I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at:

Transkript

1 Skolens historie Beitstad skole har fra gammelt av hatt en sentral plass i Innherred. Tidlig i historien hører vi at folk herfra har utmerket seg som foregangsmenn. Blant annet ser vi dette ved at Beitstad var representert med hele tre representanter på Eidsvoldssamlinga i 1814, og fast skole ble oppretta så tidlig som i Dette viser at beitstøingene var engasjert i samfunnsspørsmål generelt og skolespørsmål spesielt. Når det gjelder skoleforholda omkring 1800, ga biskop Bugge et mørkt bilde av skoleforholda i Steinkjer-distriktet. Men, Beitstad synes å ha vært et positivt unntak. I visitasprotokollen fra 1809 står det blant annet: Dette Præstegjeld udmerker sig fremfor alle andre. Ungdommen var yppelig og alt i den beste stand. Etter 1739-loven kunne skolen på landet ordnes som fastskole med eget skolehus eller som omgangsskole. Loven inneholdt ingen krav om fast skole. Den vanligste formen ble omgangsskolen. I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at: - kapellaniet skulle legges ned fra den tid kapellanen som var i embetet ble forflytta mælinger av dyrkajorda på kapellangarden skulle fradeles og

2 stilles til disposisjon for læreren i en fast skole. - ei stuelån på garden skulle legges ut til bolig til fastskolelæreren og stua kapellanen budde i skulle kjøpes og gis skolen til skolelokale. - det som var igjen av garden skulle selges på offentlig auksjon og salgssummen skulle gå til skolevesenet i prestegjeldet som også skulle ha de inntektene som før hadde gått til kapellaniet. Kapellangarden det her er tale om, var på Ner-Velle.

3 Det var ofte prestens innsats som var avgjørende for utviklinga av skolevesenet. Slik var det også i Beitstad. Det var presten Rønnau som foreslo å legge ned det residerende kapellaniet for å skaffe midler til en fast skole i Beitstad. Videre var det sogneprest Hans Christian Ulrik Midelfart som organiserte den faste skolen på Ner-Velle da den kom i gang i Fra dette året fikk altså Beitstad sin faste skole, noe som både var enestående og oppsiktsvekkende på det tidspunktet. Skole, den gang som nå, var dyrt og trengte vedlikehold og oppussing. Skolehus og lærerbustad sto på gammeltomta på Ner-Velle, men uthus for læreren kosta skolekassen. Men da prosten var på synfaring i 1817 var konklusjonen begredelig når det gjaldt husenes forfatning: Den faste Skoles Bygninger, der nu er Prestegjeldets Skolekasses Eiendom, behøver reparation av Taget, som er nesten blaast væk, eller fortæret af Ælde, samt nye Vindskier. En Stolpebod behøver ligeledes nyt Tag, samt nye trappe. Laaven trenger ogsaa Tag og Vindskier. Ellers er Bygningerne affældige i det hele. For at kostnadene skulle bli minst mulig når det skulle bygges nye hus på fastskolen konkurerte Morten Bratberg og Lornts Opdahl om å bygge billigst. Endskapen ble at Morten bygde skolehuset og Lornts uthuset. Fra 1880 skulle læreren bo på skolen, og da flyttet Paul Nossum med kone og 6 barn dit etter ei lang tid uten at noen hadde bodd der. Og så kom skoleloven fra 1889 da det ble krevd 2

4 skolerom og bustad både for lærer og lærerinde. Da ble det bygd nytt skolehus, som var ferdig i Fra 1880 til 1955 bodde lærerne på skolen og drev skolejorda. Odin Rostad hadde sin lærergjerning ved Jådåren-, Velle- og Beitstad skoler. Han var lærer i hele 50 år i Beitstad Fastskolen møtte en tid motstand, og mange mente en skulle tilbake til omgangsskolen Dette ble det aldri noe av. Kommunestyret vedtok i 1842, mot 9 stemmer, å vrake skolekommisjonens

5 forslag om å legge ned fastskolen. Siden har den eksistert uten nye nedleggingsforslag. I løpet av 1860-åra ble det bygd ikke mindre enn 10 skolehus i Beitstad prestegjeld: Bartnes-Solberg-Hammersmoen-Sprova-MalmHundset og Sjøåsen. Og i 1869 ble det bygd skoler på Vada-Ystmark og Elda. Beitstad hadde igjen vist seg som en forgangskommune i arbeidet for skole og undervisning. Senere er nye skoler kommet til og noen har blitt nedlagt. Etter 2. verdenskrig, i 1945, hadde Beitstad følgende kretsinndeling med egen skole: Sprova-Velle-Jådåren- Solberg- Bartnes og Moen. Det ble tidlig etter krigen tenkt tanker om at en måtte sentralisere skolene i bygda. Sokneprest Anderå var en sterk bærer av dette synet, og da folkeskolen i Beitstad ble omordna i 1950-åra ble skolen på Velle lagt ned. En sentralskole ble bygd nede på Vellamelen. Et resultat av dette ble

6 i første omgang at Jådåren ble overført til nyskolen på Vellamelen høsten Senere ble Bartnes overført til sentralskolen i Det samme ble 1. årskull ved Solberg og Sprova, mens 2.-7.årskull skulle begynne høsten Dermed hadde Beitstad nå to skolekretser: Beitstad og Moen. Slik det er i dag. I 1965 kom byggetrinn 2, og i 1997 når 6åringene skulle begynne på skolen, ble det reist et nytt stort bygg som i hovedsak skulle brukes av småskoletrinnet og Skolefritidsordninga. I dag ligger elevtallet på Beitstad skole rundt 200. BEITSTAD SKOLE ANNO 2005 Sentralskolens første skolestyrer (rektor) var Helge Sem som i 1971 ble avløst av Reidar Rostad. Rostad gikk av med pensjon i Ny rektor ble Karl N Kvernland fram til Skolens nåværende rektor er Karin Tiltnes.

7 Helge Sem Reidar Rostad Karl Kvernland Karin Tiltnes

8 Kilder: Odd Asbjørn Mediås: Den faste skole på Ner-Velle 175 år Henrik Bartnes: Det gamle Beitstaden