MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD

Transkript

1 MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk Institutt er blitt en virkelighet.1 Lokalhistorien har to hovedoppgaver. For det f0rste er det en kartlegging av rikets samlede historie. Dels kan den supplere, dels korrigere rikshistorien. Den andre oppgaven er av pedagogisk art. Bygdas eller byens historie representerer en levende illnstrasjon ti1 rikshistorien, ja - ti1 den almene kultnrhistorie. Barnas historieundervisning mi begynne med det hjemlige, det n~rliggende, det som er kjent. Lokalhistorikerens oppgave er i oppspore kilder og tolke dem i deres storre sammenheng. Foruten historievitenskap vil han stotte seg ti1 andre disipliner som arkeologi, stedsnavn-granskning, kunsthistorie, folklore etc. Den lokale kirke- og mei~ighetshistorie er en sentral del av lokalhistorien, og her vil misjonen ha en selvskreven plass, bide vir egen lrristnings-saga og virt felles arbeid for fremmede zetters kristning. Under mitt arbeid med lokalhistorie fra Asker & Brernm el- jeg kommet over en protokoll for Asker Missionsforening, stiftet 1845 pi initiativ av prost Alexander Lange. En finner her et interessant eksempel pi hvordan misjonstanken slo igjennom i et enkelt prestegjeld. Det gjelder et prestegjeld som hadde hatt opplysningsprester, delvis utpregede rasjonalister. Og her var ingen indelig bevegelse: hverken herrnhuter eller haugianere. Det eneste var en radikal pietisme i 1740-irene, hvis virkninger enni var $ spore ved slutten 227

2 av 1700-tallet.2 Men den fikk ingen betydning for misjonen, da denne satte inn hnndre ir senere. I 1833 fikk prestegjeldet en kapellan - Knud Gislesen - som bide var ortodoks og som hadde misjonssinn. Men han skulle samtidig vaere bestyrer av det stiftseminar som begynte i fungere iret etter Gislesen ble utnevnt. Det ble Alexander Lange som tente misjonsilden i Asker. Lange ble fedt 1792 i Christiania. Han tok teologisk eksamen ved Universitetet i Kebenhavn Han var residerende kapellan i Stavanger Her mottok han sterke impnlser fra det aktive menighets1ivet.s Han formidlet gaver ti1 Baseler-misjonen s& tidlig som i 1827, og han ydet selv ti1 misjonen.4 Da han hasten 1839 flyttet ti1 Asker (prestegjeldet omfattet dengang Asker & Bierum herreder), faut han at misjonen var <(en i hai Grad ubekjent Sagx. I forordet ti1 den omtalte protokoll forteller Lange at han straks begynte i understreke vir misjonsoppgave i forkynnelsen og konfirmantnndervisningen. Sierlig brukte han anledningen pi de store haytidsdagene da det var mange folk ti1 stede. Men han nayde seg ikke med det. Han engasjerte liererne i misjonens tjeneste. En sokneprest var dengang ordferer for <<det kombinerte Formandskabr som var det kirkelig-kommnnale organ for skole- og fattigvesenet. Og denne stillingen brukte prosten. Han fikk <(skolebestyrelsen>> som han kaller den, ti1 i abonnere pi amaanedsskrift for Missionsvenneru, et blad som begynte i komme ut i Stavanger i Kommunen tegnet tre abonnementer, et for hvert av de tre sokn. Eksemplarene skulle sirkulere blant liererne og ved irets utgang lbindes inn og plaseres i de respektive soknebibliotek. Det var bare to faste skoler i de to bygder. De fleste laererne holdt derfor omgangsskole. En liererinstruks som ble gitt i 1834, gjeldende hele landet, sa at omgangsskolelaererne burde forelese, isaer i de lange vinterkvelder, av en eller annen nyttig bok for familien i det

3 hus der det ble holdt skole. Tidligere hadde omgangsskolelaereren hatt i oppdrag i lede morgen- og aftenbannen i hjemmet. Nir lzererne i Asker & Baerum skulle ha misjonsbladet rned seg i omgangsskolen, var det nok farst og fremst rned tanke pi instruksen av 1834 som Lange naturligvis var vel kjent med. Han har ikke tenkt i lage barneforeninger. De voksne mitte ferst bli kjent rned oppgaven. Skolehistorikeren dr. Einar Haig&rd sier da ogsi at omgangsskolelaererne var forlapere for de omreisende emissaerer. I Asker gikk det slik at misjonssaken ble si godt kjent at 24 familiefedre i hovedsoknet tegnet abonnement pi misjonsbladet i lopet av kort tid. Nir en skal vurdere dette tallet, mi en huske at selv vanlige aviser ble holdt av 5-6 bander i fellesskap. Avisene gikk pi omgang, og de hadde hver sin tur ti1 i fi avisen sist. Det var det gjaeveste, for avispapir var en sire dyrebar vare. Vi kan derfor regne rned som sikkert at de 24 eksemplarer av misjonsbladet er nidd rundt ti1 mange flere familier. Allerede i januar 1844 sendte en bonde i Asker ut en skrivelse ti1 <<Venner af Missionssagen>), der han slo ti1 lyd for i fi igang en forening i Asker. Prost Lange bremset imidlertid litt. Saken mitte ibli ennu mer moden, mente han. For han ville at det skulle bli en he1 folkebevegelse rned bred tilslutning. Ferst neste ir lot han lyse fra prekestolen at det skulle holdes offentlig mete i kirken etter gudstjenestens slutt for & drafte hva en kunne gjare for misjonen. Dette skjedde si i prestegjeldets tre kirker. Resultatet ble et konstituerende mate pi Asker Skolelaererseminar 3. august I tiden som kom ble mange av foreningens mater holdt pi seminaret. Det 1i nemlig sentralt, og det hadde hevelige lokaler. Men farst og fremst var hensikten i gi de vordende laerere kjennskap og kjaerlighet ti1 misjonen. Asker Seminar begynte undervisningen hasten 1834 som stiftseminar for det davaerende Christiania Stift (de nivaerende Oslo, Hamar og Tunsberg bispedammer). I lange tider ble bygdene utover forsynt med kirkesangere fra Askerseminaret. Ifelge 229

4 en lokal tradisjon skal mange av disse ha fitt misjonsansvaret i lopet av de to ir p& lrererskolen. Som klokkere skal mange av dem ha stiftet misjonsforeninger rundt omkring i bygdene. Det har ikke vaert mulig i underscrke denne tradisjonen naermere. Etterhvert som det ble bygd fastskoler rundt i prestegjeldet, ble foreningens moter holdt ambulerende pi de forskjellige skoler. I 1861 ble den fcrrste kvinneforening stiftet, og i l~pet av kort tid fikk hver grend og tettbebyggelse egen kvinneforening, snart ogd barneforeninger. Den gamle moderforening ble en slags fellesforening for alt arbeid for Det norske misjonsselskap. I sin glanstid hadde foreningen over 200 medlemmer, menn og kvinner, bonder og hindverkere, embetsmenn og husmenn i et herlig fellesskap om den stclrste oppgave som mennesker har fitt. Det synes i ha vaert n~dvendig med et sterkt og eksklusivt kristent miljo for i sette misjonsarbeidet igang. Herrnhuter og haugianere representerte arnesteder for organisert misjonsarbeid. Men forat det skulle bli en folkebevegelse - slik som det virkelig har vaert i landet v%rt - var det nodvendig med en misjonsappell som hadde videre adresse enn ti1 uden lille flokk,. Illustrert med dette eksempel fra lokalhistorien kan vi si at disse fire faktorer har vaert betydningsfulle: 1. Nir presten stilte seg i spissen for misjonsarbeidet, kunne det ni langt ut. En lyttet ti1 hans forslag. 2. Det nye tiltak ble uholdt over dipen, i kirken. Det ga ogsi saken det n~dvendige kirkelige stempel. 3. Lrerernes hwytlesning i omgangsskolen var av dobbelt betydning: Misjonen hadde ogsi skolens autoritet bak seg. Dessuteu formidlet hoytlesningen saklige kunnskaper om misjonssaken. 4. Misjonsmotene ble alle holdt i offentlige lokaler: Seminaret og skolehusene. Ogsi dette ga misjonen et offentlig preg som angikk alle.

5