ØKONOMIPLAN

Transkript

1 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag FARSUND KOMMUNE 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold: Side: INNLEDNING... 4 KOMMUNENS ØKONOMISKE MÅLSETTINGER... 5 KOMMUNEØKONOMIEN... 6 INVESTERINGER... 6 LÅNEGJELD... 8 FORSLAG TIL INNSTILLING... 8 ENDELIG BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL... 9 OVERSIKT OVER RENTEUTGIFTER, LÅNEAVDRAG OG AVSETNINGER TIL GJELDSAVDRAGSFOND FOR 10 ÅR ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG TIL INVESTERINGSPROSJEKTER VEDLEGG Vedlegg 1 - Enhetenes kommentarer Innledning forklaring Enhet 12 Næring, turisme Enhet 13 Tilskudd kirke og trossamfunn Enhet 17 IKT Enhet 20 Oppvekst Felles Enhet 21 Barnehager Enhet 22 Ore skole Enhet 23 Borhaug skole Enhet 24 Vanse skole Enhet 25 Lista ungdomsskole...18 Enhet 26 Farsund barne- og ungdomsskole Enhet 27 Farsund Voksenopplæring Enhet 28 Kultur og idrett Enhet 31 NAV kommune Enhet 32 Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester Enhet 33 Institusjonstjenester sone Farsund Enhet 34 Institusjonstjenester sone Vanse Enhet 35 Hjemmetjenester sone Vanse Enhet 36 Åpen omsorg sone Farsund Enhet 37 Kommunal kjøkkenservice Enhet 38 - Funksjonshemmede...23 Enhet 41 Teknisk drift Enhet 45 Landbruk Vedlegg 2 Enhetenes forslag - tall

3 INNLEDNING Herved fremlegges rådmannens forslag til økonomiplan for perioden Det er et mål ved fremstillingen av planen at denne skal være så liten og oversiktlig som mulig. Derfor omhandles bare hovedtrekk og hovedstørrelser som har betydning for kommunen i perioden. Dersom man skal få en utfyllende økonomisk beskrivelse, anbefales at man samtidig bruker kommentarene til årsbudsjettet og siste årsberetning i forbindelse med sist avlagte regnskap. Bestemmelsene om utarbeidelse av økonomiplan finnes i Kommunelovens 44. En økonomiplan er en langtidsplan for økonomisk planlegging. Økonomiplanen skal minst omfatte de kommende fire budsjettår. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Planen legges til grunn ved det årlige budsjettarbeidet, og den øvrige planvirksomhet. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i den 4 års perioden planen gjelder for. Planen skal være oversiktlig. Det skal for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter vises dekning for de utgifter, og oppgaver som er ført opp. Økonomiplanen skal være saldert i hele 4- årsperioden. Gjennom økonomiplanen får kommunen en oversikt over den økonomiske handlefriheten, og kan foreta prioriteringer av ressursbruken til ulike formål innenfor kommunelovens krav til økonomisk balanse. Fordelene med å utarbeide en økonomiplan er mange. De viktigste er: Være et godt virkemiddel for å samle trådene siden planen gir oversikt over nåværende og kommende inntekt, over dagens drifts- og investeringstiltak, over planlagte investeringer og prioriteringer av disse. Samtidig gir økonomiplanen en vurdering av driftskonsekvensene av nye tiltak. knytte de nødvendige forbindelsene mellom kommuneplanen, sektorplaner og de økonomiske konsekvensene av planleggingsvirksomheten. forenkle behandlingen av årsbudsjettet, fordi man kan se enkeltvedtak i en mer langsiktig sammenheng. Økonomiplanen angir veiledende rammer for tjenesteområdenes arbeid. Første år i økonomiplanen gir rammer for det kommende årsbudsjett. Framlegget baserer seg på nivået på budsjett for år Alle tall er i faste priser, slik at nivået på driften kan sammenlignes med 2007-budsjettet. Rådmannen vil være svært glad for innspill fra politikere eller andre med tanke på kommentarer, forslag til forbedringer, eller ønsker om spesielle forhold som ønskes belyst. 4

4 KOMMUNENS ØKONOMISKE MÅLSETTINGER Farsund kommune har som målsetting en sunn og god økonomi som trygger stabil drift og sikrer en fornuftig handlefrihet. Det betyr at likviditeten må være god, og at faste driftsutgifter ikke må være større enn inntektene. Nøkkeltallsutvikling fra kr år Gjeld Driftsinntekter Driftsutgifter Brto driftsresultat Driftsresultat (nto) En sunn kommuneøkonomi er ofte definert som en økonomi som har et driftsoverskudd på 2-3%. Det vil for vårt vedkommende si mill kr i overskudd fra driften til bruk som egenandel til investeringsprosjekter. Som det fremgår av tabellen over, har vi ikke hatt dette på mange år. Det økonomiske opplegget som ligger i årets budsjettforslag, og det foreliggende økonomiplanforslaget, representerer ikke noe forbedring på dette området. For at forbedring av netto driftsresultat skal skje kreves at frigjorte driftsmidler ikke brukes til ny eller utvidet drift. Det bør for eksempel avsettes fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet minst det beløp man regner med i mva-refusjon fra investeringsbudsjettet. Selv dette viser seg i praksis svært vanskelig. FOM 2009 skal imidlertid mva-refusjonen trekkes av og beholdes i investeringsbudsjettet. Det vil gjøre investeringene billigere, men gjøre driftsbudsjettet som til nå har mottatt og brukt mva pengene, tilsvarende fattigere. Kommunen har som målsetting å styre økonomien etter de planredskaper som foreligger. Først og fremst gjennom økonomiplan og årsbudsjett. Det bør ikke foretaes vesentlige endringer av økonomisk betydning utenom gjennom disse planredskaper. 5

5 Bruk av kommunale tjenester som kommunen etter loven kan ta betalt for etter kostnader, skal være selvfinansierende. Dvs. innbyggerne betaler det tjenesten koster. Enhetene har frihet til innenfor sine rammer, og de av kommunestyret gitte mål, å styre bruken av eget rammebudsjett. Administrativt og økonomisk ansvar hører naturlig sammen. Dette skal gi enhetene og de ansatte handlingsrom til å prioritere ressursene sine best mulig for å oppnå de mål som er satt for driften. Se for øvrig kommunens vedtatte økonomireglement: ( owobject.asp?infoobjectid= ). Farsund kommune har 5 års erfaring med innrapportering av regnskaps- og tjenestedata etter KOSTRA. Målet med KOSTRA er å frembringe relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen skal gi grunnlag for bedre statlig og kommunal styring og bedre dialog mellom kommunene og innbyggerne. KOSTRA-tall ble fremlagt i forbindelse med årsrapporten. Informasjon om Farsund, sammenlignbare kommuner, og andre interessante sammenligninger kan alle hente på følgende nettadresse: KOMMUNEØKONOMIEN Skatteanslaget er i samsvar med opplegget i statsbudsjettet for 2008, og er kun videreført med statsbudsjettets forutsetninger mht fremskrivning i budsjettperioden. Nivået på rammetilskuddet og andre overføringer er også videreført i samsvar med KS beregninger. Kommunens økonomi har utviklet seg svært negativ de senere år. Brutto driftsresultat, som skal dekke netto rente- og avdragsutgifter på lån, har ikke vært tilstrekkelig. Budsjettene er saldert ved bruk av midler som burde gått til avsetninger. Det har ikke vært egenkapital til investeringer og mange vedlikeholdsoppgaver er holdt på et så lavt nivå at man kan tale om at utgifter er skjøvet ut i tid. De økonomiske tiltakene som ble iverksatt fra 2005/6 forbedret dette bildet, men viser seg likevel med de stadig strammere rammene, og det underliggende press på økte driftsutgifter vi har, ikke tilstrekkelig. Det har ikke vært mulig lokalt verken administrativt eller politisk, å skaffe seg et økonomisk handlingsrom. Skal en få til dette må kommunestyret og administrasjonen bevisstgjøres på problemstillingen og fokusere på tiltak som kan endre dette. INVESTERINGER Forslagene til prosjekter er i det store og hele en oppfølging av økonomiplanen vedtatt ved behandlingen i fjor. Budsjettets investeringsforslag for 2008, fremkommer i 6

6 kolonnen for Rådmannen mener dette er den beste måten å fremstille sammenhengen i investeringsaktiviteten i budsjettåret og i økonomiplanperioden. Man bes merke seg at året 2008 er det som tilsvarer investeringsbudsjettet som behandles sammen med årsbudsjettet, og at det her bare tas med for oversiktens skyld. Enhetenes forslag til tiltak fremkommer i vedlegg 3 til dette heftet. Samlet utgjør forslagene 380,9 mill kr, hvorav 220 mill kr foreslås i de første årene og 308 mill kr i de tre første årene. Dette gjenspeiler ønskene og utålmodigheten bak ønskene. Det gjenspeiler dessverre ikke hva realitetene tilsier. Farsund kommune har ikke råd til investeringer i denne størrelsesorden, ei heller kapasitet administrativt til å gjennomføre slike investeringer. Det er i tillegg tvilsomt om næringslivet har muligheter til slik aktivitet med dagens etterspørsel. Til sist må jeg nevne at det som følge av næringslivets sprengte kapasitet, er svært kostbart å bygge nå. Kommunen skulle således være mer avholdende til dette i slike tider til beste for andre byggeprosjekter og næringen selv, men heller øke aktiviteten i dårligere tider av samme grunn. Rådmannens framlegg til investeringsutgifter i økonomiplanperioden fremgår av tabellen nedenfor. Prosjektene som foreslås er forsøkt spredt utover i planperioden i den erkjennelse at vi verken har økonomi eller kapasitet til å gjennomføre alle forslagene de to første årene. Samlet utgjør forslagene hele 287,9 mill kr i planperioden, hvorav 66,7 mill kr er i budsjettet for Det høye nivået på rådmannens forslag må forklares nærmere. Dersom vi skal kunne foreta en seriøs satsning på næringsutvikling, må det tas et tak for å opparbeide næringsarealer som vi kan tilby interessenter. Dette har rådmannen tatt konsekvensen av. Det vises i denne sammenheng til Strategisk næringsplan for kommunen. Investeringsnivået ligger samlet til dette på 33,7 mill kr. Investeringene regnes delvis i løpet av året, og dels over noe lengre tid, å kunne finansiere seg selv. Det er dette som sammen med de absolutte anbefalinger fra kommunestyret gjennom strategisk næringsplan, gjør at rådmannen finner å tilrå en så stor satsning. Investeringen av kommunens andel til Skråveien har vært kjent i ca 5 år nå, og kommer nå til utførelse med i alt ca 25 mill kr. Til slutt nevnes at satsningene innenfor vann og avløp er investeringer som finansierer seg selv over VAR systemet. Det høye investeringsnivået gjør at vi ikke lengre klarer å holde målsettingen fra 2001 om ikke å øke netto låneopptak mer enn avdragsbetalingen. Det er imidlertid vanskelig å se for seg et lavere nivå på investeringene når man tar i betraktning behovet for disse som nevnt over. Rådmannen betrakter satsningen som en strategisk trekk for å sette fart i det lokale næringslivet og gjennom dette bidra til å styrke kommunens stilling befolkningsmessig og dermed inntektene. Midlene som satses her kan derfor ikke uten videre brukes til 7

7 andre utgiftsøkende tiltak uten at dette får alvorlige konsekvenser for framtidig budsjettbalanse. Risikoen med satsningen er også en faktor som vi må være klar over. LÅNEGJELD Samlet lånegjeld inkl. forslag til låneopptak fram tom budsjettet 2007, utgjør ca 340 mill. kr. Rentebelastningen er utregnet på basis av en rentefot på gjennomsnittlig 5,5 %. Det er ganske vanskelig, for ikke å si umulig, å forutsi rentenivået i perioden. Likevel kan man si at det er en del forhold som virker utjevnende i forhold til hva slags betydning renteendringer har på kommuneøkonomien vår. For det første er forskjellen mellom innlån og samlet likviditet vel mill kr. Nettoeffekten av renteøkning vil i prinsippet falle på denne differansen. Det andre forholdet av vesentlig betydning er renteutviklingens betydning på pensjonsfondets avkastning. Her er i prinsippet innbetaling av pensjonspremie koplet til avkastning av pensjonsfondet. Dette er for alle pensjonskasser på ca 312 mill kr. En renteoppgang vil følgelig påvirke pensjonsinnskuddet i forholdet til avkastningen på midlene, men utviklingen av lønns- og trygdeoppgjør er også vesentlige momenter her. Heller ikke på de områdene har kommunen noe påvirkningskraft, men må ta konsekvensene. Det tredje forhold er at betaling for tjenester m.v. som er relatert til kapitalkostnader som også reguleres i samsvar med endringer i rentenivået, vil utjamne virkningen av renteøkninger. Til sist, videre utlån fra Husbanken, følger løpende rente i Husbanken. Av de samlede låneopptak relaterer ca 15 mill kr seg til videreutlån fra Husbanken. Samlet sett er det slik rådmannen her påpeker en rekke ulike faktorer som moderer endringer i rentene, og renteøkninger alene representerer derved ikke noe overhengende fare for kommuneøkonomien under disse forutsetningene. Avdragene er forutsatt å være rundt 15 mill kr pr år, som tilsvarer en gjennomsnittlig nedskrivningstid på 22 år. Disse må nok påregnes økt en del i perioden. FORSLAG TIL INNSTILLING Kommunestyret vedtar økonomiplanen for , i samsvar med rådmannens forslag. 8

8 Tabeller: ENDELIG BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL ENDELIG BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL oppdatert Enhet/Programområde Regnskap 2006 Rev Budsjett 2007 Rådmannens forslag Politisk virksomhet Andre råd og utvalg Næring, turisme og friluft Tilskudd kirke og trossamfunn Diverse fellesutgifter Administrativ ledelse Stabsorganisasjon Støttefunksjoner Fellesutgifter Oppvekst Felles Barnehager Ore skole Borhaug skole Vanse skole Lista ungdomsskole Farsund barne- og ungdomsskole Voksenopplæringen Kultur og idrett Oppvekst og kultur Helse - Felles NAV-kommune Psykisk helse, barne- og ungdomstjen Institusjonstjenester sone Farsund Institusjonstjenester sone Vanse Hjemmetjenester sone Vanse Hjemmetjenester sone Farsund Kommunal kjøkkenservice Funksjonshemmede Helse og omsorg Teknisk drift Teknisk forvaltning Landbruk Havnevesen Teknisk sektor Eiendomsskatt Skatter Rammetilskudd Statlige tilskudd Renter og avdrag (netto) Finansielle transaksjoner Avskrivninger Mva Finans Reduksjon i driftsutgifter

9 OVERSIKT OVER RENTEUTGIFTER, LÅNEAVDRAG OG AVSETNINGER TIL GJELDSAVDRAGSFOND FOR 10 ÅR OVERSIKT OVER RENTEUTGIFTER, LÅNEAVDRAG OG AVSETNINGER TIL GJELDSAVDRAGSFOND FOR 10 ÅR 05.nov.07 R 2003 R 2004 R 2005 R 2006 B 2007 B 2008 B 2009 B 2010 B 2011 B 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 Renteutgifter Avdrag på lån Sum renter/avdrag Inklusive renter og avdrag på formidlingslån Renter og avdrag Renteutgifter Avdrag på lån Sum renter/avdrag R 2003 R 2005 B 2007 B 2009 B 2011 B 2013 B

10 ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG TIL INVESTERINGSPROSJEKTER RÅDMANNENS FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT (Alle tall i hele kr.) Programområde (oppdatert) Tidspunkt Total Finansiering for 2008 Tall i hele 1000 kr PROSJEKTNAVN: planlagt prosjekt Egen- Start Slutt kostnad Lån kapital Tilsk./ref IKT hele kommunen Nytt sentralbord Arkeologiske registreringer Opparbeidelse av nye næringsarealer DDA - vedtatt i k.st KIRKELIGE FORMÅL: - Opprusting av kirkebygg/anlegg Sum investeringer programområde Programområde 2 Tidspunkt Total Finansiering for 2008 Tall i hele 1000 kr PROSJEKTNAVN: planlagt prosjekt Egen- Start Slutt kostnad Lån kapital Tilsk./ref Enhet 20 - Oppvekst felles Datautstyr/Kunnskapsløftet alle skolene Skolebehovsplan Sum: Enhet 21 - Barnehager Oppgradering, Borhaug barnehage Prosjekt "LØA", Borhaug barnehage Sum: Enhet 24 - Vanse skole Remebygget, vinduer og ventilasjon - utbedring Sum: Enhet 25 - Lista ungdomsskole Renovering av eksisterende bygg Sum: Enhet 26 - Farsund barne- og ungdomsskole Renovering av ungdomsskolebygg Sum: Enhet 27 - Farsund voksenopplæring Oppgradering av inventar og utstyr Sum: Enhet 28 - Kultur og idrett Inga Rikes samling Badehuset universell utforming / ttilrettelegging Skiltplan Kulturhus - forprosjekt Kulturhus Merking radiobrikker bibliotek Kyststi Varnes Loshavn.Skjærgårdspark Kajakkanlegg Vanse Motorsportsenter Elkemparken Sum: Sum investeringer programområde

11 Programområde 3 Tidspunkt Total Finansiering for 2008 Tall i hele 1000 kr PROSJEKTNAVN: planlagt prosjekt Egen- Start Slutt kostnad Lån kapital Tilsk./ref Enhet 31 - NAV kommune Bolig til vanskeligstilte Bolig til vanskeligstilte Bolig til vanskeligstilte Bolig til vanskeligstilte Bolig til vanskeligstilte Sum: Enhet 32 - Psykisk helse, barne- og ungdomstj. Planlegging helsetasjon Ombygging helsestasjon Boliger til mennesker med psykisk lidelse Boliger til mennesker med psykisk lidelse Sum: Enhet 33 - Institusjonstjenester sone Farsund Nytt rom til frisør/fotterapi Sum: Enhet 35 - Hjemmetjeneste sone Vanse Medisinrom Sum: Enhet 36 - Hjemmetjenester sone Farsund Trygghetsalarm Ombygging nytt kontor Sum: Enhet 38 - Funksjonshemmede Prosjektering 4 boliger Minde bofellesskap Prosjektering dagtilbud utviklhemm/funksjonshem Noe ombygginger av kontorlokaler Sum: Sum investeringer programområde Programområde 4 Tidspunkt Total Finansiering for 2008 Tall i hele 1000 kr PROSJEKTNAVN: planlagt prosjekt Egen- Start Slutt kostnad Lån kapital Tilsk./ref Enhet 41 - Teknisk drift Kartverk Utskifting av maskiner, bil og utstyr Ekstraordinær påkostning bygninger Farsund prestebolig - rep fukt og isolasjon Redskaps-/fliselager Brannsikring kommunale bygg Utskifting av vannledninger Utskifting av dårlige kummer Utskifting/separering avløpsledninger Nye avløpsledninger i tettstedsområder Asfaltering (grusveier) Gatebruksplan Farsund Nyanlegg gatelys Trafikk- og miljøtiltak i tettstedene Gang- sykkelvei Lomsesanden Skråveien planlegging/fornminner og bygging Tiltak lekeplasser (opprusting, ikke vedlikehold) Sikring av tiltak i tur- og friluftsområder Vann og avløp Nordberg Fort Brannsikring Loshavn Industriområde Røssevika Boligfelt Høygård II Skjærgårdspark opprustning og utbygging Sum: Enhet 45 - Landbruk Skogsvei Røinås-Laundal Sum: Sum investeringer programområde SUM ALLE INVESTERINGSFORSLAG

12 VEDLEGG Vedlegg 1 - Enhetenes kommentarer Innledning forklaring Kommentarene under hører til forslagene fra enhetene om tiltak som foreslås i økonomiplanperioden (vedlegg 2). Tiltak som rådmannen foreslår for kommunestyret, fremgår av Rådmannens forslag til økonomiplan. Det er viktig at leseren merker seg dette i arbeidet med økonomiplanen og forståelsen av dokumentet. Enhet 12 Næring, turisme Det er satt av et stort beløp til opparbeidelse av næringsarealer i 2008, men også videre i økonomiplanperioden. Dette for å følge opp næringspolitisk handlingsplan om å satse på næringsutvikling gjennom å anskaffe tilstrekkelige arealer. Det er jo dette som til syvende og sist utgjør eksistensgrunnlaget til kommunen, og som igjen vil sikre en bærekraftig kommune. Kommunestyret vedtok i sak 07/71 å bruke ca kr på bredbåndsutbygging i forbindelse med DDA prosjektet Alle på alltid på Agder hvor nær sagt alle kommuner og begge fylkeskommunene er sammen om prosjektet. Enhet 13 Tilskudd kirke og trossamfunn Det foreslås avsatt kr til vedlikehold av kirkebygg i hvert år i perioden. Enhet 17 IKT For at kommunens ikt-utstyr kan oppdateres/skiftes ut gradvis, har vi årlig satt av ca 1 mill kr til utskiftninger. Dette begynner etter hvert å bli snaut fordi volumveksten har vært stor de siste årene (flere brukere/maskiner/systemer). Servicekontoret har et akutt behov for å modernisere sentralbordet. Det er derfor satt av penger til dette. Dette vil bedre servicen overfor publikum og effektivisere arbeidet for servicetorget som i dag sliter med oversikten pga gammeldags utstyr. Kommunen setter årlig av kr til arkeologiske utgravninger for mindre undersøkelser. Enhet 20 Oppvekst Felles Rådmannen/kommunalsjef foreslår i tillegg til en videreføring av Kunnskapsløftet, at det avsettes 0,8 mill kr til en skolebruksplan. Investeringsforslagene i skolene er svært høye, selv om vi har vært igjennom mange år med store påkostninger av skolebygg og nybygg. Jeg finner det uforsvarlig å fortsette denne videre utbyggingen uten at det først gjøres en helhetlig planlegging av alle skolene i hele kommunen. Det må utredes om det finnes billigere, og bedre måter å utnytte dagens bygg på, og om vi må tenke strukturelt dersom vi skal bygge om i stor skala i tillegg til nybygg. Dette forslaget er lagt inn i rådmannens forslag. 13

13 Tore K. Haus Kommunalsjef Enhet 21 Barnehager Ferdigstillelse av uteområder, kommunale barnehager: Videreføring av prosjekt i økonomiplan Barnehagenes uteområder er en viktig del av barnehagenes pedagogiske virksomhet og barnehagens ansikt utad. Rammeplanen for barnehagene stiller større krav til barnehagenes uteområder. Det er i småbarnsalderen barna tilegner seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt. De kommunale barnehagene har i 2006 påbegynt opprusting av utelekeplassene. Disse prosjektene er ikke ferdigstilte. Mye ble ferdigstilt i 2007, men pga. prisvekst i sektoren gjenstår følgende: Barnehage Hva Kostnad År Borhaug barnehage Planering, platting og amfi Borhaug barnehage Levegg mellom husene Borhaug barnehage Huskestativ, med fuglerede Borhaug barnehage Lekebiler Borhaug barnehage Beplantning Sunde barnehage Sunde barnehage Fallunderlag (gummi) under lekeapparat Sum Oppgradering Borhaug barnehage: Videreføring av prosjekt i økonomiplan Gamlebygget på Borhaug barnehage har behov for oppgradering for å kunne tilfredsstille dagens krav til barnehagedrift. Gamlebygget er et ombygget bolighus fra begynnelsen av 1900-tallet. Vedlikehold av Gamlebygget må sees i sammenheng med prosjekt LØA. Prosjekt LØA, Borhaug barnehage: Videreføring av prosjektet i økonomiplan Det vises til Oppvekstplan for barn 2004 pkt. B: Barnehageutbygging/restetablering av barnehageplasser. Følgende er skrevet om dette prosjektet: Ved Borhaug barnehage er det et uthus som pr. i dag brukes til lager. Befaring ved Teknisk etat konkluderer med at ved ombygging/renovering vil uthuset kunne bygges om til 7-9 småbarnsplasser. Kostnadene vil tilsvare kostnadene ved nybygg. Parkeringsmuligheter, tilgjengelighet for funksjonshemmede og uteområde må utredes videre. Nødvendig renovering av gamlebygget må også forventes. Barnehagesituasjonen i kommunen har endret seg vesentlig de to siste årene. Totalt i kommunen er det full behovsdekning, men ved Borhaug skolekrets er det en underdekning av småbarnsplasser. Teknisk etat har beregnet kostnadene ved ombygging av LØA til ca ,- i 2007 kroner. Prosjektet prisjusteres med 2,5% til kr ,- Staten gir investeringstilskudd til nye barnehageplasser. Det antas at denne ordningen videreføres i

14 Gjennomføring av implementering av rammeplanen: Rammeplanen for barnehagene stiller store krav til barnehagen som en pedagogisk virksomhet. For å kunne implementere rammeplanen i barnehagens virksomhet har de kommunale barnehagene følgende behov: Barnehage Hva Kostnad År Kopimaskiner 2 stk Prosjektorer 2 stk Foto/film Bildefremviser til minnebrikke (garderobe) 4 stk Dokumentasjonsutstyr, diverse Sum Karen Brox Tregde Enhetsleder Enhet 22 Ore skole Renovering av bygg B på Ore skole. Renoveringen omfatter: a) Gymsal og garderobeforhold b) Renholderavdeling c) Elevenes toalettforhold d) Klassromsfløy (to rom) og inngangsparti (gang) Begrunnelse: Vi sitter nå og jobber med en forprosjektering /en del prosess som omfatter et prisoverslag/klar for anbud. Vi fikk for dette året kr til igangsetting av prosjektet. På økonomiplanen vil en da finne en fortsettelse av dette prosjektet, der en går inn på en mer utførende del/ en fysisk renovering. Hvorfor renovere? a) På brukerundersøkelse er det toalett, gymsal og garderobeforhold Ore skole som kommer dårligst ut på. Både ansatte, elever og foreldre/foresatte er enige om at disse forholdene ikke er gode nok og bære preg av dette er gammelt og av mangeårig bruk/slitasje! b) Klasseromsfløy bærer preg av generell forfall, vinduer som lekker og dårlige løsninger. c) Renholderavdelingen består av et vaktmesterrom/vaskerom på betonggulv, med åpen sluk i gulv. Rommet må totalrenoveres. d) Gymsal er i utgangspunktet for liten, er slitt og må oppjusteres. 2008: Plan for renovering: kr til toalettforhold (2009: kr til garderober, vaskerom og gymsal. ) Uteområdet: Uteområdet er et høyt prioritert område ved Ore skole. Vi ønsker aktive barn som har mange aktivitetstilbud. Ore skole satser også på å være en levende skole i nærmiljøet utenom skoletiden. Vi er ferdige med trinn 1 og 2 som var ballbinge (1) og aktivitetsløype/trimløype (2). Nå gjenstår rutsjebaner og haug med store rør. 15

15 2008 Plan for uteområdet: kr ferdig jobb i skolegård: Rutsjebaner og stor haug med rør. Nye pulter og stoler til elever Vi er nå per september 2007 ferdig med innkjøp for ene del av skolen og ser for oss et nytt år der vi kjøper de resterende pulter og stoler til Ore skole. Pulten elevene sitter på i dag er i dårlige forfatning. 2008: Plan for elevinventar/pulter: Vi kjøper nye pulter og stoler til 1.,2.,3. og 4.klasse 2008: kr Omlegging av trafikkforhold til/fra skole Skolen har ikke noen god plass for av og påstigning i forbindelse med foreldre som henter elever med privatbiler. For å få en sikker ordning på dette må man legge om lærerens parkering av sine biler samt gi plass til en sluse der foreldre kan kjøre inn for av og påstigning av elever. Det må frikjøpes et område som veivesenet per dags dato eier/disponerer. En må ha en arkitekt til å tegne løsning. Vi ser for oss en todeling av dette, og at vi har en endelig og ferdig løsning i Prosjektet haster litt i og med en anser dagens ordning som et risikomoment i forhold til ulykke som kan oppstå. 2008: til forarbeid/frikjøping av området 2009: kr til gjennomføring av prosjektet. Anders Birkeland Rektor Ore skole Enhet 23 Borhaug skole Festsalen m/ kjøkken Som nevnt i fjor, er Festsalen et viktig samlingspunkt for hele bygda og brukes fast av foreninger, lag og private. Utleie av salen gir litt inntekter til skolen. Kr : Skifting av belegg i salen, scenebelegg og belysning. Kr : Nytt kjøkken. Kjøkkenet kan umulig bli godkjent til videre drift etter Kr : To sittegrupper. De gamle salongmøblene må være over 40 år og er ikke egnet til fine arrangementer. Nytt datarom Skolen har to små datarom til disposisjon. Det ene er et ombygd lagerrom, uten vinduer og ulovlig til undervisning. I Kunnskapsløftet er digital kompetanse en grunnleggende ferdighet som alle skal få opplæring i. Vi ønsker derfor å omgjøre et av de minste klasserommet til datarom, og det kan spares mye ressurser ved å gi store grupper opplæring på en gang. Arbeids- og personalrom 16

16 Skolen trenger flere arbeidsplasser. Stolene på personalrommet må stoppes om eller skiftes ut. Borhaug, Jonn Konradsen Enhet 24 Vanse skole Remebygget, vinduer og ventilasjon utbedring Vanse skole har utbedret ventilasjonen i Remebygget, utskifting vinduene gjenstår. Utbedringen vil holde seg innenfor den avsatte totale prosjektkostnad. Gym, dusjanlegget, garderober, materialrom - utbedring Dusj og garderobeforholdene tilknyttet gymsalen er totalt nedslitte. Det var satt av kr tusen til rengjøring/rensing av ventilasjonsanlegget i gymsalen. Dette prosjektet er avsluttet, men summen står fortsatt på kto Ved å øke summen med kr vil man i følge teknisk etat kunne foreta en utbedring innen en kostramme på kr Utbygging av Det Store Rommet. DSR ble lagt til et helt ordinert klasserom i nybygget på Vanse skole som ikke var planlagt til et slikt undervisningsformål. Vi så straks at de fysiske forholdene ikke var, og er tilpasset de behov denne elevgruppen har. Vi ser særlig problemer i forhold til rullestolbrukere. Videre er DSR blitt en skole i Farsund Kommune for elever med spesielle pedagogiske behov. Dette resulterer i et større elevtall og i fysiske store elever som krever mer plass. I økonomiplanen har Vanse skole lagt inn kr i 2009 utbygging av DSR. Etter samtale med teknisk etat er det ingen utvidelsesmuligheter der DSR ligger i dag. Man må derfor vurdere et evt. nybygg. Vanse skole legger derfor inn kr i Ombygging/renov. av adm. avd. garderobe, kontor og rom til helsesøster Det er satt av kr i 2008 til dette prosjektet. I følge teknisk etat vil en renovering av adm. avd. ved Vanse skole ha en kostnadsramme på ca Adm. avd. ved Vanse skole har i dag en rekke mangler som må rettes opp. Parkeringsplass utvidelse Vanse skole har i dag store parkeringsproblemer. Dette er forhold som vi er nødt til å legge inn i økonomiplanen. Det er kun lagt inn et estimert beløp da vi vet lite om de reelle kostnader her. Møbler personalrommet Vanse skole har meget nedslitte møbler. Med et beløp på kr til inventar og utstyr vil innkjøp av møbler til personalrommet går sterk utover innkjøp av undervisningsutstyr til elevene. Vi legger inn en egenkapital på kr Inventar til klasserom Remebygget. Vanse skole har hatt en etappevis utbygging av skolen som har resultert i at enkelte bygninger/klasserom er gamle og nedslurvet. Vi prøver så langt det er mulig å legge slike kostnader inn i skolens driftsbudsjett, men har problemer når slike kostnader blir for store. Vi legger derfor inn kr i 2008 og 2009 da med en egenkapital på kr

17 Det Store Rommet, assistentbruk kl Det Store rommet er nå blitt en skole. Vanse skole ser at kostnadene vedr. assistentbruk av elevene i klasse ikke er lagt inn i budsjettet. Vanse skole har nå lagt det inn i driftsbudsjettet, men har også tilbakemelding på at det er budsjetteknisk riktig å legge det inn i økonomiplanen. Vanse skole legger inn et forslag på investeringsprosjekter på kr Vi ser at dette er et stort investeringsbeløp, men de behovene som er satt, er nødvendige investering som må gjøres på Vanse skole i perioden Inger Stray Jensen enhetsleder Enhet 25 Lista ungdomsskole Det foreligger planer for nybygg og renovering av eksisterende bygg. Det foreslås at hele byggeprosjektet deles i to: - Nybygg, anslått pris kr ,- - Renovering av eksisterende bygg, anslått pris kr ,- Det blir lagt fram et forprosjekt for nybygg høsten 2007, og vi håper at det lar seg gjøre å starte byggeprosessen våren Det er lagt fram plantegninger fra arkitekt over både nybygg og renovering. Skolen ble tatt i bruk i 1975, og det er ikke gjort vesentlige bygningsmessige endringer bortsett fra et tilbygg til administrasjonsfløyen som rommer lærernes arbeidsrom. Hele bygningsmassen er nedslitt, og mattilsynet har gitt beskjed om at heimkunnskapsrommet må renoveres. Vi har allikevel fått anledning til å bruke det i påvente av renovering av hele skolen, men det kan ikke dra ut i lang tid. Toalettforholdene er under enhver kritikk, og mange elever planlegger dagen slik at de slipper å gå på toalettet i skoletiden, eller at de lurer seg over til Listahallen for å gå på toalettet. Vi er trangbodd, og vi har ikke plass til å organisere undervisningen på en måte som nåværende læreplaner (Kunnskapsløftet) krever. Gaute Johannessen enhetsleder Enhet 26 Farsund barne- og ungdomsskole Renoveringen av ungdomsskolebygget er svært påkrevd. Bygningen er 50 år gammel, og og det er 35 år siden det ble omgjort til ungdomsskole-bygg. Siden da er det bare mindre utbedringer som er foretatt. Det er pålegg om diverse utbedringer som en har fått dispensasjon for å oversitte de opprinnelige fristene for, i påvente av en totalrenovering. Dette gjelder både brannsikring og PCB-sanering. Dessuten viser luftmålinger at ventilasjonen er for dårlig, og varme-anlegget trenger å fornyes. De tallene som er satt i økonomiplanen er svært usikre. På grunn av stort arbeidspress på teknisk sektor, har en ikke kommet i gang med forprosjektet for å fastslå forventet kostnadsramme for prosjektet, men med tanke på prosjektets kompleksitet og den 18

18 betydelige prisstigning som har vært i bygningsbransjen de siste årene må en nok forvente en kostnadsramme som er betydelig høyere enn den antydede. Farsund barne- og ungdomsskole Oddvar Isaksen enhetsleder Tore Hellang undervisningsinsp. Enhet 27 Farsund Voksenopplæring Farsund Voksenopplæring ønsker å oppjustere inventaret i undervisningsrommene. Det vi har i dag er arvegods fra tidligere eiere, og bærer i stor grad preg av dette. Det er slitt, delvis ødelagt og utdatert. Dette gjelder pulter, stoler, hyller, gardiner og lignende. Vi synes ikke dette er greit å tilby en elevgruppe så dårlig utstyr, og ønsker et løft for å gjøre skolen mer brukervennlig. Det er voksne elever vi underviser. Det er lite trolig at foreldre ville godtatt så dårlig utstyr til sine barn, og vi mener at det samme må være tilfellet for våre voksne elever. Ernst Olaf Torjussen enhetsleder Enhet 28 Kultur og idrett Jeg har videreført de prosjekter som er i gang samt de som før var på listen. Har videre satt inn lokaler for kulturskolen samt kulturhus. Disse to prosjektene kan inngå i hverandre. Videre er det satt inn prosjekter planlagt i kommunedelplan for kultur og idrett. Midler til Skjærgårdspark samt skilting bør det avsettes midler til snarest mulig da vi vet at vi må gjøre en jobb i forbindelse med kyststi og merking av turløyper slik at den blir samsvar med felles skiltplan. Britt-Mari Langerud enhetsleder Enhet 31 NAV kommune Boliger til vanskeligstilte Det foreligger en vedtatt plan for boligssosialt arbeid hvor det fremgår at kommunen har et stort behov for boliger til de som ikke klarer å skaffe seg boliger selv av ulike grunner. Det legges opp til å bygge eller kjøpe brukt en bolig pr. år fremover. Det er vanskelig å fremskaffe gode funksjonelle boligtomter og det betyr at en hele tiden må være på utkikk etter brukte boliger. Hva som er tilgjengelig på markedet og foreliggende behov vil være styrende for hva man velger av nybygg eller bruktbolig. Ann Kristin Stave Enhet 32 Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester 19

19 % stilling Dørstokken 2008 Dette er lagt inn i driftsbudsjettet da prosjektet opphører etter Det ble gitt sterke føringer fra fylkesmannen om at prosjektet må fortsette etter prosjektperiodens utløp. Det er et stort behov i kommunen vår for et ambulerende team som kan gi praktisk bistand i hjemmene til mennesker med rus og psykiske lidelser % stilling Treffpunktet 2009 Treffpunktet dagsenter får nye og større lokaler i 2008 og dette gir en mulighet til å ta inn flere brukere på Treffpunktet. Det har vært stor innsøkning til dagsenteret og over lengre tid har det vært mennsker på venteliste. Dersom man skal ta inn flere brukere trengs det flere stillingsressurser til å følge opp brukerne. 3. Boliger til mennesker med psykiske lidelser 2009 og 2011 Vi ser et økende behov for boliger til mennesker med psykiske lidelser som ikke klarer å skaffe seg egen bolig. Beboerene vil ofte ha et stort behov for kommunale tjenester av ulike slag. 4. Drift av psykisk helse etter at opptrappingsplanen opphører i 2008 Når midlene opphører vil penger til psykisk helse gå inn i kommunens ordinære rammetilskudd. Det legges opp til samme drift som når opptrappingsmidlene opphører. Ann Kristin Stave Enhet 33 Institusjonstjenester sone Farsund Søknad om 100 % renholder På grunn av omorganiseringen,innflytting av poliklinikker og geriatri øker behovet for daglig renhold betraktelig,poliklinikkene 2 ganger daglig..rom og korridorer som tidligere var lagt opp til ukes vask må nå taes daglig. Rom på kortidsavd. Som tidligere var satt opp til ukesvask,må taes oftere på grunn av smitte og stadig utreise/innleggelse(ca.100 i året.) Søknad om nye stillinger avd.c Vi søker om ny stilling til kveldsvakt alle kvelder fra kl og en ny stilling i helgene fra kl Avdeling C er en dement avd,med mye uro og pleie. Vi har ligget lavt i bemanning der hele tiden,men nå merker jeg stor slitasje på ansatte.jeg har også ansatte som søker andre stillinger for de føler det for slitsomt.jeg viser til brev sendt Jan Gausdal fra de ansatte,og også til en ringerunde til andre dementavdelinger i distriktet som viser at vi har en lav pleiefaktor. En ny aftenvakt vil gjøre at de er 4 pleiere på vakt slik at en pleier kan være tilstede i stua,det roer beboerne. Med en ekstra i helgene vil de være like mange på vakt som på hverdagene,5 stk. Søknad om nytt rom. Gårdsplassen ved siden av røykerommet er på ca.25 kv.meter og har vegger på 3 sider.her ville lett kunne bygges et rom med tilgang til vann. På grunn av innflytting av poliklinikker mistet de eldre sin fotdame og frisør,et tap for beboerne.dette rommet vil være godt egnet til det. 20

20 Anne Sofie Fossland Enhet 34 Institusjonstjenester sone Vanse 72-bygget sliter med høyt sykefravær. Hvert måltid må personalet hente og levere det de trenger av mat og utstyr på hovedkjøkkenet. Lange avstander. Stressmoment i avdelingen, da trallene må leveres til faste tider tilbake til kjøkkenpersonalet. Har i samråd med Bjarte Fjellskål, Geir Tønnessen og fagleder Berit Willumsen sett på mulige løsninger: Begge kjøkken rustes opp bl.a. med oppvaskmaskin. Avdelingen skal ha alt de trenger av servise etc. Vurderer en åpen løsning fra kjøkken til en spisekrok for beboerne. Dette blir mer hjemmekoselig. Beboerne kjenner bl.a. matlukt og ser når personalet steller til mat. Forventet effekt: Økt trivsel for beboere og ansatte. Stressmoment/irritasjon over å løpe fram og tilbake til hovedkjøkkenet vil reduseres, og på sikt er målet nedsatt sykefravær. Sykefravær er kostbart og målet er at disse utgiftene vil tjenes inn igjen. Jeg vil gjøre oppmerksom på at vi ikke har bad og WC på alle 20 beboerrom - 10 beboere om en dusj. Wenche Skollevoll enhetsleder Enhet 35 Hjemmetjenester sone Vanse Hjemmesykepleien sone Vanse har ikke medisinrom. Med tanke på kvalitetssikring og HMS er forholdene i dag utilfredsstillende Dette legges vekt på i virksomhetsplanen HMS undersøkelse og resultat/mål. KVALITETSKOMMUNER Som følge av at Farsund kommune har vedtatt at de skal være med i kvalitetskommune har enhet hjemmetjeneste sone Vanse blitt et av områdene som pleie og omsorg vil ha som hovedinnsatsfelt. Dette vil stekke seg over 3 år og kan på sikt kreve ekstra ressurser for å kunne følge opp. En skal samtidig oppfølge de tjenestekrav som til tjeneste områder som fremgår av enhetens virksomhetsplan. Det er derfor i økonomiplan satt opp en sykepleier stilling 50 % både for 2009 og Tjenestedekningen i virksomhetsplanen tar sikte på at brukere skal trygghet, forutsigbarhet og respekt i forholt til tjenestetilbudet. Muligheten til å ivareta sin egenomsorg. Tjenestekravene som fremgår i lov om sosialtjenester. Lov om kommunale helsetjenester. Kvalitet i pleie og omsorgstjenester. Utviklingskravene er å forhindre klagesaker. Forhindre avvik. Tilfredstilte brukere. Alle får tilnærmet hjelp ut fra egneevner/ressurser. 21

21 - Ønske er å styrke hjemmetjenesten noe som fører til at en må ha sykepleierkompetanse hele døgnet. Til nå har sonene delt sykepleierkompetansen på kveldstid. - Stadig tidligere utskrivelse fra sykehus fører til at sykepleierfaglige oppgaver er stigende i hjemmetjenesten (intravenøs behandling, sondeernæring og injeksjoner som må settes dag og kveld) - Transporten hjem fra sykehus medfører at pasienter ofte kommer hjem på kveldstid. Er der da sykepleiefagligeoppgaver som må utføres er det ikke mulighet for hjemmetjenesten å ta seg av dette uten sykepleier tilstede. - Hjemmetjenesten opplever stadig oftere at pasienter må ha følge til poliklinisketimer. Grunnet sentraliseringen av denne tjenesten medfører dette stadig oftere at en hel arbeidsdag går med til dette. Økning av stillinger i økonomiplan vil trolig redusere bruk av ekstra vakter, men det vil likevel være nødvendig å sette av midler til ekstra vakter i Det er meget vanskelig på forhånd å beregne behovet for våre tjenester, spesielt i forbindelse med terminalpleie i hjemmet. Økende antall av pårørende som har omsorg for pleietrengende i hjemmet, som ofte i samarbeid med hjemmetjenesten. Dette medfører at behov for avlastning er stigende men igjen vanskelig å beregne. Midler for ekstrahjelp er nødvendig både på hjemmesykepleien og praktiskbistand da begge gruppene samarbeider om et tilbud til pasienter. For å kunne oppnå de tjenestekrav som fremgår av virksomhetsplan har enheten måtte bruke ekstravakter i God saksbehandling riktig bruk av ressurser. Ved enhet hjemmetjeneste sone Vanse har det pr. 24. september skrevet 256 nye vedtak som følge av forandring og nye henvendelser. Det blir alltid gjort et hjemmebesøk for å kartlegge behovet / IPLOs Denne vurderingen må foretaes av saksbehandler, tjenesteutøver og dokumentasjonspliktige. Dette medfører at behovet for å øke fagleder stillingen fra 80 % til 100 % i tillegg til de punktene som er skrevet under. Hørselskontakten. Hørselskontakten er adm. under hj.tj. sone Vanse den dekker imidlertid hele kommunen. Pr. i dag er denne stillingen på 10 % - dette viser seg er for lite med tanke på at mengden av henvendelser som gjøres. Hørselskontakten mottar i dag henvendelse, foretar hjemmebesøk, bestiller hjelpemidler og går hjem for å montere hjelpemidlene. Det er derfor ønskelig å øke denne stillingen med 15 %.Om ikke denne økes må behovet utover de 10% dekkes over ekstravakt budsjettet Eva Karin Lågøen Hjeltland enhetsleder Enhet 36 Åpen omsorg sone Farsund Trygghetsalarm er betryggende for brukerne, men medfører økte utgifter til teleutgifter. Denne posten økes derfor til kr ,- som tilsvarer den reelle bruken av alarmene. Her vil bare overskuddet bli mindre, og det medfører ingen ekstrautgift. Innkjøp av nye alarmer er gjort i 2007, men også i 2008 og 2009 er det behov for investeringer i nye alarmer på kr ,- per år. Dette er innlagt i langtidsplanleggingen i budsjettbehandlingen for 2007, men man kan ikke se på forslaget for 2008 hvor utgiften til dette er innlemmet. Solveig Kristine Ramampiaro Enhetsleder 22

22 Enhet 37 Kommunal kjøkkenservice Punkt 1. Som et ledd i vår satsing på ergonomi i samarbeid med fysio og ergoterapeut ønsker vi å anskaffe hev og senk benker i vår bake og pakkeavdeling. Dette for å forebygge slitasjeskader og for å få ned sykefraværet. Punkt 2. Utskiftning av nedslitt servise på Listaheimen. Dette er slitt og store deler av det må skiftes ut i 2008 etter anbefaling fra Mattilsynet. Punkt 3. Nye regenereringsovner på kjøkken Listaheimen: Ovnene som vi har i dag er i svert dårlig stand, dette fører til hyppige reparasjoner og store vedlikeholdskostnader de bør skiftes ut i Ovnene er fra Vedrørende foreslåtte innvesteringer viser jeg til ØKONOMIPLAN Med vennlig hilsen Bjarte M. Fjellskål Enhetsleder Enhet 38 - Funksjonshemmede Vedr nye boliger ved Minde bofellesskap I h.t. vedtatt boligsosial handlingsplan er inntatt bygging av 4 stk boenheter fram til år Vedrørende dagtilbud utviklingshemmede og funksjonshemmede Der er behov for å utrede et dagtilbud til ovennevnte grupper basert på kommunal drift.i dag kjøper kommunen denne tjenesten fra private. Jfr RO-Rapport fra mai 2007 Nye stillinger Vurdering av behovet for nye stillinger til drift av tjenester er vesentlig basert på forventet etablering av yngre funksjonshemmede i egen bolig med hjelpetiltak, samt avlastningstilbud for foreldre med funksjonshemmede barn Ombygging kontorlokaliteter Kostnadene er beregnet skjønnsmessig og omfatter deling av to kontoret samt innsetting av nye dører med tilhørende nødvendig opp-pussing. Beate Bøe Petersen enhetsleder Enhet 41 Teknisk drift 6004 Kartverk: Pågående registrering, innmåling og digitalisering av kommunaltekn. installasjoner. 23