AFRIKA I ST0PESKJEEN ODD HAGEN

Transkript

1 AFRIKA I ST0PESKJEEN a" ODD HAGEN Denne avtikkelen er det foredraget biskop dr. Odd Hagex holdt ved Egede Irrptituttets drsfest I Rorbfcndssalen 31. januar i dr. - Red. Avisene har i de siste uker hatt meddelelser om uroligheter og opptayer i Belgisk Kongo, saerlig da i LBopoldville. La meg si aller forst at det ikke er de akutte problemer der som har fitt meg ti1 i ta opp dette emnet: Afrika i stepeskjeen. Det som ni skjer i den delen av Afrika, er et symptom, et uttrykk for noe som i lang tid har vaert under utvikling, og det er derfor ingen grunn ti1 i komme spesielt inn pi det. Det andre jeg vil si her i begynnelsen av foredraget, er at det jeg forteller, bygger pi slikt som jeg selv har sett og hart pi en reise i Afrika. Pi den miten kan en si at refleksjoner og pistander som fremfares, iallfall delvis blir subjektive. Men jeg bygger ogsi pi iakttagelser og oversikter som er vokst fram i storre og mer objektiv sammenheng. La meg med utgangspunkt i det siste forsake i vise hvordan Afrika pi en avgjarende mite er kommet i forgrunnen i misjonsstrategien. Jeg deltok i en st0rre misjonskonferause i U.S.A. i hast. Der fikk vi lytte ti1 saklige og bredt opplagte oversikter fra hele verden. Det som slo meg mer enn alt annet, var at det tydeligvis holder pi i skje en omplasering av <<trappene)) i misjonens tjeneste. Antallet av misjonaerer i hele Osten blir stort sett mindre og mindre, mens antallet av misjonrerer i Afrika de siste i r er steget meget. At det blir faerre misjonaerer i Osten kommer ikke farst og fremst eller bare av at kristendommens stilling der er blitt vanskeligere. Det er flere faktorer som spiller inn, og jeg behover ikke komme inn pi dem.

2 Men at misjonen ni satser p& Afrika, har sine meget bestemte irsaker. La meg si det slik: Afrika begynner & rykke fram i verdens bevissthet. Vi har lyttet ti1 nyheter fra Moskva og Washington og undret oss pi hvor mennene i Peking og London ville fore sine folk. Ingen spurte egentlig etter hva som foregikk i Afrika. Men ni har vi vaert nodt ti1 i gjore det. Ikke bare fordi arabverdenen rykker fram i politisk henseende, og fordi et ord fra Nasser kan komme ti1 i bety noe for verdensutviklingen. Det vi har oppdaget, er at hele Afrika er i stopeskjeen, og at dette kontinent soker i finne sin vei. I dag vet vi omtrent hva Amerika stir for. Vi vet ogsi og China domineres av kommunismen. Vest-Europa og India har hver pi sin mite bundet seg ti1 demokratiet. Disse land og kontinenter har pi forskjellige miter stabilisert seg, og en mi regne med at det de er i dag, kommer de ogsi ti1 & vrere for lang tid fremover. Men med Afrika er det annerledes. Det er ingen i dag som vet hva Afrika kommer ti1 i vrere om 10 eller 15 ir. Det moderne Afrika holder pi B bli ti1 p& det gamles ruiner. SB mange krefter er i virksomhet. Afrika er i stopeskjeen. NHr kristentroens representanter satser s& meget p$ Afrika i dag, er det fordi de tror at evangeliet har verdier B gi ogs& ti1 folkene som lever der. I Vet vi ikke enni hva det nye Afrika kommer ti1 i bli, s% mi mange av oss ogsi innromme at vi visste ikke si mye om det Afrika som forsvinner heller. ~Jasi, du skal reise ti1 Afrika,, var det mange som sa ti1 meg for jeg dro. Akkurat som om Afrika er et land. Akkurat som om man reiser dit omtrent som en reiser ti1 England eller Italia. Hvor lett en har for i glemme at Afrika er et kontinent, med mange land, territorier og kolonier, med mange forskjellige folk og sprik. Dertil kommer alle andre forskjelligheter som karalrteriserer denne verdensdel. Afrika har araberne i nord og negrene i s0r. Men det finnes ogsi andre enheter en mi regne med bide n t det gjelder folk og spr&k og kultur og religioner. Vi har det mest primitive Jungel- Afrika, og vi har - ogsi om vi ser bort fra byene i Nord-Afrika, moderne sivilisasjons-sentra som Johannesburg og L(.opold- 87

3 ville, Luanda og Durban. Vi finner steder hvor bilene ser like fine ut.som pi Oslos eller New Yorks gater. Vi kan komme ti1 negerbyer hvor sivilisasjonens heyeste uttrykk er en sykkel eller en symaskin. Og vi kan komme ti1 steder hvor intet av dette finnes, men hvor kultur fremdeles representeres av medisinmenn og kannibalsverd. Vi finner universiteter og uvitenhet, sykehus og overtro, av og ti1 pi forskjellige steder og ofte i samme milje. Alt dette og mer ti1 er Afrika. Den som ikke vet og erkjenner hvilket kompleks av motsetninger som finnes der i dag, har fi forutsetninger for i sette seg inn i den prosess som foregir, og hvis mm vi ikke kjenner. Jeg forsekte oppriktig i sette meg inn i endel av de afrikanske problemer for jeg reiste dit, blant annet ved i lese en he1 del litteratur. Men jeg mi si at det meste viste seg i vaere annerledes enn jeg hadde trodd. Heldigvis - jeg dro ikke dit med noen ~besserwissen>~, si jeg var villig ti1 i laere. Og jeg laerte en he1 del av vire misjonaerer. De er Afrikakjennere. Og si laerte jeg en he1 del av de innfedte jeg mette pi veien, ja, jeg lyttet ti1 dem med aller sterste oppmerksomhet. Dette kompleksartede Afrika er altsi ni i stepeskjeen. Det hadde vaert lettere i felge med i det som skjer om Afrika fer hadde vaert en sosial og kulturell enhet. Men slik er det altsi ikke. Det finnes si mange variasjoner og motsetninger. En ting viger en kanskje likevel i si, nemlig at det fundamentale utviklingsproblem som meter denne verdensdel over hele linjen, stort sett er det samme. Det er en verdensdel som har representert hva man kaller primitiv kultur som ni stl ansikt ti1 ansikt med det man kaller en moderne sivilisasjon. Hvordan skal dette mete avlepe? Vir verdensdel var jo ogsk primitiv engang, men det er hundrer av ir siden. Vi fikk en overgangsperiode som var meget lang. Men bortsett fra kystlinjen i nord og de serligste deler av Afrika, hvor overgangen ikke har vaert si helt plutselig, mi en vaere klar over at for de fleste mennesker i den verdensdel som vi ni taler om, har konfrontasjonen med sivilisasjonen vaert plutselig, overgangstiden har vaert sjokkartet kort. At 88

4 derfor endel av menneskene sorn fir vsere med om dette, - sett fra vlt synspnnkt - virker litt desorientert, mb vi ikke vsere forbauset over. Afrika har sine typiske vekst- og utviklingsproblemer. Man skifter ikke him pi Bn dag. Det som kanskje slir en aller mest, er industrialiseringen sorn rykker fram. Jeg sb selv menneskene som dro fra de mest primitive forhold inn ti1 storbyen som lokket, for B finne arbeid der. De var blitt smittet av den hvite manns interesse for penger og ville tjene klingende mynt. Jeg s i mennene, som mitte forlate sine familier for lange tider, for i dra ti1 storbyene og ti1 grubene. Jeg sb de smb hyttene ute i jungelen, og jeg si brakkene mennene levde i mens de arbeidet i grnbene. Jeg sb forskjellen mellom det de kom fra, og det de gikk til, og jeg begynte iallfall & ane de veldige problemer som en slik omstilling mi innebsere, ikke bare for den enkelte, men for hele samfunnet sorn sidant. Jeg mi nevne et par av problemene som vi mater i denne utvikling hen imot industrialiseringen. NBr negeren lever i sitt gamle milja, sb har han det naturligvis ikke godt, m&lt med vir milestokk. Av og ti1 tror jeg han har det vondt, ogsb milt ut fra hans egen mite i vurdere pi. All enfoldig tale om at man bar la disse mennesker fi fortsette B leve i sine primitive forhold og med sin Bndetro, er bare nonsens produsert av mennesker sorn ikke bryr seg om virkelighetens sprik. Men selv om negeren ofte hadde det vondt hvor han levde ute i jungel-byen, sb hadde han iallfal! kn ting som var av stor verdi, og som han i regelen mistet nir han frivillig eller mindre frivillig kastet seg i indnstrialiseringens og byens fangarmer: Ute i landsbyen med sine egne stammefrender levde han i en sosial-religias-kulturell enhet sorn ga ham en falelse av orden, av trygghet, av hjemmefalelse. Der fantes det nskrevne regler for nesten alt mnlig. Det hjalp ham ti1 en viss balanse i livet. I byen ble han derimot si godt som hjemlas. Han hadde ikke lenger den bakgrunn som stammen hjemme kunne gi. Det var altsi ikke bare det at han skulle mate alt det nye i storbyen og industrilivet, han mbtte mate det uten B ha det feste 89

5 i en trygg og velordnet bakgrunn, slik sorn ban fer hadde ute i jungelen. Si ble negeren som flyttet ti1 storbyen ofte hjemles bide i religios og sosial mening. Og ban holder enni pi % soke etter den vei han b0r velge. Tenker vi si pi de mange sorn dro ti1 byene, saerskilt grubebyene, for B arbeide, og som ikke fikk ta sin familie med, si forstir vi at for dem ble problemene enda sterre. At mange av dem, revet 10s fra sin bakgrunn, ble fanget av noe av det dirligste i den hvite manns kultur, er kanskje ikke helt uforklarlig. Men Bn ting er klar: Med de nye ting sorn storbyen og industrialiseringen kaster inn i afrikanernes verden, tvinges han med eller mot sin vilje ti1 i finne nye veier for sitt liv og sin tenkning. Men det gjennomgripende mote med den hvite mann og den hvite manns kultur fsrer ogsi andre problemer med seg. Det mest dominerende er naturligvis raseproblemet. Problemet arter seg i det ytre pi forskjellige miter pq forskjellige steder i Afrika. Men i bunn og grunn ulmer det noe omkring det overalt. Har man reist omkring og sett og hort med viltent sinn, s i kan en ikke komme bort fra det. Fra sin side irriteres negrene over alle de gforbudtn sorn de moter i sitt daglige liv. Mange hvite igjen irriteres over at negrene trenger fram og vil ha storre, dvs. like, rettigheter sorn de hvite. Man kan gjerne si at det er den hvite manns kultur, importert ti1 Afrika, sorn reiser dette problem. En neger som begynner i f i opplysning og utdannelse, vil ganske naturlig komme ti1 Q sporre om ikke han ogsq er et fullverdig menneske og b0r ha tilsvarende rettigheter. Men noen steder f&r han vite at utdannelsesmulighetene er begrenset for en svart, andre steder at det finnes plasser og gater og busser og tog som han ikke fir benytte, iallfall ikke ti1 alle dagnets tider. Noen steder fir han ikke bo hvor han vil, og andre steder er det slik at om han vil gq B beseke noen hvite, sorn er hans virkelig gode venner, sq mi han av hensyn ti1 deres naboer ikke g& inn gjennom hovedinngangen, men gjennom kjokkenderen. Det sorn skjuler seg bak begrepet segreqasjon kan variere endel fra omride ti1 omride, likesom ogs& de losninger man forsoker

6 & finne pi raseproblemet er forskjellige. Men stort sett er det samme sporsmil: Skal de svarte og andre ikke-hvite folk skilles ut fra de sikalte europeiske folkegrupper og i praksis ikke betraktes som fullverdige mennesker? At jeg si og konstaterte ting pi dette omridet som gjorde meg skamfull over i vaere hvit, er noe som jeg dessverre mi konstatere. Afrika er i stopeskjeen, og vi vet ikke i dag hva denne rasekamp kan lede til, hvordan striden kommer ti1 i bli lost, om den vil bli lost i det hele tatt, eller om det vil ende med en katastrofe, enten for den ene part eller for begge. Men si meget er klart at stillingen slik som den er i dag, ikke kan opprettholdes i det uendelige. Balansegangen mi ta slutt for eller siden, og jeg tror det mi skje snart. Det som jeg her sier om dette afrikanske problem, betyr ikke at jeg er blind for endel vanskeligheter som finnes. Jeg er klar over at alt ikke kan loses med en gang. Kanskje heller ikke like tidlig overalt. Forutsetningene er d ulike. Forat det skal kunne loses pi en endegyldig mite, mi de innfodte, bide som individer og folk, utvikles videre bide sosialt og kulturelt. Analfabetismen mi beseires og kunnskap mi bibringes. Men nettopp pi dette omride gir det jo fort. Her gjor misjonen en strilende innsats, og mange steder gjor ogsi de statlige myndigheter et godt arbeid, ti1 dels meget godt og fruktbart. Men. enten det tar kort eller lang tid, enten negeren vil vente ti1 alle har fitt en grunnleggende god utdannelse eller ikke, s i kommer dagen da sporsmilet mi loses. Uten i g i naermere inn pi de forskjellige staters og territoriers stillingtagen ti1 problemet, m& jeg fi fremheve som min faste overbevisning at jeg umulig kan se segregasjonen som en losning. Jeg vet den har sine talsmenn. Jeg vet at noen av dens talsmenn ogsi mener de har gode og sikre argumenter for at deres syn er riktig. Segregasjouslinjen, enten den praktiseres i statlig regi eller i et patriarkalsk system, kommer ti1 sist ti1 i knekkes pi grunn av sin egen uholdbarhet. Jeg behover ikke henvise ti1 det som jeg synes er ganske alminuelige retts- og rimelighetskrav, som de innfodte kan komme med. Jeg synes 91

7 det kan vsere nok Q henvise ti1 det faktum at i v&r tid kan segregasjonslinjen i det lange lep opprettholdes bare ved makt. Det vil i neste omgang lede ti1 konflikter og kollisjoner, og disse vil lede til, enten at bide de innfedte og hvite fir lide, eller det kan lede ti1 at samfunnet vendes opp og ned og de svarte kommer ti1 & segregere de hvite. Jeg kjenner sb mange mennesker som har en annen oppfatning enn den jeg har, men tross alle deres argumenter for den ordning som de anbefaler, mi jeg fastsli at segregasjonslinjen si langt jeg kan se, er bide nkristelig og uklok. Likesi klart er det at rabulister som sier at man kan sende alle hvite hjem ti1 Europa, bare snakker om noe de ikke forstir. Mange hvite, isser i Den Sydafrikanske Union, har hatt sitt hjem i Afrika i generasjoner. De vet ikke av noe annet hjemland. Likedan vet jeg at en he1 del franskmenn feler i Nord- Afrika. Man kan ikke bare sende dem hjem. Heller ikke de hvite fir segregeres og gjores mindreverdige pi noen mite. Jeg kan ikke se det annerledes enn at integrasjon, si vanskelig som den blir i gjennomfgre, er den eneste mulige lesning. Det h~rrte jeg under min reise i Afrika sagt, ikke bare av misjonserer, men av fremtredende statsmenn. Men at det blir vanskelig B finne en lesning, er sikkert. Da jeg besokte Nord-Afrika, ikke si lenge etter at Suez-krisen hadde begynt, trodde jeg vel at jeg visste noe om hvordan man der - og andre steder - burde lese spersmilet om forholdet mellom de forskjellige raser. Jeg tilstir at jeg lserte meg B forsti at problemet var langt mer komplisert enn jeg hadde ant. Men helt uten hip om at man kan finne en losning, ble jeg ikke. Jeg fikk en sendag morgen se europeere og arabere samles for i tilbe samme Gud i en kristen gudstjeneste. Kristendom leder ti1 integrasjon. Naturligvis innebserer den veldige omkalfatring som mi komme i Afrika, en rekke politiske prohlemer. For dem som mener at integrasjon er veien fram ti1 en varig lesning, betyr det bl. a. rent praktisk: Hva skal vi gjere for i gi de innfedte fulle politiske rettigheter om ikke med &n gang, si iallfall gradvis? Hva skal vi gjere for mer i gi dem ekonomisk likestilling?

8 Hvordan skal bedre utdannelse kunne gis dem? Og hva bar egentlig komme fnrst av disse tingene? Si langt jeg har kunnet se, er utdannelsessparsmilet tross alt det enkleste. Naturligvis krever det meget store innsatser over en forholdsvis lang tid. Men her har man dels fordelen av at de innfndte mer og mer forstir betydningen av at barna deres fir lsere endel, selv om det enni naturligvis finnes mange som ikke forstir det. Jeg kunne f. eks. konstatere at jentene som regel kom senere ti1 skole, altsi var eldre far de begynte, av den ganske enkle grunn at foreldrene ofte ikke forsto at ogsi jenter kunne ha nytte av skolegang. Men det er jo ikke altfor lenge siden endel mennesker her hjemme tenkte etter de samme linjer. Naturligvis er skolene som opprettes ganske primitive me! hensyn ti1 utstyr, og selvfnlgelig er ogsi mange av de sikalte hayere skoler av lavere standard enn dem vi har her hjemme. Men skolevesenet utvikles pi mange steder med veldig fart. Pi flere hold samarbeider stat og misjon pi en fordelaktig mite. Andre steder er misjonen kanskje noe betenkt overfor det som skjer, nir staten benhardt vil gjennomfare segregasjonslinjen i skolevesenet. For oss her hjemme er det sikkert ikke lett i dnmme om hva som er det beste i gjare. Jeg kan dog ikke annet enn si at det eneste riktige er i gjare den hnyere undervisning ipen for alle raser. Den lasningen tilharer fremtiden. Ute i distriktene er problemet om integrasjon i skolene ikke aktuelt pi samme mite, farst og fremst takket vsere de lange avstandene. Men fremover gir det. Tenk bare pi hvor meget fortere analfabetene forsvinner n&r man ni har begynt i bruke Laubach-metoden nir man skal lsere folk & lese. De kan ni lsere seg & lese pi 5-6 uker, og lese ganske bra. Nir det si gjelder de andre to sparsmil, om politisk og 0konomisk frigjaring, fikk jeg inntrykk av at man arbeidet etter forskjellige linjer. Jeg ser bort fra at det kanskje finnes dem som mener at det eneste fornuftige er i bremse hele frigjaringsprosessen. Det er en vei som i alle tilfelle ikke fnrer fram. Men blant dem som mener at det b0r gjares noe, finnes det egentlig to synsmiter. Noen mener - og det gjelder kanskje 93

9 i farste rekke engelsk dominert tenlcning - at det er utviklingen ti1 politisk demokrati og altsi starre politiske rettigheter som mi komme forst. Der har man f, ekx. gitt storre og starre grupper av de innfadte stemmerett og mer og mer innflytelse i kommunale og statlige forbindelser. Andre steder har man ment - og det gjelder si vidt jeg kan se, ikke minst Belgisk Kongo - at det farst gjelder en okonomisk frigjoring. Og det mi sies: Da vi kom ti1 Belgisk Kongo og si hvor mange flere og gode arbeidsmuligheter en neger hadde der, i sammenligning med andre omrider som vi besakte, si ble vi overrasket. Man fant dem meget oftere som kontorfolk i banker og institusjoner. De hadde rett ti1 atskillig mer kvalifisert arbeid og dermed ti1 en bedre lann. Det politiske systemet virket atskillig mer patriarkalsk enn f. eks. ph engelsk-dominerte omrader, men at det i okonomisk henseende for negrene virket bedre, tvilte iallfall ikke jeg pi. Man sa ogsi ti1 meg at det som de innfodte farst behaver og vil ha, er akonomisk frigjoring. Det som imidlertid har hendt i Kongo de siste uker gjar dog at en mh undres pi om teorien holder. En ting er klar: Politisk frihet er et krav sorn ogsi kommer ti1 i stilles, og at det mi lases pi kortere tid enn man far hadde tenkt, synes ogsi i vaere temmelig ipenbart. Det er en viknende nasjonalisme i Afrika. Man merker den overalt, selv om den ikke er like tydelig bestandig. I Nord- Afrika flammer den hayt. I vest har den begynt H lede ti1 dannelsen av selvstendige neger-republikker. Og selvstendighetstanken griper om seg som en farsott, bide blant de innfodte som har fitt litt utdannelse, og blant de andre. Den mater oss blant nasjonale rabulister. Men den mater oss ogsi blant sindige og gode mennesker. Innfadte kristne, som er dypt forankret i kristen tro, og som ikke kan tenke seg i gjare opprar mot myndighetene i noen form, ser ogsi fram mot selvstendighet eller storre selvstendighet. Sparsmil som man moter, er: ~Hvorfor fir vi ikke styre virt eget land?>> ahvorfor kom de hvite hit og tok virt land?, ahvorfor fir vi ikke styre i vir egen kirke?a Ja, det merkes ogsi pi kirkelivets omride. Man liker ikke ordet 94

10 misjon. Derfor soker man ogsi n& ikke bare etter nye navn pq den kristne virksomhet der ute, men man gir bevisst inn for storre kirkelig selvstendighet - og ansvar. Noe nytt holder pi & bli ti1 der ute, men hva det blir ti1 sist, det vet vi altsi ikke i dag. Ved siden av nasjonalismen, de utallige politiske, sosiale og skolemessige sporsmil som mi loses, kan en si at det er tre makter som likesom trenger seg inn i den afrikanske verden, og som kan komme ti1 Q prege dens fremtid. Andre faktorer kan ogsi dukke opp og gjwre bildet enda mer komplisert. Men la meg nevne det som vi klart kan se i dag. For det fwrste er kommunismen ute etter Afrika. En kan ikke si at den i og for seg merkes s i meget pi overflaten, men den er der. Hvordan den har sokt kontakter og innflytelse i den arabiske verden, er ipenbart for alle. Men hva det kan lede til, vet vi ikke i dag. Det er mulig at arabisk nasjonalisme i siste omgang vil avvise ogsi kommunismen som et fremmedelement. Men ogsi i den svarte del av Afrika merker en at kommunismell er virksom. Den allierer seg gjerne med nasjonalismen, pivirker negrer som har fitt gjore studiereiser eller lignende ti1 Europa. Som sagt er den ikke d tydelig pi overflaten, men den er der. Personlig mi jeg ogsi si: Det forundrer meg ikke. Si underutviklet som Afrika stort sett er i okonomisk, sosial og politisk henseende er det ingen ting i forundres over. Mennesker som stort sett lever i stadig fattigdom, sykdom og nod, kan lett fristes ti1 i tro at det annet som bys dem, ma vrere bedre. Det kan iallfall ikke vrere verre enn det de har. Det er ikke min oppgave i veie kommunismens politiske system og dens moral pi gullvekt, men det kan sies si meget at om meget av den urettferdighet mellom rasene i politisk og okonomisk henseende som vises mot de innfodte i dag, ikke rettes pi, si har kommunismen en sjanse. Skal Afrika bli et kommunistisk kontinent? En annen makt som er ute etter Afrikas sjel, har religiast fortegn. Jeg tenker pi muhammedanismen. Parallelt med den viknende arabiske nasjonalisme finner vi ogsq en stigende 95

11 muhammedansk bdge. Den har sitt utgangspunkt i nord og strekker seg ut etter den swrlige del av Afrika. Misjonaerer sendes ut. Moskeer bygges osv. Pi vir reise i Afrika, stort sett fra s0r mot nord, la vi merke ti1 at jo lengre nordover vi kom, desto flere av islams representanter matte vi. Afrika skal bli en islamitisk verdensdel, var det en av dem som frimodig sa. Og de synes i ha visse muligheter. Ikke bare fordi de ni er biret av en kombinasjon av muhammedansk og nasjonal fanatisme, men fordi det pi en mite ikke koster s& meget for negeren i g i over ti1 islam, og samtidig si vinner han i alminnelighet noe i sosial anseelse. En ting er sikkert: Muhammedanismen trenger fram mot sar, og det er et sp0rsmil om det gir an i demme opp for den. Den tredje makt som er ute etter Afrikas sjel, er kristendommen. Kristen misjon mi vaere klar over at det er milet, og vi mi ikke vaere redde for i bekjenne det. Vi vet at det gjelder noe av en skjebnetime for kristendommen ogsi i Afrika. Skal det lykkes i gjare Afrika ti1 en kristen verdensdel, gjerne bedre enn den kristne verdensdel vi representerer? Jeg forstl at misjonsselskapene er klar over situasjonenes alvor. Det som skal gjores, mi gjares ni. Det Afrika som ni er i stopeskjeen, vil snart ta form. Personlig tror jeg ikke det vil ta mer enn ti ir far vi definitivt vet i hvilken retning det gir. Saerlig nl muhammedanismen trenger pi fra nord, tror jeg det er viktig at man forsaker i sltape et sterkt kristent Sentral-Afrika. Det misjonsselskap jeg selv naermest representerer, falger stort sett denne tankegang. Vi har besluttet at vi pi fire i r iallfall vil fordoble det antall misjonaerer og arbeidere vi har der. Anledningen og muligheten for alle kristne misjoner er ogsi stor. De gamle primitive religioner har stort sett spilt ut sin rolle, selv om mye overtro enni henger igjen. Men si sgker man etter noe nytt. Og enni iallfall er strammen som g k ti1 den kristne kirke, meget stor, og det er helt umulig i tilfredsstille alle onsker om i f i hjelp i form av misjonaerer, evangelister, leger, lterere osv. Man har en sjanse som aldri f0r ti1 i vinne en verdensdel for Kristus. Skal det lykkes?

12 Afrika er i stopeskjeen. Noe nytt holder pi i bli til. Men med alle retninger, problemer, tendenser, innflytelser og uberegnelige faktorer for ovrig er det ikke lett i vaere profet og si hva resultatet vil bli. Men et par ting er jeg overbevist om: Den hvite manu stir i gjeld ti1 Afrika, og han bor gjore noe for denne verdensdel. Dette synspunkt bunner for en vesentlig del i det forhold at den hvite mann pi en mate er Afrikas storste problem, samtidig som han kanskje har losningen ti1 en rekke av problemene i sin egen hind. Me11 skal hail knnne hjelpe, m i han opph~lre i vaere herre og bli medarbeider, i kirke, skole, samfunn, politiklr og alt. Men det er riaturligvis vir store vanskelighet. Eier vi sa meget ydmykhet, tjenersinn og vilje ti1 selvfornektelse at vi har et virkelig bidrag i gi ti1 det kjempende, urolige Afrika som holder pi i bli til? Er vi kristne nok ti1 i gjore Afrika kristent? I en jungelby et sted i Afrika snakket byhovdingen med meg om de store vanskeligheter de hadde der, pi grunn av endel hvite. Han visste si vel at alle hvite ikke er like. Han var heller ikke hird i sin dom n%r han snakket om de vanskelige hvite. Jeg glemmer aldri den dialog jeg hadde med ham, ved tolkens hjelp. - Si meg, kan alle mennesker i Europa lese? - Ja, svarte jeg. - Har de alle sammen en bibel? spurte han si. Jeg bckreftet det og tilfoyde at om det var noen som ikke hadde det, si kunne de f i en pi dagen. - Da kjenner alle mennesker i Deres verden historien om Jesus? var hans neste sporsmil. - Ja, svarte jeg. S& spurte han: - Men hvorfor er da ikke alle hvite mennesker kristne? Jeg har aldri glemt dette spwrsmilet. Jeg tror vi kan hjelpe ti1 i forme det Afrika som ni er i stopeskjeen. Men er vi kristne nok ti1 det? 1 - Nor& l-id?rkrifc for bflii",,. I1