ØKONOMIPLAN

Transkript

1 planlegging budsjettering ide utførelse drift ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag FARSUND KOMMUNE Økonomiplan

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold: Side: INNLEDNING... 3 KOMMUNENS ØKONOMISKE MÅLSETTINGER... 4 KOMMUNEØKONOMIEN... 5 INVESTERINGER... 5 LÅNEGJELD... 8 FORSLAG TIL INNSTILLING... 9 ENDELIG BUDSJETTOVERSIKT DRIFTSDEL OVERSIKT OVER RENTEUTGIFTER, LÅNEAVDRAG OG AVSETNINGER TIL GJELDSAVDRAGSFOND FOR 10 ÅR ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG TIL INVESTERINGSPROSJEKTER: VEDLEGG1 - ENHETENES KOMMENTARER VEDLEGG 2 ENHETENES FORSLAG TALL: Økonomiplan

3 3 INNLEDNING Herved fremlegges rådmannens forslag til økonomiplan for perioden Det er et mål ved fremstillingen av planen at denne skal være så liten og oversiktlig som mulig. Derfor omhandles bare hovedtrekk og hovedstørrelser som har betydning for kommunen i perioden. Dersom man skal få en utfyllende økonomisk beskrivelse, anbefales at man samtidig bruker kommentarene til årsbudsjettet og siste årsberetning i forbindelse med sist avlagte regnskap. Bestemmelsene om utarbeidelse av økonomiplan finnes i Kommunelovens 44. En økonomiplan er en langtidsplan for økonomisk planlegging. Økonomiplanen skal minst omfatte de kommende fire budsjettår. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Planen legges til grunn ved det årlige budsjettarbeidet, og den øvrige planvirksomhet. Det er vedtatt at dette skal være samtidig med årsbudsjettet. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i den 4 års perioden planen gjelder for. Planen skal være oversiktlig. Det skal for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter vises dekning for de utgifter, og oppgaver som er ført opp. Økonomiplanen skal være saldert i hele 4- årsperioden. Gjennom økonomiplanen får kommunen en oversikt over den økonomiske handlefriheten, og kan foreta prioriteringer av ressursbruken til ulike formål innenfor kommunelovens krav til økonomisk balanse. De viktigste fordelene med å utarbeide en økonomiplan er: Være et godt virkemiddel for og samle trådene siden planen gir oversikt over nåværende og kommende inntekt, over dagens drifts- og investeringstiltak, over planlagte investeringer og prioriteringer av disse. Samtidig gir økonomiplanen en vurdering av driftskonsekvensene av nye tiltak. knytte de nødvendige forbindelsene mellom kommuneplanen, sektorplaner og de økonomiske konsekvensene av planleggingsvirksomheten. forenkle behandlingen av årsbudsjettet, fordi man kan se enkeltvedtak i en mer langsiktig sammenheng. Økonomiplanen angir veiledende rammer for tjenesteområdenes arbeid. Første år i økonomiplanen gir rammer for det kommende årsbudsjett. Framlegget baserer seg på nivået på budsjett for år Alle tall er i faste priser, slik at nivået på driften kan sammenlignes med 2011-budsjettet. Rådmannen vil være svært glad for innspill fra politikere eller andre med tanke på kommentarer, forslag til forbedringer, eller ønsker om spesielle forhold som ønskes belyst. 3

4 4 KOMMUNENS ØKONOMISKE MÅLSETTINGER Farsund kommune har som målsetting en sunn og god økonomi som trygger stabil drift og sikrer en fornuftig handlefrihet. Det betyr at likviditeten må være god, og at faste driftsutgifter ikke må være større enn inntektene. En sunn kommuneøkonomi er ofte definert ved at man sørger for et driftsoverskudd på ca 3%. Det vil for vårt vedkommende si ca mill kr i overskudd fra driften til bruk som egenandel til investeringsprosjekter. Det økonomiske opplegget som ligger i årets budsjettforslag, og det foreliggende økonomiplanforslaget, representerer et forslag til forbedring på dette området, men vi har ennå en lang vei fram før målet er nådd på 3 %. Vi har ikke noe politisk vedtak på at dette er målet. For at forbedring av netto driftsresultat skal skje kreves at frigjorte driftsmidler ikke brukes til ny eller utvidet drift. Det må nå for eksempel avsettes fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet minst det beløp man regner med i mva-refusjon fra investeringsbudsjettet. Selv dette viser seg i praksis svært vanskelig. Fom skal imidlertid mva-refusjonen trekkes av og beholdes i investeringsbudsjettet. Dette vil skje innenfor en overgangsperiode på 4 år. Det vil gjøre investeringene billigere, dvs. uten mva. Driftsbudsjettet som til nå har mottatt og brukt mva pengene, blir tilsvarende redusert. I praksis tetter dette muligheten for kommunene til og lånefinansiere driften sin. Isolert sett er dette greit nok, men det vil bli betydelige utfordringer for kommuner som har basert seg på dette i driften slik som bl.a. Farsund. I 2011 er andelen 40 % som skal overføres/beholdes i investeringsbudsjettet, økende med 20 % i hvert av påløpende år. Kommunen har som målsetting å styre økonomien etter de planredskaper som foreligger. Først og fremst gjennom økonomiplan og årsbudsjett. Det bør ikke foretas vesentlige endringer av økonomisk betydning utenom gjennom disse planredskaper. Bruk av kommunale tjenester som kommunen etter loven kan ta betalt for etter kostnader, skal være selvfinansierende. Dvs. innbyggerne betaler det tjenesten koster. Enhetene har frihet til innenfor sine rammer, og de av kommunestyret gitte mål, å styre bruken av eget rammebudsjett. Administrativt og økonomisk ansvar hører naturlig sammen. Dette skal gi enhetene og de ansatte handlingsrom til å prioritere ressursene sine best mulig for å oppnå de mål som er satt for driften. Gjennom rapporteringssystemet KOSTRA kan kommunale tjenester sammenlignes kommunene i mellom. Målet med KOSTRA er å frembringe relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen skal gi grunnlag for bedre statlig og kommunal styring og bedre dialog mellom kommunene og innbyggerne. Tall fra Kostra ble fremlagt i forbindelse med årsrapporten. Informasjon om Farsund, sammenlignbare kommuner, og andre interessante sammenligninger kan alle hente på følgende nettadresse: Økonomiplan

5 5 KOMMUNEØKONOMIEN Skatteanslaget er i samsvar med opplegget i statsbudsjettet for 2011, og er kun videreført med statsbudsjettets forutsetninger mht fremskrivning i budsjettperioden. Nivået på rammetilskuddet og andre overføringer er også videreført i samsvar med KS beregningsmodell. Vi registrer at det ikke er reell økning i inntektsgrunnlaget for kommunen. Tvert i mot kan vi konstatere at barnehagetilskuddet innlemming i rammetilskuddsordningen gir oss et direkte tap på 1,6 mill kr. Hvilke regler som skal gjelde for tilskudd til private barnehager vil ha stor betydning for den videre konsekvensen av at barnehagene nå legges i kommunale hender, med statlige regler for økonomisk styring. Rådmannen ser ingen anledning innenfor de gitte ressursene til å øke driftsbudsjettet i særlig grad innenfor økonomiplanperioden, men vil i stede invitere til og peke på muligheter til å bruke ressursene annerledes og kreativt i forhold til endrede målsettinger. Skal Farsund kommune komme ut av den uheldige og uholdbare situasjonen med overskridelser innen 2-3 av enhetene innenfor helse- og omsorgssektoren, er det tvingende nødvendig å redusere ambisjonsnivået/nivået på tjenester, eller øke rammene. En fortsatt underbudsjettering på sektoren uten samtidig å vedta hva man skal yte mindre av tjenester er ikke holdbart for verken enhet, administrasjon eller politisk ledelse. Kommunen står overfor økte utgifter til renter og avdrag som følge av et meget høyt ambisjonsnivå på investeringssiden. Dette reduserer isolert sett mulighetene til økte driftsutgifter i enhetene. Risikoen for økt rentenivå er også høyt med påfølgende større konsekvenser. Rådmannen vil ikke på egen hånd foreslå reduksjoner i investeringene. De politiske signaler og vedtak har vært meget klare på at man ønsker et så høyt nivå. Risikoen øker imidlertid sterkt for betydelige framtidige nedskjæringer på driften som en følge av dette, alternativt at inntektsgrunnlaget styrkes. De faktorene som styrer dette er foruten en vekst i folketallet, kun en økning av den kommunale eiendomsskatten på boliger. INVESTERINGER Forslagene til prosjekter er i det store og hele en oppfølging av økonomiplanen vedtatt ved behandlingen i fjor. Budsjettets investeringsforslag for 2011, fremkommer i kolonnen for Rådmannen mener dette er den beste måten å fremstille sammenhengen i investeringsaktiviteten i budsjettåret og i økonomiplanperioden. Man bes merke seg at året 2011 er det som tilsvarer investeringsbudsjettet som behandles sammen med årsbudsjettet, og at det her bare tas med for oversiktens og sammenhengens skyld økonomiplanperioden er Økonomiplan

6 6 Enhetenes forslag til tiltak fremkommer i vedlegg 3 til dette heftet. Samlet utgjør forslagene 312,619 mill kr, hvorav 98,056 mill kr foreslås det første året (budsjettåret) og resterende 214,563 mill kr i de fire årene i økonomiplanperioden. Dette gjenspeiler et meget høyt nivå og lite tålmodighet. Det gjenspeiler også et nivå som vi ikke har organisasjon til å gjennomføre prosjektteknisk uten hjelp fra konsulenter utenfra. Fremtidige kostnader ved et høyt investeringsnivå og innvirkning på fremtidig drift diskuteres videre under avsnittet Lånegjeld og er etter rådmannens mening svært viktig å være klar over. Rådmannens framlegg til investeringsutgifter i budsjettet for 2011 og i økonomiplanperioden fremgår av tabellen nedenfor. Prosjektene som foreslås er forsøkt spredt utover i planperioden i den erkjennelse at vi verken har økonomi eller kapasitet til å gjennomføre alle forslagene de to første årene. Samlet utgjør rådmannens forslag hele 294,354 mill kr i planperioden, hvorav 90,871 mill kr er i budsjettet for Dette følger opp tidligere vedtatt økonomiplan og egne vedtak i særskilte saker, og er i absolutt overkant av det økonomisk forsvarlige. Rådmannen vil oppfordre kommunestyret til nøye å vurdere denne sterke aktiviteten, men finner det ikke hensiktsmessig å på egen hånd la være å ta med politisk vedtatte prosjekter uten at dette er forankret politisk. Særlig er økt rentenivå en fare i denne sammenhengen, men nivået på årlige avdrag blir også etter hvert en betydelig økonomisk utfordring. Litt nærmere om de foreslåtte prosjektene i rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan. Formannskap/havnestyre og kirkelig fellesråd Det avsette som vanlig ca 1 mill kr til løpende oppgradering av IKT-utstyr. Dette er nødvendig for å oppdatere IKT-utstyret jevnlig og unngå skippertaksinvesteringer. Det er ingenting å spare på å utsette en slik jevnlig oppgradering, snarere tvert om. Utgifter til fullføring av næringsprosjekter i Lundevågen og på Nordkapp er nødvendig for å ivareta eventuelle bygninger som overtas i Lundevågen, og det gjenstår ennå noe utfylling på Nordkapp. Det gjenstår ennå innløsning av eiendommer på Vestersiden. De ulike prosjektene foreslått av havnefogden foreslås tatt med fra 2012, fordi man har løpende prosjekter i 2011 som ikke er avsluttet og havnekassen som sådan har svært begrensede muligheter til å dekke økte kapitalkostnader. Vi har som vanlig også satt opp kr til ekstraordinært opprusting av kirkebygg/anlegg hvert år i perioden. Samt at det er tatt høyde for at kommunen medvirker som omsøkt ved utvidelse av kirketorget. Parkeringsplass og kontorer til ansatte er her forhold som synes vel begrunnede (hhv. 900 og 560 ), mens offentlig toalett og generelt tilskudd er en vurderingssak. Rådmannen har her valgt å anbefale at dette tas med nettopp fordi hele pakken betraktes som en stor vitalisering av byparken og sentrum for øvrig. Økonomiplan

7 7 Kultur og oppvekst Det er satt av ca 0,5 mill kr til årlig oppdatering av IKT-utstyr i skolen, samt 0,5 mill kr til avslutning av Feide-prosjektet. Prosjekt LØA på Borhaug barnehage er oppsatt i 2011 iht. sist vedtatte økonomiplan. Ny barnehage er oppført i 2014/2015, men vil være avhengig av at det er etterspørsel nok til at det er nødvendig å bygge. Det er også tatt med betydelig beløp til oppgradering av uteområder i barnehagene. Det er tatt med noen mindre prosjekter til opprusting på Borhaug og Ore skole, og et litt større beløp til Vanse skole i perioden. Fortsettelse av utbyggingen på Lista ungdomsskole er tatt med, og har en samlet kostnadsramme på 50 mill kr. Foreslått beløp fra enheten i 2009 var 18 mill kr, som ble fulgt opp med 16 mill kr i 2010 og avsluttes med 15 mill kr i (Noe billigere pga anbud.) Farsund barne- og ungdomsskole ble av kommunestyret vedtatt startet i 2011 med fullføring i Dette er fulgt opp i rådmannens forslag. Innenfor kultursektoren er det tatt med en rekke mindre prosjekter. Farsund kino er tatt med iht. vedtak i kommunestyret. Mva-refusjon er tatt med i forbindelse med avslutning av prosjektet Nordberg Fort. Pga en misforståelse mellom Vest-Agder fylke og kommunen ble dette feilaktig tilbakeført FK i Helse- og omsorgssektoren Noen mindre prosjekter er også tatt med på Helse og omsorg. I tillegg er bygging av 4 manns boliger på Minde til funksjonshemmede er ført opp i 2011/2, og anskaffelse av boliger til vanskeligstilte tatt med for hvert av årene. Teknisk utvalg og landbruk Til slutt nevnes at satsingen innenfor vann og avløp som er medtatt i forslaget til sammen ca 23,7 mill kr - er investeringer som finansierer seg selv over VAR-avgiftene, dvs. at abonnentene betaler for kapitalutgiftene via de kommunale avgiftene. Utgiftsnivået speiler det høye politiske ambisjonsnivået om forbedret vannkvalitet til alle abonnenter, slik at man skal unngå den brunt vann situasjonen enkelte abonnenter til tider og i varierende grad har hatt. Ellers er det tatt med mindre beløp til pågående prosjekter og diverse mindre prosjekter for i alt 12,8 mill kr. Økonomiplan

8 8 LÅNEGJELD Samlet lånegjeld inkl. forslag til låneopptak fram tom budsjettet 2010, utgjør ca 510 mill. kr (inkl. havnekassen på 30 mill kr). Foreliggende investeringsbudsjett, forutsetter et låneopptak på 86,5 mill kr. Rentebelastningen til sammen er utregnet på basis av en rentefot på gjennomsnittlig 3,9 %. Det er ganske vanskelig, for ikke å si umulig, å forutsi rentenivået i perioden. Det er usannsynlig at vårt rentenivå skal bli mindre enn dette, og nivået representerer heller et minimumsnivå slik jeg ser det. Risikoen ligger m.a.o. på oppsiden ved at vi ved renteendringer vil se et høyere nivå enn det som er forutsatt i budsjettet. Likevel kan man si at det er en del forhold som virker utjevnende i forhold til hva slags betydning renteendringer har på kommuneøkonomien vår. For det første er forskjellen mellom innlån og samlet likviditet vel mill kr. Nettoeffekten av renteøkning vil i prinsippet falle på denne differansen. Det andre forholdet av vesentlig betydning er renteutviklingens betydning på pensjonsfondets avkastning. Her er i prinsippet innbetaling av pensjonspremie koplet til avkastning av pensjonsfondet. En renteoppgang vil følgelig påvirke pensjonsinnskuddet i forholdet til avkastningen på midlene, men utviklingen av lønns- og trygdeoppgjør er også vesentlige momenter her. Heller ikke på de områdene har kommunen noe påvirkningskraft, men må kun ta de økonomiske konsekvensene. Det tredje forhold er at betaling for tjenester m.v. som er relatert til kapitalkostnader som også reguleres i samsvar med endringer i rentenivået, vil utjamne virkningen av renteøkninger. Et fjerde forhold er renterefusjonsordning til skolebygg og helsebygg som begge reguleres iht. løpende rentesatser. Til sist, videre utlån fra Husbanken, følger løpende rente i Husbanken. Av de samlede låneopptak relaterer ca 20 mill kr seg til videreutlån fra Husbanken. Avdragene er forutsatt å være rundt 20 mill kr pr år, som tilsvarer en gjennomsnittlig nedskrivningstid på 24 år for lånenivået tom NÆRMERE OM LÅNESITUASJONEN OG KONSEKVENSENE AV YTTERLIGERE LÅNEOPPTAK. Totale lån 510 mill kr hvorav ca 30 mill kr tilhører havnekassen (tall i hele mill kr): Tilknyttet vann og kloakk Viderelån fra Husbanken Eiendommen Farsund sykehus Havnevesen Boliger til omsorgsformål Skolebygg m/kompensasjon Totalt 98 mill kr 19 mill kr 23 mill kr 30 mill kr 29 mill kr 20 mill kr 219 mill kr Økonomiplan

9 9 Det betyr at endringer i lånerenten vil for denne del av låneporteføljen dekkes inn utenom kommunens driftsbudsjett. Total lånegjeld etter 2011: Herav VAR-tillegg for 2011 VAR relatert investering mill kr 243mill kr Resterende 337 mill kr (etter låneopptak avdrag 2011) vil belaste budsjettet med: 13,4 mill kr ved 4 % rente 16,8 mill kr ved 5 % rente 20,2 mill kr ved 6 % rente Se for øvrig egen oversikt over renter og avdrag på lån nedenfor. Med låneopptaket for 2011 vil lånebeløpet pr innbygger være kr. Gjennomsnittstall for kommunene i Norge var kr (u/oslo), mens Farsund i 2009 hadde en gjennomsnittsgjeld på kr. (Lånegjelden har økt betydelig i øvrige kommuner også i de påfølgende år.) SALDERING AV DRIFTSDELEN: For å vise hva utviklingen betyr for budsjettet har jeg foreslått å saldere budsjettet ved økning av eiendomsskatten. Alternativet til dette vil være en hel eller delvis kombinasjon med å redusere driftsnivået, - eller skyve på investeringene slik at man unngår låneopptak i den størrelse som denne økonomiplanen forutsetter. I praksis betyr det at skatteøre for boliger må økes med ca 1,5 promiller i 2013, ca 0,2promille i 2014 og 0,1 promille i 2015, til sammen 1,8 promille fra dagens 3 promille. Skatte på verk og bruk er på høyeste nivå. En eventuell vindmøllepark vil når den står ferdig gi ca 5 mill kr i eiendomsskatt. FORSLAG TIL INNSTILLING Kommunestyret vedtar økonomiplanen for i samsvar med rådmannens forslag. Økonomiplan

10 10 ENDELIG BUDSJETTOVERSIKT DRIFTSDEL ENDELIG BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL Enhet/Programområde sist oppdatert: Rev budsjett Rev budsjett rådmannens forslag 2011 rådmannens forslag 2012 rådmannens forslag 2013 rådmannens forslag 2014 rådmannens forslag Politisk virksomhet Andre råd og utvalg Næring, turisme og friluft Tilskudd kirke og trossamfunn Diverse fellesutgifter Administrativ ledelse Stabsorganisasjon Støttefunksjoner Havnevesen Formannskap Oppvekst Felles Barnehager Ore skole Borhaug skole Vanse skole Lista ungdomsskole Farsund barne- og ungdomsskole Voksenopplæringen Kultur og idrett Oppvekst og kultur Helse - Felles NAV-kommune Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester Lister barnevern Institusjonstjenester sone Farsund Listaheimen - skjermet enhet Listaheimen - somatikk Hjemmetjenester sone Vanse Hjemmetjenester sone Farsund Funksjonshemmede Funksjonshemmede - Farsund Helse og omsorg Teknisk drift Teknisk forvaltning Landbruk Teknisk utvalg Eiendomsskatt Skatter Rammetilskudd Statlige tilskudd Renter og avdrag Finansielle transaksjoner Avskrivninger Mva Finans

11 OVERSIKT OVER RENTEUTGIFTER, LÅNEAVDRAG OG AVSETNINGER TIL GJELDSAVDRAGSFOND FOR 10 ÅR renteforutsetning: 4 4,2 4,5 4,8 5 5,2 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 5, Renteutgifter Avdrag på lån Sum renter/avdrag Tall i 1 000kr Inklusive renter og avdrag på formidlingslån Forutsetter 4,% rente i 2011 gradvis stigende i perioden. Renter og avdrag og disse til sammen i perioden: Renteutgifter Avdrag på lån Sum renter/avdrag Utviklingen i lånegjelda i perioden: Netto lån Netto lån B 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 B 2021 B 2022 ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG TIL INVESTERINGSPROSJEKTER: Økonomiplan

12 12 INVESTERINGSBUDSJETT 2011 og ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG FORSLAG TIL INVESTERINGSPROSJEKTER Sist oppdatert (Alle tall i hele kr.) AS Programområde 1 Formannskap Prosjektnr Tjeneste Tidspunkt Total Planlagt finansiering Planlagt utført, kostnad i hele 1000 kr PROSJEKTNAVN: iht iht planlagt prosjekt Egenkontoplan kontoplan Start Slutt kostnad Lån kapital Tilsk./ref IKT hele kommunen fast Opparbeidelse av nye næringsarealer KIRKELIGE FORMÅL: Opprusting av kirkebygg/anlegg fast Nybygg - utvidelse av kirketorg - Kommunalt tilskudd Sum investeringer programområde Enhet 47 Havnevesenet Prosjektnr Tjeneste Tidspunkt Total Planlagt finansiering Planlagt utført, kostnad i hele 1000 kr PROSJEKTNAVN: iht iht planlagt prosjekt Egenkontoplan kontoplan Start Slutt kostnad Lån kapital Tilsk./ref Flytebrygge Borshavn Kjørrefjord Øst Liggekai "Pollen", Borshavn Sum investeringer Havnevesenet Programområde 2 Oppvekst og kultur Prosjektnr Tjeneste Tidspunkt Total Planlagt finansiering Planlagt utført, kostnad i hele 1000 kr PROSJEKTNAVN: iht iht planlagt prosjekt Egenkontoplan kontoplan Start Slutt kostnad Lån kapital Tilsk./ref Enhet 20 Oppvekst felles IKT Oppvekst FEIDE Sum: Enhet 21 Barnehager "LØA", Borhaug barnehage Renovering gamlebygget, Borhaug barnehage Oppgradering av uteområder, komm. barnehager Ny barnehage Sum:

13 13 (Programområde 2 forts.) Prosjektnr Tjeneste Tidspunkt Total Planlagt finansiering Planlagt utført, kostnad i hele 1000 kr PROSJEKTNAVN: iht iht planlagt prosjekt Egenkontoplan kontoplan Start Slutt kostnad Lån kapital Tilsk./ref Enhet 22 Ore skole Omlegging av trafikkforhold av/på stigning Oppjustering av skolens uteareal Vindavskjerming for nordvesten v/hoveinngang Sum: Enhet 23 Borhaug skole Uteområde Enhet 24 Vanse skole Remebygget, vindu og ventilasjon - utbedring Gym,dusjanlegg, garderobe, materialrom - utbedring Ombygging/renov " Gulbyggetadm. " Parkeringsplass utvidelse Sum: Enhet 25 Lista ungdomsskole Utbygging og renovering av Lista ungdomsskole Enhet 26 Farsund barne- og ungdomsskole Renovering ungdomsskole Enhet 27 Farsund Voksenopplæring Vann, avløp og vasker i klasserom Enhet 28 Kultur og idrett Kulturminneforvaltn/Oppgrad Herredshuset/ grendehus 250 Oppgradering Badehuset Ttilrettelegging turstier / sykkelstier Skilting av attraksjoner kontinuerlig Tribune Eilert Sundt 100 Lift til hallene Temperaturreg. Bibliotek Eilert Sundt Oppgradering merking bibliotek 350 Bygdebok Spind Alcoa miljøpark, kunstgress Flerbrukshus Museumsbygg Nordberg Fort - finansiering av mva Sum: Sum investeringer programområde

14 Programområde 3 Helse og omsorg Prosjektnr Tjeneste Tidspunkt Total Planlagt finansiering Planlagt utført, kostnad i hele 1000 kr PROSJEKTNAVN: iht iht planlagt prosjekt Egenkontoplan kontoplan Start Slutt kostnad Lån kapital Tilsk./ref Enhet 30 Forvaltning helse og omsorg Innkjøp av pps (praktisk prosedyre i sykepleietjeneste) Fase 2 Notus implementere SMS/web-løsning, IKT satsing Enhet 31 NAV Farsund Bolig til vanskeligstilte Bolig til vanskeligstilte Bolig til vanskeligstilte Bolig til vanskeligstilte Bolig til vanskeligstilte Sum: Enhet 33 Institusjonstjenester sone Farsund Fornyelse av kommunalt hjelpemiddellager/utstyr Sum: Enhet 34 Listaheimen Endring av bygnings struktur/endringer Sum: Enhet 64 Listaheimen Gjerde rundt hagen mellom 72 og 62 byggene * Sum: Enhet 36 Hjemmetjenester sone Farsund Bygningsmessige endringer Enhet 38 Funksjonshemmede Vanse Prosjektering 4 boliger Minde bofellesskap Bygging av 4 boliger Minde bofellesskap Sum: Enhet 39 Funksjonshemmede Farsund Uteareal Byggeklossen Kontorer Mosvold bofell/byggeklossen Sum: Sum investeringer programområde

15 Programområde 4 Teknisk utvalg Prosjektnr Tjeneste Tidspunkt Total Planlagt finansiering Planlagt utført, kostnad i hele 1000 kr PROSJEKTNAVN: iht iht planlagt prosjekt Egenkontoplan kontoplan Start Slutt kostnad Lån kapital Tilsk./ref Enhet 41 Teknisk drift Asfaltering Utskifting/nye vannledninger Utskifting av dårlige kummer Utsifting av avløpsledninger/pumpestasjoner Gatebruksplan i Farsund Utskifting av maskiner biler og utstyr Brannsikring av kommunale bygg Redskapslager Røssevika Nyanlegg gatelys Trafikk og miljøtiltak (inkludert autovern) Sikring av tiltak i tur og friluftsområder Industri område Røssevika Tiltak lekeplasser (opprusting ikke velikehold) Driftsovervåking Avløps renseanlegg Åpta (bioanlegg) Skidvansdammen rehabilitering Klevelandsvannet dammen rehabilitering Reinere Listafjorder - prosjekt Skråveien Vansebekken Forvaltning Varbakk Ekstraordinert vedlikehold oppgradering Enøk tiltak hele bygningsmassen Sum: Enhet 42 Teknisk forvaltning Brannvesen Sør - Farsund andel Enhet 45 Landbruk Skogsvei Røinås - Laundal Sum investeringer programområde Planlagt finansiering Planlagt utført, kostnad i hele 1000 kr Egen- Lån kapital Tilsk./ref SUM ALLE INVESTERINGSFORSLAG VAR-DEL

16 16 VEDLEGG1 - ENHETENES KOMMENTARER INVESTERINGSBUDSJETT 2011 og ØKONOMIPLAN INVESTERINGSBUDSJETT 2011 OG ØKONOMIPLAN ENHETENES KOMMENTARER Innholdsfortegnelse Enhet 12 Næring og turisme Enhet 13 Tilskudd kirke og trossamfunn Enhet 17 IKT Enhet 47 Havnevesen Enhet 20 Oppvekst felles Enhet 21 Barnehager Enhet 22 Ore skole Enhet 24 Vanse skole Enhet 25 Lista ungdomsskole Enhet 27 Voksenopplæringen Enhet 28 Kultur og idrett Enhet 31 NAV Farsund sosialtjenesten Enhet 33. Institusjonstjenester sone Farsund Enhet 35 Hjemmetjenester sone Vanse Enhet 38 Funksjonshemmede sone Vanse Enhet 39 Funksjonshemmede sone Farsund Enhet 64 Listaheimen - somatikk Enhet 41 Teknisk drift Enhet 45 Landbruk Enhet 12 Næring og turisme Det ble i 2008 satt i gang en stor satsing på utvidelser og utvikling av næringsområder i Lundevågen, på Nordkapp, og i Røssevika. Det trenges midler til å fullføre på Nordkapp og bygninger i Lundevågen. Det foreslås avsatt 8 mill kr til dette, med oppfølging i perioden på 2-3 mill kr, men det er vanskelig på dette tidspunkt å anslå om dette vil være tilstrekkelig. Enhet 13 Tilskudd kirke og trossamfunn Det settes av kr pr år til investeringer/ ekstraordinært vedlikehold innenfor sektoren, som prioriteres av sektoren selv. 16

17 Enhet 17 IKT Investeringer på nær 1 mill kr videreføres i perioden slik det har vært gjort i mange år. Dette er nødvendig for å opprettholde og modernisere edb-utstyret løpende og gjør at vi unngår de store investeringstoppene. Enhet 47 Havnevesen Flytebryggen Borshavn vedtatt og er med på budsjettet. Kystverket har ikke vært villig til å gi tillatelsen. Grunnen var at de ville se utviklingen i Pollen. Dersom kystverket gir tillatelse kan den komme i 2011, ellers blir det Kjørrefjord Øst er ført opp med start Om det blir oppstart vil tiden vise. Lager for fiskerne er tatt med for oppstart i I 2011 blir det stor aktivitet med utbygging (fortsettelse) av liggekaien. Derfor bør vi utsette bygging av lager inntil kaien er ferdig. Liggekai Pollen vi har fått kr i tilskudd av staten for å fortsette byggingen av byggetrinn 3. Vi må stille med samme beløp for at vi skal få tilskuddet. Enhet 20 Oppvekst felles IKT oppvekst 500 FEIDE 500 IKT oppvekst står som tidligere med 500. Det er inneværende år laget en IKT plan der investeringene er lagt inn. FEIDE prosjektet er forventet avsluttet på våren Viser likevel til DDV-samarbeidet og andre kommuners plan, som kan være med på å forsinke sider ved prosjektet og dermed øke kostnadene noe. Enhet 21 Barnehager LØA, Borhaug barnehage: Videreføring av prosjektet i økonomiplan Prosjektet er påbegynt i Det vises til Oppvekstplan for barn 2004 pkt. B: Barnehageutbygging/restetablering av barnehageplasser. Følgende er skrevet om dette prosjektet: Ved Borhaug barnehage er det et uthus som pr. i dag brukes til lager. Befaring ved Teknisk etat konkluderer med at ved ombygging/renovering vil uthuset kunne bygges om til 7-9 småbarnsplasser. Kostnadene vil tilsvare kostnadene ved nybygg. 17

18 Parkeringsmuligheter, tilgjengelighet for funksjonshemmede og uteområde må utredes videre. Nødvendig renovering av gamlebygget må også forventes. Barnehagesituasjonen i kommunen har endret seg vesentlig de to siste årene. Totalt i kommunen er det fra full behovsdekning, men ved Borhaug skolekrets er det en underdekning av småbarnsplasser. Teknisk etat har beregnet kostnadene ved ombygging av LØA til ca ,- i 2007 kroner. Prosjektet er årlig prisjustert med ca. 3 %, for 2011 kr ,- Renovering av gamlebygget, Borhaug barnehage: Dette prosjektet må sees i sammenheng med LØA. Gamlebygget på Borhaug barnehage er et eldre bolighus som sist ble renovert da huset ble tatt i bruk til barnehage i Avdelingen har behov for en vesentlig renovering for å kunne imøtekomme dagens krav til barnehagelokaler. Oppgradering av uteområder, kommunale barnehager På bakgrunn av slitasje og lekeplasstilsyn er det behov for å skifte ut lekeapparater ved kommunale barnehager. Det er i tillegg behov for å skifte ut sand med støtdempende matter. Kostnadsoverslag Barnehage Hva Kostnad År Borhaug Rutsjebane Borhaug Lekeapparat Borhaug Runsestativ Sunde Runsestativ Sunde Sandkasser Sunde Diverse lekeapparater Sunde Støtdempende matter Borhaug Støtdempende matter Ny barnehage: Nytt prosjekt Ny barnehage planlegges bygget for å kunne imøtekomme ytterligere etterspørsel etter barnehageplasser el. eventuelle endringer i barnehagesituasjonen. Jfr. barnehagebehovsplan som kommer. Anslått kostnad: ,- Enhet 22 Ore skole Ore skole har en svært uoversiktlig parkering, hvor foresatte har av/på stigning av sine barn. Det er flere ganger det er tilløp til ulykker, da foreldre kjører forbi biler, mens noen er på vei ut. 18

19 Vi ønsker å gjøre denne mer oversiktlig med en omlegging av trafikkforholdene ved skolen. Dette punktet videreføres til økonomiplanen fra tidligere år. Ore skole har et flott uteareal naturmessig, men det trenger stadig vedlikehold og oppjusteringer for å fremstå som attraktivt for elever og lokalbefolkningen med ulike aktivitetsmuligheter. Foreldreutvalget ved skolen har lagt ned en stor dugnadsinnsats skoleåret 2009/2010. Det er startet med en hinderløype på skolens område, og det bør gjøres ferdig. Men til det trenger vi midler. Det blåser på Lista og Ore skole ligger vindig til. Ved skolens hovedinngang så merkes nordvesten enormt, og det er ikke sjelden. Vi ser for oss at det bygges en vindavskjerming på taket over hovedinngangen, for å skjerme elevene for vinden når de har friminutt. Skolen trenger et sted hvor en har mulighet til å søke ly for vinden. Vi håper dere prioriterer våre ønsker og anmoder om at dette blir tatt inn i investeringsbudsjettet for Enhet 24 Vanse skole Remebygget og Pennebygget, vindu utbedring: I 2010 ble enkelte rader med vinduer skiftet ut, men her gjenstår det fortsatt vinduer som må skiftes ut. Det er derfor ønskelig å fortsette dette arbeidet og starte opp et nytt prosjekt som en forlengelse av det oppstartede arbeidet for å komme i mål med hele bygget. Utbedringen vil holde seg innenfor den totale prosjektkostnaden på kr Gymsalbygget, dusjanlegget, garderober utbedring: Dusj og garderobeforholdene tilknyttet gymsalen er totalt nedslitte. Vanse skole la i 2007 inn en kostnad på kr , en kostnadsramme beregnet av teknisk etat i Vi vil fortsatt opprettholde dette investeringsforslaget. Enhetsleder ved Teknisk etat har hatt en befaring i slutten av juni 2008, hvor han støttet skolen på at forholdene her er meget kritikkverdige. Ombygging/renovering av Gulbygget ved Vanse skole: Det var foreslått å sette av kr i 2007 til dette prosjektet. I følge teknisk etat vil en renovering av adm. avd. og garderobe ved Vanse skole ha en kostnadsramme på ca Adm. avd. ved Vanse skole har i dag en rekke mangler som må rettes opp, f. eks har bygget ikke ventilasjon. Vanse skole setter opp kr i 2011 til et forprosjekt og kr som en kostnadsramme til utbedring/ombygget av bygget i Dette beløpet er vanskelig å estimere en korrekt kostnadsramme siden prosjektet gjelder renovering av et gammelt bygg. Parkeringsplass utvidelse: Vanse skole har i dag store parkeringsproblemer. Dette er forhold som vi er nødt til å legge inn i økonomiplanen. Det er kun lagt inn et estimert beløp på kr da vi vet lite om de reelle kostnader her. Vi ser for oss at dette prosjektet må gjøres i forkant av eller samtidig med ombyggingen av Gulbygget men har plassert det i 2013 ihht prioritering. 19

20 Enhet 25 Lista ungdomsskole Byggeprosjektet ferdigstilles i august Da er også skolens kantine og ny ungdomsklubb tatt inn i prosjektet. Årsaken er at anbudet fra entreprenøren ga rom for begge disse tiltakene innenfor byggebudsjettet. Disse tilleggsprosjektene er godkjent av kommunestyret. Enhet 27 Voksenopplæringen Vi har ikke vann og avløp i klasserommene, og derfor ikke en vask til å vaske seg i, skylle svampen osv. Dette fører til at vi må ha ei bøtte med vann i hvert klasserom for å vaske av tavla. Dette er svært upraktisk, og medfører en praksis jeg aldri har sett i et klasserom tidligere. Vi ønsker å montere en vask med blandebatteri i hvert klasserom, og da trenger vi vann og avløp. Disse forholdene hadde neppe blitt akseptert i en grunnskole. Enhet 28 Kultur og idrett I forbindelse med bygging av museumsbygget på Nordberg Fort gjenstår ,- innbetalt til fylkeskommunen. I vedtaket står det at Farsund kommune går inn med ,- netto. Da momsrefusjonen for dette skal tilfalle prosjektet vil gjenstående beløp måtte innbetales i Dette er fylkeskommunen informert om i møte 6. okt d.å. KULTUMINNEFORVALTNING: På kultur og idrett samt teknisk bør det settes av midler til kulturminneforvaltning samt opprusting av grendehus. Midlene trengs til vedlikehold og utvikling av byggene og minnene som besøksmål. Det er foreslått fra teknisk at en starter med Herredshuset i Vanse som opprustes til bruk av lag og foreninger. BADEHUSET: Midlene skal brukes til en sti tilpassert rullestoler og barnevogner rundt huset. TILRETTELEGGING AV TURSTIER/ SYKKELSTIER. Det er stort behov for tilrettelegging, merking, rydding og informasjon. SKILTING AV ATTRAKSJONER. Kontinuerlig behov. TRIBUNE EILERT SUNDT: På grunn av sikkerhet kan det ikke brukes stoler på tribunen, Det kan bygges et trinn langs veggen eller sikres i forkant. LIFT TIL HALLENENE. For å få skiftet lysrør, reparert utstyr som er montert under taket, kontrollert branndetektorer og hengt opp skiftet ut reklame må vi leie lift. Det er ikke lett å få leid en lift som kan gå inn i Listahallen og utgiftene til leie for begge hallene samt teknisk drifts behov vil utgjøre ca /år. Teknisk anbefaler sterkt at det kjøpes inn en lift. 20