DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK"

Transkript

1 DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK AV H. CHR. MAMEN Evangelid ti1 allverden. Den nyere Missions Baggrund og Historie Av Awl Malmstrpm. 0. Lohses Forlag, Kbbenhavn Den kristne kirkes verdensmisjon er et verk si stort at vi ikke makter d gi en karakteristikk sorn fgles tilfredsstillende. De ord og uttrykk som man seg fram med, er inadekvate. Intet forteller bedre om hva misjonen har utrettet enn en sammenligning mellom forholdene for godt og vel 1900 ir siden og forholdene i dag: den gang da de elleve ulxrde og fattige jgdene fikk befalingen om d alle folkeslag ti1 Jesu Kristi disipler, og situasjonen i dag dn kirken er universe11 - ikke bare prinsipielt, men reek Det lille frg er blitt ti1 et stort tre. Det sorn den gang ble sett i en visjon, er i dag en realitet: aderetter si jeg, og se, en stor skare, som ingen kan telle, av alle xtter og stammer og folk og mnger.a uden som tror ph meg, skal ogsi g$re de gjerninger jeg gjgr, og han skal gjgre stgrre enn dissep sa Jesus. Den gjerning Kristus sikter ti1 her, som skulle vwe enn de undergjerninger han selv hadde gjort, kan ikke vxre annet enn misjonen. Denne sammenligning gir misjonen dens virkelige storhet. EL verk som spenner over et si stort tidsrom og over si store geografiske omrider (hele den bebodde verden), er overordentlig vanskelig for en sammenfattende historikk. Men like vanskelig som oppgaven er, like er det at den blir gjort. De mange detaljstudier av misjonens historie mi bearbeides ti1 en enhetlig historie. Dette har en helt witenskapelig interesse: Dee er tvingende for oss som tenkende mennesker i danne oss et helhetsbilde av de mange brokker. Vi vil se linjene i hendelsesforlgpet. Derved fir man ogsi en direkte praktisk hjelp: Tidligere tiders

2 misjonsstrategi eller mangel ph strategi, misjonxrenes gode og dir- lige erfaringer, kan komme nitidens misjon ti1 gode i samme grad som vi gjgir oss kjent med misjonshistorien. Videre hetyr en slik historie si meget for J vel misjonxrer som misjonsvenner, fordi den hjelper dem ti1 i se sitt lille og begrensede arbeid i stort perspektiv. Vir lillr hverdag blir satt i relasjon ti1 Guds rikssak som helhet. Det gir helg og hgiytid over den minstes gjerning. Misjonens historie gir leseren hellige visjoner. Endelig kan nevnes at en sammenfattende historie om verdensmisjonen har en apologehk oppgave. Det er en misjonsoppgave i gjgire denne historie tilgjengelig d vel for folk som stsr utenfor den levende menighet som for de mange menighetslemmer som ikke har sett sitt ansvar for misjonsarbeidet. Det er nok fler som har fitt bekreftelse for det som biskop A. Chr. Bang uttrykte slik: tjeg kjenner ingen bedre apologi for misjonen enn misjonens egen historie.~ A skrive misjonens historie er som sagt vanskelig. Ikke bare er stoffet volumig%t, men de primxre kilder er ti1 dels si utilgjengelige. Disse foreligger jo pi all verdens forskjellige spr8k. Man har derimot en enorm mengde av sekundxre kilder. En stor del av disse er imidlertid skrevet i oppbyggelig giyemed. Dr. theol. Erling Danbolt gjgir i sin avhandling amisjonstankens gjennombrudd i Norgew s. 9 ff, oppmerksom pi disse forhold. Han nevner at selv misjonsselskapenes Hrsberetninger ofte kan vxre si bestemt av det praktisk-oppbyggelige sikte at de ikke egner seg som grunnlag for virkelig historieskrivning. Son1 klassisk eksempel nevner han beretningene fra den Dansk-Halleske misjon pi 1700-tallet. De skal gi et aganske falsk bildea av den faktiske situasjon. Det veldige materiale misjonshistorikeren har 8 bygge pi, mi derfor siktes godt. Den fgirste vitenskapelig funderte misjonshistorie - vi ser her bort fra detaljstudier og spesialarbeider - var den tyske professor Gustav Warnecks cabriss einer Geschichte der protestantischen Missionen~ som kom ut i Fram ti kom dette verk i 10 nye, stadig h jour-fgirte opplag. Mer omfattende var professor Julius Richters aallgemeine evangelische Missionsgeschichte~

3 som kom i 1 bind ( ). Det stfirste misjonshistoriske verk som overhode er kommet ut, er den amerikanske professor K. S. Latourettes aa History of the Expansion of Christianity> i hele syv bind (193741). Dette verk behandler ikke bare de evangeliske kirkers misjon, men omfatter kirkens hele historie sett fra misjonssynsvinkel. PZ skandinaviske sprik foreligger det ogsi flere misjonshistoriske arbeider. Fra svensk hold: E. J. Ekmnn (i norsk oversettelse): dllustrert Missionshistoriea 1-11 ( ) og Gertrud AulCn: ~Kristendomens vag till folkenr (3. utg. 1939). Era dansk hold: Henry Ussing: <Evangeliets Sejersgang ud over Jorden~ (3. utg. 1924) og Erik W. Nielsen: alinier i Missionens Histories (1948). Fra norske penner har vi dr. Emil Birkeli: ~Misjonshiitoriea 1-11 ( ) og Oscar Handeland: akongens budbarerea I-IV (193743). Dette siste arbeid er imidlertid - som titelen antyder - anlagt ganske spesielt: Forfatteren fremstiller misjonens historie vesentlig ved i gruppere begivenhetene omkring enkelte misjonaer-personligheter. Det er et fgrsteklasses arbeid i sitt slag, men det sikter ikke pi i gi et helhetsbilde av misjonens historie. Av de nevnte verker er det derfor bare Latourettes som samtidig er si omfattende og si nytt at det helt ut tilfredsstiller behovet i dag. Dette arbeid er av spriklige grunner ikke tilgjengelig for en stgrre lesekrets i Norden. Det mi derfor hikes med den aller stgrste glede at den danske biskop Axel Malmstrgm har sett behovet for et slikt verk og har tatt oppgaven opp. Han har lgst den pi en mesterlig mite. Hans verk ph tre bind som inneholder 2174 sider (inklusive registrene), vil bli det misjonshistoriske standardverk i Norden for en rom tid framover. Det skulle vzre ungdvendig i presentere forfatteren. Biskop Malmstrgm i Vlborg er kjent av misjonsfolket i alle de nordiske land. Han har forutsetninger som fi ti1 i skrive et verk om dette emne. Som mangeirig redaktgr av nnordisk Missionstidsskriftr og formann i Dansk Missionsrid og Dansk Udvalg for Missionsforskning er han blitt en farende mann sb vel pi det misjonsteoretiske som det misjonshistoriske omride. r6 - Tidxskrift for Miri~n. IV. 24 1

4 Av stor betydning for forfatterens kjennskap ti1 misjonens nyeste historie og dens aktuelle situasjon, har vxrt hans deltagelse i hele tre verdensmisjonskonferanser (Jerusalem 1928, Tambaram 1938 og Whitby 1947). Det har gitt ham anledning ti1 personlige besgk pi en rekke misjonsfelter, og det har fgrt ti1 at han har fitt knytte direkte forbindelser med kristne ledere i de forskjelligste deler av verden. Han er en mann med varm kjxrlighet og grundig kjennskap ti1 sitt emne. For ytterligere i sikre verket de mest realistiske data, har forfatteren ti1 en rekke avsnitt hart medarbeidere, som alle er spesialister innen vedkommende omride. Alt stoffet er imidlertid bearbeidet av biskopen, si enheten i fremstillingen ikke er gitt tapt. Verket er disponert slik at misjonshistorien blir gjennomgitt land for land. Beretningen om den enkelte misjonsmark finnes derfor samlet pi ett sted. Siledes finner man Chinas misjonshistorie samlet i en avdeling pi mer enn 200 sider. Denne omfatter tiden fra den nestorianske misjon pi 600-tallet, den romersk-katolske misjon i middelalderen og den nyere og nyeste rids misjon fram ti1 kirkens kir under den kinesiske kommunistregjering. Denne geografiske gruppering av stoffet gjgr verket oversiktlig. Fgr denne misjonshistoriske averdensomseiling~ behandler forfatteren bnkgrunnen for den nyere rids misjon. Fgrst blir vi pi mesterlig mite fgrt inn i misjonens bibelske begrunnelse og fglpr i korte trekk dens historie fra aposteltiden av og hgrer om den misjon i middelalderen som fgrte ti1 Europas kristning. Szrlig instruktivt er det fdgende kapitel om gjennombruddstider for de evangeliske kirkers misjonsbevissthet. Dette kapitel fgrer naturlig over i avsnittet om de fire store misjonskonferanser og Det internasjonale misjonsrzds historie. Meget fortjenstfullt er det at forfatteren avslutter denne innffiring med et eget kapitel om misjonsvekkelsen i de forskjellige nordiske land. P3 denne bnkgrunn fgrer forfatteren oss ut ti1 feltet. Misjonsmarkens historie begynner med Den nxre orient og fgrer gjennom den muhammedanske verden ti1 India, China og Japan, Stillehavets gyverden, Afrika og Amerika er den veg erei-

5 sen> videre gir. Men det gjgres en Iang stans i hvert enkelt land. Misjonens historie tegnes pi bakgrunn av alle kjente forhold som har spilt inn eller kan spille inn for kristendommens vekst eller tilbakegang ph hvert enkelt sted. De enkelte folks type og karakter, nzeringsliv og $konomi, deres politiske historie og geografi, derb kulturelle nivi og religigse liv er viktige faktorer for kristendommens vekst og vilkir i et folk. NHr det gjelder de politiske forholds betydning for kirke og misjon, kan vi f. eks. tenke pi situasjonen i China i dag. Biskopen har gjort meget ut av dette. Han har sett at like viktig som det var H tegne de misjonerende kirkers bakgrunn, like viktig var det 8 tegne den bakgrunn som de umottagendc. folk hadde og har. NHr det gjelder disposisjonen av stoffet, skal jeg bare komme med en eneste merknad. Verkets avdeling vedrarende Afrika er delt i fire avsnitt, hvorav det ene (med Madagaskar). Jeg mener at det mb vxre galt % la Madagaskar gh inn Denne aya skiller seg som kjent sb sterkt fra Afrika at den er kalt a n petit continent>. Ikke bare botanisk og zoologisk, men fgrst og fremst etnografisk, er Madagaskar fakrisk like meget Asia som Afrika. (Kfr. Fridtjof Birkelis artikkel om Madagaskar i dette tidsskrift, 1947, s. 61 ff.) Grgnland behandles i en helt selvstendig avdeling, ikke som et anhang ti1 Amerika. Etter denne uverdensomseilingw kommer to meget interessante avdelinger: Evartgeliet og Jpdene og Ronzersk-kntolsk Mission i NZLtiden. Foruten litteraturfortegnelse og noteapparat er det bakerst i 111 bind tre index: Navnregister, register over geografiske navn (skdsnavn, folkeslag og stammer) og endelig et saksregister. Litterat~rforte~nelsen verd en spesiell omtale. Det er imponerende hva forfatteren har lest, og han har ikke latt vxre b benytte selv det aller siste som er kommet ut. Jeg kan f. eks. nevne at Norsk Hindbok for Misjon(utg. av Egede-Instituttet januar 1910) er benyttet mange steder i bind 111. Manuskriptet ti1 dette bind hadde da ligget ferdig i lang tid, men forfatteren kunne ikke slippe det fgr trykkingen var avsluttet og ingen nye tilfayelser

6 var mulig. Litterahlren er dessuten med en beundringsverdig n~yaktighet. Norsk misjonsinnsats fir en plass og en omtale som vi mener er berettiget. Det er jo pi dette felt vi best kan kontrollere bokens detaljer. En del fed er det selvsagt blitt, men de er ikke si store at de skjemmer verket sorn helhet. Bd. 11, s. 178 omtales Det norsklutherske Kinamisjonsforbund sorn efrikirkelige Kredsew. Det er jo en lapsus. Bd. 111, s : Nir det i historiens lys skal klarlegges, hva der er egrultden ti1 Kirkens Vzkstr pi den store oy (Madagaskar), mi tre faktorer nevnes, heter det. Men blant disse nevnes ikke den meget vesentlige, at de fgrste misjonzrer sin avreise maktet i oversette Skriften ti1 gassisk. Dette nevnes siden, men ikke i denne sammenfatning av de vesentlige irsaker. Bd. 111, s. 354 stir det at tallet pi kristne pi Madagaskar i lgpet av forfglgelsestiden var firedoblet, si det i ah var 7000 kristne da landet ble ipnet igjen. Det er uriktig. Tallet pi kristne da forfglgelsen begynte, skal ha vzrt 200, mens det ved Ranavalonas dgd var tre menigheter pi gya med 740 medlemmer og tusener av interesserte. (Kfr. Otto Chr. Dahl i et utrykt manuskript: Bibelen pi Madagaskar.) Bd. 111, s. 316 fortelles det at mer enn 100,000 mennesker gjennom dip er blitt innlemmet i menigheten (pi Det norske misjonsselskaps felt). OgsH dette tall er misvisende. Det er i dag pi NMS's felt pi Madagaskar ca. 140,000 menghetslemmer, men hvis man regner med alle menighetslemmer som er dgde, blir tallet pi dgpte siden denne misjon tok ti1 langt hgyere. Enkelte ganger kan forfatteren forbigi en opplysning sorn han forutsetter kjent. Eks.: Bd. 111, s. 608 nevnes fire perioder i jgdefolkets historie. Den tredje varer fra 1350 ti Det er nevnt hvorfor 13f0 er et merkeir, men ikke hvorfor man har satt iret 1789 sorn en grense. Selv om de fleste vil vite at det siktes ti1 den franske revolusjon, burde det likevel ha stitt. Videre tillater jeg nleg i oppmerkaom pi en liten inkonsekvens: I billcdteksten bokstweres det semitiske navn for loven torah, mens det i teksten ellers stir tora (se f. eks. bd. 111, s. 609 og 617). Av trykkfeil kan nevnes: trehundreirsfesten (bd. 111, s. 678),

7 skal vxre: tohundreirsfesten (kfr. s. 672). Tiden for a~ostelen Thomas' angivelige dgd i India er oppgitt forskjellig bd. I, s. 118 og s I bd. 111, midt pi s. 681 der de katolske bispedgmmer i misjonslandene regnes opp, nevnes Japan to ganger. I ett av tilfellene er det altsi trykkfeil (for hva?). Forgvrig er det ytterst lite med trykkfeil. Verkets fremtreden er dets innhold verdig. Det er dessuten god trykk pi godt papir. Verket er illustrert med et anselig antall bilder. Forfatteren har hatt en egen medarbeider som billedredaktgir. Dette arbeid er utfgrt pi en fgrsteklasses mite sorn forhgiyer verkets verdi. Foruten en grei kapitel-inndeling har forfatteren i margen latt trykke med fete typer hva teksten ti1 enhver tid handler om. Det er derfor lett 5 orientere seg i det store verket. Av ting sorn savnes, kan ti1 slutt nevnes at misjonen blant de norske samer ikke er nevnt hverken pi s. 61 eller s. 140 (bd. I) der det hadde hart naturlig hjemme. Tibets misjonshistorie er fattig. Dessto stgrre grunn er det ti1 i ta med det vesentlige. De to norske misjonzrer i Tibet (i engelsk tjeneste), Edw. Amundsen og Theo. SBrensen, er kjent for et pionerarbeid pi dct gcografiske og lingvistiske omride. Det var imidlertid sorn misjonrerer de gjorde sin innsats, og de fortjener en plass i misjonshistorien. Men disse merknader er smiting. Vi er biskop Malmstrgm dypt takknemlige fordi han har gjort misjonens rike historie tilgjengelig for ass. Det er i gnske at ikke minst prestene i vir kirke anskaffer seg verket og gjgr seg fortrolig med det emne sorn behandles. Det vil vxre ti1 glede for dem selv og ti1 hjelp i arbeidet i menigheten.

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk

Detaljer

TIL M0TE I MEXICO CITY

TIL M0TE I MEXICO CITY TIL M0TE I MEXICO CITY BY LESSLIE NEWBIGIN For den som ser framover er det godt i komme ti1 Mexico City. Riktignok er fortiden der. Den stolte Aztec-sivilisasjonen som reiste seg av nederlaget etter auropeernes

Detaljer

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM Chr. Suemeii: Under Sydkorset. Det Norske Misjonsforbunds Forlag. Hovedkommisjon: Ansgar Forlag. Oslo 1948. 101 s. Tomnod lrn"geu: ICallet

Detaljer

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president

Detaljer

EGEDE-INSTITUTTET FEM AR

EGEDE-INSTITUTTET FEM AR EGEDE-INSTITUTTET FEM AR AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST I I januar i ir kunne Egede-Instituttet se tilbake p i de farste fem irene av sin historie. Fem ir er et kort tidsrom i en institusjons liv. Men hvor

Detaljer

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN AV NORMAN GOODALL Titelen lover meget mer enn hva jeg har tenkt i gi meg ut pi. Dypest sett henger nok det jeg har tenkt 8 si, sammen med de forandringene i verden

Detaljer

TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN

TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN AV H. CHR. MAMEN Begegnungen in Indien. Av Theodor Lorch. Kreuz- Verlag. Sruttgan 1948. 136 r. Theologirche Begegnrrng mit Indien. Av Friso Melzer. C. Bertelrrnann

Detaljer

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

I conquistadorenes fotspor...?.

I conquistadorenes fotspor...?. Nor.sk tidsskrifr for. misjon 311992 I conquistadorenes fotspor...?. Kommentarer ti1 en TV-serie PAUL-OLAV 0IEN TV-serien a1 conquistadorenes fotspor...?n er et program om nolsk misjon i Smr-Amerika. Det

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE

H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE Biskop Schreuder har zren for i ha skrevet den fwrste fullstendige grammatikk for zuluspriket. Boken kom ut i Christiania i 1850, altsi for hundre ir siden.

Detaljer

Vedtak fra Det internasjonale misjonsrilds mgte i Willingen, juli 1952.

Vedtak fra Det internasjonale misjonsrilds mgte i Willingen, juli 1952. KIRKENS MISJONSICALL Vedtak fra Det internasjonale misjonsrilds mgte i Willingen, juli 1952. 1. Mislonssitunsloi~en og Guds styre. Vi er kommet sammen her i W~llingen som en flokk av dem som er blitt betrodd

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 a" ERLING KAYSER Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske

Detaljer

AV SKOLESTYRER E. OSNES

AV SKOLESTYRER E. OSNES N O R S K M I S J O N S R A D I 2 5 A R AV SKOLESTYRER E. OSNES Den 11. mai 1946 var det 25 ir siden Norsk Misjonsrid ble stiftet. Pi 25-irsdagen ble det holdt en enkel minnefest pi Fjeldhaug misjonsskole,

Detaljer

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR a" JON EGIL OFSTAD Afrika-konferansen er over, og en sitter igjen med et vell av inntrykk. Inntrykk fra motet med sorte, brune og hvite personligheter, inntrykk

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND Finn lor: Film og misjon. Egede-Instirutter. Oslo 1949. 3 j sider. (Sgrtrykk-serien NOTM, 1949 nr. 2.) Bjarne Kvam: Misjonsfilm og folkemening. I hovedkommirjon

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

MISJONEN OG KUNSTEN. JOl4AN B. HYGEN

MISJONEN OG KUNSTEN. JOl4AN B. HYGEN MISJONEN OG KUNSTEN RY JOl4AN B. HYGEN En misjonzr viste engang frem et bilde av en liten hvit gutt giende pi en farlig vei med en skytsengel omgitt av lysende glorie ved sin side. En liten hund var ogsi

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

SEKSTI AR SIDEN DET F0RSTE MISJONSTIDSSKRIFT I NORDEN KOM UT

SEKSTI AR SIDEN DET F0RSTE MISJONSTIDSSKRIFT I NORDEN KOM UT SEKSTI AR SIDEN DET F0RSTE MISJONSTIDSSKRIFT I NORDEN KOM UT ~Kvartalskrift for Missionsliesoing~ (Kristiania 18 8 8). AV DOSENT 0. G. MYKLEBUST amaatte Missionen, der har bragt saa mange ti1 at zitre

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG

FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG AV KARL LUDVIG REICHELT Selv for oss som lever herute, er det ikke lett i danne seg et fullstendig og klart billede av de forhold som religionene i @st-asia for tiden

Detaljer

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk

Detaljer

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. FRELSEN. Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. Han underviste i mange ting, både kjærlighet, nåde,

Detaljer

RONALD FANGEN OG MIS JONEN

RONALD FANGEN OG MIS JONEN RONALD FANGEN OG MIS JONEN AV PAS'IOR BlRGER JUELL-TOXNESEN Ronald Eangm, hvis tragiske bortgnng for to Br siden betydde ~t slikt rmertelig tap for Gtrds rikrs sak i vbrt folk, var en av d m rom tidligst

Detaljer

DEN ELDSTE MISJON I SQR-@ST-NORGE

DEN ELDSTE MISJON I SQR-@ST-NORGE DEN ELDSTE MISJON I SQR-@ST-NORGE AV H. CHR. MAMEN Det ga~nle Viken - bygdene rundt Oslofjorden - har en eldre kirke- Iig tradisjon enn det gvrige Norge. Menighetene her kan om et drygt desenninm feire

Detaljer

JOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR

JOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR JOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR AV KARL MARTHINUSSEN I et foredrag over emnet: Hva er klassisk? nevner nobelpristakeren Eliot csinnets, sprikets og stilens modenhet og fullendthetn

Detaljer

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY NORSK MISJON I TALL av L. G. TERRAY Den siste norske misjonsstatistikk sto i NOTM 1955 (s. 230-242). Det gbr som regel flere Br mellom hver gang en slik statistikk blir offentliggjort, og noen av tallene

Detaljer

HVORHEN JAPAN? RAGNAR WISL0FF NILSSEN

HVORHEN JAPAN? RAGNAR WISL0FF NILSSEN HVORHEN JAPAN? Av RAGNAR WISL0FF NILSSEN Japan - soloppgangens land. Av Aadel Brun Tschudi. H. Asohehoug & Co.s forlag. Oslo 1957. 161 s. Innb. kr. 2600. Japanske Perspektiver. Av Johannes Aagaard. 0.

Detaljer

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8.

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. 1 DEN KATOLSKE KIRKE Hva vil det si at den katolske kirke er en minoritet i Norge i dag? Side 32, margen. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. Hvor mange katolikker er det

Detaljer

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET KOMMUNIKASJONSPROBLEMET PA MISJONSMARKEN a" H. CHR. MAMEN Meget av virt misjonsarheid foregir i teknisk sett tilhakeliggende land, og ofte leser en 0111 de overveldende hindringer soin inangel p2 veier

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Lovverk for Normisjons foreninger

Lovverk for Normisjons foreninger Lovverk for Normisjons foreninger 1) Normalregler for foreninger i Normisjon Lagt frem for konstituerende generalforsamling i Vennesla 4. juli 2000 og vedtatt av Normisjons landstyre 20. oktober 2000 med

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Lissi Rasmussen, Christian-Muslim relations in Afica: i%e cases of Northern Nigeria and Tanzania compared, London: British Academic Press 1993

Lissi Rasmussen, Christian-Muslim relations in Afica: i%e cases of Northern Nigeria and Tanzania compared, London: British Academic Press 1993 NORSK TIUSSKRIFT FOR MISION 111994 57 Bokmeldinger Lissi Rasmussen, Christian-Muslim relations in Afica: i%e cases of Northern Nigeria and Tanzania compared, London: British Academic Press 1993 Pi bakgrunn

Detaljer

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie Vi lever i en tid med individualisme Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien Personlig trener Personlig rådgiver Individuelle profiler på operativsystem, seteinnstillinger, varmesoner

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA av EINAR IMS I Hvordan kan det ha seg at asiater lever i Afrika? Den f@rste hvite mann som si Sfir-Afrika, var Vasco da Gama pi den ffirste jordomseiling.

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV av OLAV GUTTORh4 IvfYKLEBUS?' Arbeidet for 5 bringe det kristne budskap ti1 nye land og folk har vzrt et fremtredende trekk, ja kanskje vi kan driste oss ti1

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

LITT OM H. C. KNUDSEN

LITT OM H. C. KNUDSEN LITT OM H. C. KNUDSEN a" H. CHR. MAMEN Kunstmaleren Hans Christian Knudsen (1816-1863), som ble Norges ferste Afrika-misjonaer, har fatt en anselig plass i Norges misjonshistorie. Han er den forste av

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del I av III. (Heftet

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN

LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN a" OTTAR QDEGARD Barmhjertighetsarbeid har alltid gitt hind i hind med det direkte evangeliserende misjonsarbeid - og kan ikke atskilles fra dette. For vir Herre og Mester

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

ET BRITISK MISJONSSENTRUM

ET BRITISK MISJONSSENTRUM ET BRITISK MISJONSSENTRUM Selly Oak Colleges, Birmingham. AV H. K. HEIMDAL En kan vel ikke komme ti1 noe engelsk universitet uten 8 mate studenter av fremmed rase og hudfarge. Universitetene her tilhorer

Detaljer

FILM OG MISJON AV FINN JOR

FILM OG MISJON AV FINN JOR FILM OG MISJON AV FINN JOR Deltne artikhelen gjengir hot~edpunk.tene i den prisbel@n!.e az.hondlingen i Egede-lrrstitnttebs konknrranse 1948 om den beste bes~welsen av dennc oppgmien: ~Hvil4e mnlighcter

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

ETIOPIA OG MIS JONSARBEIDET DER

ETIOPIA OG MIS JONSARBEIDET DER ETIOPIA OG MIS JONSARBEIDET DER AV GENERALSEKRETER TORMOD VAGEN Etiopia ligger mellom 4 og 14 grader nordlig bredde og mellom 34 og 48 dstlig lengde. Den bebodde del av landet er stort sett et hprydeplati.

Detaljer

NYE LINJER I KINESISK FOLKELIV

NYE LINJER I KINESISK FOLKELIV NYE LINJER I KINESISK FOLKELIV AV MISJONER P. A. BREDVEI China var lenge et lukket land. Mens nabolandet Japan forholdsvis tidlig Hpnet seg for vesterlandsk kultur og innfl~telse, lukket China enda hdrdere

Detaljer

Misjonsstrategisk hjarne*

Misjonsstrategisk hjarne* NORSK TIDSSKRIPI FOR MISJON ~ 156 285 Misjonsstrategisk hjarne* HANS THORE L0VAAS Misjonsstrategi Strateggi er et ord so111 brukes titt og ofte. Hva betyr det egentlig? Store Norske leksikon definerer

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Ordet om helliggjørelsen som er nevnt mange plasser i bibelen, kan også oversettes til vår tid, med at vårt liv og læren i Guds ord må samstemme.

Ordet om helliggjørelsen som er nevnt mange plasser i bibelen, kan også oversettes til vår tid, med at vårt liv og læren i Guds ord må samstemme. HELLIGGJØRELSEN. Ordet om helliggjørelsen som er nevnt mange plasser i bibelen, kan også oversettes til vår tid, med at vårt liv og læren i Guds ord må samstemme. Vår ferd og vår vandring her nede i hverdagen

Detaljer

NB! Vær oppmerksom på at både emnets innhold og pensumlitteratur kan være endret.

NB! Vær oppmerksom på at både emnets innhold og pensumlitteratur kan være endret. GAMLE EKSAMENSOPPGAVER, HØSTEN 2013 VÅREN 2016 KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP NB! Vær oppmerksom på at både emnets innhold og pensumlitteratur kan være endret. =========================================================================

Detaljer

UNGE KIRKER - I VEKST OG KRISE

UNGE KIRKER - I VEKST OG KRISE UNGE KIRKER - I VEKST OG KRISE AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST Pi verdenskirkematet i Amsterdam i fjor - hvor kristne ledere fra 150 kirker og 44 nasjoner satte hverandre stevne - var det representantene for

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

afra MISJON TIL KIRKED

afra MISJON TIL KIRKED afra MISJON TIL KIRKED Noen bemerkninger om en omstridt formel BY FRIDTJOV BlRKELl Slagordet ~fra misjon ti1 kirke), er ikke bare meget brukt i den siste tid, men ogsi misbrukt og misforstitt. Slik gir

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet

Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet MISJONEN VED ET SPORSKIFTE AV ASBJgRN.4i\VII( Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet - selve forkynnelsen. Det gis bare ett budskap. Og kallet i 1952 er det samme son1 apostlene

Detaljer

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder

Detaljer

Noen tanker til Episode 5 - Misjonen - The Mission

Noen tanker til Episode 5 - Misjonen - The Mission Episode 5 av Preik.tv Dette skrivet er for dere som er ledere i lagsarbeidet, eller andre som vil benytte seg av videoene fra Preik.tv. Vi håper det skal være til inspirasjon og utrusting! Dere kan for

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

MISJONEREN STUDERER SPRAKET

MISJONEREN STUDERER SPRAKET MISJONEREN STUDERER SPRAKET AV OTTO CHR. DAHL I min f~lrste periode p% Madagaskar begynte jeg % arbeide med sprakproblemer. Jeg ble da mart klar over at jeg trengte mer spesialutdannelse for % komme ti1

Detaljer

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærer(e): Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

KOLONIPOLITIKK OG MISJON

KOLONIPOLITIKK OG MISJON KOLONIPOLITIKK OG MISJON AV PRIDTJOV BIRKELI Den kristne misjons historie, dvs, historien om kristendommens utbredelse ti1 stadig nye folk, har stort sett vzrt neglisjert av vanlig historieforskning. Historieforskningen

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE Trinn og gruppe: 3.trinn År:2012-2013 Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-35 Etikk og

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

MISJONEN I DEN H0YERE SKOLES UNDERVISNING

MISJONEN I DEN H0YERE SKOLES UNDERVISNING MISJONEN I DEN H0YERE SKOLES UNDERVISNING Au en utfal-lig unde7,s@kelsc som lektor Arnfinn E. S@rensen, tidligere misjonre~ i Congo, har foretatt, gjengis nedenfor de to houedausnitt sorn for leserne nu

Detaljer

FRELSENS FOLK OG FOLKETS FRELSE

FRELSENS FOLK OG FOLKETS FRELSE FRELSENS FOLK OG FOLKETS FRELSE AV PROFESSOR. DR. THEOL. CHR. IHLEN Et folk hvis land var ;pen hei, tre store folks erobringsvei, det lrerte tidlig gke en h@y're kraft som deres kunne @Re. Den fant de

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Laodikea Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord

ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord Bøker: Bibelen, Katekismen, bibelhistorien, salmeboka og Følg meg 5. I tillegg bruker vi boka «Vi i verden 5» til emnene FN og menneskerettighetene,

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer