lngenl0ren SOM MISJONRR
|
|
- Dagfinn Engen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 lngenl0ren SOM MISJONRR 0" GUNNAR SPILLING Etterkrigsirenes utenrikspolitiske utvikling ined koininunisme~~s fremmarsj i Det fjerne esten har hrakt inisjonsarheidet inn i en vanskelig fase, soin erkjennes av de fleste rnisjonsledere. Etter hvert son1 man har inittet oppgi gamle misjonsfelter, has selskapene med kontant besluttsomhet forsokt i overfere sin virkson~heti1 nye strek. Samtidig har inan gitt sine arheidsnietoder kritisk etter i sommene og spurt seg selv om inisjonsstrategien har vmt feil. Dette problem liar vzrt behandlet i dette tidsskrifts spalter i en rekke artikler og i sannhet gitt stoff ti1 ettertanke. I>e svake pnnkter som fremtredende misjonsledere selv har pekt pi, sscrlig med bakgrunn i utviklingen i China, er i korthet f0lgende: 1. Man har ikke i tilstrekkelig grad realisert effektive selvhjelpsplaner ined tilsvarende selvstendiggjerelse av de innfodte menigheter. 2. Alisjonen har ikke i tilstrekkelig grad forstitt i tilpasse seg vedkoinmende lands kultur, f. eks. pi arkitekturens omride, og dermed for tydelig demonstrert samliorigheten me11 Vestens imperialistiske politikk. 3. blisjonens kirkebyggende arheid har vmt for svakt, og hjeinmearheidets skisma melloin organisasjon og den offisielle kirke har avslort et svakt punkt. 4. Misjonens sosiale innsats has rscrt for svak, slik at selv innfedte kristne nil vender seg mot ltommiinismen. Denne flokete situasjon har inedfort at misjonen ma ta sine metoder og sin strategi opp ti1 alvorlig revisjon, ss man i hwrt fall ikke trekker med sine gamle feil ti1 de nye feller. BI. a. her sporsmilet om misjonaxenes utdannelse reist seg, og det er uttalt tvil om i fortsette med en utdannelse som i det alt vesentlige tar sikte pi selve forkynnergjerningen. Under Det internasjonale
2 nlisjonsrhds mete i Willingen sommeren 1052 hie frenllioldt Ixtydningen av R sende ut leke inisjonarer som kan ta misjonsgjerningen opp i forbindelse riled sitt yrke der de kommer. Det I~lendog uttalt at denne arbeidsform knnskje ville hli den eneste ~nnlige mange steder i fremtiden. Det kan i denne forhindelse yare interessant B trekke en parallell med den diskusjon soin i de siste par Br has foreghtt pr den hjemlige arena i forbindelse nled det leke innslag i indre- ~nisjonsarbeidet. Fra flere hold er det pekt pi det uheldige i en utvikling som mer og mer hasercr seg pa profesjonell forkynnelse uten h ha et tilsvarende sterkt innslag av de frivillige, stedlige nrdegaver. Sarntidig har mnn droftet forkynnernes ntdannelse, og Det norske lutherske indre~nisjonsselskap has som hekjent besluttet R gi de vordende forkynnere en opplaxing i et praktisk yrke ved siden av de teologiske fag. Man has her tatt konsekvensen av de endrede forhold og forsokt tilpnsset arbeidsforn~ og utdannelse. Nhr det gjelder arbeidsmetoder, mh (let sics at misjonen med friskt initiativ hav provd h gi nye veier, hl. n. ved B ta teknikkens hjelpemidler i sin tjeneste. Her mh ferst og fremst nevnes kringkasting av nlisjonens hudskap ti1 de. fargede folk. Der misjonmene hlir landsforvist, kan tie ph eterens belger nh tilhake ti1 sin menighet ~ned det glade hdskap. Som ekse~npel kan nevnes den kristne senderen pi Filippinene soln sender 17 timer i degnet pi hele 35 forskjellige sprhk. Moody hihelinstitutt i Chicago har sin egen sender, i Sor-Amerika finnes en kristen radiosender, og f0r kon~munistenes okkupasjon fantes det ogsa cn i Shanghai. Det er ikke usannsynlig at ~i~isjonsselskal)ene vil ~b ti1 en videre uthygging av rndioforkynnelsen, fordi denne nrheidsmetode bare avhenger av at lnan hehersker visse punkter for R knnne dekke et sterre omrrde. I de fleste land vil vel ogsh mtall radioappnrater eke etter hvert, slik at flere og flere vil lytte ti1 mdioforkynnelsen. Det kan ogsr spores visse eksempler 1x3 at misjonen nyttiggjer tekniske hjelpemidler ti1 R sctte i gang industri, og ph den mhten I~hdc konsolidere okonomien og knytte befolkningen pr stedet
3 fastere ti1 misjonsvirksomheien. For China ble stengt, drev et misjonsselskap gjennom flere Sr en industriskole for fattige barn, hvor de serget for sitt eget underhold ved S arbeide en viss del ar dagen i et veveri som tilhmte misjonen. Dette veveri kom ctter hvert ti1 A spille en stor rolle bide ved de varer det skaffet, de faste varepriser sonl derved innarbeidet seg ti1 heste for hele hefolkningen, og den store aktelse for misjonsarbeiilet som veveriet skapte. Dessuten betydde veveriet et stort okonomisk aktivum for misjonen, wrlig da krigen avbret forbindelsen med hjemlandet. Men stnrst betydning ms likevel tillegges den rike inngang for evangeliet son1 veveriet skapte. Den ble den primserfaktoren som brakte Apningen i arbeidet ps stedet. I'ra andre felter cr det kjent at misjonen har satt i gang sagbruksvirksomliet og teglbrenning. Man har ogsb delvis sendt ut folk nled praktisk utdannelse, f. eks, i bygningsfagene. De eksempler son1 her er nevnt, viser klart at misjonsarheidet ikke er mcr tilstivnet i sine innarbeidedc nrbeidsformer enn at det prerer nye arbeidsniidler basest p!~ de tckniske fremskritt. Nbr hele nlisjonsarbeidet ns er oppe ti1 revisjon, spars det om man ikke burde overreie om det er nlulig?i kon~n~c lenger pb denne linje. Detle spersmil har vzrt inngaende dreftet av en flokk yngre, kristne ingeniorer i de nordiske land ved forskjellige sammenkomster som har vzrt arrangert i de resyektive land. SprrrsulSlet har vzrt reist ut fra den innstilling om ikke nettopp en ingenior ~ned sin praktiske utdannelse ma kunne gjere en spesiell innsats i n~isjonsarheirlet. net har vzrt pekt pa hetydningen av at den kristne ingeninr er med blant pion6rene nsr det gjelder B hjelpe inisjonslandene med i bygge opp sin industri. Det er jo nettopp den sterke industrielle ekspansjon som preger en rekke av de land soin hittil teknisk sett har ligget tilbalte, og denne industri har bruk for de kristne idker. Hvilke konkrcte muligheter ingenioren har for i gjere en misjonsinnsats 115 dette felt, hle hl. a. dreftet pi nordiske moter i Sverigc 1951, i Norge 1952 og i Finnland Under tlrdtelscne utkrystalliserte det seg folgende hovedpunkter : 3 - Xorrk Tilsskrifl for Xisjon. I.
4 1. Muligheter for?i yte misjonzxeue eller misjonsselskapene konsultativ teknisk hjelp. 2. Muligheter for B grunne industri pb niisjonsrnarkene nbr misjonsselskapene eller grupper av kristne personer i hjemlandet sthr som eier av slik rirksonihet. 3. Muligheter for A utare teknisk virksomhet pi inisjonsinarkene red at den kristne ingenier tar ansettelse i offentlige etater eller eksisterende privat virksomhet. Allerede 118 et meget tidlig tidspunkt stanset gruppen av norske, kristue ingeuiclrer ved tanken om B yte misjonsselskapene kons~rltatiu teknisk 11jelp red 8 phta seg planleggingen av spesielle, konkrete oppgaver av hygningsmessig, elektroteknisk, maskiuteknisk eller kjemisk art. Idcien var den at man skulle spare enten 'tid for misjouzrene ined A arheide med problemer i det tekniske plan hvor ingeniclren has starre inuligheter i kraft av sin utdannelse, eller at man skulle spare misjonsselskapene for utgiftene ved vanlig konsultasjon av tekniske instanser pi provisjonsbasis. Hasten 1946 ble det sendt en skriftlig heuvendelse ti1 Egede Instituttet. Meldingeu gikk oidere ti1 de enkelte niisjonsselskaper og Me gjengitt i de rcspektivc organer. Denned stoppet sakeu, og ingeniargruppen fikk ikke noe svar pb sin henvendelse. Forutsetningen for denne henrendelse rar at den tekniske assistanse Me ydet i hjemlandet. Siden er det gbtt en del hr, som has gjort verden niindre og avstandene kortere, og pb de nordiske ingeni@r~n!ater stoppet man ved tanken om det langt lner effektive: B la kousultasjouen foregh pi misjonsfeltet - eventuelt etter den ncldvendige forberedelse i hjemlaudet. Det er szrlig de bygnings- og sauitzrtekniske sporsmhl soin naturlig utpeker seg for en slik konsultasjon. Ved et effektivt saniarbeid niellonl de nordiske misjonsselskaper i vedkommende misjonsland matte flest niulig foreliggende tekuiske oppgaver samles opp, slik at reiseutgiftene kunne dekkes av flere lclste oppgaver. Det kan ikke vwe tvil 0111 at det pb dette felt er muligheter ti1 stede, men den praktiske utforniing kan farst finnes i samarheid med misjonens folk.
5 Mulighetene for B grunnlegge nye industritilfak i misjonslandene i misjonsselskapenes regi mb sies B ha avtatt sterkt slik som den utenrikspolitiske og valutamessige situasjon has utviklet seg i cle senere As. De aller fleste protestantiske misjonsselskaper vil utvilsomt ha sine betenkeligheter ved B investere i nye industrielle tiltak, desto mer p. g. a. den sterke dyrtid soln gjor det ~anskelig nok B EB endene ti1 B motes i del ordinme driftsbudsjett. A skaffe faglrert arbeldskraft vil nok ogsh mange steder hy pb problemer. Derilnot kan det vase mer realistisk politikk B drafte en utridelsc av skolevirksomheten ti1 ogsb omfatte fagskoler pb misjonsfeltene. I likhet med det nevnte eksempel i China kunne det kanskje ti1 disse skoler knyttes mindre verksteder som bade kunne nyttiggjsres i undervisningen og muligens ogsb bety en hjelp for okonomien. Sam et eksempel fra etterkrigssrene kan nernes at den finske organisasjonen Korsets Gilde har fatt kontakt med selskapet The India Industrial Mission, son1 ledes av direktm Edwin Lawrence. Selskapet driver i Calcutta et mindre verksted for fremstilling av diverse rarmobler for sykehus. Verkstedet holdes i gang for B skaffe midler ti1 misjonsarbeidet. Det beskjeftiger ikke vanlig faglart arbeidshjelp, men bare laeregutter som her fbr sin yrkesopplrering i et miljo preget av misjonens Bnd. En yngre finsk ingenior has en tid histatt Mr. Lawrence i hans arbeid. Det kan i denne forbindelse henvises ti1 hva nobelprisvinneren og urskoglegen Albert Schweitzer uttaler om de folkestammer liau arheider blant i Kongos jungel. Han hevder bestemt at det er en prinsipiell feil B begynne med B gi folket boklig laerdom. Det det trenger, er Iare arbeidets kunst. Bade for folkets og (lets kulturs skyld er det langt viktigere 5 lrere dem B brenne tegl, mure, skjaere ti1 planker og bord, behandle hammer, hovel og meisel enn 5 undervise dem i lesning og skrivning. Det er ~nulig at en liknende betraktning kan anvendes i forbindelse med andre primitive folk. Misjonen skulle da ha de beste muligheter for 5. yte en bbde evangelisk og kulturell innsats ved Q opprette fagskoler i tilknytning ti1 verksted og smbindustri, hvor
6 de unge innfodte ban oppdras bbde ti1 arbeidsomhet og et kristent liv. Til en slik skolevirksomhet trenges naturligvis lrererlcrefter med teknisk og praktisk dyktighet. I etterkrigsclrene er (let oppsthtt ct stort behov for teknisk ~ctdannef personell over hele rertlen, ikke minst i de underntviklede land, og srerlig for yngre ingeniorer bys en rekke ~ilnligheter ti1 A ta stilling nte i verden. Uette byr ogsa den kristne ingeninr en n~ulighet ti1 h gjsre en innsats ps misjonsmarken red B ta ansettelse : statens eller private selskapers tjeneste. Selv om myndighetene kanskje ikke er velvillig innstillet overfor tlirekte misjon, er tle interessert i B More landet lcvalifiserl arheidshjelp for B bygge ut nreringslivet ss raskt soln mulig. Sarlig har folk fra de mindre nasjoner, son1 ikke her vist imperialistiske tendenser, mulighet for B finne Bpne darer. Srerlig hvis dmene for direkte ~nisjonsvirksornhet stenges, ril det ha sin store betydning S ha kristne personer i nokkelstillinger innen naringslivet. En skal naturligvis ikke overrurdere den direkte forkynnervirksomlhet en ingenior lean yte i fritiden, men han ril kunue 1)idra ti1 5' fremme kontakten mellonl misjonsmenighet og hjemlandets menighet. Son1 et sarlig viktig arbcidsfelt for den kristne ingenisr utpeker seg dessuten lzrergjerningen ~ e tekniske d skoler i den ikke-kristne verden. Erfaringen viser at det ikke er noen lett oppgare h virke so111 lcristen ingenior i et ikke-lcristent land. Han stir foran den dobhelte oppgave bide 5. skulk forkynne evangeliet og B virkeliggjore bergprekenens ind i sitt virke. En yrigre ingenior, soln har arheidet en tid i India, nevnte under mutet i Finnland at det ikke nytter B reise ut som den hvite mann son1 skal vise primitive mennesker hvordan tingene skal gjeres (jfr. siv.ing. Odd Hoftuns kronikk i avsrt Land. 10. sept. 1953). En mb gjurc seg ti1 ett med de innfudte i deres nod og vanskeligheter. Innsatsen liib betraktes som avhetaling pel gjeld overfor disse mennesker so111 ikke liar vrert sb priviligert som en selv. Dette var i korthet de synspunlcter som has vart fremhevet i droftelsene melloln kristne ingeniorer. Flere inisjonrerer har v~rt ti1 stede ved enkclte rnoter satrlig i grnppen ar kristne
7 ingenierer i og omkring Oslo - og bidradd ti1 B skape en mest ~nulig realistisk bakgrunn for samtafene. Sett ba ingenierenes synspunkt synes alle de 3 horedpunkter som dreftelsene har samlet seg om, i by pi positivt brukbare idber. Det er bare sp~rsnlrl 0111 teorien i tilstrekkelig grad kan omsettes i praksis. Det er her de enkelte n~isjonsselskaper komner inn, sb det cr naxmest dem vi venter pb. Hvis idkene vekker gjenklang innen lcdernes rekke, stir det ti1 dem i viderefore saken. Det skulle \,;ere interessant i vite hvilket syu n~isjonens ledere har pb spersmblet om opprettelse av industri pi misjonsfeltene og den ercntuelle ltombinasjon med fagskolevirksomhet. Misjonsselskapene son1 mi forutsettes i ha et inngaende kjennskap ti1 rcdkommendc misjonslands industrielle forhold, n~itte pi en lettvint mite kunne holde seg B jour vedrerende aktuelle ingenierog teknikerstillinger sotn kunne tenkes besatt n~ed kristne ingeniorer fra et av de nordiske lanrl. Hvis det ferst tas opp en systcmatisk bearbeiding av sakcn, kan konltretc ~nuligheter gi den praktislte viderefwring av saken. Flokken av nyuteksaminerte, kristne ingenierer eker fra 81. ti1 Ar, og det finnes ut~ilsomt dem som ville vrcrc villige ti1 i reisc ut pi n~isjonsmarken dersorn et konkret tilbud foreligger for dc har hundet seg ti1 en stilling. AIen cn kan ikke vente at nocn rciscr ut pi lykke og fromn~e. Det hcle ini foregb som ledd i en plan, hvor f. elis. to reiser samnien og pi forhind har kontakt ~ned n~isjonens folk i vedkommende land. Hvis misjonsselskapenc viser konkret intcresse for saken og behovet for ingenierens misjonarinnsats dokumenteres, kan (let etter hvert skapes dcn rette grobunn for saken, slik at de rette folk fatter interesse for snken og griper kallet ti1 denne spesielle oppgave. I teknikkens tidsalder ville det n ~r~nest vale rart on1 iltke det verdet~somfattencle misjonsal)pamt i stadig sterre utstrekning trakk nytte av de tekniske hjelpemidler, og da ko~nmer man ikke utenonl den maun som sitter med noen av noklene ti1 teknikkens verden, nemlig ingenieren. Det er ikke usannsgnlig at frcmtidens misjonarer ikke bare vil rekrutteres av teologer, men i noen grad ogsi av teknikkens menn.
EVANGELISERING F0R OG NA
EVANGELISERING F0R OG NA 0" ODD HAGEN SporsmBlet som reises i denne lille artikkel, bermer ikke misjonen direkte. Men etter som hele verden utvikler seg ti1 B bli ett misjonsfelt, og dertil noenlunde likeartet
DetaljerNORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY
NORSK MISJON I TALL av L. G. TERRAY Den siste norske misjonsstatistikk sto i NOTM 1955 (s. 230-242). Det gbr som regel flere Br mellom hver gang en slik statistikk blir offentliggjort, og noen av tallene
DetaljerSTUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE
STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende
DetaljerNORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM
NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM Chr. Suemeii: Under Sydkorset. Det Norske Misjonsforbunds Forlag. Hovedkommisjon: Ansgar Forlag. Oslo 1948. 101 s. Tomnod lrn"geu: ICallet
DetaljerNLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent
NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til
DetaljerOMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?
OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som
DetaljerAdventistmenighet anno 2015
Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,
DetaljerMORGENDAGENS AFRIKA P. A. BREDVEI. a v
MORGENDAGENS AFRIKA a v P. A. BREDVEI At Afrika, s% vel som Asia, er inne i en krise og et tidsskifte, er vel kjent. Men lnens Asia - stort sett - har hatt sine fedselsveer, og en rekke iiye nasjoner has
DetaljerStabil norsk misjon turbulent verden
Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerAKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME
AKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME a Y PER VOKS0 N.M.S. legger om misjon.zrntdannelsen. En omlegging av misjonr~rutdannelsen i det Norske Rlisjonsselskap har lenge vzrt dreftet. Stadig flere misjonsprester
DetaljerHVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.
HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale
DetaljerVED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET
VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk
DetaljerAV SKOLESTYRER E. OSNES
N O R S K M I S J O N S R A D I 2 5 A R AV SKOLESTYRER E. OSNES Den 11. mai 1946 var det 25 ir siden Norsk Misjonsrid ble stiftet. Pi 25-irsdagen ble det holdt en enkel minnefest pi Fjeldhaug misjonsskole,
DetaljerMISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD
MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk
DetaljerMIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT
MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT a" C. TIDEMANN STRAND Det kan vel neppe ha noen almen interesse B referere alle de forskjellige leseplaner som i tidens lap har vaert i bruk ved Misjonsskolen
Detaljerom å holde på med det.
j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om
DetaljerHøyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?
Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.
DetaljerMISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND
MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND Finn lor: Film og misjon. Egede-Instirutter. Oslo 1949. 3 j sider. (Sgrtrykk-serien NOTM, 1949 nr. 2.) Bjarne Kvam: Misjonsfilm og folkemening. I hovedkommirjon
DetaljerVi ber for hver søster og bror som må lide
Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul
DetaljerJanuar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4
n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds
DetaljerRefleksjonsnotat Januar
Refleksjonsnotat Januar Januar har meldt sin ankomst og det nye året er godt i gang. Det var godt å komme tilbake til hverdagen igjen etter en travel måned med juleverksted og annet i Desember. Januar
DetaljerEGEDE-INSTITUTTET FEM AR
EGEDE-INSTITUTTET FEM AR AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST I I januar i ir kunne Egede-Instituttet se tilbake p i de farste fem irene av sin historie. Fem ir er et kort tidsrom i en institusjons liv. Men hvor
Detaljer2.3 Delelighetsregler
2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne
DetaljerKRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene
KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet
DetaljerDel. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten
Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i
DetaljerDen utfordrende samtale til barnas beste
Den utfordrende samtale til barnas beste Skilsmisser eller separasjon på landsbasis Antall skilsmisser har gått ned om man ser på tall fra 2011 til 2014 ( - 1099). 2011 2012 2013 2014 9 707 9 635 8 965
Detaljer12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.
Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn
DetaljerOrdet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com
Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle
DetaljerMisjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8
Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerHVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO
HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi
DetaljerIntervju med Hans Eiler Hammer om:
1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn
DetaljerMerke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.
Merke: Veiviser Møte: Kart og kompass Utstyr og materiell som står i rød kursiv følger ikke med i boksen. Dette møtet dekker et obligatorisk emne: Kart og kompass, og et valgfritt emne: Lek og konkurranse.
DetaljerPresentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?
Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerGRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND
GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND FORMÅL OG BASIS 1 Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har til formål å utbre Guds rike. Derfor vil NLM forkynne evangeliet og fremme ansvar for misjon nasjonalt
DetaljerDen ((ene verdensvide misjonerende kirke))*
NORSK TDSSKRlFl FOR MISJON 311995 Den ((ene verdensvide misjonerende kirke))* - ko~~~llmentarer og iakttagelser ISHMAEI. NOIiO 1, Mitt innlegg i etterlriicldag besrir av generelle kommenrarer og k~kttagelser.
DetaljerPREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN
PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien
DetaljerReferanser: Jfr KR 15/13, KR 58/12, KR 69/11, KR 52/08, NFG 4/12. NEMND FOR GUDSTJENESTELIV - mandat og oppnevning
DEN NORSKE KIRKE KR 71/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 05.-06. desember 2013 Referanser: Jfr KR 15/13, KR 58/12, KR 69/11, KR 52/08, NFG 4/12 NEMND FOR GUDSTJENESTELIV - mandat
Detaljer6.- 8. februar MENIGHETEN. i vår tid
FLK 2014 6.- 8. februar MENIGHETEN i vår tid VELKOMMEN Det er med stor glede vi ønsker velkommen til Forkynner- og lederkonferanse (FLK) på Klippen Veavågen. Menigheten har rike tradisjoner som arrangør
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerLast ned Carl Fr. Wisløff - Egil Sjaastad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Carl Fr. Wisløff Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Carl Fr. Wisløff - Egil Sjaastad Last ned Forfatter: Egil Sjaastad ISBN: 9788283140866 Antall sider: 382 Format: PDF Filstørrelse: 11.51 Mb Dette er en biografi om Carl Fr. Wisløff (1908-2004).
DetaljerNyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011
Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerLiv Køltzow Melding til alle reisende. Roman
Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,
DetaljerKR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia
KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 20.-21.02.2002 Saksbehandler: Kristin Fæhn Saksdokumenter: Statuttene for European Federation for Diaconia Eurodiaconia
DetaljerSykdom og helbredelse - Guds ja og nei
Sykdom og helbredelse - Guds ja og nei Jesu liv/ evangeliene: - ord/lære - tegn og under - lidelse/død/ oppstandelse Markus 1,29-42: 29 Straks de var kommet ut fra synagogen, gikk de inn i huset til Simon
DetaljerUlike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015
Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner
DetaljerNLMs GRUNNREGLER. Formål og basis. Generalforsamlingen
NLMs GRUNNREGLER Formål og basis 1 Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har til formål å utbre Guds rike. Derfor vil NLM forkynne evangeliet og fremme ansvar for misjon nasjonalt og internasjonalt. Vi vil
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerS.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse
S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og
DetaljerLUTHERSIC ENHET I JAPAN
LUTHERSIC ENHET I JAPAN av ARNE LUNDEBY Allerede for snart 90 ir siden kom den fsrste lutherske misjoaieren ti1 Japan. Det var tysk-amerikaneren Burchardt, som representerte den amerikansk-tyske kirken
Detaljeruprofesjonellca iiiisjonaxer. Resultalcl kuone sikkert bli mcgct tankevekkende.
AKTUELT av L. G. TERRAY Kineserne i Sor-@st-Asia I
DetaljerFrankie vs. Gladiator FK
Frank Lampard Frankie vs. Gladiator FK Oversatt av Aleksander Melli Til moren min, Pat, som oppmuntret meg til å gjøre lekser innimellom fotballslagene rundt om i hele huset, og som fremdeles er med meg
DetaljerLUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE
LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE av OTTO CHR. DAHL TTi llar nettopl~ flnyet rundt Iiilall~anjaro og ser 11A ned pa hlarangu fra 5000 lneters hnyde. Det sliullc da azre det rette tids1)unlit ti1 A ta et eoverhlilikr
DetaljerViktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet
DetaljerKoloniene blir selvstendige
Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3
DetaljerAKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME
AKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME 0" PER VOKS0 Sarah Chakko ded. I januar dsde plntselig Sarah Chakko, den indiske kvinnen som i arene etter krigen har spilt en sa fremlredende rolle i de kristne verdensorganisasjoner.
DetaljerHovedmenyens tema er merket med denne fargen Undermenyens tema har denne fargen.
Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen Undermenyens tema har denne fargen. Velkommen Sjelesorg og veiledning En kort presentasjon av sidene
DetaljerLes sammen Apg. 18. Les også sammen innledningen l temaet. Del med hverandre tanker fra denne teksten. Snakk gjerne sammen om følgende spørsmål:
L G. T 1 7 T 1 P : L, G! I Apg. 18 møter vi en skikkelig tøff dame. Priska nevnes sammen med sin mann, Akvila, slik skikken var, men flere steder står hennes navn først. For en nordmann i 2013 er de e
DetaljerHvordan kan vi bli enda bedre?
Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele
DetaljerHovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013
Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg
DetaljerInnledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder
TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså
DetaljerMISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE
MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE a" ERIK SANNE I jaizuar i Br vendte iji oss ti1 forfatteren av deizne artikkel rned anmod$~ing om at hc~s som fagma~zn ville gi ea ntredning som forholdet mello?iz
Detaljerveier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus
veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
Detaljer- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon
- empowers deaf people world wide - 30 år t e v i l r o f d ø r B - tro og håp for fremtiden Tretti år med Internasjonal Døvemisjon Internasjonal døvemisjon - DMI DMI (Deaf Ministries International) er
DetaljerInnhold. Forberedelser
Spillet forsøker å gjenskape en berømt rømning i 1672 da rundt 30 pirater rømte fra den angivelig uinntagelige festningen Cartagena. Det er blitt sagt at ikke lenge etter denne utrolige flukten ble et
DetaljerI de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.
Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne
DetaljerSjømannskirkens verdidokument
Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og
DetaljerKRISTENDOMMEN I LYS AV VERDENSMISJONEN
KRISTENDOMMEN I LYS AV VERDENSMISJONEN 0" THORLEIF BOMAN Det hender at vi scr nlangt og meget klarere nir ri fir det 118 arstand; tidligere problemer l~iser seg av seg selv, og nye, soln man for ikke var
Detaljer1. søndag i adventstiden 2017
1. søndag i adventstiden 2017 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 4. kapitlet.jesus kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen,
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerÅrsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Nygård Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser
DetaljerMangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013
Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerVeiviseren. Sammendrag, Veiviseren
Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:
DetaljerDET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD
DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD To ganger har sp0rsmblet om sammenslutning av International Missionary Council I M C og World Council of Churches (W.C.C.) vzert behandlet i Norsk
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerGuds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp
Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:
DetaljerVÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER.
VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. Vi lever i en tid hvor det er populært og inn med såkalte freds og korstogskampanjer og økumenisk og samlende forkynnelse både i vårt eget land og i utlandet.
DetaljerDen som har øre, han høre..
Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Laodikea Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerPA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET
KOMMUNIKASJONSPROBLEMET PA MISJONSMARKEN a" H. CHR. MAMEN Meget av virt misjonsarheid foregir i teknisk sett tilhakeliggende land, og ofte leser en 0111 de overveldende hindringer soin inangel p2 veier
DetaljerPå sporet av Jesus. Øveark
På sporet av Jesus. Øveark MÅL: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller finne fram til sentrale skrifter
DetaljerÅ få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker
Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse
DetaljerAQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september
AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste
DetaljerKNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G
KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerÅ bli presset litt ut av sporet
Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark
DetaljerHVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?
1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.
DetaljerHvem er Den Hellige Ånd?
Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere
DetaljerRundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn
Kommuner Fylkesmenn Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning 1. Innledning Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Utdanningsdirektoratet
Detaljer