HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO

Transkript

1 HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi innenfor kirkene selv. Vi snakker om indremisjon, sjmnannsmisjon osv. Men her er det misjonen blant hedenske folk, og dessuten da blant jwdefolket, vi tenlrer pi. Hvorfor slik misjon? De som synes det er et problem, er sikkert ikke si mange i dag som de har vzrt ti1 andre tider. Den tiden er i alle fall forbi da de troende kristne selv var i tvil om saken. Fra ir 1800 omtrent lever vi i historiens sterkeste misjonsperiode, bortsett da fra kristendommens voldsomme ekspansjon i de ferste irhundrer av vir tidsregning. Det kan vel ikke r i noen tvil om at den kristne verdensmisjon representerer vir tids betydeligste indsbevegelse. La meg nevne noen fi tall. En regner i dag med omtrent misjonzrer verden over, av dem er 2/3 katolske og 1/3 evangeliske. Blant dc fargedr folkene finnes det om lag 50 mill. kristne, hvorav 30 mill. katolske og 20 mill. evangeliske. Hvor stort det katolske misjonsbudsjett er, vet man ikke. Men de evangeliske kirker ofrer irlig henimot 300 mill. kroner p i sitt misjonsarbeid. - Etter sitt folketall st& Norge i aller fwrste rekke blant de misjonerende folk. Vi har omtrent 700 aktive misjonzrer, og misjonsbudsjettet er pi ca. 6 mill. kr. Av valutahensyn blir dog bare 4 l/z mill. tillatt brukt p i markene. Slike tall synes ikke i repe stor tvil om spersmilet ahvorfor misjon,,? Og kirkens sterke og enstydige stilling i saken bar, beyisst og ubevisst, influert p i alles holdning, slik at misjonen mer enn fer blir sett pi som et naturlig og kanskje nedvendig utslag av kirkens liv.

2 Men engang iblant blusser jo angrepene pi misjonen opp igjen og viser at motstanden lever. Overfladig er det derfor si visst ikke 8 gjare rede for hvorfor en driver misjon. Og for kirken selv er det nadvendig alltid pi ny i besinne seg pi hva motivene ti1 denne virksomheten ni egentlig er. Jeg tror det gir an i ware meget kort og enkelt pi virt sparsmil. Og jeg skal pr~rve i komme fram ti1 dette sammenfattende svaret mot slutten av denne artikkelen. Men spmsmilet kan ogsi besvares fra flere mer spesielle synspunkter, som hver for seg er helt berettiget, og som kan bane oss vei fram ti1 det samlende, vesentlige svar. Og denne veien vil vi prave i gi. Nir jeg praver i tenke over det som er talt og gjort i denne sak gjennom mart 2000 k n%, si forekommer det meg at det sorlig er tre mer spesielle motiver for misjon som er blitt utarbeidet og fulgt. La oss kalle dem medlidenhets-motivet, lydighets-motivet og kjarlighets-motivet. Vi ser litt pi hvert enkelt av dem. Medlidenhets-motivet er uttrykk for den helt riktige erkjennelsen av hvor ondt de menneskene har det som aldri har vxrt under innflytelsen av evangeliet. For en stor del dreier det seg jo om folk pi svzrt primitivt stadium, menneskclig, kulturclt og religiast. De mangler de enkleste livsgoder og strir med utrolig mange livsvansker og livsfiender som et kristent folk ikke lenger kjenner. Og verst lider de rent indelig, framfor ah ved den angst som er et temmelig obligat kjennetegn ved alt som hedenskap heter. Styrken ved medlidenhets-motivet er at det i alle fall ofte si klart betoner sammenhengen mellom den indelige og den ytre nod, og at det fmer ti1 virkelig praktisk hjelp for de nadlidende. Den skjmneste frukt har det satt seg i sine store bidrag ti1 skole- og hospitalsarbeidet i moderne misjon. Det finnes i dag dike skoler med 5 mill. elever og sykehus med flere mill. pasienter irlig. En verdenskjent personifikasjon av dette misjonsmotivet har vi i Albert Schweitzer, Ixgen, teologen og kunstneren, som forlot alt og slo seg ned med sitt hospital blant primitive stammer i Vest- Afrika. Med ord som er like nakterne som hans handlinger, har han skildret den grufulle angst disse mennesker lever i, og forsikrer at selv de storste skeptikere nok ville bli venner av misjonen hvis de farst hadde levd pi stedet.

3 I virkeligheten er det vel heller ikke mye igjen av den livsfjerne svermingen for de primtive folks idylliske liv. Nektern kunnskap har belarrt oss om noe annet. Vi vet ogsi at selv hos folk som med rette kan kalles gamle kulturfolk, som f. eks. kineserne, rk det pi mange vis en uvitenhet og en overtro og en nad som er utrolig. - Hedningen har det vondt, og medlidenheten forlanger misjon av den som eier hjelp. Men noe sentrums-war pi sparsmilet nhvorfor misjon,,? gir ikke medlidenhets-motivet. For det er ikke en alminnelig medlidenhet med forskjellig slags nod som er kristendommens spesifikke innhold. Slik medlidenhet kan gro vakkert ogsi uten klar sammenheng med kristen tro. Og der hvor barmhjertighetsarbeidet selvstendiggjer seg som hjelp mot rent menneskelig n ~ bare, d er det ikke lenger fullverdig kristen misjon. Misjonen byr mange eksempler pi en slik utglidning. Da farer lydighets-motivet straks lenger fram mot det sarrpreget kristelige. De kristne har en Herre, som mi lydes. Og Han har gitt en ordre, som vil pareres. Tydeligst lyder den i det siste Han sa ti1 sine venner: egi ut i all verden og gjer alle folkeslag ti1 disipler, idet I daper dem ti1 Faderens og Sannens og Den Hellige hds navn!~ - Er ikke dermed alt sagt? En norsk journalist som for mange & siden var ph reise verden over, havnet ogsi pi en norsk misjonsstasjon i Afrika. Der falt han i funderinger over <<hvorfor misjon~? og skrev hjem: ~Det fins folk som diskuterer hvor vidt misjonsarbeidet er fornuftig. Den ting kan der ikke diskuteres om, - hvis man er kristen, si henholder man seg ti1 Bibelens ord: gi ut i all verden -, og hvis man ikke er kristen, si finner man det mcningslrast at fattige folk i Norge skal bekoste zulukaffernes oppdragelse.~ Det riktige ved disse ordene ligger nettopp i at de klargjar hvordan misjonen mi begrunnes rent kristelig, det nytter ikke i gjere den innlysende for dike som stir personlig uten forhold ti1 misjonens Herre, Jesus Kristus. Men for millioner av kristne har det vxrt helt avgjmende i vite: Kristus vil det! Og de spurte ikke mer. Men de burde kanskje ha spurt videre, spurt hvorfor da Kristus vil dette si brennende. Ellers kan det bli noe utilstrekkelig, noe underkristelig ved lydighets-motivet. Lydigheten blir kadaverlydighet, og tjeneren vet ikke riktig hva hans herre vil. Det gir i det Iange l0p

4 ikke den glede og kraft som tjenesten krever. Utrolige offer og bedrifter i misjonen er ytet i lydighetens navn. Men da berodde det sikkert oftest pi at l~dighets-motivet rommet noe mer enn ren formal lydighet. Sikkert var det allerede meget av kjrerlighetr-motivet ti1 stede. Med det samme kunne kanskje noen si at vi med dette bare kommer tilbake ti1 medlidenhets-motivet. Men forskjellen mellom den menneskelige medlidenhet og den kristelige kjzrlighet er likevel si klar, at motivene kan holdes Ute fra hverandre. Medlidenheten vekkes og nzres iv nestens ncld og er szrlig rettet pi det timelige. Den kristne kjzrlighet er tent og vedlikeholdt av kjzrligheten fra Kristus og sikter pi personlig og evig frelse. I Det nye testamente har dette motivet funnet sitt mest klassiske uttrykk i Paulus' ord: <<Kristi kjzrlighet tvinger 0ss.n Og i all ekte misjon var dette det dypeste og effektiveste enkelt-motiv. Om Don Bosco, en av de vakreste skikkelser i nyere katolsk misjon, fortelles det at han ikke kunne se et kart over det hedenske Asia uten i grite. Da er det klart at vi har i gjare ikke bare med en alminnelig menneskelig medlidenhet, men med den kjzrligheten som fikk Jesus ti1 i grite over det folk som ikke kjente sin besekelscs og sin frelses dag. Her er vi virkelig tett inne ved det sentrale svar pi spersmilet uhvorfor misjonn? Og likevel ikke helt i sentrum, ikke ved det punkt hvor vi fir med alle momentene og den fulle forklaring pi saken. Rendyrket, isolert, har selv dette motivet sin svakhet. Oppmerksotnheten heftes lett ved det fdelsesmessige, ved kjzrlighetens lidenskapelige affekt. Det kan bli en nidkjzrhet uten skjonnsomhet. Og nir lidenskapcn ctter livets lov kjelner, inntrer kanskje bide motldet og slevhet. Og i alle fall vil det lett gz opp og ned bide med frimod og praktisk virke, alt etter som hjerte-temperaturen svinger. Det g'jelder altsi i finne fram ti1 det grunnmotiv som i seg samler alle berettigede momenter, og som redder fra faren ved ensidige betoninger. Dette grunnmotiv har vi i det enkle faktum som heter den kriitne Jpenbaringj univerralitet. Altsi: Hvorfor misjon? Fordi kristendommen etter sitt vesen er universal. Dersom kristendom bare var et livssyn, en religim anskuelse, som en eller annen, fi eller mange, hadde laget seg og funnet tilfreds-

5 stillelse ved, si var en saklig begrunnelse av misjonen ikke mulig. Naturligvis mitte det vzre tillatt i drive propaganda for dette livssynet som for alle andre. Men propaganda er enda ikke misjon. Misjon er forkynnelse av den sannhet og den livsvirkelighet som Gud selv har ipnet i Jesus Kristus. Det er ikke de kristne som har lett opp og valt i tro pi dette, men denne virkeligheten har funnet og overveldet dem. Og etter den dagen er de i all sin holdning preget av denne realiteten, gjort ti1 misjonzrer for den. Dersom kristendom var en privatsak, slik som det ofte blir hevdet, altsi en hjertetro som ikke angir noen annen, 'og som de andre mi fi ha noe tilsvarende til, uten at vi legger ass borti det, ja s% var det umnlig i begrunne kristen misjon. Men nir kristendom er ipenbaringen av en livsvirkelighet som er realitet i seg selv, og som derfor har samme gyldighet for alt som menneske heter, da kommer saken i nytt lys. Kristendommen er etter sitt vesen universal. Derfor misjon. Hele forholdet blir kanskje anskueligere om vi ser litt nzrmere pi det - skal jeg fi lov i si: dels ovenfra og dels nedenfra. Sett ovenfra, fra selve livsvirkeligheten, kan saken formuleres slik: Gud er Cn, og Han har ipenbart seg endegyldig i gud-mennesket Jesus Kristus. Det er et faktum av opplagt universal art og betydning. Det forlanger i bli kunngjort si langt Guds verden rekker. Visstnok hviler Hans person og Hans realitet i seg selv, uavhengig av om skapningen kjenner og anerkjenner Ham. Han er, som Petter Dass sier, Gud, om si alle land var ode og alle mann dede. Men at faktum blir proklamert, er selvsagt plikt for dem som har fornummet det. Hans hellige navn skal bringes ti1 heder, Hans rike skal f syne seg, Hans vilje skal fremmes. H~ldningsropet lwftes allerede i Det gamle testamente og skal runge inntil det er hwrt i alle land: arop med fryd for Herren, all jorden! Kjenn at Herren er Gud!,, Sett nedenfra, fra vir egen menneskelige virkelighet, kan sakens universale karakter uttrykkes pi denne miten: Overlatt ti1 seg selv er alle mennesker like hiplwst deran i sin synd og avmakt; men i Jesus Kristus er de alle bestemt ti1 evig frelse. Men si mi de ogsi alle fi vite om sitt hwye felles mil! Bibelen har en rekke klare uttrykk for denne siden av saken. Jeg vil peke pi et szrskilt anskuelig ord has Paulus, det ordet i Romerbrevet som lyder sinn: <<Jeg stir i gjeld bide ti1 grekere og

6 ti1 barbarer, bide ti1 vise og uvise. Og siledes er jeg for min del villig ti1 i forkynne evangeliet ogsi for dere i Ram.,, I gjeld ti1 alle - hva vil det si? Det vil tydeligvis si: den rikdommen jeg eier i Kristus, den tilhwrer like rneget hver eneste jrade og hver eneste hedning. Den er som en arv som alle mennesker er likeberettiget til. Og om noen har fitt vite om amen og bare vil nyte den selv og ikke dele den med de andre, da ligner han en bror som bedrar sine snsken for det som er deres like meget som hans. - Derfor misjon! Om det meste av svaret p i spersmilet ahvorfor misjonr? har hart en teoretisk form, si kan det altsi svares praktisk og anskuelig ogsi. Det anskueligste og mest samlende svaret jeg har hwrt, stammer fra en kvinnelig norsk misjonzr. Hun hadde allerede fer vzrt i China, og ni stod hun ferdig ti1 i dra ut igjen. Akkurat p i den tiden var det en meget urolig og farlig situasjon i China, som det jo ofte har vert. Pi fallrepet ble hun intervjuet, og journalisten spm: ahvordan tar De reise ut under disse usikre forholdene?. Misjonzren, en liten spe sraster i sin sorte drakt, svarer uten % betenke seg: ejeg twr ikke la det vzre. Jeg kjenner det slik at jeg kunne ikke fortsette 8 be de tre fmste benner i Fadervk denom jeg ikke reiste., Det ville vzre like misforstitt % berwmme henne for heltemot som i beskylde henne for overspenthet. Hemmeligheten ved henne var ganske enkelt at hun var grepet av Guds rikes og Guds viljes og Guds kjzrlighets uinnskrenkede universalitet. Derfor kunne hun ikke fortsette i vzre en kristen uten 8 fdge det misjonskall hun hadde fitt. Pi samme mite kjenner hele den kristne kirke det, nir det stir rett ti1 med den. Dens eksistensrett ligger i % vzre vitne om den Gud som er in, og som vil at alle mennesker skal bli frelst og Izre sannheten i kjenne. Og derfor vet kirken at den dagen den slutter i misjonere, har den fornektet sitt eget vesen.