FRA GHANA TIL NIGERIA

Transkript

1 FRA GHANA TIL NIGERIA Kirkekonferansen i Ibadan Av HALFDAN ENDRESEN Det var en he1 flokk av oss som reiste fra misjonskonferanseii i Accra ti1 kirkekonferansen i Ibadan. Vi kom fra et moderne universitet med enkeltvzrelser og all den komfort en kunne anske seg. I Ibadan ble vi innlosjert p$ en gammel pikeskole, 4 mann sammen pi hvert rom i primitive bygninger, som var pusset opp si godt det lot seg gjprre. Men det var koselig, og det ble leirstemning over matet like fra begynnelsen av. Programmet var ikke overlesset, som det ofte er ved slike mater. Det var bare satt opp fem emner, men de var ogsr brennaktuelle. Hvert emne hadde to innledere, for sterstedelen afrikanere. Deretter ble de diskutert i grupper og ti1 slutt i plenum. Det ble som regel ikke satt fram forslag ti1 resolusjoner. Men gruppene forela resultatene av sine overveielser og sekte i anvise veier ti1 lasning av problemene. Konferansen ga som regel sin tilslutning ti1 gruppenes uttalelser, men av og ti1 ble det livlig diskusjon i plenum. I denne deltok ogsi en he1 del av de kvinnelige delegerte med frimodighet og dyktighet. - Det hadde vzrt et spesielt kvinnemete far konferansen begynte, og det ble gitt rapporter fra dette matet, som viste at Afrikas kvinner er klar over sine spesielle oppgaver og plikter. Hver morgen far frokost var det andakt i et kapell som 1i i nzrheten av pikeskolen. I forbindelse med noen av disse var det nattverd, hvor folk av alle konfesjoner deltok. Disse morgenstundene i kapellet var gode. Men en savnet spesielle bennerom og samling ti1 bennemate i grupper. Etter frokost var det bibeltime og deretter mate i plenum eller gruppemater. Ettermiddagene var avsatt ti1 kameratslig samvzr og utflukter. En fikk da heve ti1 i stifte interessante 104

2 bekjentskaper med folk fra alle deler av Afrika ssr for Sahara, og det ble knyttet vennskaper mellom folk av hsyst forskjellige raser og konfesjoner. En ung kvinne fra Etiopia fant seg en venninne blant de delegerte fra Ssr-Afrika, og en egypter fra Sudan slo seg sammen med kamerunesere. Denne egypteren sto for svrig i en saerstilling. Han var sendt av en kirke i Egypt som misjonaer ti1 Sudan. Han fortalte at samme kirke ni sender flere misjonaerer dit og har pitatt seg ansvaret for evangeliseringen av et strsk i den ssrlige delen av Sudan. Dette skal vaere eneste tilfelle hittil at en afrikansk kirke opptar misjonsarbeid i et annet territorium i Afrika. Det er i hipe at egypterens gripende beretning om forholdene og misjonsarbeidet i Sudan vil tilskynde andre afrikanske kirker ti1 i bli misjonerende kirker ogsi utenfor sitt eget lands grenser. Fsr kveldsmiltidet var det igjen andakt i kapellet. Engelsk var hovedspriket, men det ble ogsi talt pi fransk og portugisisk, av og ti1 ogsi pi afrikanske sprik som kunne forstis av en he1 del av de delegerte. - Sprikforvirringen i Afrika er s i stor, at det bare var mellom stammefrender det ble talt pi innf0dte sprik. Ellers mitte en ty ti1 et av de tre europbiske sprikene, som gjennom koloniseringen er blitt dominerende i Afrika. Etter kvelds var det mote i plenum med meget variert program: rapporter fra saerlig interessante arbeidsfelter, sang av kor fra forskjellige deler av Afrika, nasjonale leker og sketsjer. Afrikanerne frydet seg over i kunne f i utfolde seg fritt uten frykt for rasefordommer. Disse underholdningskveldene bidro kanskje mer enn noe annet ti1 i smelte forsamlingen sammeu, si en ti1 slutt fslte seg som Bn stor venneflokk. La oss se litt pi de fem emnene som ble behandlet : 1. Kirkm, ungdommen og familien. Denne saken, som overalt er aktuell, har i Afrika sine saerlige problemer: brudeprisen og polygamiet. Foreldrene krever stadig hsyere priser for sine dstre, si mange unge menn ikke ser seg i stand ti1 i gifte seg. Fslgene av dette er lett i innse. Det er bare funksjonaerene med sine 105

3 hsye lsnninger og velstiende forretningsfolk som klarer H betale de hsye prisene. Mange av disse kjaper seg Elere koner. Statistikken viser at antallet av kirkelige vielser gir ned, mens de polygame ekteskaper aker i tall. Konferansen anbefalte i gi undervisning om det kristne ekteskap og familieliv i skolene og i danne spesielle grupper for menn og for kvinner for i studere familieproblemene. 2. Kirken og det okonomiske liv. Landspsrsmilet er et gammelt problem i Ssr-Afrika og i Kenya. Det ble gitt rapporter som ble diskutert, men konferansen si ingen lysning i disse triste og meningslsse forholdene. Et moderne problem som blir mer og mer falbart i alle deler av Afrika, er industrialiseringen. Tilstrsmningen av ungdommen ti1 industrisentrene og de elendige boligforholdene i de fleste sentrer farer ti1 moralsk opplssning. Her har kirkene allerede gjort en innsats ved i sende spesielle kristne arbeidere ti1 de stsrre industrisentrene. Men konferansen var klar over at dette arbeidet mitte utvides og intensifiseres. 3. Kirken og politikken. Dette var det mest brennende sparsmil pi konferansen. Her var alle engasjert. Fsrste innleder var en skoledirektar fra urosentret i Ssr-Kamerun. Annen innleder var den beramte forfatteren dr. Alan Paton fra Sar- Afrika. Kameruneseren uttalte seg klart, men forsiktig om den spente situasjonen og urolighetene, som en ikke har fitt slutt pi hverken ved opprop eller militrermakt. Han hevdet at kirkens ledere ikke kunne vsere uinteressert i den politiske utvikling i landet, men at de mitte ta klar avstand fra voldshandlinger og arbeide for fred og ordnede forhold i landet. Prestene mitte ikke blande politikk inn i sine prekener. Dr. Patons foredrag, som sierlig behandlet kirkens og den enkelte kristnes stilling ti1 rasesparsmilet, gjorde et sterkt inntrykk pi forsamlingen. Alle var synlig grepet da han berettet om hvordan de protestantiske kirkene i Swr-Afrika (med unntagelse av den reformerte boerkirken) samlet aeg ti1 protest mot den sikalte kirkeklausulen, som gir ministeren for

4 innfedte affzerer rett ti1 i forby sorte i delta i gudstjenester og meter utenfor de omrider som er spesielt reservert for dem. Da de anglikanske biskopene ipent oppfordret kirkemedlemmene ti1 i trosse denne loven, vant de spontan tilslutning av hundretusener av ellers lovlydige kristne borgere. Det var kommet ti1 det punkt at de ble stilt pi valg mellom i adlyde Gud eller mennesker, og de aller fleste valgte rett. Gruppen som diskuterte saken, la fram forslag ti1 fnlgende erklzering: ~Konferansen gj0r ti1 sin erklaeringen fra det 0kumeuiske Kirkerids mete i 1954: ~Enhver form for segregasjon bygget pi rase, farge eller etnisk opprinnelse stir i motsetuing ti1 evangeliet og er uforenlig med den kristne lzere om menneslret og kirkens vesenb.a Denne erklzeringen ble enstemmig vedtatt i plenum. 4. Kirken og kultzcren. Her var ogsi innbefattet forholdet ti1 andre religioner. Interessen samlet seg vesentlig om forholdet ti1 islam, som er kristendommens sterkeste motstander og konkurrent i Afrika. Det ble konstatert at islam fremdeles er pi frammarsj. Det ble pipekt at den er mye lettere for hedninger i akseptere enn kristendommen, da den tolererer bruk av amuletter og autoriserer flerkoneri. Noen nye metoder ti1 i stanse islams frammarsj og ti1 i vinne muhammedanere for Kristus kunne ikke anvises. Det gjaldt bare om i ord og liv i vitne om Kristus som veien, sannheten og livet - den eneste som kan frelse og gi evig liv. 5. Den voksende kirke. Under behandlingen av dette emnet viste det seg at kirkene i de forskjellige deler av Afrika stir p$ temmelig forskjellig utviklingstrin. Noen er nidd fram ti1 full selvstendighet og misjonene er integrert i kirkene. Andre ligger ennk langt tilbake. Men alle higer mot selvstyre. Det gjelder at misjonene ikke stiller seg hindrende i veien for denne utviklingen, men villig gir afrikanerne del i kirkens styre, helst fer de selv ber om det. Men d mi de ogsi overta ansvaret og forpliktelsene som f~lger med overtagelsen av ledelsen. Siste punkt pi programmet var spersmilet om kirkens enhet. Noen prinsipiell diskusjon om dette ble det ikke. En hadde 107

5 levd seg sammen og fslt seg som ett i Kristus. Dette ble det gitt klart og sterkt uttrykk for i konferansens budskap. En annen sak blir det i praktisere enheten n k en drar hjem hver ti1 sitt land. Vi fikk hsre om kirkeunionen i Nigeria, som forhipentlig ble en tilskyndelse for andre. For avrig er en mange steder i Afrika kommet langt med i danne federasjoner av kirker og misjoner. Sammenslutninger ti1 konfesjonelle kirker er under overveielse. Stsrre sammenslutninger av kirker med forskjellig konfesjon er ogsi pi tale, men blir vanskelige i realisere. Da konferansen naermet seg slutten, ble det snakket mye mann og mann imellom om at dette ikke mitte bli den siste Afrika-konferansen. Det ble satt fram forslag om i danne en fortsettelseskomitt5 ti1 i holde forbindelsen ved like og planlegge nye konferanser. Det Internasjonale Misjonsrids sekretaer for Afrika tilbsd seg i organisere et slikt rid og i finansiere dets arbeid. Men tilbudet ble avslitt. Forsamlingen ville ha et uavhengig afrikansk rid. Det ble vedtatt & danne et slikt rid og valgt medlemmer fra de forskjellige deler av Afrika. Formann i ridet blir sannsynligvis konferansens president, legen Sir Francis fra Kalabar, som er en fin personlighet og en fremragende leder. Konferansens hsydepunkt var friluftsmstet pi ridhusplassen. Den store plassen var stuvende full av folk i deres fargerike, afrikanske drakter. Jeg viger ikke & si hvor mange det tilnsermelsesvis kunne vrere, men det var atskillige tusen. Talere ved mstet var en kirkeleder fra Ghana, en kikuyuprest fra Kenya og en prest fra Ssr-Afrika. De talte alle tre med ild og kraft, og den veldige forsamlingen lyttet i indelss stillhet ti1 deres budskap og appeller. Ti1 slutt stemte ssrafrikanerne i & synge den gripende sangen <God bless Africa>. Og si brst jubelen 10s med takk for bessket og budskapet. Da vi kjsrte bort i bussene, ble vi hilst farvel av tusener av vinkende og smilende mennesker.