STEDSANALYSE INNSET. Bildet viser Innsetgrenda sett mot øst med Orkla midt i bildet.

Transkript

1 STEDSANALYSE INNSET Bildet viser Innsetgrenda sett mot øst med Orkla midt i bildet. Sluttrapport,

2 INNHOLD 1 INNLEDNING STEDSANALYSE INNSET ARBEIDSGRUPPAS ANALYSE INNLEDENDE SPØRSMÅL RV3 ALTERNATIVER Utbedring av eksisterende Rv3 gjennom Innset sentrum Ny Rv3 omlegging sør for Innset sentrum og eksisterende Rv ARBEIDSGRUPPAS VURDERING OG OPPSUMMERING UTBEDRING AV DAGENS RV NY RV3 OMLEGGING SØR FOR INNSET SENTRUM OG EKSISTERENDE RV

3 1 Innledning Det er et ønske, fra både nasjonale og kommunale myndigheter, å få forbedret veistrekningen E6 og Rv3 gjennom Rennebu kommune. Årsaken er en kombinasjon av trafikkmengde, ulykkesstatistikk og dagens veistandard. Bakgrunn for arbeidet Rennebu kommunestyre vedtok i sak 24/10 i møte å starte opp arbeidet med kommunedelplan for E6 og Rv3 gjennom Rennebu kommune. Så langt er det utarbeidet en skisse til planprogram, der planområdet består av hele strekningen E6 og Rv3 gjennom kommunen. I etterkant av Rennebu kommunes vedtak om planoppstart, ble det bestemt at Statens vegvesen skal utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for Trondheimsveien, med påfølgende kvalitetssikring. Kommunedelplan for E6/Rv3 vil måtte forholde seg til denne overordna prosessen. Det betyr at planprogrammet ikke kan sendes ut på offentlig høring før Statens vegvesens arbeid er gjennomført, og regjeringa gir sin tillatelse til planlegging. Rennebu kommune deltar med innspill til konseptvalgutredningen, og skal også avgi uttalelse når utredningen sendes på høring. I arbeidet med KVU har Sør- Trøndelag Fylkeskommune og Statens vegvesen etterlyst stedsanalyser for de tettstedene langs Trondheimsveien der stamveien går gjennom sentrum og hvor planavklaringen er mangelfull. Berkåk og Innset ble nevnt som to av flaskehalsene på strekningen. Med bakgrunn i dette ble Kommunestyret, i møte , orientert av Plankontoret om status for planarbeidet, Statens vegvesens KVU og arbeidet for å utarbeide en stedsanalyse for Berkåk og Innset. Kommunestyret samtykket i planene. Formannskapet utnevnte i møtet to arbeidsgrupper som skulle jobbe med stedsanalysene for Berkåk og Innset. Arbeidsgruppene har i løpet av våren utarbeidet to stedsanalyser. Én for Berkåk og én for Innset. Figuren viser at arbeidet med stedsanalysen Innset er underlagt Rennebu kommunes planarbeid og Statens vegvesens overordna planlegging. Videre viser figuren at arbeidet med Stedsanalysen Berkåk også innbefatter en utredning om trafikksikkerheten rundt Berkåk skole og en markedsanalyse for Berkåk sentrum. 3

4 Trafikkprognoser og ulykkesstatistikk Det er blitt gjort målinger for trafikkmengden gjennom Innset. Tall for 2007 viser en ÅDT* ved Innset/Innsetlia på 1820 biler, men den øker til 2450 biler for Innset sentrum. Økningen i trafikkmengden skyldes blant annet trafikk fra Fv 508 fra Seierdalen. Det forventes at trafikkmengden på strekningen gjennom Innset vil øke til rundt 3500 ÅDT de neste 20 årene. Mengden tungtransport er også spådd en betraktelig økning. Ulykkesstatistikk fra Statens vegvesen viser en høy ulykkesbelastning for strekningen Rv 3 gjennom Innset. Bildet under viser deler av veistrekningene E6 og Rv3, hvor Rv3 er markert som rød. Ulykkene er markert med sirkler og fargene markerer alvorlighetsgraden av disse. Registreringene er fra tidsperioden år Kartutsnittet viser E6 og Rv3 gjennom Rennebu kommune, sør. Prikkene som er tegnet inn i kartgrunnlaget markerer ulykkespunkter i tidsperioden år 2000 til 2008, fargen på prikkene markerer alvorlighetsgraden. Kartet viser ikke hvor mange personer som er skadd. Det kan være flere personer med andre skadegrader i samme ulykke (Kilde: Statens vegvesen) * ÅDT - årsdøgntrafikk, antall kjøretøyer som passerer et punkt på en veg i begge retninger i løpet av et helt år, delt på 365, det vil si gjennomsnittlig antall kjøretøyer per døgn. 4

5 Gjeldende kommuneplan Butikk og bensinstasjon Kirka Rv3 Skole Fv508 Kartet viser gjeldende kommunedelplan for Innset ( ) med tegnforklaring. Her er det satt av flere mindre areal til boligformål(gult) langs Rv3, i tillegg til et noe større areal øst for skolen (offentlige formål i rødt). Areal til forretning gjelder nedlagt butikk/bensinstasjon ved krysset der Seierdalsveien (Fv 508) møter Rv3. Et større areal til næringsvirksomhet (lilla) ved elva omfatter et kloakkrenseanlegg. Det er også planlagt gang-/sykkelvei fram mot Innset sentrum fra Ulsberg(rød sliplet linje). Et større område for planlagt fritidsbebyggelse (orange) ligger nord i området. For øvrig dominerer områder avsatt til landbruk-, natur- og friluftslivsformål. Statens vegvesen vegnormaler Statens vegvesens vegnormaler er et viktig styringsverktøy og et viktig hjelpemiddel ved utforming, bygging og dimensjonering av veg- og trafikkanlegg. Vegnormalene har hjemmel i forskrift etter Veglovens 13 om anlegg av offentlig veg. Forskriften gir generelle rammer for utforming og standard, og gjelder alle offentlige veger og gater jfr. Veglovens 1. Veinormalene stiller ulike krav til utforming av veien i forhold til å betjene ulike trafikkmengder. Det stilles derfor blant annet ulike krav til veibredde, stigningsprosent, antall avkjørsler, kryssløsninger, og løsninger for myke trafikkanter. Arbeidet med Stedsanalysene for Berkåk og Innset har tatt utgangspunkt i skisser oversendt av Statens vegvesen. Skissene har vist ulike mulige vegtraseer og utforminger av disse. Skissene har alle hatt utgangspunkt i Statens vegvesens vegnormaler. 5

6 Statens vegvesens byggegrense Vegloven har fastsatt generell byggegrense på 50 meter fra senterlinje for riksvei og fylkesvei. Dette arealet vil kunne kombineres med eksisterende bygninger, men Statens vegvesen setter strenge krav til nye byggetiltak. Eventuelle byggetiltak vil bli vurdert ut fra: - Hvilken type bebyggelse som er tenkt plassert langs vegen. Her vil det stilles strengere krav hvis bebyggelsen er støyømfintlig eller ikke (boliger eller næringsbygg). - Aktiviteten mellom bygningen og vegen. Her vurderes det om tiltaketvil ta fokus bort fra veien, noe som ikke er ønskelig ut fra trafikksikkerhetsmessige forhold. - Om tiltaket får tilkomst fra sidevei. Statens vegvesen eksproprierer areal ved anlegging av ny vei. Minimum er 6 meter fra ytterkant vei. Dette arealet er forbeholdt snøopplag og tekniske installasjoner i forbindelse med veien og vil derfor ikke kunne kombineres med eksisterende bygninger. 6

7 2 Stedsanalyse Innset Stedsanalysen for Innset er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av følgende representanter: Rune Olaisen, politisk representant og leder Bente Eggen Haugan, politisk representant Arnfinn Joramo, Innset grendelag Sigrid Belsvik, elevrepresentant, Innset skole Amalie Eggan, elevrepresentant, Innset skole Endre Lien, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Inge Olav Hatvik, Rennebu Næringsforening Plankontoret, ved Audhild Bjerke og Norunn Fossum, har vært sekretærer og bistått arbeidsgruppen i arbeidet. Arbeidsgruppas mandat Arbeidsgruppa skal utarbeide et nøytralt bakgrunnsmateriale for Rennebu kommune. Området som skal analyseres er Innset sentrum. Bakgrunnsmaterialet skal vise ulike mulige Rv3 traseer gjennom sentrumsområdet og hvilke konsekvenser de ulike valgene har for den fremtidige bruken av området. Dette arbeidet skal være et grunnlagsmateriale for Rennebu kommune i samarbeid med Statens vegvesen og deres Rv3-planer Arbeidsmetode Arbeidsgruppa har vært samlet til 4 møter i perioden Det første møtet ble brukt til å definere følgende: - Hvor er Innset sentrum? - Hvilke områder er viktige i og rundt Innset sentrum? - Hvem er Innset sentrum til for? - Hva slags sentrum ønsker vi oss i framtida? De resterende tre møtene ble brukt til å analysere to ulike forslag til Rv3 traseer. Fokuset til arbeidsgruppa har hele tiden vært; Hva vil de ulike alternativene bety for brukerne av Innset sentrum? Det har ikke vært et mål for arbeidsgruppa å bli enig om ett bestemt Rv3-alternativ. Begge alternativene ble gjennomgått med tanke på både positive og negative sider. Mye av hensikten med dette arbeidet har vært å bevisstgjøre hvilke verdier som blir berørt og hvilke som er verdt å ivareta ved de ulike alternativene. Det har vært en utfordring å fristille seg fra diskusjoner og konkrete veiløsninger som har vært presentert tidligere gjennom folkemøter og veimøter med blant annet Statens veivesen. Utgangspunktet for alternativene som er valgt er nyere skisser fra Statens vegvesen, men momenter fra tidligere viste kartkisser har til dels blitt videreført (kryssløsning Seierdalsveien, Fv508/Rv3). 7

8 3 Arbeidsgruppas analyse Analysearbeidet har bestått av to deler. Del 1 av arbeidet har bestått i å besvare innledende, overordna spørsmål. Del 2 har bestått i å vurdere to ulike Rv3 alternativer med tanke på utforming og plassering. 3.1 Innledende spørsmål Hva er Innset sentrum? Arbeidsgruppa synes det er mer riktig å omtale Innset som et tettsted. Det ble presisert at streken for tettstedsavgrensninga ikke betyr at det som liggende utenfor er mindre viktige enn det som ligger innenfor. Eksempler på viktige områder som ligger utenfor denne streken er friluftsområdene og idrettsbanen med lysløype. Disse kan knyttes til Innset som tettsted, men blir av arbeidsgruppa definert utenfor tettstedsgrensa. Følgende ble til slutt definert som tettstedet Innset: Fra 60-sonen på Rv3 i nord, avgrenset sørover forbi skolen og ned mot elva, og oppover til kirka. Området er vist i kartutsnittet under med rød, stiplet strek: Rv3 Seierdalsveien Kartutsnittet viser tettstedet Innset med Rv3 og Seierdalsveien som sentrale hovedsferdselsårer. Områdene som er markert med gult er boligområder, de lilla byggene og området er næringbygg/område, og de røde bygningene er offentlige bygg (skole/kirke). Området innenfor den røde stipla linja er definert som tettstedet Innset. 8

9 Hva preger tettstedet Innset i dag? - Rv3 dominerer, deler tettstedet i to og fører med seg stor trafikk, da særlig tungtrafikk. - Trafikkfarlig, vanskelig å ferdes uten å bruke bil av sikkerhetsmessige årsaker. Gjør det spesielt vanskelig for barn/unge for eksempel å besøke hverandre. Alle skolebarn langs Rv3 har vedtatt rett til skoleskyss av trafikksikkerhetsgrunner. - Mangler sentrumspunkt, det som utgjorde sentrum tidligere er ikke i drift i dag (butikken, bensinstasjonen). - Skolen og samfunnshuset er blitt nytt tyngdepunkt og treffsted. - Grøntareal dominerer i og rundt sentrum med turterreng og skiløyper godt tilgjengelig. Hvem er tettstedet Innset til for? - Folk som bor på Innset - Hyttefolk, særlig i Innerdalsområdet (mindre nå som butikken er nedlagt. Kroken bakeri er mye besøkt, også blant hyttefolk og tilreisende). - Innset kirke er en viktig merkevare som trekker folk fra hele Rennebu med nabokommuner og hyttefolk til konserter og arrangementer. Hva er viktigst å ta vare på for tettstedet Innset? - Skolen og barnehagen, hvis disse funksjonene blir borte forsvinner livsnerven i lokalsamfunnet på Innset. - Butikk- og bensinstasjonsbygningene må tas vare på for å skape nytt liv i disse. - Boligene nær Rv3 må sikres i forhold til støy/støv, trafikksikkerhet med mer. - Fridheim (gammelt forsamlingshus) for eventuelt å flytte bygningen og skape ny aktivitet (ungdomshus, kafè, utsalg av gårdsmat etc.). Hva er viktig å utvikle videre? - Gang-sykkelveiforbindelse gjennom hele Innset sentrum til Ulsberg, noe som også ligger inne i kommuneplanen - Revitalisering av funksjonene som er nedlagt: butikk og bensinstasjon. - Generell næringsutvikling all ny næring er kjærkomment, også nisjenæringer i landbruket - Hyttenæringen. Tilrettelegge for tomter (Innset-toppen ovenfor kirka) og næring i forbindelse med dette (hytteservice, brøyting, ved, jakt/fiske etc). - Gammelveien fra kirka til Nåverdalen. Denne trenger rydding og vedlikehold. Større potensial for å utvikle sykkelveinettet generelt i og rundt Innset. - Universell utforming må være et bærende prinsipp ved all ny utvikling Viktige områder i og rundt sentrum som brukes til ulike former for aktivitet (kultur, idrett, friluftsliv med mer): - Gammelveien er mye brukt av syklister og turgjengere. Henger sammen med nettverk av veier fra Berkåk via Døvatnet, og fra Tosetveien via E6/Ulsberg. Også viktige sykkelområder innover grusveiene i retning Innerdalen og Seierdalen. - Lekeplass i boligområde ved skolen - Øya, område med gapahuk som brukes av skolen i undervisningen - Jordet rett øst for skolen brukes til skilek - Området nord for kirka. Felles p-plass med kirka og utgangspunkt for skiturer - Idrettsbanen og løysløypa til Ulsberg. 9

10 3.2 Rv3 alternativer Det er blitt vurdert to alternative skisser for utforming og plassering av ny Rv3. Alternativene er vurdert ut fra de samme 8 kriteriene: Arealbeslag, framtidig utvikling, transport, trafikksikkerhet og ulykkesrisiko, landskapsbilde, nærmiljø/friluftsliv, forurensing og anleggsperiode. I denne delen av arbeidet er de to alternativene vurdert hver for seg med fordeler og ulemper. Konsekvensene er ikke vurdert opp mot hverandre i dette kapitlet. Vektingen mellom argumentene kommer i rapportens kapitel 4. Arbeidsgruppas vurdering og oppsummering Utbedring av eksisterende Rv3 gjennom Innset sentrum Rv3 følger i hovedsak dagens veiføring, men svingete partier utrettes. Utvidelser og utrettinger går i hovedsak ut over areal på nedsiden av eksisterende vei, slik at eksisterende Rv3 bevares for å betjene lokaltrafikk, gardstransport og myke trafikkanter. Det forutsettes anlagt et planskilt kryss ved Seierdalsveien nedenfor nedlagt butikk/bensinstasjon. Tidligere planskisser for krysset mellom Rv3 og Fv 508, Seierdalsveien, har vist planskilt løsning hvor Seierdalsveien føres under Rv3, og det er denne løsningen arbeidsgruppa har videreført og basert sine vurderinger ut fra. Veitraseen er tegnet inn i kartgrunnlaget av Plankontoret etter Statens vegvesens normaler, dimensjoneringsklasse S2. Det betyr en veibredde på 8,5 m og tillatt hastighet 80 km/t. Etter samtale med Vegvesenet er nye veinormaler under utarbeiding, disse kan medføre en tillatt hastighet på 60 km/t på S2 gjennom tettsted. For å vise forventet arealbruk er det, i tillegg til veibanen, lagt til et ekspropriasjonsareal på 6 meter fra ytterkant vei. Dette arealet er forbeholdt snøopplag og tekniske installasjoner i forbindelse med veien og vil derfor ikke kunne kombineres med eksisterende bygninger. Videre er det lagt inn en byggegrense på 50 m fra senterlinje vei. Dette arealet vil kunne kombineres med eksisterende bygninger, men Statens vegvesen setter strenge krav til nye byggetiltak. Eventuelle byggetiltak innenfor byggegrensen vil bli vurdert etter kriterier fra Statens vegvesen (se side 6). Veinormalene for S2 sier videre at kryss skal bygges som T-kryss eller rundkjøring, der minste avstand mellom kryss bør være 500 meter. Videre sier veinormalene at hvis ikke lokalt vegnett gir sikker og god framkommelighet for gående og syklende, kan det være behov for gang- og sykkelveg. Når strekningen er skolevei, bør det etableres gang-/sykkelveg. 10

11 Seierdalsveien, Fv 508 Rv3 Kartskissen over viser utbedring av eksisterende Rv3 11

12 Fordeler Landbruk - Ingen gårdsbygninger direkte berørt. Nytt areal - Utbedringen vil kunne utnytte den eksisterende veien og arealer i nær tilknytning til dette. I mindre grad helt nye arealer berørt, sammenlignet med ny Rv3 lagt nedenfor skolen. AREALBESLAG Ulemper Landbruk - Nedbygger en del landbruksareal, da særlig på nedsiden av veien. Må påregne at traseen legges i nedkant av eksisterende Rv3 slik at denne kan utnyttes til adkomstvei/myke trafikkanter. Bygninger - Traseen, slik den er inntegnet, berører ca 5 bolighus, 2 feriehus, 4 garasjer. Disse må saneres/flyttes. Avkjørsler - Krever sanering av avkjørsler inn mot Rv3. Trenger nye tilførselsveier som krever areal. Sannsynlig at deler av gammel Rv3 tas i bruk som tilførselsvei og til gardstrafikk/myke trafikkanter. Selv om det er ønskelig fra arbeidsgruppa, er det ikke sikkert at befolkningsgrunnlaget langs veien forsvarer å bygge separat gang/sykkelvei hvis den gamle Rv3 blir liggende parallelt med ny, utbedret Rv3. Kryss - Dette blir plassert der Seierdalseien møter Rv3 ved nedlagt butikk/bensinstasjon og vil bli arealkrevende. 12

13 Fordeler Butikk/bensinstasjon - Ligger tett ved byggegrensen, men har muligheter for videre utvikling ved at traseen er lagt noe nedenfor bygningene i forhold til dagens veiføring. Boligområder - Trasèen vil legge føringer for hvor videre utvikling på Innset vil foregå. Arbeidsgruppa ser det mer sannsynlig at utviklingen vil skje mot Seierdalssiden av bygda. Dette kan sees på som både en fordel og en ulempe, men dette kan ha betydning for hvor tyngdepunktet i bygda vil ligge i framtida. FRAMTIDIG UTVIKLING Ulemper Rv3 barriere i tettstedet - Rv3 vil fortsatt skjære midt igjennom tettstedet Innset. De mest attraktive områdene for utnytting til boligformål etc, ligger i liene et stykke opp for elva, med flott utsyn. Disse områdene vil bli mer berørt av en sterkt trafikkert vei enn om traseen hadde ligget lenger ned mot elva. Boligområder - Trasèen vil berøre områder avsatt til boligformål langs eksisterende Rv3 i kommuneplanen, og legge begrensninger for videre utvikling. Trasèen vil også legge føringer for hvor videre utvikling på Innset vil foregå mer sannsynlig at dette vil skje i retning der hvor befolkningsgrunnlaget på Innset er størst; mot Seierdalssiden av bygda. Gang/-sykkelvei - Arbeidsgruppa ser det som usikkert om separat gang/-sykkelvei blir bygd, da befolkningsgrunnlaget er for lite. På grunn av sanering av avkjørsler inn mot Rv3, er det sannsynlig at deler av gammel Rv3 tas i bruk som tilførselsvei og til gardstrafikk/myke trafikkanter. Det forutsettes da at det sikres sammenheng i forbindelse n for myke trafikkanter. Dette vil ikke være en optimal løsning, men utgjør en bedring i forhold til dagens situasjon. Samfunnskostnader - Arbeidsgruppa påpeker usikkerheten ved status for gammel Rv3, som reduseres til en lokal avlastningsvei. Det er derfor også uavklart hvor kostnadene for vedlikehold av lokal avlastningsvei vil ligge hos kommunen eller de private, noe som kan bli en stor kostnad for den/de som eventuelt belastes med dette. 13

14 Fordeler Langtransport - Forutsatt sanering av nærliggende hus: Vil får kortere transportstrekning, lite stigningsforskjeller, da veien følger høydekurvene i terrenget i større grad enn ny Rv3. Skoleelever - Vil sannsynligvis måtte bruke parallellvei/ny tilførselsvei der det også vil foregå lokaltrafikk og gardstrafikk. Dette er ikke optimalt, men en bedring i forhold til dagens situasjon, som er vedtatt rett til skoleskyss for alle pga trafikkfarlige forhold langs Rv3. Vil også kreve planfrie, trygge krysningspunkt, som vil bedre sikkerheten. Persontransport - Kortere transportstrekning, lite stigningsforskjeller, da veien følger høydekurvene i terrenget i større grad enn ny Rv 3. BRUKERGRUPPER TRANSPORT Gardstransport - Skilles fra gjennomfartstrafikken, og vil foregå langs parallellvei. TRAFIKKSIKKERHET OG ULYKKESRISIKO - Utbedring av Rv3 forventes å redusere ulykkesrisikoen, da en får en differensiering av lokaltrafikk og langtransport. - Det forutsettes at myke trafikkanter skal kunne krysse Rv3 trygt på det stedet hvor det er naturlig å krysse. Krysset mellom kirkeveien og Rv3 er et slikt punkt. Ulemper Langtransport - Vil fortsatt måtte kjøre gjennom bebygd område. Skoleelever - Rv3 vil fortsatt ligge som en barriere mellom kirke / butikk / bensinstasjon og skolen, noe som innebærer krysninger av Rv3 for myke trafikkanter. Utformingen av krysningspunkt og gang/-sykkelvei avgjør om dette blir en ulempe eller ikke. Persontransport - Det vil fortsatt kjøre biler gjennom bebygd område som medfører potensiell trafikkfare. Gardstransport - Vil foregå langs parallellvei med sammenblanding mellom myke trafikkanter og gårdstrafikk. Unntaket er hvis det blir bygd separat gang/-sykkelvei i tillegg. - Rv3 vil fortsatt ligge som en barriere midt gjennom tettstedet Innset, og forutsetter gode løsninger for krysningspunkt, også for myke trafikkanter. 14

15 Fordeler Skjæringer og fyllinger - Ny veg vil medføre nye skjæringer og fyllinger. Når vegetasjonen gror til, vil det ikke skille stort fra dagens situasjon, da veien anlegges tett inntil dagens trasè. Omgivelsene - Samling av inngrep i et område er en fordel, kontra spredning av inngrep med ny veitrasè lenger ned. Veiopplevelse - Flott utsyn for de som ferdes langs veien mot sør/vestover. Ser mot Trollheimen, dalen vider seg ut. Flott kulturlandskap sett fra veien. - Kan bli et blikkfang for utvikling av butikk/bensinstasjon som en stoppeffekt her. - Det gamle forsamlingshuset, Fridheim, et spesielt og vakkert bygg som også kan utnyttes bedre. Skoleelever - Etablering av planfrie krysningspunkt (lagt inn som forutsetning i dette alternativet) vil bli en fordel for tilgangen til nærområdene og turområder for alle brukergrupper i forhold til dagens situasjon. LANDSKAPSBILDE NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Ulemper Skjæringer og fyllinger - Utbedring av kurvatur, da veien har mange krappe svinger i dag, vil medføre enkelte større skjæringer og fyllinger. - Sanering av adkomstveier og anlegging av nye vil medføre synlige inngrep i terrenget. - Krysset ved Seiredalsveien/Rv3 vil bli et stort, synlig og sannsynligvis dominerende inngrep midt i tettstedet Innset. Omgivelsene - Veien er synlig fra motsatt side av dalen, på Seierdalssiden av elva, men ikke sterkt framtredende. - Parallell avlastningsvei vil også bli synlig. Veiopplevelse - Oppleves trangt og uoversiktlig med bygninger tett inn mot veien, særlig for tungtransporten Skoleelever - Tilgangen til områdene nord for riksveien vil fortsatt være vanskelig tilgjengelig med Rv3 som barriere. Det vil ikke legges til rette for mange krysningspunkt, noe som kan medføre irregulære krysninger. Lokalbefolkning - Kan ta i bruk en mindre trafikkert parallell ankomstvei som turvei istedenfor Rv3. Denne vil henge sammen med den mye brukte Gammelveien fra kirka mv. Lokalbefolkning - Rv3 vil fortsatt ligge som en barriere for tilgangen mellom friluftsområdene på oversiden og nedenfor Rv3 i Innset. Det vil ikke legges til rette for mange krysningspunkt, noe som kan medføre irregulære krysninger. 15

16 Fordeler Støy - Berørte grupper som i dag. Støv - Veien ligger stedvis langs en bratt skråning. Boligene på oversiden av veien blir mindre berørt av støvet fra veien sammenlignet med de som bor på nedsiden. - Det er mindre spredningsareal i bratt enn i flatt terreng. Dette medfører større konsentrasjon av partikkelforurensing inn mot veien, da spredningen skjer over et mindre område (kan være både en fordel og en ulempe). - Dagens trasè har lite stigningsforskjeller, fører til mindre forurensning enn om det hadde vært store stigningsforskjeller. Grunnvann/salt - Hovedrikkevannkilde ikke berørt. Felles vannverk ligger ikke i nærheten. - Landbruksareal blir ikke i særlig grad berørt. FORURENSNING Ulemper Støy - Ingen støytiltak gjennomført per i dag for beboerne langs Rv3. Ved økning av fartsgrense og økt trafikkmengde forventes større belastning. Støv - Ingen støvtiltak gjennomført per i dag. Ved økning av fartsgrense og økt trafikkmengde forventes større belastning. - Spådd økt trafikkmengde, og da særlig innen tungtransport, medfører økt forurensning. Dette vil berøre bebygde områder midt i tettstedet Innset. Grunnvann/salt - Det er private drikkevannskilder på gårdsbruk nedenfor Rv3 som muligens vil bli berørt ved utbedring av dagens trasè. - Senking av grunnvannsspeil ved større skjæringer og lignende kan få følger for omliggende vegetasjon og vannforsyning. - Anlegging av nye veier med skjæringer/grøfter medfører drenering av vann med større konsentrasjon av salt /tungmetaller etc. Dette kan forårsake punktforurensning i bekker ved store nedbørsmengder. ANLEGGSPERIODE - Utbygging vil foregå midt i eksisterende aktivitetsområde. Dette vil medføre større ulemper enn om disse lå adskilt. - Mulig anlegging av en midlertidig vei forbi anleggsområdet. Dette vil kreve mer areal. - Seierdalsveien vil bli mer brukt i anleggsperioden, vil dermed få større belastning her. 16

17 3.2.2 Ny Rv3 omlegging sør for Innset sentrum og eksisterende Rv3 Ny Rv3 legges i en bue sør for eksisterende Rv3 nedenfor skole og samfunnshus. Eksisterende Rv3 bevares for å betjene lokaltrafikk, gardstransport og myke trafikkanter. Det må anlegges et kryss nedenfor skolen der Seierdalsveien, Fv 508, møter den nye Rv3. Veitraseen er tegnet inn i kartgrunnlaget av Plankontoret etter Statens vegvesens normaler, dimensjoneringsklasse S2. Det betyr en veibredde på 8,5 m og tillatt hastighet 80 km/t. For å vise forventet arealbruk er det, i tillegg til veibanen, lagt til et ekspropriasjonsareal på 6 meter fra ytterkant vei. Dette arealet er forbeholdt snøopplag og tekniske installasjoner i forbindelse med veien og vil derfor ikke kunne kombineres med eksisterende bygninger. Videre er det lagt inn en byggegrense på 50 m fra senterlinje vei. Dette arealet vil kunne kombineres med eksisterende bygninger, men Statens vegvesen setter strenge krav til nye byggetiltak. Eventuelle byggetiltak innenfor byggegrensen vil bli vurdert etter kriterier fra Statens vegvesen (se side 6). Veinormalene for S2 sier videre at kryss skal bygges som T-kryss eller rundkjøring, der minste avstand mellom kryss bør være 500 meter. Videre sier veinormalene at hvis ikke lokalt vegnett gir sikker og god framkommelighet for gående og syklende, kan det være behov for gang- og sykkelveg. Når strekningen er skolevei, bør det etableres gang-/sykkelveg. 17

18 Seierdalsveien Fv508 Rv3 Kartet over viser trase for ny Rv3 sør for skolen og eksisterende Rv3. 18

19 Fordeler Landbruk - Beslaglegger relativt lite landbruksareal, selv om det vil bli noe mer enn for utbedring av eksisterende Rv3. AREALBESLAG Kryss - Krysset blir plassert sør for skolen, der Seierdalsveien møter ny Rv3 og vil bli arealkrevende. - Alternativt kan det også bli større kryss i tillegg i hver ende av ny Rv3, der denne kommer inn på eksisterende Rv3. Ulemper Landbruk - Flere gårdsbruk vil bli berørt av dette alternativet enn ved utbedring av eksisterende Rv3. Dette gjelder både avskjæring av gårdsveier, og bygninger som vil bli direkte berørt av ny trasè. - I tillegg til avskjæring av gårdsvei, vil de berørte brukene få mer oppstykket driftsareal. - Noe dyrkamark og verdifullt kulturlandskap sørøst i området blir berørt av ny vei. Nytt areal - Beslaglegger og berører mye nytt areal i Innset. Bygninger - Vil sannsynligvis berøre flere gardsbygninger enn utbedring av eksisterende Rv3, men færre bolighus og fritidsboliger. - Bedehuset blir sannsynligvis berørt. Fritidsboliger - Et par fritidseiendommer blir berørt langs ny Rv3, slik denne er foreslått inntegnet. Men det er usikkert om disse ligger nært nok til å kreves flyttet/sanert. 19

20 Fordeler FRAMTIDIG UTVIKLING Sentrum - Vil kunne bidra til positiv utvikling for Innset ved at ny Rv3 blir liggende utenfor de definerte sentrumsfunksjonene som skole/samfunnshus, bensinstasjon/butikk, kirke, Fridheim. Kan legge til rette for en et mer samlet sentrum i forhold til dagens, og tidligere brukte funksjoner. Boligområder - Kommuneplan og reguleringsplaner vil måtte tilpasse seg ny vei. Vil kunne medføre åpning for boligutbygging i nye områder, særlig rundt gammel Rv3, og i områder lenger oppe i lia med attraktiv beliggenhet i forhold til utsyn med mer. Samfunnskostnader - Mindre samfunnskostnader ved at en sannsynligvis slipper anlegging av gang/- sykkelvei og sanering av gamle avkjørsler/anlegging av nye ved den gamle Rv3. Ulemper Sentrum - Vil fortsatt dele Innset i to, slik arbeidsgruppa har definert tettstedsgrensen. Boligområder - Veiarealet vil berøre området avsatt til boligformål i kommuneplanen nær skolen og legge store begrensninger for videre utvikling av dette boligområdet. - Boliger som blir liggende mellom gammel og ny Rv3 vil bli sterkt berørt av støy/forurensning, og arealbegrensninger med vei på alle kanter. Skole - Ny Rv3 vil medføre store negative konsekvenser for skolen i tillegg til boligfeltet nær skolen. Butikk/bensinstasjon - Vil sannsynligvis skrinlegge de eksisterende planene for utvikling av butikk og bensinstasjon, da disse forutsetter utbedring av eksisterende Rv3 for å sikre næringsgrunnlaget. Samfunnskostnader - Usikkerhet rundt ansvar og kostnader for vedlikehold og brøyting av gammel Rv3 ved anlegging av ny Rv3. - En eventuell gang/-sykkelvei i tillegg på den gamle Rv3 vil bli kommunal kostnad. - Eksisterende infrastruktur, strømforsyning, høgspentføringer mv. nedenfor skolen vil berøres av ny Rv3. - Grundig undersøkelse av eventuelle berørte kulturminner medfører kostnader. 20

21 Fordeler Langtransport - Vil kunne holde høyere snitthastighet på transportstrekningen. BRUKERGRUPPER TRANSPORT Ulemper Langtransport - Større stigningsforskjell enn dagens vei som medfører økte drivstoffkostnader og økt forurensning. Gardstransport - Skilles fra den øvrige trafikken, vil bruke gammel Rv3 i større grad. Skoleelever - Skoletransporten vil bli mer adskilt fra den øvrige trafikken. Dette vil bli en fordel for skoletransporten. - Fordel for skoleelevenes bruk av kirka og skiområdet her, unngår trafikkfarlige krysningspunkt. Persontransport - Vil kunne holde høyere snitthastighet på transportstrekningen. Gardstransport - Forutsetter planfritt krysningspunkt for berørte gårdsbruk ved Øya og langs Seierdalsveien sør for skolen ved ny Rv3. Skoleelever - Ny vei blir liggende nær skolen, og vil bli en barriere for de som kommer fra Seierdals-siden. Sikkerheten til ungene vil være avhengig av hvordan krysningspunkt løses om det blir en ulempe eller ikke. - Det er usikkert om det blir bygd gang/- sykkelvei gjennom Innset, da dagens Rv3 kan brukes til lokaltrafikk og til myke trafikkanter. Persontransport - Større stigningsforskjell som medfører økte drivstoffkostnader og økt forurensning (utslipp av eksos øker ved økt forbruk av drivstoff). TRAFIKKSIKKERHET OG ULYKKESRISIKO - Adskilt trafikkbruk vil kunne bedre trafikksikkerheten ved at den gamle veien vil bli brukt av myke trafikanter og lokaltrafikk. - Sambruk av gardstransport og myke trafikkanter ved gammel Rv3 medfører fortsatt ulykkesrisiko. - Bedre og tryggere tilgang til områdene nord for skolen, unngår trafikkfarlige krysningspunkt ved dagens Rv3. - Ulykkesrisikoen vil være avhengig av gode krysningsløsninger for de gårdsbrukene som får veien avskåret av ny Rv3, samt krysningspunktet for Seierdalsveien. Hvis dette ikke løses på en god måte, vil det medføre økt ulykkesrisiko. 21

22 Fordeler LANDSKAPSBILDE Skjæringer og fyllinger - Når vegetasjonen gror til, vil veien bli mindre synlig sammenlignet med anleggsfasen. Dagens trasè ligger i tilsvarende bratt terreng, og framstår ikke særlig skjemmende i dag, med vegetasjon og bygninger som skjermer. Omgivelsene - Eksisterende Rv3 vil ikke bli så dominerende, men mindre trafikk, og åpning for ny bebyggelse nærmere veien miljøgateprofil. Veiopplevelse - Fortsatt partier med flott utsyn fra veien. Ser mot Trollheimen, dalen vider seg ut. Flott kulturlandskap sett fra veien. Blir et mer åpent landskap sett fra bil, kjører ikke inne i jordmælen lenger. Ulemper Skjæringer og fyllinger - Svært bratt terreng i nordre del av området, vil medføre store skjæringer og fyllinger. - Kupert terreng fra området ved skolen og sørvestover vil også medføre større, synlige terrenginngrep. Omgivelsene - Veiene vil dominere tettstedet Innset. Det vil bli to synlige veier fra begge sidene av dalen. Veiopplevelse - Noe mer begrenset utsyn i forholdt til eksisterende vei. Trafikantene vil komme lenger ned mot elva og oppleve et mer uoversiktlig landskapsbilde. NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Skoleelever - Bedre og tryggere tilgang til områdene nord for skolen. Lokalbefolkning - Ingen turområder berøres, ferdsel langs elva kan fortsatt benyttes, men vil bli sterkere berørt av trafikken. Kan også ta i bruk gammel Rv3 som en del av turnettet på Innset. Skoleelever - Bruk av skileikområdet på jordet ved skolen forringes ved trafikkpåvirkning fra ny Rv3. Skolens bruk av området ved Øya og gapahuken forsvinner. Lokalbefolkning - Lekeplass i boligområdet ved skolen blir sterkt berørt av trafikkpåvirkning, hvis ikke avbøtende tiltak etableres. - Lokalbefolkningen på den andre siden av dalen, på Seierdalssiden vil bli sterkere berørt av en ny Rv3 enn av dagens trasè. 22

23 Fordeler Støy - Vil føre til mindre støy for befolkningen langs eksisterende Rv3. FORURENSNING Støv - Veien ligger stedvis langs en bratt skråning. Boligene på oversiden av ny Rv3 blir mindre berørt av støvet fra veien sammenlignet med de som bor på nedsiden. - Mindre spredningsareal i bratt terreng enn i flatt terreng betyr større konsentrasjon av partikkelforurensing inn mot veien, da spredningen skjer over et mindre område (kan være både en fordel og en ulempe). Grunnvann/salt - Hovedrikkevannkilde ikke berørt, felles vannverk ligger ikke i nærheten. - Noe landbruksareal berøres av salting. - Vil kunne bruke eksisterende Rv3 i anleggsperioden, og lokalsamfunnet vil derfor ikke bli så sterkt berørt av bygging av ny trasè. Ulemper Støy - Ved økning av fartsgrense og økt trafikkmengde forventes større belastning, særlig for skolen og boligfeltet. Avhenging av utforming av kryss nedenfor skolen. Hvis Seierdalsveien føres under, og ny Rv3 heves, kan skole og boligfelt bli sterkt berørt. Det vil også bli mer støy ved større stigninger. Støv - Mer vei (ny og gammel Rv3 ) sprer partikkelforurensning over større areal. - Ny trasè har større stigningsforskjeller, fører til mer forurensning (utslipp av eksos øker med økt forbruk av drivstoff). Grunnvann/salt - Det er private drikkevannskilder på gårdsbruk rundt ny Rv3 som mulig vil bli berørt. - Senking av grunnvannsspeil ved større skjæringer og lignende kan få følger for omliggende vegetasjon og vannforsyning. - Anlegging av nye veier med skjæringer/grøfter medfører drenering av vann med større konsentrasjon av salt/tungmetaller etc. Dette kan forårsake punktforurensning i bekker ved store nedbørsmengder. ANLEGGSPERIODE - Skole og boligfelt ved skole vil bli sterkt berørt av støy og støv under anleggsperioden, - Medfører store sår i terrenget. 23

24 4 Arbeidsgruppas vurdering og oppsummering Det er blitt vurdert to ulike løsninger for Rv3 gjennom Innset. Begge alternativene er blitt vurdert ut fra de samme kriteriene og systematisert ut fra hvilke fordeler og ulemper disse grepene kan få for tettstedet Innset. Følgende kriterier er vurdert: Arealbeslag Framtidig utvikling Brukergrupper transport Trafikksikkerhet og ulykkesrisiko Landskapsbilde Nærmiljø/friluftsliv Forurensing Anleggsperiode Vurderingene som er gjort i analysen (tabellform) er ikke rangert etter viktighet, vektingen av disse vurderingene vil bli diskutert videre her. Innledningsvis gjorde arbeidsgruppa en vurdering av tettstedet Innset i forholdt til hva som er viktig å ta våre på og hva som er viktig å utvikle videre. I diskusjonen videre rundt de to alternativene for Rv3 har arbeidsgruppa valgt å vektlegge følgende vurderinger: 1. Myke trafikkanter - anlegging av gang-/sykkelveg - trygge, gode krysningspunkt - muligheten for å skille trafikkgruppene 2. Forurensning/støv/støy/synlige inngrep - særlig i forhold til boliger og skole - terrenginngrep og landskapsmessige konsekvenser 3. Framtidig utvikling - næringsutvikling - vilkår for gårdsbruk, herunder hindre nedbygging av gårdsbruk - samfunnsutvikling generelt for tettstedet Innset Generelt vurderer arbeidsgruppa at begge alternativene for ny Rv3 vil medføre bedre løsninger enn dagens situasjon av hensyn til myke trafikkanter. 4.1 Utbedring av dagens Rv3 Trafikksikkerhet For dette alternativet forutsetter arbeidsgruppa at det sikres en sammenhengende lokalvei/adkomstvei/avlastningsvei på oversiden, parallelt med ny Rv3, med tanke på lokaltrafikk, gardstransport og myke trafikkanter. Denne nye avlastningsveien kan i stor grad bestå av eksisterende Rv3, men da med en enklere standard. På denne måten vil en kunne få skilt gjennomgangstrafikken og tungtransporten fra de øvrige trafikkgruppene for å oppnå bedre trafikksikkerhet. En bakdel med dette er at en ikke vil få adskilt myke trafikkanter og lokaltrafikk/gardstrafikk. Arbeidsgruppa ser det som usikkert om det vil bli anlagt en egen gang- /sykkelveg i tillegg til parallell avlastningsvei og ny Rv3. Selv om dette er en skoleveistrekning, er befolkningsgrunnlaget på Innset lite. Slik arbeidsgruppa ser det, vil den beste løsningen for myke 24

25 trafikkanter være å anlegge separat gang-/sykkelveg, selv om dette vil medføre ytterligere arealbeslag i et allerede trangt område. Arbeidsgruppa påpeker viktigheten av å anlegge trygge krysningspunkt for myke trafikkanter. Disse må være hensiktsmessig plassert, og må særlig løse kryssingen av myke trafikkanter mellom skole/kirke. Hvis ikke kan det oppstå irregulære kryssinger som igjen skaper trafikkfare. Forurensning/støv/støy/synlige inngrep Dagens belastning for bebyggelsen langs Rv3 med hensyn til støv/støy/forurensning er stor. Ved økning av fartsgrense og økt trafikkmengde forventes større belastning, og det må gjennomføres sikringstiltak i forhold til dette. Framtidig utvikling Dette alternativet vil kreve en del jordbruksareal på nedsiden av eksisterende Rv3, der en forventer at utvidelsen og utrettingen i hovedsak vil skje. Flere boliger langs eksisterende Rv3 vil også bli berørt. Ingen gårdsbruk forventes imidlertid å bli så sterkt berørt at eksistensgrunnlaget vil bli truet. Dessuten vil en få mer samling av inngrep i et område, som er en fordel kontra spredning av inngrep hvis alternativet med ny veitrasè lenger ned blir gjennomført. Kryssløsningen som arbeidsgruppa har forutsatt, ved å føre Seierdalsveien under Rv3, vil være arealkrevende, men ikke nødvendigvis i konflikt med næringsarealene på oversiden, der en ønsker ny utvikling. Det arbeides for å skape nytt liv i den nedlagte butikken og bensinstasjonen, og disse planene forutsetter en utbedring av dagens Rv3. Arbeidsgruppa er også usikker på hvilken kostnadsfordeling en vil få mellom kommunen og private i forhold til lokal parallellvei. Om vedlikeholdsutgifter belastes private brukere, er dette sårbart i forhold til befolkningsutviklingen på Innset og hvor mange som blir med på å dele denne regninga etter hvert. En utbedring av eksisterende Rv3 vil være underlagt strenge krav fra Statens vegvesen. Dette gjør at avkjørsler fra Rv3 må stenges, restriktive holdninger til fasadeendringer og skilting av bygninger ut mot Rv3 og strenge krav til byggegrensen opprettholdes. Det medfører at tettstedet Innset fortsatt vil bli delt i to. Delingen vil kanskje framstå i enda større grad enn i dag på grunn av et forstørret veianlegg med både ny og bredere vei med høyere fartsgrense, samt parallell tilkomstvei. Arbeidsgruppa forventer at dette vil legge til rette for en videre utvikling av Innset i retning der hvor befolkningsgrunnlaget er størst; mot Seierdalssiden av bygda. Det vil sannsynligvis også medføre utvikling av områder nedover mot elva og sørover, framfor områder med mer utsyn og mer attraktiv beliggenhet i områdene på oversiden av Rv Ny Rv3 omlegging sør for Innset sentrum og eksisterende Rv3 Trafikksikkerhet Ny Rv3 vil fører til at gjennomgangstrafikk og tungtransport skilles fra de øvrige trafikkgruppene for å oppnå bedre trafikksikkerhet. Arbeidsgruppa ser det, også for dette alternativet, som usikkert om det vil bli anlagt en egen gang-/sykkelveg. Myke trafikkanter forventes å måtte bruke lokalveiene og gammel Rv3, og en vil derfor ikke få adskilt myke trafikkanter og lokaltrafikk/gardstrafikk. Den mest optimale løsningen for myke trafikkanter vil også for ny Rv3 være å anlegge separat gang-/sykkelveg for å skille myke trafikkanter og lokaltrafikk/gardstrafikk. 25

26 Ny Rv3 nedenfor skolen vil være en fordel for skoleelevenes bruk av kirka og skiområdet ovenfor kirka, en vil kunne unngå trafikkfarlige krysningspunkt. Forurensning/støv/støy/synlige inngrep Ny Rv3 vil føre til økte ulemper i form av mer støy/støv/forurensning på grunn av større stigningsforskjeller enn dagens trasè. Dette vil også medføre økte drivstoffutgifter for kjøretøyene. Boliger som blir liggende mellom gammel og ny Rv3 vil bli sterkt berørt av støy/forurensning, og arealbegrensninger med vei på alle kanter. Trasèen vil føre til skjemmende skjæringer og terrenginngrep. Særlig vil dette være tilfelle i nord, der det er brattest, men også i det mer kuperte terrenget sør for skolen og videre østover. Arbeidsgruppa frykter også at ny Rv3 vil medføre store negative konsekvenser i forhold til støv/støy og forurensning for skolen og boligfeltet nær skolen. Dette forsterkes av krysset mellom Seierdalsveien og Rv3 som sannsynligvis anlegges rett nedenfor skole og boligfelt, og som forventes å bli et stort inngrep. Framtidig utvikling Mindre landbruksareal vil bli berørt enn ved utbedring av eksisterende trasè. Samtidig vil flere gårdsbruk ned mot elva få avskåret sin adkomst. Dette forutsettes løst på en tilfredsstillende måte ved eventuell gjennomføring av dette alternativet. Arbeidsgruppa tror at dette alternativet åpner for ny sentrumsutvikling rundt gammel Rv3 som kan få et gatepreg, der Statens vegvesens krav til byggegrense og kravet om oppmerksomhetsfrie fasader ut mot veien endres, og en vil kunne tillate bygging nærmere veien. Det kan også åpne for mer samling av sentrumsfunksjonene rundt skole/butikk/bensinstasjon/kirka. Men dette alternativet vil også sannsynligvis skrinlegge de eksisterende planene for utvikling av butikk og bensinstasjon, da disse forutsetter utbedring av eksisterende Rv3 for å sikre næringsgrunnlaget. Per i dag er ikke detaljene rundt disse planene offentliggjort, men avhengigheten av dagens Rv3 trasè er sterkt poengtert. Kommuneplan og reguleringsplaner vil måtte tilpasse seg ny vei. Dette vil kunne medføre åpning for boligutbygging i nye områder, særlig rundt gammel Rv3, og i områder lenger oppe i lia med bedre utsyn og mer attraktiv beliggenhet. 26