Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Transkript

1 Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe hverandre når sorgen kommer i et hjem eller når trengselen blir stor og tung for Guds folk. Da skal vi si til hverandre: Han kommer snart og henter oss bort fra dette livet og inn i den evige og gode himmel. Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe.

2 Side 1. VI. Paulus formaner leserne, kap. 4, 1-2. I dette avsnittet formaner Paulus sine venner til å vokse i hellighet og til å holde seg borte fra synden. De to ting hører sammen. Og han roser dem fordi de elsker hverandre og formaner dem til å fortsette med det og leve et stille og arbeidsomt liv. Paulus ber og påminner dem slik han sikkert også har gjort det muntlig da han var hos dem, v. 1. Og det som ligger ham på hjertet er hvorledes de skal leve og tekkes Gud. Han tenker på dagliglivet og måten de skal leve på i det hele. De har lært en del om det før, og han er sikker på at de følger rådene og retningslinjene de fikk av ham. Men nå formaner han dem til å gjøre framgang i dette. Livet måtte ikke bli stillestående. Liv er vokster. Og budet er egentlig ikke hans. De var gitt ved Herren Jesus, v. 2. Og det må bety at ordene har Jesu autoritet og stammet egentlig fra ham. Bibelen er ikke menneskeord, men Guds ord. Det gjelder også Paulus ord. 1) Formaning om ekteskapet, v Her taler han rett ut om hva som er Guds vilje om det 6. bud, og at det hører med til helliggjørelsen. Hellighet er ikke søndagskristendom eller tale på bedehus og i kristent lag. Det hører livet til her er det tale om ekteskapet. a) Folk skal holde seg fra utukt, v. 3. Utukt (hor) er seksuelt samliv før og utenfor ekteskapet og omfatter all umoral på det området. Dette er ikke like lett for alle og heller ikke er det likt til alle tider eller i alle kulturer. Her skal vi huske at disse kristne var nettopp kommet fra det ville og rå hedenskapet der seksuallivet var friere og løssluppent. Side 8. I et øyeblikk skal det skje, 1. Kor. 15, 52 eller: i et atom av tid en udelelig tid, som det heter. Så fort går det, og alle de sanne kristne er borte. Ingen får tid til å tenke seg om. Det har vi hatt rikelig tid til her i livet. I den stunda blir alle Guds barn forvandlet, både legemlig og åndelig (1. Kor. 15, 51; Fil. 3, 21; 1. Johs 3,2). Vi blir lik Jesus og fri fra all synd og skavanker. d) Vi skal rykkes i skyer opp i luften. Han utdyper ikke mer hva disse skyene er, men uttrykket er brukt om de troende døde som er omkring oss, Hebr. 12,1. Kan det da ikke rett og slett bety at de troende blir samlet i flokker (skyer) fra hvert sted der de bor. Ordet står i ubestemt flertall. Skyer av frelste fra Norge, Amerika, Afrika, Asia, Europa. Og Jesus vil finne alle sine. Ingen blir glemt og bare de som er gjenfødt blir med denne dagen. e) Alltid med Herren. Da skal vi aldri skilles mer fra ham. Her kan vi ofte føle at vi er skilt fra Jesus på grunn av mørke og tunge tider. Heller ikke det skal vi oppleve der. Og intet frafall mer. Vi skal bære den himmelskes bilde og eie et åndelig legeme som Jesus har. 1. Kor. 15, Vårt rike er i himmelen. Fil. 3, 20. Vi har en bygning av Gud i himmelen som vi lengter etter, og vi vil gjerne komme hjem til Herren. 2. Kor. 5,1-8. Men det står ikke noe mer her om hva som skal skje senere eller om rekkefølgen.

3 Side 2. Når de nå skulle leve et nytt liv i avholdenhet, kunne fristelsene bli mange. Derfor kommer denne formaningen med stor styrke til disse kristne. Og vi lever nå i en tid der dette er meget aktuelt. Derfor skal vi holde fram og følge den bibelske formaning. b) En ektemake i hellighet og ære, v Her er det tydelig at Paulus taler i motsetning til hedensk praksis som er ugudelig. Motivet for ekteskapet er ren kjærlighet fra begge to, og ikke av lyst eller begjær. Sammenhengen viser at det menes seksuelt begjær. Likevel kan det også bety andre ting som fører til et galt ekteskap. Det må ikke være penger eller makt og ære som ligger til grunn. Da skal en ikke undres over at det blir mislykket. Nei, vi skal velge ektemaken i hellighet, etter Guds vilje og plan. Og da må vi be mye til Gud slik at hans tanker når oss. Da blir det vellykket. c) Gjør ingen urett, v. 6. Vi skal ikke gjøre andre kristne urett. Det er ikke sagt hva slags urett det er tenkt på her. Det kan henge sammen med det å finne seg ektemake, som vist ovenfor. Oversettelsen av 1978 kan tale for det, der det står: I disse ting. Det var ikke uvanlig i hedenske miljø at noen hadde seksuell omgang med kona eller datter til en annen i miljøet, også troende. Paulus vil advare mot det. Men det kan også være tale om pengesaker, eiendom o.a. Grunnen til disse sterke formaningene er at Gud ikke aksepterer det: Herren vil hevne alt slikt - han vil dømme all urett, også når det skjer blant kristne. Det har han forkynt før, og gjentar det her. Side 7. Og basunen viser at det er kongen som kommer. Men det framgår ikke av disse uttrykkene at Jesus kommer synlig eller at røsten blir hørt av andre enn de troende. Det er klart, sier W. Hendriksen. b) De døde i Kristus vil stå opp. Da må det være tale om en delvis (eller partiell) oppstandelse der bare Guds barn står opp. Og det må bety at noen graver blir åpnet (synlig eller usynlig), men ikke alle. Jeg synes det er vanskelig å se noe annet i dette verset. Nå er Paulus nøye med rekkefølgen her: de skal stå opp. Meningen må være etter sammenhengen at de døde kristne ikke skal tape noe ved Jesu komme. Det må leserne ikke være redde for. c) De kristne som lever. Dette sier oss at det skal være kristne på jorden når Jesus kommer igjen. Ikke alle vil bli utryddet i trengsel og nød. Og de skal nå være sammen med de døde kristne fra alle tider og fra alle land. Dette blir altså en mektig samling av Guds barn i sannhet en flokk som ingen kan telle. Dette blir nå en samlet flokk av Guds barn. De skal sammen rykkes bort fra jorden. Plutselig og uventet forsvinner de. De kan være midt i sitt arbeid eller hjemme med familien. Etter som dette skjer over hele jordkloden på samme tid, vil noen også sove eller være i ferd med å stå opp. Det blir en fryktelig dag for verden som da må skjønne at det var sant det de kristne sa. For mange år siden kom det ut en bok med tittelen: Så var det sant likevel. (Den er senere kommet i ny utgave og ny tittel.)

4 Side 3. Guds kall til oss er hellighet, ikke urenhet, v. 7. For det er Gud som har gitt oss det 6. budet, det er ikke menneskeord. Den som avviser det, avviser egentlig Gud selv. V. 8. Men Gud har gitt Ånden i våre hjerter. Den vil opplyse oss om den rette veien og gi styrke og kraft til å gå den når fristelsen kommer. For Ånden er Gud. 2) Broderkjærlighet, v Kjærligheten er også en del av helliggjørelsen, v. 3. Egentlig trenger han ikke minne dem om det. Han har nettopp skrevet at Gud har gitt sin Ånd i dem, v. 8. Og nå sier han at de er lært av Gud, 1. Johs 3,11 til å elske hverandre. Han tenker da på den nye natur som de har fått i gjenfødelsen, 2. Pet. 1, 4. Den vil følge Guds vilje, og det er også å elske hverandre, De elsker ikke bare sine egne i nærmiljøet, men i hele Makedonia, v. 10. Paulus hadde ikke noe å kritisere dem for slik. Det han ville formane dem til var å gjøre mer framgang i det. Det samme har han sagt før, v. 1. Vi kan aldri bli ferdig her og har aldri nådd målet. En ekstra formaning gjelder måten de skal leve på, v. 11. De skal sette sin ære i å leve stille, ta vare på sine egne saker og arbeide med hendene. Også dette har han sagt før. Noen har trolig tenkt at det ikke var nødvendig å arbeide mer, for Jesus kommer snart. Vi kjenner til den samme tendensen fra senere tid også. De kan ha vært overåndelige og mente det jordiske var uverdig for en kristen. Slike tilløp slo han hardt ned på. I dette avsnittet tar han med et ord om de som står utenfor, v. 12. Han tenker da på hedninger og de ufrelste som er utenfor Guds rike. Side 6. Det må ha vært et diskusjonstema i Tessalonika når Paulus skriver slik. Nei, sier Paulus. Her har han et ord fra Herren til dem.. Det er garantien for sannheten. Han har fått en åpenbarelse fra Gud om flere ting (Kol. 2,26; Ef. 3,9). De som lever ved Jesu gjenkomst skal ikke komme i forveien eller ha noen fordel framfor de andre. Det er et hovedpoeng for ham å vise at alle troende står likt når Jesus kommer igjen. Han viser her at kristendommen ikke skal være utryddet når Jesus kommer. I de siste tider skal det ikke bare være hedninger og frafalne på jorden, selv om det ser mørkt ut. En flokk Guds barn vil også være her da. 3) Herren selv vil komme, v Herren er Jesus. I disse versene får vi et innsyn i flere sider ved de siste tider. Det kan da være nyttig å sammenligne med 1. Kor. 15,23ff og 51ff. a) Jesus kommer ned fra himmelen. Det er første steg. Vi har altså å gjøre med Jesu gjenkomst men det er verdt å merke seg at det står ikke her at han skal komme ned på jorda, slik noen tenker. Ordbruken tyder på at det ikke kommer til å skje, som uttrykket i luften viser. Måten denne gjenkomsten skal skje på blir så vist med flere bildeuttrykk: med bydende rop, med overengels røst og med Guds basun. Alle disse uttrykk er seierherrens måte å tale på. Nå er Jesus triumfatoren, den som seirer. Ropet kaller fram både døde og levende med autoritet. Hans røst når inn til alle. (Sml. Johs 5, 28f).

5 Side 4. De skal ferdes sømmelig med dem slik at de ikke støter noen unødig. Og her er vi inne på viktige sider ved kristenlivet til alle tider. Det er trolig det han tenker på når han sier at de skal leve et stille liv. Vi har lett for å gjøre noe som skader slik at andre får et feil inntrykk av kristendommen. Det var ikke alltid vi gjorde det med vilje eller bevisst. Men det var kanskje lite gjennomtenkt, og så ble vi til skam for evangeliet, jfr. Rom. 2, 24 og 13, 13. Heller ikke skal vi trenge til noe, det vil si være avhengige av noen som gir oss gaver. Målet for alle må være å klare seg selv materielt og heller ha noe å gi til de som virkelig trenger det. Det gjelder både gaver til sosialt arbeid og til misjonen. Også dette har et klart budskap til våre dager. VII. Jesus kommer igjen, v I hvert kapittel i dette brevet har det vært en henvisning til de siste tider og Jesu gjenkomst (kap. 1, 10; 2, 19; 3, 13; 4, 16; 5, 2 og 23.). Det er et hovedtema i brevet, og det kommer igjen i 2. Tess.brev. Nå kan vi ikke vente å finne alle sider ved Jesu komme i ett brev eller i noen få avsnitt. Derfor skal vi alltid være forsiktige med å bygge en lære på enkelte utvalgte vers eller avsnitt. Vi skal heller ikke her skrive om hele læren om de siste ting. Men en del er sagt om dette her. 1) Sorg over de døde, v Vi vil alltid komme til å sørge over våre kjære som går bort. Side 5. Det er ikke noe galt i det. Selv om sorgen ofte kan dempes med tiden, vil den være sterk og tung i begynnelsen. Vi har knyttet til dem med sterke bånd, og det kjennes vondt når de rives av. Kanskje skjer det brått og uventa. Noen kristne i Tessalonika har trolig opplevd slike stunder og spurt seg selv hva det skulle være godt for. Nå vil Paulus trøste dem (4, 18): Det er rett at vi sørger, sier han, men vi sørger ikke slik som hedningene. Vår sorg er på en annen måte fordi vi har noe bak grava. Vi har et håp bak døden. Vi vet at vi eier noe der et nytt og bedre liv. Det er lyset som stråler over dødsstunda for en kristen. Hvor mørk og kald må ikke ei gravferd være der de ikke har det. Det er bare fortapelsen og det evige mørke som venter. Grunnen til at vi er sikker på dette er Jesu død og oppstandelse, v. 14. Vi går liksom i hans fotspor her også. Så sant han stod opp, skal vi gjøre det. Dette har Paulus skrevet mer om i 1. Kor. 15: Kristus er førstegrøden av de hensovede, v. 20. Og de som hører Kristus til, skal bli levendegjort når han kommer igjen, v. 23. Så sikkert er det. Disse ordene er trolig rettet mot hedenske retninger i Hellas. De lærte at det ikke var noen framtid for legemet, som kalles sjelens fengsel. De tenkte bare på en uklar tilværelse for sjelen. Og det kunne ikke tilfredsstille. Bare den bibelske lære om Jesu komme kan det. Derfor kan vi egentlig gå døden og framtida i møte med frimodighet. 2) Levende og døde kristne står likt her, v. 15. Det er klart at Jesus kommer og henter sine. Det visste de. Men hvorledes var det med de døde kristne? Blir de igjen når Jesus henter de levende?