STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE"

Transkript

1 STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med uttalelse: xjeg kjenner ikke hedenskapet. Jeg er en kristen av tredje generasjon, vokset opp i et kristent hjem og har ghtt kristne skoler. Misjonsrene kjenner hedenskapet bedre enn jeg.w Han har uten tvil rett i dette. Tredje og fjerde generasjons kristne, som er vokset opp i kristne hjem og pi kristne skoler, kjenner ikke hedenskapet. Issr nbr de har levd sin barndom pa steder hvor kristendommen har usl5tt igjennom~ og er blitt en makt i samfunnet, og sammen med innflytelsen fra den europeiske kultur har gjort mange av hedenskapets former sumoderne,. Det de har sett av de ytre uttrykk for den hedenske religion, er tilfeldig og tildels uforstielig for dem. Men om hedenskapets fornzer er ph avstand for tredje generasjons kristne, si er de selv preget av hedensk tankegang i en grad som de ikke selv aner. Vi blir alle preget av tankegangen i det samfunn vi lever i, ikke minst i alle de smi, mer og mindre ubevisste reaksjoner i dagliglivet. Og samfunnet som omgir dissr tredje generasjons kristne, er enda hedensk i sin tankegang, selv om hedenskapets former delvis er forsvunnet eller bare kan tillate seg en undergrunnstilvsrelse. Hedenskapet har jo i Hrhundrer og Hrtusener vsrt alene om i prege tankegangen hos de ikke-kristne folkeslag. Det har formet folks tenkemite, ikke bare i gudsdyrkelse og gravskikker og slikt som vi er vant ti1 regne ti1 religionen, men ogsi i jordbruk og fedrift, i fiske og i boligforhold og kosthold. Ja, vi kan trygt si at det finnes ikke den side av dagliglivet hvor ikke hedenskapet

2 mer og mindre har gitt normen for oppfgrselen. Hedenskapet har vzrt renningen i samfunnets vev, som har fitt det hele ti1 i henge sammen, og som har bestemt mgnstret i dagliglivets islett. Og disse tridene fra hedenska~et rekker langt inn i det kristne samfunn og i de enkelte kristne pi misjonsmarken i de fgrste og antagelig i noksi mange generasjoner. Ti1 dette vil kanskje noen si: Her burde da misjonen radikalt klippe av den gamle veven og renne en ny, kristen vev uten innflytelse fra hedenskapet. Men det er ikke mulig. De kristne mi fortsette i hverdagslivet i leve i det samfunnet som omgir dem. De omgis hedninger i handel og vandel. De har sine rettigheter og plikter i samfunnet bestemt av den gamle hedenske sedvanerett. Kolonilovgivningen har bygd pi denne sedvaneretten og supplert den nir de nye forhold gjorde det ngdvendig. Men opphevet er den blitt bare nir den europeiske rett~oppfatnin~s krav om humanitet gjorde det nedvendig. Etter dette mi ogsi den kristne rette seg si langt det ikke kommer i strid med hans kristne samvittighet. Denne dagliglivets jus er imidlertid ikke det som spiller stgrst rolle. Det er de mer og mindre ureflekterte reaksjoner pi alt som hender i hverdagen. Der er vi jo alle sammen preget av uhva folk mcncrw; og den oppfatningen vi har av ahva folk mener,, vet vi knapt hvordan vi har fitt. Vi har suget den inn fra vi var ganske smi gjennom ale vi har hert og sett omkring oss. Det er ikke bare hjem og skole som har preget oss, men i hey grad ogsi ngaten,. Omgivelsene preger oss mye mer nir vi bor i by eller landsby enn pi spredte girder. Og aller sterkest blir vel innflytelsen utenfra i landsbyen, hvor alle kjenner alle, og alle omgis. De vansker som preget fra hedenskapet fgrcr mcd seg, har misjonen fdt helt fra begynnertiden. (Begynnertiden varer forresten fremdeles mange steder, selv pi vire eldste misjonsmarker. Mange steder er enda de fleste menighetslemmer fgrste generasjons kristne.) Men mens mange av de andre vanskene fra pionertiden etter hvert letner i de lengst komne distriktene, si vedvarer denne fremdeles og vil enni fortsette gjennom noen generasjoner. Den skifter bare fase med de forskjellige etapper i kirkens utvikling. Den periode av misjonskirkens liv som si omtrent faller sammen med tredje generasjon av kristne, er dannelsen av den na-

3 sjonale, relativt selvstendige kirke. Og kirken rekrutterer da sine ledere i stor utstrekning fra denne generasjonen, som er preget av hedenskapet uten H vite det, og som ikke kjenner hedenskapet pi en slik mite at de lett kommer ph spor av de hedenske ratter. Det blir derfor vanskelig for disse innfgdte kirkeledere i kunne vzre voktere mot de skjulte pivirkninger fra hedenskapet, som strgmmer inn i kirken gjennom hvert eneste av dens lemmer. Derfor er det misjonzrene som mi vxre voktere ph dette omride. De har fitt sin tankegang preget i et folk som har hatt kristendommen i irhundrer, og hvor innflytelsen fra gammelt hedenskap etter hvert er avstreifet. De bzrer med seg en norm som er preget av kristendommen, iallfall i langt hgyere grad enn hos tredje generasjons kristne. Men det er ikke nok for i vzre kirkens voktere mot hedenskapet. Det mi ogd vzre slik som Rafam'Andrianjafy sa, at misjonzrene kjenner hedenskapet. Enkelte vil kanskje undre seg over det og si: Kan ikke misjonzren bare handle ut fra sin kristne norm og legge an pi i innfgre den i menigheten? Men saken er at vir tankegang heller ikke er preget bare av kristendommen. Vi har med oss vire nasjonale og kulturelle eiendommcligheter. Og vi'reiser ikke ti1 hedningene for H gi dem norskdom og europeisk kultur (at misjon og kristendom ogsi virker utviklende ph kulturen er en annen sak som vi kan la vxre ubergrt i denne forbindelse). Vi reiser ti1 hedningene for i vise dem Jesus Kristus ph en slik mite at de kan bygge en nasjonal kirke, hvor de fgler seg hjemme med de eiendommeligheter Gud har gitt dem. Vi har ikke noe med i motarbeide deres nasjonale eiendommeligheter om de ikke passer inn i vir kultur og virt tenkesett, men bare nir de ikke kan forenes med kristendommen. Men for H kunne dgmme her mi man kjenne bide kulturen og hedenskapet og kristendommen. Kjenner da vdre dagers misjonxrer hedenskapet? Det er vanskeligere for misjonxrene i tredje generasjons misjonskirke H lxre hedenska~et og den hedenske kultur H kjenne enn for pionerene. Riktignok hadde ikke de ferste misjonzrene hjelpen fra den moderne religionshistorie og samfunnsvitenskap. Disse vitenskaper er for en stor del blitt ti1 av det materiale pionermisjonxrene verden

4 over skaffet ti1 veie. Men ti1 gjengjeld matte pioneren hedenskapet og det hedenske samfunn hver gang han kom utenfor sin egen dar. Ettersom den kristne menighet vokser, blir mer og mer av misjonaerens tid opptatt blant de kristne, og tilsvarende minker kontakten med hedningene. Det personlige innblikk misjonaeren fir i hedenskapet, blir derfor mindre og mindre. Det han har lest av religionshistoric og sosiologi, kan nok gi ham dc store linjer, men han trenger ogsd detaljkjennskap ti1 forholdene der han arbeider. Nir arbeidets utvikling har fan det med seg at mange misjonzrer ikke lenger fir sd stort farstehdnds kjennskap som anskelig ti1 religionen og kulturen der de arbeider, si blir det misjonsledelsens oppgave a9 sarge for at de fir det sorn annenhinds kunnskap. Jeg tenker ikke her pi at de vordende misjonaerer mi studere religionshistorie og sosiologi. Det har sikkert alle misjonsstyrer syn for. Det som det her gjelder, er det mer detaljerte kjennskap ti1 forholdene pi hver enkelt misjonsmark som er nadvendig forat misjonxrene skal kunne vxre avektere pi Zions murerw, og forat de skal kunne legge sin forkynnelse og undervisning slik an at den best kan finne folk der de er. Annenhinds kunnskap for misjonzrflokken kan skaffes ved at enkelte misjonaerer for kortere eller lengere tid f8r anledning ti1 eller pilegg om 8 bruke tiden ti1 studium av forskjellige sider av folkets kultur, og si skriver ned resultatene av sin forskning slik at de blir tilgjengelige for alle sorn kan ha nytte av dem. Dette er simpelthen en form for arbeidsdeling Og fir man dike orienterende beskrivelser av det som fins rundt omkring en, vil alle kunne finne smi anledninger ti1 B utdype ett og annet av det, og pi den miten vil mer og mer av det gi over fra annenhinds kunnskap ti1 i bli persodig farstehinds kjennskap. Kan man ikke overlate dette ti1 de profesjonelle vitenskapsmenn? vil noen sparre. Nei. For det farste er det altfor fi av disse sorn driver studier Ute pi vire misjonsmarker. Det sorn blir dratt fram i dagen, er lite og ofte tilfeldig. Dessuten har ikke de dette synspunktet sorn interesserer oss: hedenskap contra kristendom. Vi risikerer derfor at mange momenter av betydning for oss ikke kommer med i deres framstilling. I alle fall mi det bearbeides under vir synsvinkel. Alt som skrives av andre, kan vi ha nytte av.

5 Men det er ikke nok. Misjonene mi selv ta forskningen opp som en misjonsoppgave. Om det som skal utforskes, har jeg brukt ordet kultur. Det er da tatt i videste forstand om alt som fins av samfunnsliv og indsliv hos det folk vi arbeider iblant. At den hedenske religion kommer i fgrste rekke, er selvsagt. Men vi mi ikke stanse med den. Utforskningen av samfunns- og crvervslivet fgrer oss direkte inn i den selvfglgelighetenes tankeverden som bygger opp hverdagen for dem, og hvor hedenskapet lengst finner smutthuller. Deres tanker om sykdommer og legemidler mi misjonzren kjenne for i kunne avgjwe om en plante er et enkelt husrid som hvem som helst kan benytte, eller om bruken er slik sammenvevd med hedenskapet at det for en kristen blir synd mot det fgrste bud. Studiet av folkemusikken er viktig fra misjonssynspunkt. Hvordan kan den nyttes i kirke og forsamling? Hva kan brukes som kirkemusikk, og hva er for nzr knyttet ti1 den hedenske religion? Folkeminne er den eneste form for slitteratur~ hos skriftlgse folk. Bide eventyr og sagn, ordsprik og folkeviser har uendelig mye % lzre oss om folks syn pi de forskjelligste ting i menneskelivec. Ti1 det kommer studiet av den skrevne litteratur der hvor det fins. Pi Madagaskar for eksempel er det verd i studere den skjgnnlitteratur som begynner b gro opp under europeisk pbvirkning. Studiet av litteraturen, bide den uskrevne og den skrevne, er ogsi nyttig for i lzre sprik og stilfgring. Sprbket er imidlertid den eneste siden av kulturen som ikke i serlig grad frembyr seg ti1 i studeres under religionens synspunkt. Skjgnt sprikstudiet kan gi opplysninger om mange ting som de andre vitenskaper studerer hver under sin synsvinkel. Og sprikkunnskap er det uomgjengelig ngdvendige midlet ti1 i drive alle disse studier. Men spriket er ogs3 det szrlige midlet ti1 i forkynne evangeliet bide muntlig og skriftlig. Derfor er det alltid i misjonens interesse i fb bedre og bedre hjelpemidler ti1 i lere spriket. Ti1 alle disse studier mi man nytte den moderne vitenskaps teknikk og metoder. Da vil man rekke si mye lenger og komme ti1 sikrere resultater enn om man skal famle pi egen hind. Men jeg tror ikke det er hensiktssvarende i utdanne spesialister pi disse omrider fgr man sender dem ut ti1 misjonsmarken f$rste gang.

6 En kan dra seg mye mer nytte av spesialutdannelsen nir en har vxrt Ute en periode og matt problemene i marken som alminnelig misjonxr. Da vet man ogsi hva man har fitt szrlig interesse for. Og interesse og antegg barer ofte sammen. De ting som skal utforskes, er sb forskjellige at mange forskjellige slags anlegg kan utnyttes. Jeg tror heller ikke det er det heldigste i alminnelighet b sette folk permanent ti1 en slik forskningsoppgave. Ved i ha alminnelig misjonxrarbeid innimellom bevarer man lettest kontakten med de praktiske problemer og det praktiske behov. Derved vil ogsi resultatene best komme misjonsarbeidet ti1 gode. Og ved d slippe ti1 flere, kan man fi flere sider av kulturen behandlet og fir mer garanti mot ensidighet. Det vil vere i misjotlens og kristendommens interesse om de kristne pi misjonsmarken alltid vil kunne si: ~Misjonzrene kjenner hedenskapet bedre enn jeg.:, Og ikke bare hedenskapet, men hele folkets kultur i alle dens former. Det ville ogsb vxre med b gi misjonxrene en saklig autoriret i den kirke de arbeider i, som de haylig trenger n8 nir en ikke lenger har autoritet bare ved b vxre en hvit mann. Jeg skulle anske at misjonzrer og misjonsledere ville se at dette er en misjonsoppgave, og organisere denne siden av misjonsarbeidet sb godt det lar seg gjgire i samsvar med forholdene pi hver mark.

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi

Detaljer

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele

Detaljer

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 a" ERLING KAYSER Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND Finn lor: Film og misjon. Egede-Instirutter. Oslo 1949. 3 j sider. (Sgrtrykk-serien NOTM, 1949 nr. 2.) Bjarne Kvam: Misjonsfilm og folkemening. I hovedkommirjon

Detaljer

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk

Detaljer

DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK

DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK AV H. CHR. MAMEN Evangelid ti1 allverden. Den nyere Missions Baggrund og Historie 1-111. Av Awl Malmstrpm. 0. Lohses Forlag, Kbbenhavn 1948-10. Den kristne

Detaljer

LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN

LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN a" OTTAR QDEGARD Barmhjertighetsarbeid har alltid gitt hind i hind med det direkte evangeliserende misjonsarbeid - og kan ikke atskilles fra dette. For vir Herre og Mester

Detaljer

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT a" C. TIDEMANN STRAND Det kan vel neppe ha noen almen interesse B referere alle de forskjellige leseplaner som i tidens lap har vaert i bruk ved Misjonsskolen

Detaljer

JOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR

JOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR JOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR AV KARL MARTHINUSSEN I et foredrag over emnet: Hva er klassisk? nevner nobelpristakeren Eliot csinnets, sprikets og stilens modenhet og fullendthetn

Detaljer

TIL M0TE I MEXICO CITY

TIL M0TE I MEXICO CITY TIL M0TE I MEXICO CITY BY LESSLIE NEWBIGIN For den som ser framover er det godt i komme ti1 Mexico City. Riktignok er fortiden der. Den stolte Aztec-sivilisasjonen som reiste seg av nederlaget etter auropeernes

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

sosialpolitikerne m i stette seg ti1 den naturlige vilje ti1 i hjelpe de pleietrengende gamle som enni lever i athe extended familyw. Hvis ikke, vil byrden av de gamles underhold langt overstige hva samfunnet

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

MISJONEN OG KUNSTEN. JOl4AN B. HYGEN

MISJONEN OG KUNSTEN. JOl4AN B. HYGEN MISJONEN OG KUNSTEN RY JOl4AN B. HYGEN En misjonzr viste engang frem et bilde av en liten hvit gutt giende pi en farlig vei med en skytsengel omgitt av lysende glorie ved sin side. En liten hund var ogsi

Detaljer

FILM OG MISJON AV FINN JOR

FILM OG MISJON AV FINN JOR FILM OG MISJON AV FINN JOR Deltne artikhelen gjengir hot~edpunk.tene i den prisbel@n!.e az.hondlingen i Egede-lrrstitnttebs konknrranse 1948 om den beste bes~welsen av dennc oppgmien: ~Hvil4e mnlighcter

Detaljer

H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE

H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE Biskop Schreuder har zren for i ha skrevet den fwrste fullstendige grammatikk for zuluspriket. Boken kom ut i Christiania i 1850, altsi for hundre ir siden.

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

TANKER OMKRING CHINA-KRISEN

TANKER OMKRING CHINA-KRISEN TANKER OMKRING CHINA-KRISEN AV ARNE TILTNES De to-tre siste ir har sett utviklingen av et drama i det fjerne asten av usedvanlig art. Chinas kommunister, som har ligget i ipen, vepnet konflikt med nasjonal-regjeringen

Detaljer

EVANGELISERING F0R OG NA

EVANGELISERING F0R OG NA EVANGELISERING F0R OG NA 0" ODD HAGEN SporsmBlet som reises i denne lille artikkel, bermer ikke misjonen direkte. Men etter som hele verden utvikler seg ti1 B bli ett misjonsfelt, og dertil noenlunde likeartet

Detaljer

VERDENS EVANGELISERING I DETTE SLEKTLEDD!

VERDENS EVANGELISERING I DETTE SLEKTLEDD! VERDENS EVANGELISERING I DETTE SLEKTLEDD! a" 0. G. MYKLEBUST To-tre generasjoner er gitt i graven siden dette lesen ble ferst lansert, - og det er flere hedninger i verden i dag enn noensinne fer! Si led

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen

Detaljer

Vedtak fra Det internasjonale misjonsrilds mgte i Willingen, juli 1952.

Vedtak fra Det internasjonale misjonsrilds mgte i Willingen, juli 1952. KIRKENS MISJONSICALL Vedtak fra Det internasjonale misjonsrilds mgte i Willingen, juli 1952. 1. Mislonssitunsloi~en og Guds styre. Vi er kommet sammen her i W~llingen som en flokk av dem som er blitt betrodd

Detaljer

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET KOMMUNIKASJONSPROBLEMET PA MISJONSMARKEN a" H. CHR. MAMEN Meget av virt misjonsarheid foregir i teknisk sett tilhakeliggende land, og ofte leser en 0111 de overveldende hindringer soin inangel p2 veier

Detaljer

Felleskap SHEKINAH HERLIGHETEN

Felleskap SHEKINAH HERLIGHETEN Felleskap SHEKINAH HERLIGHETEN Vi har prøvd alle slags ting, for å utdanne, organisere. Men det er bare en Gudommelig plan, det er Blodet. Utenfor Blodet er det ikke noe felleskap. Det er ikke engang noen

Detaljer

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel Årsplan i KRLE Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 Tema: Etikk Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier.

Detaljer

RONALD FANGEN OG MIS JONEN

RONALD FANGEN OG MIS JONEN RONALD FANGEN OG MIS JONEN AV PAS'IOR BlRGER JUELL-TOXNESEN Ronald Eangm, hvis tragiske bortgnng for to Br siden betydde ~t slikt rmertelig tap for Gtrds rikrs sak i vbrt folk, var en av d m rom tidligst

Detaljer

Bibelsk! og historisk! gmnnlag

Bibelsk! og historisk! gmnnlag 188 NORSK TIDSSKRIFT FOR M1SJO.I' 311995 Cartigny-uttalelsen om gudstjenesteliv og kultur Bibelsk! og historisk! gmnnlag Forord Denne uttalelsen ble ti1 pi den fmrste konferansen i Det lutherske verdensforb~~nds

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

EGEDE-INSTITUTTET FEM AR

EGEDE-INSTITUTTET FEM AR EGEDE-INSTITUTTET FEM AR AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST I I januar i ir kunne Egede-Instituttet se tilbake p i de farste fem irene av sin historie. Fem ir er et kort tidsrom i en institusjons liv. Men hvor

Detaljer

NYE LINJER I KINESISK FOLKELIV

NYE LINJER I KINESISK FOLKELIV NYE LINJER I KINESISK FOLKELIV AV MISJONER P. A. BREDVEI China var lenge et lukket land. Mens nabolandet Japan forholdsvis tidlig Hpnet seg for vesterlandsk kultur og innfl~telse, lukket China enda hdrdere

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM Chr. Suemeii: Under Sydkorset. Det Norske Misjonsforbunds Forlag. Hovedkommisjon: Ansgar Forlag. Oslo 1948. 101 s. Tomnod lrn"geu: ICallet

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

afra MISJON TIL KIRKED

afra MISJON TIL KIRKED afra MISJON TIL KIRKED Noen bemerkninger om en omstridt formel BY FRIDTJOV BlRKELl Slagordet ~fra misjon ti1 kirke), er ikke bare meget brukt i den siste tid, men ogsi misbrukt og misforstitt. Slik gir

Detaljer

FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG

FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG AV KARL LUDVIG REICHELT Selv for oss som lever herute, er det ikke lett i danne seg et fullstendig og klart billede av de forhold som religionene i @st-asia for tiden

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN AV NORMAN GOODALL Titelen lover meget mer enn hva jeg har tenkt i gi meg ut pi. Dypest sett henger nok det jeg har tenkt 8 si, sammen med de forandringene i verden

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

I conquistadorenes fotspor...?.

I conquistadorenes fotspor...?. Nor.sk tidsskrifr for. misjon 311992 I conquistadorenes fotspor...?. Kommentarer ti1 en TV-serie PAUL-OLAV 0IEN TV-serien a1 conquistadorenes fotspor...?n er et program om nolsk misjon i Smr-Amerika. Det

Detaljer

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER Hvordan kan en søker-sensitiv møteform fornye gudstjenesten i en tradisjonell frikirkelig menighet? Lars Råmunddal 2004 Ansgar Teologiske Høgskole Paulus har ordet Om nå hele

Detaljer

Misjonsstrategisk hjarne*

Misjonsstrategisk hjarne* NORSK TIDSSKRIPI FOR MISJON ~ 156 285 Misjonsstrategisk hjarne* HANS THORE L0VAAS Misjonsstrategi Strateggi er et ord so111 brukes titt og ofte. Hva betyr det egentlig? Store Norske leksikon definerer

Detaljer

KIRKETUKT I YNGRE KIRKER

KIRKETUKT I YNGRE KIRKER KIRKETUKT I YNGRE KIRKER BY GABRIEL EIKLI Denne artikkel er et zctdrag av et foredrag holdt p& Det lutherske verdensforbunds misjonsm0te 1 Bigtuna, Bverlge, 81. jrcli til 6. angzist I dr. Rorfatteren gj0r

Detaljer

4. s. i treenighetstiden 2017: Mark 10,17-27

4. s. i treenighetstiden 2017: Mark 10,17-27 1 4. s. i treenighetstiden 2017: Mark 10,17-27 Har dere fulgt godt med i gudstjenesten i dag? Ingenting av det dere har hørt så langt, er tilfeldig. Dagens tekster som Helen leste i sted, er nøye plukket

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder

Detaljer

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. FRELSEN. Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. Han underviste i mange ting, både kjærlighet, nåde,

Detaljer

- besgke en misjonsmark etter kgl. resolusjon. Misjonaerene si derfor

- besgke en misjonsmark etter kgl. resolusjon. Misjonaerene si derfor MITT MOTE MED MISJONSMARKEN AV ARNE F,JELLBU Nylig er jeg kommet hjem fra India. En mineds tid oppholdt jeg meg i det overveldende landet. Mitt oppdrag gjaldt: 1) A delta i centralkomit6mgtet i Lucknow

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Kristen forkynnelse for barn

Kristen forkynnelse for barn Forkynnelsen for barn. I dag blir Gud ofte fremstilt som den snille og ufarlige store Pappan i himmelen. Den maskuline side ved Gud blir nedtonet. Guds hellighet blir nedtonet. Syndens alvor blir nedtonet.

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet

Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet MISJONEN VED ET SPORSKIFTE AV ASBJgRN.4i\VII( Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet - selve forkynnelsen. Det gis bare ett budskap. Og kallet i 1952 er det samme son1 apostlene

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

FRELSENS FOLK OG FOLKETS FRELSE

FRELSENS FOLK OG FOLKETS FRELSE FRELSENS FOLK OG FOLKETS FRELSE AV PROFESSOR. DR. THEOL. CHR. IHLEN Et folk hvis land var ;pen hei, tre store folks erobringsvei, det lrerte tidlig gke en h@y're kraft som deres kunne @Re. Den fant de

Detaljer

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN Misjonssalen Oslo 21. 04. 2013. Arne Helge Teigen Apostlenes gjerninger 8. 26-39. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

KOLONIPOLITIKK OG MISJON

KOLONIPOLITIKK OG MISJON KOLONIPOLITIKK OG MISJON AV PRIDTJOV BIRKELI Den kristne misjons historie, dvs, historien om kristendommens utbredelse ti1 stadig nye folk, har stort sett vzrt neglisjert av vanlig historieforskning. Historieforskningen

Detaljer

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Forsørgelse i menns hverdag May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Innledning Etter flere tiår med likestillingspolitikk er menn fremdeles ofte familiens hovedforsørger. Forsørgelse er påfallende

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD

DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD To ganger har sp0rsmblet om sammenslutning av International Missionary Council I M C og World Council of Churches (W.C.C.) vzert behandlet i Norsk

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger. Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategiar Vurderingsformer Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger,

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP 1 RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP Hva krever vitenskap? Side 104, avsnitt 2, linje 1 og 2. Hva bruker vi for å finne årsak til sykdommer i dag? Side 105, teksten til bildene, linje 2. Hva var vanlig å tro

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

MIS JON, IMPERIALISME OG SAMFUNN

MIS JON, IMPERIALISME OG SAMFUNN MIS JON, IMPERIALISME OG SAMFUNN av OTTO CHR. DAHL Jeg hnrte professor Gjessings foredrag om amisjonsvirksomhet og imperialismew og tok ordet ti1 en kort replikk. Zmidlertid hndde i4tzule$ztersamfundet

Detaljer

1 1 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 1 163 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 1 165 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 1 166 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 1 217 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 1 236 0 0 5 d - Kommunale

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

DEN ELDSTE MISJON I SQR-@ST-NORGE

DEN ELDSTE MISJON I SQR-@ST-NORGE DEN ELDSTE MISJON I SQR-@ST-NORGE AV H. CHR. MAMEN Det ga~nle Viken - bygdene rundt Oslofjorden - har en eldre kirke- Iig tradisjon enn det gvrige Norge. Menighetene her kan om et drygt desenninm feire

Detaljer

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA av EINAR IMS I Hvordan kan det ha seg at asiater lever i Afrika? Den f@rste hvite mann som si Sfir-Afrika, var Vasco da Gama pi den ffirste jordomseiling.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Presentasjon av Gunn Ågot Leite

Presentasjon av Gunn Ågot Leite Presentasjon av Gunn Ågot Leite Gunn Ågot Leite, F. 25.04.1968. Bosatt på Jøa i Fosnes kommune, ei perle ut mo= havet, nord for Namsos. Kateket i Midtre Namdal kirkelige fellesråd/daglig leder i Fosnes

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer