AKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME

Transkript

1 AKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME 0" PER VOKS0 Nye oppgaver for def Znternasjonale Misjonsrdd. Interimskomiteen i det Internasjonale Misjonsrid (IMR) holdt sitt siste mwte i juli i New York. Dette rned asisten skyldes bare den omdeping som vil finne sted pi ridets neste ordinaere mwte. Da vil Interimskomiteen fi navnet den Administrative Komitb (the Administrative Committee) og mwtet av IMR's Komith vil bli ti1 IMR's liovedforsamling (Assembly). Navnehyttet vil fortelle riktigere om den hetydning Interimskomiteen etter hvert har fitt. Men det forteller ogsi om den noe uklare situasjon IAlR nb. befinner seg i nir det gjelder ridets organisatoriske oppbygging. Arsaken ti1 nsikkerheten skyldes forholdet ti1 Kirkenes Verdensrid. Ogsi New York-metet ofret atskillig tid pb dette, nten at en kom fram ti1 noe virkelig resultat. Fremdeles er der tre klare meningsflwyer i IMR. En fley vil snarest mulig ha he1 sammenslntning med Kirkenes Verdensrid. En annen ser fram mot sammenslutning, men vil gi veien via et stadig mer intimt samarbeid. En tredje flwy vil nok ha saniarheid med Kirkenes Verdensrid, men uten at de vil si noe om milet for et slikt samarheid. De forskjellige fraksjoner fikk ikke prwve styrkeforholdet i New York heller. De gjorde derimot det alle var enige om kan og her gjeres i dag: styrke samarheidet med Kirkenes Verdensrid ved Q utvide felleskomiteen og tilsette en spesiell sekretaer (i Kirkenes Verdensrid). Dette skal serlig gjelde misjonsforsking og alt som har med evangelisering i gjere. Studiearbeidet framorer var en annen hovedpost i New York-drwftingene. Willingen-mwtet i 1952 la retningslinjene for dette arbeidet, og i New York hle det vedtatt i sette i gang, fwrst og fremst et studium av aerfaringene fra Chinaw og en serie med studier av liv og arbeid i de unge kirker. Det siste, som heres si generelt ut, er heldigvis temmelig spesifisert. Det er tanken i velge ut aprwvetilfellen, og der saerlig underseke forholdet mellom kirkene og de miljeer de lever i. Et v~dtak som vil vekke oppmerksomhet, og fortjener det, er anhefalingen ti1 misjonsridene om i gi inn for internasjonale og interkonfesjonelle anisjonaerteams~. Det var saerlig representantene for de 249

2 yngre kirker sorn ensket dette. Slike teams skulle saerlig ta seg av pioneroppgaver i misjonen. Det hle vedtatt at rhdet skal sette i gang et prwvetiltak med el internasjonalt team for H 131 en hedre oversikt over hvilke krav en slik misjonspolitikk stiller og hvilke felger den vil fh. Metet sendte ut ti1 misjonsrhdene et diytt kall ti1 innsatsw, hvor det sierlig pekte ph fwlgende krav ti1 misjonsarheidet i dag: 1. Sterre konsentrasjon om spesielle slrategiske omrider, hvor der er rike muligheter for misjonen. Sierlig nevnes Afrika, Latin- Amerika og Midt-Osten. 2. El mer dyptgbende svar p% utfordringen fra de ikke-kristne religioner i den vekkelse de nb opplever. Eknmeniske studiesentrer i huddhisme, hindnisme osv. her opprettes. 3. Misjonsinnsatscn mb internasjonaliseres. Kirker og misjoner mh oppmnntres ti1 a arheidc pb el stadig bredere ekumenisk grunnlag, saerlig nhr det gjelder personell. 4. Kirkene og misjonsselskapene mi samordne alle sine ressurser for H drive kirkens verdensmisjon videre fram. Derfor her hl. a. samarheidet mellom det Internasjonale MisjonsrBd og Kirkenes VerdensrHd styrkes. 5. Planer her legges for ntdannelse og rekrnttering av et sterre antall aikke-profesjonclle*; misjonierer. Hva nd i Indo-China? V&penstillstandsavtalen i Indo-China er tatt imot med hlandete felelser av mange i Frankrike. Det gjelder ikke minst kalolske kretser, som naturlig tenker ph de mange kristne som kommer under Viet Minhs styre. Tonking-deltaet var et av de mest hlomstrende katolske misjonsfclt. Det hadde 9 hispedwmmer og en regnet med i alt over 1 million troende. Atskillige av dem remte serove;., men de aller fleste er selvsagt hlitt vierende. De ferste meldinger er ogsh kommet om overgrep. Det fortelles siledes at kristne er blitt tvangsflyttet opp i fjellene. Den franske regjering har aldri sctt med ssrlig hlide eyne pb den protestantiske misjon i Indo-China. Den bar heller ikke vaert av sierlig stort omfang. Bortsett fra en liten gruppe fra den sveitsiske bredremenighet, som arheider i Laos, er den amerikanske Christian and Missionary Alliance eneste misjonsselskap i hele Indo-China. I Laos og Cambodia har ngsi den hare noen fh menigheter. Blant vietnamcserne har arheidet viert drevet rned sterre framgang. Misjonen har der 142 organiserte menigheter med et medlemsskap ph ca Sterstedelen av dem er i den delen av landet som ennh er Viet Nam. Bide selskapets hibelskole og trykkeri er helt i ser. Over 30 kirkehygg ligger dog i det omrbdet som Viet Minh lenge har hehersket. En stor

3 del av kirkene er odelagt av krigshandhnger, og det er krigen selv mer enn direkte overgrep fra de herskende, som har lammet virksomheten. De siste meldinger som er uslpppet gjennomu forteller dog at en er begynt pq en langsom gjenoppbyggingsperiode. I en artikkel i <World Dominions hevder ogsh misjonens utenlandssekretaer, pastor A. C. Snead, at kirkene skulk vrere bra rustet ti1 H mete vansker. Nesten alle.menig11eter har egen innfodt prest, de fleste av dem med bra utdannelse. De fleste menighetene er ogsh selvunderholdende og har selv i anormale, tider vist stor offervilje. Ingen aggressiv holdning mot misjonzerene, sier Nehru. Innenriksminister Katju klager stadig over evangeliseringsarheidet i India. Nye kommisjoner oppnevnes av delstatene for Q underseke misjonrervirksomheten, og Mahasahha-partiet kommer med sine heylydte krav om India som en hindu-stat. Likevel er det tydelig at bhde de indiske kristne og misjonsselskapene ser situasjonen i mote med atskillig mer ro enn for et halvt ir siden. Det skyldes ferst og fremst Nehrus holdning. Fra sin mer forsiktige holdning i de ferste debatter er han nh rykket ut med en rekke ulferlige uttalelser om sitt syn pa misjonserenes stilling. Han har der gjort det klart at han ikke deler Katjus fortolkning av religionsfrihets-paragrafen. Han mener at misjon~rene mq ha full frihet ti1 ogsi & forkynne og vinne nye mennesker. Hans betenkeligheter er utelukkende pi det politiske plan. Nehrus siste, og den kanskje mest betydningsfulle, klargjering av sitt syn finnes i det lange, imponerende lange, brevet han i august sendte ti1 de lokale formenn i Kongress-partiet. Han advarer der mot den aggressive holdning overfor misjonrwene som enkelte har vist. Han minner om at India er en sekulrer stat, og at de religiese minoriteter i landet er like mye en del av det som hinduene. Enhver religion har frihet ti1 H virke og uthre sin lrere i India. Konstitusjonen gir endog frihet ti1 proselytering. ~Personlig setter jeg ikke pris ph proselyteringsforsek. Men det er min personlige mening, og jeg har ingen rett ti1 Q pitvinge andre den. Jeg kan forstq individuelle omvendelser p& grunnlag av en klar overhevisning. Men jeg kan ikke forstq masseomvendelser, som ikke kan ha noe med personlig overbevisning Q gjere, og som ofte er diktert av politiske mother., NHr det gjelder misjonrerene, hevder Nehru at adet er ikke religionen som her er saken, men det er et spersmhl om H la utlendinger i det hele komme inn i India. Vi ensker ikke i lukke landet for utlendinger, men vi mh ha visse regler for detfe. Et storre antall utlendinger i et land kan skape nye prohlemer. Misjonrerene har uten tvil gjort meget godt i mange deler av India. Der er ogsq liten tvil om at for noens vedkommende har arbeidet deres ikke vrert ti1 det beste for 251

4 India. Deres hensikter kan ha vrert gode, men deres politiske eller sosiale mil har ikke vrert vare. Vi onsker heller ikke at noen utlending skal bo i vare grcnsestrak. Dette har ikke noe med religon & gjore. Deres nrervrer skaper visse prohlemer, og vi ma gjennomfere hestemmelsene rned en viss strenghet i disse 0mrLdene.a Konsolidering i Japan. Den veldige optimisme som preget misjonen i Japan de ferste etterkrigsar, har veket plassen for et realistisk syn pa mulighetene og oppgavene. Rlisjonrerer som kommer hjem, understreker alle vanskene rned 6 vekke den huddhistiske hefolkning, men de peker ogsi pa det hav av mennesker som ikke fir hore evangeliet, og som derfor er et veldig kall ti1 trofast innsats. Den siste statistikken som det Kristne NasjonalrRd i Japan har sendt ut, forteller om hegge deler. Der er i dag ca protestantiske og ca katolske kristne i Japan (mot protestanter i 1949). Der er ca protestantiske kirker, japanske prester og 600 protestantiske misjonierer i folkehavet pa 87 millioner, som aker rned 1,5 million hvcrt Rr. Etter den store ainvasjonu av misjonsselskaper i konsolideres n& arheidet ogsa rent organisasjonsmessig. For de lutherske misjoner er sparsmalet om & danne 6n luthersk japansk kirke det mest aktuelle. Der er ett organisert kirkesamfunn i dag, Japans Evangelisk-Lutherske Kirke, som er frukten av dct misjonsarbeid den amerikanske United Lutheran Church startet allerede i Kirken, soul far de fleste av sine midler fra U.L.C., har i dag 56 menigheter rned medlemmer (mot 26 menigheter og medlemmer i 1946). I juni mettes representanter for denne kirken rned misjonrerer fra sju av de Atte lutherske selskaper som startet arheid i %rcne De har tidligere dannet et samarbeidsutvalg, og ni ble kirkespersmalet tatt opp. To planer hle lagt fram, en om et forhund, en om en virkelig sammenslutning ti1 Bn kirke rned felles hudsjett. Den siste planen fikk stette, og der ble satt ned to komitccr for R utorheide forslag ti1 en konstitusjon og en erklzering om kirkens tro. Av de norske selskaper var N.M.S. og Frikirken med, mens Misjonssamhandet enn.4 star utenfor. Mest hemerkelsesverdig er det kanskje at representantene for den aisolasjonistisken Missouri-synode er med i samarheidet. Var Livingsfone glemf i Evansfon? Kirkenes VerdensrBds mete i Evanston var ikke minst preget av representantene for de unge kirker. Skulle en male etter applansen, var Charles Malik fra Lebanon (som representerte Asia, men selvsagt ingen cungw kirke) og Peter Dagadu fra Gullkysten de mest populiere 252

5 talere. Ved valgene ble det ogsi klart at asiatene og afrikanerne har styrket sin stilling betraktelig innenfor det ekumeniske arbeid. Dette framstwtet bar ikke vrert hilst med bare juhel i Vesten. Atskillige observaterer har ment at de unge kirkers representanter ikke bare var selvstendige, men ogs& selvbevisste - og utakknemlige. Den saklige og ypperlige avisen Neue Ziircher Zeitung gir uttrykk for dette i en av sine mange Evanston-korrespondanser: <David 1,ivingstone har vscrt ded lenge n.4, men Albert Schweitzer lever og arbeider em&. De afrikanere som kom ti1 Evanston, syntes R ha glemt dem begge. Ni, selvsagt er det mulig at de likevel husket, men det er og blir merkverdig at ikke el eneste takkens ord ble ytret fra dem som disse menn har ofret si mye for. De fargete kristne fra qde unge kirkerjs, som faguttrykket ni skal vrere, hadde eyensynlig glemt ikke hare dette, men ogsi det tvilsomme i de kulturelle og politiske erobringer som de strever slik for & oppn.4. Der er en bimmelvid forskjell fra Amsterdam, hvor de enni er beskjedne, hvor de enn.4 synes hemmelig.4 beundre misjonaerene og gjerne tier i de teologiske debatter. All dette er ni belt og holdent borte. I 1954 opptrer de annerledes. De har egne talere, ildfulle forwarere for de nyvunne posisjoner i hjemlandene. N.4 ser en tidligere elever fra misjonens skoler som med frisk ubekymrethet setter pistolen for brystet ph de vestlige kirker, og med den andre hinden peker pi den kommunistiske fare og fornyelsen i de gamle re1igioner.u Skal en demme etter andre referater, har nok den sveitsiske avisen overdrevet noe. Den taleren som vakte stwrst oppmerksomhet, Peter Dagadu fra Gulikysten, ga iallfall i sin innledning uttrykk for afrikanernes glede cover kristendommens lys, som har befridd folket for overtro, frykt for det ukjente og mange andre ling som tidligere kastet skygger over kontinenteb. Men paslor Dagadu stilte samtidig Vesten et par nrergiende spersm&l. Vil f. eks. afrikanerne f i sitte som likemenn ved forbandlingsbordet nir Afrikas skjebne avgjwres, og vil Afrikas folk f.4 full1 selvstyre i indre anliggender? Og vil de metoder Vestens folk har gjort bruk av for i utnytte afrikanske rikdommer bli brakt i harmoni med den kristne sosialetikk?