ÅRSPLAN 2017/2018. Læringsverkstedet Blomsterdalen barnehage

Transkript

1 ÅRSPLAN 2017/2018 Læringsverkstedet Blomsterdalen barnehage 1

2 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Barnehageloven, 2005, 1 Formål). Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng. Formål med barnehagens årsplan Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barnehagens pedagogiske arbeid skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Rammeplanen påpeker at årsplanen er et arbeidsredskap for personalet som skal dokumentere barnehagens valg og begrunnelser. Med utgangspunkt i rammeplanen skal barnehagens samarbeidsutvalg fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplanens funksjon Årsplanen skal synliggjøre hvordan barnehagen omsetter barnehagelov i praksis, og arbeider målrettet for å sikre det pedagogiske arbeidet. Ifølge rammeplanen har planlegging av barnehagens innhold og pedagogiske arbeid flere funksjoner: - Personalet får grunnlag til å tenke og handle systematisk i det pedagogiske arbeidet - Det gir kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen - Synliggjør barnehagens fortolkning og realisering av rammeplanen - Gir utgangspunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten Barnehagens årsplan er også et viktig dokument for eier og myndighetenes oppfølging og tilsyn med barnehagen. 2

3 Innhold Velkommen til Læringsverkstedet...4 Vår visjon... 4 Våre verdier og løfter... 4 Presentasjon av barnehagen...5 Læringsverkstedets satsningsområde... 6 Barnehagens satsingsområde... 6 Kommunens satsingsområde... 7 Barnehagens innhold og oppgaver Læringsverkstedets pedagogiske konsept Fra rammeplanens syv fagområder til Læringsverkstedets fem fagtemaer Hjerteprogrammet Språk Mattelek Kreativitet Natur Et godt måltid Metodebruk Overganger Fra hjem til barnehage Fra småbarn- til storbarnsavdeling Fra barnehage til skole Samarbeid mellom barnehage og foreldre Samarbeid med andre instanser Planlegging, dokumentasjon og vurdering Planlegging Dokumentasjon Vurdering Bakgrunnsdokumenter Lenker til aktuelle hjemmesider

4 Velkommen til Læringsverkstedet Læringsverkstedet er en privat barnehagekjede som eier og driver barnehager i store deler av Norge. I våre barnehager får barn et godt grunnlag for livslang læring i kunnskap, vennskap, trygghet og glede. Vårt pedagogiske arbeid med barna bygger på lekende læring, samspill og mestring. For mer informasjon om Læringsverkstedet og våre barnehager se vår hjemmeside: Vår visjon Vi ser på barna som verdens viktigste verdier og det mest verdifulle vi har. Barna er verdens framtid. Vår visjon peker framover og viser vei for alt av arbeid i Læringsverkstedet: «VI FÅR VERDENS VIKTIGSTE VERDIER TIL Å VOKSE» I våre barnehager arbeider vi for at alle barn skal få et best mulig grunnlag for videre utvikling, læring og et godt liv. Vi ønsker at barna skal vokse i kunnskap og mestring, i trygghet og empati. Våre verdier og løfter Læringsverkstedet har tydelige verdier som arbeidet i våre barnehager skal bygge på. Vi skal være «Leken og ambisiøs». Vi byr på oss selv og har det moro. Samtidig har vi klare mål og kraft til å nå dem. Vi skal være «Raus og tydelig». Vi har takhøyde og frihet samtidig som vi har rammer og retningslinjer som gjør det trygt å være raus i møte med barn og foreldre. Vårt løfte til barna Vi har ambisjoner på vegne av barna i vår barnehage. Vi legger til rette for at alle barn, uansett alder og utvikling, skal få det beste barnehagetilbudet vi kan gi. Vi lover og sier at «Jeg har hjerte for deg slik at du kan bli den beste utgaven av deg selv». Vi skal møte det enkelte barn med respekt, omsorg, åpenhet og raushet. Vår barnehage skal være et trygt og godt sted og en god arena for en fin barndom. Vårt løfte til foreldre og foresatte Vi skal skape en sosial arena for lek og læring som setter gode spor hos barn. Et av våre sentrale arbeidsområder er å formidle grunnleggende verdier og holdninger. Det arbeider vi aktivt med hver dag, blant annet med bruk av Hjerteprogrammet som er utviklet av Læringsverkstedet. Vårt løftet til kommunen Vi skal være en god lagspiller og skape et godt samarbeid med lokalsamfunnet for å gi barna varierte opplevelser og tilknytning til nærmiljøet. Et godt samarbeid med kommunen kan berike både barnehage og lokalmiljø og bidra til å gi barnehagen en lokal forankring. 4

5 Presentasjon av barnehagen Læringsverkstedet Blomsterdalen barnehage ligger i Blomsterdalen i Bergen. Vi har flotte turmuligheter som gjør at vi kan ferdes mye i skog og mark, i terreng med vegetasjon og ulike fysiske utfordringer. Barnehagen ligger også i et område nær store bedrifter på Kokstad, Sandsli, Lønningsflaten og Flesland. Barnehagen ble åpnet i desember 1993, og ble en del av Læringsverkstedet barnehager i januar Barnehagen har plass til ca 54 barn. Barneantallet varierer noe fra år til år alt etter hvor mange som er over og under 3 år. Barnehagen er pusset opp en del de siste årene, og vi har nå et moderne kjøkken, stort fint fellesrom, fine avdelinger og et variert uteområde. Vi er en tradisjonell barnehage. Dette innebærer at vi er inndelt i 3 ulike avdelinger. Vi har en småbarnsavdeling hvor barna er fra 1-2 år, og vi har to avdelinger hvor barna er i alderen 2 til 5 år. Selv om vi er inndelt i avdelinger har vi ulike aktiviteter og samlinger på tvers av huset. Vi ønsker å tilby alle barna et rikt, variert, stimulerende og utfordrende leke og læringsmiljø. Barnehagen har en sunn profil med fokus på kosthold og fysisk aktivitet. Vi har full kost i barnehagen vår. Vi serverer inntil tre måltider om dagen med varmmat en til to dager i uken. Vi har ansatt en egen kjøkkenmedarbeider 3 dager i uken som sørger for spennende og variert mat. De to andre dagene er det turdag, og lunsjen blir servert ute. Frukt og/eller grønnsaker serverer vi hver dag. Barnehagen har to ulike lavvoplasser som vi bruker mye, i tillegg har vi egen 13- seters minibuss som tar oss på lengre turer. 5

6 Læringsverkstedets satsningsområde Læringsverkstedet har dette barnehageåret fokus på lek og gode vennskapsrelasjoner. I Læringsverkstedets barnehager er leken grunnstammen i det pedagogiske arbeidet og aktivitetene. Vi legger til rette for allsidig lek og varierte aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Barn skal erfare at lek og læring er morsomt. Leken skal tildeles mest tid og mest plass i barnehagen. Leken har en egenverdi for barnet; i samspill med andre blir man en del av en sosial og kulturell kontekst, og barns relasjonskompetanse utvikles. Det vil være fokus på lekens betydning for barns vennskap. Terje Melaas, lektor i pedagogikk på høyskolen i Sørøst-Norge, er engasjert som Læringsverkstedet lekeombud. Lekeombudet vil ha fokus på voksne som gode rollemodeller for barna og inspirere til spennende lek. Det vil også være fokus på å bruke leken til å forebygge mobbing, til inkludering og fellesskap. Satsningsområdet styrker Læringsverkstedets særpreg og identitet. Barnehagens satsingsområde I Læringsverkstedet Blomsterdalen barnehage fokuserer vi på natur og friluftsliv. Vi har to turdager i uken. Den ene dagen går avdelingene avdelingsvis, og den andre dagen går vi på tur i aldersbestemte grupper. De yngste barna tar gjerne bare turen rett utenfor barnehagens gjerder. Minibussen rullerer på å ta med seg de eldste gruppene på lengre utflukter. Barnehagen har to ulike leirplasser. Den ene på en gård i nærområdet og den andre ligger ved Vestretjønnet. Her har vi i tillegg egen lavvo. Vi ønsker at barnehagen skal bidra til at barna utvikler glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer. I tillegg få en forståelse av hvordan en bruker og tar vare på miljøet og naturen. Vi ønsker også at barna får gode erfaringer med friluftsliv til ulike årstider. Lek og bevegelse er likevel viktigst. Vi ser at leken blomstrer på tur. Naturen er en viktig og god læringsarena. Lek i naturen gir ikke barna bare naturopplevelser. Vi ser at kreativiteten er stor, og barna blir flinkere til å samarbeide. Vi erfarer også at barn som har mulighet til lek i variert utemiljø også får bedre koordinasjon, bedre balanse og bedre orienteringsevne. Barna skal også få erfaringer med å lage mat og spise mat i naturen. Det vi gjør inne kan vi også gjøre ute. For å nå målene våre må personalet: Ta barna med på tur i all slags vær og legge til rette for gode opplevelser i naturen. Snakke med barna om å ta vare på naturen og vise respekt for vekser og dyr. Vi skal ta med mat fra barnehagen, og tilberede og servere ute. Ta barnas nygjerrighet på alvor. Oppfordre til å spare på naturens ressurser ved å unngå sløsing av tegnepapir, tørkepapir, vann og strøm. 6

7 Tema Årets tema har vi kalt: «VANN I BØTTER OG SPANN» AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER Tilvenning/vennskap Barna skal bli kjent og trygg på avdelingen og i barnehagen Alle skal bli inkludert og føle tilhørighet i gruppen Forebygge mobbing Alle har en venn Vi starter prosjektet. Hva er vann? Hva trenger vi vann til? Vi eksperimenterer og bruker vann i alle fagområdene. Lager til høstutstilling DESEMBER JUL Barna skal få kjennskap til hvorfor vi feirer jul og verdien av å ta vare på ulike tradisjoner JANUAR FEBRUAR MARS Fortsetter med «Vann og vinter» Vann om vinteren Vi eksperimenterer og bruker vann i alle fagområder. APRIL MAI JUNI «Vann om våren» Livet i fjæra Hva lever i sjøen? Ferskvann/saltvann 7

8 Kommunens satsingsområde Bergen kommune har utarbeidet en kvalitetsutviklingsplan som gjelder for kommunale og private barnehager i Bergen. Kvalitetsutviklingsplanen er en overordnet plan for Bergen kommune som viser hovedretningen for barnehagesektoren i perioden, og som skal ivareta helhet og sammenheng i kvalitetsutviklingsarbeidet i barnehagene. Plan for kvalitetsutvikling i barnehagene for årene fra 2013 til 2017 viser tre satsingsområder som skal gi en hovedretning for barnehagesektoren i Bergen i planperioden. Den viser målsetting innenfor områdene, og beskriver hvordan barnehagen gjennom pedagogisk ledelse og lærende fellesskap skal arbeide mot målene. Plan for kvalitetsutvikling beskriver satsingsområder for barnehagene i planperioden. Satsingsområder for barnehagene er: 1. Språk som basiskompetanse 2. Matematisk kompetanse 3. Pedagogisk relasjonskompetanse Ny kvalitetsutviklingsplan er under arbeid og skal tre i kraft fra Språk som basiskompetanse Språk er ikke bare et redskap for å utveksle informasjon, men har en sentral rolle for læring og sosial utvikling i barnehagen. Slik er språket både et kommunikasjonsmiddel, redskap for tenkning og refleksjon og uttrykk for meninger, følelser og opplevelser. Språk inneholder et mangfold av uttrykksformer. Læring om og gjennom språket skjer i både formelle og uformelle, hverdagslige aktiviteter i barnehagen, knyttet til det barna gjør og er opptatte av. Dette gjelder alle barn, både majoritets- og minoritetsspråklige barn og barn som bruker tegnspråk og alternativ supplerende kommunikasjon. 2. Matematisk kompetanse Barns matematiske kompetanse hjelper barnet til å skape sammenheng og mening. Barna må møte et miljø som kan språksette de matematiske prosessene, og barnehagepersonalet må ha kunnskap om å tilrettelegge et læringsmiljø som stimulerer barns interesse for tall og telling, samt utforskning av rom og form. Fagområdet Antall, rom og form tar utgangspunkt i barns lek, konstruksjon, eksperimentering, sortering og sammenligning og sees i sammenheng med matematikkfaget. 8

9 Målet er å øke personalets kompetanse om barns matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksform. Dette handler om personalets bevissthet om å integrere telling og kvantifisering, lokalisering, måling og form i barns lek og hverdagsaktiviteter. 3. Pedagogisk relasjonskompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse handler om å være i stand til å møte hvert enkelt barn med nærhet og forståelse, og å sikre at hvert barn blir en aktiv del av det lekende og lærende fellesskapet i barnehagen. Den pedagogiske relasjonskompetansen preges av den ansattes bevisste holdninger, verdier, barnesyn og læringssyn. Barn utvikler sin selvfølelse og egen relasjonskompetanse gjennom å omgås voksne som er gode rollemodeller og bevisste på sin egen faglige og personlige kompetanse. 9

10 Barnehagens innhold og oppgaver For de fleste barn er barnehagen det første trinnet i utdanningsløpet. Barnehagen bidrar til å danne et godt grunnlag for livslang læring og aktiv deltagelse for barna i et demokratisk samfunn. Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og å sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskap, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme: Demokrati Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og få delta. Mangfold og gjensidig respekt Barn skal oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskapet. Likestilling og likeverd Barnehagen bidrar i danningen av barnas verdier og holdninger. Vi har fokus på at barn skal møtes som likeverdige individer, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, kultur, sosial status, språk og religion. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering. Hvert barn er et unikt og verdifullt menneske som skal møtes med respekt og anerkjennelse. Bærekraftig utvikling Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barnehagen skal legge grunnlaget for barnets evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Livsmestring og helse Barnehagen skal bidra til barnets trivsel, livsglede, mestring og følelsen av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Barnehagen skal gi barna utfordringer i et trygt miljø, og gi barn muligheter til å prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barns medvirkning Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for, og oppmuntre til at barna kan få uttrykke sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. Barnehageloven 3 og 3, grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr.1. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta (Kunnskapsdepartementet, 2017). For å oppfylle rammeplanens intensjoner krever det at barnehagepersonalet er lydhøre og anerkjennende i sin kommunikasjon med barna. Dette gjør vi for at barna skal oppleve demokrati, gjensidig respekt, likestilling og likeverd: Vi er voksne som prater med barn om likheter og ulikheter i samfunnet. Vi er bevisste og tydelige voksne som er gode rollemodeller for et inkluderende fellesskap. Vi er voksne som jobber med utgangspunkt i verdiplattformen til Læringsverkstedet og er åpne for å reflektere over egne holdninger og handlinger. 10

11 Vi er voksne som støtter barna i å mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Vi er voksne som har fokus på sosial kompetanse, og samtaler med barna om hvordan vi opptrer i møte med andre. Vi er voksne som jobber for at alle skal føle seg likeverdig, uavhengig av bakgrunn, nasjonalitet, eller spesielle behov. Vi vil hverandre vel. Mobbing I Læringsverkstedet Blomsterdalen barnehage har vi jobbet med Læringsverkstedets handlingsplan mot mobbing. Vi har valgt å forholde oss til følgende definisjon: «Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet» (Lund, 2015) Med krenkelser mener vi ord eller handlinger begått av barn eller voksne, som oppleves som negative eller sårende av andre. Krenkende atferd er uavhengig av intensjonen bak. Mobbing blant små barn forebygges ved at voksne er oppmerksomme på det enkelte barns trygghet, trivsel og samspill i barnegruppen. Mobbing/utestenging kan skje både synlig og usynlig. De negative handlingene kan komme fra både enkeltpersoner og/eller fra en gruppe. Den som blir mobbet og utestengt opplever seg underlegen og har vanskelig for å forsvare seg. Det blir en ubalanse i maktforholdet. «Barnehagens indre kultur, relasjoner mellom menneskene og holdninger påvirker barnehagens læringsmiljø. Det gjør også forventningene som stilles til barn og barnehagen. Barns om blir mobbet og som mobber andre må derfor sees i forhold til de relasjonene og den sammenhengen de befinner seg i» (Lund el al. 2015). Økt fokus på utestenging og mobbing i barnehagen vil kunne føre til at det er færre som mobber og blir mobbet. Barnehagen skal arbeide forebyggende mot mobbing med å arbeide med sosial kompetanse, vennskap og et godt psykososialt læringsmiljø. Personalet skal kunne se kjennetegn på ulike former for mobbing og i verkstette tiltak når det er nødvendig. Rutine for forebygging av mobbing skal være kjent for alle ansatte, og dersom mobbing oppstår skal tiltaksplan iverksettes. Læringsverkstedet har utarbeidet en egen handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanene skal gi kunnskap om mobbing og sette fokus på forebyggende arbeid i barnehagen. Planen skal bidra til at mobbing avdekkes og sikre at barnehagen har rutiner for håndtering av mobbing. Planens vedlegg inneholder rutinebeskrivelser og dokumenter for videre arbeid i barnehagen. Dersom mobbing skjer skal tiltak tilpasse den enkelte mobbesaken i barnehagen. «Arbeid mot mobbing handler først og fremst om den tydelige voksen med et varmt hjerte og et klart hode!» (Lund, 2014) Det er alltid de voksne som har ansvar for relasjonene i barnehagen. De er ansvarlige for at alle barn opplever at de er viktige, at de blir sett, hørt og at de får være med i lek. De voksne har et stort ansvar i barnehagens forebyggende arbeid mot mobbing. De viktigste for å forebygge og oppdage mobbing er å ha medarbeidere som våger å se mobbingen som foregår. 11

12 Omsorg I våre barnehager skal barn oppleve at de blir ivaretatt på en omsorgsfull og varm måte. De skal møtes av lyttende og engasjerte voksne som viser nærhet og innlevelse. Omsorg har en egenverdi og er nært knyttet til trygghet, oppdragelse og helse og preger hele barnehagedagen i Blomsterdalen barnehage. Omsorg handler om relasjoner mellom voksen og barn, og om barnas omsorg for hverandre. Barna må få mulighet til å gi hverandre omsorg, og det å være en god omsorgsgiver krever ansvarsbevisste voksne som er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling. Dette gjør vi for å ivareta barnas behov for omsorg: Vi har stort fokus på individuell tilvenning ved oppstart. Vi er voksne som ser enkeltbarnet. Vi er voksne som lar relasjonen mellom voksne og barn bli preget av lydhørhet, nærhet, innlevelser og evne og vilje til samspill. Vi er voksne som setter positive grenser, som støtter barn i lek, og som hjelper barn med å løse konflikter. Lek Barn leker for lekens egen del. I lek uttrykker barn seg, og får nye erfaringer sammen med andre. Gjennom leken utvikler barn sosiale ferdigheter, empati og selvfølelse. Leken skal være den dominerende pedagogiske aktiviteten i barnehagen. Vi legger til rette for allsidig lek og varierte aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Barn skal erfare at lek og læring er morsomt. Leken oppstår av barnas egne ideer og valg. De bestemmer selv hva de vil gjøre. Alt før barn begynner å leke, har de ideer om hva de vil gjøre, og hvem de vil leke med. Når de begynner å leke noe, velger de selv hvilke materialer eller ting de trenger til leken sin, og hvilke aktiviteter som skal inngå i leken. Leken gir en følelse av egen kompetanse, kontroll og makt. Barn er aktive med alle sine sanser og med hele sin kropp i lek. Kommunikasjon er vesentlig i lek, og der må de samarbeide og forhandle med andre barn for å kunne leke. Det lykkes ofte, og barn kjenner seg fornøyde og stolte over det de oppnår. Barn lærer best når de eier leken. I leken finner barn opp og eksperimenterer, de tar en risiko når de gjør noe de aldri har gjort før, eller tenker tanker de aldri har tenkt før. Leken utvikler både kreativitet og tankekraft. Dette gjør vi for å ivareta barnas behov for lek Vi er voksne som jobber for at alle skal ha noen å leke med. Vi er voksne som gir barna tilgang til variert utstyr og materiell. Leken har en fast plass på planene. Vi er voksne som alltid arbeider med å tilrettelegge det fysiske miljøet til inspirasjon for lek og læring. Vi gir leken nye elementer, variasjon og impulser. Vi er voksne som gir barna allsidige og mangfoldige opplevelser både i og utenfor barnehagen. Vi er aktive voksne som tar del i leken, støtter og hjelper barna til å drive leken videre. 12

13 Læring Barn erfarer og lærer i alt de gjør av lek og aktiviteter, både egeninitiert og planlagte voksenstyrte aktiviteter. I våre barnehager legger vi vekt på at barna skal få brukt hele seg og oppleve gleden ved mestring. Barn er forskjellige og lærer på ulike måter. Vi legger til rette for allsidig læring hvor barna får bruke hele seg med kropp og sanseapparat. Vårt motto er «La ikke barna være passive mottakere, men aktive deltakere». I Blomsterdalen barnehage ser vi på læring som en del av hverdagen. Vi lærer kontinuerlig i samspill med andre, og det foregår i de fleste hverdagslige aktiviteter. Vi ønsker å skape rom for prøving, feiling og mestring gjennom ulike aktiviteter. Danning Danning er for hvert menneske en livslang prosess som handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Gjennom danning legges grunnlaget for allsidig utvikling. Barna skal erfare at de er del av fellesskapet, og å oppleve at egne og andres bidrag til felleskapet oppleves som noe positivt. Barna skal utvikle trygghet på seg selv og egen identitet. I Blomsterdalen barnehage er vi bevisst på at alt som skjer rundt barnet, og alle som er i samspill med barnet bidrar til barnets danning. Det blir derfor viktig for oss å gi barnet gode opplevelser i samspill med andre barn og voksne. 13

14 Læringsverkstedets pedagogiske konsept Den norske barnehagetradisjonen bygger på et helhetlig læringssyn. Læringsverkstedet har utviklet et pedagogisk konsept som ivaretar dette perspektivet. Med Hjerteprogrammet og Lekende læring, samspill og mestring, ivaretar vi barnehagens samfunnsmandat (Lov om barnehager, 2005) og rammeplanens føringer for barnehagens innhold og oppgaver. Læringsverkstedets pedagogiske konsept er vår fortolkning av innholdet i rammeplanen. Konseptet ivaretar rammeplanens føringer, og fremmer Læringsverkstedets prioriteringer i vårt pedagogiske arbeid. Omsorg, lek, læring og danning er viktige elementer i grunnlaget for Læringsverkstedets pedagogisk innhold og arbeid. Med lekende læring, samspill og mestring gir vi barna grunnlag til å utvikle seg, og bli den beste utgaven av seg selv. Et av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, søke opplevelser og gjøre erfaringer på egne læringsarenaer. Barnehagen skal gi rom for barns ulike perspektiver og opplevelsesverdener. 14

15 I Blomsterdalen barnehage er vi fremdeles i en prosess der vi holder på å bli kjent med, og implementere Læringsverkstedets pedagogiske konsept. Vi har kommet et stykke på veien, men vi har fortsatt et stykke å gå. Slik jobber vi med vårt pedagogiske konsept: Vi har fagdager hver dag. Vi er voksne som legger til rette for interaktive samlinger knyttet til tema for dagen. Vi bruker læringsvennene aktivt. Bruker intranett til å hente inspirasjon og forslag til aktiviteter Bruker malene til LV Planleggingsverktøyet Vi jobber mot å få til en god delingskultur innad i barnehagen og ut mot Læringsverkstedets øvrige bhg Vi bruker tid på bevisstgjøring personalet i møtet med enkeltbarnet. Vi setter Læringsverkstedets visjon ut i live. Vi deltar på kurs i regi av Læringsverkstedet og tar del i Læringsverkstedets årlige fellesseminar i Oslo. 15

16 Fra rammeplanens syv fagområder til Læringsverkstedets fem fagtemaer Rammeplanen gir føringer for et helhetlig arbeid som skal sikre alle barn gode utviklingsmuligheter og trivsel. Barnehagens pedagogiske tilbud skal romme innhold fra rammeplanens syv fagområder. Rammeplanen er tydelig i sine krav om at barnehagen skal bidra til at barna får allsidig erfaring, læring og utvikling. Det er klare forventninger til hva personalet skal gjøre for å oppfylle rammeplanens krav til det pedagogiske arbeidet. Vi arbeider systematisk og kontinuerlig med alle rammeplanens fagområder. Læringsverkstedet har valgt å fortolke og sette rammeplanens syv fagområder sammen til fem fagtemaer. Det bidrar til god organisering og progresjon i vårt pedagogiske arbeid. Hvert fagtema har et eget ikon som går igjen i materiell som barnehagen bruker i sitt arbeid. Våre læringsvenner Læringsverkstedet har til sammen syv læringsvenner som brukes aktivt i barnehagens pedagogiske arbeid. Hver læringsvenn er knyttet til hvert sitt fagtema og har ulike kjennetegn og ting de liker å gjøre. Hver læringsvenn har et særpreg som barna etter hvert gjenkjenner og forbinder med dem. Ved å koble læringsvennene sammen med konkrete temaer skapes forventninger hos barna og de husker lettere hva som blir gjort. Hjerteprogrammet Hjerteprogrammet er utviklet av Læringsverkstedet som et verktøy for barnehagens arbeid med sosial kompetanse innen kategoriene JEG, DU og VI. Hjerteprogrammet er selve kjernen og hjertet i Læringsverkstedets pedagogiske arbeid, og er for oss formålsparagrafen i praksis. Hjerteprogrammet er en viktig del av vårt arbeid med å sikre barns rett til medvirkning i våre barnehager. Det er utviklet for å gi barna mest mulig av positive opplevelser som de skal ha med seg resten av livet. Mye av grunnmuren for omsorg, empati, forståelse og toleranse formes i barneårene. Vi har fokus på at hvert barn skal få høre og oppleve at de er verdifulle hver eneste dag. Hjerteprogrammet dekker rammeplanens fagområde Etikk, religion og filosofi, samt elementer i rammeplanens fagområde Nærmiljø og samfunn. Fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse, samt alle verdiene i barnehagens formålsparagraf dekkes også i arbeidet med Hjerteprogrammet. 16

17 Mål med hjerteprogrammet: Hvert enkelt barn opplever og erfarer at de er unike og verdifulle, og at de har verdi i kraft av å være seg selv. Alle barn i gruppen bidrar på sin måte til å skape barnegruppen og fellesskapet som de er en del av i barnehagen. Dette gjør vi for å fremme sosial kompetanse: HJERTEPRGRAMMET 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL TEMAER FASE 1: JEG Vi skal bidra til at barnet utvikler en o Hvem er jeg? positiv selvfølelse og et realistisk o Mine følelser selvbilde, og får kjennskap til sin o Jeg vil! identitet. Hvem er jeg? Høst Vi vil lære dem å forstå følelsene sine og hvordan de selv og andre utrykker dem. Vi vil også gi dem mulighet til å kjenne på hva de vil, og utrykke det på en positiv måte. Hjertebarnet får klemmer Vi synger hjertesanger Faste bevegelsessanger Liten men likevel stor», «Vi skal danse i en ring». «Jeg kan-du kan». Vi roer ned med meditasjon «I am happy, I am good!» FASE 2: DU FASE 3: VI Barna skal få innsikt i hvordan andre barn har det. De skal lære å ta kontakt med andre barn på en positiv måte og dele på leker og utstyr. Vi ønsker å gi barna gode muligheter til å utvikle vennskap. Og lære dem å ta hensyn til og ha et hjerte for hverandre. Barna skal få lære å fungere sammen med andre barn i en gruppe. Vi vil at det skal være morsomt å være sammen, med plass for masse glede, lek og tøys og tull. o Hjerte for andre o Jeg kan stoppe opp å tenke meg om o Vennskap Vinter Du har noe ingen andre har. Du er viktig for oss. Du er unik, og vi trenger deg. o Sosiale øvelser o Glede og humor Vår Vi er en lang, lang rekke med venner. Sammen er vi sterke. Vi gjør hverandre gode. Klem en venn. 17

18 HJERTEPROGRAMMET 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL TEMAER FASE 1: JEG Vi skal bidra til at barnet utvikler en positiv selvfølelse og et realistisk selvbilde, og får kjennskap til sin identitet: Hvem er jeg? Vi vil lære dem å forstå følelsene sine og hvordan de selv og andre utrykker dem. Vi vil også gi dem mulighet til å kjenne på hva de vil, og utrykke det på en positiv måte. Vi ønsker også å bidra til at de tar vare på seg selv og sitte eget sårbare hjerte ved å bli oppmerksom på at man kan gå sin vei eller si fra om vanskelige ting til trygge voksne Lage bilder av familien og bruke det som utgangspunkt for hvem jeg er, familien og slekten min. Bildelotto om kroppen. Fotocollage om følelser. Dramatisere. Bruk gjerne bøkene om Albert Åberg. Lage selvportrett, lage fot/hånd/fingeravtrykk. Ordensbarn. Øve oss på å holde på gode hemmeligheter. Dramatisere fantasier. FASE 2: DU FASE 3: VI Barna skal få innsikt i hvordan andre barn har det. De skal lære å ta kontakt med andre barn på en positiv måte og lære hvordan man kan bli venner igjen når man har krangla. Gi barna gode muligheter til å utvikle vennskap. Og lære dem å ta hensyn til og ha et hjerte for hverandre. Barna skal få lære å fungere sammen med andre barn i en gruppe. Vi vil at det skal være morsomt å være sammen, med plass for masse gledefylt lek og tøys og tull. Vi vil også sette deres eget privilegerte liv i verdens rikeste land i en større sammenheng, ved å lære noe om barn i andre land. Hermegåsa, Rollespill. Se på forskjeller og ulikheter mellom barna. Lage høydestav. Følelsetrening. Kongen befaler. Den stygge andungen. Trekke ukens Hjertebarn med tilhørende roserunde. De fine ordene som blir sagt blir tatt vare på og får bli med hjem. De som ønsker får også gi en klem til hjertebarnet. 18

19 Språk Språk dekker rammeplanens fagområde Kommunikasjon, språk og tekst, og inneholder alle elementer som sikrer at barnehagen arbeider med et godt språkmiljø og god språkutvikling for alle barn. Arbeidet med språkutviklingen inngår som en naturlig del i alt av barnehagens arbeid og hverdagsaktiviteter Mål for språk: Målet for arbeidet med språk er delt i tre deler som alle er viktige i barnehagens arbeid med språk: Innhold: Barnet forstår meningen med innholdet Form: Barnet har god uttale og grammatikk Bruk: Barnet bruker språket i riktig sosial kontekst I fagtemaet språk blir vi kjent med Rime-Rolf. Vi har en fast språkdag i uken, der vi voksne har «språkbriller» på. Dette gjør vi for å legge vi til rette for å fremme god språkutvikling i barnehagen: Vi har dagtavlesamling hver dag. Vi stiller åpne spørsmål som innbyr barna å fortelle Vi er gode språkmodeller Vi tuller, tøyser og leker med språket. Vi er en dialogpartner for barna, der vi oppmuntrer barna til å fortelle. Vi leser, synger, dramatiserer, forteller eventyr og historier. 19

20 Progresjonsplan for språk: SPRÅK 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE RIM / REGLER Bli kjent med ulike rim, regler og sanger Bruk av konkreter koblet til sanger Repetisjon skaper trygghet og mestringsglede. Samlingen gjentas hver uke med noen variasjoner som også er kjente men varierende. Fokus på kroppsbevegelser og bevegelsessanger. GJENKJENNE/FORME/ SKRIVE NAVNET SITT Bli kjent med bokstav/ene og navnet sitt Slå stavelsene med hender eller instrumenter. Navnet står skrevet på barnets plass og gjenstander i barnehagen. Navnsanger. LESERETNING Vi gjør oss kjent med ulike bevegelser og barnets navn La fingeren gli med teksten når vi leser bøker. Konsekvent bruke leseretningen når vi henger opp bilder, navn og liknende. Bukkene bruse i bilder henges opp i barnehøyde og i rett retning. LOGOGJENKJENNING MOTSETNINGER Barna skal øve opp evnen til å kunne gjenkjenne logoer: Barna blir kjent med ulike motsetninger: Stor liten Tung lett Kald varm Mørk lys Hard - myk Bruker logoer bevisst i hverdagen. Bli kjent med blant annet logo for været, logoene til dagstema, sitt eget navn. Vi bruker sansene våre til å utforske ulike konkreter i arbeidet med motsetninger. Vi er bevisste på å bruke det i garderobesituasjon, lek, under måltid osv. 20

21 LYDER/UTTALE RYTME/STAVELSER Opparbeide evnen til å lytte og skille mellom og uttale ulike lyder Stimulere språkutviklingen og språkbevistheten Vi jobber med: Regler, rim og sanger Imitere dyrelyder Samtaler Tekstformidling Øve på språklydene Bruk av regler, rim og sanger for å gjøre barna bevisste. Vi markerer stavelsene i ulike ord og i barnas navn ved å klappe, knipse, bruke rytmeinstrumenter. TEKSTFORMIDLING Oppleve ulike tekstformer og stimulere barnas fantasi, fortellerglede, konsentrasjon og begreper Bildebøker Flanellograf Dramatisering Bruk av konkreter/ hånddukker Sanger, rim og regler EVENTYR Bli kjent med ulike eventyr Pannekaka Gullhår og de tre bjørnene Bukkene Bruse Fri fortelling Dramatisering Bruk av konkreter Eventyrbøker FORTELLINGER TEKSTSKAPNING BIBELHISTORIER BEGREPSTRENING Bli kjent med ulik barnelitteratur Lage egne fortellinger/historier Bli kjent med juleevangeliet og påskefortellingen Vi gjør oss kjent med begreper innenfor ulike temaer Litteratur står lett tilgjengelig for barna, slik at de kan se i bøkene alene eller med en voksen. Formidle billedbøker og andre fortellinger i samlingsstund og smågrupper. Fokus på gjentakelse av fortellingene. Barna lager egne fortellinger som den voksne skriver ned. Fortellingene blir senere lest opp, slik barnet selv fortalte det Enkel formidling av tekstene, støttet av konkreter. Fokus på begreper i tekstene: Jesusbarnet, engel, sau, stjerne og esel Bruk av litteratur, rim, regler og sanger Kims lek Samtaler, utforskning og lek rundt konkreter og bilder Voksnes benevning av begreper Bruk av billedlotto/puslespill. Aktiv bruk av språk ved alle mulig situasjoner. 21

22 SPRÅK 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE RIM / REGLER Bevegelse og rytme. Barna skal oppleve glede og spenning i bruk av rim, regler og sanger. Bli kjent med ulike rim, regler og sanger, knyttet til ulike temaer Årstider, månedsanger. Rim og regler. Jul og påske. Bursdag. 17. mai. Bruk av konkreter. Bruk av Sing-Sang kort. Repetisjon og gjentakelse skaper glede og trygghet. Fokus på enkle kroppslige bevegelser GJENKJENNE/FORME/ SKRIVE NAVNET SITT LESERETNING LOGOGJENKJENNING Bli kjent med bokstavene og navnet sitt i skrevet og muntlig form. Bli kjent med leseretningen fra venstre til høyre Gjenkjenne ulike logoer fra barnas hverdag. Navnelapper, navnepuslespill. Fallskjermlek og forskjellig lek/forming av sine bokstaver. Barnas navn står skrevet på garderobeskap. Synge navnesanger jevnlig i samlingsstundene. De eldste barna begynner og kunne skrive / forme navnet sitt med ulike materialer. De navner selv ting de har laget. Årstidsanger. Regleplakater. Alfabetet. Lese bøker. La fingeren gli med teksten når vi leser i bøker. Konsekvent å bruke leseretningen når vi henger opp bilder, navn og liknende Bruk av Sing-Sang-kort. Bruke logoene for dagens fagområde. Bruker logoer for dagens vær og hva slags klær vi skal ha på oss når vi går ut. 22

23 MOTSETNINGER LYDER/UTTALE RYTME/STAVELSER Bli kjent med ulike motsetninger som kortlang, tung-lett, surt-søtt, mørk-lys, kald-varm og liten-stor Opparbeideevnen til å lytte, skille mellom, og uttale ulike lyder Stimulere språkutviklingen, språkbevistheten. Vi øver på å lytte og lage rytmer. Sanseleker, motsetningskort, lotto, konkreter. Vi bruker alle sansene til og utforske ulike gjenstander. Vi skal bevisst bruke dette i barnehagehverdagen Billedlotto, lydlotto, ABC sangen, hviskeleken, øve opp Vi jobber med: - Regler, rim og sanger - Regle om musa som vasker huset sitt (munnmotorikk) - Lydlotto - Imitere dyrelyder - Samtaler - Øve på språklydene Klappe stavelser i navn og begreper. Klappesanger og leker. Vi bruker regler, rim og sanger. Vi skal høre rytmen / stavelsen i barnas navn ved hjelp av å klappe, knipse eller bruke rytmeinstrumenter. TEKSTFORMIDLING Oppleve ulike tekstformer og stimulere barnas fantasi, fortellerglede, konsentrasjon og begreper Litteratur lett tilgjengelig for barna Høytlesing Dramatisering, både med egen kropp og ved hjelp av hånddukker Bruk av enkle konkreter EVENTYR Bli kjent med ulike eventyr. Bukkene Bruse Rødhette og ulven?? Høytlesing av eventyr Dramatisering Konkreter FORTELLINGER Bli kjent med ulike fortellinger Barna skal blant annet bli kjent med bøkene om: Karsten og Petra Lillesøster Thomas og Emma Muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet i hodet hans Litteratur står lett tilgjengelig for barna, slik at de kan se i bøkene alene eller med en voksen. Formidle bildebøker og andre fortellinger i samlingsstund/smågrupper. Vi har fokus på gjentakelse av fortellingene. 23

24 TEKSTSKAPNING BIBELHISTORIER BEGREPSTRENING Lage egne fortellinger/historier Barna skal få bli kjent med juleevangeliet og påskebudskapet. Vi skal tilby barna læring gjennom førstehåndserfaringer (direkte møte). Barna skal lære gjennom varierte og rike erfaringer, som gir mening for barna. Barna skal utvikle sitt ordforråd i forhold til begreper knyttet til egen hverdag: - Kroppen/meg selv - Natur/dyr - Farger - Leker - Årstider/vær/klær - Mat Vi lager små fortellinger enkeltvis eller i gruppe, med utgangspunkt i bilder/konkreter. Disse skrives ned, henges på veggen og leses opp igjen. Vi dikter sang på bakgrunn av barnas verbale og kroppslige ytringer. Barna skal i enkel grad bli kjent med deler av Bibelhistorien. Det blir lagt vekt på jul og påske. Flittig bruk av rim og regler Samtaler rundt det barnet holder på med Bevisst bruk av språk og begreper hos den voksne Bildelotto Høytlesing 24

25 Mattelek Mattelek er matematikk og lek satt i system, og rommer innholdet i rammeplanens fagområde Antall, rom og form. Barn er i tidlig alder naturlig nysgjerrig og starter tidlig utviklingen av sin matematiske kompetanse. Barnehagens arbeid med fagtemaet Mattelek lar barn leke og erfare matematikk på en variert måte som gir en begynnende matematisk forståelse. Mattelek for skolestarterne er en viktig del av dette fagtemaet i barnehagen. Mål for mattelek: Barna skal bli kjent med logisk og matematisk tenking knyttet til deres hverdag, og skape motorisk glede, trygghet og utfordringer. I fagtemaet matematikk blir vi kjent med Telle-Tariq. Vi har en fast mattedag i uken der vi voksne har «mattebrillene» på. Progresjonsplan for mattelek: MATTELEK 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FORM Bli kjent med begrepene: runding, trekant og firkant Vi henger opp formene på badet, maler de på vinduet, teiper de på golvet. Blåser såpebobler. Bruker formene i plast som deles ut til barna i samling. 25

26 TALL OG MENGDER Bli kjent med å telle fra 1 til 5, og begrepene «mange» og «ingen» POSISJON OG PLASSERING Bli kjent med begrepene: Først/sist, foran/bak/mellom, før/etter Synge sanger med tall: En og to og tre indianere, En elefant kom marsjerende og «Det satt to katter på et bord» Reglen om fem små apekatter. Telle barna hver dag. Teller fingre og tær. Bruke terning og lotto Gjenkjenne dagsrytmen: Først leke og så rydde, samling og så spiser vi. Navn på ukedager og måneder. Hva kommer før og hva kommer etter? Hvem sitter ved siden av deg? Hvilke klær må først på? STØRRELSER, MØNSTER OG SORTERING MÅL OG VEKT Bli kjent med begrepene stor/liten, tykk/tynn Bli kjent med begrepene lang/kort, tung/lett, full/tom høy/lav Legge puslespill, spille spill. Hvilken plassering har du i søskenflokken? Hver dag i ryddesituasjoner samtaler vi om leker som skal opp i hvilke kasser. Det er logo på kassene slik at det er lettere å sortere. Illustrere ulike størrelser med konkreter som de tre bjørnene i eventyret om Gullhår, de tre bukkene Bruse, plastdyrene og barna hvem er høyest, hvem er lavest. Vise barna at vi måler og veier matvarer når vi lager mat. Måler barna på høsten og våren. Var det noen forskjell? KOORDINASJON BALANSE STYRKE SPENST Øve på å kaste/ta imot en ball. Øve på å sparke en ball Øve opp balansen, få kontroll over kroppen sin Få erfaringer med kroppens egen styrke Få erfaringer med egen spenst Holde pensel og blyant. Kaste, trille og sparke ball. Bevege oss som dyr. Øve på å kle seg selv. Klatre ute på lekeapparatene. Opp og ned på krakk inne. Huske, tegne strek og balansere på den. Hjelpe til med å løfte lekekasser på plass. Sykle ute. Regler med hoppebevegelser: Hoppe sa gåsa og Epler og pærer 26

27 FINMOTORIKK Øve på ferdigheter som å klippe, lime, perle og pusle. Øve på å holde gaffel og blyant Tegne, male og modellere. Bygge med duplo og klosser, kjøre med bil og tog bane, puslespill TERNING Bli kjent med terningen Øve på å trille terningen. Motorikkterning, terning med prikker på, terning med ulike ansiktsuttrykk, fargeterning 27

28 MATTELEK 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FORM Få kjennskap til de grunnleggende geometriske formene: sirkel(runding) trekant rektangel (lang firkant) Barna skal få kjennskap til begrepene hel/halv og kunne skille likhet og ulikhet på former i hverdagen (sko er forskjellig fra støvel. Osv.) Barna skal kunne bruke de geometriske formene ved å benytte flere sanser. Klippe og lime figurer, ta bilde og se/tegne inn på bildet så de ser at alle ting er satt sammen av former. Fallskjermlek, geometriske brikker, bøker, tellebrikker. Matteleker. TALL OG MENGDER POSISJON OG PLASSERING Barna skal få oppleve glede over å utforske, og leke med tall, både organisert og spontant i hverdagssituasjoner Kunne telle, og gjenkjenne tall fra 1-10 (regletelling, rekketelling og baklengstelling). Få forståelse for tallmengde. Få erfaring med flyttetelling og de viktigste begrepene knyttet til tall og mengder. Alle, ingen, mange, få, noe. Flest og færrest, like mange, ikke like mange, flere enn og færre enn. Bli kjent med terningen Butikklek. 1, 2, 3, bøkene. Telle barn i samlingsstund. Terning, tellebrikker, spill og puslespill, sanger og regler, Terning. Forskjellige eventyr. Hinderløype, fallskjermlek, regler. Bukkene bruse, Geitekillingen, Gubben og gamla. Gå i rekker på tur, en elefant kom marsjerende, lego, tellebrikker. Konstruere etter modell. 28

29 STØRRELSER, MØNSTER OG SORTERING Barna skal tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper, og erfare ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Ha kjennskap til begrepene: Størrelse: Stor, liten, størst, minst, ikke samme størrelse, større enn, mindre enn. Høy og lav Tykkelse: Tykk, tynn, tykkest, samme tykkelse, ikke samme tykkelse, tykkere enn, tynnere enn. Puslespill, cuisinairestaver, bruke kroppen som måleinstrument (en fot, en tomme, en favn). Perler og oppgaveark. MÅL OG VEKT KOORDINASJON BALANSE Få erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskap gjennom lek og hverdagsaktiviteter. Få barna til å fundere rundt avstand, vekt, volum og tid. Undre seg over begreper knyttet til mål og vekt. Få kjennskap til en sang med bestemte bevegelser Øve på å kaste og ta imot en ball. Øve på å sparke og ta imot en ball med beina. Øve på balanse, få kontroll over kroppen sin Bruke kroppen som måleinstrument. Bruke vektskål. Måle med tau. Vannforsøk. Buggi-buggi. Hode, skulder, kne og tå. Mia det er meg. Gutten som hadde det vondt. Kaste, sparke, trille ball til hverandre. Flytting av kroppsvekt fra en del til en annen. Hinke, hoppe, hinderløype ute og inne, balanseleker. Gå i ulendt skogsterreng. STYRKE Få erfaring med egen kroppsstyrke Bære sekk. Tautrekking. Klatre. Hoppetau. Gå i ulendt terreng. Maileker. SPENST FINMOTORIKK Øve på myke og kontrollerte landinger på ulike underlag. Øve på ferdigheter som klippe, lime, perle og pusle. Samt det å holde riktig i blyanten, saks, skje, gaffel. Hoppe og lande på ulike måter. Hoppe høyt, hoppe langt. Hoppetau. Perlebrett, puslespill, konstruksjonslek. Kle på seg selv, (glidelås). Holde spiseredskaper. Mye læring under kreativt. TERNING Bli kjent med terningen. Bruke terning i ulike størrelser med ulike motiv og i forskjellige sammenhenger. Brettspill og stasjonslek. 29

30 Kreativitet Kreativitet favner barnehagens arbeid med flere av rammeplanens fagområder, men først og fremst Kunst, kultur og kreativitet. Vi vil også kunne finne elementer fra fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst, antall, rom og form, kropp, bevegelse, mat og helse. Kreativitet et omfattende fagtema og er svært ofte del av barnehagens pedagogiske arbeid med våre andre fagtema. Mål for kreativitet: Barna skal få erfaring i ulike kreative uttrykk, og ulike ferdigheter og teknikker. De skal oppmuntres til å skape sitt eget uttrykk. I måltema kreativitet har vi med oss Farge-Paletta. Vi har en fast kreativ dag i uken der vi voksne har «kreativitesbrillene» på. Progresjonsplan for kreativitet: KREATIVITET 0-3 år OMRÅDE DELMÅL METODE DRAMA MALING Øve på spontanitet, trygghet - tørre å stå frem i gruppen. Mestringsopplevelse. Gi slipp på virkeligheten og gå inn i ulike roller. Lære om fargene. Bli kjent med fargesirkelen. Få erfaring med ulike typer maling og malingsteknikker. Dramatisere eventyr og fortellinger: Gullhår og de tre bjørnene Bukkene Bruse Den lille larven Aldrimett Bruke fallskjerm, fargeposer. Male på snø, ansiktsmaling, blåse maling med sugerør, bruke svamp og pensel. Synge malevisa av Torbjørn Egner for å øve inn fargene. 30

31 TREARBEID TEGNING/BILDE TEKSTIL SKULPTUR MUSIKK/SANG/DANS DESIGN/ARKITEKTUR FIM/FOTO Gi barna erfaring med trearbeid. Å kunne skape noe selv. Øve på å klippe, lime, tegne og fargelegge Bli kjent med ulike formingsmateriell, som: garn, tråd, stoff og trykk. Konstruere og forme i ulike materialer. Lytte til ulike musikksjangere. Bli kjent med ulike rytmer og bevegelser Lære ulike sanger knyttet til årstid/høytid og lignende. Bli kjent med ulike bygninger og ting i nærmiljøet. La barna få kjennskap til og veiledning i å bruke digitale verktøy. Finne pinner i skogen som vi lager nisser og sommerfugler av Tegne og fargelegge med fettstift, kritt og tusj. Prøve å klippe i papir, lime, rive og krølle ark. Trykke på stoff med potet, svamp. Lage bilder av stoff og garn. Trolldeigavtrykk av hånd. Plastelina, sandslott og snø skulptur. Synge sangene så ofte at barna blir kjent med dem og kan dem. Bruke rytmeinstrumenter, gitar og trommer. Høre på og bevege seg til ulik musikk. Spontan sangglede. Utforske tone og stemmeleie. De oppdager at de selv kan lage lyd og bruke det bevisst for å utrykke Se på ulike behov typer og hus sinnstemning. når vi er på tur. Kikke etter hus i billedbøker. Ta jevnlig bilder av barna i ulike situasjoner 31

32 KREATIVITET 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE DRAMA MALING Øve på spontanitet, trygghet - tørre å stå frem i gruppa. Mestringsopplevelse. Gi slipp på virkeligheten og gå inn i ulike roller. Lære om de ulike fargene. Bli kjent med fargesirkelen. Blande farger, få erfaring med ulike typer maling og malingsteknikker. Skyggeteater. Mime. Dramatisere eventyr og fortellinger. Lage variasjoner av f.eks bukkene bruse. Hånddukker. Stemmebruk sterk/svak. Potettrykk på tekstil, male på tre, male på blader og trykke. Male med såpe, vannfarge, male med hvit og svart, lage regnbuen og lære hvilke farger vi må blande for å få til dette. Vi ta utgangspunkt i noen kjente kunstnere. TREARBEID TEGNING/BILDE TEKSTIL SKULPTUR Gi barna erfaring med grunnleggende snekkerferdigheter som spikre, måle, merke og sage. Å kunne skape noe selv. Øve på å klippe, lime, tegne og fargelegge Bli kjent med ulike formingsmateriell, som: garn, tråd, stoff og trykk. Konstruere og forme i ulike materialer. Lage ting av pinner og kongler. Spikerbilder Barkebåter. Rytmepinner. Tusj. Fettstifter. Fargeblyanter. Bruke forskjellige materialer å male med og på. Lage selvportrett. Årstidsbilder. Kjente kunstnere, f.eks. Munch. Veve Garn: Fingerhekle/strikke. Bruke plastelina, trolldeig, lufttørkende leire. Lage steintroll, snømann, sandslott. Land-art. 32

33 MUSIKK/SANG/DANS DESIGN/ARKITEKTUR FILM/FOTO Lytte til ulike musikksjangere. Bli kjent med ulike rytmer og bevegelser Lære ulike sanger knyttet til årstid/høytid og lignende. Bli kjent med ulike bygninger og ting i nærmiljøet. La barna få kjennskap til og veiledning i å bruke digitale verktøy. Bruke rytmeinstrumenter i barnehagen/naturen. Få kjennskap til forskjellig type dans: stev/leikarring, disco, og andre typer som de voksne kan representere. Bruke sprell levende Bevege seg fritt til forskjellig type musikk. Sang og bevegelsesleker. 3 år: skoglandskap for bukkene Bruse. 4 år: bondegård. 5 år: By/hus Lage fotoutstilling med egne bilder. Lage film med ipad-bilder På skolegruppetur: Filme barna og se det sammen etterpå. 33

34 Natur Natur dekker rammeplanens fagområder Natur, miljø og teknologi og Nærmiljø og samfunn. I vårt fagtema Natur inngår biologi, fysikk, kjemi, zoologi og geologi som viktige temaer som barnehagen skal inkludere og la barna gjøre erfaringer med i arbeidet med dette fagtemaet. Rammeplanens fagområde Kropp, bevegelse, mat og helse er også del av fagtemaet Natur. Mål for natur: Barna skal få utforske og oppdage nærmiljøet sitt og bli kjent med ulike planter og dyr, landskap, årstider og vær. I fagtemaet natur heter Læringsvennen Ute-Mons. I dette temaet inngår både natur, miljø og teknikk/utforsking. «Naturbrillene» til de voksne er alltid på når vi er på tur. Progresjonsplan for natur: NATUR 0-3 år OMRÅDE DELMÅL METODE VANN Gi barna kjennskap til elementet vann. Høsten vann som i regn og foss. Vinter is og snø. Vår/sommer sjø, saltvann. Lydopptak, vannlek ute og inne. Forme med vann som base. Eventyret om «Bukkene bruse». Vi leker med ordene, føler på stemningen, kjenner på følsene. Lytte til foss og stille vann, havbrus, regn og snø. DYR I VANN Hvem lever i vann, elv, sjø, hav. Bilder, fortellinger, eventyr, sanger. 34

35 SANGER/RIM/REGLER Få kjennskap til sanger og regler om været, årstider, dyr, fugler, innsekter, planter og lignende Sol, sol kom igjen Se nå snør det, Det snør, det snør, tiddelibum Jeg sitter her og ror Her kommer det en vind» Stillhet vs. Lyd «Bjørnen sover» FARGER Bli kjent med fargene i naturen Regler og leker som omhandler primærfargene. Vi viser bilder og vekster vi finner i naturen og snakker om fargene og hvordan de forandrer seg når de råtner. MAT/BÅL Gi barna gode opplevelser med å lage mat ute i naturen Lage pinnebrød og steke på bål, grille pølser og fiskekaker, poppe popkorn på bål, spise matpakken ute på uteområdets grillplass. UTELEKER Ha det gøy med vann Vannlek med båter, vannhjul, bøtter og kar. Sand og vann i skjønn forening. Ikke spise, bare kjenne. Fryse vann, male snø. MÅNEDENS EKSPERIMENT Få erfaringer ved å For eksempel: eksperimentere med ulike Smelte snø elementer som vann, Fryse vann planter, insekter og mineraler Fange insekter i glass MILJØ Få kjennskap til hvordan vi tar vare på naturen. Bli kjent med nærmiljøet. Lære om miljøvern. Hvordan vi oppfører oss på tur. Vi bruker uteområdet aktivt. Bruke barnehagens nærmiljø. Verne om dyr- og planteliv. Ikke kaste søppel ute. Sortere søppel i barnehagen. DYR Brannvern. Få kjennskap til dyr, insekter og småkryp som vi finner i nærmiljøet og i vann. Vi har jevnlige brannøvelser i barnehagen. Vi henleder oppmerksomheten mot insekter og dyr vi møter ute og undrer oss sammen med dem. 35

36 NATUR 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FUGLER VÆR/TEMPERATUR Gi barna kjennskap om de vanligste fugleartene i Norge Forståelse for vær og ulike værforhold Skjære, kjøttmeis og dompap. Lage foringsballer. Tegne været inn på kalenderen. Påkledning. SANGER/RIM/REGLER FARGER Få kjennskap til sanger og regler om været, årstider, dyr, fugler, innsekter, planter og lignende Bli kjent med fargene i naturen Sesong/årtidssanger. Månedsangene. Rød, blå, lilla, grønn, orange, hvit, sort, brun MAT/BÅL UTELEKER MÅNEDENS EKSPERIMENT MILJØ DYR Gi barna gode opplevelser med å lage mat ute i naturen (For førskolegruppa), bål vett, tenne bål Få kjennskap til tradisjonelle sangleker og barneleker Få erfaringer ved å eksperimentere med ulike elementer som vann, planter, insekter og mineraler Få kjennskap til hvordan vi tar vare på naturen. Bli kjent med nærmiljøet. Få kjennskap til dyr, insekter og småkryp som vi finner i nærmiljøet Bær, pinnebrød, pølser, ostesmørbrød, lapper, suppe, fiskekaker, matpakker. Haien kommer med variasjon. Hauk og due, Rødt lys, Ulv, ulv, Fargeleken. Lekene krever aktive voksne. F.eks. grave ned søppel for så å grave dett opp igjen senere. Hva skjer når blomstene ikke får alt de trenger for å vokse? Søppelplukking, kildesortering. Livets sirkel. Gi barna varierte turopplevelser. La selve turen være målet, vi skal ikke halse frem til rasteplassen. Sporfinning, sanger bilder, konkreter. Utforske med forstørrelsesglass på innsekter. 36

37 Et godt måltid Rammeplanens fagområde Kropp, bevegelse, mat og helse er en del av selve stammen i vårt pedagogiske konsept og inngår derfor som del av innhold og arbeid med alle våre fem fagtema. Læringsverkstedets barnehager skal være en arena hvor barn får oppleve matglede og matkultur. Vi har i samarbeid med Ryfylkekokken Frode Selvaag og Arne Brimi utviklet «Et godt måltid». Gjennom «Et godt måltid» har vi også fokus på et sunt og variert kosthold, norsk kulturtradisjon og en hyggelig atmosfære. Barna er aktive deltakere i hele prosessen med planlegging, tilberedning av maten, gjennomføring av selve måltidet og opprydding etterpå. Måltidet for oss handler om mer enn bare å spise. Måltidet er en arena for fellesskap og samspill, mestring, gode opplevelser og samtaler. Dette er en del av hvert enkelt barns danningsprosess og bidrar til utvikling av barnas sosiale kompetanse. I Blomsterdalen barnehage har vi ansatt en kjøkkenassistent 3 dager i uken. Frokosten blir servert mellom kl 8 og 9, og barna spiser alt etter når de er sulten eller kommer til barnehagen. 1 dag i uken blir det servert middag, en dag serveres det grøt og ellers brødmåltid med godt pålegg. Barna spiser så knekkebrød og frukt/grønnsaker ca. kl To dager i uken er barna på tur, og lager gjerne mat på stormkjøkken eller over bål. Barna skal i større og større grad være med på matlaging, borddekking og opprydning. Barna opplever dette som veldig spennende. Både voksne og barn blir utfordret på å lære, lage og smake nye matretter. Et godt måltid gir oss en fin mulighet til å jobbe godt med Rammeplanens fagområde «Kropp, bevegelse, mat og helse». Ved å ha fokus og være bevisst på at måltidet skal være en hyggelig og inkluderende aktivitet for alle, legger vi til rette for gode opplevelser og økt matglede. Rammeplanen sier også at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon, og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Ved å gi alle barna kunnskap om sunt og variert kosthold, og gode matopplevelse, legger vi et grunnlag for en god livsmestring og helse uavhengig av kultur og sosiale forskjeller. 37

38 Metodebruk Barnehagen benytter ulike arbeidsmåter for å ivareta enkeltbarn, barnegruppe og lokalmiljø: Prosjektarbeid tar utgangspunkt i barns initiativ/interesser, deres undring leder utvikling av innhold og prosess i prosjektet. Dette er en måte hvor barns medvirkning kan ses som praksis i barnehagen. Temaarbeid - styrer og pedagoger utarbeider innhold og prosess i samarbeid med barnehagens øvrige medarbeidere Repetisjon - repetering av kjernestoffet i våre fem fagtema. Spiralprinsippet sikrer en systematisk, helhetlig og kontinuerlig utvikling av barns ferdigheter, kunnskap og læring innenfor alle fagtemaer. I Blomsterdalen barnehage vil vi som skrevet tidligere jobbe med VANN som tema. Vi vil observere hva barna er opptatt av og planlegge ut i fra deres interesser og innspill. Her og nå situasjoner er viktig, og vi skal alltid lage plass til den spontane leken, og lage små prosjekter. Vi voksne planlegger og bruker gode verktøy for å sikre at de ulike undertemaene blir repetert tilstrekkelig. Dette for å legge til rette best mulig forhold for læring. Barn trenger gjentatte repetisjoner for at de skal gjenkjenne og oppleve mestring. Når de har opplevd mestring på et område er de klar for progresjon. Da må vi legge til nye elementer til det kjente, og på den måten bidra til ny læring og stadig utvikling. 38

39 Overganger En overgang fører til endringer i barnets rammer og rutiner. I Læringsverkstedet er vi opptatt av at barn og foreldre skal føle seg trygge, og alltid bli møtt av kompetente, varme medarbeidere. Fra hjem til barnehage Å begynne i barnehage er en milepæl og en helt ny hverdag enten man er 1 eller 3 år. I Blomsterdalen barnehage er en god tilvenningsperiode noe vi prioriterer høyt. Vi begynner tilvenningen i god tid slik at barnet får en langsom og god tilnærming til barnehagelivet. Først inviterer vi til besøksdager på avdelingen noen måneder før oppstartsdato. Da får alle de nye barna og foreldrene deres møte avdelingspersonalet og de barna som skal fortsette på avdelingen. Vi har ca. 4 slike samlinger. Vi inviterer også foreldre som ønsker det å komme innom å leke med oss i utetiden. I dagene før barnet begynner i barnehagen setter vi av fire hele dager til tilvenning der mor og eller far er sammen med barnet i barnehagen. Vi tar det steg for steg og tilpasser oss barnet. Alle barn er forskjellige, og trenger barnet mer tid, samarbeider vi med foreldrene om dette er mulig å få til. Vi anbefaler også at foreldrene gir barna korte dager i begynnelsen slik at overgangen blir gradvis. Hvert barn får en egen kontaktperson på avdelingen for å sikre en god tilknytning som er svært viktig for de minste barna. Kontaktpersonen vil ha hovedfokuset sitt på det nye barnet til hun ser at barna viser trygghet i den nye situasjonen. Dersom kontaktpersonen ikke jobber hver dag, sørger vi for at en annen ansatt også blir godt kjent med barnet. Fra småbarn- til storbarnsavdeling Vi har fokus på at vi er en barnehage. Dørene mellom avdelingene er åpen om morgenen og de barna som ønsker kan gå inn på andre avdelinger. Barn som har søsken og venner på andre avdelinger får også være sammen når de ønsker. I tillegg hjelper de ansatte hverandre ved behov. Barna er som regel kjent på de andre avdelingene, med barn og voksne, før de skifter avdeling. Vi starter tilvenning fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling på våren. Barna kommer da på besøk om formiddagen, er gjerne med i samling og etter hvert spiser de lunsj sammen. En trygg voksen er sammen med barna på ny avdeling. Pedagogene på hver avdeling har også overføringssamtaler seg i imellom. Dette for å sikre at viktig informasjon om barnet, og kunnskap om hva barnet trenger i ulike situasjoner. Evalueringsskjema om tilvenningen blir delt ut og alle får tilbud om samtale etter noen uker på ny avdeling. Fra barnehage til skole Vi samarbeider med foreldre og skole for å sikre at barna er forberedt på skolestart. For våre «skolestartere» har vi en intensjon om å gjøre det siste året i barnehagen litt spesielt. De skal oppleve den avsluttende tiden i barnehagen som spennende, utfordrende og en tid hvor iveren etter å erobre nye kunnskaper skyter fart. 39

40 Det er stas å være eldst i barnehagen med alt det innebærer av privilegier og nye opplevelser. Neste år er de samme barna yngst på skoleplassen, og en ny og krevende hverdag begynner. Da er det viktig å være godt forberedt. Innsikt gir trygghet, og vi i Læringsverkstedet Blomsterdalen barnehagen ønsker å gi dem trygghet i overgangen barnehage-skole. I førskolegruppen har vi læring som mål og lek som metode. Det overordnede målet er at barna blir inspirert til å lære å lære. Vi samarbeider med vår lokale skole, Liland skole. Vi blir invitert til ulike samlinger i skolens regi, og besøker skoleplassen. Barnehagen skal sikre barna møter med nysgjerrighet og tillit. Et godt samarbeid mellom barnehage og skole sikrer at barnet kommer til skolen med glede og trygghet som gir gode forutsetninger for læring. I vår barnehage har vi førskolegruppe en gang i uken. Fokuset dette året vil være blant annet «Språksprell» som er metodiske språkleker for førskolebarn, selvstendighetstrening, oppmerksomhet, konsentrasjon og turtaking. Hver torsdag er det turdag i aldersbestemte grupper. Da er førskolebarna i en egen gruppe. Vi har som mål å gå flere av Bergens 7 fjell i løpet av barnehageåret. I tillegg har barna to overnattingsturer sammen. Den ene ute i lavvo om høsten, og den andre en overnattingstur på vinteren/våren. 40