Spontan samkjøring DEL I. Sammendrag av hovedrapport til Transnova etter første fase

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spontan samkjøring DEL I. Sammendrag av hovedrapport til Transnova etter første fase"

Transkript

1 Prosjekttittel: Spontan samkjøring Prosjektnummer: Arkivnummer: Spontan samkjøring DEL I Sammendrag av hovedrapport til Transnova etter første fase Sluttrapporten for fase 1 tar utgangspunkt i spørsmålene fra tilsagnsbrevet og kravene til rapportering fra kontrakten. Dette dokumentet er tredelt: Del I: Sammendrag av hovedrapporten Del II: Hovedrapporten Del III: Vedleggene til hovedrapporten. Deltagere: 1

2 Verdensrekord i Bergen! Den 13. september samkjørte totalt 31 passasjerer i privatbiler. Dette er rekord for antall samtidige passasjerer i løpet av én dag. Bergen innehar nå denne verdensrekorden i totalt antallet samkjøringer innen et gitt område. Bergen står nå også nå oppført som det området i verden som har størst antall aktive samkjørere sett i forhold til innbyggerantallet (ref: avego.com/st/shout.php). 2

3 1. Deltagere og rammer for samkjøring Statens vegvesen tok i 2007 initiativ til et prosjekt som skulle tilrettelegge for bedre utnyttelse av personbilen, buss/bane og taxi. Bergensområdet ble valgt ut som oppstartsområde med tanke på senere utvidelse til nasjonalt nivå. Gjennom dette hovedprosjektet har Statens vegvesen utviklet en prototype for samkjøring samt etablert rammeverket for en offentlig samkjøringsportal. I 2011 fikk ITS Norge, Triona AS og 9 bedrifter støtte fra Transnova til uttesting av teknologien som har vært utviklet så langt. Første fase av denne testen er nå ferdig og dette er den offisielle rapporten. Testen er utført av ITS Norge, Triona AS og følgende 9 bedrifter: Aibel, Aker Solutions, Avinor, BKK, Ceragon (tidligere Nera), Hansa Borg, Odfjell Drilling, Reinertsen og Statoil. Bedriftene ligger i området Sandsli/Kokstad sør for Bergen og har fungert som testarena. Bedriftene har ca ansatte fra hele bergensområdet, mange bruker personbil til og fra arbeid tiltross for at området har store køproblemer i rushtiden. Et meget stort pluss i forhold til testen er at Norges lengste 2+ felt går i begge retninger i testområdet. Samkjøringen skal gjennomføres ved bruk av mobiltelefoner, web-løsning, sosiale nettverk og bruk av serverteknologi. Det finnes allerede en rekke kommersielle samkjøringssystemer tilgjengelig. Disse trenger en lokal tilpasning for å kunne brukes. Under pilotfasen vil den kommersielle løsningen Avego og Vegvesenets prototyp HentMEG mobil testes ut. HentMEG mobil er koblet opp mot en offentlig samkjøringsplattform som får data levert fra Statens vegvesen, mens Avego benytter en proprietær løsning. 3

4 Figur 2: Kart over de ni bedriftene og deres plassering i forhold til 2+ feltet. (1) Aibel, (2) Avinor, (3) Aker Solution, (4) BKK, (5) Ceragon (tidl. Nera), (6) Hansa Borg Bryggerier, (7) Odfjell Drilling, (8) Reinertsen, (9) Statoil (2 kontorer) 2. Sammendrag: Testen ble foretatt i området Sandsli/Kokstad i perioden 2. mai 2011 til 15. september Tilsammen 65 deltagere har deltatt, og det har i denne perioden blitt gjennomført 451 samkjøringer, hvor spesielt 43 testere har vært aktive. Samkjøringen har vært basert på bruk av smarttelefoner. Prosjektgruppen mener at prosjektet har innfridd kravene gitt i tilsagnsbrev, slik at støtte fra Transnova til neste fase kan utløses. Gjennomføring av testen gav grunn til å trekke disse hovedkonklusjonene: Tema Testperiode Det offentlige må stå bak bil og taxi med i det kollektive tilbudet Hovedkonklusjoner Testperioden har vist at det både tar tid å nå kritisk masse blant samkjørere og at det tar tid å forankre hos bedriftene og i det offentlige. Men, testen viser også at prosjektet er på rett spor og bør videreføres i hele den omsøkte/foreslåtte prosjektperioden på tre år. Statens vegvesens synlighet og rolle det store samkjøringsprosjektet har vist at det offentlige, må stå bak samkjøringsløsningen for å i fremtiden kunne oppnå en kritisk masse av deltakerne. Og, bare slik kan samkjøring bli et effektivt virkemiddel mot kø og 4

5 Sikkerhet og personvern Smarttelefoner er velegnet for samkjøring Informasjon og opplæring Belønningssystemer Brukervennlig grensesnitt Møtesteder Spontant, sanntid og faste avtaler Alternativ transport Prosjektet har avklart klimautslipp. Før testen fokuserte deltakere mye på sikkerhet. Det å dele bil med fremmende ble vurdert som en høy terskel i utgangspunktet. Men ingen av deltakerne rapporterte problemer eller innvendinger mot å samkjøre med fremende. At bedriftene var plassert i samme område og at deltakerne var med på felles møter skapte den nødvendige trygghet. Den valgte satsningen bare på smarttelefoner har vært riktig. Disse telefonene er velegnet for å koble sammen sjåfør og passasjer i forbindelse samkjøring. Og de kan brukes både oppkoblet mot internett og med applikasjoner. Bistand i form av informasjon og opplæring er viktig for å få motiverte deltakere. Det var behov for mer opplæring enn forventet for å få deltakerne i gang med bruk av smarttelefonene. Belønningssystemer er avgjørende for å lykkes med samkjøring og for fortsatt rekruttering av nye deltakere. Kinobilletter, bilvask og trekning av ipad var metoder som ble benyttet for å motivere deltakerne. Dette må utvikles videre. Et enkelt og oversiktlig brukergrensesnitt med godt design er avgjørende for at løsningen skal bli tatt i bruk. Samkjørere foretrekker klart definerte og offentlige møtesteder. Slike hentesteder forenkler kommunikasjonen og gir trygghet til deltakerne. Muligheten for å samkjøre spontant (umiddelbart når behovet oppstår) var viktig for deltakerne. Flere av testerne ønsket også muligheten for å inngå faste avtaler for samkjøring. Sanntidsinformasjon knyttet til samkjøringsbil og andre transportalternativer ble også rapportert som vesentlig. Det er viktig for deltagerne å kunne planlegge eller få garanti for transport både til og fra destinasjonen i forbindelse med samkjøring. Hvis samkjøringsbil ikke var tilgjengelig, var det i orden å benytte alternative transportformer så lenge dette kan legges inni planene. Andre private aktører har utviklet samkjøringsløsninger 5

6 rollen mellom offentlig tilbud og private løsninger innenfor samkjøring En felles samkjøringsportal for kollektivtrafikk må inkludere personbil og taxi sammen med buss og bane Ønsker å fortsette hvor det kan avtales betaling og tilbys forskjellige incentivordninger. Det offentlige må stille fellestjenester til rådighet for alle disse. Disse tjenestene kan på en enhetlig måte tilby integrasjon med andre kollektivtilbud, tilby offentlige incitamenter, og bidra til at alle aktører i felleskap oppnår kritisk masse. Det er avgjørende at det utvikles en felles offentlig samkjøringsportal som integrerer bil, taxi, buss og bane innenfor et felles system de forskjellige aktørene teknisk og organisatorisk kan knytte seg til etter hvert som tjenestene blir tilgjengelige. Som følge av disse funnene og konklusjonene er både prosjektgruppen og de deltakende bedrifter er sterkt motiverte for å fortsette testen og delta videre i prosjektet. En videreføring av prosjektet vil kreve justeringer i den eksisterende prosjektplanen, følgende hovedpunkter være sentrale; Tema Intern markedsføring Rekruttering Ildsjeler Forankring Medspillere Insentiver Testområdet Media Uttesting Aktiviteter Øke intern markedsføring og rekruttering hos allerede deltakende bedrifter Foredrag og presentasjoner gjennomføres som en del av rekrutteringen Flere Ildsjeler skal identifiseres. Det er viktig å bygge videre på gulltestere og etablerte miljøer Forankre samkjøring bedre i ledelsen Utnytte bedriftsforeninger/lag og sosiale nettverk bedre. Identifisere flere riktige insentiver. Utvide/utvikle testområdet til å omfatte flere bedrifter og flere deltagere, også utenfor Sandsli/Kokstad Benytte media for å bygge arenaer. BT.no er eksempelvis en part som har uttrykt interesse for å delta i dette. Starte uttesting av taxi og/eller buss som deler av prosjektet 6

7 3. Prosjektrapport I følge kontrakt og tilsagnsbrev fra Transnova skal rapporten inneholde en nærmere beskrivelse av punktene under. I dette sammendraget gjennomgås resultatene punktvis. For nærmere beskrivelser, se hovedrapporten og vedleggene. Beskrivelsene her danner også grunnlag for det videre arbeidet med hovedprosjektet og videreføringen av testprosjektet. 1. Prosjektbeskrivelse innhold og mål (Se prosjektsøknad) 2. Aktiviteter og metoder 3. Utfordringer og risikofaktorer 4. Teknologi skal utprøves og verifiseres 5. Tilbakemeldinger fra brukere om bruksfrekvens, tilfredshet, tekniske utfordringer og hvilken type transport spontan samkjøring erstatter 6. Driftsopplegg og betalingsprinsipper skal avklares 7. Fysiske rammebetingelser knyttet til av- og påstigning skal være avklart 8. Personvern og andre sikkerhetsspørsmål 9. Plan for langsiktig utrulling skal være utarbeidet 10. Samfunnsøkonomisk nytte av prosjektet 11. Analyse av resultater med spesiell fokus på oppnådd reduksjon i CO2-utslipp 12. Oppsummering og anbefalinger med tanke på videre utvikling og erfaringsoverføring 13. Budsjett og finansieringsplan for prosjektet 4. Resultater 4.1. Prosjektbeskrivelse innhold og mål Hovedmålet med prosjektet er å få flere til å samkjøre slik at trafikken og utslipp fra transportsektoren reduseres. Målet er færre biler på vegen. I dag foregår ca arbeidsreiser med bil i området Sandsli-Kokstad- Flesland i Bergen. Målet er at samkjøringsprosjektet skal få redusert dette antallet til i løpet av en treårig testperiode Aktiviteter og metoder Testprosjektet inneholdt følgende hovedaktiviteter: 7

8 Tilrettelegging og forberedelse av testen inkludert utarbeidelse av testmanuskrit og beskrivelser Identifisering og opplæring av testere og bedriftskontakter Brukerstøtte, individuelt, fellesmøter og workshops med tester og bedriftskontakter. Gjennomgang av testopplegg, oppsett av telefoner og administrasjon av testprofiler. Markedsføring, informasjonsmøter og stands hos bedriftene, kampanjer med bruk av incitamenter, kontakt med media og annonsering. Metoder som ble anvendt: Skrivebordstesting og prototyping av løsninger og samkjøringsmetodikk for å få tilbakemelding på tilbakemelding på grensesnitt, forståelse av bruksmønster og avdekke opplæringsbehov. Gjennomføring av samkjøring inkludert oppkobling, henting, samkjøring, sikkerhetstester og evaluering. Innhenting av brukserfaringer, elektronisk logging av alle aktiviteter, intervjuer, spørreskjema og forum på nettsidene Utfordringer og risikofaktorer Gjennom forberedelsene til, og gjennomføring av testen har man avdekket områder som representerer utfordringer. Ingen kan sies å være kritiske, men må adresseres og håndteres i videre testfaser Prosjektet: Det er vanskelig å oppnå en kritisk masse med så få testdeltakere. Når man ikke har en kritisk masse, kan man heller ikke teste tilstrekkelig på spontanitet. For å maksimere interessen ble alle som gjennomførte fire eller flere samkjøringer med i trekning av bilvask, kinobilletter og av en ipad Testgjennomføring: Brukerterskelen for å ta i bruk smarttelefoner var noe høyere enn forventet. I startfasen fikk man ikke de ønskede resultater fra tester da bedriftsdeltakerne som deltok ikke bodde nært nok hverandres kjørevei. Etterhvert som vi fikk bedre oversikt over bosted til den enkelte ble dette gradvis bedre. 8

9 Testere: Prosjektet er avhengig av at testdeltakerne holder avtaler f.eks. at de har tid til å teste, at de møter opp, at de er forberedt og at de rapporterer slik de skal. Dert er også viktig testerne har riktige forventninger til resultatet. Dialog med testerne var derfor viktig og bidro med mye verdifull informasjon om hvordan fremtidig opplegg m må tilpasses ulike målgrupper Teknologi: Prosjektet var avhengig av at teknologien fungerer. Dette gjaldt blant annet oppsett av telefoner, mange gamle og/eller inkompatible telefoner som var i bruk. I tillegg hindret ofte bedriftenes interne IKT policy testing og bruk av smarttelefoner. Det måtte også tas hensyn til abonnementstyper som gav forskjellige muligheter til å bruke telefonen i testen Teknologi skal utprøves og verifiseres Prosjektet er teknologiorientert på flere nivåer. Det har vært viktig å teste ut mange forskjellige telefontyper. Prosjektet har etter hvert utarbeidet en liste over godkjente smarttelefoner og hvilke brukerinnstillinger disse skal ha. På serversiden har det vært benyttet et rammeverk basert på PHP/mySQL, koblet mot en CMS løsning bygget på Drupal. Tjenestene ble levert av Triona AS. Lastbalansering og avtaleverk om bruk er områder som har vært utfordrende Tilbakemeldinger fra brukere om bruksfrekvens, tilfredshet, tekniske utfordringer og hvilken type transport spontan samkjøring erstatter Prosjektet fikk tilbakemelding gjennom logger, workshops og samtaler med brukerne/testerne. I perioden 15. mai 2011 til 15. september 2011 ble det gjennomført 451 forespørsler/aksept om samkjøring. Samkjøringsaktivtetene ble delt opp i to incentivperioder; den første gikk fra 26. mai til 30. juni. Incentivperiode 2 gikk fra 1. august til 15. september. Totalt 65 testere var involvert i i uttestingen. Det var i siste del av insentivperiode 2 at den største aktiviteten og de fleste samkjøringene fant sted. 9

10 Graden av tilfredshet er økende, men preget av manglende kritisk masse og teknologiske utfordringen knyttet oppsett og bruk av telefoner. Samkjøringen erstatter i hovedsak bilkjøring. Bedriftsdeltakere fra blant annet Avinor har i perioden opplevd å kunne samkjøre spontant, dvs. uten å først å ha avtalt møtetidspunkt og sted. Odfjell Drilling rapporterer også at det nå er en av de ansatte som har valgt å selge en av bilene sine på grunn av mulighetene samkjøring tilbyr. Bedriftene har ved flere anledninger uttrykt ønske om at prosjektet må fortsette. Prosjektgruppen har i etterkant også mottatt forespørsel om gangen videre med ønske om fortsatt deltakelse i testprosjektet Driftsopplegg og betalingsprinsipper skal avklares De kommersielle samkjøringsapplikasjonene blir driftet og vedlikeholdt av de private aktørene som tilbyr disse. Hentmeg-serveren blir driftet og vedlikeholdt av Triona AS. Det har vært tett dialog med Datatilsynet om hvordan sikkerhet og driftsopplegg skal håndteres. Så langt i testen har all sammenkobling og samkjøring vært kostnadsfritt for både passasjer og sjåfør. Ved lansering i større skala er det lagt opp til en betalingsmodell hvor passasjerene dekker kostnadene ved samkjøring. Betaling kan foregå på flere måter og modeller for dette vil nå være under videre uttesting. Ved samkjøring bygger både passasjer og sjåfør bygger opp poeng. Poengene bygges opp uavhengig av betaling, men vil være knyttet opp mot samkjøringsaktiviteter. Disse opptjente poengene kan senere hen benyttes til å hente ut private og offentlige goder I en fullskalaløsning må den Offentlige Samkjøringsportalen utvikles slik at alle kommersielle aktører kan få tilgang til buss og taxi ressurser i sanntid. Portalen ansees som helt nødvendig for å lykkes i nasjonalt. Forretningsmodellen for drift er under utvikling. Sannsynligvis må den driftes ved at de kommersielle aktørene betaler for tilgang, taxi/buss betaler for å legge inn sine ressurser og det offentlige bidrar på en eller annen måte. 10

11 4.7. Fysiske rammebetingelser knyttet til av- og påstigning skal være avklart Trafikksikkerhet var et viktig tema, hvor spesielt tre områder var viktige; Hentested skulle ikke ligge langs med veien eller i veibanen i områder med stor gjennomgangstrafikk. Området hentestedet lå på skulle være oversiktlig. Det skulle kunne være mulig å betjene samkjøringsløsningen ved hentestedet. Dette sistnevnte forutsetter at bilen har stått i ro i minst 3 sekunder, da det er lagt opp til en forsinkelse på posisjonsberegning av bilen slik at samkjøringsløsningen ikke skal kunne bli betjent i fart (dette gjelder kun for sjåfør-delen) Innsamling og identifikasjon av behov Opprinnelig samlet prosjektet inn informasjon om bosteds- og arbeidsadresser til så mange av de ansatte i de ni deltakerbedriftene som mulig. Det ble laget kart som viste hvor det var stor befolkningstetthet og som ga indikasjoner på belastningen på de ulike transportkorridorene Personvern og andre sikkerhetsspørsmål I hovedprosjektet til «Spontan samkjøring» har sikkerhet og tillit gjennom anonymitet, varslingsmuligheter, stabilitet og dataintegritet stått sentralt. Personvernhensyn stod sentralt (jfr. Samtaler med Datatilsynet), og det ble uttrykt skepsis mot å kunne anvende privatadresser som hentesteder. I testprosjektet har imidlertid fokus vært rettet mot et begrenset antall bedriftsdeltakere. Ønsket og behovet har her ligget på oppnådde resultater, brukererfaringer og -tilbakemeldinger og etablere en forståelse for bruksmønstre over tid. Av denne grunn har sikkerhet i form av brukervennlig og trafikksikker brukergrensesnitt-, samt programvare- og maskinvarenivå vært områdene man har ønsket å satse på Samfunnsøkonomisk nytte av prosjektet Den samfunnsnyttige delen av prosjektet kommer ikke frem før man har en storskala versjon av prosjektet igangsatt. Allikevel er betraktningene rundt dette stått svært sentrale for prosjektet. I løpet av de neste 20 år forventes 11

12 det i Bergensområdet en befolkningsvekst på ca. 30 % og en tilhørende trafikkvekst på anslagsvis 40 %. Det er ikke noe som tyder på at transportnettet i dette byområdet i denne perioden, skal forbedres like raskt som behovet for ny kapasitet. Prosjektet Spontan Samkjøring vil meget store samfunnsøkonomiske gevinster ved at: Køer reduseres Klimautslipp og svevestøv minker Bedrifter sin lønnsomhet stiger Samfunnsgevinster ved mer effektiv trafikk, mindre plager av utslipp og færre ulykker på veiene Beregninger som har blitt foretatt i Bergen viser at det i dag sitter i snitt 1,15 personer pr. bil i rushtrafikken. Hvis man greier å øke det antallet til bare 1,4 personer pr. bil så tilsvarer dette alle som kjører kollektivt i dag. Ved å introdusere bilen som en del av det utvidete kollektivbegrepet øker man dermed fleksibiliteten og forbedrer dekningsgraden til kollektivtrafikken som i dag er basert på faste ruter og rutetider Analyse av resultater med spesiell fokus på oppnådd reduksjon i CO2-utslipp Det er hovedsakelig to former for utslipp som står sentralt: 1. CO2 Så langt har vi regnet med at belegget i personbilen skal økes fra dagens 1.15 til 1,40 over døgnet/året innen Dette vil gi en redusert trafikk på minst 10 % over døgnet sammenlignet med fortsatt å beholde 1, NOx i sterkt trafikkerte byområder En anslagsvis trafikkreduksjon på 40 % i rushtrafikken i byen vil kunne oppnås ved på sparket, spontant, å øke belegget i bilen fra dagens 1.15 til 2.0. Dette kan bli realisert gjennom prosjektet Spontan samkjøring. Dette fører til at kjøp av dieselbil kan fortsette som de i de siste år, til betydelig pluss for klimaet fordi dieselbilen som kjent har betydelig lavere CO2-utslipp enn bensinbilen. Konklusjon: Spontan samkjøring kan løse NOx-utfordringen og samtidig spare klimaet. 12

13 4.12. Oppsummering og anbefalinger med tanke på videre utvikling og erfaringsoverføring I løpet av prosjektperioden har aktørene får mye erfaring med samkjøring. I de neste faser av prosjektet ønskes: Økt intern markedsføring og rekruttering hos allerede deltakende bedrifter Forankre samkjøring i ledelsen og identifisere «ildsjeler» Utvidelse testområdet utover det eksisterende området på Sandsli/Kokstad Få frem private insitamenter Benytte media for å bygge arenaer. Uttesting av flere samkjøringsløsninger og konsepter. 5. Økonomi og finansiering Prosjektkostnader Timer ITS Norge Triona Bedrifter Sum Egeninnsats/ Personal kostnader ITS Norge (kr timen) Ledelse og koordinering Triona (kr timen) Testgjennomføring, kursing, møter Forberedelse av evaluering Bedriftene Koordinering, møter, adm Testing Innkjøp/leie av tjenester Konsulent, lisenser, rapporter Investeringer i materiell og utstyr Telefoner, tilbehør, utstyr Insentiver og annet Andre driftskostnader, reiser, etc Sum: Egen finansiering Timer ITS Norge Triona Bedrifter Sum Egenkapital Egeninnsats ITS Norge Triona Bedriftene Sum:

14 Ekstern finansiering Timer ITS Norge Triona Bedrifter Sum Støtte fra Transnova ITS Norge Triona Bedriftene Sum: Påløpt Timer ITS Norge Triona Bedrifter Sum ITS Norge Triona Bedriftene Sum: Veien videre Det er utarbeidet en langsiktig strategi for utrulling i det samkjøringsprosjektet som Statens vegvesen har drevet. Det vises til dette for en utrullingsplan på lang sikt. Figuren under viser en skisse over utvikling og testopplegg frem til lansering i fullskala i Bergensområdet i Dette testprosjektet er knyttet til det store prosjektet. Etter hvert som det utvikles nye moduler testes disse ut her, f.eks. påkobling av buss og taxi, nye versjoner av den Offentlige Samkjørings Portalen, flere kommersielle samkjøringssystemer og, ikke minst utvidelse til nye områder og utvidelse av antall testere og til slutt brukere. Neste testfase begynner i januar Figur 2: Fremdriftsplan Statens vegvesens prosjekt. Fase II fortsatt uttesting av resultater fra dette 14

ITS Konferansen 2013

ITS Konferansen 2013 ITS Konferansen 2013 ITS Konferansen 2013 ITS Konferansen 2013 ITS Konferansen 2013 For eksempel på denne måten: Utgangspunkt. Vestens bil brukes under 1 time i døgnet! Byenes gater og veger har ledig

Detaljer

Referat fra møte om spontan samkjøring 15.12.2011 kl. 08.30-12, ps Scandic Strand, Bergen. Christel Øen 926 48 164 christel.oen avinor.

Referat fra møte om spontan samkjøring 15.12.2011 kl. 08.30-12, ps Scandic Strand, Bergen. Christel Øen 926 48 164 christel.oen avinor. Spontan samkjøring Referat fra møte om spontan samkjøring 15.12.2011 kl. 08.30-12, ps Scandic Strand, Bergen Ti! stede: Avinor: Statoil: Bergen Taxi: Norgestaxi Bergen: Hordaland fylkeskommune/skyss: Bergen

Detaljer

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling Nilmar.Lohne@Triona.no Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

International Research Institute of Stavanger AS. Forord

International Research Institute of Stavanger AS. Forord Forord Denne rapporten dokumenterer en evaluering av to samkjøringspiloter, Sharepool og Spontan samkjøring. Evalueringen er gjennomført på oppdrag av Statens vegvesen Vegdirektoratet. Sharepool har blitt

Detaljer

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge

Detaljer

SPONTAN SAMKJØRING I BERGENSOMRÅDET 2007-2015

SPONTAN SAMKJØRING I BERGENSOMRÅDET 2007-2015 SPONTAN SAMKJØRING I BERGENSOMRÅDET 2007-2015 Prosjektgruppen September 2015 RAPPORT MED ANBEFALINGER TIL NASJONAL LØSNING Samkjøring bør etter hvert sees på som en integrert del av kollektivtrafikken.

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Søknad om midler fra Transnova

Søknad om midler fra Transnova Søknad om midler fra Transnova Dato for innsending av søknad Program: P5-2014 Løpende søknader Saksnummer 2014028990 GRUNNLEGGENDE INFORMASJON OM SØKER Firma/organisasjon Navn Organisasjonsnummer Beskrivelse

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester Sola kommune Forprosjekt Elin-k Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester 14.04.09 Godkjent av: Vigdis Torjussen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Prosjekter som fremmer miljøvennlige transportformer og/eller bidrar til at transportomfanget reduseres (Program II-2010)

Prosjekter som fremmer miljøvennlige transportformer og/eller bidrar til at transportomfanget reduseres (Program II-2010) Transnova utlyser støtte til: Prosjekter som fremmer miljøvennlige transportformer og/eller bidrar til at transportomfanget reduseres (Program II-2010) MÅL FOR DETTE PROGRAMMET, PII- 2010 I dette programmet

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Styring av tungtransport i by Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Statens vegvesen Vegdirektoratet Prosjektdeltakere Prosjekteier: ITS Norge Konsortiedeltakere:

Detaljer

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet

Detaljer

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013 ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata

Detaljer

Dokument 1 - Sammendrag

Dokument 1 - Sammendrag Dokument 1 - Sammendrag Automatnett - Nytt CMS-verktøy for Uno-X Automat Fakultet for teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 1. Innledning 1 2. Om

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 Teknologidagene 24. oktober Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 1 Historie En nasjonal reiseplanlegger har vært på agendaen siden 2005 Håndtert av Samferdselsdepartementet frem til 2010 SD delegerte

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier

F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier Bakgrunn Kvardagsbehov Studierelatert Tre ting: Emne info Mat Kollektivtrafikk UiO på mobilen? Mål Samle informasjon

Detaljer

Evaluering av samkjøring

Evaluering av samkjøring Bergen, 27. og 28. mai 2014 Evaluering av samkjøring Foreløpige resultater Lone-Eirin Lervåg og Solveig Meland, SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1 Evalueringens hovedspørsmål: Har samkjøring potensiale

Detaljer

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 1 Hvorfor? Bedre reiseplanlegging med alle reisealternativer Flere tjenester for reiseplanlegging Oppdatert

Detaljer

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER VEDLEGG 1 RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPDRAGSBESKRIVELSE... 3 1.1 Omfang... 3 1.2 Gjennomføring... 3 1.3 Opplæring...

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms PROSJEKTDIREKTIV Mobil videokonferanse Grønn samhandling Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms Prosjektleder/ kontaktperson: Sissel Hansen, Førstekonsulent, NAV

Detaljer

Transnova utlyser støtte til:

Transnova utlyser støtte til: Transnova utlyser støtte til: Prosjekter som fremmer klima- og miljøvennlige transportløsninger i kommuner og fylker (P8-2012 Kommuneprogrammet) Transnova utlyser 8 millioner kroner i støtte til prosjekter

Detaljer

Bærum kommune. Sluttrapport

Bærum kommune. Sluttrapport Bærum kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLKOMMUNE Bærum den 13.06.08 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5.

Detaljer

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 Norvegkonferansen 2013 Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 1 Utviklingen individuell transport teknologi og design 1979 2000 1990 2013 05.11.2013 2 Utviklingen kollektivtransport teknologi og design

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress UTFORDRINGER «BAKTEPPE» Ekspressbussnæringen i Norge opplevde en sterk passasjervekst frem til

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger:

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: Kollektiv Alta BRA søknader 2013 Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: 1. Sannstidsinformasjon (SIS) medsøker er Finnmark fylkeskommune 2. Kurs i universell

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 29 Sykehus-FEST Distribusjonsliste Tittel: Navn Institusjon Prosjekteier Gro Ramsten Wesenberg Statens Legemiddelverk Prosjektansvarlig Johnny Jakobsen Statens Legemiddelverk Styringsgruppemedlem

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Hemsedal - Transportprosjekt 2009-2012 Erstatter prosjektbeskrivelse av 22.06.09

Hemsedal - Transportprosjekt 2009-2012 Erstatter prosjektbeskrivelse av 22.06.09 Hemsedal - Transportprosjekt 2009-2012 Erstatter prosjektbeskrivelse av 22.06.09 0. Aktører lokalt i prosjektet Hemsedal Turisttrafikklag/Turistkontoret Hemsedal Skisenter/Skistar Hernsedal kommune Sogn

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Bokanbefalinger til brukerne (Ref #1308141702664)

Bokanbefalinger til brukerne (Ref #1308141702664) Bokanbefalinger til brukerne (Ref #1308141702664) Søknadssum: 300000 Kategori: Forprosjekt Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Oslo kommune Kulturetaten Deichmanske bibliotek

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter Presentasjon på Transport & logistikk 23. oktober 2012 Mål og prosjektidé for GOFER Overordnet mål er å bidra til reduserte miljø og klimautslipp, køproblemer,

Detaljer

Avtale med Norsk Helsenett. Værnes 20/9 2012 Esben Andre Henriksen Hemit

Avtale med Norsk Helsenett. Værnes 20/9 2012 Esben Andre Henriksen Hemit Avtale med Norsk Helsenett Værnes 20/9 2012 Esben Andre Henriksen Hemit Bakgrunn Jan 2009 Oppdragsdok.H else Midt Norge Nov 2010 Programdirektiv for teknisk gruppe April 2011 Oppstartsmøte Des 2011 Sak

Detaljer

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7 Levanger kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Forberedelse av innføring av elektonisk Godkjent av: Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport

Detaljer

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS TRONDHEIM SWARCO NORGE AS Innledning Høsten 2009: SWARCO tildeles PT system leveransen i Trondheim SWARCO tildeles omgjøringen av 51 signalanlegg i Trondheim Februar 2010: SWARCO åpner kontor i Trondheim

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 15.05.2013 2011/3872-15094/2013 / 151 Saksbehandler: Kjell Arild Eidet Saksnr. Utvalg Møtedato Samferdsels- og miljøkomitéen 11.06.2013 Fylkestinget 18.06.2013 BÅTRUTENE

Detaljer

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Transnova utlyser støtte til: Prosjekter og tiltak som bidrar til å erstatte fossilt drivstoff med alternative drivstoff i transportsektoren.

Transnova utlyser støtte til: Prosjekter og tiltak som bidrar til å erstatte fossilt drivstoff med alternative drivstoff i transportsektoren. Transnova utlyser støtte til: Prosjekter og tiltak som bidrar til å erstatte fossilt drivstoff med alternative drivstoff i transportsektoren. Transnova er en prosjektorganisasjon etablert av Samferdselsdepartementet

Detaljer

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for:

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Oppdragsbeskrivelse Ruter As Anbud med forhandlinger 1 Omfanget av oppdraget Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Pretesting og effektmåling

Detaljer

Endelig en løsning på informasjonsutfordringen alle DLE i Norge sliter med!

Endelig en løsning på informasjonsutfordringen alle DLE i Norge sliter med! Endelig en løsning på informasjonsutfordringen alle DLE i Norge sliter med! Bakgrunn Mange i elbransjen har i lang tid etterlyst bedre struktur på egen og andre sin informasjon om elsikkerhet Lokale initiativ

Detaljer

Meldal Kommune. Sluttrapport

Meldal Kommune. Sluttrapport Meldal Kommune Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer som samspill kommune...

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Transnova utlyser støtte til:

Transnova utlyser støtte til: Transnova utlyser støtte til: Prosjekter som har fokus på miljøteknologi innen transport (P4-2012) Transnova utlyser18 millioner kroner i støtte til miljøteknologiprosjekter innen transport. Miljøteknologi

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Visma Samhandling SamPro. En individuell plan som gir resultater

Visma Samhandling SamPro. En individuell plan som gir resultater Visma Samhandling SamPro En individuell plan som gir resultater Ta i bruk en nettløsning som forenkler og forbedrer arbeidet med individuell plan 5 gode grunner Forenkler samarbeidet på tvers av etater

Detaljer

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

OWGS (Obstacle Warning GPS System)

OWGS (Obstacle Warning GPS System) OWGS (Obstacle Warning GPS System) Enkelt Effektivt Sikkert Fleksibelt Innhold OFU prosjekt VG faksimile Hovedmål Utvikle en arkitektur (verdikjede, organisasjon, teknisk) for OWGS Prosjektet skal utvikle

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel Bård Norheim Kollektivtransportens samfunnsmessige betydning Kilde :Østmoe m fl 1984 Trafikantenes nytte av et bedre tilbud Dimensjoneringskostnadene

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Prototyp kjøretøy, Shell Eco-marathon

Prototyp kjøretøy, Shell Eco-marathon Prosjektnavn: Prosjekttittel: Prototyp kjøretøy, Shell Eco-marathon Shell Eco-marathon Planlagt startdato: 25.09.2006 Varighet: 8 måneder Oppdragsgiver: Oppdragstaker: Utfylt av: og Borg Innovasjon Petter

Detaljer

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Reiser i Bergen i dag og i 2030 I dag 1 million reiser per dag 66 prosent med bil 12 prosent kollektivt 21 prosent til fots/sykkel 1992 62 prosent

Detaljer

Gruppe 33 - Hovedprosjekt

Gruppe 33 - Hovedprosjekt Gruppe 33 - Hovedprosjekt s188080 Joakim Rishaug s181130 Sondre Sparby Boge s188098 Martin Hagen s178816 Lars Erik Kasin 1 av 7 Kravspesifikasjon Forord Kravspesifikasjonen utformes både for kunden, og

Detaljer

Infrastruktur for plugg inn biler (PIB)

Infrastruktur for plugg inn biler (PIB) EBL prosjekt Infrastruktur for plugg inn biler (PIB) EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl EBL Kompetanse AS 6.11.08 Innhold: 1. Prosjektbeskrivelse 2. Organisering 3. Samarbeid

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Systemutvikling og e-læring: Endringer

Systemutvikling og e-læring: Endringer Systemutvikling og e-læring: Endringer Rolf Kenneth Rolfsen, SINTEF LAP-seminar 2005 1 25 minutter Evolusjonær utvikling Verden er i endring Kokeboken og Ansattportalen: To teknologier for læring Suksesskriterier

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF 1 Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF Innledning I Styresak 19/07 ble NTNUs personalpolitikk vedtatt og som en oppfølging og implementering av denne ble HR-prosjektet Fra personal til HR

Detaljer

20 minutter GEVINSTREALISERING

20 minutter GEVINSTREALISERING 20 minutter GEVINSTREALISERING IT leveranser og gevinst Kilde: The Standish Group s Chaos Study Vellykkede Problemer (avvik fra planer) Mislykkede (100% over budsjett og tidsplan, ufullstendig funksjonalitet

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

Q-Free. Tidligmarked for ITS-teknologi

Q-Free. Tidligmarked for ITS-teknologi DEFINERE FOKUS Tidligmarked for ITS-teknologi Vinteren 2010/2011 gjennomførte Q-Free ASA, et Design Pilot-prosjekt med mål om å identifisere et tidlig marked for Cooperative Intelligent Traffic Systems

Detaljer

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? Forside Etter 43 år og 7 forsøk.... ble Ruter dannet i 2007 ved sammenslåing

Detaljer

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget Består av ansatte med forskjellig bakgrunn som til sammen innehar den kompetansen vi mener

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer