OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS

Transkript

1 OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS av PER HASSING Handbylker blir betraktet som ens(ormig lesning, og kanskje er de det, men (or den som (ordyper seg idem, analyserer tall og opplysninger, sammenligner og trekker konklusjoner, gil' handbylker et veil av kunnskap og innsikt. No,"th American Protestant Foreign Mission Agencies for 1964 er den sjette utgave av en slik givende Mndbok. Den er gitt ut av «Missionary Research Library» (New York), er vakken trykt, greit ordnet og meget omfattende. Den gjylr ikke krav pa fullstendighet, da mange grupper ikke svane pa spylrreskjemaene. Det er et abel' ved boken at de statistiske opplysningene ikke er tabulert. Man far her l'iktig navn og adresse pa 357 misjonsorganisasjoner, til og med telefonnummeret er oppgitt. Man far rede pa hvem som er ansvarlige ledere, hvor mange penger det ble samlet inn i 1963, hvor mange misjomerer hver organisasjon underholder, hvor de arbeider, og IlVilke blader hver organisasjon gil' ut. Ikke aile organisasjonene sender ut misjomerer. Mange av dem gil' ylkonomisk styltte til v,isse fonnal, f. eks, spedalskearbeide, eller til arbeide blant visse folkeslag. «The Wycliffe Bible Translators» begtenser seg til bibeloversettelser. Men 266 organisasjoner sender misjonaorer utenfor USA og Canada. Som et hele utgjylr dette en veldig innsats for misjonen i form av personaie, penger, personlig initiativ, offervilje og organisatorisk talent. Over 150 millioner dollar ble brukt utenfor USA og Canada i 1963; over misjonaorer val' i arbeide, fordelt pa 50 land i Afrika, 46 i Asia og Stillehavsomradet, 50 i Latin- 31

2 Amerika, i tillegg' til 26 land i Europa (inkludert Russland), Australia og Ny Zealand. Variasjonen Cl' kolossal og kan virke forvirrende. Den str~rste av enkeltorganisasjonene cr «Southern Baptist Convention» med I 778 misjon<erer i 46 land - deriblal1t Tyskland, Israel, Italia, Portugal, Spania og Sveits - og et forbruk pa misjonsmarken av dollar. En av de minste er "Church of Christ (Holiness)>>, USA, som hal' 3 misjon<erer i 3 land og et forbruk pa misjonsmarken av 3175 dollar. Noen av navnene ma en forundre seg over; for eksempel: "Air Mail from God Mission», «American Messianic Fellowship», «~1issionary <mel Soul vvinning Fellowship» osv. At disse blir inkludert i en slik handbok pa like fot med de eldre og st!'lrste kirker og selskaper sier ikke sa lite om amerikansk sans for demokrati og respekt for dem som er sa helt annerledes enn de vanlige. Analyserer en sifrene finner en ikke bare at de store er virkelig Slore, men at de sma er i sannhet sma. Seiv om det er en mengde selskaper og organisasjoner, sa er det en liten gruppe pa ca. 25 kirker og organisasjoner som gj r den st rste innsatsen personlig og finansielt. Det er 36 selskaper som hal' mellom 100 og 250 misjon<erer, 13 hal' , 6 har , 3 har I , og to - De sydlige baptistene og Metodistkirken - hal' over I 500 misjon~rer, Scr man pa pengesummene sam bjir scnelt ut av landet, far man et lignende bilde. Baptistene hal' 21 selskaper som bruker 28,6 millioner dollar pa misjonsmarken, men 5 av disse bruker 25,7 millioner dollar pa misjonsmarken. Lutheranerne hal' 11 selskaper som brnker 10,7 millioner dollar pa misjonsmarken, men 9,5 millioner dollar blir brukt av bare 3 selskaper. Metodistene er oppf!'lrt med 9 selskaper som sendte 17,7 millioner dollar til misjonsmarken, men 16,6 millioner dollar ble gitt av en kirke. Tallet for pinsevennene er 14 organisasjoner som senelte ut 5,6 millioner dollar, men 4,9 millioner ble brukt av to selskaper. Ser en det hele i et slikt perspektiv, sa blir det adslcillig st!'lrre enhet og samling over bildet enn hva man kan HI inntrykk av ved f!'lrste!'lyekast. St9irre enn skillet mellem de store og sma organisasjonene er 32

3 kl~ften som skiller de fem nasjonale mlsjonsorganisasjonene. Canadas 0g' Dc forentc staters nasjonale kirkerad samarbeider godt og har henholdsvis 10 og' 61 medlemsorg anisasjoner. Det evangeliske misjonsrad har 57, Det mellomkirkelige misjonsrad har 48, og Det internasjonale kirkerad har 18 medlemsorganisasjoner. Mellom de to f~rste (Canada og USA) organisasjoner er det et utmerket samarbeide. Forholdet mellom de tre siste er ikke sa s",rlig gudt, og klsmten mellom de to f~rste og de tre siste er meget dyp. Skillet gjelder teolog'iske, sosiale og politiske synsmater. De to f~rste kaller de t.re siste for fundamentalister; de tre siste kaller de to f,lrste for liberale. Nar en betrakt.er denne kl~ft.en, mil en ikke glemme at det er nyanser i appfatning-cn ago divergerende synsrnater innenfor disse gruppene, men stort sett kan en si de to f~rste er alliert med Kirkenes Verdensrad, har akseptert den historisk kritiske metode for bibelforskningen, hevder at kirkene ma ta aktiv del i I~sningen av samhmnsproblemer (som raseproblemet) og 1'0 lit.iske sp~rsmal. De er imot de ultra-konservative tendenser i amerikansk polit.ikk. Disse kristne leser gjerne The ChTistian Century. De tre siste gruppene star menfor Kirkenes Verdensrad, nekter clen historisk kritiske metode i bibelforskningen, heller til en form for verbalinspirasjonsteorien, holder seg heist litenfor sp0rsmal som hal' :l gj0re med samfunnsproblemcr og politikk, er sterh antikommunistiske og er gjerne palitisk konservative. Disse kristne leser belst ChTistianity Today. Ovenstiiende karakteristikk ma ikke tolkes altfor rigor~st, men stort. sett holder den stikk. Et interessant, men apent sp~rsmiil er om det ogsa er et avgj,jrende sosiologisk skille mellom disse to grupper. Karakteristisk for individualismen i amerikansk samfunnsliv er at 164 av de ~57 organisasjonene som rapparterte, ikke tilh~rer noen av de nasjonale organisasjonene, men opererer helt uavhengig av aile de andre. Mest betyclning'sfnll av disse er igjen «Southern Baptist Convention». Sammenligner man handbokcn Incd den SOIll KOIll (or to ar siden, viser den ingen betydningsfull forandring. «Southern Bap- 3 - NorJk Tidukrih (or Miljon - I 33

4 list Convenlion») r. eks. rapporterer en kning i inntekten pa 1,2 millioner dollar og en kning i misjon",rstaben p1l 230. Tre av de st rste lutherske kirkene - «Lutheran Church in America», «T'he American Lutheran Church» og «Lutheran Church, Missolll'i Synod» - ket sin samlede inmekt med dollar og' deres samlede misjon",rantall gikk opp med 79. Metodistkirken derimot rapparterer en nec1gang i illluekten pa dollar ago en nedgang i antallet misjomcrer pa 79. Tar man de urolige tilstander i verden med i betraktningen og husker at ikke aile f9jiger samme rytmen i arbeidsmate, sa blir det totalt.lett liten forandring' over toarsperioc1en. Misjonsarbeidet har gudt tak pa de enkelte kristne i Amerika, man far nesten inntrykk <IV at del er i god forstand en folkebevegelse st ttet av millioner av kristne utover dette veldige land. Men.lett fra et ekumenisk synspllnkt, stiller saken.leg' noe annerledes. Den betydning'sfulle internasjonale og mellomkirkelige misjonskonferansen i Edinburgh ble holdt i Pa det tidspunkt var 96 av disse sendende Inisjonsorganisasjoner i virksomhet. Siden er det blitt dannet 163 nye selskaper.10m aile sender ut misjon",rer: 21 ble organisert i perioden ; 25 mel 10m ; 44 mellom ID30-45; og hele 73 siden Det viser seg at den ekumeniske bevegelsen ikke pa langt n~r har Iladd til «de alminnelige medlemmene», og at det i sa mate sikkert blir oppgaver for ekllmenisk sinnede kristne og kirker i mange ar enna. l'viisjonsutdannelsen ma ta sikte pa a vise at ivai' tid trenger kirken en samlet innsats pa et globalt plan. Misjonsopplysningen ma. videre ta sikte pa avise at de store ekumeniske problemer pa misjonsmarken ikke kan bli l st uavhengig av den ekumeniske situasjon i Amerika, og, en kan tilf ye, i Europa. For det er jo de allerede splittede kirker i Afrika, Asia og Latin Amerika.10m blir gjenstand for all denne misjonsvirksomhet. Sp rsmalet om kirkens enhet ma tas alvorlig av aile kris.tne, ikke minst for 111isjonens skyld. Kirkene er, tross alt, gjensidig avhengige av hverandre. Amerikanske kristne tar ikke bare underholdet av misjonen alvorlig', men og's1l misjonsundervisningen og misjonsstudiet. 34

5 H~ndboken har en liste p~ 112 hl'iyskoler og liniversiteter (<<theological seminaries and divinity schools of universilies») hvo1' msjonen g~r inn som fag i leseplanen og hvor det er en clier fjere proressorer som har ansvar for faget. Det er 145 l;erere p~ listen; av disse har 52 titelen «Professor of Missions», 9 er «Associate Professor», 5 er «Assistant Professor», 7 er «Instructor», og 73 kombinerer misjonsllndervisningen med andre fag. Til SIUll kan en p~ bakgtlll1n av denne pa s~ mange m~ter imponerende misjonsinnsats stille et gammelt sp91rsmh De tre nordiske land har hver sitt misjonstidsskrift, hvorfor har ikke amerikansk misjon silt eget videnskapelige organ? 35