder for St. Olavs Hospital HF. Regnskapet skal revideres av revisor for St. Olavs Hospital HF, dog slik at Riksrevisjonen har innsynsrett. f) Inngå avtaler vedr. forvaltning, drift, vedlikehold og service av Sameiet jf. Sameieavtalens pkt. 5.3 og 5.9. g) Behandle ev. endringer i fordeling av bruksarealer, jf. Sameieavtalens pkt h) Behandle utleiesaker, jf. Sameieavtalens pkt. 4.2, 2. avsnitt. i) Behandle overdragelse av eierandeler, jf. Sameieavtalens pkt j) Behandle bygningsmessige endringer, jf. Sameieavtalens pkt k) Avgi uttalelse i forbindelse med forsikringssaker, jf. Sameieavtalens pkt. 5.7, 3. avsnitt. l) Utarbeide husreglement, herunder regler om skilting, fordeling av parkeringsplasser m.m. m) Utarbeide instruks for styrets arbeid, herunder regler om møteinnkalling, møteavvikling m.m. n) Avgi årlig rapport til Sameierne med redegjørelse for bl.a. hovedtall, utvikling og perspektiver. I denne sammenheng kan aksjeselskapers årsrapport være en modell. 5. Styret treffer sine beslutninger ved alminnelig flertall, dersom annet ikke er avtalt. Ved stemmelikhet regnes styrelederens stemme dobbelt. Styret er ikke beslutningsdyktig uten av minst tre medlemmer er til stede. 6. Følgende beslutninger kan ikke treffes uten enstemmighet: a) Fordele kostnadene til forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service mellom partene, jf. Regelverket pkt. 4.d. 11

39 b) Endring av eierandeler eller bruksrett som beskrevet i Sameieavtalens pkt. 3.3., pkt. 3.5 og 4.3, jf. Regelverket pkt. 4.g og 4.i. c) Vedlikehold eller utbedringer som nødvendiggjør ekstratilskudd fra Sameierene eller som vil påvirke Sameierenes adgang til å benytte arealer der en har eksklusiv bruksrett, jf. Regelverket pkt. 4.b. og 4.g. d) Påbygninger, ombygninger eller investeringer som nødvendiggjør ekstratilskudd fra Sameierene, jf. Regelverket pkt. 4.j. e) Avtale vedr. forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service herunder evt. med et driftsselskap, jf. Regelverket pkt 4.f. f) Instruks for styret, jf. Regelverket pkt. 4.m. 12

40 Sak 12/12 Økonomisk rapportering til Sameiet 2012 Utvalg: Sameiestyret for St. Olavs Hospital og NTNU Dato: Saksbehandler: Kjell-Ivar Svaan Arkivsak: 12/ Arkiv: 025 Innstilling Sameiestyret tar økonomirapport per til orientering.

41 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: - Sameieregnskap per Kommentarer til regnskap

42 Sameieregnskap for bygg TOTAL detaljert regnskap spesifisert per eier Hele sameiet Status periode: Mars St. Olavs andel NTNU's andel TOTALT TOTALT Alle beløp i 1000 NOK Hittil i år Hittil i år Hittil i år Hele året Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Prognose Budsjett Avvik 1431 Løpende drift Renhold Energi Vann og avløp Avfallshåndtering Vakt og sikring Utendørs Diverse Sum felleskostnader Planlagt vedlikehold Utskiftinger Utendørs Diverse Sum vedlikeholdskostnader Skatter og avgifter Forsikringer Administrasjon Diverse Sum forvaltningskostnader Brukerkost./Indre vedl IKT Sum brukerkostnader Sum driftskostnader

43 Sameieregnskap for bygg 130 detaljert regnskap spesifisert per eier Nevro Status periode: Mars St. Olavs andel NTNU's andel TOTALT TOTALT Alle beløp i 1000 NOK Hittil i år Hittil i år Hittil i år Hele året Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Prognose Budsjett Avvik 1431 Løpende drift Renhold Energi Vann og avløp Avfallshåndtering Vakt og sikring Utendørs Diverse Sum felleskostnader Planlagt vedlikehold Utskiftinger Utendørs Diverse Sum vedlikeholdskostnader Skatter og avgifter Forsikringer Administrasjon Diverse Sum forvaltningskostnader Brukerkost./Indre vedl IKT Sum brukerkostnader Sum driftskostnader

44 Sameieregnskap for bygg 230 detaljert regnskap spesifisert per eier Laboratorie Status periode: Mars St. Olavs andel NTNU's andel TOTALT TOTALT Alle beløp i 1000 NOK Hittil i år Hittil i år Hittil i år Hele året Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Prognose Budsjett Avvik 1431 Løpende drift Renhold Energi Vann og avløp Avfallshåndtering Vakt og sikring Utendørs Diverse Sum felleskostnader Planlagt vedlikehold Utskiftinger Utendørs Diverse Sum vedlikeholdskostnader Skatter og avgifter Forsikringer Administrasjon Diverse Sum forvaltningskostnader Brukerkost./Indre vedl IKT Sum brukerkostnader Sum driftskostnader

45 Sameieregnskap for bygg 240 detaljert regnskap spesifisert per eier Kvinne-Barn Status periode: Mars St. Olavs andel NTNU's andel TOTALT TOTALT Alle beløp i 1000 NOK Hittil i år Hittil i år Hittil i år Hele året Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Prognose Budsjett Avvik 1431 Løpende drift Renhold Energi Vann og avløp Avfallshåndtering Vakt og sikring Utendørs Diverse Sum felleskostnader Planlagt vedlikehold Utskiftinger Utendørs Diverse Sum vedlikeholdskostnader Skatter og avgifter Forsikringer Administrasjon Diverse Sum forvaltningskostnader Brukerkost./Indre vedl IKT Sum brukerkostnader Sum driftskostnader