I conquistadorenes fotspor...?.

Transkript

1 Nor.sk tidsskrifr for. misjon I conquistadorenes fotspor...?. Kommentarer ti1 en TV-serie PAUL-OLAV 0IEN TV-serien a1 conquistadorenes fotspor...?n er et program om nolsk misjon i Smr-Amerika. Det er blitt ti1 gjennom et sa~narbeid mellom Lynor og Paul-Olav 0ie11, med stmltefomidlet gjennommisjonsorganisasjonene i Bistandsnemnda. Det er enni ikke avgjort hvilket TV-selskap som vil kjepe programmet, men intern visning har, som artikkelen viser, vakt atskillig kritikk innad i misjonskrerser. Vi trykker dette innlegget som en invitasjon ti1 videre refleksjon omkring tenkning og holdninger innen norsk misjon. Red. Et hav i mellom Pressens gjengivelse er ikke korrekt! Dette hevdes det ti1 tides nir representanter for norsk rnisjonsvirksomhet finner sine uttalelser igjen i media. Journalistene blir beskyldt for i forvrenge uttalelsene. Men vi bbr vel ikke se host fra at representanten for misjonen ogsi kan ha ordlagt seg dirlig...? Kan en av irsaken vzre en manglende refleksjon over de spbrstnil og problemstillinger joumalisten tok opp? Eller skyldes det en manglende erfaring med presseo? TV-serien ni conquistadorenes fotspor...?n er et luitisk blikk pi Norsk Misjon og hvordan den utfolder seg pi det konfliktfylte kontinentet Sbr-Amerika. Det hele ses i lys av 500-Arsmarkeringen i I det folgende vil jeg skissere opp noen av de sentrale problemstillingene som belyses i filmen. Urbefolkningen eller indianeme som de ble kalt, er fratatt sin historic, sine skikker og kultur. De er blitt marginalisert i forhold ti1 erobremes kultur og tradisjon. - Hvordan g k misjonen inn i denne konteksten? - Ser utenforstiende pi Norsk Misjon som en forlengelse av undertrykkeme, eller stir de pa de undertryktes side?

2 Intet historisk vakuum Sett ut ifra en historisk sammenheng kan ikke norsk misjonsaktivitet skje i et historisk vakuum. Denne sammenhengen er politisk ladet og preget av motsetninger. ((Uten jorda dor vi,,, sier ledere for indianerorganisasjoner. Grunnleggende konflikter er altsi sp0rsmi1 om jord og retten ti1 fritt i organisere seg. - Begrenses misjonsaktiviteten ti1 arbeidsfelt som er politisk ufarlige? - Tror lnisjonen at de kan vaere n@ytrale? - Hvilket Kristus-bilde 0nsker de A forkynne inn i denne konfliktfylte virkeligheten? I denne serien var det viktig for oss i sette misjonsarbeidet inn i en st@rre sammenheng enn hva som har viert vanlig i tradisjonelle misjonsfilmer. Ikke ekspert En blir selvf@lgelig ikke Sbr-Amerika-ekspert etter tre mineder pa kontinentet. Virkeligheten er komplisert og det er umulig A favne alle sider og nyanser i Cn TV-serie. Men etter i ha mmtt 40-talls norske misjonzrer og snakket med flere titalls personer utenfor misjonen, sitter man igjen med et hovedinntrykk. Denne artikkelen gjenspeiler fmlgelig bare noen av de refleksjonene en har gjort seg etter et irs arbeid med disse programmene. 500 fir med lidelse Flere indianerorganisasjoner karakteriserer de siste irhundre som en 500 ir lang lidelseshistorie. 500 irs motstandskamp kaller de sin alternative markering i Flere misjon~rer eller personer tilknyttet misjonsvirksomheten fant det viktig i presisere at norsk lnisjon bare hadde vaert i S0r-Amerika i noen fi ti-ir. Evangelisk misjon generelt hadde v ~rt der noe lenger, men likevel i kort tid i forhold ti1 disse 500 ir med katolisme. Det kan virke som om denne inndelingen av misjonshistorien blir gjort for i distansere seg fra undertrykkelsen som kirken ti1 tider har stmet. Uansett hvordan vi vender pi det - Jesus Kristus har vzrt forkynt i S@r-Amerika siden 1500-tallet. Norsk Misjon videref0rer forkynnelsen av den samme Kristus. De kan ta avstand fra bildet av Kristus som andre har forkynt, men tross alt er det samme person man henviser til. Det vil derfor virke sviert uheldig om man skulle oppfatte det slik at Norsk Misjon lager sin egen eksklusive historie. 173

3 Forvrengning Personer tilknyttet misjonen har spurt om vi har plukket ut de tipligste uttalelsene ti1 misjonserene og satt disse sammen ti1 TV-programmer. Implisitt at journalisten igjen mi ha fowrengt kommentarene, - for enkelte av intervjuobjektene kan da ikke mene det de sier i filmen! Kritiske sporsmil misjonserene ble konfrontert med i programmene, kommer b1.a. fra lokale politikere, bistandsarbeidere, antropologer, ledere for indianerorganisasjoner og andre norske misjonserer. Vi valgte faktisk i redigere bort de mest kompromitterende uttalelsene fra misjonens side. Mangfoldet Vi er selvfmlgelig klar over at Norsk Misjon ikke er en enhetlig gruppe organisasjoner eller personer. Synspunktene er mange pi hvordan norske misjonserer skal arbeide. Dette har vi ogsi forsokt i f i frem. I TV-serien valgte vi likeveli unngi organisasjonsinndelingen. NLM, NMS, Santalmisjonen, Misjonsalliansen og Pinsevennenes Ytremisjon blir betraktet som en helhet under fellesbetegnelsen <<Norsk Misjon i Smr-Amerikan. Vir tilstedevserelse, vht sosiale arbeid, kirken og alt som skjer i misjonens regi, er med pi 8. formidle noe om Kristus. Deter ikke ordet alene eller bare bistandsprosjektet som taler, men ogsi alt det rnisjonseren formidler, gj@r og ikke gjgr. Vi vet at ingen kommer som nmytrale personer ti1 et sted, - og ingen kan dra uten i sette spor etter seg. Viderefmrer vire spor noen negative sider av den smr-amerikanske historien? Vanskelig arbeid Misjonserene skal forholde seg ti1 en svsert kompleks virkelighet. Fattigdom, undertrykkelse, politisk uro, et kolossalt religiost mangfold, sprik og kulturelle forskjeller. Dessuten forventer rnisjonsfolket hjemme resultater. Misjonsledelsen i Norge har sine mnsker og joumalister kommer og stiller kritiske sporsmil. Det er vanskelig i forholde seg ti1 alt dette og gjore det som er <<rettn ti1 enhver tid. Det vil ogsi alltid vsere mange meninger om hva som er rett og best for de menneskene man arbeider sammen med.

4 Det enkle budskapet Mange vil presisere at det er forkynnelse i 2nd og kraft som teller og ikke kunnskap eller intellektuelle refleksjoner. Men det er vel ngdvendigvis ikkenoen motsetning mellom disse sidene? Iflere sammenhenger kan man fi inntrykk av at fremhevingen av <<den enkle forkynnelse. blir brukt som argument mot kunnskap. Men det er vel mulig at knnnskap og selvkritisk refleksjon nettopp kan fi fretn ((det enklen i budskapet. Vi spurte en misjonzr hvem som bestemte om et arbeid var vellykket eller mislykket. Er det misjonsfolket, misjonsledelsen hjemme, misjonierene eller de nasjonale? Svaret vi fikk var: udet er Gud som bestemmer om arbeidet er vellykket!, De uinvidden forstir nok godt hvor vedkommende vil, men uttalelsen egner seg relativt dirlig overfor pressen. (Enkelte pressefolk ville nok benyttet dette som et kjzrkomlnent utsagn ti1 i aspisse)) en konflikt mellom norsk misjon og urbefolkningen.) Kommentarer av denne typen gj@r misjonsarbeidet vanskelig i diskutere, og journalisten bgr altsi henvende seg til Vir Herre for B fi et konkret svar! Splittelsen Det er i dag flere hundre evangeliske misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn i aktivitet. Svzrt fi av mestisene og indianerne vi snakket med, kunne skille de forskjellige kirkesamfunn fra hverandre. - Alle snakker om Jesus Kristus og alle hevder at de pi en spesiell mite har forstitt hvem han egentlig er, vat svaret vi fikk. Kirkesplittelsen fra Europa eksporteres. Vi er selvsagt bevisst de mange som enni ikke har fitt muligheten ti1 i ta stilling ti1 Jesus Kristus. Vi vet ogsi at Norsk Misjon arbeider pi steder derhverkenmisjoneller bistandsorganisasjoner har vzrt f0r. Men i enkelte omrider ligger evangeliske og katolske kirker tettere enn bedehusene pi Karmgy. Ledere for indianerorganisasjoner uttrykte klart at de var svzrt forvirret. - Kirkesplittelsen bygget opp under den delingen av urbefolkningen som allerede eksisterte, noe som igjen hindret indianerne i kampen mot undertrykkelsen. Endel misjonserer opplevde flere av problemstillingene vi tar opp i TV-serien som nye. Deter kanskje grunn ti1 B sp@rre om norsk misjon har for liten kontakt med grupperinger som har kritiske synspunkter pi virksomheten deres. 175

5 Misjonsinformasjon I lgpet av de 10 opptaksukene vi hadde i Peru, Bolivia, Ecuador, Paraguay og Brasil, foretok vi en uhoytidelig sp0rreundersokelse. Mellom 25 og 30 norske misjonzrer ble stilt fglgende sporsmil: Tror dere at misjonsfolket hjemme haret realistisk bilde av misjonsarbeidet? Over 20 svarte med et kontant NEI. Misjonsfolket har overhode ikke et realistisk bilde av arbeidet og forholdene her Ute. Fire-fem svarte bade JA og NEI. Kun 6n svarte med et kontant JA. Misjonsfolket er en mangfoldig gruppe som nok ikke bgr defineres som en enhet i slike spgrsmil. Derfor skal man selvf0lgelig ikke dra bastante konklusjoner ut av en slik spgrrerunde. Der er likevel en si klar tendens i besvarelselie at det mi vzre grunn ti1 i undre seg. Det kan pa flere mater virke som om det er et hav mellom misjollzrene i Sbr-Atnerika og misjonsfolket hjemme. Virkelighetsbildet ti1 misjonsfolket har fa fellestrekk med situasjonen misjonzrene arbeider under. Elidel misjonzrer var frustrert over halv-sannheter som ble presentert pi misjonsmgter og i misjonsblader hjemme i Norge. Jeg skal gjengi noen uttalelser som kom fra rnisjonrerene: <<Mange misjonsvenner ser for seg snille norske misjonzrer sorn reiser rundt og frelser lille svane Zan1bo.x njeg har sluttet 2 sluive hje~n ti1 misjonsbladet fordi de omformer stoffet slik at det passer bladets profil, som det heter. Dvs. at stort sett bare det positive og andelige blir tatt med.n (Lignende uttalelser har flere kommet med.) <<Det er vanskelig 5 snakke om den kompliserte virkeligheten i Latin-Amerika pi misjonsmbtene i Norge. Tilh@reme vet si altfor godt hva det 0nsker 3 hgre. Svarte mennesker fir mat, klaer, medisiner og blir frelst. Misjonsarbeidet gar fremover.n evi er ikke de rette ti1 i infolmere om arbeidet. Nir vi skriver hjem, fgler vi behov for i skrive om de smi lyspunktene vi ser. Ingen misjonzr gnsker i skrive om alle problemene de har. Utenforstaende b0r ta hand on1 informasjonen.n Nye misjonzrer rekrutteres hovedsakelig fra lnisjonsfolkets egne rekker. De som bare har fatt informasjonen gjennom de tradisjonelle kanalene, vil kanskje ha et lite nyansert bilde av den arbeidssituasjonen de skal inn i. Belastningen kan bli stor nar man meter realitetene. Det vil kanskje ogsi ta lenger tid for man oppdager den historiske, kulturelle og politiske sammenhengen man er blitt en del av.

6 Hvordan kan man fi redusert dette.havet>> mellom Ute og hjemme som mange misjonaerer snakker om...? Ingen avisartikkel, TV- eller radioprogram kan formidle hele sannheten. Disse vil bare viere smi brikker som er med pi i danne et virkelighetsbilde. Serien ui conquistadorenes fotspor...?n er primiert laget for skoleungdom. Den tar for seg en del sider ved misjonsarbeidet i S@r-Amerika som tidligere kanskje ikke har kommet si godt frem. Vi hiper programmene kan bidra ti1 i komplettere misjonsinformasjonen. f. 1963, utdannelse innen joumalistikk/media. Ansatt i Lynor 198&88, n& freelancer innen TV- og videoproduksjon. In the footsteps of the conquistadores The article comments on a recent TV program featuring the conquest of Latin America and the role of Christian mission, particularly dealing with attitudes of contemporary Norwegian missionaries. The program was sponsored by the Norwegian Missionary Council, hut has been criticized for its negative presentation of Norwegian missions. The author argues that when the program gives a somewhat negative image of missions, it is not the result of a biased presentation, but actually reflects the attitudes of the missionaries interviewed in the program.