MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE

Transkript

1 MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE a" ERIK SANNE I jaizuar i Br vendte iji oss ti1 forfatteren av deizne artikkel rned anmod$~ing om at hc~s som fagma~zn ville gi ea ntredning som forholdet mello?iz nlisjonsgavene og vdr nasjonalekonom*, dvs. ikke bare ell oversikt over hvor stor del au vare inwtekter som kommer ntisjonsselskapene ti1 gode, men ogsd en nndersskelse at? 'realilaztektene' Ide belop son1 blir igjen ndr prisstigningen er elimiserti2. Sdvel redaktsr som forfatter er klar over at de misjonsstatistikker som foreligger, og sow% denne nndersskelse for eiz stor del bugger pd, er afnllstendige, og at de opplgslzilnger de sir, i flere tilfelle ikke uten videre kan sammesliknes, se f.eks. NOTM 1956 s. 228 ff. Ndr det gjelder den oversikt vi i sin tid utarbeidet over veksten i norsk misjonsinnsats gjennom 100 dr - jfr. Norsk Hdndbok for Misjolt 1949 s. 126 ff - er veksten i gave-inntekter selvsagt ikke aree2b (fordi det ikke er tatt hensyn ti1 kroneverdien). Det sp0rsmd1 som er tatt opp ti1 behandling i denlze artikkel, er ikke bare i seg selv meget interessa+&t, men har ogsd stor praktlsk betydning. - Red. Dersom en betrakter det okonomiske liv her i landet i etterkrigstiden, finner en en stigende tendens i produksjon, priser og lonninger. Dette er et fenomen som ikke bare gjelder Norge, men verden som helhet i mer eller mindre grad. Heller ikke er det en foreteelse so mer karakteristisk for etterkrigstiden. Vel har en hatt nedgangstider som i 1930-Brene, med synkende produksjon, priser og lonninger, men i det lange lop har det vzrt en oppadgiende trend. Produksjonen har steget enormt her i landet. Som et eksempel kan nevnes at pi 20 &r - fra 1930 til har totalproduksjonen her i landet steget med nzr 80 %, fra 4012 mill. kr. ti mill. kr. vurdert etter prisene i Den samme tendens gjor seg ogs& gjeldende for priser

2 og lwnninger. Kjwpekraften for en krone overfor vanlige konsumgoder er ikke en femtepart si stor i dag som den var ved Arhundreskiftet. En skal ikke her g i naermere inn pi hva det er som skaper disse forstyrrelser i det okonomiske liv, men bare konstatere at det har funnet sted en slik stigning i produksjon, priser og lwnninger. Oppgaven her i denne korte utredning er i forswke A si noe om hvordan misjonsselskapenes inntekter i Norge har forholdt seg under denne periode av inflasjon og stigende produksjon. La det med en gang vaere sagt at det statistiske materialet som foreligger vedrwrende misjonsselskapenes samlede inntekter ikke er saerlig spesifisert, og derfor avskjerer oss fra i foreta noen detaljert analyse. Det som sies, mi nndvendigvis bli av en temmelig generell art. Nedenfor er gjengitt en tabell over de norske misjonsselskapers samlede nominelle inntekter i perioden Ar: Inntekter: Spd )) kr. (i 1000 kr.) >) a >> n x En ser straks at der har vert en meget sterk stigning i selskapenes nominelle inntekter. I hvilket ir stigningen har vert stwrst, er det ikke mulig i si noe om, da den tidsserien en har oppgaver for, er altfor lite sammenhengende. En finner allikevel at i perioden fra 1848 ti har inntektene steget med over 500 %, fra 1888 ti har de steget med over 150 %, fra 1908 ti med ca. 220 %, og fra 1951 ti med ca. 60 %. Men disse prosentvise stigninger sier en i grunnen lite, dersom en 239

3 ikke tar hensyn ti1 de totaltall en har gitt ut fra. Det er som kjent lettere i oppni en stor prosentvis stigning nir en opererer pi et lavt nivi enn n$r en kommer hoyere opp. Dersom en ikke kjente noe ti1 de forhold som ligger bak tallseriene, kunne en si at det $ utvirke en stigning i misjonsinntektene fra 3,2 mill. kr. i 1928 ti1 7,8 mill. kr. i 1948, er en langt storre prestasjon enn den som forte ti1 okningen fra 0,4 mill. kr. i 1888 ti1 1 mill.'kr. i 1908, selv om den prosentvise stigning i den siste perioden er storre. P i tre ir - fra 1951 ti okte inntelctene rned 5,3 mill. kr., dvs. 1,76 mill. kr. i gjennomsnitt pr. ir, mens i den beste av de tidligere 20-irs periodene - fra 1928 ti okte de rned 0,23 mill. kr. gjennomsnittlig pr. ir. En kan siledes konkludere rned i si at misjonsinntektene nominelt sett har steget ganske sterkt og i et aksellererende tempo. De nominelle inntekter har imidlertid forholdsvis liten interesse. Inntekten skal balanseres mot selskapenes utgifter, og de har steget bide nominelt og reelt sett. Det er den reelle verdi av inntektene det kommer an pi. Hvordan skal en s i finne den? Det er et meget kinkig problem, som ikke lar seg lose pi noen helt tilfredsstillende mite. Endel av selskapenes inntekter brukes som kjent her i landet, mens den langt overveiende del g L rned ti1 i dekke utgifter pi misjonsmarken. For i kunne si noe eksakt om den reelle verdi av selskapenes inntekter mitte en kjenne ti1 pris og mengde av de goder selskapene ettersporrer. Vi mitte rned andre ord kjenne selskapenes ettersporselsfunksjon. Det gjor en altsi ikke. En kjenner hverken ti1 pris - eller mengde - komponentene i denne ettersporselsfunksjon, og heller ikke hvordan disse forholder seg over tiden. Selv om prisene generelt sett har beveget seg oppover bide her i landet og i utlandet i den perioden en betrakter, er det ofte stor forskjell bide rned hensyn ti1 tid og styrke vedrarende prisstigningen. Noe pilitelig tallmateriale over prisstigningen pi misjonsmarkene er det ikke mulig i f i tak i. Mange1 pi statistisk materiale er et kjent trekk for alle de mindre utviklede land. 240

4 Selv om det ikke pi noen mite er helt tilfredsstillende, mi en da bygge utsagn med hensyn ti1 utviklingen i selskapenes reelle inntekter kun pi prisutviklingen her i landet. Som indikator p& prisstigningen tar en levekostnadsindeksen. Den viser hva et bestemt konstant forbruk koster ti1 ulike tider. Dette forbruk refererer seg hos oss - som i de fleste andre lands levekostnadsberegninger - ti1 forbruket hos en gjennomsnittlig arbeiderfamilie. Dersom en ved hjelp av levekostnadsindeksen eliminerer prisstigningen, kommer en frem ti1 selskapenes realinntekter. Dette er gjort nedenfor. Selskapenes Selskapenes 8r: Levekostnadsindeks: nominelle inntekter: reelle inntekter: (i 1000 kr.) (i 1000 kr.) >> >> > >) n n n > Som det fremg&r av tabellen ovenfor, har den reelle stigning i selskapenes inntekter ikke vaert si sterk som stigningen i de nominelle inntekter. Men bortsett fra 1951 har det vaert en stigende tendens i inntektsrekken. Ser en pi den relative stigning i de reelle inntekter i de enkelte ir, finner en at i irene mellom 1951 og 1954 har den vaert storst, nemlig vel 12 O/o pi irsbasis. Den gjennomsnittlige stigning i de to foregiende 20-irs perioder har vaert ca. 2 %. Den absolutte stigning i de reelle inntekter var ogsi storst i tidsrommet , idet den da utgjorde kr. 897 pi irsbasis, mens den absolutte stigning 1i pi henholdsvis kr. 141 og kr. 96 i gjennomsnitt pr. ir i perioden og Pi grunn av diskontinuiteten i det foreliggende materialet er det imidlertid vanskelig & si noe om i hvilket ir stigningen har vaert storst, respektiv minst. Det en har sagt ovenfor pi bakgrunn av det foreliggende materialet, behnver ikke i gi uttrykk for at det norske folk er blitt mer xoffervillig, med irene. For det forste er en blitt 16 -Norsk Tldeskrlft for Mlslon. -IV 241

5 flere ti1 i baere <<byrdenes. Mens en i 1908 hadde en befolkning her i landet pi 880 tusen, steg den ti1 2.8 millioner i 1928, 3.2 millioner i 1951 og 3.4 millioner i Av den tabell som er gjengitt nedenfor fremgir det hvordan real-ytelsen pr. innbygger har utviklet seg. Selskapenes reelle inntekter Innbyggere Real-yteise 1000 kr. million pr. innbygger Men folk har med tiden ogsi fitt mer Q ta av. Deres inntekter er steget ganske betraktelig. Hvordan er det si med misjonen, har den fitt sin del av xkakas, dvs. nasjonalproduktet? Nasjonalproduktet representerer verdien av de varer og tjenester som er produsert i lrapet av et Qr av den realkapital og arbeidskraft som hrarer hjemme i Norge. i 2 3 Nasjonalproduktet Misjonsinntektene Ar : i l~pende mill. kr, i lrrpende 1000 kr. 2 i O/oo av , , , , ,57 Det fremgir av det tallmaterialet som er gjengitt ovenfor, at nasjonalproduktet har steget i et raskere tempo enn misjonsinntektene. (Kolonne 3 angir misjonsinntektene i o/, av nasjonalproduktet.) Det synes imidlertid som om 1954 markerer et vendepunkt, idet misjonsinntektenes andel av nasjonalproduktet steg fra 0.45 o/oo i 1951 ti O/, i Men det er for

6 tidlig i si noe i si mite f ~ r en har kjennskap ti1 utviklingen i senere ir. Selv om det tallmaterialet som stk ti1 disposisjon ikke er helt tilfredsstillende, mi en med all rimelighet kunne si at misjonsinntektene her i landet representerer en liten - og sikkert etter de flestes mening en altfor liten - del av ens inntekter, szrlig nir en vet at utgiftene ti1 f. eks. drikkevarer og tobabk utgjor ca. 6 % av nasjonalproduktet, og at det i 1948 gikk med 39 mill. kr. ti1 kosmetiske preparater.