Spontan samkjøring DEL I. Sammendrag av hovedrapport til Transnova etter første fase
|
|
- Ole-Martin Madsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjekttittel: Spontan samkjøring Prosjektnummer: Arkivnummer: Spontan samkjøring DEL I Sammendrag av hovedrapport til Transnova etter første fase Sluttrapporten for fase 1 tar utgangspunkt i spørsmålene fra tilsagnsbrevet og kravene til rapportering fra kontrakten. Dette dokumentet er tredelt: Del I: Sammendrag av hovedrapporten Del II: Hovedrapporten Del III: Vedleggene til hovedrapporten. Deltagere: 1
2 Verdensrekord i Bergen! Den 13. september samkjørte totalt 31 passasjerer i privatbiler. Dette er rekord for antall samtidige passasjerer i løpet av én dag. Bergen innehar nå denne verdensrekorden i totalt antallet samkjøringer innen et gitt område. Bergen står nå også nå oppført som det området i verden som har størst antall aktive samkjørere sett i forhold til innbyggerantallet (ref: avego.com/st/shout.php). 2
3 1. Deltagere og rammer for samkjøring Statens vegvesen tok i 2007 initiativ til et prosjekt som skulle tilrettelegge for bedre utnyttelse av personbilen, buss/bane og taxi. Bergensområdet ble valgt ut som oppstartsområde med tanke på senere utvidelse til nasjonalt nivå. Gjennom dette hovedprosjektet har Statens vegvesen utviklet en prototype for samkjøring samt etablert rammeverket for en offentlig samkjøringsportal. I 2011 fikk ITS Norge, Triona AS og 9 bedrifter støtte fra Transnova til uttesting av teknologien som har vært utviklet så langt. Første fase av denne testen er nå ferdig og dette er den offisielle rapporten. Testen er utført av ITS Norge, Triona AS og følgende 9 bedrifter: Aibel, Aker Solutions, Avinor, BKK, Ceragon (tidligere Nera), Hansa Borg, Odfjell Drilling, Reinertsen og Statoil. Bedriftene ligger i området Sandsli/Kokstad sør for Bergen og har fungert som testarena. Bedriftene har ca ansatte fra hele bergensområdet, mange bruker personbil til og fra arbeid tiltross for at området har store køproblemer i rushtiden. Et meget stort pluss i forhold til testen er at Norges lengste 2+ felt går i begge retninger i testområdet. Samkjøringen skal gjennomføres ved bruk av mobiltelefoner, web-løsning, sosiale nettverk og bruk av serverteknologi. Det finnes allerede en rekke kommersielle samkjøringssystemer tilgjengelig. Disse trenger en lokal tilpasning for å kunne brukes. Under pilotfasen vil den kommersielle løsningen Avego og Vegvesenets prototyp HentMEG mobil testes ut. HentMEG mobil er koblet opp mot en offentlig samkjøringsplattform som får data levert fra Statens vegvesen, mens Avego benytter en proprietær løsning. 3
4 Figur 2: Kart over de ni bedriftene og deres plassering i forhold til 2+ feltet. (1) Aibel, (2) Avinor, (3) Aker Solution, (4) BKK, (5) Ceragon (tidl. Nera), (6) Hansa Borg Bryggerier, (7) Odfjell Drilling, (8) Reinertsen, (9) Statoil (2 kontorer) 2. Sammendrag: Testen ble foretatt i området Sandsli/Kokstad i perioden 2. mai 2011 til 15. september Tilsammen 65 deltagere har deltatt, og det har i denne perioden blitt gjennomført 451 samkjøringer, hvor spesielt 43 testere har vært aktive. Samkjøringen har vært basert på bruk av smarttelefoner. Prosjektgruppen mener at prosjektet har innfridd kravene gitt i tilsagnsbrev, slik at støtte fra Transnova til neste fase kan utløses. Gjennomføring av testen gav grunn til å trekke disse hovedkonklusjonene: Tema Testperiode Det offentlige må stå bak bil og taxi med i det kollektive tilbudet Hovedkonklusjoner Testperioden har vist at det både tar tid å nå kritisk masse blant samkjørere og at det tar tid å forankre hos bedriftene og i det offentlige. Men, testen viser også at prosjektet er på rett spor og bør videreføres i hele den omsøkte/foreslåtte prosjektperioden på tre år. Statens vegvesens synlighet og rolle det store samkjøringsprosjektet har vist at det offentlige, må stå bak samkjøringsløsningen for å i fremtiden kunne oppnå en kritisk masse av deltakerne. Og, bare slik kan samkjøring bli et effektivt virkemiddel mot kø og 4
5 Sikkerhet og personvern Smarttelefoner er velegnet for samkjøring Informasjon og opplæring Belønningssystemer Brukervennlig grensesnitt Møtesteder Spontant, sanntid og faste avtaler Alternativ transport Prosjektet har avklart klimautslipp. Før testen fokuserte deltakere mye på sikkerhet. Det å dele bil med fremmende ble vurdert som en høy terskel i utgangspunktet. Men ingen av deltakerne rapporterte problemer eller innvendinger mot å samkjøre med fremende. At bedriftene var plassert i samme område og at deltakerne var med på felles møter skapte den nødvendige trygghet. Den valgte satsningen bare på smarttelefoner har vært riktig. Disse telefonene er velegnet for å koble sammen sjåfør og passasjer i forbindelse samkjøring. Og de kan brukes både oppkoblet mot internett og med applikasjoner. Bistand i form av informasjon og opplæring er viktig for å få motiverte deltakere. Det var behov for mer opplæring enn forventet for å få deltakerne i gang med bruk av smarttelefonene. Belønningssystemer er avgjørende for å lykkes med samkjøring og for fortsatt rekruttering av nye deltakere. Kinobilletter, bilvask og trekning av ipad var metoder som ble benyttet for å motivere deltakerne. Dette må utvikles videre. Et enkelt og oversiktlig brukergrensesnitt med godt design er avgjørende for at løsningen skal bli tatt i bruk. Samkjørere foretrekker klart definerte og offentlige møtesteder. Slike hentesteder forenkler kommunikasjonen og gir trygghet til deltakerne. Muligheten for å samkjøre spontant (umiddelbart når behovet oppstår) var viktig for deltakerne. Flere av testerne ønsket også muligheten for å inngå faste avtaler for samkjøring. Sanntidsinformasjon knyttet til samkjøringsbil og andre transportalternativer ble også rapportert som vesentlig. Det er viktig for deltagerne å kunne planlegge eller få garanti for transport både til og fra destinasjonen i forbindelse med samkjøring. Hvis samkjøringsbil ikke var tilgjengelig, var det i orden å benytte alternative transportformer så lenge dette kan legges inni planene. Andre private aktører har utviklet samkjøringsløsninger 5
6 rollen mellom offentlig tilbud og private løsninger innenfor samkjøring En felles samkjøringsportal for kollektivtrafikk må inkludere personbil og taxi sammen med buss og bane Ønsker å fortsette hvor det kan avtales betaling og tilbys forskjellige incentivordninger. Det offentlige må stille fellestjenester til rådighet for alle disse. Disse tjenestene kan på en enhetlig måte tilby integrasjon med andre kollektivtilbud, tilby offentlige incitamenter, og bidra til at alle aktører i felleskap oppnår kritisk masse. Det er avgjørende at det utvikles en felles offentlig samkjøringsportal som integrerer bil, taxi, buss og bane innenfor et felles system de forskjellige aktørene teknisk og organisatorisk kan knytte seg til etter hvert som tjenestene blir tilgjengelige. Som følge av disse funnene og konklusjonene er både prosjektgruppen og de deltakende bedrifter er sterkt motiverte for å fortsette testen og delta videre i prosjektet. En videreføring av prosjektet vil kreve justeringer i den eksisterende prosjektplanen, følgende hovedpunkter være sentrale; Tema Intern markedsføring Rekruttering Ildsjeler Forankring Medspillere Insentiver Testområdet Media Uttesting Aktiviteter Øke intern markedsføring og rekruttering hos allerede deltakende bedrifter Foredrag og presentasjoner gjennomføres som en del av rekrutteringen Flere Ildsjeler skal identifiseres. Det er viktig å bygge videre på gulltestere og etablerte miljøer Forankre samkjøring bedre i ledelsen Utnytte bedriftsforeninger/lag og sosiale nettverk bedre. Identifisere flere riktige insentiver. Utvide/utvikle testområdet til å omfatte flere bedrifter og flere deltagere, også utenfor Sandsli/Kokstad Benytte media for å bygge arenaer. BT.no er eksempelvis en part som har uttrykt interesse for å delta i dette. Starte uttesting av taxi og/eller buss som deler av prosjektet 6
7 3. Prosjektrapport I følge kontrakt og tilsagnsbrev fra Transnova skal rapporten inneholde en nærmere beskrivelse av punktene under. I dette sammendraget gjennomgås resultatene punktvis. For nærmere beskrivelser, se hovedrapporten og vedleggene. Beskrivelsene her danner også grunnlag for det videre arbeidet med hovedprosjektet og videreføringen av testprosjektet. 1. Prosjektbeskrivelse innhold og mål (Se prosjektsøknad) 2. Aktiviteter og metoder 3. Utfordringer og risikofaktorer 4. Teknologi skal utprøves og verifiseres 5. Tilbakemeldinger fra brukere om bruksfrekvens, tilfredshet, tekniske utfordringer og hvilken type transport spontan samkjøring erstatter 6. Driftsopplegg og betalingsprinsipper skal avklares 7. Fysiske rammebetingelser knyttet til av- og påstigning skal være avklart 8. Personvern og andre sikkerhetsspørsmål 9. Plan for langsiktig utrulling skal være utarbeidet 10. Samfunnsøkonomisk nytte av prosjektet 11. Analyse av resultater med spesiell fokus på oppnådd reduksjon i CO2-utslipp 12. Oppsummering og anbefalinger med tanke på videre utvikling og erfaringsoverføring 13. Budsjett og finansieringsplan for prosjektet 4. Resultater 4.1. Prosjektbeskrivelse innhold og mål Hovedmålet med prosjektet er å få flere til å samkjøre slik at trafikken og utslipp fra transportsektoren reduseres. Målet er færre biler på vegen. I dag foregår ca arbeidsreiser med bil i området Sandsli-Kokstad- Flesland i Bergen. Målet er at samkjøringsprosjektet skal få redusert dette antallet til i løpet av en treårig testperiode Aktiviteter og metoder Testprosjektet inneholdt følgende hovedaktiviteter: 7
8 Tilrettelegging og forberedelse av testen inkludert utarbeidelse av testmanuskrit og beskrivelser Identifisering og opplæring av testere og bedriftskontakter Brukerstøtte, individuelt, fellesmøter og workshops med tester og bedriftskontakter. Gjennomgang av testopplegg, oppsett av telefoner og administrasjon av testprofiler. Markedsføring, informasjonsmøter og stands hos bedriftene, kampanjer med bruk av incitamenter, kontakt med media og annonsering. Metoder som ble anvendt: Skrivebordstesting og prototyping av løsninger og samkjøringsmetodikk for å få tilbakemelding på tilbakemelding på grensesnitt, forståelse av bruksmønster og avdekke opplæringsbehov. Gjennomføring av samkjøring inkludert oppkobling, henting, samkjøring, sikkerhetstester og evaluering. Innhenting av brukserfaringer, elektronisk logging av alle aktiviteter, intervjuer, spørreskjema og forum på nettsidene Utfordringer og risikofaktorer Gjennom forberedelsene til, og gjennomføring av testen har man avdekket områder som representerer utfordringer. Ingen kan sies å være kritiske, men må adresseres og håndteres i videre testfaser Prosjektet: Det er vanskelig å oppnå en kritisk masse med så få testdeltakere. Når man ikke har en kritisk masse, kan man heller ikke teste tilstrekkelig på spontanitet. For å maksimere interessen ble alle som gjennomførte fire eller flere samkjøringer med i trekning av bilvask, kinobilletter og av en ipad Testgjennomføring: Brukerterskelen for å ta i bruk smarttelefoner var noe høyere enn forventet. I startfasen fikk man ikke de ønskede resultater fra tester da bedriftsdeltakerne som deltok ikke bodde nært nok hverandres kjørevei. Etterhvert som vi fikk bedre oversikt over bosted til den enkelte ble dette gradvis bedre. 8
9 Testere: Prosjektet er avhengig av at testdeltakerne holder avtaler f.eks. at de har tid til å teste, at de møter opp, at de er forberedt og at de rapporterer slik de skal. Dert er også viktig testerne har riktige forventninger til resultatet. Dialog med testerne var derfor viktig og bidro med mye verdifull informasjon om hvordan fremtidig opplegg m må tilpasses ulike målgrupper Teknologi: Prosjektet var avhengig av at teknologien fungerer. Dette gjaldt blant annet oppsett av telefoner, mange gamle og/eller inkompatible telefoner som var i bruk. I tillegg hindret ofte bedriftenes interne IKT policy testing og bruk av smarttelefoner. Det måtte også tas hensyn til abonnementstyper som gav forskjellige muligheter til å bruke telefonen i testen Teknologi skal utprøves og verifiseres Prosjektet er teknologiorientert på flere nivåer. Det har vært viktig å teste ut mange forskjellige telefontyper. Prosjektet har etter hvert utarbeidet en liste over godkjente smarttelefoner og hvilke brukerinnstillinger disse skal ha. På serversiden har det vært benyttet et rammeverk basert på PHP/mySQL, koblet mot en CMS løsning bygget på Drupal. Tjenestene ble levert av Triona AS. Lastbalansering og avtaleverk om bruk er områder som har vært utfordrende Tilbakemeldinger fra brukere om bruksfrekvens, tilfredshet, tekniske utfordringer og hvilken type transport spontan samkjøring erstatter Prosjektet fikk tilbakemelding gjennom logger, workshops og samtaler med brukerne/testerne. I perioden 15. mai 2011 til 15. september 2011 ble det gjennomført 451 forespørsler/aksept om samkjøring. Samkjøringsaktivtetene ble delt opp i to incentivperioder; den første gikk fra 26. mai til 30. juni. Incentivperiode 2 gikk fra 1. august til 15. september. Totalt 65 testere var involvert i i uttestingen. Det var i siste del av insentivperiode 2 at den største aktiviteten og de fleste samkjøringene fant sted. 9
10 Graden av tilfredshet er økende, men preget av manglende kritisk masse og teknologiske utfordringen knyttet oppsett og bruk av telefoner. Samkjøringen erstatter i hovedsak bilkjøring. Bedriftsdeltakere fra blant annet Avinor har i perioden opplevd å kunne samkjøre spontant, dvs. uten å først å ha avtalt møtetidspunkt og sted. Odfjell Drilling rapporterer også at det nå er en av de ansatte som har valgt å selge en av bilene sine på grunn av mulighetene samkjøring tilbyr. Bedriftene har ved flere anledninger uttrykt ønske om at prosjektet må fortsette. Prosjektgruppen har i etterkant også mottatt forespørsel om gangen videre med ønske om fortsatt deltakelse i testprosjektet Driftsopplegg og betalingsprinsipper skal avklares De kommersielle samkjøringsapplikasjonene blir driftet og vedlikeholdt av de private aktørene som tilbyr disse. Hentmeg-serveren blir driftet og vedlikeholdt av Triona AS. Det har vært tett dialog med Datatilsynet om hvordan sikkerhet og driftsopplegg skal håndteres. Så langt i testen har all sammenkobling og samkjøring vært kostnadsfritt for både passasjer og sjåfør. Ved lansering i større skala er det lagt opp til en betalingsmodell hvor passasjerene dekker kostnadene ved samkjøring. Betaling kan foregå på flere måter og modeller for dette vil nå være under videre uttesting. Ved samkjøring bygger både passasjer og sjåfør bygger opp poeng. Poengene bygges opp uavhengig av betaling, men vil være knyttet opp mot samkjøringsaktiviteter. Disse opptjente poengene kan senere hen benyttes til å hente ut private og offentlige goder I en fullskalaløsning må den Offentlige Samkjøringsportalen utvikles slik at alle kommersielle aktører kan få tilgang til buss og taxi ressurser i sanntid. Portalen ansees som helt nødvendig for å lykkes i nasjonalt. Forretningsmodellen for drift er under utvikling. Sannsynligvis må den driftes ved at de kommersielle aktørene betaler for tilgang, taxi/buss betaler for å legge inn sine ressurser og det offentlige bidrar på en eller annen måte. 10
11 4.7. Fysiske rammebetingelser knyttet til av- og påstigning skal være avklart Trafikksikkerhet var et viktig tema, hvor spesielt tre områder var viktige; Hentested skulle ikke ligge langs med veien eller i veibanen i områder med stor gjennomgangstrafikk. Området hentestedet lå på skulle være oversiktlig. Det skulle kunne være mulig å betjene samkjøringsløsningen ved hentestedet. Dette sistnevnte forutsetter at bilen har stått i ro i minst 3 sekunder, da det er lagt opp til en forsinkelse på posisjonsberegning av bilen slik at samkjøringsløsningen ikke skal kunne bli betjent i fart (dette gjelder kun for sjåfør-delen) Innsamling og identifikasjon av behov Opprinnelig samlet prosjektet inn informasjon om bosteds- og arbeidsadresser til så mange av de ansatte i de ni deltakerbedriftene som mulig. Det ble laget kart som viste hvor det var stor befolkningstetthet og som ga indikasjoner på belastningen på de ulike transportkorridorene Personvern og andre sikkerhetsspørsmål I hovedprosjektet til «Spontan samkjøring» har sikkerhet og tillit gjennom anonymitet, varslingsmuligheter, stabilitet og dataintegritet stått sentralt. Personvernhensyn stod sentralt (jfr. Samtaler med Datatilsynet), og det ble uttrykt skepsis mot å kunne anvende privatadresser som hentesteder. I testprosjektet har imidlertid fokus vært rettet mot et begrenset antall bedriftsdeltakere. Ønsket og behovet har her ligget på oppnådde resultater, brukererfaringer og -tilbakemeldinger og etablere en forståelse for bruksmønstre over tid. Av denne grunn har sikkerhet i form av brukervennlig og trafikksikker brukergrensesnitt-, samt programvare- og maskinvarenivå vært områdene man har ønsket å satse på Samfunnsøkonomisk nytte av prosjektet Den samfunnsnyttige delen av prosjektet kommer ikke frem før man har en storskala versjon av prosjektet igangsatt. Allikevel er betraktningene rundt dette stått svært sentrale for prosjektet. I løpet av de neste 20 år forventes 11
12 det i Bergensområdet en befolkningsvekst på ca. 30 % og en tilhørende trafikkvekst på anslagsvis 40 %. Det er ikke noe som tyder på at transportnettet i dette byområdet i denne perioden, skal forbedres like raskt som behovet for ny kapasitet. Prosjektet Spontan Samkjøring vil meget store samfunnsøkonomiske gevinster ved at: Køer reduseres Klimautslipp og svevestøv minker Bedrifter sin lønnsomhet stiger Samfunnsgevinster ved mer effektiv trafikk, mindre plager av utslipp og færre ulykker på veiene Beregninger som har blitt foretatt i Bergen viser at det i dag sitter i snitt 1,15 personer pr. bil i rushtrafikken. Hvis man greier å øke det antallet til bare 1,4 personer pr. bil så tilsvarer dette alle som kjører kollektivt i dag. Ved å introdusere bilen som en del av det utvidete kollektivbegrepet øker man dermed fleksibiliteten og forbedrer dekningsgraden til kollektivtrafikken som i dag er basert på faste ruter og rutetider Analyse av resultater med spesiell fokus på oppnådd reduksjon i CO2-utslipp Det er hovedsakelig to former for utslipp som står sentralt: 1. CO2 Så langt har vi regnet med at belegget i personbilen skal økes fra dagens 1.15 til 1,40 over døgnet/året innen Dette vil gi en redusert trafikk på minst 10 % over døgnet sammenlignet med fortsatt å beholde 1, NOx i sterkt trafikkerte byområder En anslagsvis trafikkreduksjon på 40 % i rushtrafikken i byen vil kunne oppnås ved på sparket, spontant, å øke belegget i bilen fra dagens 1.15 til 2.0. Dette kan bli realisert gjennom prosjektet Spontan samkjøring. Dette fører til at kjøp av dieselbil kan fortsette som de i de siste år, til betydelig pluss for klimaet fordi dieselbilen som kjent har betydelig lavere CO2-utslipp enn bensinbilen. Konklusjon: Spontan samkjøring kan løse NOx-utfordringen og samtidig spare klimaet. 12
13 4.12. Oppsummering og anbefalinger med tanke på videre utvikling og erfaringsoverføring I løpet av prosjektperioden har aktørene får mye erfaring med samkjøring. I de neste faser av prosjektet ønskes: Økt intern markedsføring og rekruttering hos allerede deltakende bedrifter Forankre samkjøring i ledelsen og identifisere «ildsjeler» Utvidelse testområdet utover det eksisterende området på Sandsli/Kokstad Få frem private insitamenter Benytte media for å bygge arenaer. Uttesting av flere samkjøringsløsninger og konsepter. 5. Økonomi og finansiering Prosjektkostnader Timer ITS Norge Triona Bedrifter Sum Egeninnsats/ Personal kostnader ITS Norge (kr timen) Ledelse og koordinering Triona (kr timen) Testgjennomføring, kursing, møter Forberedelse av evaluering Bedriftene Koordinering, møter, adm Testing Innkjøp/leie av tjenester Konsulent, lisenser, rapporter Investeringer i materiell og utstyr Telefoner, tilbehør, utstyr Insentiver og annet Andre driftskostnader, reiser, etc Sum: Egen finansiering Timer ITS Norge Triona Bedrifter Sum Egenkapital Egeninnsats ITS Norge Triona Bedriftene Sum:
14 Ekstern finansiering Timer ITS Norge Triona Bedrifter Sum Støtte fra Transnova ITS Norge Triona Bedriftene Sum: Påløpt Timer ITS Norge Triona Bedrifter Sum ITS Norge Triona Bedriftene Sum: Veien videre Det er utarbeidet en langsiktig strategi for utrulling i det samkjøringsprosjektet som Statens vegvesen har drevet. Det vises til dette for en utrullingsplan på lang sikt. Figuren under viser en skisse over utvikling og testopplegg frem til lansering i fullskala i Bergensområdet i Dette testprosjektet er knyttet til det store prosjektet. Etter hvert som det utvikles nye moduler testes disse ut her, f.eks. påkobling av buss og taxi, nye versjoner av den Offentlige Samkjørings Portalen, flere kommersielle samkjøringssystemer og, ikke minst utvidelse til nye områder og utvidelse av antall testere og til slutt brukere. Neste testfase begynner i januar Figur 2: Fremdriftsplan Statens vegvesens prosjekt. Fase II fortsatt uttesting av resultater fra dette 14
ITS Konferansen 2013
ITS Konferansen 2013 ITS Konferansen 2013 ITS Konferansen 2013 ITS Konferansen 2013 For eksempel på denne måten: Utgangspunkt. Vestens bil brukes under 1 time i døgnet! Byenes gater og veger har ledig
DetaljerITS Norway. Smarte reisevalg , Oslo. Trond Hovland Daglig leder
ITS Norway Smarte reisevalg 2012-11-21, Oslo Trond Hovland Daglig leder Tema ITS Norge Samtrans Hårfagre Samkjøring prosjekt i Bergen Visjon ITS Norge - smartere, sikrere og renere transport Lokalavdelinger
DetaljerTILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN
Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.
DetaljerITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no
ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling Nilmar.Lohne@Triona.no Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette
DetaljerITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012
ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter
DetaljerSamkjøring. ITS i Statens vegvesen. Fagdag 12.april 2010 SPONTAN SAMKJØRING
Samkjøring ITS i Statens vegvesen. Fagdag 12.april 2010 Tema: Samkjøring mer enn bare buss/bane. Spontan samkjøring til høy verdi og lave kostnader. Redningen for bytrafikken og offentlige budsjetter?
DetaljerReferat fra møte om spontan samkjøring 15.12.2011 kl. 08.30-12, ps Scandic Strand, Bergen. Christel Øen 926 48 164 christel.oen avinor.
Spontan samkjøring Referat fra møte om spontan samkjøring 15.12.2011 kl. 08.30-12, ps Scandic Strand, Bergen Ti! stede: Avinor: Statoil: Bergen Taxi: Norgestaxi Bergen: Hordaland fylkeskommune/skyss: Bergen
DetaljerInternational Research Institute of Stavanger AS. Forord
Forord Denne rapporten dokumenterer en evaluering av to samkjøringspiloter, Sharepool og Spontan samkjøring. Evalueringen er gjennomført på oppdrag av Statens vegvesen Vegdirektoratet. Sharepool har blitt
DetaljerFlere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge
Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene
DetaljerStorbyer i utakt med Klimameldingen
Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.
DetaljerDokument 1 - Sammendrag
Dokument 1 - Sammendrag Automatnett - Nytt CMS-verktøy for Uno-X Automat Fakultet for teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 1. Innledning 1 2. Om
DetaljerMateriell. Dialogkonferanse Bård Henrik Sørensen, Rådgiver materiell Jon Stenslet, Leder materiell og anlegg
Materiell Dialogkonferanse 20.06.2019 Bård Henrik Sørensen, Rådgiver materiell Jon Stenslet, Leder materiell og anlegg Presentasjon dialogkonferanse 20.06.2019 Materiell Fokus områder i dag Overgang til
DetaljerSarpsborg, 4. mai 2018
Sarpsborg, 4. mai 2018 - oppdatert 25. juli 2018 Innhold Fane 1 Søknadsopplysninger... 3 Støtteordning... 3 Prosjektnavn... 3 Søknadsbeløp... 3 Kort beskrivelse... 3 Prosjektbeskrivelse... 3 Fane 2 Kontaktopplysninger...
DetaljerBrukerveiledning for Regionalforvaltning.no. ved søknader til støtteordninger ved Regionalutviklingsavdelingen
Brukerveiledning for Regionalforvaltning.no ved søknader til støtteordninger ved Regionalutviklingsavdelingen Regionalutviklingsavdelingen Versjoner: oppdatert 3. april 2019 oppdatert 25. juli 2018 utarbeidet
Detaljer1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA)
1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA) 1.1.1 Omfang Statens vegvesen driver i samarbeid med blant annet SINTEF et prosjekt for anropsbasert kollektivtrafikk for alle (AKTA). AKTA-prosjektet
DetaljerKan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL
Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge
DetaljerRegjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner
Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg
DetaljerSøknad om midler fra Transnova
Søknad om midler fra Transnova Dato for innsending av søknad Program: P5-2014 Løpende søknader Saksnummer 2014028990 GRUNNLEGGENDE INFORMASJON OM SØKER Firma/organisasjon Navn Organisasjonsnummer Beskrivelse
DetaljerSLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3
SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2
DetaljerTrafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie
TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie
DetaljerSPONTAN SAMKJØRING I BERGENSOMRÅDET 2007-2015
SPONTAN SAMKJØRING I BERGENSOMRÅDET 2007-2015 Prosjektgruppen September 2015 RAPPORT MED ANBEFALINGER TIL NASJONAL LØSNING Samkjøring bør etter hvert sees på som en integrert del av kollektivtrafikken.
DetaljerKollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim
Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging
DetaljerStyring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen
Styring av tungtransport i by Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Statens vegvesen Vegdirektoratet Prosjektdeltakere Prosjekteier: ITS Norge Konsortiedeltakere:
DetaljerStudententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II
Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II Agenda Praktisk informasjon om FORNY StudENT Studentenes rolle Universitetets/høyskolens rolle Prosjekteksempler Vurderingskriterier Utforming av søknad:
DetaljerIndre Østfold kommune
Mandat for DELPROSJEKT A6 FORBEREDELSER VALG 2019 ENDELIG VERSJON FRA PROSJEKTGRUPPA 6. DESEMBER 2017 Indre Østfold kommune Behandlet dato: Behandlet av (delprosjektleder): Sted: 06.12.2017 Øivind Olafsrud
DetaljerBarcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?
Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,
DetaljerSYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse
SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5
DetaljerBærum kommune. Sluttrapport
Bærum kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLKOMMUNE Bærum den 13.06.08 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5.
DetaljerSluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen
Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet
DetaljerFRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE
FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE Pilotprosjekt PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT 2016 1 OVERORDNET MÅL Fra ord til handling (fra plan til realitet) Engasjere lokalbefolkningen i utforming og bruk av egne nærmiljø.
DetaljerEvaluering av samkjøring
Bergen, 27. og 28. mai 2014 Evaluering av samkjøring Foreløpige resultater Lone-Eirin Lervåg og Solveig Meland, SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1 Evalueringens hovedspørsmål: Har samkjøring potensiale
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
DetaljerDrivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?
Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet
DetaljerTRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG
ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende
DetaljerProsjektgruppemøter: 4 personer i prosjektgruppe x 4 møter a 2 timer = 32 timer x kr. 400,- kr ,-
Sluttrapport til NRF angående prosjekt: Bevegelse i alle ledd Prosjektnummer 2009/3/0061 Virksomhetsområde: rehabilitering Søkerorganisasjon: Norsk Revmatikerforbund Sammendrag Bakgrunn for prosjektet
DetaljerByene i lavutslippssamfunnet
Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse
DetaljerEkspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress
Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress UTFORDRINGER «BAKTEPPE» Ekspressbussnæringen i Norge opplevde en sterk passasjervekst frem til
DetaljerSola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester
Sola kommune Forprosjekt Elin-k Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester 14.04.09 Godkjent av: Vigdis Torjussen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring
DetaljerMobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013
Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 1 Hvorfor? Bedre reiseplanlegging med alle reisealternativer Flere tjenester for reiseplanlegging Oppdatert
DetaljerSystemutvikling og e-læring: Endringer
Systemutvikling og e-læring: Endringer Rolf Kenneth Rolfsen, SINTEF LAP-seminar 2005 1 25 minutter Evolusjonær utvikling Verden er i endring Kokeboken og Ansattportalen: To teknologier for læring Suksesskriterier
DetaljerFunksjonshemmedes IKT-nettverk
Prosjektrapport Søkerorganisasjon: FFO Virksomhetsområde: Forebygging År: 2007 S.nr: 0010 Funksjonshemmedes IKT-nettverk Påvirknings- og medvirkningskraft innenfor IKT-området for å sikre deltagelse og
DetaljerProsjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms
PROSJEKTDIREKTIV Mobil videokonferanse Grønn samhandling Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms Prosjektleder/ kontaktperson: Sissel Hansen, Førstekonsulent, NAV
DetaljerSkjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten
Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold
DetaljerPROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT
Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i
DetaljerTeknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013
Teknologidagene 24. oktober Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 1 Historie En nasjonal reiseplanlegger har vært på agendaen siden 2005 Håndtert av Samferdselsdepartementet frem til 2010 SD delegerte
DetaljerF.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier
F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier Bakgrunn Kvardagsbehov Studierelatert Tre ting: Emne info Mat Kollektivtrafikk UiO på mobilen? Mål Samle informasjon
DetaljerForprosjektrapport ElevApp
Forprosjektrapport ElevApp Bachelorprosjekt i informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus, våren 2017 Gruppe 14 Mirko Grimm, s236630 Andreas Krutnes, s236656 Japple John Regalario, s236621 Innholdsfortegnelse
DetaljerMeldal Kommune. Sluttrapport
Meldal Kommune Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer som samspill kommune...
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerProsjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger:
Kollektiv Alta BRA søknader 2013 Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: 1. Sannstidsinformasjon (SIS) medsøker er Finnmark fylkeskommune 2. Kurs i universell
DetaljerEvalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1
Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet
DetaljerOverordnet prosjektplan:
Overordnet prosjektplan: Ny organisering av Statens vegvesen Vedtatt av etatsledermøtet (ELM) 28. mai 2008 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Prosjektnavn... 4
DetaljerITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013
ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag
DetaljerJobben for meg. sluttrapport
Jobben for meg sluttrapport Forord For funksjonshemmede er veien inn i arbeidslivet vanskelig og yrkesdeltagelsen blant funksjonshemmede er langt lavere enn for befolkningen for øvrig. Med et ønske om
DetaljerSLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST
SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 29 Sykehus-FEST Distribusjonsliste Tittel: Navn Institusjon Prosjekteier Gro Ramsten Wesenberg Statens Legemiddelverk Prosjektansvarlig Johnny Jakobsen Statens Legemiddelverk Styringsgruppemedlem
DetaljerV E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål
V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning
DetaljerEn viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.
Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap
DetaljerProsjekter som fremmer miljøvennlige transportformer og/eller bidrar til at transportomfanget reduseres (Program II-2010)
Transnova utlyser støtte til: Prosjekter som fremmer miljøvennlige transportformer og/eller bidrar til at transportomfanget reduseres (Program II-2010) MÅL FOR DETTE PROGRAMMET, PII- 2010 I dette programmet
DetaljerUtviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård
Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt
DetaljerSUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER
SUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER Susoft Retail er en glimrende løsning for salg av klær og sko. I tillegg passer løsningen både enkeltstående butikker og kjeder. Susoft Retail er en nettsky løsning som gir
DetaljerITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt
ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys
DetaljerUniversell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner
Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Tiltak K1. 1 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal
DetaljerSYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.
Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.
DetaljerHelhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold
Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en
DetaljerGOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter
GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter Presentasjon på Transport & logistikk 23. oktober 2012 Mål og prosjektidé for GOFER Overordnet mål er å bidra til reduserte miljø og klimautslipp, køproblemer,
DetaljerProsjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF
1 Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF Innledning I Styresak 19/07 ble NTNUs personalpolitikk vedtatt og som en oppfølging og implementering av denne ble HR-prosjektet Fra personal til HR
DetaljerProsjektbeskrivelse. BUP-prosjektet. ved [xx] HF/sykehus. Prosjektbeskrivelse BUP-prosjektet ENDRINGSLOGG. Side 1 av 8. [HFets logo] Dato: xx.xx.
BUP-prosjektet ved [xx] HF/sykehus Prosjektbeskrivelse ENDRINGSLOGG Versjon Dato Kapittel Endring Endret av Godkjent av 1.00 20.05.19 Alle Mal for prosjektbeskrivelse opprettet for alle HF/BUP i HSØ E.
DetaljerS Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L
S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE
DetaljerBærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013
Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:
DetaljerTRONDHEIM SWARCO NORGE AS
TRONDHEIM SWARCO NORGE AS Innledning Høsten 2009: SWARCO tildeles PT system leveransen i Trondheim SWARCO tildeles omgjøringen av 51 signalanlegg i Trondheim Februar 2010: SWARCO åpner kontor i Trondheim
DetaljerBokanbefalinger til brukerne (Ref #1308141702664)
Bokanbefalinger til brukerne (Ref #1308141702664) Søknadssum: 300000 Kategori: Forprosjekt Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Oslo kommune Kulturetaten Deichmanske bibliotek
DetaljerRuter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for:
Oppdragsbeskrivelse Ruter As Anbud med forhandlinger 1 Omfanget av oppdraget Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Pretesting og effektmåling
DetaljerVerdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune
Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i
DetaljerUtviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram
Utviklingsprosjekt: Forprosjekt til Overordnet strategi for identifisering, rekruttering og utvikling av ledere i Helse Nord Nasjonalt topplederprogram Knut Langeland Bodø april 2013 Bakgrunn og organisatorisk
DetaljerEr transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?
Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer
DetaljerBåttjenester i Indre Oslofjord Vedlegg 5.2 Incitamentsbeskrivelse
Båttjenester i Indre Oslofjord 2021 Vedlegg 5.2 Incitamentsbeskrivelse Versjon 1.0 Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse 1 Innledning -------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerKollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde
Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og
Detaljer1. MÅL OG RAMMER. 1.2 Prosjektmål
Prosjekbeskrivelse Digital satsning for Valdres 2015 1 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Bakgrunn for prosjektet er et ønske om videreutvikling av det vi allerede har igangsatt i prosjektet Digital formidling
DetaljerBedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+
Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere
DetaljerEvig Aktiv sluttrapport fra Ringhøyden og Hennie Onstad Seniorsenter. Utarbeidet Forfattere: Carine Zeier & Karl Blom
Evig Aktiv sluttrapport fra Ringhøyden og Hennie Onstad Seniorsenter. Utarbeidet 2019 Forfattere: Carine Zeier & Karl Blom 1 INNHOLDSFORTEGNELSE I. SAMMENDRAG 3 II. INNLEDNING 5 III. METODIKK 5 IV. TESTDELTAGERE
DetaljerSøknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013
Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.
DetaljerTrygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen
TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål
DetaljerMorgendagens ildsjeler
ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt Morgendagens ildsjeler Prosjektnummer 2015/FB7400 Dette prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. «Morgendagens
DetaljerOversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted
Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015 Bedriftsinterne kurs Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Basiskurs i QualiWare Introduksjon til (BPM) Business Process Management Professional Certificate
DetaljerUnge ideer for å øke bruken av kollektivtransport
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: 991025189 Foretaksnavn: Regionrådet for Fjellregionen Navn: Rune Jørgensen Kontonummer: 18223589525 Adresse: Aumliveien 4c Postnr.:
DetaljerUtvikling av mobile informasjonssystemer
Utvikling av mobile informasjonssystemer INF5261 Utvikling av mobile informasjonssystemer Simen Hagen Amin Mirbalouchzehi Frederik Rønnevig Lars Erik Ødegaard May 19, 2008 Outline Innledning Eksisterende
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerRapport - mulighetsstudie autonom buss i Fredrikstad og Sarpsborg
Saksnr.: 2017/10182 Løpenr. 151524/2018 Klassering: N00 Saksbehandler: Marit Johanne Aarum Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Koordineringsutvalg Bypakke Nedre Glomma 20.08.2018
DetaljerNOARK5 TJENESTEGRENSESNITT POC OG PILOT
Prosjektforslag NOARK5 TJENESTEGRENSESNITT POC OG PILOT Prosjektnummer: Saksnummer: Behandlet dato: Behandlet av / Prosjekteier: Utarbeidet av: 14.07.2017 Fredrikstad kommune Per-Arne Aas Beslutning: Starte
DetaljerKostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport
Sammendrag: Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport Det har aldri reist flere med kollektivtransport i Norge enn nå. Hvor mye fylkeskommunene må betale for kollektivtransport varierer både
DetaljerOmdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020
Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,
DetaljerRUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER
VEDLEGG 1 RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPDRAGSBESKRIVELSE... 3 1.1 Omfang... 3 1.2 Gjennomføring... 3 1.3 Opplæring...
DetaljerFra data til innsikt. Om prosjektet
Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte
DetaljerBÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 15.05.2013 2011/3872-15094/2013 / 151 Saksbehandler: Kjell Arild Eidet Saksnr. Utvalg Møtedato Samferdsels- og miljøkomitéen 11.06.2013 Fylkestinget 18.06.2013 BÅTRUTENE
DetaljerKlimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst
Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster
DetaljerDersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.
Årsrapport for KOMMUNENS NAVN RAPPORTERINGSÅR NAVN PÅ TL-KONTAKTPERSON TELEFON E-POST OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i
DetaljerHensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap og opplevelser som vi har tilegnet oss gjennom prosjektet «Synshemmede i den digitale hverdag».
Forord Hensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap og opplevelser som vi har tilegnet oss gjennom prosjektet «Synshemmede i den digitale hverdag». Prosjektet er et rehabiliteringsprosjekt, hvor
DetaljerKommunikasjonsstrategi for IKT-prosjektet A4.2
Kommunikasjonsstrategi for IKT-prosjektet A4.2 ENDRINGSLOGG [Ved større endringer i styringsdokumentet som krever godkjenning fra prosjekteier, skal prosjektlederen oppdatere endringsloggen. Her skal det
Detaljer